Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring

Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2022-04-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring

Kapittel 1. Innledning

§ 1-1. Anvendelsesområde

Erstatning for tap av forsørger til andre enn personer som omfattes av forskriften §§ 6-1 og 6-2, skal likevel beregnes etter de alminnelige reglene i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3-4.

§ 1-2. Tilleggserstatning

Skadelidte som ikke fyller vilkårene for ytelser ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 13, kan kreve tilleggserstatning. Tilleggserstatningen skal fastsettes slik at skadelidte så langt det er mulig settes i samme stilling som om slike ytelser hadde vært tilstått. Ved fastsettelsen av tilleggserstatningen skal det gjøres fradrag for trygdeytelser og andre ytelser som gir tilsvarende kompensasjon.

§ 1-4. Skadelidtes alder

Beregningen skal knyttes til skadelidtes alder ved tidspunktet for oppgjøret. I § 4-2 knyttes beregningen til alderen da skaden eller sykdommen ble konstatert etter lov om yrkesskadeforsikring § 5 annet ledd tredje punktum. I § 6-1 legges alderen ved dødsfallet til grunn.

Kapittel 2. Påførte og framtidige utgifter, tapt inntekt

§ 2-1. Påførte utgifter

Skadelidte har krav på renter etter morarenteloven fra én måned etter at krav om dekning av en bestemt utgift er sendt til forsikringsselskapet.

§ 2-2. Framtidige utgifter

Engangserstatning for gjennomsnittlige framtidige årlige utgifter fastsettes slik:
Skadelidtes alder:  
under 35 år – 21 ganger årlige utgifter
mellom 35 og 49 år – 19 ganger årlige utgifter
mellom 50 og 59 år – 16 ganger årlige utgifter
mellom 60 og 69 år – 14 ganger årlige utgifter
over 70 år –  8 ganger årlige utgifter

§ 2-3. Tapt inntekt

Skadelidte har krav på renter etter morarenteloven i tillegg til erstatningsbeløpet. Renten beregnes særskilt for hvert kalenderår. For inntektstap for et helt kalenderår regnes renten med utgangspunkt 1. juli dette året. Rente løper likevel tidligst fra én måned etter at melding om skadetilfellet er sendt til forsikringsselskapet.

Kapittel 3. Tap av framtidig inntekt

§ 3-1. Grunnlaget for beregningen

Grunnlaget for beregningen av det framtidige inntektstapet er den pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 3-15, i året før skaden eller sykdommen ble konstatert. Det tas ikke hensyn til begrensning som nevnt i folketrygdloven § 3-13 fjerde ledd.
Hvis skadelidtes antatte pensjonsgivende inntekt, uten skaden eller sykdommen, i året skaden eller sykdommen ble konstatert, gir et høyere grunnlag, legges denne til grunn. Tilsvarende gjelder hvis skadelidte i et senere inntektsår har oppnådd en pensjonsgivende inntekt som gir et høyere grunnlag.
Hvis det er særlige holdepunkter for å anta at grunnlaget for beregningen etter første og annet ledd avviker vesentlig fra det som ville vært skadelidtes alminnelige inntektsnivå uten skaden eller sykdommen, skal grunnlaget for beregningen settes til dette nivået.

§ 3-2. Grunnerstatning

Grunnerstatningen fastsettes slik:
Inntektsgrunnlaget for beregningen: Grunnerstatning:
Til og med 7 G 22 G
Over 7 G til og med 8 G 24 G
Over 8 G til og med 9 G 26 G
Over 9 G til og med 10 G 28 G
Over 10 G 30 G
Fastsettelsen av inntektsgrunnlaget for beregningen skjer i forhold til G den 1. januar i det inntektsåret inntekten er opptjent.

§ 3-3. Skadelidtes alder

Erstatningsbeløpet ved 100 % ervervsmessig uførhet beregnes slik i forhold til grunnerstatningen:
  1. Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen.
  2. For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 5 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 % av grunnerstatningen.
  3. Er skadelidte 35-44 år, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 45 år med 3,5 prosent av grunnerstatningen.
  4. Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 35 år med 2,5 prosent av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 prosent av grunnerstatningen.

§ 3-4. Tap av deler av ervervsevnen

Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.

§ 3-5. Tidligere uføre

Var skadelidte uavhengig av den aktuelle skaden eller sykdommen 50 % ervervsmessig ufør eller mer, kan han eller hun kreve erstatningen utmålt etter skadeserstatningsloven § 3-1 hvis dette leder til høyere erstatning enn utmåling etter reglene her.

