Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om sikring av havner

Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2022-07-06

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om sikring av havner

Kapittel 1 – Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

(1) Formålet med forskriften er å forebygge og hindre sikringshendelser som kan skade havner, havneanlegg eller skip som anløper disse.
(2) Forskriften skal styrke sikringen i de områder av havnen som ikke er omfattet av forskrift 29. mai 2013 nr. 538 om sikring av havneanlegg, og underbygge de sikringstiltak som er iverksatt i medhold av den nevnte forskrift.

§ 2. Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for havner der det ligger ett eller flere havneanlegg som er omfattet av en godkjent sikringsplan for havneanlegg i henhold til forskrift 29. mai 2013 nr. 538 om sikring av havneanlegg.
(2) Forskriften gjelder ikke for militære installasjoner i havner.
(3) Dersom grensene for et havneanlegg er sammenfallende med grensene for havnen, skal de relevante bestemmelsene i forskrift 29. mai 2013 nr. 538 om sikring av havneanlegg ha forrang foran bestemmelsene i denne forskrift.

§ 3. Definisjoner

I denne forskriften betyr:
  1. Havn: Et bestemt land- og sjøområde med grenser fastsatt på bakgrunn av en sårbarhetsvurdering, og som inneholder anlegg og utstyr som benyttes til å betjene kommersiell sjøtransport. Med havnens grenser menes her grensene for det sikringsrelevante havneområdet.
  2. Havneanlegg: Det området hvor det forekommer kontakt mellom skip og havn. Dette omfatter områder som ankerplasser, venteplasser og ankomst fra sjøsiden, når det er relevant.
  3. Kontakt mellom skip og havn: Den samhandlingen som oppstår når et skip direkte og umiddelbart påvirkes av handlinger som omfatter forflytning av personer eller varer eller ytelser av havnetjenester til eller fra skipet.
  4. Sikringshendelse: En mistenkelig handling eller omstendighet som utgjør en trussel mot et skip, et havneanlegg eller en havn.

Kapittel 2 – Generelle bestemmelser

§ 4. Godkjent sikringsvirksomhet (Recognized Security Organizations – RSO)

(1) Godkjente sikringsvirksomheter etter forskrift 29. mai 2013 nr. 538 om sikring av havneanlegg kapittel 2 kan gjennomføre sårbarhetsvurderinger og utarbeide sikringsplaner i henhold til denne forskrift.
(2) En godkjent sikringsvirksomhet som har gjennomført eller gjennomgått en sårbarhetsvurdering for havn, kan ikke utarbeide eller gjennomgå sikringsplanen for den samme havnen.

§ 5. Maritimt sikringsnivå

(1) Med maritimt sikringsnivå menes en angivelse av graden av risiko for at en sikringshendelse vil bli forsøkt utført eller vil inntreffe. Kystverket fastsetter det maritime sikringsnivå som havner skal operere på.
(2) Følgende maritime sikringsnivåer gjelder for havner:
  1. Sikringsnivå 1: Det nivået hvor et minimum av relevante sikringstiltak skal opprettholdes til enhver tid.
  2. Sikringsnivå 2: Det nivået hvor relevante tilleggstiltak for sikring skal opprettholdes for en viss tidsperiode på grunn av en midlertidig økt risiko for hendelser som kan true sikkerheten.
  3. Sikringsnivå 3: Det nivået hvor ytterligere spesifikke sikringstiltak skal opprettholdes for en begrenset tidsperiode når en hendelse som kan true sikkerheten er umiddelbart forestående eller sannsynlig.
(3) Havnens sikringsleder skal umiddelbart etter å ha mottatt melding om endring i det maritime sikringsnivå, iverksette tiltakene i havnens sikringsplan for det gjeldende sikringsnivået.

§ 6. Varsling av sikringshendelser

Sikringshendelser skal varsles til Kystverket.

Kapittel 3 – Krav til sikring av havnen

§ 7. Havnesikringsmyndighet

(1) Hver havn som omfattes av denne forskrift skal ha en havnesikringsmyndighet som er ansvarlig for at alle oppgaver og forpliktelser som følger av denne forskrift overholdes.
(2) Havnesikringsmyndigheten har ansvar for at det blir gjennomført en sårbarhetsvurdering for havnen, og for utarbeidelse og gjennomføring av en havnesikringsplan. Flere havner kan ha samme havnesikringsmyndighet.
(3) Der det er én eier eller operatør av havnen, er denne havnesikringsmyndighet. I de havner det er flere eiere eller operatører, utpeker Kystverket en av disse til å være havnesikringsmyndighet for havnen.

