Endringer: Forskrift om forvaltning av rovvilt

Endret kapittel-1-paragraf-2-ledd-1-punkt-6-ledd-1

Før: ~~Kvotejakt: Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven § 9, jf. naturmangfoldloven § 16, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet.~~

Etter: Kvotejakt: Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltressursloven § 10, jf. naturmangfoldloven § 16, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet.

Endret kapittel-1-paragraf-2-ledd-1-punkt-11-ledd-1

Før: ~~Rovviltnemnd: Offentlig viltorgan opprettet i medhold av viltloven § 4 med ansvar for forvaltning av gaupe, jerv, bjørn og ulv i en region.~~

Etter: Rovviltnemnd: Offentlig organ opprettet i medhold av viltressursloven § 6 med ansvar forvaltning av gaupe, jerv, bjørn og ulv i en region.

Endret kapittel-2-paragraf-3-ledd-5

Før: Miljødirektoratet avgjør hvilket statsforvalterembete som skal være sekretariat for den enkelte rovviltnemnd. Miljødirektoratet gir nærmere veiledning og retningslinjer for rovviltnemndens og sekretariatets virksomhet, herunder om samarbeid over regiongrenser, jf. viltloven § 6 annet ledd.

Etter: Miljødirektoratet avgjør hvilket statsforvalterembete som skal være sekretariat for den enkelte rovviltnemnd. Miljødirektoratet gir nærmere veiledning og retningslinjer for rovviltnemndens og sekretariatets virksomhet, herunder om samarbeid over regiongrenser, jf. viltressursloven § 6 andre ledd.

Endret kapittel-3-paragraf-4-ledd-3

Før: Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven § 35.

Etter: Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Bruk av metoder for felling som i utgangspunktet er forbudt etter Bernkonvensjonen, forutsetter at det ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse og at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning. Formålet med bruken av metoden må være for enten å verne flora og fauna, for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom. Metoder for felling kan også avgrenses av hensyn til arten som skal felles, øvrig vilt, dyrevelferd, økonomi, påvirkning på naturmangfold, allmenn sikkerhet eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltressursloven § 33.

Endret kapittel-3-paragraf-6-ledd-6

Før: ~~Rovviltnemnden kan fastsette en kortere fellingsperiode dersom særlige forhold tilsier det. Det kan ikke utøves lisensfelling i de fredningsperioder som viltloven § 10 fastsetter.~~

Etter: Rovviltnemnden kan fastsette en kortere fellingsperiode dersom særlige forhold tilsier det. Det kan ikke utøves lisensfelling i de fredningsperioder som viltressursloven § 13 fastsetter.

Endret kapittel-3-paragraf-7-ledd-1

Før: ~~Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe i medhold av viltloven § 9, jf. naturmangfoldloven § 16.~~

Etter: Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe i medhold av viltressursloven § 10, jf. naturmangfoldloven § 16.

Endret kapittel-3-paragraf-7-ledd-4

Før: Jakttidsramme for kvotejakt på gaupe er 1. februar til og med 31. mars. Rovviltnemnden kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det. Det kan ikke utøves kvotejakt i de fredningsperioder som viltloven § 10 fastsetter.

Etter: Jakttidsramme for kvotejakt på gaupe er 1. februar til og med 31. mars. Rovviltnemnden kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det. Det kan ikke utøves kvotejakt i de fredningsperioder som viltressursloven § 13 fastsetter.

Endret kapittel-4-paragraf-3-ledd-2

Før: Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltloven § 48 og § 50. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet Viltfondet, jf. viltloven § 48 og § 50.

Etter: Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltressursloven §§ 19 og 51. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet det statlige viltfondet, jf. viltressursloven §§ 19 og 51.

Lagt til §17a

Etter: § 17a. Varsling og rapportering av bruk av metoder ved skadefelling

Lagt til kapittel-4-paragraf-5-ledd-1

Etter: Den som ved skadefelling eller forsøk på skadefelling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal varsle grunneieren, politiet og kommunen før metodene brukes.

Lagt til kapittel-4-paragraf-5-ledd-2

Etter: Den som ved skadefelling eller forsøk på skadefelling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal rapportere bruken til den myndighet som har fattet avgjørelsen om uttak av det skadegjørende individ.

Endret kapittel-5-paragraf-4-ledd-1

Før: ~~Overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift er straffbart, jf. viltloven § 56 og naturmangfoldloven § 75.~~

Etter: Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften er straffbart, jf. viltressursloven § 60 og naturmangfoldloven § 75.

