Forskrift om merking og omsetning av fôrvarer
Forskrift om merking og omsetning av fôrvarer
§ 1. Virkeområde
§ 2. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 767/2009
-
forordning (EU) nr. 568/2010, -
forordning (EU) nr. 939/2010, -
forordning (EU) 2017/2279 og -
forordning (EU) 2018/1903)
om merking og omsetning av fôrvarer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel II, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 3. Overgangsbestemmelser
§ 4. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 68/2013 – fôrmiddelkatalogen
§ 5. Gjennomføring av forordning (EU) 2020/354 – diettfôr
§ 6. Tilsyn og vedtak
§ 7. Straff
§ 8. Dispensasjon
§ 9. Ikrafttredelse
Forordninger
Forordning (EU) nr. 767/2009
som endret ved
-
► M1 Forordning (EU) nr. 568/2010 -
► M2 Forordning (EU) nr. 939/2010 -
► M3 Forordning (EU) 2017/2279 -
► M4 Forordning (EU) 2018/1903
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 767/2009
av 13. juli 2009
om omsetning av og bruk av fôrvarer, endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 og oppheving av rådsdirektiv 79/373/EØF, kommisjonsdirektiv 80/511/EØF, rådsdirektiv 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF samt kommisjonsbeslutning 2004/217/EF
-
Det å oppnå et høyt vernenivå for menneskers og dyrs helse er et av de grunnleggende målene i næringsmiddelregelverket, som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet.3 Ved nevnte forordning fastsettes også jord-til-bord-prinsippet, der fôr defineres som et følsomt trinn i begynnelsen av næringskjeden. Å sikre et høyt vernenivå for menneskers helse er et av de grunnleggende målene for denne forordning. -
Produksjonen av fôr er et viktig avsetningsområde for europeiske landbruksprodukter med tanke på at størstedelen av de midlene som brukes til fôrvareproduksjon, er landbruksprodukter oppført i traktatens vedlegg I. Dessuten er fôr av største viktighet for de 5 millioner oppdretterne i Fellesskapet, ettersom det utgjør den største utgiftsposten. -
Fôr kan komme i form av fôrmidler, fôrblandinger, tilsetningsstoffer i fôrvarer, premikser eller medisinfôr. Reglene for omsetning av tilsetningsstoffer i fôrvarer er fastsatt i europarlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer4 og for medisinfôr i rådsdirektiv 90/167/EØF av 26. mars 1990 om fastsettelse av vilkårene for tilberedning, omsetning og bruk av medisinfôr innenfor Fellesskapet.5 -
Den eksisterende lovgivningen om markedsføring og bruk av fôrmidler og fôrblandinger, som omfatter fôr til kjæledyr, det vil si rådsdirektiv 79/373/EØF av 2. april 1979 om markedsføring av fôrblandinger,6 rådsdirektiv 93/74/EØF av 13. september 1993 om fôrvarer med særlige ernæringsformål,7 rådsdirektiv 96/25/EF av 29. april 1996 om omsetning og bruk av fôrmidler8 og rådsdirektiv 82/471/EØF av 30. juni 1982 om visse produkter som brukes i fôrvarer9 («bioproteiner»), bør ajourføres og erstattes av en enkelt forordning. Av klarhetshensyn bør rådsdirektiv 83/228/EØF av 18. april 1983 om fastsettelse av retningslinjer for vurdering av visse produkter som brukes i fôrvarer10 og kommisjonsdirektiv 80/511/EØF av 2. mai 1980 om tillatelse til i bestemte tilfeller å markedsføre fôrblandinger i pakninger eller beholdere som ikke er forseglet,11 oppheves. -
Som følge av opphevingen av direktiv 79/373/EØF ved denne forordning, bør rådsdirektiv 93/113/EF av 14. desember 1993 om bruk og markedsføring av enzymer, mikroorganismer og preparater av disse i fôrvarer12 også oppheves. Som følge av opphevingen av direktiv 79/373/EØF og med tanke på at denne forordningen inneholder regler om merkingen av fôrvarer med tilsetningsstoffer, bør artikkel 16 i rådsdirektiv 70/524/EØF av 23. november 1970 om tilsetningsstoffer i fôrvarer,13 som fortsatt gjaldt etter opphevingen av direktiv 70/524/EØF gjennom forordning (EF) nr. 1831/2003, oppheves. -
I motsetning til næringsmidler, som definert i forordning (EF) nr. 178/2002, omfatter definisjonen av fôr ikke vann. Dessuten, med tanke på at vann ikke omsettes som fôrvare, bør denne forordning ikke inneholde vilkår for vann som brukes i fôrvarer. Den bør imidlertid gjelde for fôr som inntas sammen med vann. Fôrforetakenes bruk av vann omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005 av 12. januar 2005 om fastsettelse av krav til fôrvarehygiene,14 som fastslår at det bør brukes rent vann når det er nødvendig for å hindre forurensning som kan være farlig, og at vann som brukes til framstilling av fôr, bør være av egnet kvalitet. -
Med tanke på risikoen for forurensning av nærings- og fôrkjeden, bør denne forordning gjelde for fôr både til dyr som er bestemt til næringsmiddelproduksjon og dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, herunder ville dyr. -
Ansvaret til driftsansvarlige for fôrforetak, som er fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002 og forordning (EF) nr. 183/2005 får tilsvarende anvendelse på fôr til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon. -
For å sikre at denne forordning overholdes, bør medlemsstatene utføre offentlige kontroller i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes.15 Disse kontrollene bør omfatte ikke bare de obligatoriske, men også de frivillige merkingsopplysningene. For å gjøre det mulig å kontrollere dataene for sammensetning, bør det fastsettes akseptable toleranser for de verdiene som er angitt i merkingen. -
For å håndtere risiko knyttet til fôrtrygghet, bør listen over midler hvis omsetning som fôrvarer er forbudt i henhold til kommisjonsvedtak 2004/217/EF,16 samt en liste over midler hvis omsetning som fôrvarer er begrenset, tas med i et vedlegg til denne forordning. At et slikt vedlegg finnes, bør imidlertid ikke tolkes slik at alle produkter som ikke står på listen, kan anses som trygge. -
Skillet mellom fôrmidler, tilsetningsstoffer i fôrvarer og andre produkter som veterinærpreparater, har betydning for vilkårene for omsetning av slike produkter. Fôrmidler brukes først og fremst til å oppfylle dyrs behov, for eksempel for energi, næringsstoffer, mineraler eller kostfiber. De er vanligvis ikke kjemisk veldefinerte, bortsett fra for grunnleggende ernæringsmessige bestanddeler. Virkninger som kan begrunnes gjennom vitenskapelig vurdering og som bare gjelder tilsetningsstoffer i fôrvarer og veterinærpreparater, bør unntas fra de objektive bruksområdene for fôrmidler. Det er derfor hensiktsmessig å utarbeide ikke-bindende retningslinjer for å skille mellom disse typene av produkter. I behørig begrunnede tilfeller bør Kommisjonen ha myndighet til klargjøre hvorvidt et produkt utgjør en fôrvare som definert i denne forordning. -
Definisjonen av tilskuddsfôr i direktiv 79/373/EØF gav opphav til problemer med anvendelsen i flere av medlemsstatene. Det er hensiktsmessig å avklare forskjellen mellom tilskuddsfôr og premiks med henblikk på anvendelsen av forordning (EF) nr. 183/2005. -
For å sikre ensartet anvendelse av lovgivningen, bør fôrmidler og tilskuddsfôr ikke ha et innhold av tilsetningsstoffer over et visst nivå. Imidlertid kan høykonsentrert fôr, som slikkespann som inneholder mineraler, brukes til direkte fôring dersom sammensetningen oppfyller det særlige ernæringsformålet med hensyn til relevant bruksområde. Vilkårene for bruk av slikt fôr bør være angitt på merkingen for å sikre at reglene som gjelder innholdet av tilsetningsstoffer i dagsrasjonen, er oppfylt. -
Direktiv 82/471/EØF har som mål å forbedre tilgangen på fôr som brukes til direkte og indirekte proteinkilder i Fellesskapet. Dette direktiv krever en framgangsmåte med forhåndstillatelse for alle mulige bioproteiner. Imidlertid er det bare gitt noen få nye tillatelser fram til dagens dato, og mangelen på proteinrikt fôr er fortsatt åpenbar. Dermed har det generelle kravet om forhåndstillatelse før omsetning vist seg å være en hindring, og sikkerhetsrisikoen kan i stedet håndteres ved å forby risikoprodukter på grunnlag av markedsovervåking. I tilfeller der resultatet av risikovurderingen av et bioprotein var eller er negativt, bør omsetningen eller bruken av det forbys. Derfor bør det særlige kravet om en generell framgangsmåte for forhåndstillatelse før omsetning for bioproteiner oppheves, med den følge at sikkerhetssystemet for slike produkter blir det samme som for alle andre fôrmidler. De eksisterende begrensningene eller forbudet for visse bioproteiner bør ikke påvirkes. -
Bestemmelsene i direktiv 93/74/EF som ble gjennomført ved Kommisjonsdirektiv 2008/38/EF av 5. mars 2008 om utarbeiding av en liste over bruksområdene for fôrvarer med særlige ernæringsformål,17 har vist seg å fungere bra. Listen over bruksområder som ble utarbeidet, bør derfor opprettholdes, og det bør fastsettes bestemmelser for ajourføring av den i denne forordning. Særlig bør Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet rådspørres om slike fôrvarers effektivitet og sikkerhet, når det på grunnlag av tilgjengelige vitenskapelige og teknologiske opplysninger er grunn til å tro at bruken av det aktuelle fôret kanskje ikke oppfyller det særlige ernæringsformålet, eller at det har skadevirkninger på dyrs og menneskers helse, på miljøet eller på dyrs velferd. -
Vitenskapelig dokumentasjon bør være den viktigste faktoren som bør tas i betraktning når det framsettes påstander om fôr, og driftsansvarlige for fôrforetak som framsetter slike påstander, bør kunne dokumentere dem. En påstand kan dokumenteres vitenskapelig ved å ta hensyn til alle tilgjengelige vitenskapelige opplysninger, og ved en avveining av den samlede dokumentasjonen. -
Merkingen fungerer som hjelp ved gjennomføring av håndheving, sporing og kontroll. I tillegg bør merking gi kjøperne de opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne treffe et best mulig valg for sine behov, og de bør være ensartede, sammenhengende, tydelige og forståelige. Ettersom kjøperne, særlig oppdrettere, treffer sine valg ikke bare på utsalgsstedet der de kan undersøke emballasjen til fôret, må kravet om opplysninger som gis på merkingen, ikke bare gjelde etiketter på produktet, men også for andre typer kommunikasjon mellom selgeren og kjøperen. Disse prinsippene bør dessuten også gjelde presentasjonen av og reklame for fôret. -
Merkingen omfatter obligatoriske og frivillige opplysninger. De obligatoriske opplysningene bør bestå av generelle merkingskrav samt særlige krav til henholdsvis fôrmidler eller fôrblandinger, og tilleggskrav for fôrvarer med særlige ernæringsformål, forurensede fôrmidler og fôr til kjæledyr. -
Den nåværende situasjonen med hensyn til kjemiske urenheter fra produksjonsprosessen for fôrmidler og fra tekniske hjelpestoffer er ikke tilfredsstillende. For å sikre et høyt nivå av fôrtrygghet og dermed et høyt vernenivå for menneskers helse, og for å forbedre innsynet, bør det vedtas bestemmelser som fastsetter akseptable nivåer for slike kjemiske urenheter i samsvar med god praksis som nevnt i forordning (EF) nr. 183/2005. -
Prinsippet om at bare visse tilsetningsstoffer i fôrvarer må merkes når de brukes i fôrmidler og fôrblandinger, fungerer godt. Imidlertid bør kategoriseringen i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 ajourføres og moderniseres, særlig fordi eiere av kjæledyr kan bli forvirret av visse former for merking av tilsetningsstoffer. -
Som en følge av bovin spongiform encefalopati (BSE)– og dioksinkrisene ble det i 2002 ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/2/EF av 28. januar 2002 om endring av rådsdirektiv 79/373/EØF om markedsføring av fôrblandinger,18 på initiativ fra Europaparlamentet, innført et krav om at vektprosenten skal angis for alle fôrmidler i fôrblandinger. Næringsmiddel- og fôrtryggheten er dessuten blitt vesentlig forbedret som følge av forordning (EF) nr. 178/2002 og forordning (EF) nr. 183/2005 samt deres gjennomføringstiltak, særlig som følge av at det er fokusert på ansvaret til driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak, det forbedrede sporingssystemet, innføringen av prinsippet om fareanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP) i fôrforetak og utarbeiding av retningslinjer for god hygienepraksis i fôrforetak. Disse positive resultatene, som gjenspeiles i underretninger til hurtigvarslingssystemet for næringsmiddel og fôr (RASFF), gjør at plikten til å angi vektprosent for alle fôrmidler i fôrblandinger på merkingen, ikke lenger er nødvendig for å sikre et høyt nivå av fôrtrygghet og dermed et høyt vernenivå for menneskers helse. De nøyaktige prosentdelene kan imidlertid gis på frivillig grunnlag for å gi kjøperne korrekte opplysninger. Med tanke på at vedkommende myndigheter har tilgang til opplysninger om nøyaktige vektprosent for alle fôrmidler i fôrblandinger, bør de dessuten på grunnlag av eventuelle hastesaker i forbindelse med menneskers eller dyrs helse eller i forbindelse med miljøet, og i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/48/EF av 29. april 2004 om håndheving av immaterialrettigheter,19 kunne gi ytterligere opplysninger til kjøperne. -
For å sikre at kjøperen får tilstrekkelige opplysninger og ikke villedes, bør den nøyaktige vektprosenten imidlertid kreves i slike tilfeller der det aktuelle fôrmiddelet er framhevet på merkingen til en fôrblanding. -
Angivelsen av fôrmidler i fôrblandingen i rekkefølge etter fallende vekt, gir allerede viktige opplysninger om varens sammensetning. På visse områder der produsenten ikke er forpliktet til å ta med visse opplysninger på merkingen, bør kjøperen ha mulighet til å be om ytterligere opplysninger. I slike tilfeller bør det opprettholdes en margin på +/15 % av den angitte verdien. -
Produsentenes immaterialrettigheter bør beskyttes. For håndheving av slike immaterialrettigheter bør direktiv 2004/48/EF få anvendelse. Det bør også anerkjennes at fôrblandingers kvantitative sammensetning, til forskjell fra betegnelsene på de fôrmidlene som inngår i dem, under visse omstendigheter kan anses som fortrolige opplysninger som må beskyttes. -
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF av 7. mai 2002 om uønskede stoffer i fôrvarer20 får ikke anvendelse på merkingen av fôr med altfor høye nivåer av uønskede stoffer, Det bør derfor fastsettes bestemmelser for å sikre tilstrekkelig merking og overholdelse av forbudet mot fortynning fastsatt i artikkel 5 i nevnte direktiv, inntil slike forurensede fôrmidler er blitt detoksifisert av et detoksifiseringsforetak godkjent i samsvar med artikkel 10 nr. 2 eller 3 i forordning (EF) nr. 183/2005, eller inntil de er blitt renset. -
Unntak fra de generelle merkingskravene bør være mulige i det omfang disse kravene ikke er nødvendige for å verne menneskers eller dyrs helse eller forbrukerinteresser, og ville utgjøre en urimelig byrde for produsenten eller de driftsansvarlige for fôrforetaket som er ansvarlig for merkingen. På grunnlag av erfaringen bør slike unntak særlig omfatte fôr levert av en gårdbruker til en annen, til bruk på vedkommendes gård, små mengder fôr, fôrblandinger som ikke inneholder mer enn tre fôrmidler og for blandinger av hele korn, frø og frukt. -
Som en generell regel skal fôrblandinger omsettes i forseglede beholdere, men det bør fastsettes hensiktsmessige unntak i det omfang dette kravet ikke er nødvendig for å verne menneskers eller dyrs helse eller forbrukerinteresser, og det vil utgjøre en urimelig byrde for driftsansvarlige for fôrforetaket. -
Del B i vedlegget til direktiv 96/25/EF og kolonne 2–4 i vedlegget til direktiv 82/471/EØF inneholder lister over betegnelser, beskrivelser og merkingsbestemmelser for visse fôrmidler. Disse listene skal tilrettelegge for utveksling av opplysninger om produktegenskaper mellom produsenten og kjøperen. Tidligere erfaringer med å oppmuntre interessentene til å utarbeide frivillige standarder ved hjelp av fellesskapsretningslinjer på området fôrvarehygiene, har vært utelukkende positive. Det kan oppnås større fleksibilitet og bedre tilpasning til brukernes informasjonsbehov dersom interessentene, og ikke lovgiverne, utarbeider mer omfattende lister. Interessentene kan selv bestemme hvor mye arbeid de vil legge ned avhengig av verdien av en liste over fôrmidler. Det er derfor ønskelig å utarbeide en ikke-uttømmende fortegnelse over fôrmidler som skal brukes av driftsansvarlige for fôrforetak på frivillig grunnlag, bortsett fra når det gjelder bruken av betegnelsen på fôrmiddelet. -
De nåværende listene over fôrmidler som er oppført i del B i vedlegget til direktiv 96/25/EF og kolonne 2–4 i vedlegget til direktiv 82/471/EØF bør utgjøre den første versjonen av fellesskapsfortegnelsen over fôrmidler. Denne første versjonen skal deretter utfylles på initiativ fra interessentene, i samsvar med deres interesser, herunder ved tilføyelse av nye fôrmidler. -
Av hensyn til innsyn er det hensiktsmessig å underrette representantene for interessentene om et fôrmiddel som ikke er oppført i fortegnelsen, så snart dette fôrmiddelet bringes i omsetning for første gang. -
Moderne merking fremmer et konkurransepreget markedsmiljø der dynamiske, effektive, nyskapende foretak kan utnytte merking fullt ut for å selge sine produkter. Med hensyn til foretakenes forhold til hverandre ved omsetning av fôr til husdyr, og forbindelsen mellom produsenten og kjøperen av fôr til kjæledyr, kan reglene for god merking for disse to områdene være et nyttig middel til å oppnå målene for moderne merking. Reglene skal fastsette bestemmelser som gjør det mulig for kjøperen å foreta valg på velinformert grunnlag. De bør også gi personen som er ansvarlig for merkingen, nødvendig veiledning i forskjellige elementer av merkingen. De bør også gi den merkingsansvarlige veiledning om rammene for frivillig merking eller utforming av obligatorisk merking. Bruk av reglene bør være frivillig, bortsett fra i tilfeller der bruken av reglene er angitt på merkingen. -
Det er av avgjørende betydning at alle berørte parter deltar, for å sikre at fortegnelsen og reglene for god merking holder høy kvalitet og er relevante. For å styrke brukernes rett til korrekte opplysninger, må det tas hensyn til deres interesser. Dette kan sikres ved at Kommisjonen godkjenner fortegnelsen og reglene, forutsatt at innholdet i dem er gjennomførbart, og at de er hensiktsmessige for å oppnå målene i denne forordning. -
Medlemsstatene bør fastsette sanksjoner for overtredelse av bestemmelsene i denne forordning, og bør treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de får anvendelse. Disse sanksjonene bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. -
En overgangsperiode er nødvendig, særlig for fôr som oppfyller et særlig ernæringsformål og for akseptable nivåer av kjemiske urenheter fra produksjonsprosessen og fra tekniske hjelpestoffer. Det bør også være tillat å omsette eksisterende beholdninger til de er brukt opp. Det kan dessuten være hensiktsmessig å angi på hvilke vilkår fôrvarer kan merkes, i samsvar med denne forordning før den trer i kraft. -
Ettersom målet med denne forordningen, det vil si å harmonisere vilkårene for omsetning og bruk av fôrvarer, for å sikre et høyt nivå av fôrtrygghet og dermed et høyt vernenivå for menneskers helse, samt for å framlegge tilstrekkelige opplysninger for brukere og forbrukere, og å sikre at det indre marked fungerer effektivt, ikke i tilstrekkelig grad kan oppnås av medlemsstatene, men bedre kan oppnås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet omhandlet i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene. -
Tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.21 -
Kommisjonen bør særlig ha myndighet til å endre listen over fôrmidler hvis bruk som fôrvarer er begrenset eller forbudt, til å godkjenne fôrvarer beregnet på særlige ernæringsformål, til å utarbeide en liste over merkingskategorier for fôrmidler til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, bortsett fra pelsdyr, til å vedta endringen i fortegnelsen med fastsettelse av grenseverdien for kjemiske urenheter eller nivået av botanisk renhet eller vanninnholdet eller opplysninger som erstatter den obligatoriske angivelsen, til å tilpasse vedleggene i lys av den vitenskapelige og teknologiske utviklingen og å vedta overgangstiltak. Ettersom det dreier seg om generelle tiltak som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning, blant annet ved å supplere dem med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF. -
Av hensyn til effektivitet bør de normale fristene fastsatt for framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll forkortes med sikte på vedtakelse av ajourføringer av listen over bruksområder. I de tilfeller der det av tvingende grunner ikke er mulig å overholde de normale fristene for framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll, bør Kommisjonen kunne anvende framgangsmåten for behandling av hastesaker fastsatt i artikkel 5a nr. 6 i beslutning 1999/468/EF for å vedta de endringer av listen over fôrmidler hvis omsetning eller bruk som fôrvarer er begrenset eller forbudt. -
I artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er det fastsatt bestemmelser om merking og emballering av tilsetningsstoffer i fôrvarer og premikser. Særlig reglene for premikser har vist seg å gi praktiske problemer med gjennomføringen, for industrien og for vedkommende myndigheter. Artikkelen bør endres for å sikre en mer ensartet merking av premikser –
Kapittel I
Innledende bestemmelser
Artikkel 1
Mål
Artikkel 2
Virkeområde
-
direktiv 90/167/EØF, -
direktiv 2002/32/EØF, -
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati,1 -
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om hygieneregler for animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum,2 -
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1829/2003 av 22. september 2003 om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer,3 -
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1830/2003 av 22. september 2003 om sporbarhet og merking av genmodifiserte organismer og om sporbarhet av næringsmidler og fôr framstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer,4 -
forordning (EF) nr. 1831/2003, og -
rådsforordning (EF) nr. 834/2007 av 28. juni 2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter.5
Artikkel 3
Definisjoner
-
de definisjonene av «fôr», «fôrvarer», «fôrforetak» og «bringe i omsetning» som er fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002, -
de definisjonene av «tilsetningsstoffer i fôrvarer», «premiks», «tekniske hjelpestoffer» og «dagsrasjon» som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1831/2003, og -
de definisjonene av «virksomhet» og «vedkommende myndighet» som er fastsatt i forordning (EF) nr. 183/2005.
-
«driftsansvarlig for fôrforetak» den eller de fysiske eller juridiske personene som har ansvar for at kravene i denne forordning overholdes i det fôrforetaket vedkommende driver, -
«ernæring av dyr ved fôring» fôrtilførsel gjennom munnen til dyrets mage-tarm-kanal, med det formål å oppfylle dyrets ernæringsbehov og/eller opprettholde produktiviteten hos normalt friske dyr, -
«dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon» alle dyr som fores, avles eller holdes for produksjon av næringsmidler beregnet på konsum, herunder dyr som ikke er beregnet på konsum, men som tilhører arter som normalt brukes til konsum i Fellesskapet, -
«dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon» alle dyr som fôres, avles eller holdes, men som ikke brukes til konsum, som pelsdyr, kjæledyr og dyr som holdes i laboratorier, zoologiske hager eller sirkus, -
«pelsdyr» alle dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, som fôres, avles eller holdes for pelsproduksjon, og som ikke er beregnet på konsum, -
«kjæledyr» alle dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, som tilhører arter som fôres, oppdrettes eller holdes, men som normalt ikke brukes til konsum i Fellesskapet, -
«fôrmidler» produkter av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, hvis hovedformål er å oppfylle dyrenes ernæringsbehov, i naturlig tilstand, ferske eller konserverte, og avledede produkter av disse etter industriell bearbeiding samt organiske og uorganiske stoffer, med eller uten tilsetningsstoffer, som i ubearbeidet form eller etter bearbeiding er beregnet til ernæring av dyr ved fôring, til framstilling av fôrblandinger eller som bærestoff i premikser, -
«fôrblanding» en blanding av minst to fôrmidler, med eller uten tilsetningsstoffer, som er beregnet på ernæring av dyr ved fôring i form av fullfôr eller tilskuddsfôr, -
«fullfôr» fôrblanding som ved sin sammensetning dekker dagsrasjonen, -
«tilskuddsfôr» fôrblanding som har et høyt innhold av visse stoffer, og som ved sin sammensetning dekker dagsrasjonen bare dersom det kombineres med andre fôrvarer, -
«mineralfôr» tilskuddsfôr som inneholder minst 40 % råaske, -
«melkeerstatningsfôr» fôrblanding som i tørr form eller etter fortynning i en bestemt mengde væske gis til ungdyr som et tilskudd til eller erstatning for melk etter kolostrum eller som fôr til ungdyr som kalver, lam eller kje beregnet på slakting, -
«bærestoff» et stoff som brukes til å løse opp, fortynne, dispergere eller på annen måte endre fysisk et tilsetningsstoff i fôrvarer for å gjøre det enklere å håndtere, anvende eller bruke uten å endre dets teknologiske funksjon og uten at det får noen teknologisk virkning i seg selv, -
«særlig ernæringsformål» det formål å oppfylle særlige ernæringsbehov hos visse dyr hvis fordøyelse, næringsopptak eller stoffskifte kan bli eller er forstyrret midlertidig eller kronisk, og som derfor kan ha fordel av å innta fôrvarer som er hensiktsmessige for deres tilstand, -
«fôrvarer med særlige ernæringsformål» fôrblandinger med det formål å dekke visse ernæringsbehov, som i kraft av sin særlige sammensetning eller produksjonsprosess kan skilles klart fra vanlige fôrvarer. Fôrvarer med særlige ernæringsformål omfatter ikke medisinfôr som definert i direktiv 90/167/EØF, -
«forurensede fôrmidler» fôr som inneholder en mengde uønskede stoffer som overstiger det nivået som er akseptabelt i henhold til direktiv 2002/32/EF, -
«holdbarhetsgrense» den perioden når den personen som er ansvarlig for merkingen, garanterer at fôret beholder sine angitte egenskaper, under egnede oppbevaringsforhold; og det kan bare angis en holdbarhetsgrense for fôret som helhet, og den fastslås på grunnlag av holdbarhetsgrensen for hver enkelt av fôrets bestanddeler, -
«parti» en identifiserbar mengde fôr som er fastslått å ha felles egenskaper, som opprinnelse, sort, type emballasje, emballeringsbedrift, avsender eller merking, og når det gjelder en produksjonsprosess, en produksjonsenhet fra et og samme anlegg som benytter ensartede produksjonsparametrer, eller en rekke slike enheter, når de er framstilt fortløpende og oppbevares sammen, -
«merking» betegnelse av fôr med angivelser, opplysninger, varemerker, varenavn, bilder eller symboler på ethvert medium som viser til eller ledsager fôret, som emballasje, beholder, skilt, etikett, dokument, halsetikett, krage eller på Internett, herunder til reklameformål, -
«etikett» enhver merkelapp, merke, tegn, bilde eller annet beskrivende materiell, som er skrevet, trykt, stensilert, angitt, preget, stemplet eller vedlagt pakningen eller beholderen med fôr, og -
«presentasjon» form, utseende eller emballasje og emballasjemateriale som er brukt til fôret, samt den måten fôret er arrangert på og de omgivelsene det stilles ut i.
Kapittel 2
Generelle krav
Artikkel 4
Krav til sikkerhet og omsetning
-
de er trygge, og -
de ikke har noen direkte skadevirkning på miljøet eller på dyrs velferd.
-
er sunt, ekte, uforfalsket, egnet til formålet og av godhandelskvalitet, og -
er merket, pakket og presentert i samsvar med bestemmelsene fastsatt i denne forordning og andre gjeldende fellesskapsrettsakter.
Artikkel 5
Fôrforetakenes ansvar og forpliktelser
Artikkel 6
Begrensninger og forbud
Kapittel 3
Omsetning av særlige typer fôrvarer
Artikkel 7
Fôrtypers egenskaper
Artikkel 8
Innhold av tilsetningsstoffer i fôrvarer
Artikkel 9
Omsetning av fôrvarer beregnet på særlige ernæringsformål
Artikkel 10
Liste over bruksområdene for fôrvarer med særlige ernæringsformål
Kapittel 4
Merking, presentasjon og emballering
Artikkel 11
Prinsipper for merking og presentasjon
-
med hensyn til fôrvarens bruksområde eller egenskaper, især dets art, framstillings- eller produksjonsmetode, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, dyreart eller -kategori som den er beregnet på, -
ved at fôrvaren tillegges virkninger eller egenskaper den ikke har eller ved å antyde at fôrvaren har særlige egenskaper når alle tilsvarende fôrvarer har de samme egenskapene, eller -
når det gjelder om merkingen er gjort i samsvar med fellesskapsfortegnelsen og fellesskapsreglene nevnt i artikkel 24 og 25.
Artikkel 12
Ansvar
Artikkel 13
Påstander
-
påstanden er objektiv, kan bekreftes av vedkommende myndighet og kan forstås av brukeren av fôret, og -
personen som er ansvarlig for merkingen, framlegger på anmodning fra vedkommende myndighet, vitenskapelig dokumentasjon på påstanden, enten ved å vise til offentlig tilgjengelige vitenskapelige bevis eller gjennom dokumentert selskapsforskning. Den vitenskapelige dokumentasjonen skal være tilgjengelig når fôret bringes i omsetning. Kjøperne skal ha rett til å gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på at de er i tvil om at påstanden er sannferdig. Dersom det kan sluttes at påstanden ikke er tilstrekkelig dokumentert, skal merkingen i tilknytning til en slik påstand anses å være villedende som definert i artikkel 11. Dersom vedkommende myndighet er i tvil angående den vitenskapelige dokumentasjonen på den berørte påstanden, kan den framlegge spørsmålet for Kommisjonen. Kommisjonen kan vedta en beslutning, eventuelt etter å ha fått en uttalelse fra myndigheten, etter framgangsmåten med rådgivende komité som fastsatt i artikkel 28 nr. 2.
-
de forebygger, behandler eller helbreder en sykdom, unntatt koksidiostatika og histomonostatika som er godkjente i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003; dette nummer får imidlertid ikke anvendelse på påstander om ernæringsmessig ubalanse forutsatt at det ikke er noen patologiske symptomer knyttet til dette, -
den har er et bestemt ernæringsmessig formål, som fastsatt i listen over bruksområder som det vises til i artikkel 9, med mindre den oppfyller kravene som er oppført der.
Artikkel 14
Presentasjon av merkingsopplysninger
Artikkel 15
Generelle obligatoriske merkingskrav
-
type fôr: «fôrmiddel», «fullfôr» eller «tilskuddsfôr», etter hva som passer, -
for «fullfôr» kan betegnelsen «melkeerstatning som fullfôr» brukes, dersom det passer, -
for «tilskuddsfôr» kan følgende betegnelser brukes dersom det passer: «mineralfôr» eller «melkeerstatning som tilskuddsfôr», -
for andre kjæledyr enn katter og hunder, kan «fullfôr» eller «tilskuddsfôr» erstattes med «fôrblanding»,
-
-
navn eller firma og adressen til den driftsansvarlige for fôrforetak, som er ansvarlig for merkingen, -
virksomhetens godkjenningsnummer, dersom det er tilgjengelig, for den personen som er ansvarlig for merkingen, tildelt i samsvar med artikkel 13 i forordning (EF) nr. 1774/2002 for virksomheter som er godkjent i samsvar med artikkel 23 nr. 2 bokstav a), b) og c) i forordning (EF) nr. 1774/2002 eller artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1774/2002 eller med artikkel 10 i forordning (EF) nr. 183/2005. Dersom en person som er ansvarlig for merkingen, har flere godkjenningsnummer, skal vedkommende bruke det nummeret som er tildelt i samsvar med forordning (EF) nr. 183/2005, -
partiets referansenummer, -
nettomengden uttrykt i målenheter for masse for faste produkter, og i målenheter for masse eller volum for flytende produkter, -
listen over tilsetningsstoffer i fôrvarer, med overskriften «tilsetningsstoffer» i samsvar med kapittel I i vedlegg VI eller VII, etter hva som er relevant, og uten å berøre merkingsbestemmelsene som er fastsatt i rettsakten som godkjenner det enkelte tilsetningsstoffet i fôrvarer, og -
vanninnholdet i samsvar med nr. 6 i vedlegg I.
Artikkel 16
Særlige obligatoriske merkingskrav for fôrmidler
-
navnet på fôrmiddelet; navnet skal brukes i samsvar med artikkel 24 nr. 5, og -
den obligatoriske angivelsen som tilsvarer en kategori som er oppført i listen i vedlegg V; den obligatoriske angivelsen kan erstattes av opplysningene fastsatt i fellesskapsfortegnelsen nevnt i artikkel 24 for hvert fôrmiddel i den angjeldende kategorien.
-
dyrearter eller dyrekategorier som fôrmidlene er beregnet på, når de aktuelle tilsetningsstoffene ikke er blitt godkjent for alle dyrearter eller er blitt godkjent med grenseverdi for enkelte arter, -
instruksjoner for korrekt bruk i samsvar med nr. 4 i vedlegg II, hvor det er fastsatt en grenseverdi for de aktuelle tilsetningsstoffene, og -
holdbarhetsgrense for andre tilsetningsstoffer enn teknologiske tilsetningsstoffer.
