Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole

Departement
Kunnskapsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2024-08-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole

Kapittel I: Allmenne regler

§ 1. Virkeområde

  1. Forskriften gjelder for studier ved MF vitenskapelig høyskole, unntatt studier på doktorgradsnivå (PhD).
  2. Forskriften gir regler om opptak til studier, organisering av studier, eksamen, krav for tildeling av grader og bestemmelser om studentens og institusjonens plikter og rettigheter.
  3. Reglene i det følgende er bygd på at studentene følger normert studieprogresjon. For studenter som har søkt om og fått innvilget lavere progresjon, skal anvendelsen av reglene ta hensyn til dette, med mindre noe annet er særskilt angitt.

§ 2. Beslutningsmyndighet

I saker der beslutningsmyndighet er lagt til MF vitenskapelig høyskole, treffes avgjørelser av rektor eller den han eller hun gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv eller rektor selv, kan myndigheten ikke delegeres til lavere nivå.

§ 3. Definisjoner

  3. Grad: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning og som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål.
  4. Studium: Samling av emner med omfang på til sammen minst 30 studiepoeng med eget opptak.
  5. Studieprogram: Flerårig organisering av studier som setter studenten i stand til å oppfylle de kravene som stilles for å oppnå en grad.
  6. Studieretning: En sammensetning av emner innenfor et gitt studieprogram med en definert faglig profil. (Et studieprogram kan ha flere studieretninger.)
  7. Programplan: En beskrivelse av akademisk grad med tilhørende studieprogram og studieretninger. Se nærmere omtale nedenfor.
  8. Emne: Minste enhet som gir uttelling i studiepoeng. Et emne er minimum 5 studiepoeng og maksimalt 30 studiepoeng. Unntatt fra dette er avhandlingsemner.
  9. Emnenummerering: Alle emner har egen kode som består av bokstaver og tall. Bokstavene angir fag eller program og første tall i tallkoden viser nivået på emnet: 1 (100-emner) er begynneremner. 2 (200-emner) angir en fordypning eller spesialisering, mens 5 (500-emner) og 6 (600-emner) angir en høyere grad av fordypning eller spesialisering.
  10. Emnebeskrivelse: Oversikt over faglig innhold, vurderingsform m.m. for et emne som del av en eller flere programplaner.
  11. Emnekatalog: En samling av beskrivelser av hvert enkelt emne.
  12. Emneark/emnehefte: Semestervis angivelse av hvordan studenter skal kunne oppfylle studiekrav i et emne, og eventuelt hvordan arbeider som inngår i emnets vurdering skal leveres.
  13. Studiepoeng: Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på full tid.
  14. Fordypningsenhet: Emnegruppe på minst 80 studiepoeng, herav minst 20 studiepoeng på nivå 2.
  15. Studierett: Adgang til all undervisning innen studiet eller emnet i henhold til programplanen eller emnebeskrivelsen, samt rett og normalt plikt til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt for studenter. Studierett gir også rett til veiledning og til å bruke andre ressurser i samsvar med programplanen, utdanningsplanen og eventuelle andre regler gitt av institusjonen, herunder lesesaler, datamaskiner osv.
  16. Utdanningsplan: Se § 15 punkt 3.
  17. Eksamen/vurdering: Formell prøving.
  18. Eksamen eller deleksamen: Prøve som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet.
  19. Eksamenskandidat: Student eller privatist som går opp til eksamen.
  20. Ordinær eksamen: Eksamen som arrangeres i henhold til programplan.
  21. Ny eksamen: Eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som ikke bestod ordinær eksamen.
  22. Utsatt eksamen: Eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen.
  23. Ekstraordinær eksamen: Eksamen som arrangeres når et emne går ut, eller dersom det går mer enn to semestre til neste ordinære eksamen. Ekstraordinær eksamen kan også etter særlig vurdering avholdes for studenter som av tvingende grunner ikke kan vente til neste ordinære eksamen.
  24. Kontinuasjonseksamen: Eksamen for studenter som har bestått eksamen, men tar samme emne om igjen for å forbedre karakteren.
  25. Intern prøving: Prøve, innleveringsarbeid, prosjektarbeid eller andre studiekrav som må være godkjent som bestått før studenten kan gå opp til eksamen i et emne, men der resultatet ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter.

Kapittel II: Opptak

§ 4. Opptaksrammer

Styret fastsetter hvor mange studieplasser som skal opprettes for det enkelte studium/studieprogram.

§ 5. Generelt opptaksgrunnlag

For opptak til alle studier ved MF vitenskapelig høyskole som omfattes av denne forskriften, kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning. For søkere til studier med annet undervisningsspråk enn norsk gjelder tilsvarende krav om språkkunnskap på et nivå fastsatt av institusjonen. MF vitenskapelig høyskole fastsetter utfyllende bestemmelser for vurdering av realkompetanse.

§ 6. Opptakskrav til mastergrad

Opptakskrav til mastergrad: Søker må oppfylle krav fastsatt i forskrift 2. juli 2002 nr. 738 om krav til mastergrad.
  1. Disiplinbasert mastergrad av to års varighet (120 studiepoeng):
    For å bli tatt opp til et disiplinbasert masterstudium må studenten ha
    1. oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende, og
    2. oppfylle andre faglige krav som måtte være fastsatt i programplanen for det aktuelle masterstudiet.
    Som del av opptaksgrunnlaget eller et utvidet opptaksgrunnlag kreves eksamen i en fordypningsenhet på til sammen minst 80 studiepoeng innenfor samme fagområde som mastergraden.
    Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergrad.
  2. Erfaringsbasert mastergrad av ett og et halvt års varighet (90 studiepoeng):
    For å bli tatt opp til et erfaringsbasert masterstudium må studenten ha ett av følgende fullførte utdanningsløp:
    1. bachelorgrad
    2. cand.mag.-grad
    3. annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang
    4. annen utdanning som er vurdert som jevngod med en av de ovennevnte.
    Som del av opptaksgrunnlaget eller et utvidet opptaksgrunnlag kreves eksamen i til sammen minst 60 studiepoeng innenfor samme fagområde som mastergraden.
    I tillegg kreves minst 2 års relevant yrkespraksis. Institusjonen vurderer hva som er relevant yrkespraksis.
  3. Mastergrad av fem års varighet (300 studiepoeng):
    For å bli tatt opp til et masterstudium av fem års varighet må studenten ha generell studiekompetanse eller tilsvarende.

§ 7. Opptakskrav til cand.theol.-studiet – høyere grad

For å bli tatt opp til/fortsette på høyere grads studier av profesjonsutdanningen i teologi (cand.theol.) må studenten ha
  1. oppnådd bachelorgrad i teologi i samsvar med kravene stilt til lavere grads studier av profesjonsutdanningen i teologi (cand.theol.).
Gjennomsnittet for bachelorgraden må være C (eventuelt 2,7) eller bedre. MF vitenskapelig høyskole avgjør hvilke emner som skal inngå i beregningsgrunnlaget.

