Forskrift om vin (vinforskriften)

DEL XII
Vin

DEL IV
Definisjoner for vinsektoren

DEL II
Kategorier vinprodukter

1. Vin

   Med «vin» menes produktet som framstilles utelukkende ved hel eller delvis alkoholgjæring av friske druer, enten de er knust eller ikke, eller av druemost.

   Vin skal

   1. etter de eventuelle prosessene angitt i vedlegg VIII avsnitt B del I ha en sann alkoholstyrke på minst 8,5 volumprosent, forutsatt at denne vinen er framstilt utelukkende av druer høstet i vindyrkingssone A og B omhandlet i tillegg I til dette vedlegg, og ikke under 9 volumprosent for de andre vindyrkingssonene,
   2. som unntak fra den nedre grensen for sann alkoholstyrke som ellers gjelder, dersom den har beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, uansett om prosessene angitt i vedlegg VIII avsnitt B del I er fulgt, ha en alkoholstyrke på minst 4,5 volumprosent,
   3. ha en total alkoholstyrke på høyst 15 volumprosent. Som unntak kan imidlertid

      • den øvre grensen for den totale alkoholstyrken nå opptil 20 volumprosent for viner som er framstilt uten anriking, fra visse vindyrkingsområder i Unionen, som fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2,
        ►M5
      • den øvre grensen for total alkoholstyrke overstige 15 volumprosent for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som er framstilt uten anriking, eller som er anriket bare ved delvise konsentrasjonsprosesser oppført i vedlegg VIII del I avsnitt B nr. 1, forutsatt at produktspesifikasjonen i den tekniske dokumentasjonen for den berørte beskyttede opprinnelsesbetegnelsen tillater dette,
        ◄M5
   4. med forbehold for unntak som fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, ha et totalt syreinnhold på minst 3,5 gram per liter, uttrykt som vinsyre, dvs. 46,6 milliekvivalenter per liter.

   Med «Retsina» menes vin som er framstilt utelukkende på Hellas' geografiske territorium, av druemost behandlet med aleppofuruharpiks. Bruken av aleppofuruharpiks skal være tillatt bare for å framstille en «retsina»-vin på de vilkår som er fastsatt i gjeldende greske bestemmelser.

   Som unntak fra annet ledd bokstav b) anses «Tokaji eszencia» og «Tokajská esencia» som vin.

   Medlemsstatene kan imidlertid tillate bruk av uttrykket «vin» dersom

   1. den følges av navnet på en frukt i en sammensatt betegnelse for å omsette produkter som er framstilt ved gjæring av andre frukter enn druer, eller
   2. den er en del av en sammensatt betegnelse.

   Enhver forveksling med produkter som svarer til vinkategoriene i dette vedlegg, skal unngås.
2. Ung, ikke ferdiggjæret vin

   Med «ung, ikke ferdiggjæret vin» menes vin der alkoholgjæringen ennå ikke er ferdig, og der bermen ennå ikke er utskilt.
3. Sterkvin

   Med «sterkvin» menes produktet

   1. som har en sann alkoholstyrke på minst 15 volumprosent og høyst 22 volumprosent,
   2. som har en total alkoholstyrke på minst 17,5 volumprosent, med unntak for visse sterkviner med en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2,
   3. som er framstilt av

      • druemost i gjæring,
      • vin,
      • en blanding av ovennevnte produkter eller
      • druemost eller en blanding av druemost og vin når det gjelder visse sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, som fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2,
   4. som har en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 12 volumprosent, med unntak for visse sterkviner med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2,
   5. og ved tilsetting

      1. alene eller blandet

         • av nøytral vinalkohol, herunder alkohol framstilt ved destillasjon av tørkede druer, som har en sann alkoholstyrke på minst 96 volumprosent,
         • av vindestillat eller destillat av tørkede druer, som har en sann alkoholstyrke på minst 52 volumprosent og høyst 86 volumprosent,
      2. samt eventuelt ett eller flere av følgende produkter:

         • konsentrert druemost,
         • en blanding av ett av produktene nevnt i bokstav e) i) med en druemost nevnt i bokstav c) første og fjerde strekpunkt,
   6. som, som unntak fra bokstav e), når det gjelder sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, er tilsatt

      1. ett av produktene nevnt i bokstav e) i), hver for seg eller blandet, eller
      2. ett eller flere av følgende produkter:

         • vinalkohol eller alkohol av tørkede druer, med en sann alkoholstyrke på minst 95 volumprosent og høyst 96 volumprosent,
         • brennevin av vin eller pressrester av druer, med en sann alkoholstyrke på minst 52 volumprosent og høyst 86 volumprosent,
         • brennevin av tørkede druer, med en sann alkoholstyrke på minst 52 volumprosent og høyst 94,5 volumprosent, og
      3. eventuelt ett eller flere av følgende produkter:

         • druemost i gjæring av rosindruer,
         • konsentrert druemost som er framstilt ved direkte oppvarming, og som bortsett fra denne prosessen svarer til definisjonen av konsentrert druemost,
         • konsentrert druemost,
         • en blanding av ett av produktene nevnt i bokstav f) ii) med en druemost nevnt i bokstav c) første og fjerde strekpunkt.
4. Musserende vin

   Med «musserende vin» menes produktet

   1. som er framstilt ved hjelp av første- eller annengangsgjæring av

      • friske druer,
      • druemost eller
      • vin,
   2. som, når beholderen åpnes, avgir karbondioksid som utelukkende stammer fra gjæringen,
   3. som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning, og
   4. for hvilken den totale alkoholstyrken i vinblandinger beregnet på framstilling av musserende viner ikke skal være lavere enn 8,5 volumprosent.
5. Musserende kvalitetsvin

   Med «musserende kvalitetsvin» menes produktet

   1. som er framstilt ved hjelp av første- eller annengangsgjæring av

      • friske druer,
      • druemost eller
      • vin,
   2. som, når beholderen åpnes, avgir karbondioksid som utelukkende stammer fra gjæringen,
   3. som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3,5 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning, og
   4. for hvilken den totale alkoholstyrken i vinblandinger beregnet på framstilling av musserende viner ikke skal være lavere enn 9 volumprosent.
6. Musserende kvalitetsvin av aromatisk type

   Med «musserende kvalitetsvin av aromatisk type» menes musserende kvalitetsvin

   1. som er framstilt ved anvendelse av en vinblanding utelukkende av druemost eller druemost i gjæring som stammer fra bestemte vindruesorter som er oppført på en liste som skal utarbeides av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2.