Artikkel 17
Særlige obligatoriske merkingskrav for fôrblandinger
-
dyrearter eller dyrekategorier som fôrblandingen er beregnet på, -
instruksjoner for korrekt bruk som angir formålet som fôret er beregnet på; slike instruksjoner skal i relevante tilfeller være i samsvar med nr. 4 i vedlegg II, -
i tilfeller når produsenten ikke er personen som er ansvarlig for merkingen, skal følgende angis: -
navn eller firma og adressen til produsenten, eller -
godkjenningsnummeret til produsenten som nevnt i artikkel 15 bokstav c) eller et identifikasjonsnummer i samsvar med artikkel 9, 23 eller 24 i forordning (EF) nr. 183/2005; dersom et slikt nummer ikke er tilgjengelig, et identifikasjonsnummer tildelt på anmodning fra produsentene eller den driftsansvarlige for det importerende fôrforetaket, som skal være i samsvar med formatet fastsatt i kapittel II i vedlegg V til forordning (EF) nr. 183/2005,
-
-
holdbarhetsgrensen skal angis på følgende måte: -
«brukes før ...» etterfulgt av datoen som angir en bestemt dag for fôrvarer som er lett bedervelige på grunn av nedbrytingsprosessen, -
«best før ...» etterfulgt av datoen som angir en bestemt måned for andre fôrvarer. -
Dersom produksjonsdatoen er angitt på etiketten, kan datoen som angir holdbarhetsgrensen angis sammen med teksten « ... (antall dager eller måneder) etter produksjonsdato»,
-
-
en liste over fôrmidler som fôret er sammensatt av, med overskriften «sammensetning» og angivelse av navnet på hvert fôrmiddel i samsvar med artikkel 16 nr. 1 bokstav a), i fallende orden etter vekt beregnet ut fra vanninnhold i fôrblandingen; denne listen kan inneholde en angivelse av vektprosent, og -
de obligatoriske angivelsene fastsatt i kapittel II i vedlegg VI eller VII, etter hva som er relevant.
-
navn og vektprosent for et fôrmiddel skal angis dersom forekomsten av fôrmiddel er framhevet på merkingen med ord, bilder eller grafikk, -
dersom vektprosentene for fôrmidlene i fôrblandingen til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, ikke er angitt på merkingen, skal personen som er ansvarlig for merkingen, uten at det berører direktiv 2004/48/EF, på anmodning gjøre tilgjengelig for kjøperen opplysninger om den kvantitative sammensetningen, som skal ligge innenfor +/– 15 % av verdiene i henhold til fôrets sammensetning, og -
når det gjelder fôrblandinger beregnet på dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, kan angivelsen av det særlige navnet på fôrmiddelet erstattes med navnet på kategorien som fôrmidlene tilhører.
Artikkel 18
Ytterligere obligatoriske merkingskrav for fôrvarer med særlige ernæringsformål
-
betegnelsen «spesielle ernæringsmessige behov», som skal brukes bare for fôrvarer med særlige ernæringsformål, ved siden av betegnelsen på fôrvaren som fastsatt i artikkel 15 bokstav a), -
opplysningene angitt for de enkelte bruksområdene i kolonne 1–6 i listen over bruksområder nevnt i artikkel 9, og -
en angivelse av om det bør søkes råd fra en ernæringsekspert eller en veterinær før fôrmiddelet brukes eller før bruksperioden forlenges.
Artikkel 19
Ytterligere obligatoriske merkingskrav for fôr til kjæledyr
-
tilsetningsstoffene som fôr til kjæledyr inneholder, og -
de fôrmidlene som inngår her, og som er betegnet med kategori som angitt i artikkel 17 nr. 2 bokstav c).
Artikkel 20
Ytterligere obligatoriske merkingskrav for fôr som ikke oppfyller kravene
Artikkel 21
Unntak
Artikkel 22
Frivillig merking
Artikkel 23
Emballering
-
fôrmidler, -
fôrblandinger som utelukkende er framstilt ved å blande hele korn, frø eller hel frukt, -
leveranser mellom produsenter av fôrblandinger, -
leveranser av fôrblandinger direkte fra produsenten til brukeren av fôrvarer, -
leveranser fra produsenter av fôrblandinger til emballeringsforetak, -
mengder av fôrblandinger som ikke overstiger 50 kg i vekt, som er beregnet på sluttbrukeren og som tas direkte fra en forseglet pakning eller beholder, og -
blokker eller slikkesteiner.
Kapittel 5
Fellesskapsfortegnelse over fôrmidler og fellesskapsregler for god merkingspraksis
Artikkel 24
Fellesskapsfortegnelse over fôrmidler
-
betegnelse, -
identifikasjonsnummer, -
en beskrivelse av fôrmiddelet, herunder opplysninger om produksjonsprosessen, dersom det er relevant, -
opplysninger som erstatter den obligatoriske angivelsen i henhold til artikkel 16 nr. 1 bokstav b), og -
en ordliste med definisjoner over de forskjellige prosessene og tekniske uttrykkene som er brukt.
Artikkel 25
Fellesskapsregler for god merkingspraksis
Artikkel 26
Utarbeiding av reglene og endringer i fellesskapsfortegnelsen og fellesskapsreglene
-
i samråd med andre berørte parter, som brukere av fôrvarer,
-
i samarbeid med vedkommende myndigheter i medlemsstatene, og dersom det er relevant, med myndigheten, -
idet det tas hensyn til relevant erfaring fra uttalelser avgitt av myndigheten og den vitenskapelige og teknologiske utviklingen.
-
de er blitt utarbeidet i samsvar med nr. 1,
-
innholdet i dem er praktisk gjennomførbart i hele Fellesskapet, i de sektorene som de viser til, og -
de er hensiktsmessige som middel til å nå målene i denne forordning.
Kapittel 6
Alminnelige bestemmelser og sluttbestemmelser
Artikkel 27
Gjennomføringstiltak
Artikkel 28
Komitéframgangsmåte
Artikkel 29
Endring av forordning (EF) nr. 1831/2003
-
bokstav d) skal lyde: -
når det er relevant, det godkjenningsnummeret til virksomheten som framstiller eller omsetter tilsetningsstoff til fôrvarer eller premiks i samsvar med artikkel 10 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005 av 12. januar 2005 om fastsettelse av krav til fôrvarehygiene1 eller, etter dersom det er relevant, til artikkel 5 i direktiv 95/69/EF,»
-
-
I nr. 1 skal nytt ledd lyde: «Når det gjelder fôrblandinger, skal bokstav b), d), e) og g) ikke gjelde for de tilsetningsstoffene som inngår i fôret,»
-
I tillegg til opplysningene angitt i nr. 1, skal emballasjen eller beholderen for et tilsetningsstoff som tilhører en funksjonell gruppe angitt i vedlegg III, eller for en premiks som inneholder et tilsetningsstoff som tilhører en funksjonell gruppe angitt i vedlegg III, være forsynt med opplysningene angitt i vedlegg III, og disse skal være tydelige, lett leselige og skal ikke kunne slettes,»
-
Når det gjelder premikser, skal dessuten ordet «premiks» være angitt på etiketten. Bærestoff skal være angitt når det gjelder fôrmidler, i samsvar med artikkel 17 nr. 1 bokstav e) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om omsetning og bruk av fôrvarer,2 og når vann brukes som bærestoff, skal vanninnholdet i premiksen være angitt. Only one minimum storage life may be indicated in respect of each premixture as a whole; such minimum storage life shall be determined on the basis of the minimum storage life of each of its components.»
Artikkel 30
Oppheving
Artikkel 31
Sanksjoner
Artikkel 32
Overgangstiltak
Artikkel 33
Ikrafttredelse
| For Europaparlamentet | For Rådet |
| H.-G. PÖTTERING | E. ERLANDSSON |
| President | Formann |
Vedlegg I
Tekniske bestemmelsene om urenheter, melkeerstatningsfôr, fôrmidler til binding eller denaturering, askeinnhold og vanninnhold som nevnt i artikkel 4
-
I samsvar med god praksis nevnt i artikkel 4 i forordning (EF) nr. 183/2005, skal fôrmidler være fri for kjemiske urenheter fra produksjonsprosessen og fra tekniske hjelpestoffer, med mindre det er fastsatt en særlig grenseverdi i fortegnelsen nevnt i artikkel 24. -
Fôrmidlers botaniske renhet skal være minst 95 %, med mindre det er fastsatt et annet innhold i fortegnelsen nevnt i artikkel 24. Botaniske urenheter omfatter urenheter i form av plantematerialer som ikke har skadevirkninger på dyr, som for eksempel halm eller frø fra andre dyrkede arter eller ugress. Botaniske urenheter som rester av andre oljeholdige frø og frukter fra en tidligere produksjonsprosess, skal ikke overstige 0,5 % for hver type oljeholdige frø eller frukter. -
Jerninnholdet i melkeerstatningsfôr for kalver med en levendevekt på høyst 70 kg skal være minst 30 mg per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %. -
Dersom fôrmidler brukes til denaturering eller binding av andre fôrmidler, kan produktet fortsatt anses som et fôrmiddel. Betegnelse, art og mengde av fôrmiddelet som brukes til binding eller denaturering, skal framgå av merkingen. Dersom et fôrmiddel er brukt til binding av et annet fôrmiddel, skal det prosentvise innholdet av det førstnevnte fôrmiddelet ikke overstige 3 % av den samlede vekten. -
Innholdet av aske som er uløselig i saltsyre, skal ikke overstige 2,2 % av tørrstoffet. Grensen på 2,2 % kan imidlertid overstiges for: -
fôrmidler, -
fôrblandinger som inneholder godkjente mineralske bindemidler, -
mineralfôr, -
fôrblandinger som inneholder over 50 % biprodukter av ris eller sukkerbete, -
fôrblandinger beregnet på oppdrettsfisk med et fiskemelinnhold på over 15 %,
forutsatt at innholdet er angitt på etiketten. -
-
Forutsatt at det ikke er fastsatt noen andre nivåer i vedlegg V eller i fortegnelsen nevnt i artikkel 24, skal vanninnholdet i fôret angis dersom det overstiger: -
5 % for mineralfôr som ikke inneholder noen organiske stoffer, -
7 % for melkeerstatningsfôr og andre fôrblandinger som inneholder over 0 % melkeprodukter, -
10 % for mineralfôr som inneholder organiske stoffer, -
14 % for andre fôrmidler.
-
Vedlegg II
Alminnelige bestemmelser om merking som nevnt i artikkel 11 nr. 4
-
Innhold som er angitt eller som skal angis, viser til fôrets vekt, med mindre annet er fastsatt. -
Datoer angis numerisk i rekkefølgen dag, måned og år, og formatet skal være angitt på merkingen med følgende forkortelse: «DD/MM/ÅÅ». -
Synonymer uttrykt på enkelte språk: -
på tsjekkisk kan betegnelsen «krmiva» erstattes med «produkty ke krmení» når det er relevant, på tysk kan betegnelsen «Einzelfuttermittel» erstattes med «Futtermittel-Ausgangserzeugnis», på gresk kan «πρώτη ύλη ζωoτρoφών» erstattes med «απλή ζωoτρoφή», på italiensk kan «materia prima per mangimi» erstattes med «mangime semplice»,
-
For fôr til kjæledyr skal følgende uttrykk være tillatt: på bulgarsk «xрана», på spansk «alimento», på tsjekkisk kan «kompletní krmná směs» erstattes med «kompletní krmivo», og «doplňková krmná směs» kan erstattes med «doplňkové krmivo», på engelsk «pet food», på italiensk «alimento», på ungarsk «állateledel», på nederlandsk «samengesteld voeder», på polsk «karma», på slovensk «hrana za hišne živali», på finsk «lemmikkieläinten ruoka», på estisk «lemmikloomatoi», på kroatisk «hrana za kućne ljubimce».
-
-
Instruksjoner for korrekt bruk av tilskuddsfôr og fôrmidler som inneholder tilsetningsstoffer som overstiger grenseverdien som er fastsatt for fullfôr, skal angi største mengde: -
i gram eller kg eller volumenheter for tilskuddsfôr og fôrmidler per dyr per dag, eller -
i prosentdel av dagsrasjonen, eller -
per kg fullfôr eller som en prosentdel av fullfôr,
for å sikre at den gjeldende grenseverdien for tilsetningsstoffer i fôrvarer i dagsrasjonen overholdes. -
-
Uten at det berører analysemetodene som brukes, kan uttrykket «råprotein» erstattes med «protein», ►M4 «råfett» ◄M4 erstattes med «fettinnhold» og «råaske» kan erstattes med «forbrent rest» eller «uorganisk stoff» for fôr til kjæledyr.
Vedlegg III
Liste over fôrmidler hvis omsetning eller bruk som fôrvarer er begrenset eller forbudt som nevnt i artikkel 6
-
Avføring, urin og separert mage- og tarminnhold etter tømming og fjerning av fordøyelseskanalen, uansett eventuell behandling eller blanding. -
Hud behandlet med garvestoffer, herunder avfall fra denne behandlingen. -
Frø og annet vegetabilsk formeringsmateriale som etter innhøsting har gjennomgått særlig behandling med plantevernmidler for deres bruksområde (formering), og deres biprodukter. -
Tre, herunder sagflis og andre materialer som stammer fra tre, som er behandlet med treimpregneringsmidler som definert i vedlegg V til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidprodukter.1
► M1 -
Alt avfall fra de forskjellige fasene i rensingen av avløpsvann fra byområder og spillvann fra husholdninger og industri som definert i artikkel 2 i rådsdirektiv 91/271/EØF av 21. mai 1991 om rensing av avløpsvann fra byområder,* uten hensyn til eventuell senere behandling av dette avfallet, og uten hensyn til avløps- eller spillvannets opprinnelse.** -
Fast avfall fra byområder,*** som for eksempel husholdningsavfall.
◄ M1 -
Emballasje og deler av emballasje fra bruken av produkter fra landbruksbasert næringsindustri.
► M1 -
Proteinprodukter framstilt av gjærsorten «Candida» dyrket på n-alkaner.»
◄ M1
Vedlegg IV
Del A: Toleranser for de analytiske bestanddelene omhandlet i vedlegg I, V, VI og VII
-
Toleransene fastsatt i denne delen omfatter tekniske og analytiske avvik. Når det er fastsatt analytiske toleranser på unionsplan som dekker måleusikkerhet og prosedyreavvik, bør verdiene fastsatt i nr. 2 tilpasses tilsvarende, slik at de omfatter bare de tekniske toleransene. -
Dersom det konstateres at sammensetningen av et fôrmiddel eller en fôrblanding avviker fra den angitte verdien for de analytiske bestanddelene omhandlet i vedlegg I, V, VI og VII, gjelder følgende toleranser: Bestanddel Angitt innhold av bestanddelen Toleranse 1 [%] Under angitt verdi Over angitt verdi råfett <8 1 2 8–24 12,5 % 25 % >24 3 6 råfett, fôr til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon <16 2 4 16–24 12,5 % 25 % >24 3 6 råprotein <8 1 1 8–24 12,5 % 12,5 % >24 3 3 råprotein, fôr til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon <16 2 2 16–24 12,5 % 12,5 % >24 3 3 råaske <8 2 1 8–32 25 % 12,5 % >32 8 4 råtrevler <10 1,75 1,75 10–20 17,5 % 17,5 % >20 3,5 3,5 sukker <10 1,75 3,5 10–20 17,5 % 35 % >20 3,5 7 stivelse <10 3,5 3,5 10–20 35 % 35 % >20 7 7 kalsium <1 0,3 0,6 1–5 30 % 60 % >5 1,5 3 magnesium <1 0,3 0,6 1–5 30 % 60 % >5 1,5 3 natrium <1 0,3 0,6 1–5 30 % 60 % >5 1,5 3 totalfosfor <1 0,3 0,3 1–5 30 % 30 % >5 1,5 1,5 aske som er uløselig i saltsyre <1 ingen fastsatte grenser 0,3 ►M4
1–5
◄M430% >5 1,5 kalium <1 0,2 0,4 1–5 20 % 40 % >5 1 2 vanninnhold <2 ingen fastsatte grenser 0,4 2 – < 5 20 % 5-12,5 1 >12,5 8 % energiinnhold2 5 % 10 % proteinverdi2 10 % 20 %
Del B: Toleranser for tilsetningsstoffer i fôrvarer som er merket i samsvar med vedlegg I, V, VI og VII
-
Toleransene fastsatt i denne del omfatter bare tekniske avvik. De gjelder for tilsetningsstoffer som er oppført på listen over tilsetningsstoffer i næringsmidler og på listen over analytiske bestanddeler. Når det gjelder tilsetningsstoffer i fôrvarer som er oppført som analytiske bestanddeler, gjelder toleransene for den samlede mengden som på merkingen er angitt som garantert mengde ved fôrvarens holdbarhetsgrense. Dersom det konstateres at innholdet av et tilsetningsstoff i et fôrmiddel eller en fôrblanding er lavere enn det angitte innholdet, gjelder følgende toleranser:1 -
10 % av det angitte innholdet dersom det angitte innholdet er 1 000 enheter eller mer, -
100 enheter dersom det angitte innholdet er mindre enn 1 000 enheter, men minst 500 enheter, -
20 % av det angitte innholdet dersom det angitte innholdet er mindre enn 500 enheter, men minst 1 enhet, -
0,2 enheter dersom det angitte innholdet er mindre enn 1 enhet, men minst 0,5 enheter, -
40 % av det angitte innholdet dersom det angitte innholdet er mindre enn 0,5 enheter.
-
-
Dersom det i rettsakten om godkjenning av et tilsetningsstoff er fastsatt et laveste eller høyeste innhold av vedkommende tilsetningsstoff i en fôrvare, gjelder de tekniske toleransene fastsatt i nr. 1 bare over det laveste innholdet eller under det høyeste innholdet, alt etter hva som er relevant. -
Så lenge det fastsatte høyeste innholdet av et tilsetningsstoff som nevnt i nr. 2 ikke overskrides, kan avviket fra det angitte innholdet være opptil tre ganger toleransen fastsatt i nr. 1. Dersom det i rettsakten om godkjenning av et tilsetningsstoff som tilhører gruppen mikroorganismer, er fastsatt et høyeste innhold av vedkommende tilsetningsstoff i fôrvarer, skal imidlertid det høyeste innholdet utgjøre den høyeste tillatte verdien.»
Vedlegg V
Den obligatoriske angivelsen for fôrmidler som nevnt i artikkel 16 nr. 1 bokstav b)
| Fôrmidler som består av | Obligatorisk angivelse av | |
|---|---|---|
| 1. | Fôr, herunder grovfôr | Råprotein, dersom > 10 % Kostfiber |
| 2. | Korn | |
| 3. | Produkter og biprodukter av korn | Stivelse, dersom > 20 % |
| Råprotein, dersom > 10 % | ||
| ►M4Råfett◄M4, dersom > 5 % Kostfiber | ||
| 4. | Oljeholdige frø og frukter | |
| 5. | Produkter og biprodukter av oljeholdige frø og frukter | Råprotein, dersom > 10 % |
| ►M4Råfett◄M4, dersom > 5 % | ||
| Kostfiber | ||
| 6. | Frø av belgvekster | |
| 7. | Produkter og biprodukter av frø av belgvekster | Råprotein, dersom > 10 % |
| Kostfiber | ||
| 8. | Rotknoller og rotvekster | |
| 9. | Produkter og biprodukter av rotknoller og rotvekster | Stivelse |
| Kostfiber | ||
| Aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | ||
| 10. | Produkter og biprodukter fra bearbeiding av sukkerbeter | Kostfiber, dersom > 15 % |
| Totalsukker uttrykt som sukrose | ||
| Aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | ||
| 11. | Produkter og biprodukter fra bearbeiding av sukkerrør | Kostfiber, dersom > 15 % |
| Totalsukker uttrykt som sukrose | ||
| 12. | Andre frø og frukter samt produkter og biprodukter av disse, unntatt de som er nevnt i 2–7 | Råprotein Kostfiber ►M4Råfett◄M4, dersom > 10 % |
| 13. | Andre planter samt produkter og biprodukter av disse, unntatt de som er nevnt i 8–11 | Råprotein, dersom > 10 % |
| Kostfiber | ||
| 14. | Melkeprodukter og biprodukter av disse | Råprotein |
| Vanninnhold, dersom > 5 % | ||
| Laktose, dersom > 10 % | ||
| 15. | Produkter og biprodukter av landdyr | Råprotein, dersom > 10 % |
| ►M4Råfett◄M4, dersom > 5 % | ||
| Vanninnhold, dersom > 8 % | ||
| 16. | Fisk og andre sjødyr samt produkter og biprodukter av disse | Råprotein, dersom > 10 % |
| ►M4Råfett◄M4, dersom > 5 % | ||
| Vanninnhold, dersom > 8 % | ||
| 17. | Mineraler | Kalsium |
| Natrium | ||
| Fosfor | ||
| Andre relevante mineraler | ||
| 18. | Diverse produkter | Råprotein, dersom > 10 % |
| Kostfiber | ||
| ►M4Råfett◄M4, dersom > 10 % | ||
| Stivelse, dersom > 30 % | ||
| Totalsukker uttrykt som sukrose, dersom > 10 % | ||
| Aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet |
► M3 Vedlegg VI
Merkingsopplysninger for fôrmidler og fôrblandinger til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon
Kapittel I: Obligatorisk og frivillig merking av fôrtilsetningsstoffer som nevnt i artikkel 15 bokstav f) og artikkel 22 nr. 1
-
Følgende tilsetningsstoffer skal angis sammen med spesifikt navn, identifikasjonsnummer, tilsatt mengde og navnet på funksjonsgruppen i samsvar med vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003 eller kategorien nevnt i artikkel 6 nr. 1 i nevnte forordning: -
Tilsetningsstoffer der det er fastsatt en grenseverdi for minst ett dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon. -
Tilsetningsstoffer som tilhører kategoriene «avlstekniske tilsetningsstoffer» og «koksidiostatika og histomonostatika». -
Tilsetningsstoffer der anbefalt høyeste innhold fastsatt i den rettsakten som godkjenner fôrtilsetningsstoffet, er overskredet.
Merkingsopplysningene skal angis i samsvar med den rettsakten som godkjenner det aktuelle fôrtilsetningsstoffet. Den tilsatte mengden nevnt i første ledd skal uttrykkes som mengden fôrtilsetningsstoff med mindre det i den rettsakten som godkjenner det enkelte fôrtilsetningsstoffet angis et stoff i kolonnen «høyeste/laveste innhold». I sistnevnte tilfelle skal tilsatt mengde uttrykkes som mengden av det stoffet. -
-
For fôrtilsetningsstoffer som tilhører funksjonsgruppen vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning som skal angis i henhold til nr. 1, kan den samlede mengden som garanteres i hele holdbarhetstiden, angis i merkingen under overskriften «analytiske bestanddeler» i stedet for at den tilsatte mengden angis under overskriften «tilsetningsstoffer». -
Navnet på funksjonsgruppene nevnt i nr. 1, 4 og 6 kan erstattes med følgende kortformer dersom slike kortformer ikke er fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003: Funksjonsgruppe: Navn og beskrivelse Forkortet navn 1h Stoffer til kontroll med forurensning med radionuklider: stoffer som hemmer opptaket av radionuklider eller fremmer utskillelsen Radionuklidkontrollstoff 1m Stoffer som reduserer forurensningen av fôr med mykotoksiner: stoffer som kan hindre eller redusere opptak av mykotoksiner, fremme utskillelsen av mykotoksiner eller endre deres virkemåte Mykotoksinreduserende stoffer 1n Hygieneforbedrende midler: stoffer eller, dersom det er relevant, mikroorganismer som positivt påvirker fôrets hygieniske kvalitet ved å redusere en spesifikk mikrobiologisk forurensning Hygieneforbedrende midler 2b Aromastoffer: stoffer som, når de tilsettes fôrvarer, forsterker deres lukt eller smak Aromaer 3a Vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning Vitaminer 3b Forbindelser av mikronæringsstoffer Mikronæringsstoffer 3c Aminosyrer, deres salter og analoger Aminosyrer 3d Urea og dets derivater Urea 4c Stoffer med positiv innvirkning på miljøet Miljøforbedrende stoffer -
Fôrtilsetningsstoffer som er framhevet i merkingen med ord, bilder eller grafikk, skal angis i samsvar med nr. 1 eller 2, alt etter hva som er relevant. -
Personen som er ansvarlig for merkingen, skal på anmodning fra kjøperen opplyse om navn, identifikasjonsnummer og funksjonsgruppe for fôrtilsetningsstoffene som ikke er nevnt i nr. 1, 2 og 4. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på aromastoffer. -
Fôrtilsetningsstoffer som ikke er nevnt i nr. 1, 2 og 4, kan frivillig angis minst med sitt navn eller, når det gjelder aromastoffer, minst med sin funksjonsgruppe.
►M4 -
Uten at det berører nr. 6 skal, dersom et sensorisk eller ernæringsmessig tilsetningsstoff frivillig angis i merkingen, tilsatt mengde angis i samsvar med nr. 1, eller, når det gjelder tilsetningsstoffer i funksjonsgruppen «vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning», skal den samlede mengden som garanteres i hele holdbarhetstiden, angis i samsvar med nr. 2.
◄M4 -
Dersom et tilsetningsstoff tilhører mer enn én funksjonsgruppe, skal den funksjonsgruppen eller kategorien som tilsvarer dets hovedfunksjon i fôret, angis. -
Merkingsopplysninger om riktig bruk av fôrmidler og fôrblandinger som er fastsatt i den rettsakten som godkjenner det aktuelle fôrtilsetningsstoffet, skal angis.
Kapittel II: Merking av analytiske bestanddeler som nevnt i artikkel 17 nr. 1 bokstav f) og artikkel 22 nr. 1
-
De analytiske bestanddelene i fôrblandinger til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon skal angis på etiketten med overskriften «analytiske bestanddeler»1 på følgende måte: Fôrblandinger Målarter Analytiske bestanddeler og innhold Fullfôr Alle arter
Alle arter
Alle arter
Alle arter
Alle arter
Alle arter
Alle arter
Svin og fjørfe
Svin og fjørfe– Råprotein
– Råtrevler
– Råfett
– Råaske
– Kalsium
– Natrium
– Fosfor
– Lysin
– MetioninTilskuddsfôr – Mineral Alle arter
Alle arter
Alle arter
Svin og fjørfe
Svin og fjørfe
Drøvtyggere– Kalsium
– Natrium
– Fosfor
– Lysin
– Metionin
– MagnesiumAnnet tilskuddsfôr Alle arter
Alle arter
Alle arter
Alle arter
Alle arter
Alle arter
Alle arter
Svin og fjørfe
Svin og fjørfe
Drøvtyggere– Råprotein
– Råtrevler
– Råfett
– Råaske
– Calcium ≥ 5 %
– Natrium
– Fosfor ≥ 2 %
– Lysin
– Metionin
– Magnesium ≥ 0,5 % -
Stoffer som angis under denne overskriften, og som også er sensoriske eller ernæringsmessige tilsetningsstoffer, skal angis sammen med den samlede mengden av dem. -
Dersom energiverdien og/eller proteinverdien er angitt, skal angivelsen være i samsvar med artikkel 11 i forordning (EF) nr. 882/2004.
◄ M3
► M3 Vedlegg VII
Merkingsopplysninger for fôrmidler og fôrblandinger til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon
Kapittel I: Obligatorisk og frivillig merking av tilsetningsstoffer som nevnt i artikkel 15 bokstav f) og artikkel 22 nr. 1
-
Følgende tilsetningsstoffer skal angis sammen med spesifikt navn og/eller identifikasjonsnummer, tilsatt mengde og navnet på funksjonsgruppen i samsvar med vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003 eller kategorien nevnt i artikkel 6 nr. 1 i nevnte forordning: -
Tilsetningsstoffer der det er fastsatt en grenseverdi for minst ett dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon. -
Tilsetningsstoffer som tilhører kategoriene «avlstekniske tilsetningsstoffer» og «koksidiostatika og histomonostatika». -
Tilsetningsstoffer der anbefalt høyeste innhold fastsatt i den rettsakten som godkjenner fôrtilsetningsstoffet, er overskredet.
Merkingsopplysningene skal angis i samsvar med den rettsakten som godkjenner det aktuelle fôrtilsetningsstoffet. Den tilsatte mengden nevnt i første ledd skal uttrykkes som mengden fôrtilsetningsstoff med mindre det i den rettsakten som godkjenner det enkelte fôrtilsetningsstoffet angis et stoff i kolonnen «høyeste/laveste innhold». I sistnevnte tilfelle skal tilsatt mengde uttrykkes som mengden av det stoffet. -
-
For fôrtilsetningsstoffer som tilhører funksjonsgruppen vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning som skal angis i henhold til nr. 1, kan den samlede mengden som garanteres i hele holdbarhetstiden, angis i merkingen under overskriften «analytiske bestanddeler» i stedet for at den tilsatte mengden angis under overskriften «tilsetningsstoffer». -
Navnet på funksjonsgruppen som nevnt i nr. 1, 5 og 7 kan erstattes med kortformen i samsvar med tabellen i nr. 3 i vedlegg VI dersom slike kortformer ikke er fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003. Funksjonsgruppe: Navn og beskrivelse Forkortet navn 1h Stoffer til kontroll med forurensning med radionuklider: stoffer som hemmer opptaket av radionuklider eller fremmer utskillelsen Radionuklidkontrollstoff 1m Stoffer som reduserer forurensningen av fôr med mykotoksiner: stoffer som kan hindre eller redusere opptak av mykotoksiner, fremme utskillelsen av mykotoksiner eller endre deres virkemåte Mykotoksinreduserende stoffer 1n Hygieneforbedrende midler: stoffer eller, dersom det er relevant, mikroorganismer som positivt påvirker fôrets hygieniske kvalitet ved å redusere en spesifikk mikrobiologisk forurensning Hygieneforbedrende midler 2b Aromastoffer: stoffer som, når de tilsettes fôrvarer, forsterker deres lukt eller smak Aromaer 3a Vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning Vitaminer 3b Forbindelser av mikronæringsstoffer Mikronæringsstoffer 3c Aminosyrer, deres salter og analoger Aminosyrer 3d Urea og dets derivater Urea 4c Stoffer med positiv innvirkning på miljøet Miljøforbedrende stoffer -
Fôrtilsetningsstoffer som er framhevet i merkingen med ord, bilder eller grafikk, skal angis i samsvar med nr. 1 eller 2, alt etter hva som er relevant. -
Personen som er ansvarlig for merkingen, skal på anmodning fra kjøperen opplyse om navn, identifikasjonsnummer og funksjonsgruppe for fôrtilsetningsstoffene som ikke er nevnt i nr. 1, 2 og 4. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på aromastoffer. -
Fôrtilsetningsstoffer som ikke er nevnt i nr. 1, 2 og 4, kan frivillig angis minst med sitt navn eller, når det gjelder aromastoffer, minst med sin funksjonsgruppe. -
Uten at det berører nr. 6, dersom et sensorisk eller ernæringsmessig tilsetningsstoff er angitt frivillig i merkingen, skal det angis hvor stor mengde som er tilsatt, i samsvar med nr. 1 eller 2, alt etter hva som er relevant.
►M4 -
Uten at det berører nr. 7 skal, dersom et sensorisk eller ernæringsmessig tilsetningsstoff frivillig angis i merkingen, tilsatt mengde angis i samsvar med nr. 1, eller, når det gjelder tilsetningsstoffer i funksjonsgruppen «vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning», skal den samlede mengden som garanteres i hele holdbarhetstiden, angis i samsvar med nr. 2.
◄M4 -
Merkingsopplysninger om riktig bruk av fôrmidler og fôrblandinger som er fastsatt i den rettsakten som godkjenner det aktuelle fôrtilsetningsstoffet, skal angis.
Kapittel II: Merking av analytiske bestanddeler som nevnt i artikkel 17 nr. 1 bokstav f) og artikkel 22 nr. 1
-
De analytiske bestanddelene i fôrblandinger til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, skal oppføres under overskriften «Analytiske bestanddeler»2 og skal merkes som følger: Fôrblandinger Målarter Analytiske bestanddeler Fullfôr Katter, hunder og pelsdyr
Katter, hunder og pelsdyr
Katter, hunder og pelsdyr
Katter, hunder og pelsdyr– Råprotein
– Råtrevler
– Råfett
– RåaskeTilskuddsfôr – Mineral Alle arter
Alle arter
Alle arter– Kalsium
– Natrium
– FosforAnnet tilskuddsfôr Katter, hunder og pelsdyr
Katter, hunder og pelsdyr
Katter, hunder og pelsdyr
Katter, hunder og pelsdyr– Råprotein
– Råtrevler
– Råfett
– Råaske -
Stoffer som angis under denne overskriften, og som også er sensoriske eller ernæringsmessige tilsetningsstoffer, skal angis sammen med den samlede mengden av dem. -
Dersom energiverdien og/eller proteinverdien er angitt, skal angivelsen være i samsvar med artikkel 11 i forordning (EF) nr. 882/2004.
Vedlegg VIII
Særlige bestemmelser for merking av fôrvarer som ikke oppfyller krav til sikkerhet og omsetning i henhold til fellesskapsretten som nevnt i artikkel 20 nr. 1
-
Forurensede fôrmidler skal merkes som «fôr med altfor høye nivåer av ... (betegnelse på det eller de uønskede stoffene i samsvar med vedlegg I til direktiv 2002/32/EF), og må bare brukes som fôr etter detoksifisering i godkjente virksomheter». Godkjenningen av slike virksomheter skal være i samsvar med artikkel 10 nr. 2 eller 3 i forordning (EF) nr. 183/2005.
-
Dersom hensikten er å redusere eller fjerne forurensingen ved rensing, skal merkingen av forurensede fôrmidler inneholde følgende tilføyelse: «fôr med altfor høye nivåer av ... (betegnelse på det eller de uønskede stoffene i samsvar med vedlegg I til direktiv 2002/32/EF), og må bare brukes som fôr etter hensiktsmessig rensing».
-
Uten at det berører nr. 1 og 2, skal tidligere næringsmidler som må behandles før de kan brukes som fór, merkes på følgende måte: «tidligere næringsmiddel, kan bare brukes som fórmiddel etter ... (angivelse av egnet prosess i samsvar med del B i vedlegget til forordning (EU) nr. 68/2013).