§ 8. Organisering av opptak

MF vitenskapelig høyskole er ansvarlig for opptaket til grunnutdanningene. Dette er likevel ikke til hinder for at institusjonen kan delegere saksforberedelse og avgjørelse til andre organer, herunder til Samordna opptak.
Studiesjefen foretar opptak, eller ivaretar at dette finner sted når opptaket er delegert etter første ledd andre punktum. Studiesjef oppnevner opptakskomité til adgangsregulerte studier. Opptakskomiteen foretar opptak til disse studiene. Opptakskomiteen skal ha minst ett medlem med faglig kompetanse innen det studieprogrammet eller de emnene komiteen tar opp til.
Ved opptak til studier som inngår i Samordna opptak, gjelder de nasjonale rangeringsreglene. Ved opptak til andre studier med opptaksbegrensning, bestemmes rangeringsregler av studiesjef.

§ 9. Søknadsfrister

For studier der opptaket er organisert gjennom Samordna opptak, gjelder de fastsatte nasjonale søknadsfristene.
For øvrige studier blir søknadsfrist kunngjort samtidig med utlysning av studieprogrammet. Studiesjefen fastsetter søknadsfristen.

§ 10. Dokumentasjon og ettersending

Søknad om opptak skjer på fastsatt søknadsskjema/søknadsweb.
Alle opplysninger som er relevante for søknaden, skal dokumenteres. Søkeren plikter å orientere seg om hvilken dokumentasjon som er nødvendig for at søknaden skal kunne behandles. Dokumentasjonen skal være attesterte kopier av originaldokumenter.
Dokumentasjon som ikke er mulig å legge ved innen søknadsfristen, kan ettersendes. I søknaden må søkeren angi hvilken dokumentasjon som eventuelt blir ettersendt.

§ 11. Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høyskoler § 6-1 og § 6-4 er det krav om at studenter leverer politiattest ved opptak til enkelte av institusjonens studier. Når søker får tilbud på et studieprogram som har slikt krav, skal institusjonen i tilbudsbrevet opplyse om dette kravet og om frist for å levere politiattest.

Kapittel III: Studierett. Tap av studierett. Permisjon

§ 12. Studierett

  1. Den som har akseptert tilbud om studieplass har studierett i henhold til den normerte studietid for det aktuelle hel- eller deltidsstudiet han/hun er tatt opp til. Studieretten kan normalt beholdes i inntil to år i tillegg, dersom studenten er forsinket i sine studier i forhold til den normerte studietid. I tidsberegningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestengelse fra MF vitenskapelig høyskole og permisjoner etter § 14 punkt 1.
  2. Studenten må betale semesteravgift samt bekrefte utdanningsplan og/eller registrere seg hvert semester innen gjeldende frister for å beholde studieretten.
  3. Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studiet. Studieretten kan etter søknad utvides inntil ett år etter at studiet er fullført i forbindelse med utvidelse av fagkretsen eller forbedring av karakterer. Hvis så skjer utstedes kun ny karakterutskrift, og ikke nytt vitnemål for graden, jf. § 49 punkt 3. Studieretten opphører også automatisk når studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet.
  4. Student med opptak til enkeltemner har normalt studierett i ett semester. Dersom studenten tar emner som strekker seg over flere semestre, legges normert studietid for de aktuelle emnene til grunn for beregning av studierettsperioden.

§ 13. Tap av studierett

  1. En student kan miste sin studierett på et studium hun eller han er tatt opp til i følgende tilfeller:
    1. Dersom en student ikke er registrert som student eller har bekreftet sin utdanningsplan og betalt semesteravgift første semester etter opptak, og ikke har fått innvilget overføring av studieplassen til et senere år eller semester.
    2. Dersom en student unnlater å registrere seg eller bekrefte sin utdanningsplan for det aktuelle studiet i to semestre, og ikke på forhånd har søkt om permisjon.
    3. Dersom en student 2 år etter opptak eller senere i studiet over en periode på minst 2 år har hatt en studieprogresjon som er lavere enn 50 % av normert studieprogresjon for programmet som studenten er tatt opp til.
      Ved beregning av studieprogresjonen inngår ikke forsinkelser på grunn av innvilget utsatt studiestart, innvilgede permisjoner eller midlertidig utestenging etter universitets- og høyskoleloven.
    4. Dersom en student har strøket 2 ganger på samme praksisperiode/kliniske studier (jf. § 18) og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til et 3. forsøk.
    5. Dersom en student har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende emne. Jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-7 1 b og § 4-8. Se også § 36.
  2. Ved vurdering av om en student skal miste studieretten etter punkt 1 bokstav c, skal det legges vekt på hvilke grunner studenten har for å ikke ha avlagt eksamener i samsvar med utdanningsplanen eller studie-/fagplanen.
  3. Studenter som mister studieretten etter punkt 1 bokstav b, c eller d, kan søke nytt opptak til studiet ved MF vitenskapelig høyskole etter tre år, såframt overordnede bestemmelser gir anledning til dette.
  4. Institusjonen, i samråd med programleder for den aktuelle utdanningen/graden, fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak fattet før frist for registrering og oppmelding eller bekrefting av utdanningsplan gjelder med virkning fra og med det aktuelle semesteret. Vedtak fattet etter denne fristen gjelder med virkning fra og med påfølgende semester.
  5. Vilkår for tap av studieretten skal framgå av utdanningsplanen.
  6. Vedtak om tap av studierett kan påklages.

§ 14. Permisjon fra studier

  3. Permisjon etter første ledd gis som hovedregel for inntil to semestre og fortrinnsvis for hele semestre. Når det foreligger særlige grunner, kan permisjon gis for en lengre periode. Ved vurdering av permisjonens lengde skal det, i tillegg til momentene i første ledd, ses hen til hvilke konsekvenser avbruddet får for studentens utdanningsplan.
  4. Permisjonssøknaden skal begrunnes og sendes studieadministrasjonen innen 1. september i høstsemesteret og 1. februar i vårsemesteret. Relevant dokumentasjon skal legges ved søknaden. Det kan dispenseres fra søknadsfristen hvis behovet for permisjon har oppstått etter utløpet av fristen, eller hvis det foreligger andre særlige grunner for å fravike den.
  5. Studenter som er innvilget permisjon, har fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved institusjonen. Det er en forutsetning at vilkårene for å gå opp til eksamen i henhold til aktuelle emnebeskrivelser og aktuell programplan er oppfylt. Videre må studenten være semesterregistrert, være oppmeldt til undervisning og eksamen i emnene og ha betalt studieavgift innen semesterregistreringsfristen i eksamenssemesteret.
  6. Det skal legges til rette for at studenten etter endt permisjon så langt som mulig skal kunne gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, forutsatt at studietilbudet fortsatt eksisterer. Studentens utdanningsplan skal tilpasses gjeldende studieplan på det tidspunktet studiene gjenopptas.