      Musserende kvalitetsviner av aromatisk type som framstilles tradisjonelt ved anvendelse av en vinblanding, skal fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2,
   2. som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning,
   3. som har en sann alkoholstyrke på minst 6 volumprosent, og
   4. som har en total alkoholstyrke på minst 10 volumprosent.
7. Kullsyreimpregnert musserende vin

   Med «kullsyreimpregnert musserende vin» menes produktet

   1. som er framstilt av vin uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse,
   2. som, når beholderen åpnes, kjennetegnes ved at det avgir karbondioksid som helt eller delvis stammer fra en tilsetting av denne gassen, og
   3. som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning.
8. Perlende vin

   Med «perlende vin» menes produktet

   1. som er framstilt av vin, ung, ikke ferdiggjæret vin, druemost eller druemost i gjæring, forutsatt at disse produktene har en total alkoholstyrke på minst 9 volumprosent,
   2. som har en sann alkoholstyrke på minst 7 volumprosent,
   3. som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 1 bar og høyst 2,5 bar som skyldes naturlig karbondioksid i oppløsning,
   4. som er påfylt beholdere som rommer høyst 60 liter.
9. Kullsyreimpregnert perlende vin

   Med «kullsyreimpregnert perlende vin» menes produktet

   1. som er framstilt av vin, ung, ikke ferdiggjæret vin, druemost eller druemost i gjæring,
   2. som har en sann alkoholstyrke på minst 7 volumprosent og en total alkoholstyrke på minst 9 volumprosent,
   3. som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 1 bar og høyst 2,5 bar som skyldes helt eller delvis tilsatt karbondioksid i oppløsning,
   4. som er påfylt beholdere som rommer høyst 60 liter.
10. Druemost

    Med «druemost» menes det flytende produktet som oppnås naturlig eller ved fysiske prosesser, av friske druer. En sann alkoholstyrke i druemost som ikke overstiger 1 volumprosent, er tillatt.
11. Druemost i gjæring

    Med «druemost i gjæring» menes produktet som framstilles gjennom gjæring av druemost som har en sann alkoholstyrke på over 1 volumprosent, men lavere enn tre femdeler av den totale alkoholstyrken i volumprosent.
12. Druemost i gjæring av rosindruer

    Med «druemost i gjæring av rosindruer» menes produktet som framkommer ved delvis gjæring av druemost framstilt av rosindruer, med et totalt sukkerinnhold før gjæring på minst 272 gram per liter, og med en naturlig og sann alkoholstyrke i volumprosent som ikke kan være mindre enn 8 volumprosent. Visse viner, som fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, som oppfyller disse kravene, skal imidlertid ikke anses som druemost i gjæring av rosindruer.
13. Konsentrert druemost

    Med «konsentrert druemost» menes ikke-karamellisert druemost som er framstilt ved delvis dehydrering av druemost, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes i samsvar med artikkel 80 nr. 5 første ledd og artikkel 91 første ledd bokstav d), ikke viser et tall under 50,9 % ved 20 °C.

    En sann alkoholstyrke i konsentrert druemost som ikke overstiger 1 volumprosent, er tillatt.
14. Rektifisert konsentrert druemost

    Med «rektifisert konsentrert druemost» menes

    1. det flytende ikke-karamelliserte produktet

       1. som er framstilt ved delvis dehydrering av druemost, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes i samsvar med artikkel 80 nr. 5 første ledd og artikkel 91 første ledd bokstav d), ikke viser et tall under 61,7 % ved 20 °C.
       2. som har gjennomgått tillatt behandling for avsyrning og fjerning av andre bestanddeler enn sukker,
       3. som har følgende kjennetegn:

          • en pH på høyst 5 ved 25 Brix-grader,
          • en optisk tetthet på høyst 0,100 ved 425 nm for en tykkelse på 1 cm i druemost konsentrert ved 25 Brix-grader,
          • et sukroseinnhold som ikke kan påvises ved en metode som skal fastsettes,
          • en Folin-Ciocalteau-indeks på høyst 6,00 ved 25 Brix-grader,
          • en titrerbar syregrad på høyst 15 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet,
          • et svoveldioksidinnhold på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet,
          • et totalinnhold av kationer på høyst 8 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet,
          • en konduktivitet på høyst 120 mikro-Siemens per centimeter ved 25 Brix-grader og ved 20 °C,
          • et innhold av hydroksymetylfurfural på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet,
          • spor av mesoinositol.
    2. det faste ikke-karamelliserte produktet

       1. som er framstilt ved krystallisering av rektifisert konsentrert druemost i flytende form uten bruk av løsemidler,
       2. som har gjennomgått tillatt behandling for avsyrning og fjerning av andre bestanddeler enn sukker,
       3. som har følgende kjennetegn etter fortynning i en oppløsning ved 25 Brix-grader:

          • en pH på høyst 7,5,
          • en optisk tetthet på høyst 0,100 ved 425 nm for en tykkelse på 1 cm,
          • et sukroseinnhold som ikke kan påvises ved en metode som skal fastsettes,
          • en Folin-Ciocalteau-indeks på høyst 6,00,
          • en titrerbar syregrad på høyst 15 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet,
          • et svoveldioksidinnhold på høyst 10 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet,
          • et totalinnhold av kationer på høyst 8 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet,
          • en konduktivitet på høyst 120 mikro-Siemens per centimeter ved 20 °C,
          • et innhold av hydroksymetylfurfural på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet,
          • spor av mesoinositol.

    En sann alkoholstyrke i rektifisert konsentrert druemost som ikke overstiger 1 volumprosent, er tillatt.
15. Vin av rosindruer

    Med «vin av rosindruer» menes produktet

    1. som er framstilt uten anriking av druer som har ligget i solen eller skyggen for delvis dehydrering,
    2. som har en total alkoholstyrke på minst 16 volumprosent og en sann alkoholstyrke på minst 9 volumprosent, og
    3. som har en naturlig alkoholstyrke på minst 16 volumprosent (eller 272 gram sukker per liter).
16. Vin av overmodne druer

    Med «vin av overmodne druer» menes produktet

    1. som er framstilt uten anriking,
    2. som har en naturlig alkoholstyrke på over 15 volumprosent, og
    3. som har en total alkoholstyrke på minst 15 volumprosent og en sann alkoholstyrke på minst 12 volumprosent.