Vedlegg IX
Sammenligningstabell
| Direktiv 79/373/EØF | Direktiv 96/25/EØF | Andre rettsakter: direktiv 80/511/EØF (1), 82/471/EØF (2), 93/74/EØF (3), 93/113 EF (4) eller vedtak 2004/217/EF (5) | Denne forordning |
|---|---|---|---|
| – | – | – | Artikkel 1 |
| Artikkel 1 | Artikkel 1 | (2), (4): Artikkel 1 (3): Artikkel 4 |
Artikkel 2 |
| Artikkel 2 | Artikkel 2 | (2), (3): Artikkel 2 | Artikkel 3 |
| – | – | – | Artikkel 4 nr. 1 |
| Artikkel 3 | Artikkel 3 | (3): Artikkel 1 nr. 2 | Artikkel 4 nr. 2 |
| Artikkel 4 | Artikkel 4 nr. 3 | ||
| – | – | – | Artikkel 5 nr. 1 |
| Artikkel 12 | (3): Artikkel 10 nr. 2 | Artikkel 5 nr. 2 | |
| Artikkel 10a nr. 3 | Artikkel 11 bokstav b) | (2): Artikkel 8 | Artikkel 6 |
| – | – | – | Artikkel 7 |
| – | – | – | Artikkel 8 |
| (3): Artikkel 3 | Artikkel 9 | ||
| (3): Artikkel 6 | Artikkel 10 | ||
| Artikkel 5e | Artikkel 11 nr. 1 | ||
| Artikkel 5 nr. 2 | Artikkel 5 nr. 1 | (2): Artikkel 5 nr. 2 | Artikkel 11 nr. 2 |
| – | – | – | Artikkel 11 nr. 3 |
| Artikkel 5 nr. 6 | Artikkel 4 og artikkel 6 nr. 4 | Artikkel 11 nr. 4 | |
| Artikkel 6 | Artikkel 4 | Artikkel 11 nr. 5 | |
| Artikkel 5 nr. 1 | Artikkel 5 nr. 1 | Artikkel 12 | |
| Artikkel 5e | Artikkel 5 nr. 2 | (3): Artikkel 5 nr. 6 | Artikkel 13 |
| Artikkel 5 nr. 1 og artikkel 11 | Artikkel 5 nr. 1 og artikkel 9 | Artikkel 14 | |
| Artikkel 5 nr. 1 og artikkel 5 nr. 5 bokstav c) | Artikkel 5 nr. 1 | (4): Artikkel 7 nr. 1 avsnitt E og direktiv 70/524/EØF: Artikkel 16 | Artikkel 15 |
| Artikkel 5 nr. 1 bokstav c) og d) og artikkel 7 | Artikkel 16 | ||
| Artikkel 5 nr. 1, artikkel 5c og artikkel 5d | Artikkel 17 nr. 1 | ||
| – | – | – | Artikkel 17 nr. 2 |
| Artikkel 5c nr. 3 | Artikkel 17 nr. 3 | ||
| (3): Artikkel 5 nr. 1, 4, 7 og artikkel 6 bokstav a) | Artikkel 18 | ||
| – | – | – | Artikkel 19 |
| Artikkel 8 | Artikkel 20 | ||
| Artikkel 6 nr. 1 bokstav a) | Artikkel 21 nr. 1 | ||
| Artikkel 5 nr. 5 bokstav d) | Artikkel 21 nr. 2 | ||
| Artikkel 6 nr. 3 bokstav a) | Artikkel 21 nr. 3 | ||
| Artikkel 5 nr. 5 bokstav b) | Artikkel 21 nr. 4 | ||
| Artikkel 5 nr. 5 bokstav a) | Artikkel 21 nr. 5 | ||
| Artikkel 5 nr. 2 | Artikkel 5 nr. 3 og artikkel 6 nr. 1 bokstav b) | Artikkel 21 nr. 6 | |
| – | – | – | Artikkel 21 nr. 7 |
| Artikkel 14 bokstav c) | Artikkel 21 nr. 8 | ||
| Artikkel 5 nr. 3, artikkel 5c nr. 4 og artikkel 5e | Artikkel 5 nr. 2 | Artikkel 22 | |
| Artikkel 4 nr. 1 | (1): Artikkel 1 | Artikkel 23 | |
| – | – | – | Artikkel 24 |
| – | – | – | Artikkel 25 |
| – | – | – | Artikkel 26 |
| Artikkel 10 | Artikkel 11 | Artikkel 27 | |
| Artikkel 13 | Artikkel 13 | (2): Artikkel 13 og 14 (3): Artikkel 9 |
Artikkel 28 |
| – | – | – | Artikkel 29 |
| – | – | – | Artikkel 30 |
| – | – | – | Artikkel 31 |
| – | – | – | Artikkel 32 |
| – | – | – | Artikkel 33 |
| Vedlegg del A nr. 2, 3 og 4 | Vedlegg del A avsnitt II og IV | Vedlegg I | |
| Vedlegg del A nr. 1 og artikkel 5 nr. 6 | Artikkel 6 nr. 4 | Vedlegg II | |
| (5): Vedlegg | Vedlegg III | ||
| Vedlegg del A nr. 5 og 6 | Vedlegg del A avsnitt VII | Vedlegg IV | |
| Vedlegg del C | Vedlegg V | ||
| Vedlegg del B | Vedlegg VI | ||
| Vedlegg del B | Vedlegg VII |
Forordning (EU) nr. 454/2010
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 454/2010
av 26. mai 2010
om overgangstiltak i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 med hensyn til bestemmelsene om merking av fôrvarer
-
I medfør av forordning (EF) nr. 767/2009 må det foretas en fullstendig revisjon av EUs regler for de vilkår som gjelder for markedsføring av fôrmidler og fôrblandinger, og i henhold til forordningens artikkel 32 nr. 4 kan det fastsettes tiltak for å lette overgangen til de nye reglene. -
Reglene for merking i forordning (EF) nr. 767/2009 får anvendelse fra 1. september 2010. Dette vil innebære en plutselig endring og hindre en myk overgang for foretak som markedsfører fôrvarer. Å endre utformingen og produksjonen av etiketter og de eksisterende maskinene fra den ene dagen til den andre, vil være dyrt for disse foretakene. Byrden som følge av dette vil ikke stå i forhold til formålet med endringen. Det bør derfor før 1. september 2010 fastsettes en overgangsperiode der fôrvarer kan merkes i samsvar med forordning (EF) nr. 767/2009. -
Når det gjelder fôrvarer til kjæledyr, består markedet av en stor mengde ulike varer med særskilte etiketter. Det er bare artikkel 15 bokstav f), artikkel 17 nr. 1 bokstav f) og artikkel 19 i forordning (EF) nr. 767/2009 som innebærer endringer av de gjeldende reglene for merking av slike varer, og det dreier seg bare om mindre endringer uten betydning for tryggheten. For å muliggjøre en myk overgang for de berørte fôrforetakene bør det fastsettes en overgangsperiode på ett år der de nåværende etikettene fortsatt kan brukes på fôrvarer til kjæledyr etter 1. september 2010. -
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –
Artikkel 1
Artikkel 2
Artikkel 3
| For Kommisjonen | |
| José Manuel BARROSO | |
| President |
Forordning (EU) nr. 68/2013
Som endret ved
-
► M1 Forordning (EU) 2017/1017
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 68/2013
av 16. januar 2013
om fortegnelsen over fôrmidler
-
Kommisjonsforordning (EU) nr. 575/2011 av 16. juni 2011 om fortegnelsen over fôrmidler2 (fortegnelsen) erstattet den første versjonen av fortegnelsen over fôrmidler fastsatt i kommisjonsforordning (EU) nr. 242/2010 av 19. mars 2010 om opprettelse av en fortegnelse over fôrmidler.3 -
Aktuelle representanter for de europeiske fôrvaresektorene har, i samråd med andre berørte parter og i samarbeid med nasjonale vedkommende myndigheter, utarbeidet endringer til forordning (EU) nr. 575/2011, idet de har tatt hensyn til relevant erfaring fra uttalelser avgitt av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet samt til den vitenskapelige eller tekniske utvikling. -
Disse endringene gjelder nye poster for behandlingsmetoder og fôrmidler og forbedringer av eksisterende poster, særlig for olje- og fettderivater. -
Endringene gjelder dessuten grenseverdier for kjemiske urenheter fra produksjonsprosessen eller tekniske hjelpestoffer, som skal fastsettes i samsvar med nr. 1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 767/2009. Særlige regler bør gjelde for tidligere næringsmidler, som produksjonsoverskudd, deformerte produkter eller næringsmidler der siste forbruksdato er utløpt, som er framstilt i samsvar med næringsmiddelregelverket i Unionen. -
Vilkårene fastsatt i artikkel 26 i forordning (EF) nr. 767/2009 er oppfylt. -
Ettersom det skal gjøres svært mange endringer i forordning (EU) nr. 575/2011, bør den av hensyn til sammenheng, klarhet og forenkling oppheves og erstattes. -
For å unngå unødvendige handelsforstyrrelser bør den administrative byrden for markedsdeltakerne lettes ved at det fastsettes en frist som gjør det mulig med en smidig endring av merkingen. -
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –
Artikkel 1
Artikkel 2
Artikkel 3
Artikkel 4
| For Kommisjonen | |
| José Manuel BARROSO | |
| President |
Vedlegg
Katalog over fôrmidler
Del A: Alminnelige bestemmelser
-
Det skal være frivillig for driftsansvarlige for fôrforetak å bruke denne katalogen. Betegnelsen på et fôrmiddel oppført i del C kan imidlertid brukes bare på et fôrmiddel som oppfyller kravene i den aktuelle posten. -
Alle poster i listen over fôrmidler i del C skal overholde restriksjonene på bruk av fôrmidler i samsvar med det relevante EU-regelverket; det skal legges særlig vekt på samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1829/2003 1 for fôrmidler som utgjør eller er framstilt av genmodifiserte organismer, eller som er resultat av en gjæringsprosess der genmodifiserte mikroorganismer inngår. Fôrmidler som består av eller inneholder animalske biprodukter, skal oppfylle kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 2 og kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011,3 og bruk av dem kan være omfattet av restriksjoner i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001.4 Driftsansvarlige for fôrforetak som bruker et fôrmiddel oppført i katalogen, skal sikre at det er i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 767/2009. -
Med «tidligere næringsmidler» menes næringsmidler, bortsett fra kjøkken- og matavfall, som ble produsert for konsum fullt ut i samsvar med EUs næringsmiddelregelverk, men som ikke lenger er beregnet på konsum av praktiske årsaker eller logistikkårsaker eller på grunn av produksjons- eller emballeringsproblemer eller andre problemer, og som ikke utgjør en helserisiko når de brukes som fôr. Fastsettelsen av grenseverdier som nevnt i nr. 1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 767/2009 får ikke anvendelse på tidligere næringsmidler og kjøkken- og matavfall. Den får anvendelse når det videreforedles til fôr. -
I samsvar med god praksis som nevnt i artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005 5 skal fôrmidler være frie for kjemiske urenheter fra produksjonsprosessen og for tekniske hjelpestoffer, med mindre det er fastsatt en særlig grenseverdi i katalogen. Stoffer som det ikke er tillatt å bruke i fôrvarer, skal ikke forekomme, og for slike stoffer skal det ikke fastsettes grenseverdier. Av klarhetshensyn skal fôrmidler med tillatte restmengder suppleres med relevante opplysninger framlagt av driftsansvarlige for fôrforetak ved vanlige kommersielle transaksjoner. -
I samsvar med god praksis som nevnt i artikkel 4 i forordning (EF) nr. 183/2005, anvendelse av ALARA-prinsippet6 og uten at det berører anvendelsen av forordning (EF) nr. 183/2005, europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF,7 europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005/EF 8 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003,9 bør grenseverdiene for kjemiske urenheter fra produksjonsprosessen eller fra tekniske hjelpestoffer som utgjør 0,1 % eller mer, spesifiseres i katalogen over fôrvarer. I katalogen kan det også fastsettes grenseverdier for kjemiske urenheter og tekniske hjelpestoffer som utgjør mindre enn 0,1 %, dersom det anses hensiktsmessig for god handelspraksis. Med mindre annet er spesifisert i del B eller C i vedlegget, uttrykkes grenseverdiene i vektprosent.10 De særlige grenseverdiene for kjemiske urenheter og tekniske hjelpestoffer fastsettes enten i beskrivelsen av behandlingsmetodene i del B, i beskrivelsen av fôrmiddelet i del C eller til slutt i en kategori i del C. Med mindre en særlig grenseverdi er fastsatt i del C, skal grenseverdien som er fastsatt for en gitt behandlingsmetode i del B, anvendes for alle fôrmidler oppført i del C, i den grad beskrivelsen av fôrmiddelet henviser til denne behandlingsmetoden og den aktuelle behandlingsmetoden tilsvarer beskrivelsen i del B. -
Fôrmidler som ikke er oppført i del C kapittel 12, og som er framstilt ved gjæring og/eller har et naturlig innhold av mikroorganismer, kan bringes i omsetning med levende mikroorganismer, forutsatt at den tiltenkte bruken av fôrmidlene og fôrblandinger som inneholder dem, -
ikke er oppformering av mikroorganismene, og -
ikke er knyttet til mikroorganismens eller mikroorganismenes funksjon i samsvar med vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003.
Forekomsten av mikroorganismer og enhver funksjon som følger av dem, skal ikke angis på fôrmidlene eller på fôrblandinger som inneholder dem. -
-
Et fôrmiddels botaniske renhet skal være minst 95 %. Botaniske urenheter som rester av andre oljeholdige frø og frukter fra en tidligere produksjonsprosess, skal imidlertid ikke overstige 0,5 % for hver type oljeholdig frø eller frukt. Dersom disse alminnelige reglene fravikes, skal det fastsettes en særlig grenseverdi i listen over fôrmidler i del C. -
Den alminnelige betegnelsen eller det alminnelige uttrykket for en eller flere av behandlingsmetodene som er oppført i siste kolonne i ordlisten over behandlingsmetoder i del B, skal føyes til fôrmiddelets betegnelse for å angi at det har gjennomgått den angitte behandlingen eller de angitte behandlingene.11 Et fôrmiddel hvis betegnelse er en kombinasjon av en betegnelse oppført i del C og den alminnelige betegnelsen eller det alminnelige uttrykket for en eller flere behandlingsmetoder oppført i del B, skal anses som oppført i katalogen, og etiketten skal inneholde de obligatoriske opplysningene som gjelder for dette fôrmiddelet, som angitt i siste kolonne i henholdsvis del B og C. Når den særlige metoden som er brukt i prosessen, er oppført i siste kolonne i del B, skal den spesifiseres i fôrmiddelets betegnelse. -
Dersom produksjonsprosessen for et fôrmiddel skiller seg fra beskrivelsen av den angitte behandlingsmetoden i ordlisten over behandlingsmetoder i del B, skal produksjonsprosessen framgå av beskrivelsen av det aktuelle fôrmiddelet. -
For en rekke fôrmidler kan det brukes synonymer. Slike synonymer står i hakeparentes i kolonnen «Betegnelse» i posten for det aktuelle fôrmiddelet i listen over fôrmidler i del C. -
I beskrivelsen av fôrmidlene i listen over fôrmidler i del C brukes ordet «produkt» i stedet for «biprodukt» for å avspeile markedssituasjonen og den terminologien som driftsansvarlige for fôrforetak vanligvis bruker for å framheve fôrmidlenes kommersielle verdi. -
Planters botaniske navn er oppgitt bare i beskrivelsen i den første posten for den aktuelle planten i listen over fôrmidler i del C. -
Det avgjørende for om det ved merking av et fôrmiddel oppført i katalogen er påkrevd å oppgi dets analytiske bestanddeler, er hvorvidt et bestemt produkt inneholder en bestemt bestanddel i høy konsentrasjon, eller hvorvidt produktets ernæringsmessige egenskaper er endret som følge av produksjonsprosessen. -
I artikkel 15 bokstav g) i forordning (EF) nr. 767/2009 sammenholdt med nr. 6 i vedlegg I til samme forordning er det fastsatt merkingskrav med hensyn til vanninnhold. I artikkel 16 nr. 1 bokstav b) i samme forordning sammenholdt med dens vedlegg V er det fastsatt merkingskrav med hensyn til andre analytiske bestanddeler. I henhold til nr. 5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 767/2009 skal dessuten innholdet av aske som er uløselig i saltsyre , angis generelt dersom det overstiger 2,2 %, eller for visse fôrmidler dersom det overstiger grenseverdien fastsatt i det relevante avsnittet i vedlegg V til forordningen. Enkelte poster i listen over fôrmidler i del C avviker imidlertid fra disse reglene på følgende måter: -
De obligatoriske opplysningene om analytiske bestanddeler i listen over fôrmidler i del C erstatter de obligatoriske opplysningene fastsatt i det relevante avsnittet i vedlegg V til forordning (EF) nr. 767/2009. -
Dersom det i kolonnen for obligatoriske opplysninger i listen over fôrmidler i del C ikke er angitt analytiske bestanddeler som det er påkrevd å angi i samsvar med det relevante avsnittet i vedlegg V til forordning (EF) nr. 767/2009, er det ikke nødvendig å angi noen av disse bestanddelene på etiketten. Dersom det for aske som er uløselig i saltsyre, ikke er fastsatt noen grenseverdi i listen over fôrmidler i del C, skal innholdet angis dersom det overstiger 2,2 %. -
Dersom det er fastsatt en eller flere særskilte verdier for vanninnhold i kolonnen «Obligatoriske opplysninger» i listen over fôrmidler i del C, skal disse verdiene anvendes i stedet for verdiene i nr. 6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 767/2009. Dersom vanninnholdet er under 14 %, er det imidlertid ikke obligatorisk å angi det. Dersom det ikke er fastsatt noen særskilt verdi for vanninnhold i nevnte kolonne, får nr. 6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 767/2009 anvendelse.
-
-
En driftsansvarlig for et fôrforetak som hevder at en fôrvare har flere egenskaper enn dem som er oppgitt i kolonnen «Beskrivelse» i listen over fôrvarer i del C, eller henviser til en behandlingsmetode som er oppført i del B som kan sidestilles med en påstand (f.eks. beskyttelse mot nedbryting i vom), skal overholde artikkel 13 i forordning (EF) nr. 767/2009. Dessuten kan fôrmidler ha særlige ernæringsformål i samsvar med artikkel 9 og 10 i forordning (EF) nr. 767/2009.
Del B: Ordliste over behandlingsmetoder
| Behandlingsmetode | Definisjon | Alminnelig betegnelse/uttrykk | |
|---|---|---|---|
| 1 | Luftseparering | Atskilling av partikler ved hjelp av en luftstrøm. | Luftseparert |
| 2 | Aspirering | Metode for ved hjelp av en luftstrøm å fjerne støv, fine partikler og andre partikler med svevestoffer fra korn under transport. | Aspirert |
| 3 | Blansjering | Metode som består av varmebehandling av et organisk stoff ved koking eller damping, for å denaturere naturlige enzymer, bløtgjøre vev og fjerne rå aromaer, etterfulgt av nedsenking i kaldt vann for å stanse kokingen. | Blansjert |
| 4 | Bleking | Fjerning av naturlig farge ved hjelp av kjemiske eller fysiske prosesser eller ved hjelp av blekejord. | Bleket |
| 5 | Kjøling | Senking av temperaturen til under omgivelsestemperaturen, men over frysepunktet, for å bedre produktets holdbarhet. | Kjølt |
| 6 | Hakking | Redusering av partikkelstørrelsen ved hjelp av en eller flere kniver. | Hakket |
| 7 | Rensing | Fjerning av fremmedlegemer (f.eks. steiner) eller plantedeler, f.eks. løse stråpartikler, skall eller ugress. | Renset/sortert |
| 8 | Konsentrasjon1 | Fjerning av vann og/eller andre bestanddeler. | Konsentrat, konsentrert |
| 9 | Kondensering | Et stoffs overgang fra gass til flytende form. | Kondensert |
| 10 | Koking | Endring av fôrmidlers fysiske og kjemiske egenskaper ved tilførsel av varme. | Kokt |
| 11 | Knusing | Redusering av partikkelstørrelsen ved hjelp av en knuser. | Knust |
| 12 | Krystallisering | Rensing av en løsning ved å omdanne væske til krystaller. Urenheter i væsken bindes vanligvis ikke til krystallenes gitterstruktur. | Krystallisert |
| 13 | Avskalling2 | Hel eller delvis fjerning av ytre lag fra korn, frø, frukter, nøtter og annet | Avskallet, delvis avskallet |
| 14 | Skrelling/pilling | Fjerning av skalldeler fra bønner, korn og frø, vanligvis med fysiske metoder. | Skrelt eller pillet3 |
| 15 | Avpektinisering | Ekstrahering av pektiner fra et fôrmiddel. | Avpektinisert |
| 16 | Uttørking | Metode for å trekke ut fuktighet. | Uttørket |
| 17 | Avsliming | Metode for å fjerne slimlaget på et produkts overflate. | Avslimet |
| 18 | Avsukring | Hel eller delvis fjerning av mono- og disakkarider fra melasse og andre sukkerholdige stoffer ved hjelp av kjemiske eller fysiske prosesser. | Avsukret, delvis avsukret |
| 19 | Avgifting | Metode for å ødelegge giftstoffer eller redusere konsentrasjonen av dem. | Avgiftet |
| 20 | Destillasjon | Fraksjonering av væsker ved koking og oppsamling av kondensert damp i en separat beholder. | Destillert |
| 21 | Tørking | Kunstig eller naturlig dehydrering. | Naturlig tørket eller kunstig tørket, alt etter hva som er relevant |
| 22 | Ensilering | Oppbevaring av fôrmidler med eller uten tilsetning av konserveringsmidler eller under anaerobe forhold med eller uten tilsetningsstoffer til ensilasje. | Ensilert |
| 23 | Fordamping | Redusering av vanninnhold. | Fordampet |
| 24 | Ekspandering | Varmebehandling der kraftig fordamping av vanninnholdet i et produkt fører til at produktet splittes opp. | Ekspandert eller puffet |
| 25 | Oljeutvinning ved pressing | Fjerning av olje/fett ved pressing. | Ekspeller/kake og olje/fett |
| 26 | Ekstrahering | Fjerning av fett eller olje fra materialer ved hjelp av organisk løsemiddel, eller av sukker eller andre vannløselige bestanddeler ved hjelp av vandig løsemiddel. | Ekstrakt/mel og fett/olje, melasse/pulp og sukker eller andre vannløselige bestanddeler |
| 27 | Ekstrudering | Varmebehandling der rask fordamping av vanninnholdet i et produkt fører til at produktet brytes ned, samtidig med at produktet gis en bestemt form ved at det passerer gjennom en dyse. | Ekstrudert |
| 28 | Gjæring | Metode der mikroorganismer som bakterier, sopp eller gjær enten framstilles eller brukes for å endre materialers kjemiske sammensetning eller egenskaper. | Gjæret |
| 29 | Filtrering | Prosessen med å la en væske passere gjennom et porøst medium eller en membran for å fjerne faste partikler. | Filtrert |
| 30 | Flakframstilling | Valsing av et dampbehandlet produkt for å framstille tynne stykker av materiale. | Flak |
| 31 | Tørr formaling | Fysisk bearbeiding av korn for å redusere partikkelstørrelsen og lette oppdelingen i kornets bestanddeler (dvs. mel, kli og fôrmel). | Mel, kli, fôrmel4 eller fôr, alt etter hva som er relevant |
| 32 | Vinterisering | Kjøling av olje for å skille de mer mettede bestanddelene av oljen fra de mer umettede bestanddelene. De mer mettede bestanddelene av oljen stivner ved kjøling, mens de mer umettede bestanddelene er flytende og kan f.eks. dekanteres. Det vinteriserte produktet er den stivnede oljen. | Vinterisert |
| 33 | Fragmentering | Metode for å bryte opp et fôrmiddel i fragmenter. | Fragmentert |
| 34 | Steking | Metode for å varmebehandle fôrmidler i olje eller fett. | Stekt |
| 35 | Gelering | Metode for å danne en gel, som er et fast, gelélignende materiale med egenskaper som kan variere fra bløtt og tyntflytende til hardt og seigt, vanligvis ved hjelp av geleringsmidler. | Gelert |
| 36 | Granulering | Behandling av fôrmidler for å oppnå en bestemt partikkelstørrelse og konsistens. | Granulert |
| 37 | Formaling | Redusering av faste fôrmidlers partikkelstørrelse ved tørr eller våt bearbeiding. | Formalt |
| 38 | Oppvarming | Varmebehandling som foretas under bestemte vilkår, som trykk og fuktighet. | Oppvarmet/varmebehandlet |
| 39 | Hydrogenering | Katalytisk prosess for å mette dobbeltbindinger av oljer/fettstoffer/fettsyrer som utføres ved høy temperatur under hydrogentrykk for å framstille helt eller delvis mettede triglyserider/fettsyrer eller for å framstille polyoler ved å redusere karbonylgrupper av karbohydrater til hydroksylgrupper. | Hydrogenert, delvis hydrogenert |
| 40 | Hydrolyse | Redusering av molekylstørrelsen ved egnet behandling med vann og enten varme/trykk, enzymer eller syre/base. | Hydrolysert |
| 41 | Flytendegjøring | Omdanning av et fast stoff eller en gass til en væske. | Flytendegjort |
| 42 | Maserasjon | Mekanisk redusering av fôrmidlers størrelse, ofte med tilsetning av vann eller andre væsker. | Maserert |
| 43 | Malting | Igangsetting av spiring av korn for å aktivere naturlige enzymer som kan omdanne stivelse til gjærbare karbohydrater og proteiner til aminosyrer og peptider. | Maltet |
| 44 | Smelting | Overgang fra fast til flytende tilstand ved tilføring av varme. | Smeltet |
| 45 | Mikronisering | Metode for å redusere den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen i et fast materiale til mikrometerstørrelse. | Mikronisert |
| 46 | Forvelling | Bløtlegging i vann og varmebehandling, slik at stivelsen gelatineres fullstendig, med påfølgende tørkeprosess. | Forvellet («parboiled») |
| 47 | Pasteurisering | Oppvarming til en kritisk temperatur i et nærmere angitt tidsrom for å eliminere skadelige mikroorganismer, etterfulgt av rask nedkjøling. | Pasteurisert |
| 48 | Skrelling | Fjerning av skrell/skall fra frukt og grønnsaker. | Skrelt |
| 49 | Pelletering | Pressing i pelletform. | Pellet, pelletert |
| 50 | Formaling av ris | Fjerning av nesten alt eller deler av kli og kim fra avskallet ris. | Formalt |
| 51 | Pregelatinering | Modifisering av stivelse for å gi den en vesentlig bedre evne til å svelle i kaldt vann. | Pregelatinert5 |
| 52 | Pressing6 | Fysisk fjerning av væsker som fett, olje, vann eller saft fra faste stoffer. | Ekspeller/kake (oljeholdige materialer) Pulp, pressrester (frukt osv.) Pulp (sukkerbeter) |
| 53 | Raffinering | Hel eller delvis fjerning av urenheter eller uønskede bestanddeler ved fysisk/kjemisk behandling. | Raffinert, delvis raffinert |
| 54 | Risting | Oppvarming av formidler til tørr tilstand for å bedre fordøyeligheten, forsterke fargen og/eller begrense naturlige antinæringsstoffer. | Ristet |
| 55 | Valsing | Redusering av partikkelstørrelsen ved å la materialet, f.eks. korn, passere mellom valser. | Valset |
| 56 | Beskyttelse mot nedbryting i vom | Metode som, enten ved fysisk behandling med bruk av varme, trykk, damp eller en kombinasjon av disse og/eller ved hjelp av aldehyder, lignosulfonat, natriumhydroksid eller organiske syrer (som propionsyre eller garvesyre), beskytter næringsstoffene mot nedbryting i vommen. Fôrmidler som er beskyttet mot nedbryting i vommen med aldehyder, kan inneholde opptil 0,12 % frie aldehyder. |
Beskyttet mot nedbryting i vommen ved hjelp av [skriv inn det som passer] |
| 57 | Sikting/sålding | Atskilling av partikler av forskjellig størrelse ved å riste eller helle fôrmidler gjennom en eller flere sikter. | Siktet, såldet |
| 58 | Skumming | Mekanisk utskilling av det flytende øverste laget i en væske, f.eks. melkefett. | Skummet |
| 59 | Skiving | Skjæring av fôrmidler i skiver | Skivet, snittet |
| 60 | Bløtlegging/støpsetting | Fukting og bløtgjøring av fôrmidler, vanligvis frø, for å redusere koketiden, lette fjerningen av frøskall og fremme vannopptaket for å aktivere spiringsprosessen eller redusere konsentrasjonen av naturlig forekommende antinæringsstoffer. | Bløtlagt, støpt |
| 61 | Spraytørking | Redusering av vanninnholdet i en væske ved å omdanne fôrmiddelet til en tåke som det blåses varm luft gjennom, slik at forholdet mellom overflate og vekt økes. | Spraytørket |
| 62 | Damping | Metode for oppvarming og koking ved hjelp av damp under trykk for å øke fordøyeligheten. | Dampet |
| 63 | Tørristing | Oppvarming med tørr varme, vanligvis brukt på oljefrø, f.eks. for å redusere eller fjerne naturlig forekommende antinæringsstoffer. | Tørristet |
| 64 | Ultrafiltrering | Filtrering av væsker gjennom en fin membran som bare små molekyler kan trenge gjennom. | Ultrafiltrert |
| 65 | Avkiming | Metode for hel eller delvis fjerning av kim fra knuste korn. | Avkimet |
| 66 | Infrarød mikronisering | Termisk prosess med infrarød varmebehandling for koking og risting av korn, røtter, frø eller rotknoller, eller deres biprodukter, vanligvis etterfulgt av flakframstilling. | Infrarødmikronisert |
| 67 | Spalting av oljer/fettstoffer og hydrogenerte oljer/fettstoffer | Kjemisk prosess med hydrolyse av fettstoffer/oljer. Fettstoffers/oljers reaksjon med vann, utført ved høy temperatur og høyt trykk, gjør det mulig å framstille råfettsyrer i den hydrofobe fase og glyserolvann (råglyserol) i den hydrofile fase. | Spaltet |
| 68 | Ultralydbehandling | Frigjøring av vannløselige forbindelser ved mekanisk bearbeiding med høyintensiv ultralyd og varme i vann. | Ultralydbehandlet |
| 69 | Mekanisk fjerning av næringsmiddelemballasje | Mekanisk fjerning av innpakningsmateriale | Mekanisk utpakket |
Del C: Liste over fôrmidler
-
Korn og produkter framstilt av korn Nummer Betegnelse Beskrivelse Obligatoriske opplysninger 1.1.1 Bygg Korn av Hordeum vulgare L. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. 1.1.2 Bygg, puffet Produkt framstilt av formalt eller knust bygg ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk. Stivelse 1.1.3 Bygg, ristet Produkt fremkommet ved delvis risting av bygg, med svak farge. Stivelse, dersom > 10 %
Råprotein, dersom > 15 %1.1.4 Byggflak Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallet bygg. Kan inneholde en liten andel skalldeler. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Stivelse 1.1.5 Byggfiber Produkt fra framstilling av byggstivelse. Består av deler av endosperm og hovedsakelig av fiber. Råtrevler
Råprotein, dersom > 10 %1.1.6 Byggskall Produkt fra framstilling av etanolstivelse etter tørrformaling, sikting og avskalling av byggkorn. Råtrevler
Råprotein, dersom > 10 %1.1.7 Byggfôrmel Produkt framkommet ved framstilling av byggryn eller mel av siktet, avskallet bygg. Består hovedsakelig av deler av endosperm og finere skalldeler samt noen sikterester. Råtrevler
Stivelse1.1.8 Byggprotein Produkt av bygg framkommet etter utskilling av stivelse og kli. Består hovedsakelig av protein. Råprotein 1.1.9 Byggproteinfôr Produkt av bygg framkommet etter utskilling av stivelse. Består hovedsakelig av protein og deler av endosperm. Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 60 %
Dersom vanninnhold < 45 %:
– Råprotein
– Stivelse1.1.10 Pressaft fra bygg Produkt av bygg framkommet etter våt ekstrahering av protein og stivelse. Råprotein 1.1.11 Byggkli Produkt fra melframstilling av siktede korn av avskallet bygg. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der størsteparten av endospermen er fjernet. Råtrevler 1.1.12 Flytende byggstivelse Sekundær stivelsesfraksjon fra framstilling av stivelse fra bygg. Dersom vanninnhold < 50 %:
– Stivelse1.1.13 Sikterester av maltbygg Produkt fra mekanisk sikting (størrelsesfraksjonering), bestående av små byggkjerner og fraksjoner av byggkjerner som er skilt ut før maltingen. Råtrevler
Råaske, dersom > 2,2 %1.1.14 Støv av maltbygg og malt Produkt som består av fraksjoner av byggkjerner og malt skilt ut under framstillingen av malt. Råtrevler 1.1.15 Skall fra maltbygg Produkt fra rensing av maltbygg, bestående av skalldeler og støv. Råtrevler 1.1.16 Byggdrank, fast Produkt fra framstilling av etanol av bygg. Inneholder den faste delen av biproduktet fra destilleringen. Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %
Dersom vanninnhold < 65 %:
– Råprotein1.1.17 Byggdrank, flytende Produkt fra framstilling av etanol av bygg. Inneholder den løselige delen av biproduktet fra destilleringen. Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 70 %
Dersom vanninnhold < 45 %:
– Råprotein1.1.18 Malt1 Produkt av spiret korn som er tørket, formalt og/eller ekstrahert. 1.1.19 Maltspirer1 Produkt fra spiring av maltkorn og rensing av malt, bestående av spirer, kornstøv, skall og små, knuste maltkorn. Kan være formalt. 1.2.1 Mais2 Korn av Zea mays L. ssp. mays. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. 1.2.2 Maisflak2 Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallet mais. Kan inneholde en liten andel skalldeler. Stivelse 1.2.3 Maisfôrmel2 Produkt fra framstilling av mel eller gryn av mais. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der det er fjernet mindre endosperm enn i maiskli. Kan inneholde deler av maiskim. Råtrevler
Stivelse
Råfett, dersom > 5 %1.2.4 Maiskli2 Produkt fra framstilling av mel eller gryn av mais. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av maiskim samt deler av endosperm. Råtrevler 1.2.5 Maiskolber2 De indre kjernene i maisaks. Produktet kan inneholde små mengder av mais og dekkblader som ikke er blitt fjernet under mekanisk innhøsting. Råtrevler
