Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg (energimerkeforskriften for bygninger)

Departement
Energidepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2026-01-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg (energimerkeforskriften for bygninger)

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

Forskriften skal bidra til å sikre informasjon om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring gjennom konkrete energitiltak.

§ 2. Virkeområde og myndighet

Forskriften regulerer energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg i boliger og bygninger, hvis ikke annet er fastsatt.
Enova SF forvalter energimerkesystemet innenfor rammene av forskriftens bestemmelser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er tilsynsmyndighet.
Denne forskriften kan ikke fravikes ved avtale.

§ 3. Definisjoner

I denne forskriften menes med:
  1. bygning: en konstruksjon med tak, vegger og tekniske installasjoner som er varig forbundet med grunnen, der det brukes energi for å påvirke inneklimaet. Som bygning regnes også del av slik konstruksjon som er utformet eller endret for separat bruk. Som bygning regnes også brakker og andre midlertidige bygninger når disse planlegges benyttet i mer enn to år,
  2. bolig: en bygning eller del av en bygning som utgjør en egen boenhet,
  3. yrkesbygg: offentlig eller privat eid bygning eller del av bygning som utgjør en selvstendig enhet, og som ikke benyttes til boligformål,
  5. varmeanlegg: anlegg i eller ved bygningen for å sørge for varme til bygningen,
  6. brenselsfyrte varmeanlegg: varmeanlegg med forbrenning av brensel som olje, gass eller fast brensel,
  7. klimaanlegg: en kombinasjon av alle komponenter som er nødvendige for en form for luftbehandling, hvor temperaturen kontrolleres eller senkes, inkludert anlegg med regulering av ventilasjon, fukt og luftrensing,
  8. eier av bolig eller bygning:
    2. eier av sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen, jf. lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner 1997 nr. 31 § 1
    4. eier av aksje i bolig eller bygning med tilknyttet bruksrett,
    5. reell eier der den som har grunnbokshjemmel ikke kan pålegges plikter etter denne forskrift,
  9. energiattest: en attest som består av et energimerke, en tiltaksliste for mulige energieffektiviseringstiltak og dokumentasjon av de faktiske opplysningene utregningen bygger på, utstedt gjennom energimerkesystemet,
  10. energimerke: en visuell fremstilling av en bygnings energitilstand, som viser energikarakteren på en energikarakterskala fra A til G,
  11. energimerkesystem: system for energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg. Systemet utformes, driftes og utvikles av Enova SF,
  12. bygning som ofte besøkes av allmennheten: en bygning som omfattes av følgende bygningskategorier etter norsk standard for beregning av bygningers energiytelse: barnehager, kontorbygning, skolebygning, universitet/høyskole, sykehus, sykehjem, hotellbygning, idrettsbygning, forretningsbygning og kulturbygning. Bygning som ikke er åpen for besøk fra privatpersoner, er unntatt.

Kapittel II. Energimerking av boliger og bygninger

§ 4. Plikt til å ha energiattest

Eier skal sørge for at bolig eller bygning har energiattest i tilfeller som nevnt i § 5 til § 9. Plikten er vedvarende og gjelder selv om forrige eier ikke har etterkommet kravene.
Energiattesten er gyldig i inntil 10 år fra dato for utstedelse, eller til det er gjennomført vesentlige bygningsendringer eller endringer i de tekniske systemer som påvirker energimerket eller til ny energiattest er utstedt.
Eier av bolig i bygning med flere boenheter kan oppfylle plikten etter § 5 og § 6 med energiattest for bygningen som helhet, forutsatt at denne er utarbeidet av en virksomhet som oppfyller kompetansekravene.
Bygninger som er sammensatt av deler som tilhører ulike bygningskategorier, skal ha en energiattest for hver enkelt del.

§ 5. Energiattest ved salg av boliger eller bygninger

Eier skal legge frem energiattest for kjøper, før avtale om salg av boligen eller bygningen blir inngått.
For boliger og bygninger som ikke er ferdigstilt kan eier, i stedet for å legge frem en energiattest, garantere for energikarakter før avtale om salg av boligen eller bygningen blir inngått. Endelig energiattest skal i så fall legges frem før ferdigstillelse, jf. § 7.
Dersom eier ikke har lagt frem energiattest før avtale om salg er inngått, kan kjøper få laget en energiattest for selgers regning, innen ett år etter at avtale om salg er inngått.
Dersom salg av bolig eller bygning markedsføres, skal energiattesten være en del av denne markedsføringen. Energimerket eller en forenklet gjengivelse av energimerket skal vises i annonser og lignende.