§ 14a. Reservasjon av studieplass

  1. Søkere som har takket ja til studier med et omfang av minst 60 studiepoeng, kan få reservert studieplassen ved tjenesteplikt etter forsvarsloven § 17, ved fødsel og omsorg for barn, eller når det foreligger andre særlige grunner.
  2. Avslag på oppholdstillatelse for studier (studietillatelse) godtas normalt ikke som grunnlag for reservasjon av studieplass.
  3. Studieplassen kan som hovedregel reserveres for ett år, eller fram til neste ordinære opptak til studiet. Reservasjonsretten bortfaller dersom det aktuelle studietilbudet blir nedlagt.
  4. Søknaden skal begrunnes og sendes studieadministrasjonen innen 1. august i høstsemesteret og 2. januar i vårsemesteret. Relevant dokumentasjon skal legges ved søknaden.
  5. Studenter som har fått reservert studieplass, må søke om opptak på nytt innen søknadsfristen i det året eller semesteret de har fått reservert studieplassen til.
  6. For reservasjon av studieplass tildelt gjennom Samordna opptak, gjelder Samordna opptaks bestemmelser om dette.

Kapittel IV: Registrering og oppmelding. Bekreftelse av utdanningsplan. Antall eksamensforsøk. Veiledet praksis

§ 15. Semesteravgift. Semesterregistrering og oppmelding. Utdanningsplan

  1. Studenter og privatister skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter. Studenter og privatister skal videre betale egenbetaling fastsatt av styret.
  2. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
  3. En student som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal ha en utdanningsplan for sitt studium i form av en avtale inngått mellom studenten og institusjonen.
    Utdanningsplanen skal angi partenes viktigste rettigheter og plikter. Studiesjefen gir nærmere retningslinjer, herunder om utdanningsplanens form, lagring og arkivering; om frist og framgangsmåte for endring av planen, etc. Utdanningsplanen skal være inngått i løpet av studentens første semester. Studentene skal bekrefte utdanningsplanen for hvert semester innen fastsatt frist, herunder bekrefte undervisnings- og eksamensmelding for det aktuelle semesterets emner. En students undervisnings- og eksamensmelding er ikke gyldig før semesteravgiften er betalt.
  4. Mastergradsstudenter og studenter på profesjonsstudiet i teologi skal i tillegg undertegne avhandlingskontrakt det semesteret avhandlingsarbeidet påbegynnes for å kunne melde seg opp til et avhandlingsemne.
    Studentens rett til oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser etter utdanningsplanen og mastergradskontrakten blir overholdt.
  5. Studenten melder seg normalt selv opp til ordinær eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen. Studenter som ikke har utdanningsplan, må semesterregistrere seg og melde seg opp til eksamen over StudWeb innen fastsatt frist. Semesterregistrering og eksamensoppmelding forutsetter at semesteravgift er betalt.
  6. Studenter som tar ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen nærmere fastsatte frister.
  7. Privatister skal i tillegg til semesteravgift betale eksamensavgift i samsvar med vedtak av styret selv og innen fastsatt frist.
  8. Institusjonen kan fastsette særskilt påmeldingsfrist for privatister og for påmelding til åpne studier eller emner.
  9. Institusjonen kan dispensere fra fristene i følgende tilfelle:
    1. dersom det er gjort avgjørende feil fra institusjonens side
    2. dersom det har vært dødsfall i studentens nærmeste familie, eller ved dokumentert sykdom hos studenten selv eller i nær familie eller ved andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig å overholde fristen
    3. vedkommende eksamen vil føre fram til avsluttet grad eller avsluttet studieprogram
    4. i andre særlige tilfelle.
    Omstendigheter som nevnt i bokstav a-d ovenfor må dokumenteres. Sykdom og fødsel må dokumenteres med erklæring fra lege eller psykolog.

§ 16. Vilkår for oppmelding til eksamen

Fagrådet kan gi regler om arbeidskrav/studiekrav, obligatoriske oppgaver, krav om avlagte eksamener eller prøver, obligatorisk deltakelse eller gjennomført praksis for at studenten skal ha adgang til en eksamen eller få fortsette studiet. Vilkårene skal gå fram av programplan eller emnebeskrivelse.

§ 17. Antall forsøk til eksamen

  1. Masteravhandlinger og større skriftlige arbeider (avhandling) på profesjonsstudiet i teologi som er vurdert til karakteren F, kan omarbeides og leveres inn til ny vurdering én gang. En kandidat på masternivå og ved profesjonsstudiet kan ikke levere inn det omarbeidede arbeidet før det har gått seks måneder fra sensur.
  2. For andre eksamener enn de som er nevnt i punkt 1 har en student anledning til å fremstille seg til eksamen i samme eller tilsvarende emne maksimalt tre ganger. Et utvalg oppnevnt av rektor kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for et fjerde og siste eksamensforsøk. Dersom en student unnlater å møte til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som om studenten har gått opp til eksamen én gang. Studenter som har gyldig grunn for fravær under eksamen har ikke brukt et eksamensforsøk. Det gjelder egne regler for vurdering av bestått praksis, jf. § 18.

§ 18. Veiledet praksis og antall forsøk

For program der gjennomføringen av praksis er gjenstand for en faglig vurdering, gjelder følgende:
  1. Studenten har rett til kontinuerlig veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun hele tiden er orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsmålene for praksisperioden.
  2. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne nå læringsmålene og bestå vurderingen, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter (student, veileder, praksisleder). Studenten skal i møtet gis skriftlig melding/varsel om at det er tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Dette møtet skal avholdes på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå.
  3. For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsmålene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, veileder og praksisleder. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.
  4. Rektor oppnevner et praksisutvalg som skal fatte endelig vedtak om ikke bestått praksis.
  5. Får en student vurderingen «ikke bestått» på en veiledet praksisperiode, må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen. Får studenten vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. § 13 punkt 1 d.
  6. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fagrådet selv eller et utvalg med medlemmer fra fagrådet om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode dersom nasjonale planer gir anledning til dette.
  7. Dersom det etter varslingstidspunktet, jf. punkt 2, oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisperioden ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått».