Stivelse1.2.6 Sikterester av mais2 Deler av maiskorn skilt ut gjennom sikteprosessen ved produktinnmating. 1.2.7 Maisfiber2 Produkt fra framstilling av maisstivelse. Består hovedsakelig av fiber. Vanninnhold, dersom < 50 % eller > 70 %
Dersom vanninnhold < 50 %:
– Råtrevler1.2.8 Maisgluten2 Produkt fra framstilling av maisstivelse. Består hovedsakelig av gluten som framkommer ved utskilling av stivelsen. Vanninnhold, dersom < 70 % eller > 90 %
Dersom vanninnhold < 70 %:
– Råprotein1.2.9 Maisglutenfôr2 Produkt framkommet ved framstilling av maisstivelse. Består av kli og pressaft fra mais. Kan også inneholde knust mais og rester fra ekstrahering av olje fra maiskim. Andre stivelsesprodukter og produkter fra foredling eller gjæring av stivelsesprodukter kan være tilsatt. Vanninnhold, dersom < 40 % eller > 65 %
Dersom vanninnhold < 40 %:
– Råprotein
– Råtrevler
– Stivelse1.2.10 Maiskim2 Produkt fra framstilling av gryn, mel eller stivelse av mais. Består hovedsakelig av maiskim, skalldeler og deler av endosperm. Vanninnhold, dersom < 40 % eller > 60 %
Dersom vanninnhold < 40 %:
– Råprotein
– Råfett1.2.11 Maiskimekspeller2 Produkt fra utvinning av olje ved pressing av bearbeidet maiskim, der rester av endosperm og frøskall kan henge igjen. Råprotein
Råfett1.2.12 Maiskim-mel2 Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av bearbeidet maiskim. Råprotein 1.2.13 Rå maiskimolje2 Olje framstilt av maiskim. Vanninnhold, dersom > 1 % 1.2.14 Mais, puffet2 Produkt framstilt av formalt eller knust mais ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk. Stivelse 1.2.15 Maisbløtleggingsvann2 Konsentrert flytende fraksjon fra bløtlegging av mais. Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 65 %
Dersom vanninnhold < 45 %:
– Råprotein1.2.16 Sukkermaisensilasje2 Biprodukt fra sukkermaisbearbeidingsindustrien, bestående av maiskolber og svøp som er snittet og drenert eller presset. Framstilt ved snitting av kolber, svøp og blader av sukkermais. Inneholder også noen sukkermaiskjerner. Råtrevler 1.2.17 Knust, avkimet mais2 Produkt framstilt ved fjerning av kimen fra knust mais. Består hovedsakelig av deler av endosperm, kan inneholde noe maiskim og skalldeler. Råtrevler
Stivelse1.2.18 Maisgryn2 Harde, flintaktige deler av formalt mais med lite eller ingen kli eller kim. Råtrevler
Stivelse1.3.1 Hirse Korn av Panicum miliaceum L. 1.4.1 Havre Korn av Avena sativa L. og andre dyrkede arter av havre 1.4.2 Avskallet havre Avskallede korn av havre. Kan være dampbehandlet. 1.4.3 Havreflak Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallet havre. Kan inneholde en liten andel skalldeler. Stivelse 1.4.4 Havrefôrmel Produkt framkommet ved framstilling av havregryn og mel av siktet, avskallet havre. Består hovedsakelig av havrekli og endosperm. Råtrevler
Stivelse1.4.5 Havrekli Produkt fra melframstilling av siktede korn av avskallet havre. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der størsteparten av endospermen er fjernet. Råtrevler 1.4.6 Havreskall Produkt framkommet ved avskalling av havrekorn. Råtrevler 1.4.7 Havre, puffet Produkt framstilt av formalt eller knust havre ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk. Stivelse 1.4.8 Havregryn Renset og avskallet havre. Råtrevler
Stivelse1.4.9 Havremel Produkt framstilt ved formaling av havrekorn. Råtrevler
Stivelse1.4.10 Fôrmel av avskallet havre Havreprodukt med høyt innhold av stivelse, etter avskalling. Råtrevler 1.4.11 Fôrhavre Produkt framkommet ved framstilling av havregryn og mel av siktet, avskallet havre. Består hovedsakelig av havrekli og endosperm. Råtrevler 1.5.1 Kinoafrø, ekstrahert Rensede hele frø av kinoaplanten (Chenopodium quinoa Willd.) der saponinet i frøets ytre lag er fjernet. 1.6.1 Bruddris Del av riskjernen fra Oryza sativa L. som er mindre enn tre firedeler av en hel kjerne. Risen kan være forvellet. Stivelse 1.6.2 Formalt ris Avskallet ris der nesten alt av kli og kim er helt eller delvis fjernet under formaling. Risen kan være forvellet. Stivelse 1.6.3 Pregelatinert ris Produkt framstilt ved pregelatinering av formalt ris eller bruddris. Stivelse 1.6.4 Ekstrudert ris Produkt framstilt ved ekstrudering av rismel. Stivelse 1.6.5 Risflak Produkt framstilt ved flakframstilling av pregelatinerte riskjerner eller pregelatinert bruddris. Stivelse 1.6.6 Avskallet ris Ris (Oryza sativa L.) der bare skallet er fjernet. Kan være forvellet. Ved avskalling og håndtering kan noe av klien gå tapt. Stivelse
Råtrevler1.6.7 Fôrris, malt Produkt framstilt ved formaling av fôrris, som enten består av grønne, krittaktige eller umodne korn som er siktet fra ved sliping av avskallet ris, eller av normale avskallede riskorn som er gule eller flekkete. Stivelse 1.6.8 Rismel Produkt framstilt ved formaling av slipt ris. Risen kan være forvellet. Stivelse 1.6.9 Avskallet ris, mel Produkt framstilt ved formaling av avskallet ris. Risen kan være forvellet. Stivelse
Råtrevler1.6.10 Riskli Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av kjernens ytre lag (fruktvegg, frøskall, kjerne, aleuron) med en del av kimen. Risen kan være forvellet eller ekstrudert. Råtrevler 1.6.11 Riskli med kalsiumkarbonat Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av kjernens ytre lag (fruktvegg, frøskall, kjerne, aleuron) med en del av kimen. Kan inneholde opptil 23 % kalsiumkarbonat brukt som teknisk hjelpestoff. Risen kan være forvellet. Råtrevler
Kalsiumkarbonat1.6.12 Avfettet riskli Riskli fra oljeekstrahering. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råtrevler 1.6.13 Riskliolje Olje ekstrahert fra stabilisert riskli. 1.6.14 Risfôrmel Produkt fra framstilling av rismel og stivelse, framstilt ved tørr- eller våtmaling og sikting. Består hovedsakelig av stivelse, protein, fett og trevler. Risen kan være forvellet. Kan inneholde opptil 0,25 % natrium og opptil 0,25 % sulfat. Stivelse, dersom > 20 %
Råprotein, dersom > 10 %
Råfett, dersom > 5 %
Råtrevler1.6.15 Risfôrmel med kalsiumkarbonat Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av deler av aleuronlaget og endosperm. Kan inneholde opptil 23 % kalsiumkarbonat brukt som teknisk hjelpestoff. Risen kan være forvellet. Stivelse
Råprotein
Råfett
Råtrevler
Kalsiumkarbonat1.6.16 Ris Korn av Oryza sativa L. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. 1.6.17 Riskim Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av kimen. Råfett
Råprotein1.6.18 Riskimekspeller Produktet som er igjen etter at riskimen er knust for å presse ut oljen. Råprotein
Råfett
Råtrevler1.6.20 Risprotein Produkt fra framstilling av risstivelse ved våtmaling, sikting, separering, konsentrering og tørking. Råprotein 1.6.21 Flytende fôr av ris Konsentrert flytende produkt fra våtmaling og sikting av ris. Stivelse 1.6.22 Ris, puffet Produkt framstilt ved ekspandering av riskjerner eller bruddris. Stivelse 1.6.23 Ris, gjæret Produkt framstilt ved gjæring av ris. Stivelse 1.6.24 Deformert ris, formalt/krittaktig ris, formalt Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av deformerte kjerner og/eller krittaktige kjerner og/eller ødelagte kjerner og/eller naturlig fargede kjerner (grønne, røde, gule) og/eller avskallede korn, hele eller knekte. Kan være forvellet. Stivelse 1.6.25 Umoden ris, formalt Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av umodne og/eller krittaktige kjerner. Stivelse 1.7.1 Rug Korn av Secale cereale L. 1.7.2 Rugfôrmel Produkt fra melframstilling av siktet rug. Består hovedsakelig av deler av endosperm og finere skalldeler samt noe kornavfall. Stivelse
Råtrevler1.7.3 Rugkli, ekstra Produkt fra melframstilling av siktet rug. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der det er fjernet mindre endosperm enn i rugkli. Stivelse
Råtrevler1.7.4 Rugkli Produkt fra melframstilling av siktet rug. Varen består hovedsakelig av skalldeler og andre deler av korn der størstedelen av endospermen er fjernet Stivelse
Råtrevler1.8.1 Sorghum [milo] Korn/frø av Sorghum bicolor (L.) Moench. 1.8.2 Hvit sorghum Korn av særlige sorter av sorghum med hvitt frøskall. 1.8.3 Sorghumfôr Tørket produkt som framkommer ved utskilling av sorghumstivelse. Består hovedsakelig av kli. Produktet kan også inneholde tørkede rester av maserasjonsvann og kan være tilsatt kim. Råprotein 1.9.1 Spelt Korn av spelt Triticum spelta L., Triticum dicoccum Schrank, Triticum monococcum. 1.9.2 Speltkli Produkt fra framstilling av speltmel. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av speltkim samt deler av endosperm. Råtrevler 1.9.3 Speltskall Produkt framkommet ved avskalling av speltkorn. Råtrevler 1.9.4 Speltfôrmel Produkt framkommet ved formaling av siktet, avskallet spelt til speltmel. Består hovedsakelig av deler av endosperm og finere skalldeler samt noen sikterester. Råtrevler
Stivelse1.10.1 Rughvete Korn av hybriden Triticum × Secale cereale L. 1.11.1 Hvete Korn av Triticum aestivum L., Triticum durum Desf. og andre dyrkede arter av hvete. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. 1.11.2 Hvetespirer Produkt fra spiring av malthvete og rensing av malt, som består av spirer, kornstøv, skall og små, knuste malthvetekorn. 1.11.3 Hvete, pregelatinert Produkt framstilt av formalt eller knust hvete ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk. Stivelse 1.11.4 Hvetefôrmel Produkt fra melframstilling av siktede korn av hvete eller avskallet spelt. Består hovedsakelig av deler av endosperm og finere skalldeler samt noen sikterester. Råtrevler
Stivelse1.11.5 Hveteflak Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallet hvete. Kan inneholde en liten andel skalldeler. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råtrevler
Stivelse1.11.6 Hvetekli, ekstra Produkt fra melframstilling eller malting av siktede korn av hvete eller avskallet spelt. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der det er fjernet mindre endosperm enn i hvetekli. Råtrevler 1.11.7 Hvetekli3 Produkt fra melframstilling eller malting av siktede korn av hvete eller avskallet spelt. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der størsteparten av endospermen er fjernet. Råtrevler 1.11.8 Maltede gjærede hvetepartikler Produkt framstilt ved en kombinasjon av malting og gjæring av hvete og hvetekli. Produktet blir deretter tørket og malt. Stivelse
Råtrevler1.11.10 Hvetefiber Fiber ekstrahert ved bearbeiding av hvete. Består hovedsakelig av fiber. Vanninnhold, dersom < 60 % eller > 80 %
Dersom vanninnhold < 60 %:
– Råtrevler1.11.11 Hvetekim Produkt fra tørr formaling, bestående hovedsakelig av hvetekim, valset eller i annen form, der rester av endosperm og skall kan henge igjen. Råprotein
Råfett1.11.12 Hvetekim, gjæret Produkt fra gjæring av hvetekim Råprotein
Råfett1.11.13 Hvetekimekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av hvetekim (Triticum aestivum L., Triticum durum Desf. og andre dyrkede arter av hvete og avskallet spelt (Triticum spelta L., Triticum dicoccum Schrank, Triticum monococcum L.)), der rester av endosperm og frøskall kan henge igjen. Råprotein 1.11.15 Hveteprotein Hveteprotein ekstrahert under framstilling av stivelse eller etanol. Kan være delvis hydrolysert. Råprotein 1.11.16 Hveteglutenfôr Produkt fra framstilling av hvetestivelse og hvetegluten. Består av kli der kimen kan være delvis fjernet. Pressaft fra hvete, knust hvete og andre stivelsesprodukter og produkter fra foredling eller gjæring av stivelsesprodukter kan være tilsatt. Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 60 %
Dersom vanninnhold < 45 %:
– Råprotein
– Stivelse1.11.18 Vitalt hvetegluten Hveteprotein kjennetegnet ved høy viskoelastisitet i hydrert form, med minst 80 % protein (N × 6,25) og høyst 2 % aske i tørrstoffet. Råprotein 1.11.19 Flytende hvetestivelse Produkt framkommet ved framstilling av stivelse/glukose og gluten av hvete. Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 85 %
Dersom vanninnhold < 65 %:
– Stivelse1.11.20 Proteinholdig hvetestivelse, delvis avsukret Produkt framkommet ved framstilling av hvetestivelse, bestående hovedsakelig av delvis avsukret stivelse, løselige proteiner og andre løselige deler av endospermen. Råprotein
Stivelse
Totalsukker uttrykt som sukrose1.11.21 Pressaft fra hvete Produkt av hvete framkommet etter våt ekstrahering av protein og stivelse. Kan være hydrolysert. Vanninnhold, dersom < 55 % eller > 85 %
Dersom vanninnhold < 55 %:
– Råprotein1.11.22 Hvetegjærkonsentrat Vått biprodukt fra framstilling av alkohol ved gjæring av hvetestivelse. Vanninnhold, dersom < 60 % eller > 80 %
Dersom vanninnhold < 60 %:
– Råprotein1.11.23 Sikterester av malthvete Produkt fra mekanisk sikting (størrelsesfraksjonering), bestående av små hvetekjerner og fraksjoner av hvetekjerner som er skilt ut før maltingen. Råtrevler 1.11.24 Støv av malthvete og malt Produkt som består av fraksjoner av hvetekjerner og malt skilt ut under framstillingen av malt. Råtrevler 1.11.25 Skall fra malthvete Produkt fra rensing av malthvete, bestående av skalldeler og støv. Råtrevler 1.12.2 Mel1 Mel fra formaling av korn. Stivelse
Råtrevler1.12.3 Proteinkonsentrat fra korn1 Konsentrert og tørket produkt framstilt av korn etter fjerning av stivelse ved gjæring. Råprotein 1.12.4 Sikterester av korn1 Produkt fra mekanisk sikting (størrelsesfraksjonering), bestående av små korn og deler av kjerner, som kan være gjæret, skilt ut for videre bearbeiding av kornet. Produktet inneholder mer råtrevler (f.eks. skall) enn ufraksjonerte kornslag. Råtrevler 1.12.5 Kornkim1 Produkt fra tørr formaling og stivelsesframstilling, bestående hovedsakelig av kornkim, valset eller i annen form, der rester av endosperm og skall kan henge igjen. Råprotein
Råfett1.12.6 Sirup av kornbløtleggingsvann1 Kornprodukt fra fordamping av konsentrat av bløtleggingsvann fra gjæring og destillering av korn brukt til framstilling av kornbrennevin. Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 70 %
Dersom vanninnhold < 45 %:
– Råprotein1.12.7 Drank, våt1 Vått produkt som utgjør den faste fraksjonen framkommet ved sentrifugering og/eller filtrering av bløtleggingsvannet fra gjæret og destillert korn brukt til framstilling av kornbrennevin. Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %
Dersom vanninnhold < 65 %:
– Råprotein1.12.8 Drank, flytende1 Vått produkt fra framstilling av alkohol ved gjæring og destillering av en blanding av hvete og sukkersirup etter forutgående utskilling av kli og gluten. Kan inneholde døde celler og/eller deler av mikroorganismene brukt i gjæringen. Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %
Dersom vanninnhold < 65 %:
– Råprotein, dersom > 10 %1.12.9 Berme og drank1 Produkt fra alkoholframstilling framkommet ved gjæring og destillering av en blanding av korn og/eller andre stivelses- og sukkerholdige produkter. Kan inneholde døde celler og/eller deler av mikroorganismene brukt i gjæringen. Kan inneholde 2 % sulfat. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Vanninnhold, dersom < 60 % eller > 80 %
Dersom vanninnhold < 60 %:
– Råprotein1.12.10 Drank, tørket Produkt fra alkoholdestillering, framstilt ved tørking av faste rester av gjæret korn. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råprotein 1.12.11 Berme, mørk,1 [Berme og drank]1 Produkt fra alkoholdestillering framstilt ved tørking av faste rester av gjæret korn som er tilsatt sirup av drav eller inndampet bløtleggingsvann. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råprotein 1.12.12 Mask1 Produkt fra ølbrygging, bestående av rester av maltet og umaltet korn og andre stivelsesholdige produkter, som kan inneholde humle. Markedsføres vanligvis i våt tilstand, men kan også selges tørket. Kan inneholde opptil 0,3 % dimetylpolysiloksan, kan inneholde opptil 1,5 % enzymer, kan inneholde opptil 1,8 % bentonitt. Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %
Dersom vanninnhold < 65 %:
– Råprotein1.12.13 Drank fra whiskyproduksjon1 Fast produkt fra framstilling av maltwhisky. Består av restene etter varmtvannsekstrahering av maltet korn. Markedsføres vanligvis i våt tilstand etter at ekstrakten er fjernet ved bunnfelling. Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %
Dersom vanninnhold < 65 %:
– Råprotein1.12.14 Rester fra filtrering av mask Fast produkt framkommet ved framstilling av øl, maltekstrakt og whisky. Består av restene etter varmtvannsekstrahering av formalt malt som eventuelt er tilsatt andre sukker- eller stivelsesrike produkter. Markedsføres vanligvis i våt tilstand etter at ekstrakten er fjernet ved pressing. Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %
Dersom vanninnhold < 65 %:
– Råprotein1.12.15 Drav Det produktet som er igjen i destillasjonsapparatet etter den første destilleringen i et maltdestilleri. Råprotein, dersom > 10 % 1.12.16 Sirup av drav Produkt fra den første destilleringen i et maltdestilleri, framstilt ved inndamping av dravet som er igjen i destillasjonsapparatet. Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 70 %
Dersom vanninnhold < 45 %:
Råprotein
-
Oljefrø, oljefrukter og produkter framstilt av disse Nummer Betegnelse Beskrivelse Obligatoriske opplysninger 2.1.1 Babassuekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av nøtter fra babassupalmen (sorter av arten Orbignya). Råprotein
Råfett
Råtrevler2.2.1 Dodrefrø Frø av Camelina sativa L. Crantz. 2.2.2 Dodreekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av dodrefrø. Råprotein
Råfett
Råtrevler2.2.3 Dodremel Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av dodrefrøekspeller. Råprotein 2.3.1 Kakaoskall Frøskall av tørkede, ristede bønner av Theobroma cacao L. Råtrevler 2.3.2 Kakaobelger Produkt fra bearbeiding av bønner av Theobroma cacao L. Råtrevler
Råprotein2.3.3 Mel av delvis avskallede kakaobønner Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av tørkede, ristede bønner av Theobroma cacao L., der noe av skallet er fjernet. Råprotein
Råtrevler2.4.1 Kopraekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av den tørkede kjernen (endospermen) og frøskallet fra frø av kokospalmen, Cocos nucifera L. Råprotein
Råfett
Råtrevler2.4.2 Hydrolysert kopraekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing og enzymatisk hydrolysering av den tørkede kjernen (endospermen) og frøskallet fra frø av kokospalmen, Cocos nucifera L. Råprotein
Råfett
Råtrevler2.4.3 Kopramel Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av den tørkede kjernen (endospermen) og frøskallet fra frø av kokospalmen, Cocos nucifera L. Råprotein 2.5.1 Bomullsfrø Frø av Gossypium ssp., der frøulla er fjernet. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. 2.5.2 Mel av delvis avskallede bomullsfrø Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av bomullsfrø der frøulla og noe av skallet er fjernet. (Høyeste innhold av råtrevler: 22,5 % av tørrstoffet.) Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råprotein
Råtrevler2.5.3 Bomullsfrøekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av bomullsfrø der frøulla er fjernet. Råprotein
Råtrevler
Råfett2.6.1 Ekspeller av delvis avskallede jordnøtter Produkt fra utvinning av olje ved pressing av delvis avskallede jordnøtter av arten Arachis hypogaea L. og andre arter av slekten Arachis.
(Høyeste innhold av råtrevler: 16 % av tørrstoffet.).Råprotein
Råfett
Råtrevler2.6.2 Mel av delvis avskallede jordnøtter Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av ekspeller av delvis avskallede jordnøtter (Høyeste innhold av råtrevler: 16 % av tørrstoffet). Råprotein
Råtrevler2.6.3 Ekspeller av avskallede jordnøtter Produkt fra utvinning av olje ved pressing av avskallede jordnøtter. Råprotein
Råfett
Råtrevler2.6.4 Mel av avskallede jordnøtter Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av ekspeller av avskallede jordnøtter. Råprotein
Råtrevler2.7.1 Kapokekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av kapokfrø (Ceiba pentadra L. Gaertn.). Råprotein
Råtrevler2.8.1 Linfrø Frø av oljelin, Linum usitatissimum L. (botanisk renhet: minst 93 %), som hele, valsede eller formalte linfrø. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. 2.8.2 Linfrøekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av linfrø. Råprotein
Råfett
Råtrevler2.8.3 Linfrømel Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av linfrøekspeller. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råprotein 2.8.4 Fôr av linfrøekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av linfrø. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil
– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),
– 1,3 % rålecitiner
– 2 % nøytralisasjonsmasseRåprotein
Råfett
Råtrevler2.8.5 Fôr av mel av linfrø Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av linfrøekspeller. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil
– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),
– 1,3 % rålecitiner,
– 2 % nøytralisasjonsmasse.
Kan være beskyttet mot nedbryting i vom.Råprotein 2.9.1 Sennepskli Produkt fra framstilling av sennep (Brassica juncea L.). Består av skalldeler og kornpartikler. Råtrevler 2.9.2 Sennepsfrømel Produkt fra ekstrahering av flyktig sennepsolje fra sennepsfrø. Råprotein 2.10.1 Nigerfrø Frø av nigerplanten, Guizotia abyssinica (L. F.) Cass. 2.10.2 Nigerfrøekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø av nigerplanten. (Aske som er uløselig i HCl: høyst 3,4 %.) Råprotein
Råfett
Råtrevler2.11.1 Olivenpulp Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av pressede oliven, Olea europea L., der så mye som mulig av kjernedelene er fjernet. Råprotein
Råtrevler
Råfett2.11.2 Fôr av avfettet olivenmel Produkt fra framstilling av olivenolje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av olivenpulpekspeller der så mye som mulig av kjernedelene er fjernet. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil
– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),
– 1,3 % rålecitiner
– 2 % nøytralisasjonsmasse.Råprotein
Råtrevler2.11.3 Avfettet olivenmel Produkt fra framstilling av olivenolje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av olivenpulpekspeller der så mye som mulig av kjernedelene er fjernet. Råprotein
Råtrevler2.12.1 Palmekjerneekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø av oljepalmeartene Elaeis guineensis Jacq. og Corozo oleifera (HBK) L. H. Bailey (Elaeis melanococca auct.), der så mye som mulig av det harde skallet er fjernet. Råprotein
Råtrevler
Råfett2.12.2 Palmekjernemel Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av palmekjerner der så mye som mulig av det harde skallet er fjernet. Råprotein
Råtrevler2.13.1 Gresskarfrø og squashfrø Frø av Cucurbita pepo L. og andre planter av slekten Cucurbita. 2.13.2 Gresskarfrøekspeller og squashfrøekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø av Cucurbita pepo og andre planter av slekten Cucurbita. Råprotein
Råfett2.14.1 Rapsfrø1 Rapsfrø av Brassica napus L. ssp. oleifera (Metzg.) Sinsk. Indisk sarson Brassica napus L. var. glauca (Roxb.) O.E. Schulz og Brassica rapa ssp. oleifera (Metzg.) Sinsk. Botanisk renhet: minst 94 %. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. 2.14.2 Rapsfrøekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av rapsfrø. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råprotein
Råfett
Råtrevler2.14.3 Rapsfrømel Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av rapsfrøekspeller. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råprotein 2.14.4 Rapsfrø, ekstrudert Produkt framstilt av hel raps ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk, for å øke gelatineringen av stivelsen. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råprotein
Råfett2.14.5 Proteinkonsentrat av rapsfrø Produkt fra utvinning av olje ved utskilling av proteinfraksjonen av rapsfrøekspeller eller rapsfrø. Råprotein 2.14.6 Fôr av rapsfrøekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av rapsfrø. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil
– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),
– 1,3 % rålecitiner,
– 2 % nøytralisasjonsmasse.
Kan være beskyttet mot nedbryting i vom.Råprotein
Råfett
Råtrevler2.14.7 Fôr av mel av rapsfrø Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av rapsfrøekspeller. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil
– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),
– 1,3 % rålecitiner,
– 2 % nøytralisasjonsmasse.
Kan være beskyttet mot nedbryting i vom.Råprotein 2.15.1 Saflorfrø Frø av saflortistel, Carthamus tinctorius L. 2.15.2 Mel av delvis avskallede saflorfrø Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av ekspeller av delvis avskallede frø av saflortistel. Råprotein
Råtrevler2.15.3 Saflorskall Produkt framkommet ved avskalling av saflorfrø. Råtrevler 2.16.1 Sesamfrø Frø av Sesamum indicum L. 2.17.1 Sesamfrø, delvis avskallede Produkt fra utvinning av olje ved delvis fjerning av skallene. Råprotein
Råtrevler2.17.2 Sesamskall Produkt framkommet ved avskalling av sesamfrø. Råtrevler 2.17.3 Sesamfrøekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø av sesamplanten. (Aske som er uløselig i HCl: høyst 5 %.) Råprotein
Råtrevler
Råfett2.18.1 Ristet soya/ristede soyabønner Soyabønner (Glycine max L. Merr.) som har gjennomgått egnet varmebehandling. (Ureaseaktivitet: høyst 0,4 mg N/g × min.) Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. 2.18.2 Soya(bønne)ekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av soyafrø. Råprotein
Råfett
Råtrevler2.18.3 Soya(bønne)mel Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av soyabønner som har gjennomgått egnet varmebehandling. (Ureaseaktivitet: høyst 0,4 mg N/g × min.)
Kan være beskyttet mot nedbryting i vom.Råprotein
Råtrevler
dersom > 8 % i tørrstoff2.18.4 Mel av avskallet soya/avskallede soyabønner Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av avskallede soyabønner som har gjennomgått egnet varmebehandling. (Ureaseaktivitet: høyst 0,5 mg N/g × min.) Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råprotein 2.18.5 Soya(bønne)skall Produkt framkommet ved avskalling av soyabønner. Råtrevler 2.18.6 Ekstruderte soyabønner Produkt framstilt av soyabønner ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk, for å øke gelatineringen av stivelsen. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råprotein
Råfett2.18.7 Proteinkonsentrat av soya(bønner) Produkt framstilt av avskallede, fettekstraherte soyabønner som har gjennomgått en andre ekstrahering eller en enzymatisk behandling for å redusere mengden nitrogenfrie ekstraktstoffer. Kan inneholde inaktiverte enzymer. Råprotein 2.18.8 Soyabønnepulp [soyabønnemasse] Produkt framkommet ved ekstrahering av soyabønner med sikte på næringsmiddelframstilling. Råprotein 2.18.9 Soyabønnemelasse Produkt framkommet ved bearbeiding av soyabønner. Råprotein
Råfett2.18.10 Biprodukt fra bearbeiding av soyabønner Produkter fra bearbeiding av soyabønner med sikte på næringsmiddelframstilling. Råprotein 2.18.11 Soya(bønner) Soyabønner (Glycine max L. Merr.) Ureaseaktivitet dersom > 0,4 mg N/g × min. 2.18.12 Soyabønner, flak Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallede soyabønner. (Ureaseaktivitet: høyst 0,4 mg N/g × min.) Råprotein 2.18.13 Fôr av mel av soyabønner Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av soyabønner som har gjennomgått egnet varmebehandling. (Ureaseaktivitet: høyst 0,4 mg N/g × min.) Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil
– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),
– 1,3 % rålecitiner,
– 1,5 % nøytralisasjonsmasse.
Kan være beskyttet mot nedbryting i vom.Råprotein
Råtrevler
dersom > 8 % i tørrstoff2.18.14 Fôr av mel av soyabønner, avskallede Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av avskallede soyabønner som har gjennomgått egnet varmebehandling. (Ureaseaktivitet: høyst 0,5 mg N/g × min.) Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil
– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),Råprotein – 1,3 % rålecitiner,
– 1,5 % nøytralisasjonsmasse.
Kan være beskyttet mot nedbryting i vom.2.18.15 Gjæret protein(konsentrat) av soya(bønner) Produkt framstilt av avskallede, fettekstraherte soyabønner som har gjennomgått mikrobiell gjæring for å redusere mengden nitrogenfrie ekstraktstoffer. Kan også inneholde døde celler fra mikroorganismene brukt i gjæringen og/eller deler av slike. Råprotein 2.19.1 Solsikkefrø Frø av solsikkeplanten Helianthus annuus L. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. 2.19.2 Solsikkefrøekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av solsikkefrø. Råprotein
Råfett
Råtrevler2.19.3 Solsikkemel Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av solsikkefrøekspeller. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. Råprotein
Råtrevler2.19.4 Mel av avskallede solsikkefrø Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av ekspeller av solsikkefrø der skallet er helt eller delvis fjernet. Høyeste innhold av råtrevler: 27,5 % av tørrstoffet. Råprotein
Råtrevler2.19.5 Skall av solsikkefrø Produkt framkommet ved avskalling av solsikkefrø. Råtrevler 2.19.6 Fôr av mel av solsikkefrø Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av solsikkefrøekspeller. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil
– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),
– 1,3 % rålecitiner,
– 2 % nøytralisasjonsmasse.
Kan være beskyttet mot nedbryting i vom.Råprotein 2.19.7 Fôr av mel av avskallede solsikkefrø Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av ekspeller av solsikkefrø der skallet er helt eller delvis fjernet. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil
– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),
– 1,3 % rålecitiner,
– 2 % nøytralisasjonsmasse.
Høyeste innhold av råtrevler: 27,5 % i tørrstoffet.
Kan være beskyttet mot nedbryting i vom.Råprotein
Råtrevler2.19.8 Fraksjon av solsikkemel med høyt proteininnhold og lavt celluloseinnhold Produkt fra bearbeiding av solsikkemel, framstilt ved formaling og fraksjonering (sikting og luftseparering) av grovt mel av solsikkefrø, avskallede.
Minsteinnhold av råprotein: 45 % med et vanninnhold på 8 %
Høyeste innhold av råtrevler: 8 % med et vanninnhold på 8 %
Kan være beskyttet mot nedbryting i vom.Råprotein
Råtrevler2.19.9 Fraksjon av solsikkemel med høyt celluloseinnhold Produkt fra bearbeiding av solsikkemel, framstilt ved formaling og fraksjonering (sikting og luftseparering) av grovt mel av solsikkefrø, avskallede.