§ 6. Energiattest ved utleie av boliger eller bygninger

Eier skal legge frem energiattest for leietaker, før avtale om utleie av bolig eller bygning blir inngått.
For boliger og bygninger som ikke er ferdigstilt kan eier, i stedet for å legge frem en energiattest, garantere for energikarakter før avtale om utleie av boligen eller bygningen blir inngått. Endelig energiattest skal i så fall legges frem før ferdigstillelse, jf. § 7.
Dersom utleie av boligen eller bygningen markedsføres, skal energiattesten være en del av denne markedsføringen. Energimerket eller en forenklet gjengivelse av energimerket skal vises i annonser og lignende.
Dersom en bygning utelukkende består av utleieboliger, kan plikten i første og andre ledd oppfylles ved å legge frem energiattest for en representativ bolig i bygningen.
Bestemmelsen gjelder ikke for utleie av bolig og fritidsbolig som blir benyttet mindre enn fire måneder i året.

§ 7. Energiattest ved ferdigstillelse av nye boliger eller bygninger

Eier skal ha energiattest for nyoppført bolig eller bygning, før ferdigstillelse, jf. forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften).
Det er byggherren som plikter å innhente energiattest før ferdigstillelse. Dersom det ikke foreligger energiattest for nyoppført bolig eller bygning kan senere eier få innhentet en energiattest for selgers regning, innen ett år etter ferdigstillelse.

§ 8. Energiattest for offentlige bygninger over 250 m2

Eier av bygning skal innhente energiattest, dersom mer enn 250 m2 av bygningens oppvarmede bruksareal brukes av offentlige myndigheter, og bygningen ofte besøkes av allmennheten.
Eier av bygning skal innhente energiattest, dersom mer enn 250 m2 av bygningens oppvarmede bruksareal brukes av departementer, direktorater og statlige tilsynsorgan.

§ 8a. Synlig sammendrag av energiattesten

Eier av bygning med energiattest i henhold til § 5 til § 7, skal plassere et sammendrag av energiattesten synlig for brukerne av bygningen dersom bygningen har et samlet oppvarmet bruksareal over 500 m2 og ofte besøkes av allmennheten. Sammendraget skal inneholde energimerket og referanseverdier som gjør det mulig for eier eller leier å sammenligne eller vurdere bygningens energitilstand.
Eier av bygning som nevnt i § 8 skal plassere et sammendrag av energiattesten synlig for brukerne av bygningen.

§ 9. Unntak fra plikten til å ha energiattest

Følgende boliger og bygninger er unntatt fra plikten til å ha energiattest:
  1. frittstående bygninger med mindre enn 50 m2 bruksareal,
  2. selvstendig enhet i yrkesbygg hvor flere enheter har felles varmeanlegg,
  3. eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål,
  4. boliger og bygninger som er vedtatt vernet på grunn av miljøet, arkitektur eller historikk, der gjennomføring av energisparetiltak ikke er gjennomførbare på grunn av vernekrav,
  5. driftsbygninger i landbruket med lavt energibehov til oppvarming og drift av bygningens tekniske anlegg,
  6. industrianlegg og verksteder med lavt energibehov til oppvarming og drift av bygningens tekniske anlegg,
  7. bolig eller bygning som etter avtale selges for nedrivning.
Dersom over halvparten av det samlede areal i en bolig eller bygning brukes til formål som nevnt i denne paragrafen, er boligen eller bygningen som helhet unntatt fra plikten i denne forskriften.