    Medlemsstatene kan fastsette en lagringstid for dette produktet.
17. Vineddik

    Med «vineddik» menes eddik

    1. som framkommer utelukkende ved eddiksyregjæring av vin, og
    2. som har et totalt syreinnhold på minst 60 gram per liter, uttrykt som eddiksyre.

Tillegg I
Vindyrkingssoner

DEL I
Anriking, syrning og avsyrning i visse vindyrkingssoner

DEL II
Restriksjoner

Kapittel I
Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel II
Følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter

Kapittel IV
Felles bestemmelser for kapittel II og III

A. Alminnelige regler

1. Følgedokumentet skal fylles ut på en måte som er leselig og ikke kan slettes.

   ►M1
2. Dokumentet må ikke inneholde overstrykninger eller overskrivninger.

   ◄M1
3. Enhver påkrevet gjenpart av et følgedokument skal være merket med «gjenpart» eller en tilsvarende angivelse.

   ►M1
4. --
5. --

   ◄M1
6. Et enkelt følgedokument kan fylles ut for å følge transport fra en og samme avsender til en og samme mottaker av en enkelt forsendelse av

   1. flere partier av samme produktkategori, eller
   2. flere partier av forskjellige produktkategorier, forutsatt at de sendes i merkede beholdere med et nominelt volum på 60 liter eller mindre og er utstyrt med en godkjent engangslukkemekanisme.
7. I tilfellet nevnt i artikkel 33 nr. 1 eller når dokumentet som følger forsendelsen fylles ut av vedkommende myndighet, skal dokumentet være gyldig bare dersom transporten begynner senest den femte virkedagen etter godkjenningsdatoen eller utfyllingsdatoen, alt etter hva som er relevant.
8. Når produkter transporteres i atskilte kamre i samme transportbeholder eller er gjenstand for sammenblanding under en transport, må det fylles ut et følgedokument for hver del, enten den transporteres atskilt eller inngår i en blanding. Dette dokumentet skal, i henhold til de nærmere regler som er fastsatt av hver medlemsstat, inneholde opplysninger om hvordan det blandede produkt skal anvendes

   Medlemsstatene kan imidlertid tillate at avsenderne eller bemyndigede personer fyller ut bare ett følgedokument for hele produktmengden som stammer fra sammenblandingen. I slike tilfeller skal vedkommende myndighet fastsette nærmere regler om framlegging av bevis for kategori, opprinnelse og mengde av de forskjellige delene.

B. Særlige regler

►M1 C. Opplysninger som kreves i henhold til artikkel 24 nr. 2 og 3

A. Opplysninger nevnt i artikkel 31 nr. 2 og 3

B. Poster nevnt i artikkel 31 nr. 2 og 3

Tillegg 2
L(+)-vinsyre

1. Vinsyre, som er tillatt til avsyrning i henhold til nr. 13 i vedlegg I A, kan brukes bare for produkter som stammer fra druesortene Elbling og Riesling, og som framstilles av druer som er høstet i følgende vindyrkingsområder i den nordlige delen av vindyrkingssone A:

   • Ahr,
   • Rheingau,
   • Mittelrhein,
   • Mosel,
   • Nahe,
   • Rheinhessen,
   • Pfalz,
   • Moselle luxembourgeoise.
2. Vinsyre, som er tillatt til bruk i henhold til nr. 12 og 13 i dette vedlegg, også kalt L(+)-vinsyre, skal være av landbruksopprinnelse og utvinnes særlig av vinprodukter. Den må også oppfylle renhetskriteriene fastsatt i direktiv 2008/84/EF.

Tillegg 3
Aleppofuruharpiks

1. Aleppofuruharpiks, som er tillatt til bruk i henhold til nr. 14 i vedlegg I A, kan bare brukes til å framstille «retsina»-vin. Denne ønologiske framgangsmåte kan bare utføres

   1. på Hellas' geografiske territorium,
   2. ved bruk av druemost fra druer hvis sort, produksjonsområde og vinframstillingsområde er angitt i de greske bestemmelser som gjaldt per 31. desember 1980,
   3. ved tilsetting av høyst 1 000 gram harpiks per hektoliter av det anvendte produkt før gjæringen, eller, dersom sann alkoholstyrke ikke overstiger en tredel av den totale alkoholstyrken i volumprosent, under gjæringen.
2. Dersom Hellas planlegger å endre bestemmelsene nevnt i nr. 1 bokstav b), skal Kommisjonen underrettes om dette på forhånd. Dersom Kommisjonen ikke svarer innen to måneder fra slik underretning, kan Hellas gjennomføre de planlagte endringene.

Tillegg 4
Ionebytterharpiks

Tillegg 5
Kaliumferrocyanid
Kalsiumfytat
DL-vinsyre

►M3 Tillegg 6
Bestemmelser om dimetyldikarbonat

Tillegg 7
Krav til behandling med elektrodialyse

Tillegg 8
Krav til urease

Tillegg 9
Krav til eikeflis

►M4 Tillegg 10
Krav til behandling for å endre alkoholinnholdet i vin

►M3 Tillegg 11 (opphevet) ◄M3

Tillegg 12
Krav til behandling med kationebyttere for å sikre vinsteinstabilisering

►M2 Tillegg 13
►M3 Krav til behandling av vin med kitosan framstilt av Aspergillus niger og med kitinglukan framstilt av Aspergillus niger ◄M3

Tillegg 14
Krav til syrning ved hjelp av elektromembranbehandling

• Kationmembranene skal utformes på en slik måte at de bare gjør det mulig å fjerne kationer, særlig K⁺.
• De bipolare membranene skal være ugjennomtrengelige for anioner og kationer fra most og vin.