Minsteinnhold av råtrevler: 38 % med et vanninnhold på 8 %
Minsteinnhold av råprotein: 17 % med et vanninnhold på 8 %
Kan være beskyttet mot nedbryting i vom.Råprotein
Råtrevler2.20.1 Vegetabilsk olje og vegetabilsk fett2 Olje og fett fra oljefrø og oljefrukter (unntatt ricinusolje). Kan være avslimet, raffinert og/eller hydrogenert. Vanninnhold, dersom > 1 % 2.20.2 Brukt vegetabilsk olje fra næringsmiddelindustrien Vegetabilske oljer som har vært brukt av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004 til koking, og som ikke har vært i kontakt med kjøtt, animalsk fett, fisk eller akvatiske dyr. Vanninnhold, dersom > 1 % 2.21.1 Rålecitiner Produkt framkommet ved avsliming av råolje fra oljefrø og oljefrukter med vann. Sitronsyre, fosforsyre, natriumhydroksid eller enzymer kan tilsettes under avsliming av råoljen. 2.22.1 Hampefrø Kontrollerte frø av sorter av Cannabis sativa L. med et høyeste innhold av tetrahydrocannabinol i samsvar med forordning (EF) nr. 1782/2003. 2.22.2 Hampekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av hampefrø. Råprotein
Råtrevler2.22.3 Hampolje Olje framstilt ved pressing av hampplanter og hampefrø. Vanninnhold, dersom > 1 % 2.23.1 Valmuefrø Frø av Papaver somniferum L. 2.23.2 Valmuemel Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av valmuefrøekspeller. Råprotein
-
Frø av belgvekster og produkter av disse Nummer Betegnelse Beskrivelse Obligatoriske opplysninger 3.1.1 Bønner, ristede Frø av Phaseolus spp. eller Vigna spp. som har gjennomgått egnet varmebehandling. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. 3.1.2 Proteinkonsentrat av bønner Produkt framstilt av bønnefruktvannet som utskilles ved framstilling av stivelse. Råprotein 3.2.1 Johannesbrødbelger Tørkede frukter av johannesbrødtreet, Ceratonia siliqua L., med frø. Råtrevler 3.2.3 Knuste johannesbrødbelger Produkt framstilt ved knusing av tørkede frukter (belger) av johannesbrødtreet der frøene er fjernet. Råtrevler 3.2.4 Johannesbrødpulver [johannesbrødmel] Produkt framstilt ved mikronisering av tørkede frukter (belger) av johannesbrødtreet der frøene er fjernet. Råtrevler
Totalsukker uttrykt som sukrose3.2.5 Johannesbrødkim Kim av johannesbrødfrø. Råprotein 3.2.6 Johannesbrødkimekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av johannesbrødkim. Råprotein 3.2.7 Johannesbrødfrø Frø (kjerner) fra johannesbrødbelger, bestående av endosperm, skall og kim. Råtrevler 3.2.8 Johannesbrødfrøskall Skall fra johannesbrødfrø, framkommet ved avskalling av frøene fra johannesbrødtreet. Råtrevler 3.3.1 Kikerter Frø av Cicer arietinum L. 3.4.1 Perlebønne Frø av Ervum ervilia L. 3.5.1 Bukkehornfrø Frø av bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum). 3.6.1 Guarmel Produkt fra ekstrahering av planteslim fra frø av guarplanten, Cyanopsis tetragonoloba (L.) Taub. Råprotein 3.6.2 Guarkim-mel Produkt fra ekstrahering av planteslim fra kimen av guarfrø. Råprotein 3.7.1 Hestebønner Frø av Vicia faba L. ssp. faba var. equina Pers. og var. minuta (Alef.) Mansf. 3.7.2 Hestebønneflak Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallede hestebønner. Stivelse
Råprotein3.7.3 Hestebønneskall Produkt framkommet ved avskalling av hestebønner, bestående hovedsakelig av ytre skall. Råtrevler
Råprotein3.7.4 Avskallede hestebønner Produkt framkommet ved avskalling av hestebønner, bestående hovedsakelig av bønnekjerner. Råprotein
Råtrevler3.7.5 Hestebønneprotein Produkt framstilt ved formaling og luftseparering av hestebønner. Råprotein 3.8.1 Linser Frø av Lens culinaris a.o. Medik. 3.8.2 Linseskall Produkt framkommet ved avskalling av linsefrø. Råtrevler 3.9.1 Søtlupiner Frø av Lupinus ssp. med lavt innhold av bitre frø. 3.9.2 Søtlupiner, avskallede Avskallede lupinfrø. Råprotein 3.9.3 Lupinskall Produkt framkommet ved avskalling av lupinfrø, bestående hovedsakelig av ytre skall. Råprotein
Råtrevler3.9.4 Lupinpulp Produkt framkommet ved ekstrahering av lupinbestanddeler. Råtrevler 3.9.5 Lupinfôrmel Produkt framkommet ved framstilling av lupinmel. Består hovedsakelig av deler av kimbladene og enkelte skalldeler. Råprotein
Råtrevler3.9.6 Lupinprotein Produkt framstilt av lupinfruktvannet som utskilles ved framstilling av stivelse, eller som framkommer etter formaling og luftseparering. Råprotein 3.9.7 Lupinproteinmel Produkt fra bearbeiding av lupiner til mel med høyt proteininnhold. Råprotein 3.10.1 Mungbønner Bønner av Vigna radiata L. 3.11.1 Erter Frø av Pisum spp. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. 3.11.2 Ertekli Produkt framkommet ved framstilling av ertemel. Består hovedsakelig av skall fjernet ved avskalling og rensing av erter. Råtrevler 3.11.3 Erteflak Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallede erter. Stivelse 3.11.4 Ertemel Produkt framstilt ved formaling av erter. Råprotein 3.11.5 Erteskall Produkt framkommet ved framstilling av ertemel. Består hovedsakelig av skall fjernet ved avskalling og rensing av erter samt en mindre mengde endosperm. Råtrevler 3.11.6 Erter, avskallede Avskallede erter. Råprotein
Råtrevler3.11.7 Ertefôrmel Produkt framkommet ved framstilling av ertemel. Består hovedsakelig av deler av kimbladene og enkelte skalldeler. Råprotein
Råtrevler3.11.8 Sikterester av erter Produkt fra mekanisk sikting, bestående av deler av erter som er skilt ut for videre bearbeiding. Råtrevler 3.11.9 Erteprotein Produkt framstilt av ertefruktvannet som utskilles ved framstilling av stivelse, eller som framkommer etter formaling og luftseparering. Kan være delvis hydrolysert. Råprotein 3.11.10 Ertepulp Produkt fra våt ekstrahering av stivelse og protein fra erter. Består hovedsakelig av indre fibrer og stivelse. Vanninnhold, dersom < 70 % eller > 85 %
Stivelse
Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet3.11.11 Pressaft fra erter Produkt fra våt ekstrahering av stivelse og protein fra erter. Består hovedsakelig av løselige proteiner og oligosakkarider. Vanninnhold, dersom < 60 % eller > 85 %
Totalsukker uttrykt som sukrose
Råprotein3.11.12 Ertefiber Produkt framstilt ved ekstrahering etter formaling og sikting av avskallede erter. Råtrevler 3.12.1 Vikker Frø av Vicia sativa L. var. sativa og andre sorter. 3.13.1 Fôrskolm Frø av Lathyrus sativus L. som har gjennomgått egnet varmebehandling. Varmebehandlingsmetode 3.14.1 Monanthavikke Frø av Vicia monanthos Desf. -
Rotknoller, røtter og produkter framstilt av disse Nummer Betegnelse Beskrivelse Obligatoriske opplysninger 4.1.1 Sukkerbete Rot av Beta vulgaris L. ssp. vulgaris var. altissima Doell. 4.1.2 Topper og røtter av sukkerbete Ferskt produkt fra sukkerframstilling, bestående hovedsakelig av rensede deler av sukkerbete med eller uten bladdeler. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % av tørrstoffet
Vanninnhold, dersom < 50 %4.1.3 (Bete)sukker [sukrose] Sukker ekstrahert fra sukkerbeter ved hjelp av vann. 4.1.4 (Sukker)betemelasse Sirupsaktig produkt framkommet ved framstilling eller foredling av sukker fra sukkerbeter. Kan inneholde opptil 0,5 % skumdempende midler, 0,5 % avleiringshemmere, 2 % sulfat og 0,25 % sulfitt. Totalsukker uttrykt som sukrose
Vanninnhold, dersom > 28 %4.1.5 (Sukker)betemelasse, delvis avsukret og/eller uten betain Produkt fra ytterligere ekstrahering av sukrose og/eller betain fra sukkerbetemelasse ved hjelp av vann. Kan inneholde opptil 2 % sulfat og 0,25 % sulfitt. Totalsukker uttrykt som sukrose
Vanninnhold, dersom > 28 %4.1.6 Isomaltulosemelasse Ikke-krystallisert fraksjon fra framstilling av isomaltulose ved enzymatisk omdanning av sukrose fra sukkerbeter. Vanninnhold, dersom > 40 % 4.1.7 Våt (sukker)betepulp Produkt fra sukkerframstilling, bestående av snitter av sukkerbete der sukkeret er ekstrahert med vann. Vanninnhold: minst 82 %. Sukkerinnholdet er lavt og synker mot null på grunn av (melkesyre)gjæring. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % av tørrstoffet
Vanninnhold, dersom < 82 % eller > 92 %4.1.8 Presset (sukker)betepulp Produkt fra sukkerframstilling, bestående av mekanisk pressede snitter av sukkerbete der sukkeret er ekstrahert med vann. Høyeste vanninnhold: 82 %. Sukkerinnholdet er lavt og synker mot null på grunn av (melkesyre)gjæring. Kan inneholde opptil 1 % sulfat. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % av tørrstoffet
Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 82 %4.1.9 Presset (sukker)betepulp, tilsatt melasse Produkt fra sukkerframstilling, bestående av mekanisk pressede snitter av sukkerbete med tilsatt melasse der sukkeret er ekstrahert med vann. Høyeste vanninnhold: 82 %. Sukkerinnholdet synker på grunn av (melkesyre)gjæring. Kan inneholde opptil 1 % sulfat. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % av tørrstoffet
Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 82 %4.1.10 Tørket (sukker)betepulp Produkt fra sukkerframstilling, bestående av mekanisk pressede og tørkede snitter av sukkerbete der sukkeret er ekstrahert med vann. Kan inneholde opptil 2 % sulfat. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet
Totalsukker uttrykt som sukrose, dersom > 10,5 %4.1.11 Tørket (sukker)betepulp, tilsatt melasse Produkt fra sukkerframstilling, bestående av mekanisk pressede og tørkede snitter av sukkerbete med tilsatt melasse der sukkeret er ekstrahert med vann. Kan inneholde opptil 0,5 % skumdempende midler og 2 % sulfat. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet
Totalsukker uttrykt som sukrose4.1.12 Sukkersirup Produkt fra bearbeiding av sukker og/eller melasse. Kan inneholde opptil 0,5 % sulfat og 0,25 % sulfitt. Totalsukker uttrykt som sukrose
Vanninnhold, dersom > 35 %4.1.13 Biter av (sukker)bete, kokte Produkt fra framstilling av spiselig sirup av sukkerbete. Kan være presset eller tørket. Dersom tørket:
innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet
Dersom presset:
innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % av tørrstoffet
Vanninnhold, dersom < 50 %4.1.14 Frukto-oligosakkarider Produkt fra framstilling av sukker av sukkerbete ved en enzymprosess. Vanninnhold, dersom > 28 % 4.1.15 (Sukker)betemelasse, betainrik, flytende/tørket1 Produkt framkommet etter ekstrahering av sukker ved hjelp av vann og etter ytterligere filtrering av sukkerbetemelasse. Det framstilte produktet inneholder bestanddelene av melasse og en større mengde naturlig forekommende betain enn vanlig melasse. Kan være tørket.
Kan inneholde opptil 0,5 % skumdempende midler, 0,5 % avleiringshemmere, 2 % sulfat og 0,25 % sulfitt.Betaininnhold
Totalsukker uttrykt som sukrose
Vanninnhold, dersom > 14 %4.1.16 Isomaltulose Isomaltulose som krystallinsk monohydrat. Framstilt ved enzymatisk omdanning av sukrose fra sukkerbeter. 4.2.1 Rødbetsaft Saft fra pressede rødbeter (Beta vulgaris convar. crassa var. conditiva) som er konsentrert og pasteurisert for å bevare den særegne grønnsaksaktige smaken og aromaen. Vanninnhold, dersom < 50 % eller > 60 %
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet4.3.1 Gulrøtter Gule eller røde røtter av gulrotplanten, Daucus carota L. 4.3.2 Gulrotskrell, dampet Vått produkt fra bearbeiding av gulrøtter, bestående av skrellet som fjernes fra gulrøttene ved dampbehandling. Kan være tilsatt gelatinert gulrotstivelse. Høyeste vanninnhold: 97 %. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet
Vanninnhold, dersom > 97 %4.3.3 Gulrotavskrap Vått produkt framkommet ved mekanisk separering under bearbeiding av gulrøtter og gulrotrester. Kan være varmebehandlet. Høyeste vanninnhold: 97 %. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet
Vanninnhold, dersom > 97 %4.3.4 Gulrotflak Produkt framstilt ved omdanning av gule eller røde gulrøtter til flak som senere tørkes. 4.3.5 Gulrøtter, tørkede Tørkede gule eller røde gulrøtter, uansett presentasjon. Råtrevler 4.3.6 Gulrotfôr, tørket Produkt bestående av pulp og skall som er tørket. Råtrevler 4.4.1 Sikorirøtter Røtter av Cichorium intybus L. 4.4.2 Topper og røtter av sikori Ferskt produkt fra bearbeiding av sikori. Består hovedsakelig av rensede biter av sikori og deler av blader. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet
Vanninnhold, dersom < 50 %4.4.3 Sikorifrø Frø av Cichorium intybus L. 4.4.4 Presset sikoripulp Produkt fra framstilling av inulin av røtter av Cichorium intybus L., bestående av ekstraherte og mekanisk pressede snitter av sikori. (De løselige) sikorikarbohydratene og vannet er delvis fjernet. Kan inneholde opptil 1 % sulfat og 0,2 % sulfitt. Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet
Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 82 %4.4.5 Tørket sikoripulp Produkt fra framstilling av inulin av røtter av Cichorium intybus L., bestående av snitter av sikori som er ekstrahert, mekanisk presset og deretter tørket. (De løselige) sikorikarbohydratene er delvis fjernet. Kan inneholde opptil 2 % sulfat og 0,5 % sulfitt. Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet4.4.6 Sikorirotmel Produkt framstilt ved hakking, tørking og formaling av sikorirøtter. Kan inneholde opptil 1 % antiklumpemiddel. Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet4.4.7 Sikorimelasse Produkt framkommet ved bearbeiding av sikori ved framstilling av inulin og oligofruktose. Sikorimelasse består av organisk plantemateriale og mineraler. Kan inneholde opptil 0,5 % skumdempende midler. Råprotein
Råaske
Vanninnhold, dersom < 20 % eller > 30 %4.4.8 Sikorivinasse Biprodukt fra bearbeiding av sikori framkommet etter utskilling av inulin og oligofruktose og ionebyttereluering. Sikorivinasse består av organisk plantemateriale og mineraler. Kan inneholde opptil 1 % skumdempende midler. Råprotein
Råaske
Vanninnhold, dersom < 30 % eller > 40 %4.4.9 Inulin2 Inulin er et fruktan ekstrahert fra f.eks. røtter av Cichorium intybus L., Inula helenium eller Helianthus tuberosus. Rått inulin kan inneholde opptil 1 % sulfat og opptil 0,5 % sulfitt. 4.4.10 Oligofruktosesirup Produkt framstilt ved delvis hydrolyse av inulin fra Cichorium intybus L. Rå oligofruktosesirup kan inneholde opptil 1 % sulfat og 0,5 % sulfitt. Vanninnhold, dersom < 20 % eller > 30 % 4.4.11 Oligofruktose, tørket Produkt framstilt ved delvis hydrolyse og etterfølgende tørking av inulin fra Cichorium intybus L. 4.5.1 Hvitløk, tørket Hvitt til gulaktig pulver av ren, malt hvitløk, Allium sativum L. 4.6.1 Maniok [tapioka] [kassava] Røtter av Manihot esculenta Crantz, uansett presentasjon. Vanninnhold, dersom < 60 % eller > 70 % 4.6.2 Maniok, tørket [tapioka, tørket] Tørkede røtter av maniok, uansett presentasjon. Stivelse
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet4.7.1 Løkpulp Vått produkt som skilles ut ved bearbeiding av kepaløk (slekten Allium), og som består av både skall og hele løk. Dersom produktet stammer fra framstilling av løkolje, består det hovedsakelig av kokte løkrester. Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet4.7.2 Løk, stekt Stekte småbiter av skrelt løk. Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet
Råfett4.7.3 Vannløselige løkrester, tørkede Tørt produkt fra bearbeiding av fersk løk. Framstilles ved ekstrahering med alkohol og/eller vann, og vann- eller alkoholfraksjonen utskilles og spraytørres. Består hovedsakelig av karbohydrater. Råtrevler 4.8.1 Poteter Rotknoller av Solanum tuberosum L. Vanninnhold, dersom < 72 % eller > 88 % 4.8.2 Poteter, skrelte Poteter der skrellet er fjernet ved dampbehandling. Stivelse
Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet4.8.3 Potetskrell, dampet Vått produkt fra bearbeiding av poteter, bestående av skrellet som fjernes fra potetene ved dampbehandling. Kan være tilsatt gelatinert potetstivelse. Kan være most. Vanninnhold, dersom > 93 %
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet4.8.4 Potetbiter, rå Produkt fra framstilling av potetprodukter til konsum. Potetene kan være skrelt. Vanninnhold, dersom > 88 %
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet4.8.5 Potetavskrap Produkt framstilt ved mekanisk utskilling under bearbeiding av poteter og potetrester. Kan være varmebehandlet. Vanninnhold, dersom > 93 %
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet4.8.6 Poteter, moste Produkt av poteter som er blansjert eller kokt og deretter most. Stivelse
Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet4.8.7 Potetflak Produkt framstilt ved rotasjonstørking av vaskede, skrelte eller uskrelte, dampkokte poteter. Stivelse
Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet4.8.8 Potetpulp Produkt fra framstilling av potetstivelse, bestående av ekstraherte, malte poteter. Vanninnhold, dersom < 77 % eller > 88 % 4.8.9 Potetpulp, tørket Tørket produkt fra framstilling av potetstivelse, bestående av ekstraherte, malte poteter. 4.8.10 Potetprotein Produkt fra framstilling av potetstivelse, bestående hovedsakelig av proteinholdige bestanddeler framkommet etter utskilling av stivelsen. Råprotein 4.8.11 Potetprotein, hydrolysert Protein framstilt ved kontrollert enzymatisk hydrolyse av potetproteiner. Råprotein 4.8.12 Potetprotein, gjæret Produkt framstilt ved gjæring og etterfølgende spraytørking av potetprotein. Råprotein 4.8.13 Gjæret potetprotein, flytende Flytende produkt framstilt ved gjæring av potetprotein. Råprotein 4.8.14 Potetsaft, konsentrert Konsentrert produkt fra framstilling av potetstivelse, bestående av restene etter delvis fjerning av fiber, proteiner og stivelse fra hel potetpulp og fordamping av en del av vannet. Vanninnhold, dersom < 50 % eller > 60 %
Dersom vanninnhold < 50 %:
– Råprotein
– Råaske4.8.15 Potetgranulat Poteter etter vasking, skrelling, findeling (ved skjæring, flakframstilling e.l.) og tørking. 4.9.1 Søtpotet Rotknoller av Ipomoea batatas L., uansett presentasjon. Vanninnhold, dersom < 57 % eller > 78 % 4.10.1 Jordskokker Rotknoller av Helianthus tuberosus L., uansett presentasjon. Vanninnhold, dersom < 75 % eller > 80 %
-
Andre frø og frukter og produkter framstilt av disse Nummer Betegnelse Beskrivelse Obligatoriske opplysninger 5.1.1 Eikenøtter Hele frukter av Quercus robur L., Quercus petraea (Matt.) Liebl., Quercus suber L., eller andre eikearter. 5.1.2 Eikenøtter, avskallede Produkt framkommet ved avskalling av eikenøtter. Råprotein
Råtrevler5.2.1 Mandler Hele eller knuste frukter av Prunus dulcis, med eller uten skall. 5.2.2 Mandelskall Frøskall fra avskallede mandler, mekanisk fjernet fra kjernene og malt. Råtrevler 5.2.3 Mandelkjerneekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av mandelkjerner. Råprotein
Råtrevler5.3.1 Anisfrø Frø av Pimpinella anisum. 5.4.1 Eplepulp, tørket [pressrester av epler, tørkede] Produkt fra framstilling av saft av Malus domestica eller fra framstilling av sider. Består hovedsakelig av pulp og skall som er tørket. Kan være avpektinisert. Råtrevler 5.4.2 Eplepulp, presset [pressrester av epler, pressede] Vått produkt fra framstilling av eplesaft eller eplesider. Består hovedsakelig av pulp og skall som er presset. Kan være avpektinisert. Råtrevler 5.4.3 Eplemelasse Produkt fra framstilling av pektin av eplepulp. Kan være avpektinisert. Råprotein
Råtrevler
Råolje og råfett, dersom > 10 %5.5.1 Sukkerbetefrø Frø av sukkerbete. 5.6.1 Bokhvete Frø av Fagopyrum esculentum. 5.6.2 Skall og kli av bokhvete Produkt framkommet ved formaling av bokhvetekorn. Råtrevler 5.6.3 Fôrmel av bokhvete Produkt fra melframstilling av siktet bokhvete. Består hovedsakelig av deler av endosperm og finere skalldeler samt noe kornavfall. Kan inneholde høyst 10 % råtrevler. Råtrevler
Stivelse5.7.1 Rødkålfrø Frø av Brassica oleracea var. capitata f. Rubra. 5.8.1 Kanarigressfrø Frø av Phalaris canariensis. 5.9.1 Karvefrø Frø av Carum carvi L. 5.12.1 Bruddstykker av kastanjer Produkt fra framstilling av kastanjemel, bestående hovedsakelig av deler av endosperm med finere skalldeler og noen få rester av kastanje (Castanea spp.). Råprotein
Råtrevler5.13.1 Sitruspulp1 Produkt framstilt ved pressing av sitrusfrukter, Citrus (L.) spp., eller fra framstilling av juice av sitrusfrukter. Kan være avpektinisert. Kan inneholde til sammen opptil 1 % metanol, etanol og 2-propanol på vannfri basis. Råtrevler 5.13.2 Sitruspulp, tørket1 Produkt fra pressing av sitrusfrukter eller framstilling av juice av sitrusfrukter, som deretter tørkes. Kan være avpektinisert. Kan inneholde til sammen opptil 1 % metanol, etanol og 2-propanol på vannfri basis. Råtrevler 5.14.1 Rødkløverfrø Frø av Trifolium pratense L. 5.14.2 Hvitkløverfrø Frø av Trifolium repens L. 5.15.1 Kaffefrøhinner Produkt fra avskallede frø av kaffetreet, Coffea. Råtrevler 5.16.1 Kornblomstfrø Frø av Centaurea cyanus L. 5.17.1 Agurkfrø Frø av Cucumis sativus L. 5.18.1 Sypressfrø Frø av Cupressus L. 5.19.1 Dadler Frukter av Phoenix dactylifera L. Kan være tørket. 5.19.2 Daddelfrø Hele frø av Phoenix dactylifera L. Råtrevler 5.20.1 Fennikelfrø Frø av Foeniculum vulgare Mill. 5.21.1 Fikener Frukter av Ficus carica L. Kan være tørket. 5.22.1 Fruktkjerner2 Produkt bestående av de indre spiselige frøene av en nøtt eller fruktstein. 5.22.2 Fruktpulp2 Produkt framkommet ved framstilling av fruktjuice og fruktpuré. Kan være avpektinisert. Råtrevler 5.22.3 Fruktpulp, tørket2 Produkt framkommet ved framstilling av fruktjuice og fruktpuré, som deretter tørkes. Kan være avpektinisert. Råtrevler 5.23.1 Matkarse Frø av Lepidium sativum L. Råtrevler 5.24.1 Gressfrø Frø av graminider av familiene Poaceae, Cyperaceae og Juncaceae. 5.25.1 Druekjerner Kjerner fra Vitis L., atskilt fra druepulp, der oljen ikke er fjernet. Råfett
Råtrevler5.25.2 Druekjernemel Produkt framkommet ved ekstrahering av olje fra druekjerner. Råtrevler 5.25.3 Druepulp [pressrester av druer] Druepulp som er tørket hurtig etter utvinning av alkohol og er mest mulig fri for stilker og kjerner. Råtrevler 5.25.4 Druekjerner, løselige Produkt fra druekjerner etter framstilling av druejuice. Inneholder hovedsakelig karbohydrater. Kan være konsentrert. Råtrevler 5.26.1 Hasselnøtter Hele eller knuste frukter av Corylus (L.) spp., med eller uten skall. 5.26.2 Hasselnøttekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av hasselnøttkjerner. Råprotein
Råtrevler5.27.1 Pektin Pektin framstilles ved vandig ekstrahering av naturlige stammer av et egnet plantemateriale, vanligvis sitrusfrukter eller epler. Det skal ikke brukes andre organiske fellingsmidler enn metanol, etanol og 2-propanol. Kan inneholde til sammen opptil 1 % metanol, etanol og 2-propanol på vannfri basis. Pektin består hovedsakelig av partielle metylestere av polygalakturonsyre og deres ammonium-, natrium-, kalium- og kalsiumsalter. 5.28.1 Perillafrø Frø av Perilla frutescens L. og malte produkter av disse. 5.29.1 Pinjekjerner Frø av Pinus (L.) spp. 5.30.1 Pistasienøtt Frukt av Pistacia vera L. 5.31.1 Plantagofrø Frø av Plantago (L.) spp. 5.32.1 Reddikfrø Frø av Raphanus sativus L. 5.33.1 Spinatfrø Frø av Spinacia oleracea L. 5.34.1 Tistelfrø Frø av Carduus marianus L. 5.35.1 Tomatpulp [pressrester av tomater] Produkt som framkommer ved pressing av tomater, Solanum lycopersicum L., under framstilling av tomatjuice. Består hovedsakelig av tomatskall og frø. Råtrevler 5.36.1 Ryllikfrø Frø av Achillea millefolium L. 5.37.1 Aprikoskjerneekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av aprikoskjerner (Prunus armeniaca L.). Kan inneholde hydrogencyanid. Råprotein
Råtrevler5.38.1 Ekspeller av svart karve Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø fra svart karve (Bunium persicum L.). Råprotein
Råtrevler5.39.1 Agurkurtfrøekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø fra agurkurt (Borago officinalis L.). Råprotein
Råtrevler5.40.1 Nattlysekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø fra nattlys (Oenothera L.). Råprotein
Råtrevler5.41.1 Granatepleekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø fra granatepler (Punica granatum L.). Råprotein
Råtrevler5.42.1 Valnøttkjerneekspeller Produkt fra utvinning av olje ved pressing av valnøttkjerner (Juglans regia L.). Råprotein
Råtrevler
-
Fôr, herunder grovfôr, og produkter av dette Nummer Betegnelse Beskrivelse Obligatoriske opplysninger 6.1.1 Beteblader Blader av Beta spp. 6.2.1 Kornplanter1 Hele planter av kornarter eller deler av slike. Kan være tørket, friske eller ensilert. 6.3.1 Kornhalm1 Halm av korn. 6.3.2 Kornhalm, behandlet1 2 Produkt framstilt ved egnet behandling av kornhalm. Natrium, dersom behandlet med NaOH 6.4.1 Kløvermel Produkt framstilt ved tørking og formaling av kløver Trifolium spp. Kan inneholde inntil 20 % luserne (Medicago sativa L. og Medicago var. Martyn) eller andre fôrvekster dersom de tørkes og formales samtidig med kløveren. Råprotein
Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet6.5.1 Gressmel3 [grøntmel]3 Produkt fra tørking og formaling og i noen tilfeller komprimering av fôrvekster. Råprotein
Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet6.6.1 Høy Enhver art av gress, tørket. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet 6.6.2 Gress, tørket ved høy temperatur Produkt av gress (uansett art) som er kunstig tørket (uansett form). Råprotein
Fiber
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet6.6.3 Gress, urter, belgvekster [grøntfôr] Friske, ensilerte eller tørkede åkervekster bestående av gress, belgvekster eller urter, ofte betegnet som ensilasje, høyensilasje, høy eller grøntfôr. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet 6.7.1 Hampmel Mel av tørkede blader av Cannabis sativa L. Råprotein 6.7.2 Hampfiber Produkt framkommet ved bearbeiding av grønn, tørket, fiberholdig hamp. 6.8.1 Hestebønnehalm Halm av hestebønne (Vicia faba L. ssp. faba var. equina Pers. og var. minuta (Alef.) Mansf.). 6.9.1 Linhalm Halm av lin (Linum usitatissimum L.). 6.10.1 Luserne [alfalfa] Planter av Medicago sativa L. og Medicago var. Martyn eller deler av slike. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet 6.10.2 Luserne, tørket [alfalfa, tørket] Luserne, tørket. Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet 6.10.3 Luserne, tørket ved høy temperatur [alfalfa, tørket ved høy temperatur] Luserne som er kunstig tørket, uansett form. Råprotein
Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet6.10.4 Luserne, ekstrudert [alfalfa, ekstrudert] Alfalfapelleter som er ekstrudert. 6.10.5 Lusernemel4 [alfalfamel]4 Produkt framstilt ved tørking og formaling av luserne. Kan inneholde inntil 20 % kløver eller andre fôrvekster dersom de tørkes og formales samtidig med lusernen. Råprotein
Råtrevler
Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet6.10.6 Pressrester av luserne [pressrester av alfalfa] Tørket produkt framkommet ved pressing av saften fra luserne. Råprotein
Råtrevler6.10.7 Proteinkonsentrat av luserne [proteinkonsentrat av alfalfa] Produkt framkommet ved kunstig tørking av fraksjoner av lusernepressaft etter sentrifugering og varmebehandling for å utfelle protein. Råprotein
Karoten6.10.8 Pressaft fra luserne Produkt fra ekstrahering av protein fra lusernesaft. Kan være tørket. Råprotein 6.11.1 Maisensilasje Ensilerte planter eller plantedeler av Zea mays L. ssp. mays. 6.12.1 Ertehalm Halm av Pisum spp. 6.13.1 Rapshalm Halm av Brassica napus L. ssp. oleifera (Metzg.) Sinsk., av indisk sarson Brassica napus L. var. glauca (Roxb.) O.E. Schulz og av raps Brassica rapa ssp. oleifera (Metzg.)
