Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten

Departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2022-05-12

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten

§ 1. Pasientskadelovens virkeområde

Pasientskadeloven gjelder ikke skader som voldes av personer som oppholder seg kortvarig i Norge som del av en begrenset gruppe når skaden voldes av helsepersonell tilknyttet gruppen, herunder feltsykehus opprettet av utenlandsk militærvesen under øvelse eller utenlandsk idrettstropp på besøk i Norge.
Pasientskadeloven gjelder ikke skade som voldes av virksomhet utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten på Svalbard, med mindre virksomheten er etablert med sikte på å yte helsehjelp til de norske bosettingene.

§ 2. Virkeområde

Bestemmelsene gjelder virksomhet som helt eller delvis yter helsehjelp utenfor offentlig helse- og omsorgstjeneste.
Bestemmelsene gjelder ikke for helsepersonell med utenlandsk autorisasjon eller lisens som gir rett til å praktisere i Norge, når dette helsepersonellet på midlertidig basis yter helsehjelp i Norge uten å etablere seg her.

§ 3. Definisjoner

Med offentlig helse- og omsorgstjeneste menes i denne forskriften:
  1. statlig, fylkeskommunal, kommunal helse- og omsorgstjeneste, herunder helsehjelp som ytes på offentlige utdanningsinstitusjoner
  2. den del av privat tjenesteyters virksomhet som finansieres gjennom avtale med staten, regionale helseforetak, helseforetak, fylkeskommune eller kommune om driftstilskudd eller kjøp av helse- og omsorgstjenester
  3. helse- og omsorgstjenester som mottas i utlandet i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 fjerde eller femte ledd eller etter annet oppdrag fra norske myndigheter, og som det offentlige helt eller delvis bekoster, herunder behandlingsreiser
  4. øyeblikkelig hjelp som ytes utenfor virksomhet dersom det foreligger plikt til å yte helsehjelpen etter helsepersonelloven § 7
Med virksomhet som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten, menes enhver privat virksomhet der det ytes helsehjelp som omtalt i pasientskadeloven § 1 annet ledd, uansett hvordan virksomheten er organisert og uansett ansvars- og eierform.

§ 4. Tilskuddsplikt

Eier og ansvarlig for virksomhet som sysselsetter helsepersonell som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten, skal betale tilskudd til Norsk pasientskadeserstatning i forhold til den skaderisiko helsepersonellgruppen utgjør. Den skaderisiko de ulike helsepersonellgruppene utgjør fremgår av tabellen i § 10.
Virksomhet som sysselsetter helsepersonell er ikke tilskuddspliktig dersom virksomheten ikke yter helsehjelp.
Når helsepersonell yter helsetjeneste utenfor virksomhet de er sysselsatt i, medfører ikke denne ytelsen tilskuddsplikt.
Organisasjoner og foreninger som sporadisk sørger for helsehjelp med små årsverksandeler i forbindelse med arrangementer, som idrettsarrangementer og lignende, er ikke tilskuddspliktige.
Tilskuddet skal bidra til å dekke Norsk pasientskadeserstatnings erstatningsutbetalinger, herunder utgifter til advokathjelp, for pasientskader voldt i virksomhet utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Tilskuddet skal også bidra til å dekke erstatningsutbetalinger for skader voldt utenfor virksomhet av helsepersonell som ikke er sysselsatt i offentlig helse- og omsorgstjeneste. Tilskuddet skal videre bidra til å dekke Norsk pasientskadeserstatnings og Pasientskadenemndas driftsutgifter som er knyttet til krav om erstatning for helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten.
Norsk Pasientskadeerstatning kan inngå avtale med foreninger eller forbund som har helsepersonell eller virksomheter med ansatt helsepersonell som medlemmer, om at det skal betales samlet tilskudd for medlemmer som er sysselsatt i tilskuddspliktig virksomhet. Dersom det er inngått slike avtaler, faller tilskuddsplikten bort for så vidt gjelder medlemmer av disse foreningene/forbundene, for virksomheter som sysselsetter dem.
Dersom uforutsett utvikling tilsier det, kan departementet beslutte at det skal innkreves ytterligere nødvendig tilskudd i løpet av året for å dekke Norsk Pasientskadeerstatnings utgifter som nevnt i fjerde ledd.