Kapittel V: Programplan og emnebeskrivelser

§ 19. Programplan, emnebeskrivelse og emnekatalog

Studiene ved MF vitenskapelig høyskole er organisert i studier og studieprogram, som består av flere emner. Alle studieprogram skal ha en programplan. Alle emner skal ha en emnebeskrivelse.
1. Programplaner skal fastsette:
Graden og studieprogrammets omfang, innhold og opptakskrav, og studieprogrammets mål og utforming og dets ulike studieretninger.
Omtale av programmets studieretning gjør greie for
  1. studieretningens særpreg og overordnede mål,
  2. hvordan studiet er bygd opp, og hvordan emnene faglig hører sammen,
  3. for bachelorstudier: Krav til fordypningsenhet,
  4. ulike krav til sammensetning og rekkefølge av emner,
  5. hvilke emner som må eller kan inngå i programmet,
  6. studiets organisering og arbeidsformer,
  7. karakterskala og vurderingskriterier,
  8. andre bestemmelser om kvalitetssikringen av studiet.
2. Emnebeskrivelser angir
  1. Tittel og omfang.
  2. Studiekrav, vurderingsformer, mål og innhold, organisering og arbeidsform.
  3. Eventuelle krav eller anbefalinger om forkunnskaper for hvert emne og for hvilke studieprogram og programplaner emnet kan inngå i.
  4. Når emnet undervises, og når det er mulig å avlegge eksamen i emnet.
  5. Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som obligatoriske skriftlige arbeider, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger.
Emnene skal ha et omfang på minimum 5 studiepoeng og normalt ha en emnestørrelse som er delelig med 5. Til alle emner hvor det inngår studiekrav utover skriftlig eksamen, skal det før semesterstart utarbeides et emneark/emnehefte som beskriver hvordan studenten skal kunne oppfylle gjeldende studiekrav.
3. Emnekatalog
Ved institusjonen utarbeides det én eller flere emnekatalog(er) som gir en faglig og organisatorisk beskrivelse av alle emner som det kan undervises og avlegges eksamen i ved MF vitenskapelig høyskole. I tillegg inneholder emnekatalogen lister over tillatte hjelpemidler.
4. Generelle bestemmelser om emner
  1. 100-emner kan normalt bare inngå i bachelorgraden. Unntatt fra dette er språkemner og enkelte redskapsfag (som sosiologi eller psykologi), som kan inngå i mastergraden når de fungerer som faglig spesialisering.
  2. 200-emner inngår normalt i bachelorgraden, men kan også i visse tilfeller inngå i mastergraden.
  3. 500- og 600-emner kan normalt bare inngå i høyere grads studier.
Nærmere bestemmelser kan fastsettes i programplanene.

§ 20. Fastsetting av programplaner og emnebeskrivelser

Studieutvalget vedtar programplan for studieprogram i forbindelse med etablering av nytt studieprogram etter forslag fra fagrådene. Fagrådet vedtar emnebeskrivelser og endringer i programplaner og emnebeskrivelser så fremt endringene ikke medfører betydelige endringer i studiets målsetting, innhold og ressursrammer. Fagseksjonene eller faggruppene utarbeider forslag til emnebeskrivelser.
Endringer i en vedtatt programplan eller emnebeskrivelse kan først gjelde fra nytt semester. Mindre endringer i pensum kan likevel gjøres underveis i semesteret.

§ 21. Andre allmenne regler om programplaner og emnebeskrivelser, særlig i relasjon til eksamen

I emner der flere eksamener inngår, skal som hovedregel alle være bestått for at emnet kan anses bestått. Det kan gjøres unntak fra dette i programplan/emnebeskrivelse, og det skal da angis hvor mange, eventuelt også hvilke, eksamener som skal være bestått for at hele emnet kan anses bestått.
For emner med studiekrav som skal være fullført før avsluttende vurdering skal det i emnebeskrivelsen gis regler om:
  1. Antallet arbeider som skal være med i mappen
  2. Arten og omfanget av de enkelte arbeidene
  3. Hvor mange av arbeidene som skal danne grunnlag for eksamenskarakteren, og hvordan disse skal velges ut, eventuelt om studenten selv velger hvilket/hvilke arbeider som skal danne grunnlag for karakteren
  4. Innbyrdes vekt dersom to eller flere arbeider skal danne grunnlag for karakteren
  5. Tillatte hjelpemidler ved avsluttende eksamen.
Det skal i et emneark/emnehefte, som skal foreligge senest ved semesterstart, gis regler om:
  1. Rekkefølge for innlevering av de enkelte arbeidene, ev. om studenten selv kan velge rekkefølgen
  2. Innleveringsfrist for de enkelte arbeidene
  3. I hvilken form eller på hvilket medium arbeidene skal leveres inn.

Kapittel VI: Eksamen

§ 22. Generelt om eksamen

Eksamen skal fremme læring, sikre kvalitet og ivareta studentenes rettssikkerhet.
Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en upartisk og faglig betryggende måte.
Det skal framgå klart av programplan eller emnebeskrivelse hvilke eksamener og vurderinger studenten skal ta underveis og framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av deleksamen mv. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves i hvert emne. Dette kan skje i form av avsluttende vurdering, mappevurdering, vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til programplan/emnebeskrivelse. Det kan unntaksvis fastsettes at enkelte emner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse angitt i emnebeskrivelsen. Rektor kan fastsette Utfyllende reglement for eksamen ved MF vitenskapelig høyskole.

§ 23. Vilkår for å gå opp til eksamen

  1. Dersom det i emnebeskrivelsen er angitt studiekrav (f.eks. godkjente obligatoriske oppgaver, undervisning, deltagelse i obligatoriske kurs, obligatorisk praksis eller lignende) vil studenten bare ha rett til avsluttende vurdering dersom disse kravene er overholdt.
  2. For å få gå opp til eksamen/vurdering må studenten være registrert og oppmeldt til eksamen innen de frister som er fastsatt av institusjonen.
  3. For å få gå opp til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift etter lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader, kap. III § 8-15 og forskrift 12. februar 2001 nr. 153 om studentsamskipnader, samt egenbetaling, jf. § 15 punkt 1.

§ 24. Ordinær eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i emnebeskrivelsen eller programplanen.