-
Andre planter, alger og produkter av disse Nummer Betegnelse Beskrivelse Obligatoriske opplysninger 7.1.1 Alger1 Alger, levende eller bearbeidet, herunder ferske, kjølte eller fryste alger. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. Råprotein
Råfett
Råaske7.1.2 Tørkede alger1 Produkt framstilt ved tørking av alger. Produktet kan være vasket for å redusere jodinnholdet, og algene er inaktivert. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. Råprotein
Råfett
Råaske7.1.3 Algemel1 Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av alger. Algene er inaktivert. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. Råprotein
Råfett
Råaske7.1.4 Algeolje1 Olje framstilt ved ekstrahering fra alger. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. Vanninnhold, dersom > 1 % 7.1.5 Algeekstrakt1 [algefraksjon]1 Vandig eller alkoholholdig ekstrakt av alger, hovedsakelig bestående av karbohydrater. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. 7.1.6 Algemel Produkt framstilt ved tørking og knusing av makroalger, særlig brunalger. Kan være vasket for å redusere jodinnholdet. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. Råaske 7.3.1 Bark1 Renset og tørket bark fra trær eller busker. Råtrevler 7.4.1 Blomster1, tørkede Alle deler av tørkede blomster av spiselige planter og fraksjoner av disse. Råtrevler 7.5.1 Brokkoli, tørket Produkt framstilt ved tørking av planten Brassica oleracea L. etter vasking, findeling (ved skjæring, flakframstilling e.l.) og fjerning av vann. 7.6.1 Sukkerrørmelasse Sirupsaktig produkt framkommet ved framstilling eller raffinering av sukker fra Saccharum L.. Kan inneholde opptil 0,5 % skumdempende midler, 0,5 % avleiringshemmere, 3,5 % sulfat og 0,25 % sulfitt. Totalsukker uttrykt som sukrose
Vanninnhold, dersom > 30 %7.6.2 Sukkerrørmelasse, delvis avsukret Produkt fra ytterligere ekstrahering av sukrose fra sukkerrørmelasse ved hjelp av vann. Totalsukker uttrykt som sukrose
Vanninnhold, dersom > 28 %7.6.3 (Rør)sukker [sukrose] Sukker ekstrahert fra sukkerrør ved hjelp av vann. 7.6.4 Bagasse Produkt framkommet ved ekstrahering av sukker fra sukkerrør ved hjelp av vann. Består hovedsakelig av fibrer. Råtrevler 7.7.1 Blader, tørkede1 Tørkede blader av spiselige planter og fraksjoner av disse. Råtrevler 7.8.1 Lignocellulose Produkt framstilt ved mekanisk bearbeiding av ubehandlet, naturlig tørket tre, bestående hovedsakelig av lignocellulose. Den skal tas hensyn til det naturlige innhold av sporstoffer. Råtrevler 7.8.2 Cellulosepulver Produkt som framstilles ved nedbryting, utskilling av lignin og ytterligere rensing av cellulose for vegetabilske fibrer av ubehandlet tre, og som endres bare ved mekanisk bearbeiding. NDF («neutral detergent fibre»): minst 87 %. Råtrevler 7.9.1 Lakrisrot Rot av Glycyrrhiza L. 7.10.1 Mynte Produkt framstilt ved tørking av overjordiske deler av planten Mentha apicata, Mentha piperita eller Mentha viridis (L.), uansett presentasjon. 7.11.1 Spinat, tørket Produkt framstilt ved tørking av planten Spinacia oleracea L., uansett presentasjon. 7.12.1 Yucca schidigera Finmalt Yucca schidigera Roezl. Råtrevler 7.12.2 Saft fra Yucca schidigera Produkt som framkommer ved skjæring og pressing av Yucca schidigera, bestående hovedsakelig av karbohydrater. 7.13.1 Vegetabilsk karbon [trekull] Produkt framstilt ved karbonisering av vegetabilsk materiale. Råtrevler 7.14.1 Tre1 Tre som ikke er kjemisk behandlet, eller fibrer av slikt tre. Råtrevler 7.15.1 Mel av Solanum glaucophyllum Produkt framstilt ved tørking og formaling av bladene fra Solanum glaucophyllum. Råtrevler
Vitamin D3
-
Melkeprodukter og produkter av disse
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger |
|---|---|---|---|
| 8.1.1 | Smør og smørprodukter | Smør og produkter fra framstilling eller bearbeiding av smør (f.eks. myse), med mindre de er oppført særskilt. | Råprotein Råfett Laktose Vanninnhold, dersom > 6 % |
| 8.2.1 | Kjernemelk, kjernemelkpulver1 | Produkt fra kjerning av smør av fløte, eller lignende bearbeiding. Kan være konsentrert og/eller tørket. Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde – opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen, |
Råprotein Råfett Laktose Vanninnhold, dersom > 6 % |
| – opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. |
|||
| 8.3.1 | Kasein | Produkt fra skummet melk eller kjernemelk, framstilt ved tørking av kasein utskilt ved hjelp av syre eller løype. | Råprotein Vanninnhold, dersom > 10 % |
| 8.4.1 | Kaseinat | Produkt ekstrahert fra ostemasse eller kasein ved hjelp av nøytraliserende stoffer og tørking. | Råprotein Vanninnhold, dersom > 10 % |
| 8.5.1 | Ost og osteprodukter | Ost og produkter framstilt av ost og av melkebaserte produkter. | Råprotein Råfett |
| 8.6.1 | Råmelk/råmelkpulver1 | Den væsken som skilles ut fra melkekjertlene hos melkeproduserende dyr i opptil fem dager etter nedkomst. Kan være konsentrert og/eller tørket. | Råprotein |
| 8.7.1 | Melkebiprodukter | Produkter fra framstilling av melkeprodukter (herunder, men ikke begrenset til, melkeprodukter som ikke lenger kan brukes som næringsmidler, sentrifuge- eller separatorslam, grensemelk, melkemineraler). Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde – opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen, – opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. |
Fuktighet Råprotein Råfett Totalsukker uttrykt som sukrose |
| 8.8.1 | Gjærede melkeprodukter | Produkter framstilt ved gjæring av melk (f.eks. yoghurt). | Råprotein Råfett |
| 8.9.1 | Laktose | Sukker utskilt fra melk eller myse ved rensing og tørking. | Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 8.10.1 | Melk/melkepulver1 | Normal jursekresjon fra en eller flere melkinger. Kan være konsentrert og/eller tørket. | Råprotein Råfett Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 8.11.1 | Skummetmelk/skummetmelkpulver1 | Melk der fettinnholdet er redusert ved separering. Kan være konsentrert og/eller tørket. |
Råprotein Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 8.12.1 | Melkefett | Produkt fra skumming av melk. | Råfett |
| 8.13.1 | Melkeproteinpulver | Produkt framstilt ved tørking av proteinforbindelser ekstrahert fra melk ved kjemisk eller fysisk behandling. | Råprotein Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 8.14.1 | Kondensert og inndampet melk og produkter av dette | Kondensert og inndampet melk og produkter fra framstilling eller bearbeiding av disse produktene. | Råprotein Råfett Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 8.15.1 | Melkepermeat/melkepermeatpulver1 | Produkt fra den flytende fasen av ultra-, nano- eller mikrofiltrering av melk, der laktosen kan være delvis fjernet. Kan ha gjennomgått omvendt osmose og kan være tørket og/eller konsentrert. |
Råaske Råprotein Laktose Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 8.16.1 | Melkeretentat/melkeretentatpulver1 | Produkt som holdes tilbake av membranen ved ultra-, nano- eller mikrofiltrering av melk. Kan være konsentrert og/eller tørket. |
Råprotein Råaske Laktose Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 8.17.1 | Myse/mysepulver1 | Produkt fra framstilling av ost, kvark eller kasein eller lignende prosesser. Kan være konsentrert og/eller tørket. Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde – opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen, |
Råprotein Laktose Vanninnhold, dersom > 8 % Råaske |
| – opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. |
|||
| 8.18.1 | Laktoseredusert myse/laktoseredusert mysepulver1 | Myse der laktosen er delvis fjernet. Kan være konsentrert og/eller tørket. Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde – opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen, – opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. |
Råprotein Laktose Vanninnhold, dersom > 8 % Råaske |
| 8.19.1 | Myseprotein/myseproteinpulver1 | Produkt framstilt ved tørking av proteinforbindelser ekstrahert fra myse ved kjemisk eller fysisk behandling. Kan være konsentrert og/eller tørket. Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde – opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen, – opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, |
Råprotein Vanninnhold, dersom > 8 % |
| – opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. |
|||
| 8.20.1 | Demineralisert, laktoseredusert myse/demineralisert, laktoseredusert mysepulver1 | Myse der laktosen og mineralene er delvis fjernet. Kan være konsentrert og/eller tørket. Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde – opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen, – opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. |
Råprotein Laktose Råaske Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 8.21.1 | Mysepermeat/mysepermeatpulver1 | Produkt fra den flytende fasen av ultra-, nano- eller mikrofiltrering av myse, der laktosen kan være delvis fjernet. Kan ha gjennomgått omvendt osmose og kan være tørket og/eller konsentrert. Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde – opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen, – opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, |
Råaske Råprotein Laktose Vanninnhold, dersom > 8 % |
| – opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. |
|||
| 8.22.1 | Myseretentat/myseretentatpulver1 | Produkt som holdes tilbake av membranen ved ultra-, nano- eller mikrofiltrering av myse. Kan være konsentrert og/eller tørket. Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde – opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen, – opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, – opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. |
Råprotein Råaske Laktose Vanninnhold, dersom > 8 % |
-
Produkter av landdyr og produkter av disse Fôrmidler i dette kapittel skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1069/2009 og forordning (EU) nr. 142/2011 og kan være omfattet av restriksjoner i henhold til forordning (EF) nr. 999/2001. Nummer Betegnelse Beskrivelse Obligatoriske opplysninger 9.1.1 Animalske biprodukter1 Hele varmblodige landdyr eller deler av slike i fersk, fryst, kokt, syrebehandlet eller tørket tilstand. Råprotein
Råfett
Vanninnhold, dersom > 8 %9.2.1 Animalsk fett2 Produkt bestående av fett fra landdyr, herunder virvelløse dyr, uansett livsstadium, unntatt arter som er sykdomsframkallende for mennesker og dyr. Kan inneholde opptil 0,1 % heksan dersom det er ekstrahert med løsemiddel. Råfett
Vanninnhold, dersom > 1 %9.3.1 Biprodukter av biavl Honning, bivoks, dronninggelé, propolis og pollen, bearbeidet eller ubearbeidet. Totalsukker uttrykt som sukrose 9.4.1 Bearbeidet animalsk protein2 Produkt framstilt ved oppvarming, tørking og formaling av hele eller deler av landdyr, herunder virvelløse dyr, uansett livsstadium, unntatt arter som er sykdomsframkallende for mennesker og dyr, der fettet kan være delvis ekstrahert eller fysisk fjernet. Kan inneholde opptil 0,1 % heksan dersom det er ekstrahert med løsemiddel. Råprotein
Råfett
Råaske
Vanninnhold, dersom > 8 %9.5.1 Proteiner fra gelatinframstilling2 Tørkede animalske proteiner fra framstilling av gelatin fra råstoffer i samsvar med forordning (EF) nr. 853/2004. Råprotein
Råfett
Råaske
Vanninnhold, dersom > 8 %9.6.1 Hydrolysert animalsk protein2 Polypeptider, peptider og aminosyrer, og blandinger av disse, framstilt ved hydrolyse av animalske biprodukter, som kan være konsentrert ved tørking. Råprotein
Vanninnhold, dersom > 8 %9.7.1 Blodmel2 Produkt framstilt ved varmebehandling av blod fra slaktede varmblodige dyr. Råprotein
Vanninnhold, dersom > 8 %9.8.1 Blodprodukter1 Produkter framstilt av blod eller bestanddeler av blod fra slaktede varmblodige dyr, herunder tørket, fryst eller flytende plasma, tørket fullblod, tørkede, fryste eller flytende røde blodlegemer eller bestanddeler eller blandinger av disse produktene. Råprotein
Vanninnhold, dersom > 8 %9.9.1 Kjøkken- og matavfall Alle matrester som inneholder materiale av animalsk opprinnelse, herunder brukt matolje som kommer fra restauranter, serveringsforetak og kjøkkener, herunder storkjøkkener og husholdningskjøkkener. Råprotein
Råfett
Råaske
Vanninnhold, dersom > 8 %9.10.1 Kollagen2 Proteinbasert produkt av bein, huder og skinn samt sener fra dyr. Råprotein
Vanninnhold, dersom > 8 %9.11.1 Fjørmel Produkt framstilt ved tørking og formaling av tørkede fjør fra slaktet fjørfe. Kan være hydrolysert. Råprotein
Vanninnhold, dersom > 8 %9.12.1 Gelatin2 Naturlig, løselig protein, geldannende eller ikke geldannende, som er framkommet ved delvis hydrolyse av kollagen framstilt av bein, huder og skinn samt sener fra dyr. Råprotein
Vanninnhold, dersom > 8 %9.13.1 Fettgrever2 Produkt fra framstilling av talg, smult og andre fettstoffer av animalsk opprinnelse som er ekstrahert eller fysisk fjernet, i fersk, fryst eller tørket tilstand.
Kan inneholde opptil 0,1 % heksan dersom det er ekstrahert med løsemiddel.Råprotein
Råfett
Råaske
Vanninnhold, dersom > 8 %9.14.1 Produkter av animalsk opprinnelse1 Tidligere næringsmidler som inneholder animalske produkter, med eller uten behandling, som friske, fryste eller tørkede. Råprotein
Råfett
Vanninnhold, dersom > 8 %9.15.1 Egg Hele egg av Gallus gallus L., med eller uten skall. 9.15.2 Eggehvite Produkt framstilt av egg etter fjerning av skall og plomme, pasteurisert og eventuelt denaturert. Råprotein
Denatureringsmetode dersom det er relevant9.15.3 Eggprodukter, tørkede Produkter bestående av pasteuriserte tørkede egg uten skall, eller av en blanding av forskjellige andeler tørket eggehvite og tørket eggeplomme. Råprotein
Råfett
Vanninnhold, dersom > 5 %9.15.4 Eggpulver, sukret Tørkede hele eller deler av egg. Råprotein
Råfett
Vanninnhold, dersom > 5 %
Totalsukker uttrykt som sukrose9.15.5 Eggeskall, tørkede Produkt framstilt av fjørfeegg etter at plommen og hviten er fjernet. Skallene er tørket. Råaske 9.16.1 Virvelløse landdyr, levende1 Levende virvelløse landdyr, uansett livsstadium, unntatt arter som har skadevirkninger på planters, dyrs og menneskers helse. 9.16.2 Virvelløse landdyr, døde1 Døde virvelløse landdyr, uansett livsstadium, unntatt arter som har skadevirkninger på planters, dyrs og mennesker helse, eventuelt behandlet, men ikke bearbeidet som omhandlet i forordning (EF) nr. 1069/2009. Råprotein
Råfett
Råaske
-
Fisk, andre akvatiske dyr samt produkter av disse
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger |
|---|---|---|---|
| 10.1.1 | Virvelløse akvatiske dyr1 | Hele eller deler av virvelløse saltvanns- eller ferskvannsdyr, uansett livsstadium, unntatt arter som er sykdomsframkallende for mennesker og dyr, i behandlet eller ubehandlet tilstand, f.eks. ferske, fryste eller tørkede. | Råprotein Råfett Råaske |
| 10.2.1 | Biprodukter av vanndyr1 | Produkter fra foretak eller anlegg som bearbeider eller framstiller produkter til konsum, i behandlet eller ubehandlet tilstand, f.eks. ferske, fryste eller tørkede. | Råprotein Råfett Råaske |
| 10.3.1 | Krepsdyrmel2 | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av hele eller deler av krepsdyr, herunder villreker og oppdrettsreker. | Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 10.4.1 | Fisk2 | Hele eller deler av fisk i fersk, fryst, kokt, syrebehandlet eller tørket tilstand. | Råprotein Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.4.2 | Fiskemel2 | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av hele eller deler av fisk. Fiskelimvann kan være tilbakeført til produktet før tørking. | Råprotein Råfett Råaske, dersom > 20 % Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.4.3 | Fiskelimvann | Kondensert produkt fra framstilling av fiskemel, som er utskilt og stabilisert ved syrning eller tørking. | Råprotein Råfett Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 10.4.4 | Fiskeprotein, hydrolysert | Proteiner framstilt ved sur hydrolyse av hele eller deler av fisk, som kan være konsentrert ved tørking. | Råprotein Råfett Råaske, dersom > 20 % Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.4.5 | Fiskebeinmel | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av deler av fisk. Består hovedsakelig av fiskebein. | Råaske |
| 10.4.6 | Fiskeolje | Olje som er framstilt av fisk eller deler av fisk, og som deretter er sentrifugert for å fjerne vann (kan inneholde nærmere opplysninger om art, f.eks. torskelevertran). | Råfett Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 10.4.7 | Fiskeolje, hydrogenert | Olje framstilt ved hydrogenering av fiskeolje. | Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 10.4.8 | Fiskeoljestearin [vinterisert fiskeolje] | Fraksjon av fiskeolje med høyt innhold av mettet fett framkommet ved raffinering av rå fiskeolje til raffinert fiskeolje ved hjelp av en vinteriseringsprosess der det mettede fettet stivner og deretter samles inn. | Råfett Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 10.5.1 | Krillolje | Olje som er framstilt av kokt og presset plankton/krill og deretter sentrifugert for å fjerne vann. | Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 10.5.2 | Proteinkonsentrat av krill, hydrolysert | Produkt framstilt ved enzymatisk hydrolyse av hele eller deler av krill, ofte konsentrert ved tørking. | Råprotein Råfett Råaske, dersom > 20 % Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.6.1 | Mel av marine leddormer | Produkt framstilt ved oppvarming og tørking av hele eller deler av marine leddormer, herunder Nereis virens M. Sars. | Råfett Aske, dersom > 20 % Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.7.1 | Mel av marint dyreplankton | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av marint dyreplankton, f.eks. krill. | Råprotein Råfett Råaske, dersom > 20 % Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.7.2 | Olje av marint dyreplankton | Olje som er framstilt av kokt og presset marint dyreplankton og deretter sentrifugert for å fjerne vann. | Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 10.8.1 | Bløtdyrmel | Produkt framstilt ved oppvarming og tørking av hele eller deler av bløtdyr, herunder blekksprut og muslinger. | Råprotein Råfett Råaske, dersom > 20 % Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.9.1 | Blekksprutmel | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av hele eller deler av blekksprut. | Råprotein Råfett Råaske, dersom > 20 % Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.10.1 | Sjøstjernemel | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av hele Asteroidea eller deler av Asteroidea. | Råprotein Råfett Råaske, dersom > 20 % Vanninnhold, dersom > 8 % |
-
Mineraler og produkter av disse
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger |
|---|---|---|---|
| 11.1.1 | Kalsiumkarbonat1 [kalkstein] | Produkt framstilt ved formaling av kalsiumkarbonatkilder (CaCO3 ), f.eks. kalkstein, eller ved utfelling fra syreløsning. Kan inneholde opptil 0,25 % propylenglykol. Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. |
Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.2 | Kalkholdige skall av marine skjell | Produkt av naturlig opprinnelse framstilt av skall av marine skjell, formalt eller granulert, f.eks. østers- eller muslingskall. | Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.3 | Kalsium- og magnesiumkarbonat | Naturlig blanding av kalsiumkarbonat (CaCO3 ) og magnesiumkarbonat (MgCO3 ). Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. | Kalsium Magnesium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.4 | Maerl | Produkt av naturlig opprinnelse framstilt av malte eller granulerte kalkholdige havalger. | Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.5 | Lithothamnium | Produkt av naturlig opprinnelse framstilt av malte eller granulerte kalkholdige havalger (Phymatolithon calcareum (Pall.)). | Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.6 | Kalsiumklorid | Kalsiumklorid (CaCl2 ). Kan inneholde opptil 0,2 % bariumsulfat. | Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.7 | Kalsiumhydroksid | Kalsiumhydroksid (Ca(OH)2 ). Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. |
Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.8 | Vannfritt kalsiumsulfat | Vannfritt kalsiumsulfat (CaSO4 ) framstilt ved formaling av vannfritt kalsiumsulfat eller dehydrering av kalsiumsulfatdihydrat. | Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.9 | Kalsiumsulfathemihydrat | Kalsiumsulfathemihydrat (CaSO4 × ½ H2 O) framstilt ved delvis dehydrering av kalsiumsulfatdihydrat. | Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.10 | Kalsiumsulfatdihydrat | Kalsiumsulfatdihydrat (CaSO4 × 2H2O ) framstilt ved formaling av kalsiumsulfatdihydrat eller hydrering av kalsiumsulfathemihydrat. | Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.11 | Kalsiumsalter av organiske syrer2 | Kalsiumsalter av spiselige organiske syrer med minst fire karbonatomer. | Kalsium Organisk syre |
| 11.1.12 | Kalsiumoksid | Kalsiumoksid (CaO) framstilt ved brenning av naturlig kalkstein. Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. |
Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.13 | Kalsiumglukonat | Kalsiumsalt av glukonsyre, vanligvis uttrykt som Ca(C6 H11 O7 )2 og hydratformene av dette. | Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.15 | Kalsiumsulfat/kalsiumkarbonat | Produkt framkommet ved framstilling av natriumkarbonat. | Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.16 | Kalsiumpidolat | Kalsium-L-pidolat (C10 H12 CaN2 O6 ). Kan inneholde opptil 5 % glutaminsyre. | Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.17 | Kalsiumkarbonatmagnesiumoksid | Produkt framstilt ved oppvarming av naturlig kalsium og magnesium som inneholder stoffer som dolomitt. Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. | Kalsium Magnesium |
| 11.2.1 | Magnesiumoksid | Kalsinert magnesiumoksid (MgO) som inneholder minst 70 % MgO. | Magnesium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 15 % Innhold av jern som Fe2 O3 , dersom > 5 %. |
| 11.2.2 | Magnesiumsulfatheptahydrat | Magnesiumsulfat (MgSO4 × 7 H2 O). | Magnesium Svovel Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 15 % |
| 11.2.3 | Magnesiumsulfatmonohydrat | Magnesiumsulfat (MgSO4 × H2 O). | Magnesium Svovel Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 15 % |
| 11.2.4 | Vannfritt magnesiumsulfat | Vannfritt magnesiumsulfat (MgSO4 ). | Magnesium Svovel Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.2.5 | Magnesiumpropionat | Magnesiumpropionat (C6 H10 MgO4 ). | Magnesium |
| 11.2.6 | Magnesiumklorid | Magnesiumklorid (MgCl2 )) eller oppløsning framstilt ved naturlig konsentrering av sjøvann etter utfelling av natriumklorid. | Magnesium Klor Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.2.7 | Magnesiumkarbonat | Naturlig magnesiumkarbonat (MgCO3 ). | Magnesium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.2.8 | Magnesiumhydroksid | Magnesiumhydroksid (Mg(OH)2 ). | Magnesium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.2.9 | Magnesiumkaliumsulfat | Magnesiumkaliumsulfat (K2 Mg(SO4 )2 × nH2 O, n = 4,6). | Magnesium Kalium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.2.10 | Magnesiumsalter av organiske syrer2 | Magnesiumsalter av spiselige organiske syrer med minst fire karbonatomer. | Magnesium Organisk syre |
| 11.2.11 | Magnesiumglukonat | Magnesiumsalt av glukonsyre, vanligvis uttrykt som Mg(C6 H11 O7 )2 og hydratformene av dette. | Magnesium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.2.13 | Magnesiumpidolat | Magnesium-L-pidolat (C10 H12 MgN2 O6 ). Kan inneholde opptil 5 % glutaminsyre. | Magnesium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.3.1 | Dikalsiumfosfat3 4 [kalsiumhydrogenortofosfat] | Kalsiummonohydrogenfosfat framstilt av bein eller uorganiske kilder (CaHPO4 × nH2 O, n = 0 eller 2) Ca/P > 1,2 Kan inneholde opptil 3 % klorid uttrykt som NaC1. |
Kalsium Totalfosfor Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.3.2 | Monodikalsiumfosfat | Produkt bestående av dikalsiumfosfat og monokalsiumfosfat (CaHPO4 × Ca(H2 PO4 )2 × nH2 O, n = 0 eller 1) 0,8 < Ca/P < 1,3 |
Totalfosfor Kalsium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.3 | Monokalsiumfosfat [kalsiumtetrahydrogendiortofosfat] | Kalsium-bis-dihydrogenfosfat (Ca(H2 PO4 )2 × nH2 O, n = 0 eller 1) Ca/P > 0,9. |
Totalfosfor Kalsium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.4 | Trikalsiumfosfat4 [trikalsiumortofosfat] | Trikalsiumfosfat fra bein eller uorganiske kilder (Ca3 (PO4 )2 × H2 O) eller hydroksylapatitt (Ca5 (PO4 )3 OH) Ca/P > 1,3 |
Kalsium Totalfosfor Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.3.5 | Kalsiummagnesiumfosfat | Kalsiummagnesiumfosfat (Ca3 Mg3 (PO4 )4 ). | Kalsium Magnesium Totalfosfor Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.6 | Defluorinert fosfat | Produkt framstilt av uorganiske kilder, kalsinert og ytterligere varmebehandlet. | Totalfosfor Kalsium Natrium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.3.7 | Dikalsiumpyrofosfat, [dikalsiumdifosfat] | Dikalsiumpyrofosfat (Ca2 P2 O7 ). | Totalfosfor Kalsium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.8 | Magnesiumfosfat | Produkt bestående av mono- og/eller di- og/eller trimagnesiumfosfat. | Totalfosfor Magnesium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.3.9 | Natriumkalsiummagnesiumfosfat | Produkt av natriumkalsiummagnesiumfosfat. | Totalfosfor Magnesium Kalsium Natrium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.10 | Mononatriumfosfat [natriumdihydrogenortofosfat] | Mononatriumfosfat (NaH2 PO4 × nH2 O; n = 0, 1 eller 2) |
Totalfosfor Natrium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.11 | Dinatriumfosfat [dinatriumhydrogenortofosfat] | Dinatriumfosfat (Na2 HPO4 × nH2 O; n = 0, 2, 7 eller 12) | Totalfosfor Natrium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.12 | Trinatriumfosfat [trinatriumortofosfat] | Trinatriumfosfat (Na3 PO4 × nH2 O; n = 0, 1/2, 1, 6, 8 eller 12) | Totalfosfor Natrium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.13 | Natriumpyrofosfat [tetranatriumdifosfat] | Natriumpyrofosfat (Na4 P2 O7 × nH2 O; n = 0 eller 10) | Totalfosfor Natrium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.14 | Monokaliumfosfat [kaliumdihydrogenortofosfat] | Monokaliumfosfat (KH2 PO4 ) | Totalfosfor Kalium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.15 | Dikaliumfosfat [dikaliumdihydrogenortofosfat] | Dikaliumfosfat (K2 HPO4 × nH2 O; n = 0, 3 eller 6) | Totalfosfor Kalium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.16 | Kalsiumnatriumfosfat | Kalsiumnatriumfosfat (CaNaPO4 ). | Totalfosfor Kalsium Natrium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.17 | Monoammoniumfosfat [ammoniumdihydrogenortofosfat] | Monoammoniumfosfat (NH4 H2 PO4 ). | Totalnitrogen Totalfosfor Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.18 | Diammoniumfosfat [diammoniumhydrogenortofosfat] | Diammoniumfosfat ((NH4 )2 HPO4 ). | Totalnitrogen Totalfosfor Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.19 | Natriumtripolyfosfat [pentanatriumtrifosfat] | Natriumtripolyfosfat (Na5 P3 O10 × nH2 O; n = 0 eller 6) | Totalfosfor Natrium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.20 | Natriummagnesiumfosfat | Natriummagnesiumfosfat (MgNaPO4 ). | Totalfosfor Magnesium Natrium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.21 | Magnesiumhypofosfitt | Magnesiumhypofosfitt (Mg(H2 PO2 )2 × 6H2 O) | Magnesium Totalfosfor Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.22 | Beinmel, avlimet | Avlimet, sterilisert og formalt bein der fettet er fjernet. | Totalfosfor Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.3.23 | Beinaske | Mineralrester fra forbrenning eller forgassing av animalske biprodukter. | Totalfosfor Kalsium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.3.24 | Kalsiumpolyfosfat | Heterogene blandinger av kalsiumsalter av kondenserte polyfosforsyrer med den generelle formelen H(n+2) PnO(3n+1) , der «n» ikke er mindre enn 2. | Totalfosfor Kalsium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.25 | Kalsiumdihydrogendifosfat | Monokalsiumdihydrogenpyrofosfat (CaH2 P2 O7 ). | Totalfosfor Kalsium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.26 | Magnesiumsyrepyrofosfat | Magnesiumsyrepyrofosfat (MgH2 P2 O7 ). Framstilt av renset fosforsyre og renset magnesiumhydroksid eller magnesiumoksid ved fordamping av vann og kondensering av ortofosfat til difosfat. | Totalfosfor Magnesium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.27 | Dinatriumdihydrogendifosfat | Dinatriumdihydrogendifosfat (Na2 H2 P2 O7 ). | Totalfosfor Kalsium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.28 | Trinatriumdifosfat | Trinatriummonohydrogendifosfat (vannfritt: Na3 HP2 O7 , monohydrat: Na3 HP2 O7 × nH2 O; n = 0, 1 eller 9) | Totalfosfor Natrium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.29 | Natriumpolyfosfat, [natriumheksametafosfat] | Heterogene blandinger av natriumsalter av lineære, kondenserte polyfosforsyrer med den generelle formelen H(n+2) PnO(3n+1) , der «n» ikke er mindre enn 2. | Totalfosfor Natrium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.30 | Trikaliumfosfat | Trikaliumfosfat (K3 PO4 × nH2 O; n = 0, 1, 3, 7 eller 9) | Totalfosfor Kalium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.31 | Tetrakaliumdifosfat | Tetrakaliumpyrofosfat (K4 P2 O7 × nH2 O; n = 0, 1 eller 3) | Totalfosfor Kalium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.32 | Pentakaliumtrifosfat | Pentakaliumtripolyfosfat (K5 P3 O10 ). | Totalfosfor Kalium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.33 | Kaliumpolyfosfat | Heterogene blandinger av kaliumsalter av lineære, kondenserte polyfosforsyrer med den generelle formelen H(n+2) PnO(3n+1) , der «n» ikke er mindre enn 2. | Totalfosfor Kalium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.34 | Kalsiumnatriumpolyfosfat | Kalsiumnatriumpolyfosfat. | Totalfosfor Natrium Kalsium Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.4.1 | Natriumklorid1 | Natriumklorid (NaCl) eller produkt framstilt ved fordamping og krystallisering av saltlake (mettet eller redusert i en annen prosess) (vakuumsalt), fordamping av sjøvann (havsalt, solsalt) eller formaling av steinsalt. | Natrium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.2 | Natriumbikarbonat [natriumhydrogenkarbonat] | Natriumbikarbonat (NaHCO3 ). | Natrium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.3 | Natrium-/ammonium(bi)karbonat [natrium-/ammonium(hydrogen)karbonat] | Produkt framkommet ved framstilling av natriumkarbonat og natriumbikarbonat, med spor av ammoniumbikarbonat (høyst 5 %). | Natrium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.4 | Natriumkarbonat | Natriumkarbonat (Na2 CO3 ). | Natrium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.5 | Natriumsesquikarbonat [trinatriumhydrogendikarbonat] | Natriumsesquikarbonat (Na3 H(CO3 )2 ). | Natrium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.6 | Natriumsulfat | Natriumsulfat (Na2 SO4 ). Kan inneholde opptil 0,3 % metionin. |
Natrium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.7 | Natriumsalter av organiske syrer2 | Natriumsalter av spiselige organiske syrer med minst fire karbonatomer. | Natrium Organisk syre |
| 11.5.1 | Kaliumklorid | Kaliumklorid (KC1) eller produkt framstilt ved formaling av naturlige kilder til kaliumklorid. | Kalium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.5.2 | Kaliumsulfat | Kaliumsulfat (K2 SO4 ). | Kalium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.5.3 | Kaliumkarbonat | Kaliumkarbonat (K2 CO3 ). | Kalium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.5.4 | Kaliumbikarbonat [kaliumhydrogenkarbonat] | Kaliumbikarbonat (KHCO3 ) | Kalium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.5.5 | Kaliumsalter av organiske syrer2 | Kaliumsalter av spiselige organiske syrer med minst fire karbonatomer. | Kalium Organisk syre |
| 11.5.6 | Kaliumpidolat | Kalium-L-pidolat (C5 H6 KNO3 ). Kan inneholde opptil 5 % glutaminsyre. | Kalium Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.6.1 | Svovelblomst | Pulver framstilt av naturlige mineralavsetninger. Også et produkt fra utvinning av svovel ved oljeraffinering. | Svovel |
| 11.7.1 | Attapulgitt | Naturlig mineral bestående av magnesium, aluminium og silisium. | Magnesium |
| 11.7.2 | Kvarts | Naturlig mineral framstilt ved formaling av kvartskilder. Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. |
|
| 11.7.3 | Cristobalitt | Silisiumdioksid (SiO2 ) framstilt ved rekrystallisering av kvarts. Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. |
|
| 11.8.1 | Ammoniumsulfat | Ammoniumsulfat ((NH4 )2 SO4 ) framstilt ved kjemisk syntese. Kan presenteres i form av en vandig løsning. | Nitrogen uttrykt som råprotein Svovel |
| 11.8.3 | Ammoniumsalter av organiske syrer2 | Ammoniumsalter av spiselige organiske syrer med minst fire karbonatomer. | Nitrogen uttrykt som råprotein Organisk syre |
| 11.8.4 | Ammoniumlaktat | Ammoniumlaktat (CH3 CHOHCOONH4 ). Omfatter ammoniumlaktat framstilt ved gjæring med actobacillus delbrueckii ssp. Bulgaricus, Lactococcus lactis ssp., Leuconostoc mesenteroides, Streptococcus thermophilus, Lactobacillus spp. eller Bifidobacterium spp., med et nitrogeninnhold på minst 44 % uttrykt som råprotein. Kan inneholde opptil 2 % fosfor, 2 % kalium, 0,7 % magnesium, 2 % natrium, 2 % sulfater 0,5 % klorider, 5 % sukkerarter og 0,1 % skumdempende silikon. |
Nitrogen uttrykt som råprotein Råaske Kalium, dersom > 1,5 % Magnesium, dersom > 1,5 % Natrium, dersom > 1,5 % |
| 11.8.5 | Ammoniumacetat | Ammoniumacetat (CH3 COONH4 ) i vandig løsning med et innhold av ammoniumsulfat på minst 55 %. | Nitrogen uttrykt som råprotein |
| 11.9.1 | Kråseflint [kråseflintstein] | Produkt framstilt ved knusing av naturlig forekommende mineraler i form av grus | Partikkelstørrelse |
| 11.9.2 | Rødstein [kråserødstein] | Produkt framstilt ved knusing og formaling av produkter fra brenning av leire | Partikkelstørrelse Vanninnhold, dersom > 2 % |
-
Produkter og biprodukter fra gjæring med inaktiverte mikroorganismer, som fører til fravær av levende mikroorganismer Fôrmidler oppført i dette kapittel som utgjør eller er framstilt av genmodifiserte organismer, eller som er resultat av en gjæringsprosess der genmodifiserte mikroorganismer inngår, skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1829/2003 om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer. Nummer Betegnelse Beskrivelse Obligatoriske opplysninger 12.1.1 Produkt av Methylophilus methylotrophus med høyt proteininnhold1 2 Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Methylophilus methylotrophus (stamme NCIMB 10.515) på metanol, der innholdet av råprotein er minst 68 %, og refleksjonstallet er minst 50. Råprotein
Råaske
Råfett
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.1.2 Produkt av Methylococcus capsulatus (Bath), Alca ligenes acidovorans, Bacillus brevis og Bacillus firmus med høyt proteininnhold1 2 Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Methylococcus capsulatus (Bath) stamme NCIMB 11132), Alcaligenes acidovorans (stamme NCIMB 13287), Bacillus brevis (stamme NCIMB 13288) og Bacillus firmus (stamme NCIMB 13289) på naturgass (ca. 91 % metan, 5 % etan, 2 % propan, 0,5 % isobutan, 0,5 % n-butan), ammoniakk og mineralsalter, der innholdet av råprotein er minst 65 %. Råprotein
Råaske
Råfett
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.1.3 Produkt av Escherichia coli med høyt proteininnhold1 2 Gjæringsbiprodukt fra framstilling av aminosyrer ved dyrking av Escherichia coli K12 på substrater av vegetabilsk eller kjemisk opprinnelse, ammoniakk eller mineralsalter. Kan være hydrolysert. Råprotein
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.1.4 Produkt av Corynebacterium glutamicum med høyt proteininnhold1 2 Gjæringsbiprodukt fra framstilling av aminosyrer ved dyrking av Corynebacterium glutamicum på substrater av vegetabilsk eller kjemisk opprinnelse, ammoniakk eller mineralsalter. Kan være hydrolysert. Råprotein
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.1.5 Gjær [ølgjær]1 2 Alle gjærsorter framstilt4 ved dyrking av Saccharomyces cerevisiae, Saccharomyces carlsbergensis, Kluyveromyces lactis, Kluyveromyces fragilis, Torulaspora delbrueckii, Cyberlindnera jadinii,3 Saccharomyces uvarum, Saccharomyces ludwigii eller Brettanomyces ssp. på substrater av hovedsakelig vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. Vanninnhold, dersom < 75 % eller > 97 %
Dersom vanninnhold < 75 %:
Råprotein
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.1.6 Myceliumensilasje fra framstilling av penicillin1 2 Mycelium (nitrogenforbindelser), som er et vått biprodukt fra framstilling av penicillin ved dyrking av Penicillium chrysogenum (ATCC48271) på ulike karbohydratkilder og deres hydrosalter, varmebehandlet og ensilert ved hjelp av Lactobacillus brevis, plantarum, sake, collinoides og Streptococcus lactis for å inaktivere penicillinet, med et innhold av nitrogen uttrykt som råprotein på minst 7 %. Nitrogen uttrykt som råprotein
Råaske
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.1.7 Gjær fra biodieselprosess1 2 Alle gjærsorter og deler6 av disse framstilt av4 Yarrowia lipolytica dyrket på vegetabilske oljer og avslimings- og glyserolfraksjoner dannet under produksjon av biodrivstoff. Vanninnhold, dersom < 75 % eller > 97 %
Dersom vanninnhold < 75 %:
Råprotein
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.1.8 Produkt av Lactobacillus species med høyt proteininnhold1 2 Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Lactobacillus på substrater hovedsakelig av vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. Produktet kan være tørket. Råprotein
Råaske
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.1.9 Produkt av Trichoderma viride med høyt proteininnhold1 2 Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Trichoderma viride på substrater hovedsakelig av vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. Produktet kan være tørket. Råprotein
Råaske
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.1.10 Produkt av Bacillus subtilis med høyt proteininnhold1 2 Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Bacillus subtilis på substrater hovedsakelig av vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. Produktet kan være tørket. Råprotein
Råaske
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.1.11 Produkt av Aspergillus oryzae med høyt proteininnhold1 2 Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Aspergillus oryzae på substrater hovedsakelig av vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. Produktet kan være tørket. Råprotein
Råaske
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.1.12 Gjærprodukter1 2 Alle deler6 av gjær framstilt ved dyrking av4 Saccharomyces cerevisiae, Saccharomyces carlsbergensis, Kluyveromyces lactis, Kluyveromyces fragilis, Torulaspora delbrueckii, Cyberlindnera jadinii,3 Saccharomyces uvarum, Saccharomyces ludwigii eller Brettanomyces ssp. på substrater av hovedsakelig vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. Vanninnhold, dersom < 75 % eller > 97 %
Dersom vanninnhold < 75 %:
Råprotein
Propionsyre, dersom > 0,5 %12.2.1 Vinasse [kondensert pressaft fra melasse]2 5 Biprodukter fra industriell bearbeiding av most/vørter fra mikrobielle gjæringsprosesser som f.eks. framstilling av alkohol, organiske syrer og gjær. Består av den flytende/deigaktige fraksjonen framkommet etter utskilling av den gjærede mosten/vørteren. Kan også inneholde døde celler fra mikroorganismene brukt i gjæringen og/eller deler6 av slike. Substratene er hovedsakelig av vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. Råprotein
Substrat og eventuelt angivelse av produksjonsprosess12.2.2 Biprodukter fra framstilling av L-glutaminsyre2 5 Biprodukter fra framstilling av L-glutaminsyre ved gjæring med Corynebacterium melassecola på et substrat bestående av sukrose, melasse, stivelsesprodukter og deres hydrolysater, ammoniumsalter og andre nitrogenforbindelser. Råprotein 12.2.3 Biprodukter fra framstilling av L-lysin-monohydroklorid med Brevibacterium lactofermentum 2 5 Biprodukter fra framstilling av L-lysin-monohydroklorid ved gjæring med Brevibacterium lactofermentum på et substrat bestående av sukrose, melasse, stivelsesprodukter og deres hydrolysater, ammoniumsalter og andre nitrogenforbindelser. Råprotein 12.2.4 Biprodukter fra framstilling av aminosyrer med Corynbacterium glutamicum 2 5 Biprodukter fra framstilling av aminosyrer ved gjæring med Corynebacterium glutamicum på et substrat av vegetabilsk eller kjemisk opprinnelse, ammoniakk eller mineralsalter. Råprotein
Råaske12.2.5 Biprodukter fra framstilling av aminosyrer med Escherichia coli K122 5 Biprodukter fra framstilling av aminosyrer ved gjæring med Escherichia coli K12 på et substrat av vegetabilsk eller kjemisk opprinnelse, ammoniakk eller mineralsalter. Råprotein
Råaske12.2.6 Biprodukt fra enzymframstilling med Aspergillus niger 2 5 Biprodukt fra enzymframstilling ved gjæring av Aspergillus niger på hvete og malt Råprotein 12.2.7 Polyhydroksybutyrat fra gjæring med Ralstonia eutropha 2 Produkt som inneholder 3-hydroksybutyrat og 3-hydroksyvalerat som er framstilt ved gjæring med Ralstonia eutropha, og ikke-levedyktig bakterielt proteinmel som gjenstår fra bakteriene og gjæringsmediet som er brukt i framstillingen.