§ 10. Utstedelse og utforming av energiattesten

Energiattesten utstedes av Enova SF gjennom energimerkesystemet. Andre beregningssystemer kan benyttes til registrering av informasjon og beregning, dersom disse kan beregne energitilstanden i samsvar med NS 3031:2025. Beregningssystemet må kunne overføre data til energimerkesystemet og være validert slik NS 3031:2025 krever.
Ved bruk av eksterne systemer skal eier kunne legge frem dokumentasjon av grunnlaget for beregningen på forespørsel fra NVE eller i forbindelse med markedsføring.
Energiattestens utseende bestemmes av Enova SF, innenfor rammene av denne forskrift.

§ 10a. Metode for beregning av energikarakteren

Energikarakteren skal beregnes etter NS 3031:2025, med de presiseringer og unntak som følger av denne forskrift.
For boliger kan det gjøres en forenklet beregning etter kriterier som Enova SF bestemmer.
Energikarakteren skal baseres på beregnet vektet levert energi (beregningspunkt E etter NS 3031:2025), inkludert systemtap. Levert energi skal vektes med følgende vektingsfaktorer per energibærer:
  1. Elektrisitet: 1
  2. Fjernvarme: 0,45
  3. Fjernkjøling: 0,45
  4. Biobrensel: 0,45
  5. Øvrige energibærere: 1
  6. Eksportert energi: 0.
Anlegg for produksjon av kraft på taket eller fasaden av bygningen som skal energimerkes, og anlegg på samme eiendom som bygningen, anses å være innenfor bygningens systemgrense i den grad produksjonen reduserer behovet brukeren av bygningen har for å kjøpe energi. Dersom anlegget forsyner flere bygninger eller bygningen består av ulike bygningskategorier eller flere boliger som skal ha energiattest, skal beregnet egenprodusert energi fordeles på de ulike bygningene eller den enkelte del ved beregningen av energikarakteren.
Et oppvarmingssystem anses å være innenfor bygningens systemgrense dersom anlegget forsyner inntil fem bygninger, eller varmen leveres innenfor samme virksomhet uten eksternt salg.
Installert vedovn skal anses å bidra med 10 prosent av behovet for romoppvarming. Vektingsfaktor på 0,45 kan bare anvendes dersom vedovnen er lukket og har et vektet gjennomsnittlig partikkelutslipp pr. kg forbrent ved som ikke overstiger 5 g for ovner med katalysator og 10 g for ovner med annen teknologi. Ellers anvendes vektingsfaktor 1.
Energikarakteren skal beregnes etter standard referanseklima med utgangspunkt i klimadata fra Oslo-området.

§ 10b. Energikarakterskalaen

Enova SF bestemmer energikarakterskalaen basert på vektet levert energi per m2 oppvarmet bruksareal, innenfor rammene av denne forskrift.
Den nedre grensen for energikarakter A skal tilsvare energikravene i TEK17 fratrukket 15 prosent. Bygg som innfrir energikravene i TEK17 skal tilsvare energikarakter B. Den øvre grensen for energikarakter G skal settes slik at byggene som anslås å være de 15 prosent minst energieffektive i hver bygningskategori får energikarakter G. Energikarakterene mellom C og G skal fordeles slik at det blir lik innbyrdes avstand mellom karakterene.

§ 11. Innholdet i energiattest

Energiattest skal inneholde:
  1. Et energimerke som skal gjengi resultatet av beregningen etter § 10a. Energimerket gir en indikasjon på om boligen eller bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre boliger og bygninger innen samme bygningskategori med samme oppvarmingsløsning. Beste karakter kan ikke gis uten at det er gjennomført tetthetskontroll.
  2. En tiltaksliste som skal gi oversikt over kostnadseffektive energitiltak på bygningskroppen eller bygningens varme- og klimaanlegg. Dette kravet gjelder ikke for nye bygninger. Tiltakslisten for bygninger hvor det er stilt kompetansekrav for merking, skal beskrive de mest aktuelle energitiltakene i rangert rekkefølge og med beregning av antatt redusert energibruk dersom det blir gjennomført. Tiltakslisten skal inneholde en vurdering av kostnader og konsekvenser mht. fukt og inneklima knyttet til det enkelte energitiltaket. Tiltakslisten skal kunne brukes som grunnlag for å planlegge program for vedlikehold og oppgradering av bygningen. I tilfeller der det ikke er praktisk mulig å gjennomføre kostnadseffektive energitiltak, skal dette opplyses om og begrunnes.
  3. Dokumentasjon av de mest sentrale faktiske opplysninger utregningen bygger på.
  4. For yrkesbygning som er i drift, skal målt energibruk for de tre siste år oppgis.
  5. Et sammendrag som er egnet for oppslag og som minst inneholder energimerket og referanseverdier som gjør det mulig for eier eller leier å sammenligne eller vurdere bygningens energitilstand.
Energiattest skal ikke inneholde navn eller personnummer.