►M4 Tillegg 15
Krav til syrning ved behandling med kationebyttere

►M4 Tillegg 16
Krav til behandling for å redusere sukkerinnholdet i moster ved bruk av membrankopling

►M4 Tillegg 17
Krav til avsyrning ved bruk av elektromembranbehandling

►M6 Tillegg 18
Krav til håndtering av oppløst gass i vin ved bruk av membrankontaktorer

►M9 Tillegg 19
Krav til behandling av vin med membranteknologi kombinert med aktivt karbon for å redusere overskudd av 4-etylfenol og 4-etylguajacol

Tillegg 20
Krav til polyvinylimidazol/polyvinylpyrrolidon (PVI/PVP) kopolymerer

Tillegg 21
Krav til sølvklorid

► M10 Tillegg 22
Aktivatorer for malolaktisk gjæring

►M11 Tillegg 23
Krav til bruk av filterplater med zeolitten Y-faujasitt

Tillegg 24
Krav til behandling av vin med kaliumpolyaspartat

A. Svoveldioksidinnhold i vin

1. Det totale svoveldioksidinnhold i annen vin enn musserende vin og sterkvin kan ved frigivelsen til direkte konsum ikke overstige:

   1. 150 milligram per liter for rødviner,
   2. 200 milligram per liter for hvitviner og roséviner.
2. Med forbehold for nr. 1 bokstav a) og b) skal grenseverdien for svoveldioksidinnhold heves for vin med et sukkerinnhold, uttrykt som summen av glukose og fruktose, på minst fem gram per liter, til

   1. 200 milligram per liter for rødviner,
   2. 250 milligram per liter for hvitviner og roséviner,
   3. 300 milligram per liter for

      • viner som har rett til betegnelsen «Spätlese» i samsvar med fellesskapsbestemmelsene,
      • hvitviner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Bordeaux supérieur, Graves de Vayres, Côtes de Bordeaux-Saint-Macaire, Premières Côtes de Bordeaux, Côtes de Bergerac, Haut Montravel, Côtes de Montravel, Gaillac, Rosette og Savennières,
      • hvitviner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Allela, Navarra, Penedès, Tarragona og Valencia, og viner som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse fra Comunidad Autónoma del País Vasco og beskrives som «vendimia tardia»,
      • søte viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Binissalem-Mallorca»,
      • viner med opprinnelse i Det forente kongerike framstilt i samsvar med britisk lovgivning, når sukkerinnholdet er høyere enn 45 gram per liter,
      • viner fra Ungarn som har den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokaji» og som beskrives i samsvar med ungarske bestemmelser som «Tokaji édes szamorodni» eller «Tokaji szàraz szamorodni»,
      • viner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Loazzolo, Alto Adige og Trentino og beskrives med uttrykket «passito» eller «vendemmia tardiva»,
      • viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Colli orientali del Friuli» etterfulgt av uttrykket «Picolit»,
      • viner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Moscato di Pantelleria naturale» eller «Moscato di Pantelleria»,
      • viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «pozdní sběr»,
      • viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «neskorý zber», og slovakiske «Tokaj»-viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokajské samorodné suché» eller «Tokajské samorodné sladké»,
      • viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vrhunsko vino ZGP – pozna trgatev»,
      • hvitviner som har følgende beskyttede geografiske betegnelser, med en total alkoholstyrke på mer enn 15 volumprosent og et sukkerinnhold på mer enn 45 gram per liter:

        • Vin de pays de Franche-Comté,
        • Vin de pays des coteaux de l'Auxois,
        • Vin de pays de Saône-et-Loire,
        • Vin de pays des coteaux de l'Ardèche,
        • Vin de pays des collines rhodaniennes,
        • Vin de pays du comté Tolosan,
        • Vin de pays des côtes de Gascogne,
        • Vin de pays du Gers,
        • Vin de pays du Lot,
        • Vin de pays des côtes du Tarn,
        • Vin de pays de la Corrèze,
        • Vin de pays de l'Ile de Beauté,
        • Vin de pays d'Oc,
        • Vin de pays des côtes de Thau,
        • Vin de pays des coteaux de Murviel,
        • Vin de pays du Val de Loire,
        • Vin de pays de Méditerranée,
        • Vin de pays des comtés rhodaniens,
        • Vin de pays des côtes de Thongue,
        • Vin de pays de la Côte Vermeille,

          ►M2
        • Vin de pays de l'Agenais,
        • Vin de pays des terroirs landais,
        • Vin de pays des Landes,
        • Vin de pays d'Allobrogie,
        • Vin de pays du Var,

          ◄M2
      • søte viner med opprinnelse i Hellas som har en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller høyere, og et sukkerinnhold på 45 gram per liter eller mer og som har rett til en av følgende beskyttede geografiske betegnelser:

        • Toπικóς Oίνoς Tυρνάβoυ (Regional wine of Tyrnavos),
        • Aχαϊκóς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Ahaia),
        • Λακωνικóς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Lakonia),
        • Toπικóς Oίνoς Φλώρινας (Regional wine of Florina),
        • Toπικóς Oίνoς Kυκλάδων (Regional wine of Cyclades),
        • Toπικóς Oίνoς Aργoλίδας (Regional wine of Argolida),
        • Toπικóς Oίνoς Φιερίας (Regional wine of Pieria),
        • Aγιoρείτικoς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Mount Athos – Regional wine of Holy Mountain),
      • søte viner med opprinnelse i Kypros med en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller lavere og et sukkerinnhold på 45 gram per liter eller mer, og som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen Koυμανδαρία (Commandaria),
      • søte viner med opprinnelse i Kypros som er framstilt av overmodne druer eller av rosindruer med en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller høyere og et sukkerinnhold på 45 gram per liter eller mer, og som har rett til en av følgende beskyttede geografiske betegnelser:

        • Toπικóς Oίνoς Λεμεσóς (Regional wine of Lemesos),
        • Toπικóς Oίνoς Φάφoς (Regional wine of Pafos),
        • Toπικóς Oίνoς Λάρνακα (Regional wine of Larnaka),
        • Toπικóς Oίνoς Λευκωσία (Regional wine of Lefkosia),

        ►M2
      • viner med opprinnelse i Malta med en total alkoholstyrke i volumprosent på 13,5 vol.-% eller over og et sukkerinnhold på 45 g/l eller over, og som oppfyller kravene til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Malta» og «Gozo».
        ◄M2
   4. 350 milligram per liter for

      • viner som har rett til betegnelsen «Auslese» i samsvar med fellesskapsbestemmelsene,
      • rumenske hvitviner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Murfatlar, Cotnari, Târnave, Pietroasa eller Valea Călugărească,
      • viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «výběr z hroznů»,
      • viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse som beskrives med uttrykket «výber z hrozna», og slovakiske «Tokaj»-viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokajský másláš» eller «Tokajský forditáš»,
      • viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vrhunsko vino ZGP – izbor»,

        ►M2
      • vin som oppfyller kravene til den tradisjonelle betegnelsen «Késői szüretelésű bor».