§ 25. Ny og utsatt eksamen

  1. Student som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, eller med gyldig grunn ikke fullfører en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes dokumentert sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn.
  2. Ved akutt sykdom eller andre særskilte grunner (se første punktum) under hjemmeeksamen som gjør kandidaten eksamensufør, kan studiesjefen innvilge ny eksamen eller utsettelse av innlevering. Ved søknad kan studenter få regnet som gyldig grunn fravær som skyldes at klausureksamen arrangeres på samme tid som en annen klausureksamen ved institusjonen som kandidaten har studierett til. Det forutsettes at studenten møter opp til en av de aktuelle eksamenene. Studiesjefen avgjør om fraværet kan godkjennes som gyldig.
  3. Rett til utsatt eksamen har også studenter som på grunn av utvekslingsopphold/deltidsstudier i utlandet i regi av MF vitenskapelig høyskole ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen.
  4. Studenter med studierett på profesjonsstudiet i teologi har, uavhengig av bestemmelsene i emnebeskrivelsen, adgang til ny eksamen dersom de ikke mangler mer enn 30 studiepoeng for å oppnå graden cand.theol. For studenter som stryker på praksis gjelder egne regler.
  5. Studenter som har strøket til ordinær eksamen i studier der videre studier er avhengig av bestått eksamen, kan gå opp til ny eksamen.
  6. Ny og utsatt eksamen arrangeres normalt sammen og skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen.
  7. Studenter som tidligere har bestått eksamen i emnet og kandidater som ikke hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, har ikke adgang til ny eller utsatt eksamen. Se dog punkt 4.
  8. Under forutsetning av at studenten har studierett til emnet, er det anledning til å framstille seg til en eksamen som alt er bestått, dersom kandidaten i mellomtiden ikke har bestått eksamen som faglig bygger på den aktuelle eksamenen. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på en allerede avlagt eksamen henvises til ny ordinær eksamen i faget.
  9. Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen.
  10. For eksamen under masternivå gjelder det pensum og den eksamensform som til enhver tid er fastsatt for denne eksamen. Unntatt fra dette er utsatt eksamen, hvor det er samme pensum og eksamensform som ved den foregående ordinære eksamen.
    For eksamen på masternivå kan en student gå opp til eksamen i gammelt pensum og eksamensform i ett år etter at nytt pensum eller ny ordning ble innført. Dersom en eksamen/et emne opphører kan studenten gå opp etter det pensum og den eksamensordning som gjaldt ved ordinær eksamen i inntil to år.
    Det må søkes om å få avlegge eksamen etter tidligere ordning. Søknaden sendes studiesjefen.
  11. Bestemmelsene om ny og utsatt eksamen gjelder også hjemmeeksamener, mappevurderinger og lignende vurderingsformer, så langt dette er mulig. Studiesjef kan fastsette andre ordninger for gjennomføring av ny og utsatt eksamen i slike tilfeller.
  12. Dersom en kandidat på grunn av akutt sykdom eller andre særskilte grunner ikke kan oppfylle de studiekrav som gjelder for den vurderingsformen vedkommende har meldt seg opp til, gis det anledning til å gå opp til alternativ vurderingsform der emnebeskrivelsen åpner for slik. Dersom det ikke finnes alternative vurderingsformer skal institusjonen så langt det er praktisk mulig sørge for at studenter med gyldig forfall får gjennomføre studiekravene i løpet av semesteret.
  13. Institusjonen kan i særlige tilfeller avholde ekstraordinær eksamen for studenter som av tvingende grunner ikke kan vente til neste ordinære eksamen, og som ikke fyller kravene til å delta på utsatt eksamen eller på ny eksamen. Det arrangeres ikke utsatt eksamen eller ny eksamen i forbindelse med ekstraordinære eksamener.
  14. Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder beste karakter.

§ 26. Eksamensformer

Eksamensformene som eksamen omfattes av gis i Utfyllende reglement for eksamen ved MF vitenskapelig høyskole.
Det skal bestemmes i emnebeskrivelsen hvilke av disse eksamensformene som skal brukes og hvor lang tid studenten har til disposisjon. Det kan bestemmes at en form skal brukes alene eller i kombinasjon med andre, og det kan fastsettes at eksamen kan eller skal gjennomføres som gruppeeksamen.

§ 27. Privatister

  1. Personer uten studierett til studieprogram eller emne men med adgang til å ta eksamen etter lov om universiteter og høgskole må fylle vilkår for å gå opp til eksamen i henhold til § 23.
  2. Privatister skal betale vederlag ved oppmelding til eksamen som dekker institusjonens utgifter til å arrangere eksamen for privatisten.

§ 28. Oppmelding til eksamen

  1. Studenter med utdanningsplan melder seg opp til eksamen ved å bekrefte sin utdanningsplan for inneværende semester innen frister fastsatt av studiesjef.
  2. Studenter uten utdanningsplan og studenter med utdanningsplan som ønsker å avlegge eksamen i moduler utenom utdanningsplanen melder seg opp til eksamen gjennom StudWeb innen frister fastsatt av studiesjef.

§ 29. Trekk fra eksamen

Studenter som ønsker å trekke seg fra eksamen som de er meldt opp til, må gjøre dette innen kunngjort frist for eksamener som avvikles i hovedeksamensperiodene (15. mai–15. juni/15. november–15. desember). For ordinære eksamener utenfor hovedeksamensperiodene er trekkfristen 14 dager før eksamensdatoen. Den som trekker seg etter disse fristene uten å ha gyldig grunn til det, får registrert ikke møtt. Ikke møtt teller som et eksamensforsøk.

§ 30. Trekk under eksamen

En student kan trekke seg fra påbegynt skriftlig eksamen og hjemmeeksamen. Trekk fra skriftlig eksamen skal meldes til hovedvakten i eksamenslokalet, og trekk fra hjemmeeksamen skal meldes til eksamenskontoret. Trekk under eksamen anses som ikke bestått og blir regnet som ett eksamensforsøk.

§ 31. Tilrettelegging ved eksamen

En student som har behov for tilrettelegging ved eksamen, må sende institusjonen skriftlig søknad om dette innen den frist som gjelder for oppmelding til eksamen i det aktuelle semesteret. Behovet må dokumenteres med attest fra lege eller annen sakkyndig instans. Attesten må inneholde en nærmere beskrivelse av behovet for tilrettelegging.
Det kan dispenseres fra søknadsfristen etter første ledd hvis behovet for tilrettelegging har oppstått etter utløpet av fristen, eller hvis det foreligger andre særlige grunner for å fravike fristen.
Søknad om tilrettelegging skal sendes institusjonen for hver ordinære eksamensperiode. Det kan gjøres unntak fra dette kravet for studenter med kroniske lidelser.

§ 32. Eksamen etter tidligere ordninger

Dersom en eksamen/et emne opphører, kan studenten gå opp etter det pensum som gjaldt ved ordinær eksamen i inntil to år. Normalt avlegges eksamenen/emnet med eksamensformen klausurprøve.

Kapittel VII: Gjennomføring av eksamen

§ 33. Grunnregler om eksamen

En eksamen anses påbegynt:
  1. Ved klausureksamen: Straks eksamensoppgaven er utlevert.
  2. Ved hjemmeeksamen: På det tidspunktet som MF vitenskapelig høyskole har oppgitt at eksamensoppgaven kan avhentes, nedlastes eller lignende.
  3. Ved mappevurdering: Ved utløpet av innleveringsfristen for det første av arbeidene som inngår i mappevurderingen. Dette gjelder også om det i emnebeskrivelsen er fastsatt at studenten selv kan velge hvilke(t) av arbeidene som skal danne grunnlag for karakteren.
  4. Ved andre eksamensformer: Når det aktuelle emnet, den aktuelle praksisperioden etc. er påbegynt, eller når det er angitt i emnebeskrivelsen.

§ 34. Eksamensspråk

Eksamensoppgaver utformes etter behov på norsk og/eller engelsk, eventuelt på andre språk i samsvar med programplanen for studieprogrammet.
Besvarelsen følger normalt språket som er fastsatt for studieprogrammet. Studiesjefen kan ved søknad åpne for besvarelse på andre språk.

§ 35. Forhold i eksamenslokalet m.m.

