Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Departement
Kunnskapsdepartementet

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

§ 1. Virkeområde og formål

(1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir barnehagelærerutdanning. Den norske og den samiske barnehagelærerutdanningen er likeverdige.
(2) Forskriften gjelder for barnehagelærerutdanning på bachelornivå. Forskriften definerer de nasjonale rammene for barnehagelærerutdanningen.
(3) Forskriftens formål er å sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt.
(5) Utdanningen skal sikre samspill mellom høy faglig, didaktisk og sosial kompetanse samt evne til profesjonsetisk refleksjon i pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. Utdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse.
(6) Utdanningen skal ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Barnehagelærerutdanningen skal bidra til inkluderende praksis i barnehagen.
(7) Utdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap som et grunnlag for profesjonsutøvelse og kontinuerlig profesjonell utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Barnehagelærerprofesjonen og barnehagen skal settes inn i en samfunnsmessig sammenheng. Utdanningen skal gi både et historisk, aktuelt og framtidsrettet perspektiv på yrket og barnehagens rolle som en del av utdanningsløpet. Internasjonale perspektiver skal integreres i utdanningen.
(8) Utdanningen skal bidra til å fremme forståelse av menneskeverd og demokrati, særlig gjennom barns medvirkning og i tråd med verdigrunnlaget i barnehagens formålsbestemmelse i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager.
(9) Utdanningen skal fremme forståelse av samisk kultur som en del av den nasjonale kulturen, og vektlegge urfolks status og rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt.

§ 2. Læringsutbytte

(1) Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, bachelorgradsnivå.
(2) Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå:
  • Kunnskaper
    Kandidaten
    • har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
    • har bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid, og om lek, omsorg og læring.
    • har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
    • har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
    • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
    • skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
    • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.
  • Ferdigheter
    Kandidaten
    • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
    • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
    • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
    • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
    • kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
    • kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
    • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
    • kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
    • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Generell kompetanse
    Kandidaten
    • har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
    • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
    • mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
    • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
    • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
    • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

§ 3. Struktur og innhold

(1) Utdanningen har et omfang på 180 studiepoeng og har følgende oppbygning:
Studieår Pedagogikkfaget Praksis Studiepoeng
1. og 2. studieår Kunnskapsområde: Barns utvikling, lek og læring Pedagogikkfaget skal være et sentralt og sammenbindende fag gjennom hele studieløpet og i fordypningen. Minimum 100 dager integrert i alle kunnskapsområdene, fordelt på 75 dager de to første studieårene og 25 dager det siste studieåret 20 studiepoeng
Kunnskapsområde: Samfunn, religion, livssyn og etikk 20 studiepoeng
Kunnskapsområde: Språk, tekst og matematikk 20 studiepoeng
Kunnskapsområde: Kunst, kultur og kreativitet 20 studiepoeng
Kunnskapsområde: Natur, helse og bevegelse 20 studiepoeng
Institusjonene disponerer 20 frie studiepoeng 20 studiepoeng
3. studieår Kunnskapsområde: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogikkfaget skal være et sentralt og sammenbindende fag gjennom hele studieløpet og i fordypningen. Minimum 100 dager integrert i alle kunnskapsområdene, fordelt på 75 dager de to første studieårene og 25 dager det siste studieåret 15 studiepoeng
Fordypning 30 studiepoeng
Obligatorisk bacheloroppgave 15 studiepoeng
(2) Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. De to første studieårene skal ha en enhetlig oppbygging som muliggjør mobilitet etter andre studieår. Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens rammeplan.
(3) Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.
(4) Kunnskapsområdene og fordypninger skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø.
(5) Praksisstudiet skal bestå av minst 100 dager veiledet, variert og vurdert praksis og være en integrert del av utdanningen. Praksisstudiet skal fordeles med minst 75 dager i løpet av de første to årene og minst 25 dager i løpet av det siste året. Inntil 5 dager kan legges til andre relevante praksisarenaer. Overganger i utdanningsløpet bør være en del av praksisstudiet. Praksisstudiet skal være integrert i kunnskapsområdene i utdanningen og bidra til at studentene utvikler evnen til å utforske, reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Det skal være progresjon i praksisstudiet.
(6) Fordypningen skal bygge på kunnskapsområdene og bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen.
(7) Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal til sammen utgjøre 15 studiepoeng. Institusjonene kan synliggjøre studiepoengfesting av lærerutdanningsfagene på studentenes vitnemål.

§ 4. Nasjonale retningslinjer og studieplan

(1) Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide studieplaner for utdanningen som beskriver hvordan institusjonen legger til rette for en integrert utdanning med helhet og sammenheng.
(2) Studieplanen skal inneholde bestemmelser om faglig innhold, inkludert samiske emner og tverrfaglighet, praksis, organisering, arbeidsformer, vurderingsordninger og internasjonalisering. Studieplanen skal vedtas i institusjonens styre.

§ 5. Godkjennings- og fritaksbestemmelser

(1) Utdanning som ikke er avlagt som en del av en barnehagelærerutdanning, kan gi grunnlag for faglig godkjenning etter universitets- og høyskoleloven § 9-1, § 9-2 eller § 9-3. Utdanning som kan gi grunnlag for godkjenning, må inneholde pedagogikk og praksis, og må være fag/studier som har relevans for arbeidet som barnehagelærer.
(2) Det kan gis fritak fra prøve i én av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge.
(3) Godkjenning og fritak skal føres på vitnemålet.