Endret kapittel-6-kapittel-1-kapittel-1-ledd-3

Før: Naturmangfoldloven og viltloven fastsetter de juridiske rammene for forvaltningen av rovvilt. Viltloven har et tosidig formål: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsmangfold bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.

Etter: Naturmangfoldloven og viltressursloven fastsetter de juridiske rammene for forvaltningen av rovvilt. Viltressurslovens formål er å sikre at forvaltning av viltressursene gjennom jakt, fangst, felling og annen håndtering av vilt skjer på en bærekraftig og forsvarlig måte, i samsvar med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven.

Endret kapittel-6-kapittel-1-kapittel-1-ledd-5

Før: Samtidig er det slik at rovvilt volder skade på næringsutøvelse, primært bufe- og tamreinnæring, samt på andre samfunnsinteresser. For blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein eller skade på person eller vesentlig skade på eiendom kan rovvilt felles med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven, herunder loven § 18 første ledd b) og c). Stortinget har dessuten ved behandlingen av rovviltmeldingen lagt vekt på at det skal være mulig med levedyktige næringsvirksomheter i landbruket, herunder næringsdrift basert på utmarksbeiting både for bufe og tamrein. Dessuten skal det tas hensyn til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt. Hensynet til disse interessene medfører at forvaltningen ikke kan legges opp på en slik måte at det overordnede hensynet til rovvilt alene kan tillegges vekt. En bærekraftig forvaltning må derfor avveie og ivareta de ulike hensyn på en best mulig måte innenfor de rammer som følger av viltloven og naturmangfoldloven. Ofte vil det være slik at ikke alle interesser kan ivaretas i samme område eller til samme tid. Forvaltningen må derfor være differensiert. Det innebærer at bruken av ulike tiltak og virkemidler må legges opp på en måte som så langt det er mulig differensierer mellom de ulike interesser i ulike geografiske områder.

Etter: Samtidig er det slik at rovvilt volder skade på næringsutøvelse, primært på bufe- og tamreinnæring, samt på andre samfunnsinteresser. For blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein eller skade på person eller vesentlig skade på eiendom kan rovvilt felles med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven, herunder loven § 18 første ledd b) og c). Stortinget har dessuten ved behandlingen av rovviltmeldingen lagt vekt på at det skal være mulig med levedyktige næringsvirksomheter i landbruket, herunder næringsdrift basert på utmarksbeiting både for bufe og tamrein. Dessuten skal det tas hensyn til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt. Hensynet til disse interessene medfører at forvaltningen ikke kan legges opp på en slik måte at det overordnede hensynet til rovvilt alene kan tillegges vekt. En bærekraftig forvaltning må derfor avveie og ivareta de ulike hensyn på en best mulig måte innenfor de rammer som følger av viltressursloven og naturmangfoldloven. Ofte vil det være slik at ikke alle interesser kan ivaretas i samme område eller til samme tid. Forvaltningen må derfor være differensiert. Det innebærer at bruken av ulike tiltak og virkemidler må legges opp på en måte som så langt det er mulig differensierer mellom de ulike interesser i ulike geografiske områder.

Endret kapittel-6-kapittel-1-kapittel-1-ledd-9

Før: ~~Stedlig virkeområde for forskriften følger av viltloven og naturmangfoldloven. Dette innebærer at forskriften ikke gjelder på Svalbard og Jan Mayen.~~

Etter: Stedlig virkeområde for forskriften følger av viltressursloven og naturmangfoldloven. Dette innebærer at forskriften ikke gjelder på Svalbard og Jan Mayen.

Endret kapittel-6-kapittel-3-kapittel-4-ledd-6

Før: Fellingstillatelse blir normalt gitt til en berørt part eller en kommune som søker om dette, og forsøk på felling gjennomføres normalt av et lokalt fellingslag oppnevnt av kommunen. Statens naturoppsyn (SNO) kan bistå lokale fellingslag etter anmodning og nærmere vurdering. Statsforvalteren kan ved iverksetting av felling sette til side de regler som ellers gjelder i viltloven om felling/jakt- og fangstmetoder, jf. Ot.prp.nr.37 (1999–2000), kapittel 4.1 og 4.4. Vedtak om skadefelling etter denne paragraf er frikoblet fra grunneierretten, jf. viltloven § 35.

