Lov om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området
§ 1. Lovens formål
Denne loven har som formål å ivareta rettighetene i supplerende pensjonsordninger for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området. Tilsvarende gjelder for rettigheter som ektefelle, registrert partner, samboer og barn har i en supplerende pensjonsordning.
§ 2. Lovens virkeområde
Loven gjelder pensjonsordninger som nevnt i nr. 1 til 7 når de skal gi arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende rett til alderspensjon og eventuelt uførepensjon og etterlattepensjon i tillegg til eller i stedet for tilsvarende lovbaserte trygdeytelser (supplerende pensjonsordninger):
En person med rett til opptjent pensjon fra en supplerende pensjonsordning som flytter til en annen stat innen EØS, skal ha rett til å få sin pensjon med fradrag av eventuelle transaksjonskostnader utbetalt i den stat vedkommende bor. Det samme gjelder overfor ektefelle, registrert partner, samboer eller barn med rettigheter i pensjonsordningene.
§ 4. Rett til medlemskap i pensjonsordning ved midlertidig utestasjonering i annen EØS-stat
En person som arbeider i en annen EØS-stat og som omfattes av en supplerende pensjonsordning i Norge, skal fortsatt ha rett til å være medlem med fulle rettigheter i pensjonsordningen dersom vedkommende er omfattet av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 (forordning (EF) nr. 883/2004 avdeling II).En person hjemmehørende i annen EØS-stat som arbeider i Norge og som er omfattet av en supplerende pensjonsordning i sitt hjemland, skal ikke ha plikt til å betale bidrag til pensjonsordning som nevnt i § 2 her i riket dersom vedkommende ikke er omfattet av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 (forordning (EØF) nr. 1408/71 avdeling II).1 Arbeidsgiver skal heller ikke ha plikt til å betale bidrag til pensjonsordning i Norge for arbeidstaker i tilfeller som nevnt.Endret ved lov 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778).
§ 5. Likebehandling vedrørende vern av opptjente pensjonsrettigheter
Supplerende pensjonsordninger skal være basert på avtaler som sikrer opptjente pensjonsrettigheter for personer som fratrer pensjonsordningen, uavhengig av om arbeidstaker som fratrer forblir i Norge eller flytter til en annen stat innen EØS. Det samme gjelder overfor ektefelle, registrert partner, samboer eller barn med rettigheter i pensjonsordningene.
§ 6. Informasjon til medlemmer av supplerende pensjonsordninger
Når en person som omfattes av en supplerende pensjonsordning flytter til en annen EØS-stat, skal vedkommende gis informasjon av arbeidsgiver eller den som administrerer pensjonsordningen om:
pensjonsrettigheter når vedkommende går ut av ordningen,
retten til etter behov å få utbetalt pensjon i en annen EØS-stat,
en eventuell rett til å fortsette pensjonsopptjening ved utestasjonering i en annen EØS-stat,
en eventuell rett til å fortsette egen premiebetaling i pensjonsordningen, og
fritak fra å betale premie til supplerende pensjonsordning i vertslandet.
§ 7. Pålegg fra Finanstilsynet
Finanstilsynet kan gi en supplerende pensjonsordning pålegg om retting dersom pensjonsordningen ikke har overholdt sine plikter gitt i eller i medhold av denne loven. Finanstilsynet kan også kreve at ordningen etablerer rutiner slik at informasjonsplikten etter § 6 oppfylles innen en nærmere fastsatt frist.Finanstilsynsloven § 4-3 om ileggelse av tvangsmulkt dersom Finanstilsynets pålegg ikke blir etterkommet, gjelder tilsvarende.Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 21 juni 2024 nr. 41 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479).
§ 8. Forskrifter
Kongen kan fastsette nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven her.Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om tilbakebetaling av pensjonsinnskudd.Endret ved lov 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778).
§ 9. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.1 Kongen kan gi overgangsbestemmelser.