  1. Eksamenskandidatene skal møte i eksamenslokalet innen fastsatt tid. Eksamenskandidater som kommer for sent, kan få adgang til eksamen dersom det kan bringes på det rene at ingen eksamenskandidater i det aktuelle eksamensemne har forlatt sitt eksamenslokale. Det er ikke under noen omstendighet anledning til å påbegynne en eksamen senere enn én time etter at oppgaven(e) ble delt ut.
  2. Studentene plikter å rette seg etter de anvisninger som gis av hovedvakt i eksamenslokalet.
  3. Studiekort/legitimasjon må medbringes alle eksamensdager.
  4. Vesker o.l. som er medbrakt til eksamenslokalet må innleveres før oppgaven deles ut.
  5. Mobiltelefon, personsøker eller annet kommunikasjonsutstyr skal være avslått og ikke tilgjengelig for studenten.
  6. Det skal være ro og orden i eksamenslokalet slik at ingen blir forstyrret i sitt arbeide med oppgaven. Overtredelse kan medføre øyeblikkelig utvisning fra eksamenslokalet.
  7. Emnebeskrivelsen fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under den enkelte eksamen.
    Hjelpemidler ut over dette kan ikke benyttes under eksamen.
  8. Studentene kan arbeide med oppgaven innenfor den oppsatte tiden. Utover dette gis det 15 minutter til å klargjøre/ordne papirene for innlevering.
  9. Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen.
  10. Studiesjefen organiserer lærers tilstedeværelse i eksamenslokalet under skriftlig eksamen.
Ved vesentlige overtredelser av pkt. 1-10 ovenfor kan institusjonen bestemme at en innlevert eksamensoppgave skal avvises.
Rektor fastsetter instruks for eksamenskandidater, inspektører, faglærere og sensorer, og kan innenfor rammen av denne forskriften fastsette utfyllende regler som gjelder alle eksamener og prøver ved MF vitenskapelig høyskole.

§ 36. Fusk

Fusk vil være handlinger i strid med MFs retningslinjer for kildebruk eller regelverk for eksamen eller studiekrav. Bruk av andre hjelpemidler enn dem som er oppført i emnebeskrivelsen, blir ansett som fusk. Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen kan være kopiering eller avskrivning av litteratur uten henvisninger, kopiering av andre studenters arbeid, eller innlevering av arbeid som er utført av andre enn studenten.
Institusjonen har anledning til å kreve at alle arbeider som er utarbeidet ved hjelp av elektronisk tekstbehandling, må leveres i elektronisk utgave.
Institusjonen har videre anledning til å kontrollere de innleverte arbeidene med tanke på å undersøke om det kan foreligge mistanke om fusk.
Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for studenter som eventuelt yter hjelp. Studenten kan da velge om han/hun vil fortsette eller avbryte eksamen.

§ 37. Annullering av eksamen eller annen vurdering

Klagenemnda kan annullere eksamen eller annen vurdering, eller godkjenning av emner i tilfeller som beskrevet i lov om universiteter og høgskoler § 4-7.

§ 38. Karakter

Enhver eksamen skal føre fram til et vurderingsuttrykk (karakter). Karakteren skal angis på en av to måter; enten
  1. Som «Bestått» eller «Ikke bestått», ev. «Pass/Fail», eller
  2. Som en bokstav, etter skalaen A, B, C, D, E, F. De ulike verdiene skal gis etter følgende allmenne kriterier:
Bokmål
Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet
B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder
D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene
Nynorsk
Symbol Nemning Generell, kvalitativ omtale av vurderingskriterium
A Framifrå Ein framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Syner stor grad av sjølvstende
B Mykje god Ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Syner evne til sjølvstende
C God Ein gjennomsnittleg prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda
D Nokså god Ein prestasjon under gjennomsnittet, med ein del vesentlege manglar
E Tilstrekkeleg Ein prestasjon som tilfredsstiller minstekrava, men heller ikkje meir
F Ikkje greidd Ein prestasjon som ikkje tilfredsstiller minstekrava
Engelsk
Grade Grade Definition
A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. Shows a high degree of independence
B Very good A very good performance, above average. Shows a certain degree of independence
C Good An average performance, satisfactory in most areas
D Satisfactory A performance below average, and with significant shortcomings
E Sufficient A performance that meets the minimum criteria
F Fail A performance that does not meet the minimum criteria

§ 39. Vekting av karakter, gjennomsnittskarakter og hovedkarakter

1. Vekting av karakter
Den vekt den enkelte karakter skal gis ved utregning av gjennomsnittskarakter i et emne eller en emnegruppe, eller ved utregning av hovedkarakter. Vekten skal angis i programplanen eller emnebeskrivelsen som en brøk av den samlede karakteren.
2. Gjennomsnittskarakter
En samlet karakter for et emne eller en emnegruppe. For emner skal gjennomsnittskarakteren regnes ut slik:
  1. Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, slik at A = «65»; B = «64»; C = «63»; D = «62»; E = «61». Disse tallverdiene brukes for at de ikke kan forveksles med tallkarakterer tilhørende de tidligere karaktersystemer ved MF vitenskapelig høyskole.
  2. For hver eksamen multipliseres tallekvivalenten med den vekten vedkommende eksamen skal ha i henhold til emnebeskrivelsen, og alle produktene summeres og divideres med det totale antall studiepoeng.
  3. Produktsummen settes opp eller ned til nærmeste hele tall, etter at vanlige forhøyningsregler er brukt.
  4. Gjennomsnittskarakteren angis med det bokstavsymbolet som svarer til det tallet som kommer fram.
For emnegrupper regnes gjennomsnittskarakteren ut på tilsvarende måte, likevel slik at tallekvivalenten for hvert emne som inngår, skal multipliseres med emnets studiepoeng, og produktsummen divideres med det totale antallet studiepoeng som inngår i gjennomsnittskarakteren.
Ved utregningen skal institusjonen tilstrebe at avrunding kun skjer én gang.
Gjennomsnittskarakteren angis som et bokstavsymbol dersom minst 75% av eksamenene i emnet eller emnegruppen, regnet etter vekt, er gitt bokstavkarakter. Ellers skal gjennomsnittkarakteren angis som «Bestått» eller «Ikke bestått».
3. Hovedkarakter
Hovedkarakter er en samlet karakter som kan gis ved fullført grad eller utdanningsprogram. Det skal angis i programplanen om det gis hovedkarakter eller ikke. For mastergrader som bygger på fullført bachelorgrad eller tilsvarende, skal som hovedregel bare emner som inngår i mastergradsstudiet selv telle med i hovedkarakteren.
Utregning av hovedkarakter skjer etter de samme prinsipper som utregningen av gjennomsnittskarakter. Ved utregningen skal institusjonen tilstrebe at avrunding kun skjer én gang.
4. Justerende/korrigerende muntlig
Med justerende/korrigerende muntlig menes en muntlig prøve som ifølge emnebeskrivelsen foretas i forlengelse av en forutgående skriftlig prøving eller skriftlig arbeid.
Etter at justerende/korrigerende muntlig er gjennomført, kan karakteren som er satt på den forutgående skriftlige prøven eller det forutgående skriftlige arbeidet, normalt justeres opp eller ned med én karakter. Hvis den muntlige prøven vurderes som ikke bestått, får studenten umiddelbart en ny oppgave. Slik ny muntlig prøve kan kun anvendes ved justerende/korrigerende muntlig. Vurderes også denne prøven som ikke bestått, vil også emnet i sin helhet vurderes som ikke bestått. Ved manglende frammøte til muntlig uten gyldig fraværsgrunn, skal den samlede karakteren settes til «F».