§ 5. Fastsettelse av tilskudd

Norsk Pasientskadeerstatning treffer beslutning om hvem som er tilskuddspliktig etter § 4 og fastsetter tilskuddet.
Tilskuddet fastsettes på grunnlag av antallet årsverk utøvet av helsepersonell med autorisasjon eller lisens som er sysselsatt i virksomheten med unntak av de som det ikke er tilskuddsplikt for etter § 4. Årsverk beregnes på grunnlag av avtalt sysselsetting i virksomheten.
Tilskudd skal kun beregnes på grunnlag av den delen av virksomheten som ikke er offentlig helse- og omsorgstjeneste etter § 3.
Dersom sysselsettingen endres vesentlig i en virksomhet i løpet av det året tilskuddet er betalt for, kan Norsk Pasientskadeerstatning bestemme at tilskuddet skal justeres forholdsmessig.
Norsk Pasientskadeerstatning kan kreve at omfanget av sysselsetting bekreftes på egnet måte.
Ved fastsettelse av tilskudd for foreninger/forbund som omtalt i § 4 femte ledd, kan Norsk Pasientskadeerstatning ved fastsettelsen av det samlede tilskuddet, ta hensyn til om Norsk Pasientskadeerstatning sparer driftsutgifter.

§ 6. Betalingsplikt

Tilskudd som Norsk Pasientskadeerstatning har fastsatt i medhold av § 5, skal betales til Norsk Pasientskadeerstatning senest en måned etter at kravet om innbetaling av tilskudd er mottatt.
Dersom Norsk Pasientskadeerstatning har fastsatt tilskuddet for en virksomhet til et høyere beløp enn 80.000 NOK, kan betalingen deles opp i inntil fire terminer.
Dersom tilskudd ikke betales i samsvar med kravet fra Norsk Pasientskadeerstatning, kan Norsk Pasientskadeerstatning kreve utgifter som skyldes den unnlatte innbetalingen, dekket. Selv om det fremmes klage over Norsk Pasientskadeerstatnings fastsettelse av tilskudd, må det fastsatte tilskuddet innbetales.

§ 7. Forvaltning av tilskudd

Departementet fastsetter instruks for Norsk Pasientskadeerstatnings forvaltning av tilskuddene og for sikring av innbetalte tilskudd.

§ 8. Klage over fastsatt tilskudd

Avgjørelser truffet av Norsk Pasientskadeerstatning etter § 5, kan påklages til Pasientskadenemnda. Pasientskadenemnda kan delegere til sitt sekretariat å behandle klagesaker.

§ 9. Meldeplikt

Det skal meldes fra til Norsk Pasientskadeserstatning om virksomhet som sysselsetter helsepersonell og som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten.
Melding om endring i virksomheten, som endring i antall og sammensetning av profesjoner og årsverk, skal sendes Norsk Pasientskadeserstatning senest 1. februar. Melding om etablering av ny virksomhet skal sendes senest én uke etter at virksomheten begynner å yte helsehjelp. Melding om at virksomhet opphører, sendes Norsk Pasientskadeserstatning om mulig én måned før opphør og senest en måned etter opphør av virksomheten. Melding om endring av adresse, telefon og annen kontaktinformasjon skal sendes Norsk Pasientskadeserstatning snarest.
Meldingen skal inneholde de opplysningene som er nødvendig for at Norsk Pasientskadeserstatning skal kunne beregne og kreve inn tilskudd fra virksomheten. Meldingen skal gis på skjema utarbeidet av Norsk Pasientskadeserstatning.
Den som er ansvarlig for å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeserstatning, skal sørge for at meldeplikten overholdes.