§ 8. Sårbarhetsvurdering av havn

(1) Med sårbarhetsvurdering menes en prosess for å identifisere og vurdere sårbarhet for infrastruktur og eiendeler som er viktig å beskytte, for deretter å fastsette de riktige sikringstiltak.
(2) Det skal gjennomføres en sårbarhetsvurdering for hver havn.
(3) Sårbarhetsvurderinger kan gjennomføres av Kystverket eller godkjent sikringsvirksomhet. En sårbarhetsvurdering som er gjennomført av en godkjent sikringsvirksomhet skal godkjennes av Kystverket.
(4) Sårbarhetsvurderingen skal ta hensyn til særlige kjennetegn ved de ulike deler av havnen, tilstøtende områder som har innvirkning på sikringen i havnen og de sårbarhetsvurderingene som gjort i henhold til forskrift 29. mai 2013 nr. 538 om sikring av havneanlegg § 9. Sårbarhetsvurderingen skal minst omfatte de krav som fremgår av vedlegg 1.
(5) Sårbarhetsvurderingen skal legges til grunn for fastsetting av grensene for det sikringsrelevante havneområdet.

§ 9. Sikringsplan for havn

(1) Med sikringsplan menes en plan for gjennomføring av tiltak som skal beskytte havnen og havneanlegg, skip, personer, last, transportenheter og skipsforsyninger i havnen mot risikoene ved en sikringshendelse.
(2) På bakgrunn av en sårbarhetsvurdering skal det utarbeides en sikringsplan. Sikringsplanen skal utarbeides av havnesikringsmyndigheten eller en godkjent sikringsvirksomhet. Sikringsplanen skal minst omfatte de krav som fremgår av vedlegg 2.
(3) Sikringsplanen skal godkjennes av Kystverket før den kan gjennomføres.

§ 10. Gjennomgang og oppdatering av sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner

(1) Sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner skal gjennomgås og oppdateres når det er relevant, minst hvert 5. år. Dette kan gjøres av Kystverket, havnesikringsmyndigheten eller en godkjent sikringsvirksomhet.
(2) Endringer i sårbarhetsvurderingen skal godkjennes av Kystverket. Det skal utarbeides ny sårbarhetsvurdering ved endringer i grunnlaget for denne.
(3) Endringer i sikringsplanen skal godkjennes av Kystverket før de kan iverksettes dersom disse følger av endringer i sårbarhetsvurderingen, eller påvirker omfanget av sikringstiltakene.

§ 11. Konfidensialitet

Sårbarhetsvurderinger, sikringsplaner og annen sensitiv sikringsinformasjon skal sikres slik at uvedkommende ikke får tilgang til eller kunnskap om innholdet.

§ 12. Sikringsleder for havn (Port Security Officer – PSO)

(1) Havnesikringsmyndigheten utpeker en sikringsleder for hver havn. Havnens sikringsleder skal fungere som kontaktpunkt i spørsmål om havnesikring. Havnesikringsmyndigheten kan la havnens sikringsleder ivareta oppgaver som tilligger havnesikringsmyndigheten.
(2) Havnens sikringsleder skal samarbeide tett med havneanleggets sikringsleder (PFSO).
(3) Sikringsleder skal godkjennes av Kystverket. For å bli godkjent kreves det nødvendig kompetanse for å ivareta oppgaver og ansvar etter havnens sikringsplan, og gjennomført og bestått godkjent kurs i henhold til forskrift 29. mai 2013 nr. 538 om sikring av havneanlegg § 15.

Kapittel 4 – Utfyllende bestemmelser om innhold i havnens sikringsplan

§ 13. Adgangsbegrensede områder

(1) Det skal fremgå av sikringsplanen hvilke deler av havnen som er adgangsbegrenset og for hvilke sikringsnivå adgangsbegrensningen gjelder.
(2) Det skal utarbeides et system som sikrer kontroll med hvilke personer og kjøretøy som gis adgang til adgangsbegrensede områder. Dette gjelder også for gods og skipsforsyninger som bringes inn på havnens adgangsbegrensede områder.
(3) Adgangsbegrensede områder skal være klart definert og avtegnet på et oppdatert kart.
(4) For personer som søker adgang eller oppholder seg på adgangsbegrenset område kan det gjennomføres kontroll av identitet.
(5) Personer som motsetter seg adgangskontroll eller ikke kan bekrefte sin identitet skal bortvises.
(6) Offentlige tjenestemenn skal gis uhindret adgang til adgangsbegrensede områder i den grad de har tjenestelig behov for det.