Etter: Fellingstillatelse blir normalt gitt til en berørt part eller en kommune som søker om dette, og forsøk på felling gjennomføres normalt av et lokalt fellingslag oppnevnt av kommunen. Statens naturoppsyn (SNO) kan bistå lokale fellingslag etter anmodning og nærmere vurdering. Statsforvalteren kan ved iverksetting av felling sette til side de regler som ellers gjelder. Hovedregelen er at de regler som gjelder ved jakt og fangst, også gjelder ved gjennomføring av skadefelling, se viltressursloven § 46 første ledd og § 47 første ledd. Det vil likevel være et avveiningsspørsmål hvilke metoder for felling som kan og bør tillates i det enkelte tilfelle i lys av alminnelige forvaltningsrettslige regler om forholdsmessighet og forpliktelser etter Bernkonvensjonen. I vurderingen inngår de hensyn som er nevnt i forskriften § 9 tredje ledd. Vedtak om skadefelling etter denne paragraf er frikoblet fra grunneierretten, jf. viltressursloven § 33.

Endret kapittel-6-kapittel-3-kapittel-6-ledd-2

Før: Lisensfelling er ikke jakt, men felling hjemlet i naturmangfoldloven § 18 første ledd b) og c), jf. definisjonen i forskriften § 2. Bruk av denne fellingsformen kan være betinget av at den aktuelle arten ikke er en jaktbar art etter viltloven § 9, jf. naturmangfoldloven § 16, og/eller at arten er fredet for å oppfylle vilkår i internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til.

Etter: Lisensfelling er ikke jakt, men felling hjemlet i naturmangfoldloven § 18 første ledd b) og c), jf. definisjonen i forskriften § 2. Bruk av denne fellingsformen kan være betinget av at den aktuelle arten ikke er en jaktbar art etter viltressursloven § 10, jf. naturmangfoldloven § 16, og/eller at arten er fredet for å oppfylle vilkår i internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til.

Endret kapittel-6-kapittel-3-kapittel-6-ledd-4

Før: Paragrafen hjemler en mulighet for lisensfelling av gaupe i tillegg til kvotejakt på gaupe, jf. forskriften § 11. Gaupe er i dag en jaktbar art med fastsatt jakttid i medhold av viltloven § 9. Erfaringer med kvotejakt på gaupe er at denne i de fleste områder utøves med tilstrekkelig effektivitet i forhold til de forvaltningsmål som er satt, og det er prinsipielt mest riktig at arter som tilfredsstiller høstingskriteriene etter naturmangfoldloven § 16, forvaltes som jaktbare på ordinær måte. Dette er imidlertid ikke til hinder for at det i gitte situasjoner kan iverksettes andre former for skademotivert felling eller bestandsregulering også for gaupe.

Etter: Paragrafen hjemler en mulighet for lisensfelling av gaupe i tillegg til kvotejakt på gaupe, jf. forskriften § 11. Gaupe er i dag en jaktbar art med fastsatt jakttid i medhold av viltressursloven § 10. Erfaringer med kvotejakt på gaupe er at denne i de fleste områder utøves med tilstrekkelig effektivitet i forhold til de forvaltningsmål som er satt, og det er prinsipielt mest riktig at arter som tilfredsstiller høstingskriteriene etter naturmangfoldloven § 16, forvaltes som jaktbare på ordinær måte. Dette er imidlertid ikke til hinder for at det i gitte situasjoner kan iverksettes andre former for skademotivert felling eller bestandsregulering også for gaupe.

Endret kapittel-6-kapittel-3-kapittel-6-ledd-5

Før: Det følger av annet ledd at fellingsvedtak bare kan gis dersom det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning. Etter naturmangfoldlovens og viltlovens forarbeider vil vurderingen av hva som er en tilfredsstillende løsning være forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltartene. Særlig innenfor forvaltningsområder for rovvilt eller områder innenfor en region der rovvilt er prioritert i en vedtatt regional forvaltningsplan for rovvilt, jf. forskriften § 6, skal det legges langt større vekt på å finne alternative løsninger til felling.

Etter: Det følger av annet ledd at fellingsvedtak bare kan gis dersom det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning. Etter naturmangfoldlovens og viltressurslovens forarbeider vil vurderingen av hva som er en tilfredsstillende løsning være forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltartene. Særlig innenfor forvaltningsområder for rovvilt eller områder innenfor en region der rovvilt er prioritert i en vedtatt regional forvaltningsplan for rovvilt, jf. forskriften § 6, skal det legges langt større vekt på å finne alternative løsninger til felling.