        ◄M2

        ►M4
      • viner fra Italia av typen «aleatico» som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Pergola» og den tradisjonelle betegnelsen «passito»,

        ◄M4
   5. 400 milligram per liter for

      • viner som har rett til betegnelsen «Beerenauslese», «Ausbruch», «Ausbruchwein», «Trockenbeerenauslese», «Strohwein», «Schilfwein» eller «Eiswein» i samsvar med fellesskapsbetemmelsene,
      • hvitviner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Sauternes, Barsac, Cadillac, Cérons, Loupiac, Sainte-Croix-du-Mont, Monbazillac, Bonnezeaux, Quarts de Chaume, Coteaux du Layon, Coteaux de l'Aubance, Graves Supérieures, Sainte-Foy Bordeaux, Saussignac, Jurançon, med mindre de er etterfulgt av uttrykket «sec», Anjou-Coteaux de la Loire, Coteaux du Layon etterfulgt av navnet på opprinnelseskommunen, Chaume, Coteaux de Saumur, Pacherenc du Vic Bilh, med mindre de er etterfulgt av uttrykket «sec», Alsace et Alsace grand cru etterfulgt av uttrykket «vendanges tardives» eller «sélection de grains nobles»,
      • søte viner med opprinnelse i Hellas framstilt av overmodne druer og av rosindruer med et restsukkerinnhold, uttrykt som sukker, på 45 gram per liter eller mer, og som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Σάμoς (Samos), Póδoς (Rhodes), Φατρα (Patras), Pίo Φατρών (Rio Patron), Kεφαλoνία (Céphalonie), Λήμνoς (Limnos), Σητεία (Sitia), Σαντoρίνη (Santorin), Nεμέα (Néméa), Δαφνές (Daphnès), og søte viner som er framstilt av overmodne druer og rosindruer som har rett til en av de beskyttede geografiske betegnelsene Σιάτιστας (Siatista), Kαστoριάς (Kastoria), Kυκλάδων (Cyclades), Moνεμβάσιoς (Monemvasia), Aγιoρείτικoς (Mount Athos – Holy Mountain),
      • viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «výběr z bobulí», «výběr z cibéb», «ledové víno» eller «slámové víno»,
      • viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «bobuľový výber», «hrozienkový výber», «cibébový výber», «ľadové víno» eller «slamové víno», og slovakiske «Tokaj»-viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokajský výber», «Tokajská esencia» eller «Tokajská výberová esencia»,

        ►M4
      • viner fra Ungarn som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives i samsvar med ungarske bestemmelser som «Tokaji máslás», «Tokaji fordítás», «Tokaji aszúeszencia», «Tokaji eszencia», «Tokaji aszú» eller «Töppedt szőlőből készült bor» eller «Jégbor»,

        ◄M4
      • viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Albana di Romagna» og beskrives med uttrykket «passito»,
      • luxembourgske viner som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vendanges tardives», «vin de glace» eller «vin de paille»,

        ►M2

        ►M3
      • viner fra Portugal som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse samt angivelsen «colheita tardia».

        ◄M2

        ◄M3
      • viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket «vrhunsko vino ZGP – jagodni izbor», «vrhunsko vino ZGP – ledeno vino» eller «vrhunsko vino ZGP – suhi jagodni izbor»,
      • hvitviner med opprinnelse i Canada som har rett til betegnelsen «Icewine».
3. Listene over de viner som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som angitt i nr. 2 bokstav c), d) og e), kan endres dersom framstillingsvilkårene for de berørte viner endres eller opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen endres. Medlemsstatene skal på forhånd gi Kommisjonen all nødvendig teknisk dokumentasjon for de berørte viner, herunder deres produktspesifikasjoner og årlige produksjonsmengder.
4. Når de klimatiske forhold gjør det nødvendig, kan Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 113 nr. 2 i forordning (EG) nr. 479/2008 vedta at de berørte medlemsstater for vin framstilt på deres territorium i visse vindyrkingssoner i Fellesskapet, kan tillate at øvre grense for det totale svoveldioksidinnholdet på under 300 milligram per liter som nevnt i dette nummer, kan økes med høyst 50 milligram per liter. Listen over de tilfeller der medlemsstatene kan søke om slik økning, er gitt i tillegg 1.
5. Medlemsstatene kan fastsette mer begrensende bestemmelser for vin framstilt på deres eget territorium.

B. Svoveldioksidinnhold i sterkvin

C. Svoveldioksidinnhold i musserende vin

1. Det totale svoveldioksidinnhold i musserende vin kan ved frigivelsen til direkte konsum ikke overstige:

   1. 185 milligram per liter for alle kategorier av musserende kvalitetsviner, og
   2. 235 milligram per liter for andre musserende viner.
2. Når de klimatiske forhold i visse vindyrkingssoner i Fellesskapet gjør det nødvendig, kan de berørte medlemsstater tillate at grenseverdien for svoveldioksidinnhold økes med høyst 40 milligram per liter for musserende viner som er nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) som er framstilt på deres territorium, forutsatt at vinene som omfattes av denne godkjenning, ikke sendes ut fra den berørte medlemsstat.

► M8 Tillegg 1
Økning av grenseverdien for svoveldioksidinnhold dersom klimatiske forhold gjør dette nødvendig

A. Musserende vin

1. I denne bokstav og bokstav B og C i dette vedlegg menes med

   1. «sukker- og gjærløsning»

      det produkt som tilsettes vinblandingen for å få i stand annengangsgjæring,
   2. «etterfyllingsvæske for søtningsgrad»

      det produkt som tilsettes musserende viner for å gi dem spesielle smakskvaliteter.
2. Etterfyllingsvæsken for søtningsgrad kan bare inneholde

   • sukrose,
   • druemost,
   • druemost i gjæring,
   • konsentrert druemost,
   • rektifisert konsentrert druemost,
   • vin eller
   • en blanding av dette,

   med eventuell tilsetting av vindestillat.
3. Med forbehold for den anriking av bestanddelene i vinblandingen som er tillatt i henhold til forordning (EF) nr. 479/2008, skal all anriking av vinblandingen være forbudt.
4. Hver medlemsstat kan imidlertid, for regioner og sorter der det er teknisk berettiget, tillate anriking av vinblandingen på det sted der de musserende viner framstilles, under forutsetning av at