§ 14. Gjennomsøking av bagasje, gods mv.

(1) All bagasje, kjøretøy, gods og skipsforsyninger som er eller skal inn på adgangsbegrenset område, kan gjennomsøkes. Med gjennomsøking menes manuelt, elektronisk eller på annet vis å avdekke det faktiske innhold av det som kontrolleres.
(2) Bagasje, kjøretøy, gods eller skipsforsyning som nektes gjennomsøkt kan avvises.

§ 15. Visitasjon av personer

(1) Alle personer som skal inn på adgangsbegrenset område, kan visiteres.
(2) Med visitasjon menes her en besiktigelse og undersøkelse av en persons klær utenpå kroppen, veske og øvrig håndbagasje, i den hensikt å avdekke gjenstander eller stoffer som kan brukes til å gjennomføre handlinger som kan skade havnen, havneanlegg eller skip som anløper disse.
(3) Visitasjon skal gjennomføres på mest lempelig måte, og skal så langt mulig utføres av person av samme kjønn som den undersøkte. Den undersøkte har rett til å ha en tredje person til stede ved visitasjonen.
(4) Visitasjon skal utføres av særskilt opplærte sikkerhetskontrollører i tjeneste hos sikringsleder, av godkjent vaktselskap, jf. den til enhver tid gjeldende forskrift om vaktvirksomhet, eller av politiets tjenestemenn.
(5) Personer som motsetter seg visitasjon skal nektes adgang til det adgangsbegrensede området.

§ 16. Opplæring av sikringspersonell

Det skal utarbeides et system som sikrer relevant og tilstrekkelig kompetanse for personell med ansvar og oppgaver innen sikring av havnen.

§ 17. Øvelser

(1) Det skal avholdes øvelse hvert kalenderår, med høyst 18 måneders mellomrom.
(2) Øvelsen skal teste godkjent sikringsplan, og særlig kommunikasjon, koordinering, ressurstilgjengelighet og responstid.

Kapittel 5 – Avsluttende bestemmelser

§ 18. Tilsyn

(1) Kystverket fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift blir overholdt.
(2) Kystverket gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av denne forskrift, jf. havne- og farvannsloven § 42.
(3) Ved tilsyn skal tilsynspersonell fra og i følge med Kystverket ha uhindret adgang til havner som omfattes av denne forskrift.

§ 19. Administrative sanksjoner

Ved vesentlige eller gjentatte brudd på forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av den, kan Kystverket trekke tilbake godkjenningen av havnen i henhold til denne forskrift.

§ 20. Tvangsmulkt

(1) I pålegg etter forskriften kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag eller uke eller måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfyllelse av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt.
(2) Kystverket kan i særskilte tilfeller helt eller delvis frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 21. Klage

Nærings- og fiskeridepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Kystverket.

§ 23. Ikrafttredelse

(1) Med unntak av § 12 (3) om krav til sikringsleder om gjennomført og bestått godkjent kurs i henhold til forskrift 29. mai 2013 nr. 538 om sikring av havneanlegg § 15, trer denne forskrift i kraft 1. juli 2013.