§ 12. Registrering for energiattest

Eier av bolig eller bygning plikter å sørge for at nødvendig og korrekt informasjon blir registrert i energimerkesystemet slik at energiattest kan utstedes.
Registreringen gjøres av eieren selv eller den eieren gir fullmakt.
For yrkesbygg, offentlige bygninger og nye bygninger som omfattes av § 5 til § 8 gjelder kompetansekravene som stilles i § 17 for gjennomføring av registreringen.

Kapittel III. Energivurdering av varme- og klimaanlegg

§ 13. Plikt til å gjennomføre energivurdering av varme- og klimaanlegg

Eier plikter å gjennomføre en energivurdering av varme- og klimaanlegg når det i bygningen er:
  1. varmeanlegg med samlet installert effekt høyere enn 20 kW, eller
  2. klimaanlegg med samlet installert effekt høyere enn 12 kW eller klimaanleggene samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m2.
Energivurderingen etter første ledd skal gjennomføres hvert fjerde år, første gang senest to år etter at bygningen er tatt i bruk.
For varmeanlegg med installert effekt høyere enn 100 kW, skal energivurderingen gjennomføres hvert andre år.
Eier av brenselsfyrte varmeanlegg med installert effekt over 100 kW må ha installert brenselsmengdemåler på anlegget. Dette gjelder ikke brenselsfyrte varmeanlegg for trebasert biobrensel installert før 1. januar 2025.
Eier av klimaanlegg skal, så langt det lar seg gjøre uten urimelige kostnader, ha installert energimåler på anlegget der mobilt måleutstyr ikke er tilstrekkelig for å måle medgått energi. Både nødvendig energi til å drive anlegget samt produsert varmeenergi eventuelt kjølenergi i anlegget skal måles. Eier av nye anlegg skal ha installert energimåler på anlegget for å måle medgått energi, eller utstyr for å kunne bestemme årsvirkningsgraden indirekte.
Eier oppfyller plikten til energivurdering hvis virksomheten har gyldig sertifisering i et energiledelsessystem eller miljøledelsessystem og dette systemet omfatter en vurdering av anleggets energieffektivitet og dimensjonering.

§ 14. Utarbeidelse av rapport fra energivurdering

Det skal utarbeides en rapport etter energivurderingen av varme- og klimaanlegg. Eieren plikter på forespørsel fra NVE og interesserte kjøpere eller leietakere å vise frem rapporten, eventuelt dokumentasjon fra energi- eller miljøledelsessystem. Rapporten fra energivurderingen skal minimum ha følgende innhold:
  1. bygningsidentifikasjon, herunder navn på eier
  2. beskrivelse av varme- og klimaanlegget
  3. sammendrag av energivurderingen med angivelse av avvik fra normalsituasjonen. Energivurderingen skal omfatte tekniske data, dokumentasjon av anlegget og dets driftsopplegg, anleggets funksjon og dimensjonering i forhold til bygningens behov. Vurderingen av dimensjonering behøver ikke gjentas dersom anlegget eller bygningen ikke er endret siden forrige vurdering
  4. dokumentasjon av registrerte data
  5. tiltaksliste med anbefalinger om forbedringer av bygningens energitilstand og dimensjonering i forhold til behov
  6. underskrift og opplysninger om den som er ansvarlig for vurderingen
  7. generell informasjon om energivurderingsrapporten.

§ 15. Krav til gjennomføring av energivurdering

Energivurdering etter § 13 skal gjennomføres ved en fysisk befaring av anlegget og gjennomgang av foreliggende dokumentasjon. Så langt det er mulig skal energivurderingen benytte målte verdier.
Energivurderingen må skje av en uavhengig virksomhet som tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i § 18.

