Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger

Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2026-01-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for norske
  1. lasteskip med lengde (L) 24 meter eller mer eller med bruttotonnasje 500 eller mer, inkludert fritidsfartøy med største lengde 24 meter eller mer
  2. passasjerskip
  4. lektere.
(2) Skip med sikkerhetssertifikat for hurtiggående fartøy skal følge kapittel 2, 3, 5 og 6 og § 2 og § 22.

§ 2. Dokumentasjon

Forskriftens krav til anlegg, utstyr, innretninger og lignende skal dokumenteres oppfylt ved tegninger. Tegningene skal være så detaljerte og tydelige at det på bakgrunn av tegningene er mulig å avgjøre om kravene er oppfylt.

Kapittel 2. Operasjonelle krav

§ 3. Vedlikehold og reparasjon

(1) Alle rimelige tiltak skal treffes for å holde navigasjonshjelpemidlene i funksjonsdyktig stand.
(2) Feil ved navigasjonshjelpemidlene som oppstår underveis eller i havn der reparasjoner ikke kan finne sted, anses ikke å gjøre skipet eller den flyttbare innretningen sjøudyktig dersom skipsfører vurderer risikoen og iverksetter nødvendige tiltak for å opprettholde sikker navigering til en havn der reparasjoner kan utføres. Risikovurderingen og bestilling av reparasjon eller deler, skal dokumenteres.

§ 4. Samhandlingsplan for søk og redning

Passasjerskip på internasjonal reise skal ha en plan for samhandling med søk- og redningstjenester. Planen skal utarbeides i samsvar med MSC.1/Circ.1079/Rev.1 om utarbeidelse av planer for samhandling mellom søk- og redningstjenester og passasjerskip, og inneholde krav til periodiske øvelser for å teste planens effektivitet.

§ 5. Internasjonal signalbok og IAMSAR-håndbok

(1) En oppdatert papirutgave av volum III av IAMSAR-håndboken (International Aeronautical and Maritime Search and Rescue) skal finnes om bord.
(2) Skip som har radioanlegg installert, skal ha om bord en oppdatert papirutgave av internasjonal signalbok (International Code of Signals).

§ 6. Signaler som skal brukes i nødssituasjoner

(1) Skip i liten kystfart eller større fartsområde og flyttbare innretninger skal ha en oppdatert tabell over signaler som illustrert i den internasjonale signalboken (International Code of signals) lett tilgjengelig om bord. Signalene skal brukes i nødkommunikasjon med redningssentraler, sjøredningsenheter og luftfartøy som tar del i søk eller redningsoperasjoner.
(2) Internasjonalt nødsignal skal bare brukes for å varsle om at noen er i nød.
(3) Det er forbudt å bruke signaler som kan forveksles med et internasjonalt nødsignal i andre situasjoner enn nødssituasjoner.

§ 7. Daglig rapportering til rederiet

Skip med bruttotonnasje 500 eller mer og flyttbare innretninger på internasjonal reise som varer lenger enn 48 timer, skal daglig rapportere til rederiet om posisjoner, kurs, hastighet og forhold som kan påvirke reisen eller er av betydning for sikker drift av skipet eller den flyttbare innretningen.

§ 8. Operasjonsbegrensninger for passasjerskip i utenriksfart

Passasjerskip i utenriksfart skal ha en engelsk oppdatert liste over alle skipets begrensninger lett tilgjengelig om bord. Listen skal blant annet omfatte:
  1. dispensasjoner
  2. begrensninger som gjelder operasjonsområde
  3. værbegrensninger
  4. bølgebegrensninger
  5. tillatte laster
  6. trim
  7. hastighet.

§ 9. Ispatruljetjenesten

Skip og flyttbare innretninger som i issesongen passerer gjennom farvann som overvåkes av ispatruljetjenesten, skal benytte seg av ispatruljetjenesten.

§ 10. Farevarsler

(1) Skipsfører skal varsle fartøy i nærheten og relevante myndigheter
  1. om områder med farlig is, farlig vrakgods eller andre farer for navigeringen
  2. ved tropisk storm
  3. ved temperatur under 0 °C kombinert med kuling som kan føre til ising
  4. ved vind med styrke 10 eller høyere på Beaufort-skalaen når det ikke er sendt ut kulingvarsel
  5. om observasjon av flytende transportcontainere i sjøen
  6. ved tap av én eller flere transportcontainere. Dersom skipet forlates, eller dersom en rapport fra skipet er ufullstendig eller ikke kan fremlegges, skal rederiet, så langt som mulig, påta seg de forpliktelsene som er pålagt skipsføreren etter denne regelen.

§ 11. Bruk av styremaskin

Når styremaskinen har flere kraftenheter som kan brukes samtidig, skal minst to av kraftenhetene brukes i farvann som krever spesiell aktsomhet under navigeringen.

§ 12. Styremaskinen – prøving og øvelser

(1) Styremaskinen skal kontrolleres og prøves av besetningen tidligst 12 timer før avgang. For skip som regelmessig brukes på reiser som ikke overstiger 1000 nautiske mil mellom avgangshavnen og den endelige ankomsthavnen, er det tilstrekkelig å kontrollere og prøve styremaskinen minst én gang i uken.
(2) Styremaskinens funksjon prøves i samsvar med skipets prosedyre, og prosedyren skal omfatte
  1. hovedstyremaskinen
  2. hjelpestyremaskinene
  3. styreposisjoner som ikke er på broen
  4. styreposisjonene på broen
  5. nødkrafttilførselen
  6. rorindikatorene i forhold til rorets faktiske stilling
  7. alarm for svikt i krafttilførsel til fjernopererte kontrollsystemer for styremaskinen
  8. alarm for svikt i krafttilførsel til kraftenhetene i styremaskinen
  9. automatiske isolasjonsarrangementer og annet automatisk utstyr.
(3) Prøvingen etter annet ledd skal vise at roret har full bevegelse i samsvar med styremaskinens spesifikasjoner, og at kommunikasjonsutstyret mellom bro og styremaskinrom fungerer. I tillegg skal styremaskinens tilslutninger kontrolleres visuelt.
(4) Nødstyringsøvelser skal gjennomføres minst hver tredje måned. Øvelsene skal omfatte direkte kontroll med roret fra styremaskinrommet og kommunikasjonsprosedyren med broen. Nødstyringsøvelsen skal omfatte operasjon av alternativ krafttilførsel hvis denne finnes.
(5) En enkel betjeningsinstruks som viser de fjernopererte kontrollsystemenes omstillingsprosedyrer skal være slått opp på broen og i styremaskinrommet. Mannskap som bruker og vedlikeholder styremaskinene, skal kjenne til bruken og prosedyrene for omstilling fra ett system til et annet.

Kapittel 3. Broutforming og sikt fra broen

§ 13. Broutforming

(1) Det skal tas hensyn til SOLAS regel V/15 fastsatt ved resolusjon MSC.99(73), MSC/Circ.982 og SN.1/Circ.288 ved alle beslutninger som berører broutforming og arrangement av navigasjonssystemer og navigasjonsutstyr på broen.
(2) Plasseringen og bruken av arbeidsstasjon for overvåking av fremdriftsmaskineri skal ikke forstyrre de primære funksjonene knyttet til brovaktholdet.

§ 14. Sikt fra broen

(1) Skip og flyttbare innretninger bygget 1. juli 1998 eller senere skal
  1. fra kommandoposisjonen ha sikt til havoverflaten ikke hindret med mer enn to skipslengder og aldri mer enn 500 meter rett forover og til 10° på hver side, og ikke ha enkelte blindsektorer større enn 5° uavhengig av skipets dypgående, trim og dekkslast
  2. ikke ha blindsektor større enn 10° som skyldes last, laste- og losseinnretninger eller andre gjenstander utenfor styrehuset forenfor tvers, og som begrenser sikten til havoverflaten fra kommandoposisjonen. Den totale buen av blindsektorer skal ikke være større enn 20°, og den uhindrede sektoren mellom to blindsektorer skal være minst 5°
  3. ha horisontal sikt fra kommandoposisjonen som utgjør en bue på minst 225°, det vil si fra rett forut til minst 22,5° aktenfor tvers på hver side av skipet
  4. ha horisontal sikt fra hver broving som utgjør en bue på minst 225°, det vil si fra minst 45° på motsatt baug og gjennom rett forut, og så fra rett forut til rett akterut i 180° på samme side av skipet
  5. ha horisontal sikt fra hovedstyreposisjonen som utgjør en bue fra rett forut til minst 60° på hver side av skipet
  6. ha skipssiden synlig fra brovingen
  7. ha den nedre kanten av frontvinduene på broen plassert så lavt over brodekket som mulig, og ikke i noe tilfelle slik at sikten forover blokkeres
  8. ha overkanten av frontvinduene på broen slik at den tillater sikt forover mot horisonten for en person med øyehøyde på 1800 mm over brodekket ved kommandoposisjonen når skipet stamper i høy sjø, eller 1600 mm der det er konstruksjonsmessig upraktisk med 1800 mm
  9. ha frontvinduene på broen vertikalt skråstilt med overkanten minst 10° og maksimalt 25° forenfor underkanten
  10. ha minimale karmer mellom vinduene på broen. Karmene kan ikke være plassert rett foran en arbeidsstasjon
  11. ikke ha polariserte og fargede vinduer
  12. ha klar sikt fra minst to av frontvinduene på broen, og det skal avhengig av broutformingen i tillegg være et tilstrekkelig antall vinduer til å gi klar sikt til sidene.
(2) Skip bygget før 1. juli 1998 skal oppfylle kravene i første ledd bokstav a og b, med mindre dette krever konstruksjonsendringer eller tilleggsutstyr.
(3) Følgende skip og flyttbare innretninger som etter Sjøfartsdirektoratets vurdering ikke kan oppfylle kravene etter første ledd, skal ha arrangement som sikrer sikt fra broen som så nær opp til kravene som praktisk mulig:
  1. skip og flyttbare innretninger med ukonvensjonell utforming
  2. skip som utelukkende går i fartsområde 2 eller mindre fartsområde
  3. skip med bruttotonnasje under 500 i innenriksfart
  4. skip med bruttotonnasje under 150.
(4) Uavhengig av kravene i første ledd bokstav a, c, d og e kan ballastvannoperasjoner gjennomføres når skipsfører har vurdert at det er sikkert, og det tas hensyn til økte blindsektorer og redusert horisontal sikt for å sikre forsvarlig utkikk til enhver tid. Operasjonen skal gjennomføres i samsvar med ballastvannplanen til skipet eller den flyttbare innretningen.

Kapittel 4. Navigasjonshjelpemidler

§ 15. Navigasjonshjelpemidler

(1) Skip som var kjølstrukket eller på et tilsvarende byggetrinn (bygget) 1. juli 2002 eller senere, og flyttbare innretninger skal ha følgende navigasjonshjelpemidler om bord:
Bruttotonnasje
Passasjerskip Lasteskip og flyttbare innretninger
Globalt navigasjonssatellittsystem (GNSS) Alle Alle
Automatisk identifikasjonssystem (AIS) Alle Alle
Brovaktalarm Alle Alle
Kursindikator (THD) for skip og flyttbare innretninger som ikke har gyrokompass Alle Alle
Radarreflektor < 150 < 150
Magnetkompass klasse B < 150 < 150
Standard magnetkompass klasse A som kan vise kursen ved hovedstyreposisjon ≥ 150 ≥ 150
Peileinnretning til magnetkompass ≥ 150 ≥ 150
Reserve magnetkompass klasse A eller gyrokompass ≥ 150 ≥ 150
Dagslyssignallampe i fartsområde 3 og større ≥ 150 ≥ 150
Ekkolodd Alle ≥ 300
9 GHz (3 cm) radar Alle ≥ 300
Elektronisk plottehjelp (EPA), automatisk plottehjelp (ATA) eller automatisk radar plottehjelp (ARPA) < 500 ≥ 300, < 500
Måleutstyr for hastighet og distanse som skal vise hastighet og distanse gjennom vannet Alle ≥ 300
Gyrokompass ≥ 500 ≥ 500
Peileinnretning til gyrokompass ≥ 500 ≥ 500
Indikatorer som kan leses fra kommandoposisjonen og som viser
• rorvinkel
• propellhastighet
• fremdriftskraftens styrke og retning
• styrke og retning på sideveis skyvekraft
• stigning
• driftsmodus		 ≥ 500 ≥ 500
ATA eller ARPA ≥ 500, < 3000 ≥ 500, < 3000
3 GHz (10 cm) radar ≥ 3000 ≥ 3000
To uavhengige hjelpemidler med ATA eller ARPA. På skip med bruttotonnasje 10 000 eller mer og flyttbare innretninger skal ett av disse være ARPA ≥ 3000 ≥ 3000
Kurskontrollsystem eller rutekontrollsystem (selvstyreanlegg) ≥ 10 000 ≥ 10 000
Svinghastighetsindikator som kan leses fra kommandoposisjonen ≥ 50 000 ≥ 50 000
Måleutstyr for hastighet og distanse som skal vise langskips og tverrskips hastighet og distanse over grunnen ≥ 50 000 ≥ 50 000
(2) Dersom skipet har nødstyreposisjon, skal det være kommunikasjonsutstyr som kan formidle kursinformasjon til nødstyreposisjonen.
(3) Skip med bruttotonnasje 500 eller mer og flyttbare innretninger skal være utstyrt slik at en feil på ett navigasjonshjelpemiddel i § 15 eller § 16 ikke skal redusere skipets eller den flyttbare innretningens evne til å oppfylle kravene om magnetkompass, peileinnretninger, oppdaterte offisielle sjøkart og nautiske publikasjoner.
(4) Navigasjonshjelpemidler og systemer med flere alternative operasjonsmoduser skal vise den til enhver tid gjeldende operasjonsmodusen.
(5) Skip bygget før 1. juli 2002 som ikke oppfyller første ledd fullt ut, skal i stedet for første ledd oppfylle kravene i vedlegg I.
(6) Kravet om brovaktalarm gjelder ikke for følgende skip i fartsområde 4 eller mindre fartsområder eller skip med bruttotonnasje under 500 i liten kystfart:
  1. passasjerskip som går i fast rute og der overfartstiden ikke overstiger 12 minutter
  2. passasjerskip med kontinuerlig brovakt bestående av minst to personer
  3. skip med passasjersertifikat som fører 12 eller færre passasjerer, og som ikke er hurtiggående fartøy.
(7) Kravet om peileinnretning til gyrokompass gjelder ikke skip i fartsområde 4 eller mindre fartsområder. For skip med bruttotonnasje under 1600 gjelder kravet bare så langt det er praktisk gjennomførbart.
(8) Lektere med bruttotonnasje under 150 skal ha radarreflektor eller radarrefleksjonsevne som gjør det mulig for andre skip som bruker radar å oppdage lekteren på 9- og 3-GHz radar.
(9) Passasjerskip med bruttotonnasje 500 eller mer i liten kystfart som har brukt unntaket i § 18 femte ledd slik det lød frem til 1. juli 2022, og lasteskip med bruttotonnasje under 150 skal oppfylle kravet om brovaktalarm ikke senere enn 1. juli 2023.
(10) Passasjerskip i innenriksfart med bruttotonnasje under 300, hurtiggående passasjerfartøy med bruttotonnasje under 150 og lasteskip med bruttotonnasje under 300 skal oppfylle kravet om AIS ikke senere enn 1. juli 2023.