§ 10. Tilskuddssatser og risikoklasser

Tabellen nedenfor viser hvilken tilskuddssats (NOK) Norsk Pasientskadeerstatning skal legge til grunn per årsverk for hver risikoklasse av helsepersonell ved fastsettelse av tilskudd etter § 5.
År Øvrig helsepersonell Tannleger Leger
1 2 4 5 6a 6 7 9 9a
2020 560 1 850 6 900 15 000 24 200 26 000 56 000 186 000 243 000
2021 560 1 850 6 900 16 800 24 200 26 000 60 000 200 000 261 000
2022 560 1 850 6 900 18 600 24 200 26 000 64 000 214 000 280 000
2023 560 1 850 6 900 20 400 24 200 26 000 68 000 227 000 298 000
2024  560 1 850 6 900 22  200 24 200 26 000 70 000 241 000 317 000
2025 560 1 850 6 900 24 200 26 400 72 000 247 000 325 000
2026 560 1 850 6 900 24 200 27 000 74 000 254 000 334 000
2027 560 1 850 6 900 24 200 27 800 76 000 261 000 343 000
2028 560 1 850 6 900 24 200 28 600 78 000 268 000 353 000
2029 560 1 850 6 900 24 200 29 400 80 000 275 000 362 000
Plassering av helsepersonell i risikoklasser:
Risikoklasser Helsepersonellgruppe
1 Ambulansearbeider, apotektekniker, bioingeniør, ergoterapeut, fotterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, klinisk ernæringsfysiolog, omsorgsarbeider, ortoptist, provisorfarmasøyt, reseptarfarmasøyt, sykepleier, tannhelsesekretær, tannpleier, tanntekniker, vernepleier, audiograf, radiograf, perfusjonist
2 Alt helsepersonell i bedriftshelsetjenesten, fysioterapeut, optiker, ortopediingeniør, psykolog, jordmor, naprapat, osteopat, manuellterapeut
4 Kiropraktor, paramedisiner
5 Øvrige tannleger
6 Øvrige leger
6a Tannlegespesialist innen oral kirurgi/medisin og protetikk samt tannleger som driver med implantat
7 Øvrige legespesialister
9 Øyespesialister
9a Kirurger
Fra og med 2025 skal alle tannleger være i risikoklasse 5.

§ 11. Endring av forskriften

Departementet kan foreta endringer i forskriften.

§ 12. Ikraftsetting

Forskriften trer i kraft 1. januar 2009. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 21. november 2003 nr. 1365 om forsikringsplikt for helsepersonell og den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten mv.

Merknader til forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten

Merknad til § 1:

Etter pasientskadeloven § 19 annet ledd kan Kongen bestemme at loven ikke skal gjelde for helsetjenester her i riket med særskilt liten norsk tilknytning.
Første ledd omfatter tilfeller der helsepersonell yter tjenester på oppdrag fra en gruppe pasienter som har særskilt liten tilknytning til Norge. I Ot.prp.nr.103 (2005–2006) på side 27 er nevnt som eksempler helsepersonell som reiser med og kun behandler utenlandske idrettstropper på besøk, helsepersonell om bord på cruiseskip og helsepersonell som følger utenlandske militærkontingenter på øvelse i Norge.
Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet om oppholdet er av en slik karakter. Momenter ved vurderingen vil være hvorvidt skaden er voldt i forbindelse med helsetjeneste utført innen en gruppe utenlandske personer som fremstår som en utsending fra et annet land eller om personene i gruppen fremstår som en integrert del i det norske samfunnet, hvorvidt og i hvilken utstrekning helsepersonell i gruppen også yter helsehjelp til personer utenfor gruppen, i hvilken utstrekning gruppen er selvforsynt med helsetjenester og over hvor langt tidsrom gruppen oppholder seg her i landet. Skader i forbindelse med øyeblikkelig hjelp som ytes av helsepersonellet overfor pasienter utenfor gruppen vil imidlertid være å anse som en del av den offentlige helse- og omsorgstjenesten.
Annet ledd medfører at pasientskadeloven ikke skal gjelde for det medisinske tilbudet i Barentsburg.

Merknad til § 2:

Offentlig helse- og omsorgstjeneste er definert i § 3.
Bestemmelsen i annet ledd medfører at utenlandsk helsepersonell som uten å være tilknyttet offentlig eller privat norsk helse- og omsorgstjeneste, og uten å være etablert i Norge med egen virksomhet, på midlertidige basis yter helsehjelp i Norge er unntatt fra tilskuddsplikten. Norsk Pasientskadeserstatning kan allikevel bli ansvarlig for pasientskade voldt av dette helsepersonellet.