-
Diverse produkter
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger |
|---|---|---|---|
| 13.1.1 | Produkter fra bakeri- og pastaindustrien | Produkter fra framstilling av brød, kjeks, vafler eller pasta. Kan være tørket. | Stivelse Totalsukker uttrykt som sukrose Råfett, dersom > 5 % |
| 13.1.2 | Produkter fra konditorvareindustrien | Produkter fra framstilling av konditorvarer og kaker. Kan være tørket. | Stivelse Totalsukker uttrykt som sukrose Råfett, dersom > 5 % |
| 13.1.3 | Produkter fra framstilling av frokostkorn | Stoffer eller produkter som er beregnet på konsum eller som med rimelighet kan forventes å kunne konsumeres, i bearbeidet, delvis bearbeidet eller ubearbeidet tilstand. Kan være tørket. | Råprotein, dersom > 10 % Råtrevler Råolje/råfett, dersom > 10 % Stivelse, dersom > 30 % Totalsukker uttrykt som sukrose, dersom > 10 % |
| 13.1.4 | Produkter fra sukkervareindustrien | Produkter fra framstilling av sukkervarer, herunder sjokoladevarer. Kan være tørket. | Stivelse Råfett, dersom > 5 % Totalsukker uttrykt som sukrose |
| 13.1.5 | Produkter fra iskremindustrien | Produkter fra framstilling av iskrem. Kan være tørket. | Stivelse Totalsukker uttrykt som sukrose Råfett |
| 13.1.6 | Produkter og biprodukter fra bearbeiding av frisk frukt og friske grønnsaker1 | Produkter fra bearbeiding av frisk frukt og friske grønnsaker (herunder skall, hele stykker av frukt/grønnsaker og blandinger av dette). Kan være tørket eller fryst. | Stivelse Råtrevler Råfett, dersom > 5 % Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % |
| 13.1.7 | Produkter fra bearbeiding av planter1 | Produkter fra frysing eller tørking av hele planter eller deler av planter. | Råtrevler |
| 13.1.8 | Produkter fra bearbeiding av krydder og smaksingredienser1 | Produkter fra frysing eller tørking av krydder og smaksingredienser eller deler av disse. | Råprotein, dersom > 10 % Råtrevler Råolje/råfett, dersom > 10 % Stivelse, dersom > 30 % Totalsukker uttrykt som sukrose, dersom > 10 % |
| 13.1.9 | Produkter fra bearbeiding av urter1 | Produkter fra knusing, formaling, frysing eller tørking av urter eller deler av urter. | Råtrevler |
| 13.1.10 | Produkter fra potetbearbeidingsindustrien | Produkter fra bearbeiding av poteter. Kan være tørket eller fryst. | Stivelse Råtrevler Råfett, dersom > 5 % Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % |
| 13.1.11 | Produkter og biprodukter fra sausframstilling | Stoffer fra sausframstilling som er beregnet på konsum eller som med rimelighet kan forventes å kunne konsumeres, i bearbeidet, delvis bearbeidet eller ubearbeidet tilstand. Kan være tørket. | Råfett |
| 13.1.12 | Produkter og biprodukter fra snacksindustrien | Produkter og biprodukter fra framstilling av snacks – potetchips, potet- og eller kornbasert snacks (direkte ekstrudert, deigbasert og pelletert) og nøtter. | Råfett |
| 13.1.13 | Produkter fra framstilling av spiseferdige næringsmidler | Produkter framkommet ved framstilling av spiseferdige næringsmidler. Kan være tørket. | Råfett, dersom > 5 % |
| 13.1.14 | Plantebiprodukter fra brennevinsframstilling | Faste produkter fra planter (herunder bær og frø, f.eks. anisfrø) framkommet etter maserasjon av plantene i en alkoholholdig løsning eller etter fordamping og/eller destillering av alkohol ved utvikling av aromaer til brennevinsframstilling. Produktene må destilleres for å fjerne de alkoholholdige restene. | Råprotein, dersom > 10 % Råtrevler Råolje/råfett, dersom > 10 % |
| 13.1.15 | Fôrøl | Produkt fra brygging som ikke kan selges til konsum. | Alkoholinnhold Vanninnhold, dersom < 75 % |
| 13.1.16 | Søte aromatiserte drikker | Produkter fra leskedrikkindustrien fra framstilling av søte aromatiserte leskedrikker eller fra uemballerte, uomsettelige søte aromatiserte leskedrikker. Kan være konsentrert eller tørket. |
Totalsukker uttrykt som sukrose Vanninnhold, dersom > 30 % |
| 13.1.17 | Fruktsirup | Produkter fra fruktsirupindustrien fra framstilling av fruktsirup beregnet på konsum. | Totalsukker uttrykt som sukrose Vanninnhold, dersom > 30 % |
| 13.1.18 | Søt aromatisert sirup | Produkter fra industriell framstilling av søt aromatisert sirup eller fra uemballert, uomsettelig sirup. Kan være konsentrert eller tørket. |
Totalsukker uttrykt som sukrose Vanninnhold, dersom > 30 % |
| 13.2.1 | Karamellisert sukker | Produkt framstilt ved kontrollert oppvarming av alle typer sukker. | Totalsukker uttrykt som sukrose |
| 13.2.2 | Dekstrose | Dekstrose framkommer etter hydrolyse av stivelse og består av renset, krystallisert glukose med eller uten krystallvann. | |
| 13.2.3 | Fruktose | Fruktose som renset krystallinsk pulver. Framstilt av glukose i glukosesirup ved hjelp av glukoseisomerase og sukroseinvertering. | |
| 13.2.4 | Glukosesirup | Glukosesirup er en renset og konsentrert vandig løsning av næringsgivende sakkarider framstilt ved hydrolyse av stivelse. Kan være tørket. | Vanninnhold, dersom > 30 % |
| 13.2.5 | Glukosemelasse | Produkt fra raffinering av glukosesirup. | Totalsukker uttrykt som sukrose |
| 13.2.6 | Xylose | Sukker ekstrahert fra tre. | |
| 13.2.7 | Laktulose | Halvsyntetisk disakkarid (4-O-D-galaktopyranosyl-D-fruktose) framstilt ved isomerisering av glukose til fruktose. Finnes i varmebehandlet melk og varmebehandlede melkeprodukter. | |
| 13.2.8 | Glukosamin (kitosamin)6 | Aminosukker (monosakkarid) som utgjør en del av strukturen i polysakkaridene kitosan og kitin. Framstilt ved hydrolyse av krepsdyrs og andre leddyrs eksoskjelett eller ved gjæring av korn, f.eks. mais eller hvete. | Natrium eller kalium, alt etter hva som er relevant. |
| 13.2.9 | Xylo-oligosakkarid | Kjeder av xylosemolekyler med β1-4-bindinger med polymeriseringsgrad på mellom 2 og 10, framstilt ved enzymatisk hydrolyse av ulike råstoffer med høyt innhold av hemicellulose. | Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 13.2.10 | Gluko-oligosakkarid | Produkt framstilt enten ved gjæring eller hydrolyse og/eller fysisk varmebehandling av glukosepolymerer, glukose, sukrose og maltose. | Vanninnhold, dersom > 28 % |
| 13.3.1 | Stivelse2 | Stivelse. | Stivelse |
| 13.3.2 | Stivelse,2 pregelatinert | Produkt som består av stivelse som er ekspandert ved varmebehandling. | Stivelse |
| 13.3.3 | Stivelsesblanding2 | Produkt bestående av naturlig og/eller modifisert næringsmiddelstivelse fra forskjellige botaniske kilder. | Stivelse |
| 13.3.4 | Stivelseshydrolysatkake2 | Produkt fra filtrering av stivelseshydrolysevæske som består av følgende: protein, stivelse, polysakkarider, fett, olje og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, trefiber). | Vanninnhold, dersom < 25 % eller > 45 % Dersom vanninnhold < 25 %: – Råfett – Råprotein |
| 13.3.5 | Dekstrin | Dekstrin er delvis syrehydrolysert stivelse. | |
| 13.3.6 | Maltdekstrin | Maltdekstrin er delvis hydrolysert stivelse. | |
| 13.4.1 | Polydekstrose | Tilfeldig forbundet massepolymer av glukose framstilt ved termisk polymerisering av D-glukose. | |
| 13.5.1 | Polyoler | Produkt framstilt ved hydrogenering eller gjæring, bestående av reduserte mono-, di- eller oligosakkarider eller polysakkarider. | |
| 13.5.2 | Isomalt | Sukkeralkohol framstilt av sukrose etter enzymatisk omdanning og hydrogenering. | |
| 13.5.3 | Mannitol | Produkt framstilt ved hydrogenering eller gjæring, bestående av redusert glukose og/eller fruktose. | |
| 13.5.4 | Xylitol | Produkt framstilt ved hydrogenering og gjæring av xylose. | |
| 13.5.5 | Sorbitol | Produkt framstilt ved hydrogenering av glukose. | |
| 13.6.1 | Fettsyrer fra kjemisk raffinering3 | Produkt framkommet ved avsyrning av oljer og fettstoffer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse ved hjelp av base, etterfulgt av syrebehandling og deretter separering av vannfasen, som inneholder frie fettsyrer, oljer eller fettstoffer og naturlige bestanddeler av frø, frukt eller animalsk vev som mono- og diglyserider, rålecitin og fibrer. | Råfett Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 13.6.2 | Fettsyrer forestret med glyserol4 | Glyserider framstilt ved forestring av fettsyrer med glyserol. Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. | Vanninnhold, dersom > 1 % Råfett Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.6.3 | Mono-, di- og triglyserider av fettsyrer4 | Produkt som består av en blanding av mono-, di- og triestere av glyserol med fettsyrer. De kan inneholde små mengder av frie fettsyrer og fri glyserol. Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. |
Råfett Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.6.4 | Salter av fettsyrer4 | Produkt framstilt ved at fettsyrer med minst fire karbonatomer reagerer med hydroksider, oksider eller salter av kalsium, magnesium, natrium eller kalium. Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. |
Råfett (etter hydrolyse) Fuktighet Ca eller Na eller K eller Mg (alt etter hva som er relevant) Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.6.5 | Fettsyredestillater fra fysisk raffinering3 | Produkt framkommet ved avsyrning av oljer og fettstoffer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse ved hjelp av destillering, som inneholder frie fettsyrer, oljer eller fettstoffer og naturlige bestanddeler av frø, frukt eller animalsk vev som mono- og diglyserider, steroler og tokoferoler. | Råfett Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 13.6.6 | Råfettsyrer fra spalting3 | Produkt framstilt ved spalting av olje/fett. Består per definisjon av råfettsyrer C6 -C24 , alifatiske, lineære, mettede og umettede, samt monokarboksylsyrer. Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. | Råfett Vanninnhold, dersom > 1 % Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.6.7 | Rene, destillerte fettsyrer fra spalting3 | Produkt framstilt ved destillering av råfettsyrer fra spalting av olje/fett, eventuelt med hydrogenering. Består per definisjon av rene, destillerte fettsyrer C6 -C24 , alifatiske, lineære, mettede og umettede, samt monokarboksylsyrer. Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. |
Råfett Vanninnhold, dersom > 1 % Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.6.8 | Nøytralisasjonsmasse3 | Produkt framkommet ved avsyrning av vegetabilske oljer og fettstoffer ved hjelp av vandig hydroksidløsning av kalsium, magnesium, natrium eller kalium, som inneholder salter fra fettsyrer, oljer eller fettstoffer og naturlige bestanddeler av frø, frukt eller animalsk vev som mono- og diglyserider, rålecitin og fibrer. | Vanninnhold, dersom < 40 % og > 50 % Ca eller Na eller K eller Mg, alt etter hva som er relevant |
| 13.6.9 | Mono- og diglyserider av fettsyrer forestret med organiske syrer4 5 | Mono- og diglyserider av fettsyrer med minst fire karbonatomer forestret med organiske syrer. | Råfett |
| 13.6.10 | Sukroseestere av fettsyrer4 | Estere av sakkarose og fettsyrer. | Totalsukker uttrykt som sukrose Råfett |
| 13.6.11 | Sukroseglyserider av fettsyrer4 | Blanding av estere av sakkarose og mono- og diglyserider av fettsyrer. | Totalsukker uttrykt som sukrose Råfett |
| 13.6.12 | Palmitoylglukosamin | Organisk lipidforbindelse som finnes i røttene til mange planter, framfor alt de fleste belgvekster. Framstilles ved acylering av D-glukosamin med palmitinsyre. Kan inneholde opptil 0,5 % aceton. | Vanninnhold, dersom > 2 % Råfett |
| 13.6.13 | Salt av laktylater av fettsyrer | Ikke-glyseridester av fettsyrer Produktet kan være et kalsium-, magnesium-, natrium- eller kaliumsalt av fettsyrer forestret med melkesyre. Det kan inneholde saltene av frie fettsyrer og melkesyre. | Råfett Vanninnhold, dersom > 1 % Nikkel, dersom > 20 ppm Ca eller Na eller K eller Mg, alt etter hva som er relevant |
| 13.8.1 | Glyserin, rå [glyserol, rå] |
Biprodukt fra – fettbearbeidingsprosess ved spalting av olje/fettstoffer for framstilling av fettsyrer og glyserolvann, etterfulgt av konsentrering av glyserolvann for framstilling av råglyserin eller av transesterifisering (kan inneholde opptil 0,5 % metanol) av naturlige oljer/fettstoffer for framstilling av metylestere av fettsyrer og glyserolvann, etterfulgt av konsentrering av glyserolvann for framstilling av råglyserin, – biodieselproduksjon (metyl- eller etylestere av fettsyrer), framstilt ved transesterifisering av oljer og fettstoffer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse uten nærmere angivelse. Det kan fortsatt finnes mineralsalter og organiske salter i glyserinen (opptil 7,5 %). Kan inneholde opptil 0,5 % metanol og opptil 4 % organisk materiale som ikke er glyserol (MONG), bestående av metylestere av fettsyrer, etylestere av fettsyrer, frie fettsyrer og frie glyserider. – forsåpning av oljer/fettstoffer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, vanligvis med alkali/jordalkalier, for framstilling av såpe. Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. |
Glyserol Kalium, dersom > 1,5 % Natrium, dersom > 1,5 % Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.8.2 | Glyserin [glyserol] |
Produkt fra – fettbearbeidingsprosess med a) spalting av olje/fettstoffer etterfulgt av konsentrering av glyserolvann og raffinering ved destillering (se del B, ordliste over behandlingsmetoder, post nr. 20) eller ionebytterprosess eller b) transesterifisering av naturlige oljer/fettstoffer for framstilling av metylestere av fettsyrer og råglyserolvann, etterfulgt av konsentrering av glyserolvann for framstilling av råglyserin og raffinering ved destillering eller ionebytterprosess, – biodieselproduksjon (metyl- eller etylestere av fettsyrer), framstilt ved transesterifisering av oljer og fettstoffer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse uten nærmere angivelse, med etterfølgende raffinering av glyserinen. Glyserolinnhold: minst 99 % av tørrstoff, |
Glyserol dersom < 99 % i tørrstoff Natrium, dersom > 0,1 % Kalium, dersom > 0,1 % Nikkel, dersom > 20 ppm |
| – forsåpning av oljer/fettstoffer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, vanligvis med alkali/jordalkalier, for framstilling av såpe, etterfulgt av raffinering av råglyserol og destillering. Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. |
|||
| 13.9.1 | Metylsulfonylmetan | Organisk svovelforbindelse ((CH3 )2 SO2 ) framstilt ved kjemisk syntese, som er identisk med den som forekommer naturlig i planter. | Svovel |
| 13.10.1 | Torv | Produkt fra naturlig nedbryting av planter (hovedsakelig torvmose) i anaerobt og oligotroft miljø. | Råtrevler |
| 13.10.2 | Leonarditt | Produkt som er et naturlig forekommende mineralkompleks av fenolhydrokarboner, også kalt humussurt salt, og som kommer fra nedbryting av organisk materiale i løpet av millioner av år. | Råtrevler |
| 13.11.1 | Propylenglykol [1,2-propandiol] [propan-1,2-diol] | Organisk forbindelse (diol eller dobbeltalkohol) med formelen C3 H8 O2 . Viskøs væske med svakt søtlig smak, hygroskopisk og blandbar med vann, aceton og kloroform. Kan inneholde opptil 0,3 % dipropylenglykol. | |
| 13.11.2 | Monoestere av propylenglykol og fettsyrer4 | Monoestere av propylenglykol og fettsyrer, alene eller blandet med diestere. | Propylenglykol Råfett |
| 13.12.1 | Hyaluronsyre | Glukosaminglukan (polysakkarid) med repeterende enhet bestående av et aminosukker (N-acetyl-D-glukosamin) og D-glukuronsyre, som finnes i hud, leddvæske og i navlestrengen, framstilt f.eks. av animalsk vev eller ved mikrobiell gjæring. | Natrium eller kalium, alt etter hva som er relevant. |
| 13.12.2 | Kondroitinsulfat | Produkt framstilt ved ekstrahering fra sener, bein og annet animalsk vev som inneholder brusk og mykt bindevev. | Natrium |
| 13.12.3 | Glukonsyre | Glukonsyre (C6 H12 O7 ), en vannløselig organisk syre med pKa-verdi på 3,7 og klar til brun farge. I flytende form har den et minsteinnhold av glukonsyre på 50 %. Framstilt ved mikrobiell gjæring av glukosesirup eller som biprodukt fra framstilling av glukono-delta-lakton av næringsmiddelkvalitet. | Glukonsyre |
Forordning (EU) 2020/354
som endret ved
-
►M1 Forordning (EU) 2024/2899
Kommisjonsforordning (EU) 2020/354
av 4. mars 2020
om utarbeiding av en liste over bruksområder for fôr med særlige ernæringsformål og om oppheving av direktiv 2008/38/EF
-
Reglene for å bringe i omsetning og bruke fôr er fastsatt i forordning (EF) nr. 767/2009. I samsvar med artikkel 9 i den forordningen kan fôr med særlige ernæringsformål bringes i omsetning bare dersom dets tiltenkte bruk er oppført på en liste over bruksområder i samsvar med artikkel 10 i samme forordning. -
Ved kommisjonsdirektiv 2008/38/EF 2 ble det opprettet en liste over bruksområder for fôr med særlige ernæringsformål. -
Del A i vedlegg I til direktiv 2008/38/EF inneholder de alminnelige bestemmelsene om fôr med særlige ernæringsformål. Av hensyn til den vitenskapelige og teknologiske utviklingen og merkingskravene fastsatt ved forordning (EF) nr. 767/2009 skal disse alminnelige bestemmelsene revideres. -
I artikkel 11 til 17 i forordning (EF) nr. 767/2009 ble det fastsatt nye prinsipper og regler for å bringe fôr i omsetning, deriblant for merking. Som følge av dette ble flere poster i listen over bruksområder i del B i vedlegg I til direktiv 2008/38/EF utdatert, særlig fordi beskrivelsene i kolonnen «Grunnleggende ernæringsegenskaper» var dårlige og altfor generelle. I forbindelse med slike poster har det vært svært vanskelig for kontrollmyndighetene å kontrollere om bestemmelsene i forordning (EF) nr. 767/2009 er overholdt, bl.a. om det aktuelle fôrets spesifikke sammensetning oppfyller det respektive særlige ernæringsformålet. -
I samsvar med artikkel 10 i forordning (EF) nr. 767/2009 har Kommisjonen mottatt et antall søknader om endring av vilkårene knyttet til flere bruksområder for fôr med særlige ernæringsformål, fordi de var utdatert. Utdaterte poster som det ikke er inngitt noen søknad for, eller der søknaden er trukket, bør fjernes. -
Når det gjelder andre bruksområder for fôr med særlige ernæringsformål oppført i del B i vedlegg I til direktiv 2008/38/EF, må det gjøres endringer i bestemmelsene om grunnleggende ernæringsegenskaper og merkingsopplysninger for å tilpasse dem til den vitenskapelige og tekniske utviklingen og for å gjøre bestemmelsene klarere og lettere å håndheve. -
Dessuten har Kommisjonen i samsvar med artikkel 10 i forordning (EF) nr. 767/2009 mottatt søknader om oppføring av de særlige ernæringsformålene «støtte av energistoffskiftet og muskelfunksjonen ved rabdomyolyse» og «støtte i stressituasjoner, som vil føre til reduksjon av tilknyttet atferd» på listen over bruksområder for fôr med særlige ernæringsformål. -
Kommisjonen har gjort alle søknadene, herunder saksmappene, tilgjengelige for medlemsstatene. -
Etter å ha vurdert saksmappene i de nevnte søknadene har Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr (heretter kalt «Komiteen») anerkjent at den spesifikke sammensetningen av det aktuelle fôret oppfyller det respektive særlige ernæringsformålet, og at det ikke har noen skadevirkning på dyrehelsen, menneskers helse, miljøet eller dyrevelferden. -
På bakgrunn av betraktningene ovenfor bør listen over bruksområder for fôr med særlige ernæringsformål oppdateres. -
Ettersom ingen trygghetsgrunner tilsier at de nye alminnelige bestemmelsene og den oppdaterte listen må få anvendelse umiddelbart, bør det fastsettes overgangstiltak for å unngå unødvendige handelsforstyrrelser og at markedsdeltakerne påføres en unødvendig administrativ byrde. -
Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktiv 2008/38/EF oppheves og erstattes med en forordning, som ikke inneholder bestemmelser som krever innarbeiding i medlemsstatenes nasjonale rett. De seneste endringene av direktivet er steg for steg allerede gjort gjennom forordninger, fordi det ikke var nødvendig å innarbeide de aktuelle bestemmelsene i nasjonal rett. Dessuten er de alminnelige kravene for å kunne bringe i omsetning og bruke fôr med særlige ernæringsformål fastsatt i forordning (EF) nr. 767/2009. -
For at medlemsstatene skal få mulighet til å gjøre de nødvendige tilpasningene, bør det fastsettes et tilstrekkelig tidsrom før denne forordningen kommer til anvendelse. -
Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelse fra Komiteen.
Artikkel 1
-
de alminnelige bestemmelsene om fôr med særlige ernæringsformål fastsatt i del A i denne forordningen er overholdt, og -
dets tiltenkte bruk er oppført i del B i vedlegget til denne forordningen, og bestemmelsene i den respektive posten er overholdt.
Artikkel 2
Artikkel 3
Artikkel 4
Artikkel 5
Vedlegg
Del A
Alminnelig bestemmelse om fôr med særlige ernæringsformål
-
Dersom det for samme særlige ernæringsformål er oppført mer enn én gruppe grunnleggende ernæringsegenskaper i kolonne 2 i del B, angitt med «og/eller», kan produsenten velge å bruke en eller flere grupper av grunnleggende egenskaper for å oppnå det særlige ernæringsformålet definert i kolonne 1 i del B. De tilsvarende merkingsopplysningene for hvert alternativ er angitt i kolonne 4 i del B. -
Dersom en grunnleggende ernæringsegenskap i kolonne 2 i del B er angitt kvantitativt, gjelder bestemmelsene i artikkel 17 nr. 2 i forordning (EF) nr. 767/2009 og de tillatte toleransene fastsatt i vedlegg IV til samme forordning. Dersom det i nevnte vedlegg ikke er fastsatt noen toleranse for den respektive merkingsopplysningen, skal det tillates et avvik på +/- 15 %. -
Dersom et fôrtilsetningsstoff er nevnt i kolonne 2 eller 4 i del B, gjelder bestemmelsene om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 1, og tilsetningsstoffet skal brukes i samsvar med den angitte grunnleggende ernæringsegenskapen. -
Dersom det for et stoff som også er godkjent som fôrtilsetningsstoff, kreves opplysninger i henhold til kolonne 4 i del B som inneholder angivelsen «totalt», skal det totale innholdet av stoffet angis under overskriften «Analytiske bestanddeler». -
Opplysningene som skal gis i samsvar med kolonne 4 i del B, skal være kvantitative, uten at dette berører europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/48/EF 2. -
Den anbefalte bruksperioden angitt i kolonne 5 i del B er den tiden det normalt bør ta å oppfylle ernæringsformålet. Produsentene kan angi mer nøyaktige bruksperioder innenfor de fastsatte grensene. -
Dersom et fôr med særlige ernæringsformål er ment å oppfylle mer enn ett særlig ernæringsformål, skal det være i samsvar med hver av de respektive postene i del B. -
Når det gjelder tilskuddsfôr med særlige ernæringsformål, skal bruksanvisningen inneholde veiledning om balansert sammensetning av dagsrasjonen. -
Når et fôr med særlige ernæringsformål skal gis oralt til hvert dyr i form av en bolus, skal dette angis i kolonnen «Andre bestemmelser». Slikt fôr skal, også når det gjelder eventuell drasjering, utelukkende inneholde fôrmidler og fôrtilsetningsstoffer, med mindre annet er angitt i den respektive posten. Det anbefales at fôr som skal gis oralt til hvert dyr, gis av veterinær eller annen kompetent person. -
Når et fôr med særlige ernæringsformål bringes i omsetning i form av en bolus og er et fôrmiddel eller tilskuddsfôr som skal gis oralt til hvert dyr, med langsom frigivelse av forbindelsene, dvs. som varer i mer enn 24 timer, skal, dersom det er relevant, den maksimale perioden med kontinuerlig frigivelse av forbindelsene i bolusen samt den daglige frigivelsesraten angis på merkingen for hvert fôrtilsetningsstoff der det er fastsatt et høyeste tillatte innhold i fullfôr. Den driftsansvarlige for et fôrforetak som bringer en bolus i omsetning, skal ha dokumentasjon på at den daglige mengden tilgjengelig tilsetningsstoff i fordøyelseskanalen ikke på noe tidspunkt i fôringsperioden vil overstige, dersom det er relevant, det fastsatte høyeste tillatte innholdet av tilsetningsstoffet per kg fullfôr (virkning ved langsom frigivelse). Slik dokumentasjon bør bygge på en fagfellevurdert metode eller intern analyse. -
For bruksområder der det i kolonne 2 for tilskuddsfôr tillates en konsentrasjon av visse fôrtilsetningsstoffer på over 100 ganger det relevante høyeste tillatte innholdet i fullfôr, skal konsentrasjonen av disse fôrtilsetningsstoffene ikke være høyere enn 500 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr, unntatt når det gjelder boluser som nevnt i punkt 10. Ved tilsetning av slikt tilskuddsfôr til dyrets diett skal det sikres at dyrets inntak er innenfor det fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr.