Vedlegg 1: Krav til sårbarhetsvurdering av havner

Sårbarhetsvurderingen av havner danner grunnlaget for sikringsplanen for havner og gjennomføringen av denne. Sårbarhetsvurderingen av havnen skal minst omfatte:
  • identifisering og vurdering av viktige eiendeler og infrastruktur som det er viktig å beskytte,
  • identifisering av mulige trusler mot eiendelene og infrastrukturen og sannsynligheten for at de skal oppstå, med det formål å fastsette og prioritere sikringstiltakene,
  • identifisering, utvelging og prioritering av mottiltak og endringer av prosedyrer, og hvor effektive disse er for å redusere sårbarheten, og
  • identifisering av svakheter, herunder menneskelige faktorer, i infrastrukturen, policy og prosedyrene.
For dette formål skal vurderingen minst:
  • identifisere alle områder som er relevante for havnesikringen, herunder også havnens grenser. Dette gjelder også havneanlegg som allerede omfattes av forordning (EF) nr. 725/2004, idet det tas utgangspunkt i risikoanalysen her,
  • identifisere sikringsproblemer som oppstår i kontaktflaten mellom havneanleggets sikringstiltak og andre havnesikringstiltak,
  • identifisere hvilket havnepersonell som skal gjennomgå bakgrunnskontroll og/eller sikkerhetsklarering på grunn av deres forbindelse til høyrisikoområder,
  • dersom det er hensiktsmessig, inndele havnen etter sannsynligheten for sikringshendelser. Områdene vil bli vurdert ikke bare ut fra deres egen profil som mulige mål, men også etter muligheten for at de blir benyttet som adgangsvei til et tilstøtende område som er det egentlige målet,
  • fastslå variasjoner i risiko, f.eks. sesongvariasjoner,
  • fastslå de særlige kjennetegnene for de enkelte delområdene, f.eks. plassering, adgang, strømforsyning, kommunikasjonssystem, eierforhold, brukere og andre elementer som vurderes som relevante for sikringen,
  • fastslå mulige trusselscenarier for havnen. Hele havnen eller bestemte deler av havnens infrastruktur, last, bagasje, personer eller transportutstyr i havnen kan være et direkte mål for en påvist trussel,
  • fastslå de særlige konsekvensene av et trusselscenario. Konsekvensene kan påvirke ett eller flere delområder. Både direkte og indirekte konsekvenser skal identifiseres. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot risikoen for personskader,
  • fastslå risikoen for kjedevirkninger av sikringshendelser,
  • identifisere sårbare områder i hvert delområde,
  • identifisere alle organisasjonsmessige forhold som er relevante for havnens generelle sikring, herunder inndelingen av alle sikringsmyndigheter samt gjeldende regler og prosedyrer,
  • identifisere sårbare områder i havnens samlede sikring som er knyttet til forhold vedrørende organisasjon, lovgivning og prosedyrer,
  • identifisere tiltak, prosedyrer og handlinger som tar sikte på å redusere kritiske sårbare områder. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot behovet og metodene for adgangskontroll eller begrensninger for hele havnen eller for en bestemt del av en havn, herunder identifisering av passasjerer, havnepersonell eller andre arbeidere, besøkende og besetningsmedlemmer, krav til overvåking av områder eller aktiviteter samt kontroll av last og bagasje. Tiltak, prosedyrer og handlinger bør være tilpasset til den sannsynlige risikoen, som kan variere fra havneområde til havneområde,
  • fastslå hvordan tiltak, prosedyrer og handlinger vil bli skjerpet dersom sikringsnivået heves,
  • fastslå særlige krav til håndtering av velkjente sikringsproblemer, herunder mistenkelig last, bagasje, bunkers, forsyninger eller personer, ukjente pakker og kjente farer (f.eks. bomber). Disse kravene skal analysere hvilke forhold som er ønskelige for å nøytralisere risikoen på stedet eller etter transport til et sikkert område,
  • fastslå tiltak, prosedyrer og handlinger med sikte på å begrense og redusere følgene,
  • fastslå hvilken oppgavefordeling som gir en hensiktsmessig og korrekt gjennomføring av tiltakene, prosedyrene og handlingene,
  • der det er hensiktsmessig, rette særlig oppmerksomhet mot forholdet til andre sikringsplaner (f.eks. sikringsplaner for havneanlegg) og andre eksisterende sikringstiltak. Det skal også rettes oppmerksomhet mot forholdet til andre beredskapsplaner (f.eks. beredskapsplaner for oljeforurensning, havneberedskapsplaner, medisinske beredskapsplaner, beredskapsplaner ved atomulykker osv.),
  • fastslå kommunikasjonskravene for gjennomføring av tiltakene og prosedyrene,
  • rette særlig oppmerksomhet mot tiltak for å beskytte fortrolige opplysninger knyttet til sikring mot å bli offentliggjort,
  • fastslå behovene for innsyn hos alle som er direkte berørt, samt hos offentligheten, dersom det er relevant.