§ 40. Sensur. Ekstern evaluering av vurderingen og vurderingsordningen

  2. Ekstern evaluering av vurderingsordningen kan gjennomføres for deler av et studium/studieprogram eller for ett eller flere studier eller studieprogram samlet. Det skal gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningen innenfor alle studier og studieprogram minst hvert 5. år.
    Rektor fastsetter nærmere retningslinjer for ekstern evaluering av vurderingsordningen der dette også sees i sammenheng med rutiner i kvalitetssikringssystemet.
    Rektor kan fastsette utfyllende regler for bruk av ekstern sensor. Studiedirektøren har ansvar for at bruken av ekstern sensor koordineres og varierer over tid.
    Rektor oppnevner eksterne sensorer. Studiedirektøren oppnevner interne sensorer. Sensorer kan oppnevnes for en periode på inntil 4 år. Oppnevning skal gjelde både ordinær og påfølgende ny/utsatt eksamen. En intern eller ekstern sensor skal normalt ikke sensurere sammenhengende samme emne ved institusjonen i mer enn 6 år.
  3. Sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner:
    1. være ansatt på høyskolelektor-/universitetslektornivå eller høyere nivå ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå
    2. i særlige tilfeller gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område.
  4. Ekstern sensor skal ikke være ansatt i hel- eller deltidsstilling ved MF vitenskapelig høyskole i det gjeldende semester. Engasjerte forelesere/seminarholdere regnes som interne den tiden de mottar lønn fra institusjonen.
  5. Dersom to sensorer ikke blir enige om vurderingen av et innlevert arbeid, skal det oppnevnes en tredje intern eller ekstern sensor som fastsetter karakteren.
  6. Sensur kunngjøres på den måten institusjonen bestemmer.

§ 41. Bruk av vurderingskriterier ved sensur

Ved siden av de generelle, kvalitative beskrivelsene av vurderingskriterier i § 38 nr. 2, benyttes fag- og nivåspesifikke vurderingskriterier vedtatt av styret 16. juni 2003. De fagspesifikke vurderingskriteriene skal være tilgjengelige for studentene. Dersom det blir utarbeidet retningslinjer til bruk for sensor(ene) ved den enkelte eksamen, skal denne være tilgjengelig for enhver etter at sensurvedtaket er kunngjort.

§ 42. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

  1. Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må studenten kreve begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er meddelt. I øvrige tilfeller må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, men aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal gis innen to uker etter at studenten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentens prestasjon.
  2. Eksamenskommisjonen velger om begrunnelse blir gitt muntlig eller skriftlig.
  3. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelig for studentene etter at karakterene er fastsatt.
  4. En student kan klage skriftlig over karakteren senest tre uker etter at sensuren er kunngjort, eller tre uker etter at begrunnelse er gitt. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelse eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
  5. Ved klage over karakterfastsetting vil eksamen bli sensurert av to nye sensorer, hvorav minst en ekstern sensor. Ved ny karakterfastsetting kan endring skje både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.
  6. Bedømmelse av muntlig prestasjon, bedømmelse av praktisk ferdighet eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
  7. Følgende bestemmelser gjelder for ny sensur etter klage:
    1. Dersom det gis én samlet karakter for alle deleksamenene som eksamenen består av, skal alle deleksamenene forelegges ny sensur.
    2. Dersom det gis separate delkarakterer underveis i studiet for de ulike deleksamenene som inngår i emnet, skal den enkelte deleksamen eller de enkelte deleksamen(ene) som studenten påklager, forelegges ny sensur. Kandidaten må selv spesifisere hvilken eller hvilke deler av eksamen som påklages.
  9. Det kan ikke framsettes klage på en vurdering som kun er en tilbakemelding på læringsprosessen fra lærer/veileder, og som ikke resulterer i en karakterfastsettelse.

Kapittel VIII: Grader, vitnemål og karakterutskrift

§ 44. Grader

  1. MF vitenskapelig høyskole tildeler bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang og mastergrad av 90, 120 og 300 studiepoengs omfang, samt graden cand.theol. av 360 poengs omfang.
  2. Gradene tildeles av rektor.

§ 45. Krav til innhold og sammensetning av bachelorgrad

  1. For å oppnå bachelorgraden må studenten ha avlagt eksamener som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng.
    I de 180 studiepoengene inngår examen philosophicum og examen facultatum, hver på 10 studiepoeng. I de 180 studiepoengene skal det inngå en fordypningsenhet på til sammen minst 80 studiepoeng. Hva som er spesialisering, er definert i de enkelte programplanene. For å få tildelt Bachelorgraden i teologi må 160 av de avlagte studiepoengene være innen fagområdene teologi og kristendomskunnskap/KRL. Øvrige spesifikasjoner og krav er angitt i studieprogrammenes programplaner.
  2. For å få bachelorgraden utstedt fra MF vitenskapelig høyskole, er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved MF vitenskapelig høyskole.

§ 46. Krav til innhold og sammensetning av mastergrad

  1. For å få tildelt mastergrad av 90 studiepoengs omfang må studenten ha bestått emner som er fastsatt i programplanen. Omfanget av det selvstendige arbeidet fastsettes i programplanen. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet. For å få mastergrad av 90 studiepoengs omfang utstedt fra MF vitenskapelig høyskole, må normalt avhandlingen med metodelære pluss 30 studiepoeng som danner grunnlag for graden, være avlagt ved MF vitenskapelig høyskole.
  2. For å få tildelt mastergrad av 120 studiepoengs omfang må kravene som er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad være oppfylt. I tillegg må studenten ha bestått emner som er fastsatt i programplanen for 2-årig mastergrad. Omfanget av det selvstendige arbeidet fastsettes i programplanen. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet. For å få mastergraden utstedt fra MF vitenskapelig høyskole, må 60 studiepoeng som danner grunnlag for graden, være avlagt ved MF vitenskapelig høyskole. Det er normalt en forutsetning at masteravhandlingen leveres ved MF vitenskapelig høyskole.
  3. For å få tildelt mastergrad av 300 studiepoengs omfang må kravene som er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad være oppfylt. I tillegg må studenten ha bestått emner som er fastsatt i programplanen for 5-årig mastergrad. Omfanget av det selvstendige arbeidet fastsettes i programplanen. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet. For å få mastergraden utstedt fra MF vitenskapelig høyskole, må minst 60 studiepoeng være avlagt ved institusjonen, og av disse må minst 40 studiepoeng ligge på 500-nivå. Normalt kreves det at avhandlingen leveres ved MF vitenskapelig høyskole.
  4. Institusjonen kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsene. Styret kan fastsette unntak fra bestemmelsene i pkt. 1-3 for grader og yrkesutdanninger som gis i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner.

