Forskrift om beskyttelse av Kvitsøylam som geografisk betegnelse
§ 1. Beskyttet produktbetegnelse
Kvitsøylam.
§ 2. Rettmessig bruker
Kvitsøy Sau og Geit.
§ 3. Vilkår for bruk av produktbetegnelsen
ProduktbeskrivelseKvitsøylam er kjøtt av lam som er født, oppvokst og har beitet i Kvitsøy kommune. Lam defineres her som lam født etter 15. mars samme år som det slaktes.Betegnelsen Kvitsøylam omfatter ferske og fryste skrotter og stykningsdeler. Kvitsøylam skal ha en slaktevekt på minimum 17 kg og maksimum 25 kg. Skrottene skal være klassifisert i slakteklasse R – og bedre, og fettklasse 3 eller lavere. Kun lam slaktet innen utgangen av oktober måned kan bruke betegnelsen Kvitsøylam.Kvitsøylam er mørt, har en lys farge og mild smak.
Geografisk områdeKvitsøylam skal være produsert i Kvitsøy kommune.
ProduksjonsmetodeLammene skal slippes på beite innen 15. mai. Etter at de er sluppet på beite er det ikke tillatt å gi tilskuddsfôr direkte til lammene. Kopplam omfattes derfor ikke. Lammene kan beite både på utmarksbeite og kulturbeite. Alle forhold rundt beiting og fôring skal dokumenteres.Plukking og slakting starter i uke 29/30. Lammene skal ved plukking ha en levendevekt på 45–55 kg. Etter plukking skal lammene stå inne over natten uten tilgang på kraftfôr før de sendes til slakting dagen etter. Lammene skal være merket fra produsent som Kvitsøylam. På slakteriet skal disse merkes med skrottlapp Kvitsøylam. Siste slaktedato er 31. oktober.
Merking av produktet:Kvitsøylam kan merkes med teksten og figurmerket for Beskyttet geografisk betegnelse.
§ 4. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
Vedlegg. Beskrivelse av produktets opprinnelse og tilknytning til det geografiske området
På Kvitsøy har det vært sauedrift i mange hundre år, og lam fra Kvitsøy har vært ettertraktet og hatt et svært godt ord på seg i Stavanger-markedet like lenge.Kvitsøy er en øykommune med mange øyer og holmer som i uminnelige tider har blitt brukt til beite for sauer og lam. Naturbeitemark, strandberg og kystlynghei er dominerende naturtyper. Berggrunnen er kalkrik og næringsrik noe som gir artsrike lokaliteter. Artsrikdom, gunstig klima, oversprøyting av salt sjøvann og naturlig gjødsling fra fugler gir svært gode beiter. Dyrene drikker også sjøvann og spiser tang og tare. Alt dette fører til at lammene har god tilvekst og kan slaktes tidlig. Dette bidrar til god kjøttkvalitet, mørhet og mild smak.Kunnskap om sauedrift har blitt opparbeidet over svært lang tid og fra generasjon til generasjon på Kvitsøy. Dette vises bl.a. i hvordan antall dyr på beite på de ulike øyene og holmene har blitt regulert for å få riktig beitetrykk. Ifølge servituttene kan hver holme ha et visst antall «gras» (1 gras = 1 sau eller 2 lam) og et visst antall gras fordelt på gårdsbruk og år. Slik har bøndene på Kvitsøy holdt og slik holder de fortsatt oversikt over når, hvor og hvor mange dyr de hvert år kan ha i holmene. Totalt antall «gras» er rundt 600. Et strukturert utviklingsarbeid med Kvitsøylam har bidratt til styrket interesse og kunnskap om sauehold blant produsentene som i sin tur har ført enda bedre kjøttkvalitet.