Merknad til § 3:

Bestemmelsen i første ledd b) medfører at den delen av privat virksomhet som kun finansieres av det offentlige ved tilskudd fra folketrygden er å anse som privat virksomhet.
Bestemmelsen i annet ledd medfører at all privat helsetjeneste som yter helsehjelp som kan forårsake pasientskade etter pasientskadeloven, omfattes av forskriften. Begrepet virksomhet er ment å omfatte alt fra store private sykehus til for eksempel en lege som driver praksis alene uten å ha noen ansatte. Uansett om virksomheten er organisert som selskap med begrenset ansvar (for eksempel som aksjeselskap) eller den har en eller flere ansvarlige eiere, er den omfattet av begrepet «virksomhet». For å være en virksomhet i forskriftens forstand, må noen være ansvarlig for den samlede virksomheten. Det vil si at et kontorfellesskap der den enkelte ikke er faglig eller økonomisk ansvarlige for de øvrige i fellesskapet, ikke er én virksomhet i denne forskriftens forstand. Dersom flere leger som driver i samme lokale, har ansatt felles støttefunksjoner som er helsepersonell, har de et felles ansvar for at dette helsepersonellets virksomhet blir meldt til Norsk Pasientskadeerstatning.

Merknad til § 4:

En privat eid virksomhet kan drive både utenfor og innenfor offentlig helse- og omsorgstjeneste slik sistnevnte er definert i § 3 første ledd. Det er kun den delen av virksomheten som drives uten offentlig finansiering i form av driftstilskudd eller salg av helsetjeneste til det offentlige som er tilskuddspliktig etter denne forskriften.
Bestemmelsens første ledd legger tilskuddsplikten på virksomheten. Begrepet virksomhet og forholdet til ansvar for virksomheten er nærmere omtalt i merknaden til § 3. De som er sysselsatt i virksomhet som yter helsetjeneste utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten, har ikke tilskuddsplikt med mindre de har økonomisk ansvar for virksomheten. Begrepet sysselsatt omfatter både de som driver egen virksomhet, de som er ansatt, engasjert, vikarierer, selvstendig næringsdrivende/konsulenter som selger helsetjenester til en annen virksomhet osv. Begrepet sier ikke noe om sysselsettingens omfang. Det kan være på heltid, redusert tid eller ulike typer deltid. Helsepersonell kan være sysselsatt både i offentlig og privat virksomhet eller i flere private virksomheter samtidig.
Bestemmelsen i annet ledd medfører at helsepersonell som arbeider med helserelaterte oppgaver i andre sektorer, som forvaltning, forsikring, legemiddelindustri mv. ikke er forpliktet til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning. Som eksempel kan nevnes lege som er ansatt i Helsedirektoratet eller er fylkeslege. Det er virksomhetens karakter som er avgjørende for om helsepersonell er unntatt etter denne bestemmelsen. Virksomhet som i hovedsak har helt andre oppgaver, men som har ansatt helsepersonell som yter helsehjelp, for eksempel innenfor bedriftshelsetjenesten, vil omfattes. Firma som driver formidling av helsepersonell yter ikke helsehjelp og er ikke tilskuddspliktig. I det tilfellet vil tilskuddsplikten oppstå i den virksomheten helsepersonellet som er ansatt i et slikt firma, yter helsehjelp i henhold til sin offentlige autorisasjon eller lisens.
Bestemmelsen i tredje ledd omhandler såkalte fritidsskader. Den medfører at helsepersonell som bare yter helsehjelp på fritiden, ikke blir forpliktet til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning. Som fritidsskader regnes skade oppstått ved sporadisk helsehjelp gitt i fritiden utenfor organisert virksomhet, for eksempel til familie, venner eller bekjente. Unntaket medfører at Norsk Pasientskadeerstatning kan bli ansvarlige for fritidsskader selv om skadevolder ikke er tilskuddspliktig.
I utgangspunktet er organisasjoner og foreninger, for eksempel idrettsforeninger, som har inngått avtale av fast og løpende karakter med helsepersonell om ytelse av helsehjelp av noe omfang, herunder i forbindelse med arrangementer og lignende, virksomheter som er tilskuddspliktige. Unntaket i fjerde ledd gjelder bare når slik helsehjelp ytes sporadisk og med små årsverksandeler. Dersom det aktuelle helsepersonellet betaler tilskudd i annen virksomhet der de er sysselsatt, skal det ikke i noe fall betales dobbelt tilskudd for samme eller deler av det samme årsverket.
Bestemmelsen i femte ledd medfører at tilskuddet skal dekke alle de utgiftene Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda har i forbindelse med krav om erstatning for skade voldt i privat sektor, herunder i de tilfellene tjenesteyter enten er unntatt fra tilskuddsplikt etter annet og tredje ledd eller ikke omfattes av forskriften, jf. § 2 annet ledd, og når skadevolder har unnlatt å betale tilskudd uten at Norsk Pasientskadeerstatning får dekket utgiftene gjennom regress. Tilskuddene skal også dekke utgifter som påløper til behandling av krav som blir avslått. Videre skal tilskuddene dekke utgiftene i forbindelse med skade voldt før forskriften trådte i kraft, jf. pasientskadeloven § 21 dersom Norsk Pasientskadeerstatning ikke får dekning gjennom regress overfor forsikringsselskap.