   1. ingen av bestanddelene i vinblandingen er tidligere blitt anriket,
   2. nevnte bestanddeler stammer utelukkende fra druer høstet på dens territorium,
   3. anrikingen utføres i en enkelt prosess,
   4. følgende grenser ikke overstiges:

      1. 3 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone A,
      2. 2 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone B,
      3. 1,5 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone C,
   5. metoden som brukes, består i tilsetting av sukrose, konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost.
5. Tilsetting av sukker- og gjærløsning og etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal verken anses som anriking eller søtning. Tilsetting av sukker- og gjærløsning må ikke forårsake en økning i vinblandingens totale alkoholstyrke på mer enn 1,5 volumprosent. Denne økningen måles ved å beregne forskjellen mellom vinblandingens totale alkoholstyrke i volumprosent og den musserende vinens totale alkoholstyrke i volumprosent før tilsetting av etterfyllingsvæske for søtningsgrad.
6. Etterfyllingsvæsken for søtningsgrad skal tilsettes på en slik måte at de musserende viners sanne alkoholstyrke ikke økes med mer enn 0,5 volumprosent.
7. Søtning av vinblandingen og dens bestanddeler skal være forbudt.
8. I tillegg til eventuell syrning eller avsyrning av bestanddelene i vinblandingen i samsvar med forordning (EF) nr. 479/2008, kan vinblandingen syrnes eller avsyrnes. Syrning og avsyrning av vinblandingen skal gjensidig utelukke hverandre. Syrning kan bare utføres opp til en øvre grense på 1,5 gram per liter, uttrykt som vinsyre, dvs. 20 milliekvivalenter per liter.
9. I år med uvanlige klimatiske forhold kan den øvre grense på 1,5 gram per liter, eller 20 milliekvivalenter per liter, heves til 2,5 gram per liter, eller 34 milliekvivalenter per liter, forutsatt at det naturlige syreinnholdet i produktene ikke er mindre enn 3 gram per liter, uttrykt som vinsyre, eller 40 milliekvivalenter per liter.
10. Innholdet av karbondioksid i musserende viner kan bare være et resultat av alkoholgjæringen i den vinblandingen som vinen er framstilt av.

    Gjæringen kan, med mindre den skal omdanne druer, druemost eller druemost i gjæring, direkte til musserende vin, bare være et resultat av tilsetting av sukker- og gjærløsning. Den kan bare finne sted på flasker eller lukkede tanker.

    ►M4

    Bruk av karbondioksid i prosessen med omstikking ved mottrykk skal være tillatt under tilsyn og forutsatt at den uunngåelige gassutvekslingen med karbondioksid fra alkoholgjæringen i vinblandingen ikke øker trykket av karbondioksid i musserende viner.

    ◄M4
11. For andre musserende viner enn musserende viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse gjelder følgende:

    1. sukker- og gjærløsningen beregnet på framstilling av musserende viner, skal bare inneholde

       • druemost,
       • druemost i gjæring,
       • konsentrert druemost,
       • rektifisert konsentrert druemost eller
       • sukrose og vin,
    2. sann alkoholstyrke, herunder alkoholen i den etterfyllingsvæske for søtningsgrad som eventuelt er tilsatt, skal være på minst 9,5 volumprosent.

B. Musserende kvalitetsvin

1. Sukker- og gjærløsningen beregnet på framstilling av musserende kvalitetsvin, kan bare inneholde

   1. sukrose,
   2. konsentrert druemost,
   3. rektifisert konsentrert druemost,
   4. druemost eller druemost i gjæring, eller
   5. vin.
2. Produsentmedlemsstatene kan fastlegge ytterligere eller strengere kjennetegn og vilkår for framstilling og omsetning av musserende kvalitetsviner nevnt i denne avdeling som er framstilt på deres territorium.
3. Framstillingen av musserende kvalitetsviner er også underlagt reglene nevnt i

   • bokstav A nr. 1–10,
   • bokstav C nr. 3 om sann alkoholstyrke, bokstav C nr. 5 om laveste overtrykk og bokstav C nr. 6 og 7 om korteste tid for framstillingsprosessen, uten hensyn til nr. 4 bokstav d) i dette nummer,
4. For musserende kvalitetsviner av aromatisk type gjelder følgende:

   1. med mindre det innrømmes unntak, kan de framstilles bare ved bruk av druemost eller druemost i gjæring som er laget av vinstokksortene oppført på listen i vedlegg I, som eneste bestanddel i vinblandingen. ►M1 Musserende kvalitetsviner av aromatisk type kan imidlertid framstilles på tradisjonell måte ved å bruke viner som lages av druer av vinstokksorten «Glera», som høstes i regionene, Veneto og Friuli-Venezia Giulia, som bestanddeler i vinblandingen, ◄M1
   2. bare kjøling eller andre fysiske prosesser kan brukes for å styre gjæringsprosessen før og etter at vinblandingen er sammensatt, for å gjøre vinblandingen musserende,
   3. tilsetting av etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal være forbudt,
   4. for musserende kvalitetsviner av aromatisk type skal framstillingsprosessen vare minst en måned.

C. Musserende viner og musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse

1. Total alkoholstyrke i volumprosent i vinblandinger som er beregnet på framstilling av musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, skal ikke være lavere enn

   • 9,5 volumprosent i vindyrkingssone C III,
   • 9 volumprosent i andre vindyrkingssoner.

   ►M1
2. Vinblandinger beregnet på framstilling av musserende kvalitetsvin med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Prosecco», «Conegliano Valdobbiadene – Prosecco» og «Colli Asolani – Prosecco» eller «Asolo – Prosecco», og som framstilles av en eneste vinstokksort, kan imidlertid ha en total alkoholstyrke på minst 8,5 vol.-%.