Endret kapittel-6-kapittel-3-kapittel-6-ledd-12

Før: Lisensfelling av alle rovviltarter omfattes av grunneiers enerett. Miljødirektoratet kan imidlertid bestemme at felling kan utføres uavhengig av grunneierretten, jf. viltloven § 35. Dette kan for eksempel være aktuelt for å sikre at felling av skadevoldende individer gjennomføres på en effektiv måte.

Etter: Lisensfelling av alle rovviltarter omfattes av grunneiers enerett. Miljødirektoratet kan imidlertid bestemme at felling kan utføres uavhengig av grunneierretten, jf. viltressursloven § 45. Dette kan for eksempel være aktuelt for å sikre at felling av skadevoldende individer gjennomføres på en effektiv måte.

Endret kapittel-6-kapittel-3-kapittel-7-ledd-2

Før: Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt med hjemmel i viltloven § 9 i den forstand at jakten utøves på en art som oppfyller høstingskriteriene som er fastslått i naturmangfoldloven § 16. Høsting (jakt) kan bare tillates når arten produserer et høstingsverdig overskudd. I tillegg skal det ved avgjørelsen om å tillate høsting legges vekt på artens funksjon i økosystemet, den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig, artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør.

Etter: Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt med hjemmel i viltressursloven § 10 i den forstand at jakten utøves på en art som oppfyller høstingskriteriene som er fastslått i naturmangfoldloven § 16. Høsting (jakt) kan bare tillates når arten produserer et høstingsverdig overskudd. I tillegg skal det ved avgjørelsen om å tillate høsting legges vekt på artens funksjon i økosystemet, den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig, artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør.

Endret kapittel-6-kapittel-3-kapittel-8-ledd-2

Før: Bestanden av kongeørn i landet antas å utnytte sitt potensiale fullt ut gjennom dagens bestandsutbredelse og antall. Kongeørn opptrer som skadevolder i mer avgrensede tidsperioder enn de andre artene, og skader kan ofte forebygges gjennom enklere tiltak. Fellingstillatelser kan gis for å stoppe en pågående skadesituasjon, men det tillates ikke felling utelukkende for å forhindre fremtidige skader som for de andre artene. Statsforvalteren kan derfor gi tillatelse til felling av enkeltindivider av kongeørn som volder vesentlig skade på bufe eller tamrein, forutsatt at felling kan rettes mot bestemte individer som volder skade. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område og tidsrom. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at etablerte par eller voksenfugler skal være unntatt og at felling foretas av nærmere bestemte personer. Felling kan iverksettes uten hensyn til fredning, men skal følge bestemmelsene om ordinær jaktutøvelse fastsatt i medhold av viltloven.

Etter: Bestanden av kongeørn i landet antas å utnytte sitt potensiale fullt ut gjennom dagens bestandsutbredelse og antall. Kongeørn opptrer som skadevolder i mer avgrensede tidsperioder enn de andre artene, og skader kan ofte forebygges gjennom enklere tiltak. Fellingstillatelser kan gis for å stoppe en pågående skadesituasjon, men det tillates ikke felling utelukkende for å forhindre fremtidige skader som for de andre artene. Statsforvalteren kan derfor gi tillatelse til felling av enkeltindivider av kongeørn som volder vesentlig skade på bufe eller tamrein, forutsatt at felling kan rettes mot bestemte individer som volder skade. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område og tidsrom. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at etablerte par eller voksenfugler skal være unntatt og at felling foretas av nærmere bestemte personer. Felling kan iverksettes uten hensyn til fredning, men skal følge bestemmelsene om ordinær jaktutøvelse fastsatt i medhold av viltressursloven.

Endret kapittel-6-kapittel-3-kapittel-9-ledd-16

Før: Når det gjelder prinsipper og metoder for felling, sier viltloven § 35 første ledd at Miljødirektoratet kan bestemme at felling kan utføres uten hensyn til reglene i kapittel VI. Dette innebærer at de restriksjoner viltloven setter når det gjelder bruken av jakt- og fangstmetoder i kapittel VI kan settes til side av Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet. Det følger av forarbeidene til viltloven § 35, jf. Prop.118 L (2015–2016), og forarbeidene til den tilsvarende tidligere bestemmelsen i viltloven, at det uansett vil være et avveiningsspørsmål hva som kan og bør tillates i det enkelte tilfelle i lys av alminnelige forvaltningsrettslige regler om forholdsmessighet og Bernkonvensjonens regler om dette.