§ 16. Registrering av energivurdering

Rapporten fra energivurderingen skal registreres i energimerkesystemet.
Registreringen må gjennomføres av en uavhengig virksomhet som tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i § 18.

Kapittel IV. Kompetansekrav

§ 17. Kompetansekrav til å utføre energimerking

For virksomheter som utfører energimerking av yrkesbygg eller bygning med flere boenheter, jf. § 5 til § 9, kreves det at virksomheten innehar ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedvekt på bygningsteknikk- og energifag og minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg. Virksomheten må benytte personell med nødvendige og relevante kvalifikasjoner til å utføre energimerkingen.
For energimerking av nye bygninger, jf. § 5 til § 7, kreves det opplæring og praksis som tilsvarer de til enhver tid gjeldende krav for ansvarlig prosjekterende innen relevant tiltaksklasse, jf. plan- og bygningsloven. Kompetansekravene er oppfylt dersom virksomheten som er ansvarlig for merkingen har personell med den nødvendige kompetansen, og denne benyttes for energimerkingen.
Eier har ansvar for at kompetansekravene er oppfylt, og skal kunne fremskaffe dokumentasjon på dette på forespørsel fra NVE, kjøper eller leietaker.

§ 18. Kompetansekrav til å utføre energivurdering

For energivurdering av varme- og klimaanlegg kreves det følgende kompetanse:
  1. for varmeanlegg med samlet installert effekt høyere enn 20 kW: minst to års yrkeserfaring fra installasjon, ettersyn og/eller drift av slike varmeanlegg,
  2. for varmeanlegg med samlet installert effekt høyere enn 100 kW: minst fem års yrkeserfaring fra prosjektering, installasjon, ettersyn og/eller drift av slike varmeanlegg,
  3. for varmeanlegg når dimensjonering skal vurderes: minimum to års godkjent fagskoleutdanning i relevant fagretning. I tillegg kreves det to års yrkeserfaring fra energiberegning for bygninger. Den delen av vurderingen som omfatter kjelen skal utføres av en virksomhet med kompetanse som beskrevet i a) og b),
  4. for klimaanlegg: minimum to års godkjent fagskoleutdanning i relevant fagretning. I tillegg kreves det to års yrkeserfaring fra energiberegning i bygninger.
Kompetansekravene er oppfylt dersom virksomheten som er ansvarlig for vurderingen har personell med nødvendige kompetansen, og denne benyttes for vurderingene.
Eier har ansvar for at kompetansekravene er oppfylt, og skal kunne fremskaffe dokumentasjon på dette på forespørsel fra NVE, kjøper eller leietaker.

Kapittel V: Diverse bestemmelser

§ 19. Energimerkedatabasen

Enova SF skal ha en database for opplysninger om energimerking og energivurdering av varme- og klimaanlegg.
Databasen skal inneholde informasjon som blir gitt til Enova SF, i forbindelse med energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg, herunder fødselsnummer eller organisasjonsnummer.
Data om egen bolig eller bygning skal være tilgjengelig for eier og den som etter fullmakt fra eieren foretar energimerking eller energivurdering.
Data fra databasen skal være tilgjengelig for forskning og statistiske formål, uten at fødselsnummer eller, organisasjonsnummer eller enkeltbygninger kan identifiseres.
Enova SF skal kunne gjøre energiattester, energivurderinger og utvalgte data lagret i databasen tilgjengelig for markedet. Den som innhenter energiattest for bolig skal kunne reservere seg mot at Enova SF gjør energiattesten, eller informasjon fra energiattesten, tilgjengelig.
Norges vassdrags- og energidirektorat skal ha tilgang til alle data lagret i databasen.

§ 20. Tilsyn og kontroll

Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i denne forskriften blir overholdt.
Enhver som omfattes av denne forskriften skal medvirke til gjennomføring av tilsyn etter første ledd. Dette omfatter blant annet å fremskaffe opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre tilsyn.

§ 21. Pålegg og øvrige vedtak

Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi de pålegg og treffe de øvrige vedtak som er nødvendige for gjennomføring av forskriften og vedtak fastsatt med hjemmel i forskriften.

§ 23. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.
For eier av boliger og bygninger gjelder pliktene etter § 5 til § 7 fra 1. juli 2010.