   ◄M1
3. Sann alkoholstyrke for musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, inklusive alkoholen i den etterfyllingsvæske for søtningsgrad som eventuelt er tilsatt, skal være minst 10 volumprosent.
4. Sukker- og gjærløsningen for musserende viner og musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse kan bare inneholde

   1. sukrose,
   2. konsentrert druemost,
   3. rektifisert konsentrert druemost,

   og

   1. druemost,
   2. druemost i gjæring,
   3. vin,

   som er egnet til å framstille samme musserende vin eller musserende kvalitetsvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som den som sukker- og gjærløsningen tilsettes.
5. Med forbehold for nr. 5 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 skal musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse ha et overtrykk på minst 3 bar når de oppbevares i lukkede beholdere som inneholder mindre enn 25 cl ved en temperatur på 20 °C.
6. Varigheten av prosessen med å framstille musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, herunder modning i foretaket der de er framstilt, regnet fra begynnelsen av gjæringsprosessen som skal gjøre vinen musserende, må ikke være under

   1. seks måneder når gjæringsprosessen som skal gjøre vinene musserende, finner sted på lukkede tanker,
   2. ni måneder når gjæringsprosessen som skal gjøre vinene musserende, finner sted på flasker.
7. Gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, og det tidsrommet vinblandingen skal ligge på bermen, skal minst være

   • 90 dager,
   • 30 dager, dersom gjæringsprosessen finner sted i beholdere med røreverk.
8. Reglene fastsatt i bokstav A nr. 1–10 og bokstav B nr. 2 skal også gjelde for musserende viner og musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse.
9. For musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse gjelder følgende:

   1. slike viner kan framstilles bare ved å bruke som eneste bestanddel i vinblandingen, druemost eller druemost i gjæring som er laget av vinstokksortene som er oppført i vedlegg I, forutsatt at disse sortene er anerkjent som egnet for framstilling av musserende kvalitetsvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse i den region som den musserende kvalitetsvinen med beskyttet opprinnelsesbetegnelse har sitt navn etter. ►M1 Som et unntak kan en musserende kvalitetsvin av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilles ved å bruke som bestanddeler i vinblandingen druer av vinstokksorten «Glera», høstet i regionene til opprinnelsesbetegnelsene «Prosecco», «Conegliano-Valdobbiadene – Prosecco», «Colli Asolani – Prosecco» og «Asolo – Prosecco», ◄M1
   2. bare kjøling eller andre fysiske prosesser kan brukes for å styre gjæringsprosessen før og etter at vinblandingen er sammensatt, for å gjøre vinblandingen musserende,
   3. tilsetting av etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal være forbudt,
   4. sann alkoholstyrke i musserende kvalitetsvin av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse skal være minst 6 volumprosent,
   5. total alkoholstyrke i musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse skal være minst 10 volumprosent,
   6. musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse skal ha et overtrykk på minst 3 bar når de oppbevares i lukkede beholdere ved en temperatur på 20 °C,
   7. med forbehold for bokstav C nr. 6 skal prosessen med å framstille musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse ikke være under én måned.

Tillegg 1
Liste over vinstokksorter som gir druer som kan brukes som bestanddeler i vinblandingen til musserende kvalitetsviner av aromatisk type og musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse

A. Sterkviner

1. Produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og som brukes til framstilling av sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, kan eventuelt ha gjennomgått bare de ønologiske framstillingsmåter og behandlingsmetoder som er nevnt i forordning (EF) nr. 479/2008 eller denne forordning.
2. Imidlertid gjelder følgende:

   1. økningen i naturlig alkoholstyrke i volumprosent kan bare skyldes bruken av produktene nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, og
   2. som et unntak bemyndiges Spania til å tillate bruken av kalsiumsulfat til spanske viner med den tradisjonelle betegnelsen «vino generoso» eller «vino generoso de licor» der dette er en tradisjonell metode, forutsatt at sulfatinnholdet i det behandlede produkt ikke overstiger 2,5 gram per liter, uttrykt som kaliumsulfat. Disse produkter kan gjennomgå ytterligere syrning inntil 1,5 gram per liter.
3. Med forbehold for mer begrensende bestemmelser som medlemsstatene kan vedta for sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbestemmelse eller beskyttet geografiske betegnelse framstilt på deres territorium, skal de ønologiske framstillingsmåter nevnt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i denne forordning, være tillatt for disse produkter.
4. I tillegg tillates

   1. søtning, forutsatt at oppgave over framgangsmåten leveres og registreres, når de benyttede produktene ikke er anriket med konsentrert druemost, ved hjelp av

      • konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost, forutsatt at den aktuelle vinens totale alkoholstyrke høyst øker med 3 volumprosent,

        ►M2
      • konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost eller druemost av rosindruer som er tilsatt nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, for spanske viner som beskrives med den tradisjonelle betegnelsen «vino generoso de licor», forutsatt at den aktuelle vinens totale alkoholstyrke i volumprosent øker med høyst 8 vol.-%,

        ◄M2
      • konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost for sterkviner med den beskyttede opprinnelsesbetegnelse «Madeira», forutsatt at den aktuelle vinens totale alkoholstyrke høyst øker med 8 volumprosent,
   2. tilsetting av alkohol, destillat eller brennevin, som nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, for å dekke tap som skyldes fordamping under lagring,
   3. lagring i beholdere ved en temperatur på høyst 50 °C for sterkviner med den beskyttede opprinnelsesbetegnelse «Madeira».
5. Vinstokksortene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som brukes til framstilling av sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, skal velges blant dem som er nevnt i artikkel 24 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008.
6. Den naturlige alkoholstyrke i produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som benyttes ved framstilling av andre sterkviner enn sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, skal være minst 12 volumprosent.

B. Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (andre bestemmelser enn dem som er angitt i bokstav A i dette vedlegg, og som gjelder særskilt for sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse)

1. Listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse til hvis framstilling det anvendes druemost eller en blanding av druemost og vin, som nevnt i nr. 3 bokstav c) fjerde ledd i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, er gitt i tillegg I A til dette vedlegg.
2. Listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som det er tillatt å tilsette de produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, er gitt i vedlegg 1 B til dette tillegg.
3. Produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og konsentrert druemost og druemost i gjæring av rosindruer som nevnt i nr. 3 bokstav f) iii) i nevnte vedlegg IV, som brukes til framstilling av sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, må komme fra den region som sterkvinen med beskyttet opprinnelsesbetegnelse har sitt navn etter.

   ►M2

   Når det gjelder sterkvin med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Malaga» og «Jerez-Xérès-Sherry», kan den druemosten av rosindruer som er tilsatt nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, og som er framstilt av vinstokksorten «Pedro Ximénez», imidlertid komme fra regionen «Montilla-Moriles».

   ◄M2
4. Prosessene nevnt i bokstav A nr. 1–4 i dette vedlegg for framstilling av sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse kan utføres bare i regionen nevnt i nr. 3.

