Forskrift om kunstig sædoverføring hos husdyr utført av andre enn veterinær
Kapittel I Formål og virkeområde
§ 1. Formål og virkeområde
Formålet med denne forskriften er å hindre smitteoverføring ved kunstig sædoverføring hos husdyr og å forhindre kunstig sædoverføring i de tilfeller dette kan få dyrevernmessige konsekvenser.Med husdyr menes i denne forskrift: Storfe, svin, sau, geit, hest og rev.
Kapittel II Bestemmelser om kunstig sædoverføring
§ 2. Plikter for den som driver inseminasjonsvirksomhet
Enhver som driver inseminasjonsvirksomhet skal opptre slik at sjukdommer ikke spres.
§ 3. Semintekniker
Person uten veterinærutdanning kan foreta kunstig sædoverføring hos en eller flere arter husdyr, når vedkommende er autorisert som semintekniker av Mattilsynet. For å bli autorisert må vedkommende ha bestått kurs i kunstig sædoverføring for den aktuelle dyreart ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.Semintekniker kan utføre drektighetskontroll på den/de dyrearter vedkommende er autorisert for dersom vedkommende på en tilfredsstillende måte har gjennomgått kurs i drektighetskontroll for den/de aktuelle dyreart(er) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.Mattilsynet i det området seminteknikeren har sitt kontorsted er nærmeste overordnede i alle faglige spørsmål innenfor denne forskriftens virkeområde. Seminteknikeren må i samsvar med forskriftens formål følge anvisning og rettledning fra Mattilsynet.Endret ved forskrifter 10 jan 1996 nr. 60, 9 jan 2004 nr. 95, 6 mai 2015 nr. 485.
§ 4. Andre som utfører inseminasjon
Eier, røkter eller annen person som av eier er gitt ansvaret for besetningen kan inseminere dyr i denne besetningen når vedkommende har fått tillatelse fra Mattilsynet. For å få slik tillatelse må vedkommende ha gjennomgått opplæring som er godkjent av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Mattilsynet kan sette ytterligere vilkår for godkjenning.Det forutsettes at besetningen som vedkommende skal inseminere i, har en slik størrelse at det sikres et minimum av rutine.Mattilsynet er nærmeste overordnede for person som har fått tillatelse til å inseminere etter denne bestemmelsen i alle faglige spørsmål innenfor forskriftens virkeområde. Vedkommende må i samsvar med forskriftens formål etterkomme anvisning og rettledning fra Mattilsynet.Endret ved forskrifter 10 jan 1996 nr. 60, 9 jan 2004 nr. 95, 6 mai 2015 nr. 485.
Inseminasjon skal ikke foretas når dyret mistenkes å være drektig. Dyret skal heller ikke insemineres dersom det viser tegn til sjukdom eller det registreres unormale tilstander ved kjønnsorganene. I slike situasjoner skal eier eller semintekniker henvise tilfellet til veterinær.
§ 7. Journalføring
Enhver som driver inseminasjonsvirksomhet skal føre nøyaktige notater over virksomheten.
§ 8. Rapportering
Semintekniker eller annen som utfører seminasjon skal melde fra til det lokale Mattilsynet hvis han/hun får mistanke om at det forekommer smittsom sjukdom.Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 95.
Kapittel IV Avsluttende bestemmelser
§ 9. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.Tilføyd ved forskrift 13 jan 1998 nr. 82. Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 95.
§ 10. Inndraging av autorisasjon og tillatelse
Mattilsynet kan når som helst inndra autorisasjon eller tillatelse til å inseminere dersom vedkommende overtrer bestemmelser gitt i denne forskrift eller på annen måte viser seg uskikket til å utføre arbeidet.Endret ved forskrifter 10 jan 1996 nr. 60, 13 jan 1998 nr. 82 (tidligere § 9), 9 jan 2004 nr. 95.