Etter: Når det gjelder prinsipper og metoder for felling, er hovedregelen at de regler som gjelder ved jakt og fangst, også gjelder ved gjennomføring av skadefelling, se viltressursloven § 46 første ledd og § 47 første ledd. Det vil likevel være et avveiningsspørsmål hvilke metoder for felling som kan og bør tillates i det enkelte tilfelle i lys av alminnelige forvaltningsrettslige regler om forholdsmessighet og forpliktelser etter Bernkonvensjonen. I vurderingen inngår de hensyn som er nevnt i forskriften § 9 tredje ledd.

Endret kapittel-6-kapittel-4-kapittel-3-ledd-4

Før: ~~Statens naturoppsyn skal blant annet føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av naturmangfoldloven og viltloven overholdes, jf. lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn.~~

Etter: Statens naturoppsyn skal blant annet føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av naturmangfoldloven og viltressursloven overholdes, jf. lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn.

Endret kapittel-6-kapittel-4-kapittel-3-ledd-6

Før: Det følger av annet ledd første punktum at eiendomsretten til felt vilt er regulert i viltloven § 48 og § 50. Innlevering av det felte dyret er en del av jegerens rapporteringsplikt. Dersom innlevering ikke skjer eller fristene ikke overholdes, kan adgangen til å registrere seg som lisensjeger i Jegerregisteret bortfalle. Når det gjelder innsending av dyret til laboratorium for mer detaljerte og eksakte vitenskapelige analyser vil jegeren få detaljinformasjon om hvordan vedkommende skal forholde seg.

Etter: Det følger av annet ledd første punktum at eiendomsretten til felt vilt er regulert i viltressursloven § 51 og § 19. Innlevering av det felte dyret er en del av jegerens rapporteringsplikt. Dersom innlevering ikke skjer eller fristene ikke overholdes, kan adgangen til å registrere seg som lisensjeger i Jegerregisteret bortfalle. Når det gjelder innsending av dyret til laboratorium for mer detaljerte og eksakte vitenskapelige analyser vil jegeren få detaljinformasjon om hvordan vedkommende skal forholde seg.

Lagt til kapittel-6-kapittel-4-kapittel-5

Etter: Til § 17a Varsling og rapportering av bruk av metoder ved skadefelling

Lagt til kapittel-6-kapittel-4-kapittel-5-ledd-1

Etter: Ved gjennomføring av skadefelling gjelder de samme regler som ved jakt og fangst, se viltressursloven § 46 første ledd og § 47 første ledd. Det er ved skadefelling med hjemmel i naturmangfoldloven § 18, gjort unntak fra forbudene i viltressursloven § 26 om bruk av synlig lys og særskilte siktemidler og § 29 om bruk av luftfartøy, motorkjøretøy og motorfartøy. Slike metoder omfattes av Bernkonvensjonens artikkel 8 om forbud mot bruk av alle metoder som er ikke-selektive for fangst og avliving av arter av vill fauna og bruk av alle metoder som kan forårsake at den lokale bestand av en art forsvinner eller forstyrres alvorlig, og især metoder i vedlegg IV. Forbudet gjelder for arter opplistet i konvensjonens vedlegg II (dyrearter som er totalfredet) og III (andre dyrearter som omfattes av konvensjonen uten at disse er totalfredet). Eventuelle unntak fra forbudet mot bruk av metoder i vedlegg IV, må oppfylle vilkårene som følger av Bernkonvensjonen artikkel 9. For å overholde Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen, er adgangen til å ta i bruk metoder for felling, inkludert bruk av synlig lys eller særskilte siktemidler, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, presisert i § 9 tredje ledd. Unntak fra forbudene krever rapportering til konvensjonens permanente komite, jf. Bernkonvensjonens artikkel 9 nr. 2. Der det er praktisk mulig, skal det i tillegg rapporteres på det antall eksemplarer metodene er anvendt på.

Lagt til kapittel-6-kapittel-4-kapittel-5-ledd-2

Etter: Den som ved skadefelling eller forsøk på skadefelling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn tar i bruk metodene som nevnt i viltressursloven §§ 26 eller 29, skal varsle grunneieren, politiet og kommunen om bruken. Varslingen må skje før metodene tas i bruk.

Lagt til kapittel-6-kapittel-4-kapittel-5-ledd-3

Etter: For å oppfylle Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen skal den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ tar i bruk metodene som nevnt i viltressursloven § 26 eller § 29, rapportere bruken til den myndighet som har fattet avgjørelsen om uttak av det skadegjørende individ.