   Med hensyn til sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse der betegnelsen «Porto» er forbeholdt produkter som er framstilt av druer som stammer fra regionen «Douro», kan imidlertid ytterligere framstillings- og lagringsprosesser finne sted enten i ovennevnte region eller i Vila Nova de Gaia-Porto.
5. Med forbehold for mer begrensende bestemmelser som medlemsstatene kan vedta for sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt på deres territorium, gjelder følgende:

   1. Den naturlige alkoholstyrke i produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som benyttes til framstilling av sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, skal være minst 12 volumprosent. Enkelte sterkviner med beskyttet opprinnelselsbetegnelse som er oppført på en av listene i vedlegg 2A til dette vedlegg, kan imidlertid framstilles

      1. av druemost med en naturlig alkoholstyrke på minst 10 volumprosent dersom det dreier seg om sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt ved tilsetting av brennevin av vin eller av pressrester av druer som har en opprinnelsesbetegnelse, og som eventuelt stammer fra samme driftsenhet, eller
      2. av druemost i gjæring eller, med hensyn til annet strekpunkt nedenfor, av vin med en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst

         • 11 volumprosent når det gjelder sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt ved tilsetting av nøytral alkohol, vindestillat med en sann alkoholstyrke på minst 70 volumprosent eller brennevin framstilt av vin,
         • 10,5 volumprosent for viner framstilt av most av grønne druer nevnt i liste 3 i vedlegg 2 A,
         • 9 volumprosent når det gjelder sterkvin med den beskyttede opprinnelsesbetegnelse «Madeira», som er framstilt på tradisjonell og sedvanlig måte i samsvar med nasjonal lovgivning, som inneholder uttrykkelige bestemmelser for slik vin,
   2. listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som med forbehold for nr. 3 bokstav b) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 har en total alkoholstyrke på høyst 17,5 volumprosent men ikke under 15 volumprosent, dersom dette var uttrykkelig fastsatt i gjeldende nasjonal lovgivning om slike produkter før 1. januar 1985, er gitt i vedlegg 2 B.
6. De tradisjonelle særbetegnelsene «oίνoς γλυκύς φυσικóς», «vino dulce natural», «vino dolce naturale» og «vinho doce natural» skal brukes bare for sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som

   • er framstilt av høstede druer der minst 85 % stammer fra vinstokksortene som er oppført på listen i vedlegg 3,
   • stammer fra most med et opprinnelig naturlig sukkerinnhold på minst 212 gram per liter,
   • er framstilt ved tilsetting av alkohol, destillat eller brennevin, som nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, uten noen annen form for anriking,
7. I den utstrekning tradisjonelle framstillingsmåter krever det, kan medlemsstatene med hensyn til sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt på deres territorium, fastsette at den tradisjonelle særbetegnelsen «vin doux naturel» skal være forbeholdt sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som

   • er framstilt direkte av produsentene som høster druene, som utelukkende kan være av sortene Muscat, Grenache, Maccabéo eller Malvoisie; avling fra vingårder som også er beplantet med andre vinstokksorter enn de fire nevnt ovenfor, kan imidlertid tas med dersom de ikke utgjør mer enn 10 % av det samlede antall vinstokker,
   • er framstilt med en avlingsbegrensning per hektar på 40 hektoliter druemost som nevnt i nr. 3 bokstav c) første og fjerde strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, idet enhver overskridelse av avlingsbegrensningen vil medføre at hele avlingen mister retten til betegnelsen «vin doux naturel»,
   • er framstilt av druemost med et opprinnelig naturlig sukkerinnhold på minst 252 gram per liter,
   • er framstilt, uten noen annen form for anriking, ved tilsetting av alkohol fra vin som i ren alkohol svarer til minst 5 % av den benyttede mengde druemost nevnt over, og til høyst den minste av følgende to størrelser:

     • enten 10 prosent av den benyttede mengde druemost nevnt over, eller
     • 40 prosent av det ferdige produkts totale alkoholstyrke i volumprosent, som består av summen av den sanne alkoholstyrken i volumprosent og det som svarer til den potensielle alkoholstyrken i volumprosent beregnet på grunnlag av 1 volumprosent ren alkohol per 17,5 gram per liter restsukker.

   ►M3
8. Når det gjelder sterkvin, skal den tradisjonelle særbetegnelsen «vino generoso» brukes bare for tørre sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som er utviklet helt eller delvis «sous voile» (under dekke) og som

   ◄M3

   • er framstilt av grønne druer av vinstokksortene Palomino de Jerez, Palomino fino, Pedro Ximénez, Verdejo, Zalema og Garrido Fino,
   • frigis for omsetning etter lagring på eikefat i gjennomsnittlig to år.

   Med framstilling «sous voile» (under dekke) nevnt i første ledd, menes den biologiske prosessen som tilfører produktet særlige analytiske og organoleptiske egenskaper ved spontan dannelse av et dekke av typisk gjær på vinens frie overflate etter fullstendig alkoholgjæring av mosten.
9. Den tradisjonelle særbetegnelsen «vinho generoso» er forbeholdt sterkvinene med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Porto», «Madeira», «Moscatel de Setúbal» og «Carcavelos» sammen med den respektive opprinnelsesbetegnelsen.
10. Den tradisjonelle særbetegnelsen «vino generoso de licor» er forbeholdt sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som

    ►M2

    • som er framstilt av «vino generoso» som nevnt i nr. 8, eller av vin under «flor», som en slik «vino generoso» kan framstilles av, som er tilsatt enten druemost av rosindruer tilsatt nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, eller som er tilsatt rektifisert konsentrert druemost eller «vino dulce natural»,

      ◄M2
    • frigis for omsetning etter lagring på eikefat i gjennomsnittlig to år.

Tillegg 1
Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling er underlagt særlige regler

Tillegg 2

Tillegg 3
Liste over sorter som kan brukes til å framstille sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse med de tradisjonelle betegnelsene «vino dulce natural», «vino dolce naturale», «vinho doce natural» og «oινoς γλυκυς φυσικoς»

A. Allylisotiocyanat

B. Særlige analysemetoder for rektifisert konsentrert druemost

Avsnitt 1
Søknad om beskyttelse

Avsnitt 2
Framgangsmåte for Kommisjonens undersøkelse

Avsnitt 3
Framgangsmåter for innsigelse

Avsnitt 4
Beskyttelse

Avsnitt 5
Endringer og annullering

Avsnitt 6
Kontroller

Avsnitt 7
Omgjøring til geografisk betegnelse

Avsnitt 1
Søknad

Avsnitt 2
Framgangsmåte for undersøkelse