Forskrift om garanti for arbeidsvederlag og hjemreise for arbeidstakere på flyttbare innretninger registrert i norsk internasjonalt skipsregister
§ 1. Virkeområde
Denne forskrift gjelder arbeidstakere som ikke er omfattet av norske trygdeordninger etter lov eller gjensidighetsavtale eller av EØS-avtalens trygdeforordning, forordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 14b, og som er ansatt om bord på flyttbare innretninger registrert i norsk internasjonalt skipsregister.Endret ved forskrift 19 des 2017 nr. 2294.
§ 2. Rederiets plikt til å stille garanti for utestående arbeidsvederlag og dekning av hjemreise ved konkurs
For hver flyttbare innretning registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal rederiet stille en garanti for arbeidstakere som nevnt i § 1, for utestående arbeidsvederlag som følge av at det åpnes konkurs i selskapet eller hos en person, som direkte eller indirekte, er ansvarlig for å betale vederlag for arbeidstakernes tjenester om bord på den flyttbare innretningen. Garantien skal omfatte:
Arbeidstakers krav på tilgodehavende arbeidsvederlag etter lov eller avtale overfor arbeidsgiver ved dennes konkurs.
Annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold, så som ferie- og fritidsgodtgjøring, krav på dekning av hjemreiseutgifter hjemlet i lov eller avtale, krav på arbeidsgiver for pensjon og annet tapt vederlag for tjenesten om bord.
Mulige renter samt kostnader ved å inndrive krav som nevnt under bokstav a og b.
§ 3. Begrensninger i utbetalingsplikten ved dekning av arbeidsvederlag
Utbetalingsplikten er begrenset til arbeidsvederlag for 8 uker eller flere kortere perioder på til sammen 8 uker. Kravet på arbeidsvederlag skal være opptjent innenfor de siste 18 måneder av arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet før fristdagen, jf. dekningsloven § 1-1 og § 1-2. Arbeidstakers krav er i det enkelte tilfellet begrenset til et beløp som tilsvarer tre ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen, jf. folketrygdloven § 6-2.Krav om utestående arbeidsvederlag må være fremsatt for bostyrer innen den frist som er fastsatt i kunngjøringen om at konkurs er åpnet. Krav mot garantisten må fremsettes av bostyrer før utlodning fra boet.
§ 4. Beløpsgrenser for garantien
Denne forskrifts krav til forsikring eller garanti ved konkurs anses oppfylt hvis en flyttbar innretning har en garanti på minst NOK 500 000. Det er adgang til å fravike dette etter følgende skala, under forutsetning av at berørte arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner er enige om dette:
samlet besetning fra 1 til 5 ansatte; NOK 250 000
samlet besetning fra 6 til 10 ansatte; NOK 350 000.
For hjemreiseutgifter kan garantisten begrense sitt ansvar til NOK 15 000,- pr. besetningsmedlem innenfor ansvarsgrensene i første ledd.Garantisten kan begrense sitt totale ansvar for flere flyttbare innretninger, men ikke til mindre enn netto NOK 10 millioner totalt. I tilfelle garantistens samlede ansvar i henhold til denne paragrafen ikke når opp til NOK 10 millioner, kumuleres ansvarsgrensene i denne paragrafen.Endret ved forskrift 19 des 2017 nr. 2294.
§ 5. Krav til garantisten
En garanti som nevnt i § 2 skal stilles av et forsikringsselskap som har konsesjon til å drive slik virksomhet i Norge. Nærings- og handelsdepartementet kan etter søknad tillate at garanti helt eller delvis stilles av andre.Garantisten skal være en juridisk person som er uavhengig i forhold til rederiet/arbeidsgiveren.En nasjonal trygdeordning i arbeidstakers bostedsland kan godkjennes som garanti, etter første ledd, forutsatt at trygdeytelsene tilfredsstiller kravene i denne forskriften.
§ 6. Statens plikter hvor garanti ikke foreligger
Dersom det ikke foreligger en slik sikkerhet som nevnt i § 2, og garantitilfellet er inntrådt, garanterer Staten for ubestridte vederlagsforpliktelser overfor arbeidstakeren for så vidt de ville vært dekket ved gyldig garanti. Staten trer i så fall inn i arbeidstakerens krav med dennes prioritet mot konkursdebitor og dennes bo med tilhørende sikkerhet etter sjøloven § 51 – § 52 og dekningsloven § 9-3. Dette gjelder selv om vilkårene for utbetaling av lønnsgarantien ikke forelå.
§ 7. Rettigheter ved dekning av arbeidstakerens krav på arbeidsvederlag
Den som dekker en arbeidstakers krav på arbeidsvederlag eller hjemsendelse etter denne forskriften, trer inn i arbeidstakerens krav med dennes prioritet mot konkursdebitor og dennes bo med tilhørende sikkerhet etter sjøloven § 51 – § 52 og dekningsloven § 9-3.
§ 8. Kreditors anledning til å reise sak
Dersom et krav helt eller delvis bestrides av en konkursdebitor, konkursboet eller garantisten, kan kreditoren henvises til å reise sak om kravet.
§ 9. Anmerkning om garanti i skipsregisteret
Garanti som nevnt i § 2, skal som registreringsvilkår, anmerkes i skipsregisteret.
§ 10. Dokumentasjon av nødvendig garanti
Nærings- og handelsdepartementet eller den det bemyndiger kan kreve at det fremlegges dokumentasjon for at nødvendig garanti foreligger. Slik dokumentasjon vil eventuelt omfatte den forutsatte enighet mellom de berørte organisasjoner.
§ 11. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 17. desember 1993 nr. 1162 om pliktige garantiordninger for arbeidstakere på norske skip, forskrift 23. desember 1993 nr. 1253 om lønns- og hjemreisegaranti ved arbeidsgivers konkurs og forskrift 23. desember 1993 nr. 1254 om garanti for trygderettigheter for EØS-borgere som arbeider som hotell- og restaurantansatte på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister.