Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer

Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2023-02-27

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskevarer i utlandet.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder fisk og fiskevarer som skal omsettes til humant konsum.
Forskriften omfatter alle ledd i produksjonskjeden, fra og med fangst og oppdrett til og med omsetning til forbruker.

§ 3. Definisjoner

I denne forskriften menes med:
  1. Buktært fisk: fisk hvor nedbrytingsaktivitet i mage/tarm har pågått så lenge etter død/avliving at fiskemuskel/-filet er blitt skadet,
  2. Fisk: enhver art av fisk, krepsdyr, bløtdyr og pigghuder eller deler av disse,
  3. Fiskevarer: produkter som hovedsakelig består av fisk,
  4. Fullsaltet fisk: fisk som etter salteprosessen er saltmettet, dvs. at vannfasen i muskelen er mettet med salt (26,4 g salt/100 g vannfase),
  5. Klippfisk: saltfisk som er tørket,
  6. Krepsdyr: krabbe, kreps, reker, hummer og andre akvatiske dyr som tilhører underrekken Crustacea,
  7. Saltfilet: fullsaltet fisk av arter omtalt i § 20 hvor fiskesidene er fraskåret ryggbeinet, og hvor finner med bein er fjernet,
  8. Saltfisk: fullsaltet fisk av arter omtalt i § 20 som er blodtømt, sløyd, hodekappet, vasket og flekket (slik at ca. to tredjedeler av ryggbeinet er fjernet),
  9. Selvdød fisk: fisk som er død i sjø eller i ferskvann, men ikke fisk som dør som direkte konsekvens av fangstmetoden,
  10. Tørrfisk: fisk (rund, rotskjær eller filet) av arter omtalt i § 25 som er framstilt ved naturtørking eller industriell tørking, uten tilsetning av salt eller andre tilsetningsstoffer.

Kapittel II. Levende fisk

§ 4. Fangst, sleping, transport og lagring

Fangst, sleping, transport og lagring av levende fisk skal være tilpasset og utføres slik at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder får sårskader eller presskader. Ved rekefiske skal tråltid avpasses etter forekomstene slik at rekene kommer levende om bord.

Kapittel III. Om håndtering av fisk

§ 5. Utstyrskrav

Fartøy som driver fangst av fisk, skal være utstyrt slik at skader på fisk under fangst, håndtering om bord og lossing unngås.
Fartøy som driver fangst av fisk som er påbudt bløgget, skal, avhengig av bløggemetoden som anvendes, ha utstyr som ivaretar best mulig utblødning.

§ 6. Oppbevaring etter opptak og under ilandføring

Ved oppbevaring om bord skal hvert fiskeslag holdes adskilt.
Fangster av forskjellig kvalitet eller fangstdato skal oppbevares atskilt og med synlig informasjon om fangstdato. Kravet gjelder ikke råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran eller andre marine ingredienser.
Ved kjøling i vann skal vann- og eventuell ismengde tilpasses, slik at unødig press og kvalitetsforringelse unngås.

§ 7. Bløgging

Fisken skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak.
Fisk som er død på redskap, skal også bløgges og holdes adskilt fra levendefanget fisk.
Følgende arter er unntatt fra krav om bløgging: Brisling, hestmakrell, kolmule, lodde, makrell, polartorsk, sil, sild, strømsild, vassild, øyepål, pigghå, skate, breiflabb, uer, skolest og ål.
Unntatt fra krav om bløgging er også:
  1. direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for salting eller henging
  2. direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for frysing til filet eller for frysing som sløyd hodekappet. Dette råstoffet skal oppfylle kvalitetskravene i § 13
  3. fisk bestemt til tradisjonelle produksjoner, hvor det er dokumentert at unnlatelse av bløgging av fisken er en del av en kontrollert prosess som bidrar til produktets særegenhet og kvalitet
  4. blåkveite under 2 kg som fryses inn umiddelbart, og senest fire timer etter opptak.
I tillegg til unntakene i tredje og fjerde ledd, kan Mattilsynet gi fritak for bløgging for oppdrettet fisk som slaktes på grunn av uforutsette hendelser, herunder tiltak knyttet til sykdomsutbrudd og algeforekomst.
Bløgging skal gjennomføres slik at det ikke unødig skjæres i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet.
Fisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget.