Kapittel 4. Ménerstatning

§ 4-1. Grunnerstatning

Grunnerstatningen fastsettes slik:
medisinsk invaliditet: grunnerstatning:
1. 15 – 24 % 0,75 G
2. 25 – 34 % 1 G
3. 35 – 44 % 1,5 G
4. 45 – 54 % 2 G
5. 55 – 64 % 2,5 G
6. 65 – 74 % 3 G
7. 75 – 84 % 3,75 G
8. 85 – 100 % 4,5 G
9. Skade som er betydelig større
 enn skade som gir grunnlag for
 invaliditetsgrad på 100 % 5,5 G

§ 4-2. Skadelidtes alder

Ménerstatningen beregnes slik i forhold til grunnerstatningen:
  1. Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen.
  2. For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 2 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 50 % av grunnerstatningen.
  3. For hvert år skadelidte er yngre enn 45 år, forhøyes erstatningen med 2 % av grunnerstatningen.

Kapittel 5. Etteroppgjør ved endringer i ervervsmessig uføregrad eller medisinsk invaliditet

§ 5-1.

Er erstatningen fastsatt etter § 2-2, kap. 3 eller kap. 4 og skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken endrer seg vesentlig, kan skadelidte kreve etteroppgjør. Krav om etteroppgjør må framsettes innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet.
Ved etteroppgjør etter kap. 3 og kap. 4 beregnes først differansen mellom erstatningen skadelidte fikk ved oppgjøret og den erstatningen skadelidte ville ha fått ved oppgjøret om den nye invaliditetsgraden var blitt lagt til grunn. Deretter beregnes tilleggserstatningen på grunnlag av G på det nye oppgjørstidspunktet.

Kapittel 6. Erstatning ved dødsfall

§ 6-1. Erstatning til ektefelle eller samboer

Erstatning til ektefelle eller samboer ved dødsfall er 15 G.
En person anses ikke som ektefelle etter første ledd når det på dødsfallstidspunktet er avsagt dom for, eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse. Dette gjelder selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.
Som samboer etter første ledd regnes
  • person som avdøde har levet sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene, eller
  • person som hadde felles barn og felles bolig med avdøde.

En person regnes likevel ikke som samboer dersom det på dødsfallstidspunktet forelå forhold som var til hinder for at lovlig ekteskap kunne inngås.

Dersom avdøde tjenestegjorde i en internasjonal operasjon på dødsfallstidspunktet, regnes samboer etter første ledd som person som den avdøde har levd sammen med i et ekteskapslignende forhold, og som ifølge Folkeregisteret har hatt samme bolig som den avdøde de siste ni månedene før utreisetidspunktet. Kravet om ni måneders samboerskap gjelder ikke dersom avdøde har felles barn med samboeren.
For hvert år avdøde var over 46 år, reduseres erstatningen etter første ledd med 5 prosent, likevel ikke med mer enn 80 prosent.
Den erstatningsberettigede har krav på morarenter etter morarenteloven fra en måned etter at dødsfallet ble meldt til forsikringsselskapet.

§ 6-2. Erstatning til barn ved tap av forsørger

Erstatningen fastsettes slik:
Barnets alder Erstatning:
da forsørgeren døde:
under 1 år 6,5 G
1 år 6 G
2 år 6 G
3 år 5,5 G
4 år 5 G
5 år 5 G
6 år 4,5 G
7 år 4 G
8 år 4 G
9 år 3,5 G
10 år 3,5 G
11 år 3 G
12 år 2,5 G
13 år 2,5 G
14 år 2 G
15 år 2 G
16 år 1,5 G
17 år 1,5 G
18 år 1 G
19 år 1 G
Erstatningen beregnes særskilt for hvert barn.
Var avdøde eneforsørger, får barnet dobbelt så stor erstatning.
Den erstatningsberettigede har krav på morarenter etter morarenteloven fra én måned etter at dødsfallet ble meldt til forsikringsselskapet.

§ 6-3. Erstatning for begravelseskostnader

Kostnader ved begravelsen erstattes med 1/2 G. Dette gjelder selv om avdøde ikke etterlater seg personer som har krav på erstatning for tap av forsørger.

Kapittel 7. Ikrafttredelse

§ 7-1.

Forskriften trer i kraft 1. januar 1991.
Partene kan avtale at reglene i forskriften skal legges til grunn også for skader som er konstatert før ikrafttredelsen.

Refereres av

1 dokument(er) refererer hit.