§ 47. Krav til innhold og sammensetning av graden cand.theol.

For å få tildelt graden cand.theol. av 360 studiepoengs omfang må studenten ha bestått emner som er fastsatt i programplanen for graden cand.theol.
Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i grunnlaget for graden. Det kan gjøres unntak fra kravet om examen philosophicum og examen facultatum for studenter med bachelorgrad eller tilsvarende grad fra norsk eller utenlandsk utdanningsinstitusjon hvor det ikke er krav om examen philosophicum og/eller examen facultatum, når graden i sin helhet inngår i cand.theol.-graden.
For å få cand.theol.-graden utstedt fra MF vitenskapelig høyskole må emner på 60 studiepoeng som danner grunnlag for graden være avlagt ved institusjonen.
Ved innpasning fra andre institusjoner er det en forutsetning at til sammen normalt minimum 180 studiepoeng er avlagt ved institusjoner som gir profesjonsutdanning i teologi (cand.theol.).
Programplanen kan angi andre krav som forutsetning for innpasning av ekstern utdanning.

§ 48. Vitnemål og tilleggsbetegnelser for grader

For oppnådd grad utstedes vitnemål. Ved oppnådd bachelorgrad utstedes normalt vitnemål med tilleggsbetegnelse som angir på hvilket studieområde kandidaten har sin faglige spesialisering.
Bachelorgraden ved MF vitenskapelig høyskole kan ha følgende tilleggsbetegnelser:
  1. For studenter som har fordypningsenhet med faglig tyngde innen kultur og samfunnsfag, dvs. innen fagområdene teologi og kristendomskunnskap/KRL, innen historisk-filosofiske – samfunnsvitenskapelige, pedagogiske –, medisinske – og juridiske fag, angis betegnelsen bachelor i kultur- og samfunnsfag på vitnemålet. Emnene som inngår i graden dokumenteres ved karakterutskrift.
  2. For studenter som oppfyller kravene i punkt 1, og som i tillegg har særskilt faglig spesialisering tatt ved institusjonen som inngår i grunnlaget for graden, angis betegnelsen bachelor i kultur- og samfunnsfag med spesialisering i [spesialiseringens navn] på vitnemålet. Emnene som inngår i graden dokumenteres ved karakterutskrift.
  3. For studenter som har bestått emner med 160 studiepoeng innen fagområdene teologi og kristendomskunnskap/KRL angis betegnelsen bachelor i teologi. Øvrige spesifikasjoner og krav er angitt i studieprogrammets programplaner.
Ved oppnådd mastergrad av 90/120 studiepoengs omfang angis betegnelsen erfaringsbasert master i [studieprogrammets navn] på vitnemålet. I tillegg oppgis eventuell studieretning, samt tittel på det selvstendige arbeidet. Emnene som inngår i graden dokumenteres ved karakterutskrift.
Ved oppnådd mastergrad av 120 studiepoengs omfang angis betegnelsen master i [studieprogrammets navn] på vitnemålet. I tillegg oppgis eventuell studieretning, samt tittel på det selvstendige arbeidet. Emnene som inngår i graden dokumenteres ved karakterutskrift.
Ved oppnådd mastergrad av 300 studiepoengs omfang angis betegnelsen master i [studieprogrammets navn] på vitnemålet. I tillegg oppgis eventuell studieretning, samt tittel på det selvstendige arbeidet. Emnene som inngår i graden dokumenteres ved karakterutskrift.
Ved oppnådd cand.theol.-grad av 360 studiepoengs omfang angis betegnelsen canditatus/canditata theologiae på vitnemålet. Emnene som inngår i graden dokumenteres ved karakterutskrift.

§ 49. Vitnemål

  1. MF vitenskapelig høyskole utferdiger vitnemål om fullført grad. Studenter som mottar vitnemål for cand.theol.-graden skal normalt avlegge profesjonsløfte; at kandidaten med håndslag har «...lovet ved Guds hjelp å lære og leve i samsvar med Guds hellige ord».
  2. Vitnemål utstedes på norsk for studieprogram hvor undervisningsspråket er norsk. For studieprogram hvor undervisningsspråket er engelsk utstedes vitnemålet på engelsk. Et eget vitnemålstillegg, Diploma Supplement, gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og det norske utdanningssystemet.
  3. Det utstedes bare ett vitnemål for oppnådd grad.
  4. Studiesjef fastsetter utformingen av vitnemål, karakterutskrift og Diploma Supplement.

§ 50. Karakterutskrift

Studenter som har fullført og bestått ett eller flere emner kan få karakterutskrift. Karakterutskriften skal opplyse om emnets kode, navn og omfang, karakter på emnet samt hvilket år og semester karakteren er oppnådd.

Kapittel IX: Godskriving og godkjenning av grad og enkeltemner, og reduksjon av studiepoeng

§ 51. Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag osv. fra institusjon under loven

MF vitenskapelig høyskole avgjør søknad om godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra en institusjon som går inn under lov om universiteter og høyskoler.
Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad eller som del av en grad eller yrkesutdanning, må en student i tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny grad.
Styret kan selv fastsette krav om inntil 90 nye studiepoeng for bestemte utdanninger.

§ 52. Godkjenning av grad eller utdanning fra institusjon som ikke går inn under loven

MF vitenskapelig høyskole avgjør søknad om å få godkjent grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler som jevngod med grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram som gis ved institusjonen.

§ 53. Reduksjon av studiepoeng

Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig sett dekker hverandre helt eller delvis, får redusert den samlede studiepoengsummen for de aktuelle emnene. Studiesjefen fatter vedtak om slik reduksjon på bakgrunn av innstilling fra den fagseksjon som er ansvarlig for emnet.

Kapittel X: Klage

§ 54. Klagenemnd

  1. Styret oppnevner medlemmer til institusjonens klagenemnd i samsvar med lov om universiteter og høgskoler § 5-1.
  2. Klagenemnden skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.
  3. Avgjørelse om godkjenning og godskriving av utdanning etter lov om universiteter og høgskoler § 3-4, fritak for eksamen eller prøve etter § 3-5, opptak av studenter etter § 3-6 og § 3-7, rett til å gå opp til eksamen etter § 3-10, annullering av eksamen eller prøve etter § 4-7 og bortvisning og utestengning etter § 4-8 til § 4-10 regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Kapittel XI: Ikrafttredelse

§ 55. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Samtidig oppheves reglement 8. september 20031 for gradsstudier ved Det teologiske Menighetsfakultet og reglement 8. september 20031 for opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet.
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

Refereres av

1 dokument(er) refererer hit.