§ 7a. Unntak for notsei som skal eksporteres

Notfanget sei som skal eksporteres til tredjeland er unntatt fra krav om bløgging i § 7 og krav om sløying i § 8.

§ 8. Sløying, rensing, skylling og hodekapping

Fisk som skal bløgges etter § 7, skal sløyes snarest mulig etter utblødning, slik at kvaliteten ikke forringes.
Sei som er unntatt fra krav om bløgging i § 7 fjerde ledd bokstav a) og b) skal likevel sløyes.
Sløying skal gjennomføres slik at fiskens kvalitet ikke reduseres ved snitt i muskulatur, tarm eller galleblære.
Dersom fisken hodekappes, skal dette skje med et rent snitt som ikke skader fiskens muskulatur eller på annen måte forringer kvaliteten.
Fisk med mye åte skal sløyes før tegn til buktæring oppstår.
Unntatt fra kravet om sløying er:
  1. fisk som skal brukes i produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran og andre marine ingredienser,
  2. oppdrettet laksefisk, forutsatt at det foretas en prøvesløying av et representativt utvalg fra det aktuelle partiet for å sikre at fisken ikke har indre kvalitetsfeil.
Fisk som er unntatt fra krav om sløying, kan innfryses rund på landanlegg og på fartøy som har fryseutstyr om bord. Pigghå og skate tillates likevel ikke fryst usløyd.

§ 9. Føring av råstoff mellom fartøy

Ved føring av råstoff fra fangstfartøy til annet fartøy skal det tas hensyn til fiskens egenskaper og anvendelse slik at fiskens kvalitet ikke forringes, herunder får sårskader eller presskader.

Kapittel IV. Kvalitetskrav til råstoff

§ 10. Fersk fisk og ferske fiskevarer

Råstoffet skal oppfylle følgende krav:
  1. fisken skal være i tiltakende eller fast dødsstivhet. Konsistensen skal være bøyelig, elastisk eller fast og hard. Laksefisk kan være i avtagende dødsstivhet såfremt den oppfyller kravene i bokstavene b) til f),
  2. lukt og smak skal være frisk og karakteristisk som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten, uten avvikende lukt eller smak eller spor av lukt eller smak fra nedbrytningsprodukter,
  3. tegn på mangelfull utblødning som røde nakker eller blodfylte årer eller tegn på sein sløying med påvisning av tærte eller gallefargede buker skal ikke forekomme,
  4. overflater, snittflater og fiskekjøtt skal ha sin naturlige farge og glans som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten uten spor av misfarge,
  5. slimhuden skal være klar, gjennomskinnelig. Gjeller skal være røde (friske), øynene klare og utstående. Fisk med grå øyne pga. katarakt er å anse som fersk dersom de øvrige kravene er oppfylt,
  6. i magre fiskearter, silde- eller makrellarter skal 100 gram kjøtt, i gjennomsnitt av undersøkte prøver, ikke inneholde mer enn 3 milligram trimetylamin-nitrogen, og ingen enkeltprøve over 5 milligram,
  7. rogn og melke skal ikke være misfarget,
  8. rå rogn som skal omsettes til forbruker som kjølt vare, skal ha hel rognsekk. Rogn, lever og melke må ikke komme i direkte kontakt med isen under kjøling/lagring.

§ 11. Tørrfisk og fullsaltet fisk

Råstoffet skal oppfylle følgende krav:
  1. fisken skal ikke være bløt og deformert,
  2. lukten av nedbrytningsprodukter kan være moderat,
  3. slimhuden skal ikke være misfarget gul,
  4. fisken skal ikke være buktært,
  5. kjøtt langs ryggbein skal ikke ha rosa eller rød misfarge,
  6. 100 gram fiskekjøtt skal i gjennomsnitt av undersøkte prøver ikke inneholde mer enn 10 milligram trimetylamin-nitrogen og ingen enkeltprøve over 15 milligram.
For lange og brosme oppbevart om bord før produksjon av tørrfisk til framstilling av lutefisk, gjelder ikke kravene i første ledd bokstavene e) og f).
Råstoff til saltfilet og fullsaltet sild, makrell og brisling skal oppfylle kravene i § 13.

§ 12. Råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum

Til framstilling av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum kan all fisk og alle fiskevarer som forskriften gjelder for, brukes. Dette omfatter også hele fisk og restråstoff som oppstår etter bearbeiding og foredling av fiskevarer, såfremt de fortsatt er egnet til humant konsum.
Til framstilling av tran kan bare lever av torsk, sei eller hyse, eventuelt i blanding, brukes. Lever som er gått i oppløsning, skal ikke brukes til framstilling av tran.
Råstoff som omfattes av § 14 første ledd bokstavene c) til j) kan likevel anvendes som råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum.
For råstoff som er forurenset som beskrevet i § 14 første ledd bokstav i), må det dokumenteres at disse stoffene ikke vil være til stede i sluttproduktet.

§ 13. Råstoff til annen anvendelse, herunder frysing

Råstoff til andre anvendelser enn angitt i § 10, § 11 og § 12 skal oppfylle følgende krav:
  1. fiskekjøttet skal være fast og elastisk uten tegn til varig merke etter fingeravtrykk,
  2. lukt og smak skal være frisk og karakteristisk for arten uten spor av fremmed lukt eller smak som følge av nedbrytningsprosesser eller harskning,
  3. overflater og snittflater skal ikke være misfarget, gule eller brune. Bukene skal ikke være gallefarget, tærte pga. oppløste innvoller eller ha blodfylte årer. Slimhuden kan være matt eller sammenklumpet, men ikke misfarget gul eller brun. Kjøttfargen skal være karakteristisk for arten uten misfarge,
  4. råstoff skal oppfylle samme krav til innhold av trimetylamin-nitrogen som ferske varer, jf. § 10 første ledd bokstav f,
  5. sild, makrell og brisling skal være buksterk. Sild til særskilte produksjoner kan ha åte dersom denne ikke forringer kvaliteten på produktet,
  6. råstoff til dobbelfrysing skal oppfylle de samme kravene som råstoff til fersk anvendelse, og være innfrosset innen akseptabel tid etter opptak slik at kvaliteten ikke er forringet.

§ 14. Fisk og fiskevarer som ikke kan omsettes til humant konsum

Fisk og fiskevarer skal ikke omsettes til humant konsum hvis de:
  1. er selvdøde,
  2. er harske,
  3. er fryse- eller tørkebrent, dvs. fisk og fiskevarer som har uopprettelige merker etter frysing eller tørking,
  4. er buktært eller har betydelige lever- og/eller galleflekker,
  5. er oppdrettet og hvor feil nevnt i § 17 første ledd ikke kan rettes,
  6. er oppdrettet og har tydelig kjønnsdrakt,
  7. er blodsprengt eller oppløst i fiskekjøttet eller har avvikende lukt,
  8. har påviselig rødmidd, svartmidd eller brunmidd eller er betydelig jordslått,
  9. er forurenset av stoffer i konsentrasjoner som gir fisk og fiskevaren unormale sensoriske egenskaper,
  10. har høyere verdier av trimetylamin-nitrogen enn angitt i § 11 første ledd bokstav f. Unntatt er ferdigvarer som har gjennomgått en modningsprosess (er fermenterte), er fullsaltet eller tørket (raket fisk, saltfisk, saltsild, klippfisk og tørrfisk mv.),
  11. har indre organer med tydelige tegn på sykdomsforandringer som kan ses med det blotte øyet, herunder indre blødninger, granulomer (utvekst/arrdannelse som følge av immunsykdom/infeksjon) eller byller,
  12. har omfattende ytre sykdomsforandringer, herunder store sår eller byller.

Kapittel V. Særlige bestemmelser om fisk og fiskevarer til forbruker i Norge

§ 15. Fisk og fiskevarer til forbruker i Norge

Fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal omsettes på en slik måte at varene ikke unødvendig kvalitetsforringes.
Ferske fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal minst oppfylle kravene til råstoff i § 13, og skal ved forsendelse fra første ledd i produksjonskjeden oppfylle kravene til råstoff i § 10.
Det skal ikke være tydelig isdannelse eller uttørking på frosne fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker.

Kapittel VI. Særlige bestemmelser om oppdrettet fisk

§ 16. Forebygging av fôrrester i mage og tarm før opptak

Oppdrettet fisk skal før opptak ha vært uten tilgang til fôr i så lang tid at fôrrester ikke kan påvises i mage eller tarm.

§ 17. Sortering, feilretting og bruk til ulike formål

Oppdrettet fisk skal sorteres innenlands slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum.
Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum.
Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».

Kapittel VII. Særlige bestemmelser om krepsdyr

§ 18. Fangst/fangstbehandling

Ved fangst skal selvdød krabbe og blautkrabbe, vasskrabbe og tomkrabbe fjernes, og ikke omsettes til humant konsum.

§ 19. Krav ved koking av krepsdyr

Det må ikke kokes større mengder krepsdyr om gangen enn det som kan håndteres før kvalitetsforringelse inntreffer.
Hummer, krabbe og sjøkreps skal kokes umiddelbart etter avliving. Kongekrabbe skal kokes etter avlivning før kvalitetsforringelse inntreffer.

Kapittel VIII. Særlige bestemmelser om salt

§ 20. Varebetegnelser

Saltfisk, klippfisk og saltfilet kan bare tilvirkes av følgende arter som alle tilhører torskefamilien (familien Gadidae):
Norsk navn Engelsk navn Latinsk navn
Torsk Cod Gadus morhua
Stillehavstorsk Pacific cod Gadus macrocephalus
Polartorsk Polar cod Boreogadus saida
Grønlandstorsk Greenland cod Gadus ogac
Sei Saithe Gadus virens (ss. Pollachius virens)
Lange Ling Molva molva
Blålange Blue ling Molva dypterygia
Brosme Tusk Brosme brosme
Skjellbrosme (ss. bustebrosme) Forkbeard Phycis blennoides
Hyse Haddock Gadus aeglefinus (ss. Melanogrammus aeglefinus)
Betegnelsen saltfisk, klippfisk og saltfilet kan ikke brukes for tilvirking av saltet og tørket fisk av andre arter.

§ 21. Flekking og vasking av fisk

Fisken skal vaskes slik at all slimhud fjernes.
Etter vasking skal fisken flekkes ved at ca. 2/3 av ryggbeinet fjernes.
Flekkingen skal utføres slik at nakkeblod og blodstubb fjernes. Flekkingen skal være så dyp at gjenstående ryggvirvler ligger fritt. Fisken skal flekkes helt ut for å unngå rundspor. Etter flekking skal fisken vaskes slik at alle urenheter, blod og slintrer fjernes.
Sei og hyse som i rå tilstand er under 58 cm (totalmål) kan flekkes uten fjerning av ryggbeinet. Ryggbeinet skal så vidt mulig kløyves på langs.

§ 22. Salting og modning

Uansett saltingsmetode skal hele fisken eller fiskevaren saltes jevnt og tilstrekkelig for å oppnå fullsaltet vare. Fisk og fiskevarer som har vært fryst, skal ikke bringes i salt før den/de er gjennomtint. Det skal ikke finnes råflekker på ferdig produkt.
Fisk og fiskevarer skal saltes og modnes under kontrollerte betingelser for å fremme fiskens naturlige modningsprosess.

§ 23. Krav til fisk som er fullsaltet

Før pakking skal fisk være saltmoden med karakteristisk utseende, konsistens og smak for varen. Løssalt skal være fjernet før pakking og veiing.

§ 24. Krav til salt

Salt til produksjon av fisk og fiskevarer skal oppfylle følgende krav:
  1. saltet skal ha et rent utseende og ikke inneholde tydelige, fargede partikler eller fremmede krystaller. Det skal være fritt for avvikende lukt og ha en tydelig ren saltsmak,
  2. jerninnholdet skal ikke overstige 10 mg/kg salt,
  3. kopperinnholdet skal ikke overstige 0,1 mg/kg salt.

Kapittel IX. Særlige bestemmelser om tørrfisk

§ 25. Produktbetegnelse

Tørrfisk skal bare tilvirkes av torsk, hyse, sei, lange, blålange eller brosme.
Mattilsynet kan gi tillatelse til at betegnelsen tørrfisk også brukes for andre fiskeslag som er egnet som råstoff til slike produkter.

§ 26. Behandling før henging

Fisk kan fryses for seinere tining og tørking så framt den oppfyller kravene til råstoff i § 11.
Fisk over 60 cm skal ikke tørkes med hode. Slintrer, lever, blodlevringer, galleblære og andre innvollsrester og urenheter skal fjernes fra fisken. Fisken skal skylles grundig i drikkevann eller rent vann. Fisk med utpreget rist (skjell), slik som hyse og sei, skal behandles atskilt og skal ikke skylles, sperres eller transporteres sammen med annen fisk.

§ 27. Transport til og behandling ved hjell/hesjer

Fisk skal ved transport til, behandling ved, og henging på hjell/hesjer, oppbevares og håndteres på en slik måte at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder påføres klebeflekker.

Kapittel X. Krav til emballasje og merking av fisk og fiskevarer

§ 28. Generelle krav til emballasje

Emballasjen skal være framstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk styrke, ha glatt overflate og slik utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet under normale transport- og oppbevaringsforhold.

§ 29. Merking av fisk og fiskevarer

Fisk og fiskevarer skal, i tillegg til bestemmelsene i dette kapittelet, merkes i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler.
Merkeplikten i § 34 gjelder ikke for skjell, pigghuder og sjøsnegler som omsettes levende.
Merkeplikten i § 32 – § 35 gjelder ikke ved omsetning av små mengder fisk og fiskevarer fra fisker og oppdretter direkte til sluttforbruker.
Merkekravene i § 31 gjelder også for fisk og fiskevarer som skal eksporteres. Merkekravene i § 32 – § 35 gjelder ved omsetning i Norge.

§ 30. Merkingens plassering

Opplysningene i § 31 må i alle omsetningsledd være merket på pakningen eller på etikett festet til pakningen.
Ved salg til sluttforbruker skal opplysningene i § 32 – § 35 være merket på pakningen eller etikett festet til pakningen. For fisk og fiskevarer som ikke er ferdigpakket skal disse opplysningene gis skriftlig på skilt, oppslag eller lignende. I leddene før salg til sluttforbruker skal opplysningene være kjøper i hende senest samtidig med vareleveransen.

§ 31. Merking av engrosemballert råstoff og halvfabrikata

Fisk og fiskevarer skal merkes med:
  1. Varebetegnelse, som skal inneholde fiskeart
  2. Nettovekt
  3. Temperaturkrav under transport og lagring. Merking med temperaturkrav gjelder ikke helkonserves
  4. Dypfryste varer skal merkes med dato for første gangs innfrysing angitt som dag, måned og år. Slik merking vil dekke opplysningsplikten med hensyn på holdbarhet.
Engrosemballasjen for hel og sløyd oppdrettsfisk skal også merkes med lokalitetsnummeret hvor oppdrettsfisken er produsert.
Merkingen skal være være på norsk eller engelsk. Merkingen skal også være på et språk som kan forstås av den som skal motta produktet.

§ 32. Fiskeart

For fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal den aksepterte betegnelsen på arten angis. Listen over aksepterte betegnelser i vedlegg II, skal benyttes. I tidligere omsetningsledd enn ved omsetning til sluttforbruker skal det vitenskapelige/latinske navnet angis i tillegg.
Mattilsynet kan endre listen over aksepterte betegnelser.
Mattilsynet kan gi tillatelse til midlertidig bruk av betegnelser for fiskearter som ikke framgår av listen. Mattilsynet vil ved revisjon av listen inkludere en akseptert betegnelse.

§ 33. Produksjonsmetode

Fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av de følgende beskrivelsene av type produksjon:
  1. fisket i havet, eller
  2. fisket i ferskvann, eller
  3. oppdrettet.
For arter som er fisket i havet, kan beskrivelse av produksjonsmetode utelates, dersom det er åpenbart ut fra angivelsen av betegnelse og fangstområde, at arten er fisket i havet. Beskrivelsen skal ikke utelates dersom det er tvil om produksjonsmetoden.
Dersom en blanding av arter omsettes, skal beskrivelse av produksjonsmetode oppgis for hver art.
Ved omsetning av en blanding av samme art fra ulike typer produksjon, skal produksjonsmetoden for hvert enkelt vareparti oppgis.

§ 34. Fangst- eller slaktedato

Fersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som er fisket i havet eller ferskvann, skal ved omsetning være merket med fangstdato.
Fersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som stammer fra oppdrettsvirksomhet, skal ved omsetning være merket med slaktedato.

§ 35. Fangstområde eller opprinnelsesland

Fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av følgende beskrivelser:
  1. fisk og fiskevarer fisket i havet, skal merkes med fangstområde i henhold til vedlegg I del B,
  2. fisk og fiskevarer fisket i ferskvann, skal merkes med det landet hvor produktet er fisket,
  3. fisk og fiskevarer fra oppdrett, skal merkes med det landet hvor fisken gjennomgikk det siste utviklingsstadiet.
Dersom en blanding av arter omsettes, skal opplysningene om fangstområde eller opprinnelsesland oppgis for hver art.
Ved omsetning av en blanding av samme art som har opprinnelse fra flere fangstområder eller land, skal minimum opprinnelseslandet eller det fangstområdet hvor størstedelen av varepartiet stammer fra oppgis, sammen med opplysningen om at fiskevarene stammer fra forskjellige land eller fangstområder.

Kapittel XI. Særlige bestemmelser for handel med Brasil

Kapittel XII. Administrative bestemmelser og straff

§ 38. Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften, jf. matloven § 23.
For hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark skal Norges Råfisklag føre tilsyn med § 5, § 6, § 7 og § 8 i denne forskriften i henhold til retningslinje gitt av Mattilsynet, jf. lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) § 16.

§ 39. Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 40. Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.

§ 41. Ikrafttredelse og oppheving av andre forskrifter

Forskriften trer i kraft 1. september 2013.

Vedlegg I

A. Beskrivelse av hvilke varer som er omfattet av merkekrav for fisk og fiskevarer:

Pos. nr. i tolltariffen 1 Varebeskrivelse
03.01 Fisk, levende.
03.02 Fisk, fersk eller kjølt, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04.
03.03 Fisk, fryst, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04.
03.04 Fiskefileter og annet fiskekjøtt (også opphakket), ferskt, kjølt eller fryst.
03.05 Fisk, tørket, saltet eller i saltlake; røykt fisk, også varmrøykt; mel og pelleter av fisk, egnet til menneskeføde.
03.06 Krepsdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; krepsdyr med skall, dampkokt eller kokt i vann, også kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av krepsdyr, egnet til menneskeføde.
03.07 Bløtdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr og bløtdyr, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr, egnet til menneskeføde.
1 Tabellen tar utgangspunkt i posisjonsnumrene i den norske tolltariffen kapittel 3. Gjeldende tolltariff er i likhet med EUs kombinerte nomenklatur basert på 2007-versjonen av HS-nomenklaturen.

B. Fangstområde for arter fisket i havet:

Navn som skal benyttes for å beskrive fangstområde FAO-område
Nordvestlig Atlanterhavet 21
Nordøstlige Atlanterhavet 27
Østersjøen 27.IIId
Sentralvestlige Atlanterhavet 31
Sentraløstlige Atlanterhavet 34
Sørvestlige Atlanterhavet 41
Sørøstlige Atlanterhavet 47
Middelhavet 37.1, 37.2 og 37.3
Svartehavet 37.4
Det Indiske Hav 51 og 57
Stillehavet 61, 67, 71, 77, 81 og 87
Antarktis 48, 58 og 88

Vedlegg II

Liste over betegnelser og arter til bruk i merking

Norsk navn Latinsk navn
Abbor Perca fluviatilis
Akkar Todarodes sagittatus
Alaskapollock Theragra chalcogramma
Alaskatorsk Gadus macrocephalus
Amerikansk hummer Homarus americanus
Ansjos Engraulis encrasicolus
Antarktisk krill Euphausia superba
Berggylte Labrus bergylta
Blå marlin Makaira nigricans
Blåhai Prionace glauca
Blåkveite Reinhardtius hippoglossoides
Blålange Molva dypterygia
Blåskjell Mytilus edulis
Blåsteinbit Anarhichas denticulatus
Breiflabb Lophius piscatorius
Brisling Sprattus sprattus
Brosme Brosme brosme
Brudefisk Centroberyx affinis
Brugde Cetorhinus maximus
Chilensk blåskjell Mytilus chilensis
Dypvannshå Centroscymnus coelolepis
Ferskvannskreps Astacus astacus
Fjesing Trachinus draco
Gapeflyndre Hippoglossoides platessoides
Gjedde Esox lucius
Gjørs Stizostedion lucioperca
Glassvar Lepidorhombus whiffiagonis
Grønnskjell Perna canaliculus
Gulfinnet tunfisk Thunnus albacares
Gyllen havkaruss Sparus aurata
Haneskjell Chlamys islandica
Harpeskjell Chlamys opercularis
Harr Thymallus thymallus
Havabbor (Sea Bass) Dicentrarchus labrax
Havbrasme Brama brama
Havkaruss (Sea Bream) Spondyliosoma cantharus
Hjerteskjell Cardium edule
Hummer Homarus gammarus
Hvitfotreke Penaeus vannamei
Hvitting Merlangius merlangus
Hyse, kolje Melanogrammus aeglefinus
Hå Deania calceus
Hå Etmopterus spinax
Hå Galeorhinus galeus
Hå Scyliorhinus canicula
Håbrann Lamna nasus
Hågjel Galeus melastomus
Håkjerring Somniosus microcephalus
Isgalt Macrourus berglax
Kamskjell Pecten maximus
Karpe Cyprinus carpio
Knurr Eutrigla (= Trigla) gurnardus
Kolmule Micromesistius poutassou
Kongekrabbe Paralithodes camtschaticus
Kongemakrell Scomberomorus maculatus
Kongereke Penaeus kerathurus
Kongesnegl Buccinum undatum
Kråkebolle Strongylocentrotus Droebachiensis
Kuskjell Cyprina islandica
Kveite Hippoglossus hippoglossus
Laks Salmo salar
Laksestørje Lampris guttatus
Lange Molva molva
Langfinnet tunfisk Thunnus alalunga
Lodde Mallotus villosus
Lomre Microstomus kitt
Lyr Pollachius pollachius
Lysing Merluccius merluccius
Makrell Scomber scombrus
Makrellstørje Thunnus thynnus
Mort Rutilus rutilus
Mulle Mullus surmuletus
Niltilapia Oreochromis niloticus
Oskjell Modiolus modiolus
Pagell Pagellus acarne
Pagell Pagellus bogaraveo
Pagell Pagellus erythrinus
Pangasius Pangasius hypophthalmus
Pigghå Squalus acanthias
Piggvar Psetta maxima
Polartorsk Boreogadus saida
Portugisisk østers Crassostrea angulata
Ramsays isfisk Patagonotothen ramsayi
Regnbueørret Oncorhynchus mykiss
Reker Pandalus borealis
Rognkjeks Cyclopterus lumpus
Rød snapper Lutjanus campechanus
Rødmulle Mullus barbatus
Rødspette Pleuronectes platessa
Røye Salvelinus alpinus
Sandflyndre Limanda limanda
Sandskjell Spisula solidissima
Sanktpetersfisk Zeus faber
Sardin Sardina pilchardus
Sei Pollachius virens
Sik Coregonus lavaretus
Sild Clupea harengus
Sjøkreps Nephrops norvegicus
Skate Bathyraja spinicauda
Skate Dipturus (Raja) oxyrinchus
Skate Raja montagui
Skate Rajella (Raja) fyllae
Skjeggbrosme Urophycis tenuis
Skjellbrosme Phycis phycis
Skrubbe Platichthys flesus
Slettvar Scopthalamus rhombos
Smørflyndre Glyptocephalus cynoglossus
Snabeluer Sebastes mentella
Spansk makrell Scomber colias
Stamsild Alosa fallax
Steinbit Anarhichas lupus
Steinbit Anarhichas minor
Stillehavsøsters Crassostrea giga
Storøyd tunfisk Thunnus obesus
Strandreke Palaemon serratus
Strandsnegl Littorina littoria
Stripet havabbor Morone saxatilis
Stripet pelamide Sarda sarda
Strømsild Argentina sphyraena
Sverdfisk Xiphias gladius
Sølvlaks Oncorhynchus kisutch
Sørlig laksestørje Lampris immaculatus
Taggmakrell Trachurus trachurus
Tannbrasme Dentex dentex
Tannfisk Dissostichus elegonoides
Tannfisk Dissostichus mawsoni
Taskekrabbe Cancer pagurus
Tiarmet blekksprut Illex illecebrosus
Tiarmet blekksprut Loliginidae, Ommastrephidae
Tiarmet blekksprut Loligo forbesi
Tigerreke Penaeus kerathurus
Tigerreke Penaeus monodon
Torsk Gadus morhua
Tunge Solea solea
Vanlig papegøyefisk Sparisoma cretense
Vanlig uer Sebastes marinus
Vassild Argentina silus
Ørret Salmo trutta
Østers Ostrea edulis
Ål Anguilla anguilla

Refereres av

1 dokument(er) refererer hit.