Del B
Liste over bruksområder
| Nummer | Særlig ernæringsformål | Grunnleggende ernæringsegenskaper GP1 | Dyreart eller dyregruppe | Merkingsopplysninger GP2 | Anbefalt bruksperiode | Andre bestemmelser |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
| 10 | Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt1 | Proteiner av høy kvalitet og fosfor ≤ 5 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 og råprotein ≤ 220 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 | Hunder | – Proteinkilde(r) – Kalsium – Fosfor – Kalium – Natrium – Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt) |
Innledningsvis opptil seks måneder3 | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Anbefalt proteinfordøyelighet: minst 85 %. 3. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» 4. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» |
| Redusert fosforopptak ved tilførsel av lantankarbonatoktahydrat | Voksne hunder | – Proteinkilde(r) – Kalsium – Fosfor – Kalium – Natrium – Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt) – Lantankarbonatoktahydrat |
Innledningsvis opptil seks måneder3 | 1. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» 2. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» |
||
| Proteiner av høy kvalitet og fosfor ≤ 6,5 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 og råprotein ≤ 320 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 | Katter | – Proteinkilde(r) – Kalsium – Fosfor – Kalium – Natrium – Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt) |
Innledningsvis opptil seks måneder3 | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Anbefalt proteinfordøyelighet: minst 85 %. 3. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» 4. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» |
||
| Redusert fosforopptak ved tilførsel av lantankarbonatoktahydrat | Voksne katter | – Proteinkilde(r) – Kalsium – Fosfor – Kalium – Natrium |
Innledningsvis opptil seks måneder3 | 1. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» 2. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» |
||
| – Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt) – Lantankarbonatoktahydrat |
||||||
| Høy energitetthet med mer enn 8,8 MJ/kg fôr med et vanninnhold på 12 %. Lettfordøyelige og velsmakende stivelseskilder. Begrenset proteininnhold: ≤ 106 g råprotein/kg fôr med et vanninnhold på 12 %. Natriuminnhold: 2 g/100 kg kroppsvekt per dag. Høyt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre, sammenlagt ≥ 0,2 g per kg kroppsvekt 0,75 per dag |
Dyr av hestefamilien | – Protein- og energikilde(r) – Kalsium – Fosfor – Kalium – Magnesium – Natrium – Sammenlagt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre |
Innledningsvis opptil seks måneder I lang tid eller til problemet er løst |
1. Fôret skal bringes i omsetning som tilskuddsfôr. 2. Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk eller før bruksperioden forlenges.» – Tilskuddsfôret bør ikke brukes ved hypernatremi og hyperkloremi. – Tilskuddsfôret bør stå for minst 10 til 20 % av det daglige energiinntaket (ca. 0,05 til 0,1 MJ/kg kroppsvekt 0,75 per dag). 3. Rasjonen bør sikre et energiinntak på > 0,62 MJ/kg kroppsvekt 0,75 per dag. 4. Rasjonen bør ikke overstige 50 mg kalsium/kg tørrstoff/dag. 5. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» |
||
| 11 | Reduksjon av dannelse av oksalatsteiner | Lavt innhold av kalsium, lavt innhold av vitamin D og urinalkaliserende egenskaper | Hunder og katter | – Fosfor – Kalsium – Natrium – Magnesium – Kalium – Klorider – Svovel – Vitamin D (totalt) – Hydroksyprolin – Urinalkaliserende stoffer |
Opptil seks måneder | Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» |
| 12 | Regulering av glukosetilførselen (Diabetes mellitus) | Totalt sukkerinnhold (mono- og disakkarider) ≤ 62 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 | Hunder og katter | – Karbohydratkilde(r) – Eventuell behandling av karbohydrater – Stivelse – Totalt sukkerinnhold – Fruktose (dersom tilsatt) – Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt) – Kilde(r) til kortkjedede og mellomlangkjedede fettsyrer (dersom tilsatt) |
Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Følgende skal angis på merkingen: – «Lavt innhold av mono- og disakkarider.» – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 13 | Reduksjon av intoleranse for bestanddeler og næringsstoffer4 | Utvalgt og begrenset antall proteinkilder og/eller kilder til hydrolysert protein og/eller utvalgte karbohydratkilder |
Hunder og katter | – Proteinkilder, herunder eventuell behandling (dersom tilsatt). – Karbohydratkilde(r), herunder eventuell behandling (dersom tilsatt). – Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt) |
Tre til åtte uker: Dersom tegnene på intoleranse forsvinner, kan dette fôret innledningsvis brukes i opptil ett år. | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Det anbefales å begrense antall hovedproteinkilder til tre. 3. Følgende skal angis på merkingen: – Egnet kombinasjon av de vesentlige ernæringsmessige egenskapene, alt etter hva som er relevant. – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 14 | Reduksjon av dannelse av cystinsteiner | Urinalkaliserende egenskaper og råprotein ≤ 160 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %2
eller Proteiner som er valgt på grunn av sitt begrensede innhold av cystin og cystein (f.eks. kasein, erteprotein, soyaprotein), og råprotein ≤ 220 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 |
Hunder | – Svovelaminosyrer (totalt) – Proteinkilder – Natrium – Kalium – Klorider – Urinalkaliserende stoffer (dersom tilsatt) |
Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» 3. Følgende skal angis på merkingen: – «Urinalkaliserende egenskaper og lavt proteininnhold» eller «Lavt innhold av utvalgte proteiner», alt etter hva som er relevant. – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk eller før bruksperioden forlenges.» 4. Merknad til veterinæren eller ernæringsfysiologen: Alkaliserende egenskaper betyr at dietten bør settes sammen med sikte på en urin-pH ≥ 7. |
| 15 | Ernæringsmessig gjenoppbygging, rekonvalesens5 | Lett fordøyelige bestanddeler med energitetthet ≥ 3 520 kcal og råprotein ≥ 250 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 |
Hunder | – Kilder til lett fordøyelige bestanddeler, herunder eventuelt behandlingen av dem – Energiinnhold |
Inntil dyret er restituert | 1. Anbefalt apparent fordøyelighet av tørrstoff ≥ 80 % eller av organisk materiale ≥ 85 %. 2. Når fôret er særlig beregnet på å tilføres ved hjelp av sonde eller slange, skal følgende angis på emballasjen, beholderen eller etiketten: «Tilføres under tilsyn av veterinær.» 3. Det kan angis på merkingen hvilke spesifikke omstendigheter diettfôret er beregnet på. 4. Følgende skal angis på merkingen: «Høy energitetthet, høy konsentrasjon av essensielle næringsstoffer og lett fordøyelige bestanddeler.» |
| Lettfordøyelige bestanddeler med energitetthet ≥ 3 520 kcal og råprotein ≥ 270 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 | Katter | |||||
| 16 | Reduksjon av dannelse av uretersteiner | Råprotein ≤ 130 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2
eller Råprotein ≤ 220 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 og utvalgte proteinkilder |
Hunder | – Proteinkilde(r) | Opptil seks måneder, men hele livet ved uopprettelige forstyrrelser i urinsyrestoffskiftet | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Proteinkvalitet og innhold av puriner bør tas i betraktning ved valg av proteinkilde. Eksempler på utvalgte proteinkilder av høy kvalitet med lavt innhold av puriner er egg, kasein, soyaproteiner og maisgluten. 3. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» 4. Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» – «Lavt proteininnhold» eller «Begrenset innhold av protein og utvalgte proteinkilder», alt etter hva som er relevant. |
| Råprotein ≤ 317 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %2 | Katter | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Proteinkvalitet og innhold av puriner bør tas i betraktning ved valg av proteinkilde. Eksempler på utvalgte proteinkilder av høy kvalitet med lavt innhold av puriner er egg, kasein, soyaproteiner og maisgluten. 3. Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» – «Begrenset proteininnhold.» 4. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» |
||||
| 17 | Oppløsning av struvittsteiner6 | Urinundermettende7 egenskaper for struvitt og/eller Urinforsurende egenskaper8 og Magnesium ≤ 1,8 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %2 |
Hunder og katter | – Fosfor – Kalsium – Natrium – Magnesium – Kalium – Klorid – Svovel |
Fem til tolv uker | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» – «Urinundermettende egenskaper med hensyn til struvitt, og/eller urinforsurende egenskaper.» 3. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» 4. Samsvarserklæring som underbygger diettens undermettende og/eller forsurende egenskaper, skal stilles til rådighet for vedkommende myndigheter på anmodning. |
| 18 | Reduksjon av ny dannelse av struvittsteiner6 | Fullfôr med urinundermettende7 eller metastabiliserende9 egenskaper med hensyn til struvitt og/eller Diett med urinforsurende egenskaper8 og |
Hunder og katter | – Fosfor – Kalsium – Natrium – Magnesium – Kalium – Klorid – Svovel |
Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» – «Urinundermettende eller metastabiliserende egenskaper med hensyn til struvitt, og/eller urinforsurende egenskaper.» |
| Magnesium ≤ 1,8 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %2 | 3. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» 4. Samsvarserklæring som underbygger diettens undermettende eller metastabiliserende og/eller forsurende egenskaper, skal stilles til rådighet for vedkommende myndigheter på anmodning. |
|||||
| 19 | Kompensasjon for dårlig fordøyelse10 | Lett fordøyelig diett: Apparent fordøyelighet av – fôr med lavt fiberinnhold (råfiber ≤ 44 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2): Råprotein ≥ 85 % Råfett ≥ 90 % eller – fiberberiket fôr (råfiber > 44 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2): Råprotein ≥ 80 % Råfett ≥ 80 % |
Hunder og katter | – Kilder til lett fordøyelige bestanddeler, herunder eventuelt behandlingen av dem | Innledningsvis opptil tolv uker, og hele livet ved kronisk pankreassvikt | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Følgende skal angis på merkingen: – «Lett fordøyelig fôr.» – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» |
| 20 | Reduksjon av opptaksforstyrrelser i tarmen | Lett fordøyelig diett: Apparent fordøyelighet av – fôr med lavt fiberinnhold (råfiber ≤ 44 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2): Råprotein ≥ 85 % Råfett ≥ 90 % eller – fôr med lavt fiberinnhold (råfiber ≤ 44 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2): Råprotein ≥ 80 % Råfett ≥ 80 % Natrium ≥ 1,8 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 og Kalium ≥ 5 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 |
Hunder og katter | – Kilder til lett fordøyelige bestanddeler, herunder eventuelt behandlingen av dem – Natrium – Kalium |
Opptil tolv uker | Følgende skal angis på merkingen: – «Lett fordøyelig fôr med økt innhold av natrium og kalium.» – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» |
| 21 | Reduksjon av akutte opptaksforstyrrelser i tarmsystemet | Økt innhold av elektrolytter: – Natrium ≥ 1,8 % – Kalium ≥ 0,6 % og Lett fordøyelige karbohydrater: – ≥ 32 % |
Hunder og katter | – Natrium – Kalium – Karbohydratkilde(r) |
En til sju dager | 1. Fôret skal bringes i omsetning som tilskuddsfôr. 2. Følgende skal angis på merkingen: – «I perioder med akutt diaré og i påfølgende rekonvalesensperioder.» – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» 3. Når det gjelder fast fôr, bør den anbefalte elektrolyttmengden beregnes på grunnlag av et normalt daglig frivillig inntak av vann. |
| 22 | Støtte av lipidstoffskiftet ved hyperlipidemi | Fett11 ≤ 110 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %12 | Hunder og katter | – Råfett | Innledningsvis opptil to måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk eller før bruksperioden forlenges.» – «Lavt fettinnhold.» |
| 23 | Støtte av leverfunksjonen ved kronisk leversvikt | Moderat proteininnhold: Råprotein ≤ 279 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %2 for hunder Råprotein ≤ 370 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %2 for katter og Utvalgte proteinkilder og Anbefalt fordøyelighet av fôrproteiner ≥ 85 % |
Hunder og katter | – Proteinkilde(r) – Kobber (totalt) – Natrium |
Innledningsvis opptil fire måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Eksempler på utvalgte proteinkilder basert på lettfordøyelighet: melkeproteiner (myse, kasein, melk, cottage cheese), andre animalske proteiner (egg, fjørfe) og vegetabilske proteiner (soya). 3. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» 4. Følgende skal angis på merkingen: – «Moderat innhold av utvalgte og lett fordøyelige proteiner.» – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» |
| Lavt innhold av proteiner av høy kvalitet og lett fordøyelige karbohydrater | Dyr av hestefamilien | – Protein- og fiberkilder – Lett fordøyelige karbohydrater, herunder eventuelt behandlingen av dem – Metionin – Kolin – Innhold av n-3-fettsyrer (dersom tilsatt) |
Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk eller før bruksperioden forlenges.» 2. Det bør angis hvordan fôret skal gis, f.eks. i mange små rasjoner per dag. |
||
| 24 | Støtte av hjertefunksjonen ved kronisk hjertesvikt | Begrenset natriuminnhold: natrium ≤ 2,6 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 |
Hunder og katter | – Magnesium – Kalium – Natrium |
Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 25 | Reduksjon av overvekt | Omsettelig energi < 3 060 kcal/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %13
eller Omsettelig energi < 560 kcal/kg fullfôr med et vanninnhold på 85 %13 |
Hunder | – Energiinnhold | Til ønsket kroppsvekt er nådd, og etter dette dersom det er nødvendig for å opprettholde den ønskede kroppsvekten | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. For å sikre at minstekravene oppfylles, bør næringsinnholdet i en diett for å redusere overvekt økes tilsvarende for å kompensere for det begrensede daglige energiinntaket14 3. Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» – «For katter anbefales en overgangsperiode ved begynnelsen av dietten.» – «For å oppnå effektivt vekttap eller opprettholdelse av idealvekt bør det anbefalte daglige energiinntaket ikke overskrides.» |
| Omsettelig energi < 3 190 kcal per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %13
eller Omsettelig energi < 580 kcal per kg fullfôr med et vanninnhold på 85 %13 |
Katter | |||||
| 26 | Støtte av hudfunksjonen ved dermatose og håravfall | Linolsyre ≥ 12,3 g per kg og sammenlagt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre ≥ 2,9 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 | Hunder og katter | – Linolsyre – Sammenlagt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre |
Innledningsvis opptil to måneder | Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» – «Høyt innhold av linolsyre (LA) og sammenlagt innhold av eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA).» |
| Linolsyre ≥ 18,5 g per kg og sammenlagt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre ≥ 0,39 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 | Hunder | |||||
| Linolsyre ≥ 18,5 g per kg og sammenlagt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre ≥ 0,09 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 | Katter | |||||
| 27 | Støtte av stoffskiftet i leddene ved osteoartritt | Totalt innhold av omega-3-fettsyrer ≥ 29 g per kg og eikosapentaensyre ≥ 3,3 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2
og Passende innhold av vitamin E. |
Hunder | – Omega-3-fettsyrer (totalt) – Eikosapentaensyre (totalt) – Vitamin E (totalt) |
Innledningsvis opptil tre måneder | Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| Totalt innhold av omega-3-fettsyrer ≥ 10,6 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 og eikosapentaensyre ≥ 2,5 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2
og Økt innhold av metionin og mangan. Passende innhold av vitamin E. |
Katter | – Omega-3-fettsyrer (totalt) – Dokosaheksaensyre (totalt) – Metionin (totalt) – Mangan (totalt) – Vitamin E (totalt) |
||||
| 28 | Reduksjon av kobberopphopning i leveren | Begrenset kobberinnhold: kobber ≤ 8,8 mg per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 | Hunder | Kobber (totalt) | Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 29 | Reduksjon av jodinnhold i fôr ved hypertyreose | Begrenset jodinnhold: jod ≤ 0,26 mg per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 | Katter | Jod (totalt) | Innledningsvis opptil tre måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 30 | Støtte i stressituasjoner, som vil føre til reduksjon av tilknyttet atferd | 1-3 g trypsinhydrolysert kasein fra kumelk per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %2 | Hunder | Trypsinhydrolysert kasein fra kumelk | Innledningsvis opptil to måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr. 2. Følgende skal angis på merkingen: – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 50 | Støtte ved forberedelse av østrus og avl | – Høyt innhold av selen og et minimumsinnhold av vitamin E per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % på 50 mg for griser, 35 mg for kaniner og 88 mg for hunder, katter og mink, samt et minimumsinnhold av vitamin E per dyr per dag på 100 mg for sauer, 300 mg for storfe og 1 100 mg for hester. eller – Høyt innhold av vitamin A og/eller vitamin D og/eller et minimumsinnhold av betakaroten på 300 mg per dyr per dag. |
Pattedyr | Navn på og totalmengde av hvert tilsatt sporstoff og vitamin. | – Kyr: to uker før avsluttet drektighet til neste drektighet er bekreftet. – Purker: fra sju dager før til tre dager etter fødsel, og fra sju dager før til tre dager etter paring. – Andre hunnpattedyr: fra siste del av drektigheten til neste drektighet er bekreftet. |
1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. 2. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det respektive høyeste tillatte innholdet i fullfôr overholdes. 3. Merkingen skal inneholde veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret. |
| Tilskuddsfôret kan inneholde selen og vitamin A og D i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. | – Hanndyr: i forplantningsperioder. | |||||
| – Høyt innhold av vitamin A og/eller vitamin D eller – Høyt innhold av selen og/eller sink og/eller et minimumsinnhold av vitamin E på 44 mg per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %. Tilskuddsfôret kan inneholde selen, sink og vitamin A og D i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. |
Fugler | Navn på og totalmengde av hvert tilsatt sporstoff og vitamin. | – For hunndyr: i østrus – For hanndyr: i forplantningsperioder |
|||
| 51 | Støtte til gjenoppbygging av hover, klover og hud | Høyt sinkinnhold. Tilskuddsfôret kan inneholde sink i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. |
Hester, drøvtyggere og griser | – Sink (totalt) – Metionin (totalt) – Biotin (dersom tilsatt) |
Opptil åtte uker | 1. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at den høyeste tillatte innholdet av sink i fullfôr overholdes. 2. Tilførsel i form av bolus er tillatt for drøvtyggere. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. |
| 52 | Støtte ved ernæringsmessig ubalanse ved fôromlegging | Minimumstilførsel via diettfôret av – Selen: 0,1 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % og/eller – Sink: 15 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % og/eller – Kobber: 2 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for sauer og 5 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for andre arter og/eller – Vitamin A: 2 000 IU/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % og/eller – Vitamin D: 400 IU/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % og/eller – Vitamin E: 35 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for fjørfe, 10 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for drøvtyggere, 40 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for kaniner og 20 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for griser Tilskuddsfôret kan inneholde selen, sink, kobber og vitamin A og D i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. |
Drøvtyggere Griser Kaniner Fjørfe |
Navn på og samlet mengde av ernæringsmessige tilsetningsstoffer dersom dette er relevant | To til femten dager | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt for drøvtyggere og griser. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. 2. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det respektive høyeste tillatte innholdet i fullfôr overholdes. 3. Merkingen skal inneholde veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret. |
| 53 | Støtte ved avvenning | Minimumstilførsel via diettfôret av – Selen: 0,1 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % og/eller – Sink: 15 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % og/eller – Kobber: 2 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for sauer og 5 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for andre arter og/eller – Jod: 0,2 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % og/eller – Mangan: 20 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % og/eller – Vitamin A: 1 500 IU/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % og/eller – Vitamin D: 400 IU/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % og/eller – Vitamin E: 100 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for sauer og 50 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for lam, kje og smågriser. Tilskuddsfôret kan inneholde selen, sink, kobber, jod, mangan og vitamin A og D i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. |
Pattedyr | Navn på og samlet mengde av ernæringsmessige tilsetningsstoffer dersom dette er relevant | Opptil fire uker rundt avvenningen | 1. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det respektive høyeste tillatte innholdet i fullfôr overholdes. 2. Merkingen skal inneholde veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret. |
| 54 | Støtte til gjenoppbygging av hud og tilhørende vev | – Minimumstilførsel av sinkforbindelser via diettfôr tilsvarende 20 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % og – Høyt innhold av kobber og/eller jod og/eller selen og/eller vitamin B6 og/eller vitamin E og/eller vitamin A og/eller metionin og/eller cystin og/eller minimumstilførsel på 0,4 mg biotin/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %. Tilskuddsfôret kan inneholde sink, kobber, jod, selen og vitamin A og D i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. |
Pattedyr og fjørfe | Navn på og samlet mengde av ernæringsmessige tilsetningsstoffer dersom dette er relevant | – Opptil åtte uker – Tilskuddsfôr med innhold av biotin til drøvtyggere: Opptil seks måneder |
1. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det respektive høyeste tillatte innholdet i fullfôr overholdes. 2. Merkingen skal inneholde veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret. |
| 55 | Stabilisering av balansen mellom vann og elektrolytter for å støtte den fysiologiske fordøyelsen | – Hovedsakelig elektrolytter: natrium, kalium og klorider – Bufringskapasitet19 ved flytende fôr: minst 60 mmol per liter ferdigblandet drikk til fôring – Lett fordøyelige karbohydrater |
Kalver, griser, lam, kje og føll | – Natrium – Kalium – Klorider – Karbohydratkilde(r) – Bikarbonater og/eller sitrater (dersom tilsatt) |
En til sju dager | 1. Anbefalt mengde elektrolytter per liter ferdigblandet drikk til fôring: Natrium: 1.7 g–3.5 g Kalium: 0.4 g–2 g Klorider: 1 g–2,8 g 2. Når det gjelder fast fôr, bør den anbefalte elektrolyttmengden beregnes på grunnlag av et normalt daglig frivillig inntak av vann. 3. Følgende skal angis på merkingen: – «Ved risiko for, i perioder med eller ved rekonvalesens etter fordøyelsesforstyrrelser (diaré).» – «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» 4. Følgende skal angis i bruksanvisningen: – Anbefalt inntak av den ferdigblandede drikken og eventuelt av melk. – Dersom innholdet av bikarbonater og/eller sitrater er over 40 mmol per liter ferdigblandet drikk til fôring av drøvtyggere: «Samtidig fôring med melk bør unngås hos dyr med løypemage.» |
| 56 | Reduksjon av risiko for tetani (hypomagnesemi) | Høyt innhold av magnesium, lett tilgjengelige karbohydrater, moderat innhold av proteiner og lavt innhold av kalium |
Drøvtyggere | – Stivelse – Sukker (totalt) – Magnesium – Natrium – Kalium |
Tre til ti uker i perioder med rask gressvekst | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. 2. Bruksanvisningen skal gi veiledning om balansen i dagsrasjonen når det gjelder tilsetning av fiberkilder og kilder til lett tilgjengelig energi. 3. Når det gjelder fôr til sauer, skal følgende angis på merkingen: «Særlig beregnet på søyer i laktasjon.» |
| 57 | Reduksjon av risiko for acidose | Lavt innhold av lett gjærbare karbohydrater, og høy bufferkapasitet | Drøvtyggere | – Stivelse – Sukker (totalt) |
Opptil to måneder15 | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. 2. Bruksanvisningen skal gi veiledning om balansen i dagsrasjonen når det gjelder tilsetning av fiberkilder og kilder til lett gjærbare karbohydrater. 3. Når det gjelder fôr til melkekyr, skal følgende angis på merkingen: «Særlig beregnet på kyr med høy yteevne.» 4. Når det gjelder fôr til drøvtyggere beregnet på slakt, skal følgende angis på merkingen: «Særlig beregnet på intensivt fôrede ...16.» |
| 58 | Reduksjon av risiko for urinveissteiner | Lavt innhold av fosfor og magnesium, og urinforsurende egenskaper | Drøvtyggere | – Kalsium – Fosfor – Natrium – Magnesium – Kalium – Klorider – Svovel – Urinforsurende stoffer |
Opptil seks uker | 1. Følgende skal angis på merkingen: «Særlig beregnet på intensivt fôrede ungdyr.» 2. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» |
| 59 | Langtidstilførsel av sporstoffer og/eller vitaminer til beitedyr | Høyt innhold av – Sporstoffer og/eller – vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkninger. Tilskuddsfôret kan inneholde tilsetningsstoffer i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. |
Drøvtyggere med fungerende vom |
– Navn på og samlede mengder av hvert tilsatt sporstoff, vitamin, provitamin og kjemisk veldefinert stoff med tilsvarende virkning. – Mengde som frigis daglig av hvert sporstoff og/eller vitamin, dersom det brukes en bolus. – Maksimal periode med kontinuerlig frigivelse av sporstoffet eller vitaminet dersom det brukes en bolus. |
Opptil tolv måneder | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. 2. Følgende skal angis på merkingen av fôret: – «Samtidig tilførsel av eventuelle tilsetningsstoffer som har et høyeste tillatte innhold og kommer fra andre kilder enn dem som inngår i en bolus, skal unngås. – Før bruk anbefales det å rådføre seg med veterinær eller ernæringsfysiolog om a) balansen av sporstoffer i dagsrasjonen, b) status for sporstoffer i besetningen.» |
| ►M1 | ||||||
| 60 | Reduksjon av risiko for melkefeber og subklinisk hypokalsemi | Lavt kation/anion-forhold For hele rasjonen: – Minimum forsuring via fôr med særlige ernæringsformål: 100 mEq/kg tørrstoff – Mål: Innenfor et intervall fra negative verdier for DCAD17 til < 100 (mEq/kg tørrstoff) eller |
Melkekyr | – Kalsium – Fosfor – Magnesium – Natrium – Kalium – Klorider – Svovel |
Fra tre uker før kalving, til kalving | Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Avslutt bruken etter kalving.» |
| Zeolitt (natriumaluminiumsilikat) 250-500 g/dag | Natriumaluminiumsilikat | Fra tre uker før kalving, til kalving | Følgende skal angis i bruksanvisningen: – «Mengden fôr skal begrenses for å sikre at dagsrasjonen på 500 g natriumaluminiumsilikat per dyr ikke overstiges.» – Bruksperioden skal begrenses til to uker. – «Avslutt bruken etter kalving.» |
|||
| eller Tilførsel av fôrmidler beskyttet mot nedbryting i vommen som er rike på fytinsyre (> 6 %) og har et kalsiuminnhold < 0,2 %, for å oppnå et minimum på 28 g og høyst 32 g tilgjengelig kalsium per ku per dag. eller |
– Kalsium | Fra fire uker før kalving, til kalving | Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Avslutt bruken etter kalving.» |
|||
| Høyt kalsiuminnhold i form av lett tilgjengelige kalsiumkilder: kalsiumklorid og/eller dikalsiumfosfat og/eller kalsiumkarbonat og/eller kalsiumpropionat og/eller kalsiumformiat og/eller «enhver annen kalsiumkilde med lignende virkning» Kalsium fra en eller flere av disse kildene, med et minimum på 50 g per ku per dag eller |
– Kalsium – Kalsiumkilder |
Fra første tegn på fødsel til to dager etter fødsel |
1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. 2. I bruksanvisningen skal det angis antall ganger fôret skal tilføres, og på hvilket tidspunkt før og etter kalving. 3. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med ernæringsekspert før bruk.» |
|||
| Kalsiumpidolat i et minimum på 5,5 g per ku per dag eller |
– Kalsium – Kalsiumpidolat |
Fra første tegn på fødsel til to dager etter fødsel | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. | |||
| Mel av Solanum glaucophyllum som muliggjør frigivelse av 38-46 μg 1,25 dihydroksykolekasiferol-glykosid per dag eller |
– Mel av Solanum glaucophyllum
– Innhold av 1,25 dihydroksykolekasiferol-glykosid – Råtrevler – Magnesium – Råfett – Stivelse – Vitamin D3 (totalt) som kolekalsiferol |
Fra to dager før kalving, eller fra første tegn på fødsel, til ti dager etter fødsel | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. 2. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med ernæringsekspert før bruk.» |
|||
| Glykosylert 1,25-dihydroksykolekalsiferol fra ekstrakt av Solanum glaucophyllum som muliggjør daglig frigivelse av 15-80 μg glykosylert 1,25 – dihydroksykolekalsiferol per dag |
Melkekyr | – Glykosylert 1,25-dihydroksykolekalsi-ferol fra ekstrakt av Solanum glaucophyllum – Vitamin D3 (totalt) som kolekalsiferol |
Én oral tilførsel av bolus som inneholder glykosylert 1,25-dihydroksykolekalsiferol fra ekstrakt av Solanum glau-cophyllum i perioden før fødsel (fra 9 dager før kalving til umiddelbart før kalving) | 1. Glykosylert 1,25-dihydroksykolekalsiferol fra ekstrakt av Solanum glaucophyllum skal gis oralt en gang i form av en bolus med daglig tilførsel av: – minst 60 g kalsium per ku i løpet av en uke før kalving og 84 g per ku fram til slutten av den tredje laktasjonsperioden, – minst 18 g magnesium per ku i løpet av en uke før kalving og 26 g per ku fram til slutten av den tredje laktasjonsperioden. 2. Følgende skal angis på merkingen av fôret: «Bolusen skal gis bare én gang i perioden før fødselen, fra 9 dager før kalving til umiddelbart før kalving.» Kalsium og magnesium skal gis daglig i følgende mengder: – minst 60 g kalsium per ku i løpet av en uke før kalving og 84 g per ku fram til slutten av den tredje laktasjonsperioden, – minst 18 g magnesium per ku i løpet av en uke før kalving og 26 g per ku fram til slutten av den tredje laktasjonsperioden. «Det anbefales å rådføre seg med veterinær eller ernæringsfysiolog før bruk.» |
||
| ◄M1 | ||||||
| 61 | Reduksjon av risikoen for ketose18 | – Minimumstilførsel av propan-1,2-diol eller propylenglykol: 250 g/dag for melkekyr 50 g/dag for søyer eller geiter eller – Minimumstilførsel av propionater (kalsium- eller natriumsalter): 110 g/dag for melkekyr 22 g/dag for søyer eller geiter eller – Minimum samlet tilførsel av propan-1,2-diol og propionater (natrium- eller kalsiumsalter), så lenge – kombinasjonen av propan-1,2-diol og propionater for melkekyr er slik at propionater +0,44 x propan-1,2-diol > 110 g/dag – kombinasjonen av propan-1,2-diol og propionater for søyer eller geiter er slik at propionater +0,44 x propan-1,2-diol > 22 g/dag |
Melkekyr, søyer og geiter | – Propan-1,2-diol, dersom tilsatt – Propionater i form av natrium- eller kalsiumsalter, dersom tilsatt |
Mellom tre uker før og seks uker etter kalving for melkekyr Mellom seks uker før og tre uker etter fødsel for søyer og geiter |
1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. 2. Følgende skal angis på merkingen: «Når kalsium- eller natriumpropionater tilføres på slutten av drektigheten, må det foretas en evaluering av mineralbalansen med tanke på risikoen for hypokalsemi etter fødsel.» |
| 62 | Reduksjon av stressreaksjoner | – Høyt innhold av magnesium og/eller – Lett fordøyelige bestanddeler |
Griser | – Magnesium – Lett fordøyelige bestanddeler, herunder eventuelt behandlingen av dem – Innhold av n-3-fettsyrer (dersom tilsatt) |
En til sju dager | Det skal gis veiledning om i hvilken situasjon det er hensiktsmessig å bruke dette fôret. |
| 63 | Reduksjon av risiko for forstoppelse | Bestanddeler som stimulerer tarmpassasjen | Purker | Bestanddeler som stimulerer tarmpassasjen | Ti til fjorten dager før og ti til fjorten dager etter grising | |
| 64 | Kompensasjon for utilstrekkelig tilgang på jern etter fødsel | Høyt innhold av jernforbindelser som er tillatt i funksjonsgruppen «forbindelser av sporstoffer» i kategorien «ernæringsmessige tilsetningsstoffer» som nevnt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003. Tilskuddsfôret kan inneholde jern i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante høyeste tillatte innholdet i fullfôr. |
Spedgriser og kalver | Jern (totalt) | Opptil tre uker etter fødsel | Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det høyeste tillatte innholdet av sink i fullfôr overholdes. |
| 65 | Kompensasjon for malabsorpsjon | Lavt innhold av mettede fettsyrer og høyt innhold av fettløselige vitaminer | Fjørfe, unntatt gjess og duer | – Prosentandel av mettede fettsyrer i forhold til det totale innholdet av fettsyrer – Vitamin A (totalt) – Vitamin D (totalt) – Vitamin E (totalt) – Vitamin K (totalt) |
I de første to ukene etter klekking | |
| 66 | Reduksjon av risiko for fettleversyndrom | Lavt energiinnhold og høy andel av omsettelig energi fra lipider med et høyt innhold av flerumettede fettsyrer | Verpehøner | – Energiinnhold (beregnet etter EF-metode) – Prosentandel omsettelig energi fra lipider – Innhold av flerumettede fettsyrer |
Opptil tolv uker | |
| 67 | Støtte ved forberedelser til og restitusjon etter trening og konkurranse | Høyt innhold av selen og et laveste tillatte innhold på 50 mg vitamin E per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %. Tilskuddsfôret kan inneholde selenforbindelser i en konsentrasjon på over 100 ganger det høyeste tillatte innholdet i fullfôr. |
Dyr av hestefamilien | – Vitamin E (totalt) – Selen (totalt) |
Opptil åtte uker før trening og konkurranse – opptil fire uker etter trening og konkurranse | Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det høyeste tillatte innholdet av sink i fullfôr overholdes. |
| 68 | Kompensasjon for tap av elektrolytter ved kraftig svetting | Må inneholde natriumklorid og bør inneholde kaliumklorid. Lavt innhold av magnesium, kalsium og fosfor Tilsetning av andre elektrolyttsalter er valgfritt. |
Dyr av hestefamilien | – Natrium – Klorider – Kalium – Kalsium – Magnesium – Fosfor |
En til tre dager etter kraftig svetting. | 1. Det skal gis veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret. 2. Bruksanvisningen skal inneholde retningslinjer for tilførsel basert på varigheten og intensiteten av aktiviteten som utføres, og sett i forhold til fôrets sammensetning og presentasjon. 3. Følgende skal angis på merkingen: – «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» – Når elektrolytter tilføres på annen måte enn ved at de blandes i vann (f.eks. via fôret eller med sprøyte): «Vann må være tilgjengelig i minst 20 minutter og helst i 1 time etter tilførsel.» 4. Dessuten skal det anbefales å overvåke vanninntaket etter dette. Dersom det observeres for lavt vanninntak, bør det søkes råd fra veterinær. 5. Valgfritt kan det også gis veiledning om vannmengden (i liter) som skal gis sammen med elektrolytter som tilføres via fôret eller med sprøyte. |
| 69 | Støtte av energistoffskiftet og muskelfunksjonen ved rabdomyolyse | Stivelse og sukker: ikke mer enn 20 % av tilgjengelig energi. Råfett: mer enn 20 % av tilgjengelig energi Minst 2 000 IU/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % |
Dyr av hestefamilien | – Stivelse – Sukker – Råfett – Vitamin E (totalt) |
Innledningsvis i minst tre måneder | 1. Det skal gis veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke dette fôret. 2. Bruksanvisningen skal inneholde veiledning om balansert sammensetning av dagsrasjonen og anbefalt daglig inntak. 3. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» |
| 70 | Kompensasjon for kroniske fordøyelsesforstyrrelser i tykktarmen | – Stivelsesinnhold < 1 g per kg kroppsvekt per rasjon (< 0,5 g per kg kroppsvekt per rasjon ved diaré) – Korn som har gjennomgått hydrotermisk behandling, f.eks. ekstrudering, mikronisering, ekspandering eller flakframstilling, for å forbedre fordøyelsen av stivelse i tynntarmen – Ytterligere tilførsel av vannløselige vitaminer og egnede mengder mineraler/elektrolytter – Ytterligere tilførsel av olje dersom det ikke forekommer diaré |
Dyr av hestefamilien | – Stivelse – Råfett |
I lang tid eller til problemet er løst | 1. Det skal gis veiledning om – i nøyaktig hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret, særlig hvorvidt produktet er beregnet på å brukes til dyr med samtidig diaré, – rasjonsstørrelse og fôrinntak. 2. I bruksanvisningen skal det, avhengig av oljeinnholdet, vises til potensiell gradvis bruk og anbefales overvåking for diaré. 3. Merkingen skal inneholde opplysninger om behandlingen av kornet. |
| 71 | Kompensasjon for kronisk nedsatt tynntarmsfunksjon | – Lett fordøyelige fibre – Kilder til protein av høy kvalitet og lysin > 4,3 % av råprotein – Totalt innhold av sukker og stivelse for å gi maksimalt 0,5 g per kg kroppsvekt per rasjon – Korn som har gjennomgått hydrotermisk behandling, f.eks. ekstrudering, mikronisering, ekspandering eller flakframstilling, for å forbedre fordøyelsen før blindtarmen |
Dyr av hestefamilien | – Lett fordøyelige fôrmidler, herunder eventuelt behandlingen av dem – Sukker og stivelse totalt – Proteinkilder |
I lang tid eller til problemet er løst | 1. Det skal gis veiledning om – i nøyaktig hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret, – rasjonsstørrelse og fôrinntak. 2. I bruksanvisningen skal det, avhengig av oljeinnholdet, vises til potensiell gradvis bruk og anbefales overvåking for diaré. |
| 72 | Stabilisering av den fysiologiske fordøyelsen | Fôrtilsetningsstoffer i funksjonsgruppen «tarmflorastabilisatorer» som nevnt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003 eller, i påvente av fornyet godkjenning som nevnt i artikkel 10 i forordning (EF) nr. 1831/2003, fôrtilsetningsstoffer i gruppen «mikroorganismer». | Dyrearter som tarmflorastabilisatoren eller mikroorganismen er godkjent for | Navn på og tilsatt mengde av tarmflorastabilisatoren eller mikroorganismen | Opptil fire uker | 1. Følgende skal angis på merkingen: «Ved risiko for, i perioder med eller ved rekonvalesens etter fordøyelsesforstyrrelser.» 2. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det høyeste tillatte innholdet av tarmflorastabilisatoren eller mikroorganismen i fullfôr overholdes. |
Refereres av
2 dokument(er) refererer hit.