Vedlegg 2: Krav til sikringsplan for havner

I sikringsplanen for havner fastsettes sikringsordningene for havnen. Planen skal baseres på resultatene av sårbarhetsvurderingen av havnen. Den skal være tydelig og inneholde detaljerte tiltak. Den skal inneholde en kontrollordning som om nødvendig gir mulighet for hensiktsmessige korrigerende tiltak.
Sikringsplanen for havner skal bygge på følgende generelle elementer:
  • fastsettelse av alle områder som er relevante for havnesikringen. Avhengig av havnens sårbarhetsvurdering kan tiltakene, prosedyrene og handlingene variere fra delområde til delområde. Faktisk kan det være behov for sterkere forebyggende tiltak i noen delområder enn i andre. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot kontaktflatene mellom delområdene, slik de er beskrevet i sårbarhetsvurderingen av havnen,
  • samordning av sikringstiltakene for områder med ulike sikringsmessige kjennetegn,
  • fastsettelse av ulike tiltak som kan være nødvendige for de forskjellige delene av havnen, ved forskjellige sikringsnivåer og som følge av opplysninger om særlige forhold,
  • fastsettelse av en organisasjonsstruktur som underbygger en forbedret havnesikring.
På grunnlag av disse generelle elementene skal sikringsplanen for havner fordele oppgaver og angi arbeidsplaner på følgende områder:
  • adgangskrav. I noen områder blir kravene først iverksatt når sikringsnivået overstiger en minstegrense. Alle krav og grenseverdier skal være nøye beskrevet i havnesikringsplanen,
  • krav til kontroll av legitimasjon, bagasje og last. Kravene gjelder ikke nødvendigvis alle delområder og heller ikke alltid i fullt omfang. Personer som går inn i eller oppholder seg i et delområde, kan bli kontrollert. Sikringsplanen for havner skal på en hensiktsmessig måte ta hensyn til resultatene av sårbarhetsvurderingen for havner, som er verktøyet som brukes for å fastslå sikringskravene for hvert delområde og ved hvert sikringsnivå. Dersom det innføres egne ID-kort av hensyn til havnesikringen, skal det fastsettes klare prosedyrer for utstedelse, kontroll av bruken og tilbakelevering av slike dokumenter. I slike prosedyrer skal det tas hensyn til særtrekk for enkelte brukergrupper i havnen gjennom egne tiltak som begrenser den negative virkningen av adgangskontrollen. Gruppene skal minst omfatte sjøfolk, myndighetenes representanter, personer som regelmessig arbeider i eller besøker havnen, faste beboere i havnen og personer som med ujevne mellomrom arbeider i eller besøker havnen,
  • kontakt med myndighetene som har ansvar for kontroll av last, bagasje og passasjerer. Om nødvendig er det planlagt å koble sammen disse myndighetenes opplysnings- og klareringssystemer, herunder eventuelle klareringssystemer før ankomst,
  • prosedyrer og tiltak for håndtering av mistenkelig last, bagasje, bunkers, forsyninger eller personer, herunder utpeking av et sikkert område, og ved andre sikringsproblemer og brudd på havnesikringen,
  • krav til overvåking av delområder eller aktiviteter i delområder. Både behovet for tekniske løsninger og selve løsningene skal utledes av sårbarhetsvurderingen av havner,
  • skilting. Områder med adgangs- og/eller kontrollkrav skal være tydelig skiltet. I kontroll- og adgangskravene skal det tas behørig hensyn til all relevant lovgivning og praksis. Overvåking av aktiviteter skal angis på en egnet måte dersom den nasjonale lovgivningen krever det,
  • kommunikasjon og sikkerhetsklarering. Alle relevante sikringsopplysninger skal formidles på en korrekt måte i samsvar med standardene for sikkerhetsklarering i planen. Ettersom noen av opplysningene kan være fortrolige, skal formidlingen være basert på behovet for innsyn, men den skal om nødvendig også omfatte prosedyrer for formidling av opplysninger til offentligheten. Standarder for sikkerhetsklarering skal inngå i planen og har som formål å beskytte fortrolige opplysninger knyttet til sikkerhet mot ulovlig videreformidling,
  • rapportering av sikringshendelser. Med sikte på å oppnå rask reaksjon skal det i sikringsplanen for havner være fastsatt klare krav til havnens sikringsleder og/eller til havnens sikringsmyndighet om å rapportere alle sikringshendelser,
  • integrasjon med andre forebyggende planer eller aktiviteter. Planen skal særlig omhandle integrasjon med andre gjeldende forebyggende aktiviteter og kontrollaktiviteter i havnen,
  • integrasjon med andre beredskapsplaner og/eller innarbeiding av særlige beredskapstiltak, -prosedyrer og -handlinger. Planen skal inneholde en nærmere beskrivelse av samspill og samordning med andre beredskapsplaner. Om nødvendig skal konflikter løses og mangler utbedres,
  • krav til opplæring og øvelser,
  • praktisk organisering av havnesikringen samt arbeidsmetoder. I sikringsplanen for havner skal havnesikringsorganisasjonen, fordelingen av dens oppgaver og dens arbeidsmetoder beskrives nærmere. Samordningen med havneanleggets og fartøyenes sikringsledere skal om nødvendig også være beskrevet. Dersom det finnes en havnesikringskomité, skal arbeidsoppgavene til denne komiteen beskrives,
  • prosedyrer for tilpasning og ajourføring av sikringsplanen for havner.

Refereres av

2 dokument(er) refererer hit.