Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter

Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2025-01-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter

Kapittel 1 – Innledende bestemmelser

§ 2. Krav for vekter som benyttes eller skal benyttes til andre bruksformål

Merkingen skal være godt synlig, lett leselig og uutslettelig. Vektene må ikke være påført samsvarsmerking.

§ 3. Definisjoner

Med vekt menes et måleredskap som benyttes til å bestemme legemets masse ved hjelp av tyngdekraftens virkning på legemet. En vekt kan også benyttes til å bestemme andre størrelser, mengder, parametere eller egenskaper som er knyttet til massen.
Med ikke-automatisk vekt menes en vekt som ved veiing må betjenes av en operatør.
Når forskriften heretter bruker begrepet «vekt», menes «ikke-automatisk vekt».

Kapittel 2 – Tekniske krav

§ 4. Innledende merknader

Når en vekt er utstyrt med eller knyttet til mer enn én visnings- eller trykkeinnretning som brukes til formål nevnt i § 1 annet ledd, skal de av innretningene som viser veieresultatene og som ikke kan påvirke vektens korrekte funksjon, ikke omfattes av de grunnleggende kravene dersom veieresultatene trykkes eller registreres korrekt og uutslettelig av en del av vekten som oppfyller de grunnleggende kravene, og dersom resultatene er tilgjengelige for de to partene som berøres av målingen. Når det gjelder vekter som brukes ved direkte salg til publikum, skal likevel visnings- og trykkeinnretningene for selger og kunde oppfylle de grunnleggende kravene.

§ 5. Målenheter for masse

De benyttede målenheter for masse skal være i overensstemmelse med forskrift om målenheter og måling kapittel 2.

§ 6. Nøyaktighetsklasser

Det er definert følgende nøyaktighetsklasser:
I spesiell
II fin
III midlere
IIII ordinær.
Klassene er nærmere angitt i tabell 1.
Tabell 1 – Nøyaktighetsklasser
Klasse Verifiseringsminstedeling (e) Minstelast (Min) Antall verifiseringsminstedelinger
n = ((Maks)/(e))
Minste verdi Største verdi
I 0,001 g ≤ e 100 e 50 000 –
II 0,001 g ≤ e ≤ 0,05 g 20 e 100 100 000
0,1 g ≤ e 50 e 5 000 100 000
III 0,1 g ≤ e ≤ 2 g 20 e 100 10 000
5 g ≤ e 20 e 500 10 000
IIII 5 g ≤ e 10 e 100 1 000
Minstelasten reduseres til 5 e for vekter i klasse II og III som benyttes til å bestemme transporttariffer.

§ 7. Minstedelinger

Den faktiske minstedeling (d) og verifiseringsminstedelingen (e) oppgis i følgende form: 1 × 10k , 2 × 10k eller 5 × 10k masseenheter, der k er et helt tall eller null.
For alle vekter bortsett fra slike som har hjelpeinnretninger for visning, d = e. For alle vekter som har hjelpeinnretninger for visning, gjelder følgende vilkår:

e = 1 × 10k g

d < e ≤ 10 d, med unntak av vekter i klasse I med d < 10-4 g, der e = 10-3 g.

§ 8. Vekter med bare ett veieområde

Vekter som har en hjelpeinnretning for visning, skal høre til klasse I eller II. Når det gjelder slike vekter, fås lastens minste verdi for de to klassene fra tabell 1 ved å erstatte verifiseringsminstedelingene i kolonne 3 med den faktiske minstedeling (d).
Dersom d < 10-4 g, kan største lasten i klasse I være mindre enn 50 000 e.

§ 9. Vekter med flere veieområder

Det er tillatt med flere veieområder, forutsatt at de er klart angitt på vekten. Hvert enkelt veieområde klassifiseres i samsvar med § 8. Dersom veieområdene tilhører forskjellige nøyaktighetsklasser, må vekten oppfylle de strengeste kravene som gjelder for nøyaktighetsklassene som veieområdene tilhører.

§ 10. Flerskalavekter

Vekter med bare ett veieområde kan ha flere delveieområder (flerskalavekter).
Flerskalavekter skal ikke utstyres med en hjelpeinnretning for visning.
Hvert enkelt delveieområde på flerskalavekter er definert ved
  • sin verifiseringsminstedeling ei , med e(i+1) > ei
  • sin største last Maksi med Maksr = Maks
  • sin minste last Mini , med Mini = Maks(i-1) og med Min1 , = Min der
    i = 1, 2, ... r,
    i = delveieområdets nummer
    r = samlet antall delveieområder.
All last er nettolast, uten hensyn til verdien av den tara som benyttes.
Delveieområdene klassifiseres i samsvar med tabell 2. Alle delveieområder skal tilhøre samme nøyaktighetsklasse, og denne klassen er vektens nøyaktighetsklasse.
Tabell 2 – Flerskalavekter
Klasse Verifiseringsminstedeling Minstelast
(Min)
Minste
verdi 		Antall verifiseringsminstedelinger
Minste verdi1
n = ((Maksi )/(ei )) 		Største
verdi
n =
((Maksi )/(ei ))
I 0,001 g ≤ ei 100 ei 50 000 –
II 0,001 g ≤ ei ≤ 0,05 20 ei 5 000 100 000
0,1 g ≤ ei 50 ei 5 000 100 000
III 0,1 g ≤ ei 20 ei 500 10 000
IIII 5 g ≤ ei 10 ei 50 1 000
1 Når i = r, får den tilsvarende kolonne i tabell 1 anvendelse, med e erstattet av er.
i= 1, 2, ... r
i = delveieområdets nummer
r = samlet antall delveieområder.

§ 11. Tillatte feil

Ved samsvarsvurdering angitt i forskrift om målenheter og måling vedlegg 1, må visningsfeilen ikke overstige største tillatte visningsfeil som vist i tabell 3. Ved digital visning skal visningsfeilen korrigeres for avrundingsfeil.
De største tillatte feil får anvendelse på nettoverdi og taraverdi av all mulig last, unntatt taraverdier som er fastsatt på forhånd.
Tabell 3 – Største tillatte feil ved førstegangsgodkjenning
Last uttrykt i verifiseringsminstedelinger, e Største tillatte feil
Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IIII
0 ≤ m ≤ 50 000 0 ≤ m ≤ 5 000 0 ≤ m ≤ 500 0 ≤ m ≤ 50 ± 0,5 e
50 000 < m ≤
200 000		 5 000 < m ≤ 20
000		 500 < m ≤ 2 000 50 < m ≤ 200 ± 1,0 e
200 000 < m 20 000 < m ≤
100 000		 2 000 < m ≤
10 000		 200 < m ≤
1 000		 ± 1,5 e
Tabell 3 viser største tillatte feil ved førstegangsgodkjenning. De største tillatte feil ved bruk skal være det dobbelte av de største tillatte feil fastsatt i tabell 3.

§ 12. Repeterbarhet

En vekts veieresultater må være repeterbare og skal kunne gjentas med de andre visningsinnretningene som benyttes, og med andre likevektsmetoder. Veieresultatene må være tilstrekkelig ufølsomme for endringer i lastens plassering på lastbæreren.

§ 13. Følsomhet

Vektene må reagere på små endringer i lasten.

§ 14. Influensstørrelser og tid

Vekter i klasse II, III og IIII som kan bli benyttet i denivellert stilling, skal være tilstrekkelig ufølsomme for denivellering som kan forekomme ved normal bruk.
Vektene skal oppfylle de måletekniske kravene innen temperaturområdet angitt av produsenten. Områdets verdi skal minst være lik:
  1. 5 °C for en vekt i klasse I
  2. 15 °C for en vekt i klasse II
  3. 30 °C for en vekt i klasse III eller IIII.
Dersom produsenten ikke har angitt noe temperaturområde, får området -10 °C til + 40 °C anvendelse.
Vekter som får strøm fra nettet, skal oppfylle de måletekniske kravene under forsyningsvilkår som ligger innen grensene for normal nettspenningsvariasjon. Batteridrevne vekter skal vise når spenningen går under den nødvendige minsteverdi, og skal i slike tilfeller fortsette å virke som normalt eller automatisk settes ut av drift.
Elektroniske vekter, unntatt dem i klasse I og II der e er mindre enn 1 g, skal oppfylle de måletekniske kravene ved høy relativ fuktighet ved den øvre grense av sitt temperaturområde.
Langvarig belastning av en vekt i klasse II, III eller IIII skal ha ubetydelig innvirkning på visningen ved belastning eller på nullvisningen umiddelbart etter at lasten er fjernet. Under andre vilkår skal vekten enten fortsette å virke som normalt eller automatisk settes ut av drift.

Kapittel 3 – Krav til utforming og produksjon

§ 15. Allmenne krav

Vektenes utforming og produksjonen av dem skal være slik at de beholder sine måletekniske egenskaper dersom de brukes og installeres på riktig måte, og dersom de brukes i det miljø de er beregnet på. Massens verdi skal angis.
Når de elektroniske vektene utsettes for forstyrrelser, skal de ikke vise feil av betydning, eller de skal automatisk påvise feilene og angi dem. Når de elektroniske vektene automatisk påviser en betydelig feil, skal de avgi et synlig eller hørbart varselsignal som vedvarer inntil brukeren treffer tiltak for å utbedre feilen, eller inntil feilen forsvinner.
Kravene i første og annet ledd skal bestandig være oppfylt i et tidsrom som er normalt i betraktning av vektens planlagte bruk.
Digitale elektroniske innretninger må alltid i tilstrekkelig grad kontrollere måleprosessen, visningsinnretningen samt all lagring og overføring av data.
Når de elektroniske vektene automatisk påviser en betydelig holdbarhetsfeil, skal de avgi et synlig eller hørbart signal som vedvarer inntil brukeren treffer tiltak for å utbedre feilen, eller inntil feilen forsvinner.
Er ytre utrustning tilsluttet en elektronisk vekt gjennom et passende grensesnitt, må ikke utrustningen ha uheldig innvirkning på vektens måletekniske egenskaper.
Vektene må ikke være av en slik art at de lett kan benyttes til bedrageri, mulighetene for utilsiktet misbruk må være så små som mulig. Deler som ikke skal demonteres eller justeres av brukeren må sikres mot slike inngrep.
Vektene skal være utformet på en slik måte at kontrollen i samsvar med denne forskrift kan utføres raskt.

§ 16. Visning av veieresultater og andre vektverdier

Visningen av veieresultat og andre vektverdier må være nøyaktig, entydig og ikke villedende. Visningsinnretningen må gjøre det lett å lese av visningen under normale bruksforhold.
Navnene på og symbolene for målenhetene nevnt i § 5 skal være i samsvar med kapittel 2 i forskrift om målenheter og måling, med tilføyelse av symbolet for metrisk karat, som skal være «ct».
Visning skal være umulig over størstelasten (Maks) forhøyet med 9 e.
En hjelpeinnretning for visning er bare tillatt etter desimaltegnet. En innretning for utvidet visning kan bare benyttes midlertidig, trykking av veieresultater skal ikke kunne skje når den er i bruk. Sekundære visninger kan forekomme, forutsatt at de ikke kan forveksles med primære visninger.

§ 17. Trykking av veieresultater og andre vektverdier

Trykte resultater skal være riktige, tilstrekkelig gjenkjennelige og entydige. Trykken skal være tydelig, leselig, uutslettelig og varig.

§ 18. Nivellering

Om nødvendig skal vekter være utstyrt med en nivelleringsinnretning og en nivåindikator som er tilstrekkelig følsom til å muliggjøre riktig installasjon.

§ 19. Nullstilling

Vekter kan være utstyrt med nullstillingsinnretninger. Bruken av slike innretninger skal medføre nøyaktig nullstilling og må ikke forårsake uriktige måleresultater.

§ 20. Tarainnretninger og forhåndsinnstilte tarainnretninger

Vekter kan ha en eller flere tarainnretninger og en forhåndsinnstilt tarainnretning. Bruk av tarainnretninger skal medføre nøyaktig nullstilling og sikre riktig nettoveiing. Bruk av den forhåndsinnstilte tarainnretningen skal sikre riktig bestemmelse av beregnet nettoverdi.

§ 21. Vekter for direkte salg til publikum med størstelast som ikke overstiger 100 kg: tilleggskrav

Vekter til bruk for direkte salg til publikum skal vise alle vesentlige opplysninger om veiingen og tydelig vise kunden beregningen av prisen for varen som kjøpes dersom det dreier seg om vekter med prisangivelse. Dersom salgsprisen vises skal den være nøyaktig.
På vekter med prisberegning skal vesentlige visninger være synlige tilstrekkelig lenge til at kunden kan lese dem ordentlig. Vekter med prisberegning kan ha andre funksjoner enn veiing og prisberegning av enkeltartikler forutsatt at alle visninger i forbindelse med alle transaksjoner trykkes tydelig, entydig og oversiktlig på en slipp eller lapp til kunden.
Vektene må ikke ha egenskaper som direkte eller indirekte kan føre til visninger som er vanskelige eller tidkrevende å tolke. Vektene skal sikre kunder vern mot enhver uriktig salgstransaksjon som skyldes at vektene ikke fungerer som de skal.
Hjelpeinnretninger for visning og innretninger for utvidet visning er ikke tillatt. Tilleggsinnretninger er tillatt bare i den utstrekning de ikke muliggjør bedrageri.
Vekter som ligner vekter som vanligvis benyttes i direkte salg til publikum, men som ikke oppfyller kravene i denne paragraf, skal i nærheten av avlesningsinnretningen ha den uutslettelige påskriften «Må ikke benyttes ved direkte salg til publikum».

§ 22. Prismerkevekter

Prismerkevekter skal oppfylle kravene til vekter med prisangivelse for direkte salg til publikum i den utstrekning kravene får anvendelse på de aktuelle vektene. Trykking av prismerke skal være umulig under en minstelast.

§ 22a. Tilleggskrav til ikke-automatiske vekter som brukes ved landing av fisk

Ikke-automatisk vekt som brukes ved landing av fisk skal ha hovedvisningsenhet plassert i eller ved vekten.
Veid kvantum landet fisk skal kunne avleses fortløpende. Bruker skal etter andre menyvalg umiddelbart sette vekten tilbake til avlesningsmodus.

Kapittel 4 – Krav ved salg av ikke-automatiske vekter

§ 23. Generelle bestemmelser

Ikke-automatiske vekter som selges eller tilbys for salg, skal oppfylle kravene i forskrift om målenheter og måling kapittel 4 med de presiseringer som fremgår her i forskriften.

§ 25. Krav til teknisk dokumentasjon

Dokumenter og korrespondanse skal utarbeides på norsk eller på et språk som er offisielt i den medlemsstaten der prosedyrene gjennomføres, eller på et språk som godtas av teknisk kontrollorgan.

§ 26. Krav til merking

Vekter som skal brukes til formålene nevnt i § 1 andre ledd skal være påført følgende merking tydelig, lesbart og uutslettelig:
  1. EU-typegodkjenningssertifikatets nummer der dette er hensiktsmessig,
  2. produsentens navn, registrerte firmanavn eller registrerte varemerke,
  3. nøyaktighetsklasse innskrevet i en oval eller plassert mellom to vannrette linjer som bindes sammen av to halvsirkler,
  4. størstelast i form av Maks...,
  5. minstelast i form av Min...,
  6. verifiseringsminstedeling i form av e =...,
  7. type-, parti- eller serienummer
Hvor det er hensiktsmessig, skal også følgende merking påføres:
  1. identifikasjonsmerke på hver enhet for vekter som består av deler som er atskilte, men som likevel hører sammen,
  2. minstedeling dersom den er forskjellig fra e, i form av d =...,
  3. største additive tara, i form av T = +...,
  4. største subtraktive tara dersom den er forskjellig fra Maks, i form av T= –...,
  5. taraens minstedeling dersom den er forskjellig fra d, i form av dT =...,
  6. grenselast dersom den er forskjellig fra Maks, i form av Lim...,
  7. spesielle temperaturgrenser, i form av... °C/... °C,
  8. forhold mellom loddbærer og lastebærer.
Vektene skal være laget slik at det er mulig å påføre CE-merket og øvrig merking. Merkingen skal være slik at det er umulig å fjerne dem uten at de tar skade, og slik at de er synlige når vekten er i vanlig driftsstilling.
Dersom det benyttes merkeplate, skal det være mulig å forsegle platen med mindre den ikke kan fjernes uten å bli ødelagt. Dersom platen lar seg forsegle, skal den kunne påføres et kontrollmerke.
Merkingen Maks, Min, e, d, skal også plasseres i nærheten av det sted der veieresultatet avleses, med mindre den allerede er plassert der.
Enhver massebestemmelsesinnretning som er knyttet til eller kan knyttes til én eller flere lastbærere, skal være påført den merking som er relevant i forbindelse med lastbærerne.
Identifikasjonsnummeret til det eller de aktuelle tekniske kontrollorgan skal, dersom organet er involvert i produksjonskontrollfasen som nevnt i forskrift om målenheter og måling vedlegg 1, følge etter CE-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen.

§ 27. CE-overensstemmelsesmerking

CE-overensstemmelsesmerkingen består av bokstavene «CE» i samsvar med utformingen i forordning (EF) nr. 765/2008 artikkel 30, som inntatt i EØS-vareloven.

§ 28. Merking av innretninger som ikke har gjennomgått samsvarsvurderingen

Når en vekt benyttet på ett av bruksområdene nevnt i § 1 annet ledd er utstyrt med eller knyttet til innretninger som ikke har gjennomgått samsvarsvurderingen nevnt i forskrift om målenheter og måling vedlegg 1, skal hver enkelt av innretningene være påført en stor, svart «M» trykket på en rød, kvadratisk bakgrunn der siden er minst 25 mm, og det hele skal krysses av kvadratets to diagonaler.

§ 29. Felles bestemmelser om samsvarsvurderinger

Samsvarsvurderingen i henhold til forskrift om målenheter og måling vedlegg 1 modul D, D1, F, F1 eller G kan foretas i produsentens lokaler eller på ethvert annet sted med mindre frakten av vekten til bruksstedet nødvendiggjør demontering, med mindre idriftsetting på bruksstedet nødvendiggjør montering av vekten eller andre tekniske installasjonsarbeider som kan ha innvirkning på vektens yteevne, og så sant tyngdekraftens verdi på bruksstedet tas i betraktning eller vektens yteevne ikke påvirkes av variasjoner i tyngdekraften. I alle andre tilfeller skal de foretas på vektens brukssted.
Dersom vektens yteevne påvirkes av variasjoner i tyngdekraften, kan prosedyrene som nevnt i første ledd, gjennomføres i to omganger. Annen omgang skal omfatte alle undersøkelser og prøver hvis resultatet er avhengig av tyngdekraften, og i første omgang alle øvrige undersøkelser og prøver. Annen omgang skal gjennomføres på vektens brukssted. Når en medlemsstat har opprettet tyngdekraftsoner på sitt territorium, kan det med uttrykket «på vektens brukssted» menes «i tyngdekraftsonen der vekten brukes».
Hvor en produsent har valgt å gjennomføre en av prosedyrene som nevnt i første ledd i to stadier, og hvor disse to stadier vil bli utført av forskjellige parter, skal en vekt som har gjennomgått første stadium av den pågjeldende prosedyre være påført identifikasjonsnummeret for det tekniske kontrollorgan som var involvert i dette stadium.
Den part som har utført første stadium av den gjeldende prosedyre, utsteder for hver vekt en skriftlig overensstemmelsesattest inneholdende de opplysninger som er nødvendige for å identifisere vekten og spesifisere de her foretatte undersøkelser og prøver. Den part som utfører andre stadium av den pågjeldende prosedyre, gjennomfører de ennå ikke foretatte undersøkelser og prøver.
Produsenten eller den autoriserte representanten skal på oppfordring kunne forevise den overensstemmelsesattest som det tekniske kontrollorgan har utstedt.
Produsenten som i første omgang har valgt modul D eller D1, kan i annen omgang enten bruke samme prosedyre, eller beslutte å benytte modul F eller F1.
CE-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen skal anbringes på vekten etter avslutningen av andre stadium sammen med identifikasjonsnummeret for det tekniske kontrollorgan som er involvert i andre stadium.

§ 30. Produsentens forpliktelser

Alle vekter som skal brukes til formål som angitt i § 1 andre ledd, skal merkes av produsent som angitt i § 26.
Alle vekter som ikke skal brukes til formål som angitt i § 1 andre ledd, skal merkes av produsent som angitt i § 2.
Dersom en vekt som skal brukes til formål som angitt i § 1 andre ledd er utstyrt med eller knyttet til innretninger som ikke benyttes til slike formål, skal produsent påføre merket som angitt i § 28 på hver innretning.
I tillegg gjelder kravene i forskrift om målenheter og måling kapittel 4 avsnitt 3.

§ 31. Importørens forpliktelser

Før en ikke-automatisk vekt som ikke skal brukes til de formål nevnt i § 1 andre ledd første gang gjøres tilgjengelig på markedet, skal importør sørge for at produsenten har oppfylt kravene i
  • forskrift om målenheter og måling § 4-14 punkt 5 og 6.
I tillegg gjelder kravene i forskrift om målenheter og måling kapittel 4 avsnitt 3.

§ 32. Distributørens forpliktelser

Før distributør gjør en ikke-automatisk vekt som ikke er ment å brukes til formålene angitt i § 1 andre ledd tilgjengelig på markedet, skal han verifisere at
  1. produsent har oppfylt kravene i
    • forskrift om målenheter og måling 4-14 punkt 5 og 6, og
  2. importør har oppfylt kravene i forskrift om målenheter og måling § 4-16 punkt 3,

I tillegg gjelder kravene i forskrift om målenheter og måling kapittel 4 avsnitt 3.

Kapittel 5 – Krav ved bruk av ikke-automatiske vekter

§ 49. Krav til nøyaktighetsklasser

Nøyaktighetsklassene som nevnt i § 11, skal benyttes for vekter som brukes til følgende bruksformål:
  1. Til bestemmelse av masse ved handelstransaksjoner skal man benytte klasse III vekter, eller mer nøyaktige vekter
  2. Til bestemmelse av masse ved beregning av avgift, tariff, skatt, premie, bot, vederlag, erstatning eller liknende betaling kan man benytte klasse IIII vekter, eller mer nøyaktige vekter
  3. Til bestemmelse av masse med sikte på anvendelse av lov eller forskrift, rettslig sakkunnskap, bestemmes vektklassen i de aktuelle tilfellene
  4. Til bestemmelse av masse i medisinsk praksis ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling skal man benytte klasse III vekter, eller mer nøyaktige vekter. For personvekter til privat bruk tillates det klasse IIII vekter.
  5. Til bestemmelse av masse ved fremstilling av reseptbelagte legemidler i apotek, og bestemmelse av masse ved analyser utført i medisinske og farmasøytiske laboratorier skal man benytte klasse II vekter, eller mer nøyaktige vekter
  6. Til prisfastsettelse etter masse ved direkte salg til publikum og ved tilvirkning av ferdigpakninger skal man benytte klasse III vekter, eller mer nøyaktige vekter.

§ 51. Beregning av grenser for g-verdien

Denne bestemmelsen gjelder for vekter hvor variasjoner i tyngdens akselerasjon har innvirkning på vektens visning, jf. § 29.
En endring i g-verdi skal ikke påvirke vektens feilvisning mer enn 1/3 av maksimalt tillatt feil. g-verdien blir bestemt ut i fra følgende formel:

g = 9,780 318 (1 + 0,005 3024 sin2 φ – 0,000 0058 sin2 2 φ) – 0,000 003085 a m s-2

hvor φ er breddegrader oppgitt i radianer

(omregning fra grader til radianer gjøres etter følgende formel: radianer = grader × π/180).

a er høyde over havet i meter.

Tabell 4 – Generelle retningslinjer
Nøyaktighetsklasse Antall delinger
n
IIII –
III n ≤ 1 500 d
III 1 500 d < n ≤ 3 000
III 3 000 d < n ≤ 5 000 d
III n > 5 000 d
II –
I –
For vekter i klasse III med inntil 1 500 delinger og vekter i klasse IIII som er verifisert for et avgrenset område, er verifiseringen gyldig i hele landet.

§ 51a. Rutiner for fratrekk av tara

Der innpakning, beholder, opphengsanordning eller lignende som veies sammen med varen påvirker måleresultatet, skal massen av dette (tara) trekkes fra.

Kapittel 6 – Avsluttende bestemmelser

§ 52. Overtredelsesgebyr

Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften kan medføre pålegg av overtredelsesgebyr utmålt etter bestemmelsene i forskrift om målenheter og måling kapittel 7.

Refereres av

1 dokument(er) refererer hit.