Merknad til § 5:

Med begrepet avtalt sysselsetting i annet ledd menes både arbeidskontrakter med ansatte, engasjerte osv og konsulentavtaler med for eksempel leger.
Selv om bestemmelsen i fjerde ledd annen setning åpner for at Norsk Pasientskadeerstatning kan endre tilskuddet i løpet av året, er hensikten ikke at Norsk Pasientskadeerstatning jevnlig skal justere tilskuddene for at det skal oppnås total rettferdighet til enhver tid. Det er kun når forholdet mellom tilskuddet og den skaderisiko virksomheten medfører, blir urimelig i forhold til de beregningene som ligger bak satsene, at Norsk Pasientskadeerstatning kan foreta justeringer av tilskuddet. Dette fremgår av vesentlighetskravet i bestemmelsen.

Merknad til § 6:

Dersom Norsk Pasientskadeerstatning dekker erstatning for pasientskade voldt i en virksomhet som ikke har oppfylt plikten til å betale tilskudd for det året skaden ble voldt, får Norsk Pasientskadeerstatning etter pasientskadeloven § 8 rett til å kreve regress fra virksomheten. Det vil si at den eller de som er økonomisk ansvarlige for virksomheten, må dekke de utgiftene Norsk Pasientskadeerstatning har hatt i forbindelse med erstatningskravet og som tilskuddet etter § 4 annet ledd skulle ha dekket.
Den som ikke betaler tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning, kan også straffes med bøter eller fengsel i 3 måneder, jf. pasientskadeloven § 8 siste ledd.

Merknad til § 9:

Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd at Norsk Pasientskadeerstatning kan kreve de opplysningene som Norsk Pasientskadeerstatning trenger for å gjøre sitt registrerings- og beregningsarbeid. Norsk Pasientskadeerstatning kan for eksempel kreve opplysninger som identifiserer virksomheten, som navn, adresse, tilknytningsform osv. Videre kan Norsk Pasientskadeerstatning kreve opplyst antall helsepersonell som er sysselsatt i virksomheten, herunder eventuell stillingsbrøk for ansatte og tilsvarende for sysselsatte som ikke er ansatt. Dersom virksomheten yter helsehjelp både i og utenfor offentlig helse- og omsorgstjeneste, kan Norsk Pasientskadeserstatning kreve opplysninger om dette, herunder hvor stor del av virksomhetens omsetning som faller utenfor offentlig helse- og omsorgstjeneste.
Det fremgår indirekte av bestemmelsens siste ledd sett i sammenheng med § 4 første ledd, at helsepersonell som er sysselsatt i en virksomhet med meldeplikt, ikke selv har meldeplikt til Norsk Pasientskadeerstatning. Den som er sysselsatt i privat helsetjeneste og i tillegg yter helsehjelp i egen virksomhet, vil allikevel være melde- og tilskuddspliktig for den egne virksomheten.
Det er presisert i bestemmelsens siste ledd at den økonomisk ansvarlige er den som må sørge for at melding sendes. I dette ligger at vedkommende enten må sende meldingen selv eller stå ansvarlig for at det blir gjort av noen andre. Dette er selvsagt ikke til hinder for at virksomheter, for eksempel i kontorfellesskap, finner en felles praktisk løsning for oppfyllelse av meldeplikten.
Den som ikke overholder meldeplikten til Norsk Pasientskadeerstatning, eller gir feil opplysninger i meldingen, kan straffes med bøter eller fengsel i 3 måneder, jf. pasientskadeloven § 8 siste ledd.

Refereres av

2 dokument(er) refererer hit.