§ 15a. Elektronisk inklinometer eller tilsvarende utstyr

Containerskip og bulkskip, som definert i SOLAS regel V/2.8 og regel V/2.9, med bruttotonnasje 3000 eller mer som er bygget 1. januar 2026 eller senere, skal være utstyrt med elektronisk inklinometer eller annet utstyr som gjør det mulig å bestemme, vise og registrere skipets rullebevegelse.

§ 16. Sjøkart, nautiske publikasjoner og ECDIS

(1) Alle skip og flyttbare innretninger skal ha oppdaterte offisielle sjøkart og nautiske publikasjoner for den planlagte reisen om bord, slik at posisjonene kan plottes og overvåkes under hele reisen. Elektronisk visnings- og informasjonssystem for sjøkart (ECDIS) med reservesystem kan benyttes for å oppfylle kravet om oppdaterte offisielle sjøkart. De nautiske publikasjonene i første punktum kan være digitale, jf. SLS.14/Circ.213.
(2) ECDIS med reservesystem skal installeres på følgende skip og flyttbare innretninger i utenriksfart:
  1. passasjerskip med bruttotonnasje 500 eller mer
  2. tankskip med bruttotonnasje 3000 eller mer
  3. lasteskip, som ikke er tankskip, med bruttotonnasje 10 000 eller mer
  4. lasteskip, som ikke er tankskip, og flyttbare innretninger med bruttotonnasje 3000 til 10 000 bygget 1. juli 2014 eller senere
  5. flyttbare innretninger med bruttotonnasje 10 000 eller mer.

§ 17. Magnetkompass

(1) Magnetkompass og peileinnretning skal være uavhengig av enhver kraftforsyning.
(2) Magnetkompass klasse A skal være riktig justert. Det skal utarbeides en deviasjonstabell eller kurver til å rette kompasskurser og peilinger.
(3) Det skal være mulig å ta peilinger horisonten rundt. For skip bygget før 1. juli 2002 gjelder kravet så langt det er praktisk mulig.
(4) I stedet for å oppfylle kravene om standard magnetkompass og reservekompass, kan skipet og den flyttbare innretningen være utrustet med to gyrokompass. Begge gyrokompassene skal kunne vise kursinformasjon ved hovedstyreposisjonen. Hvert gyrokompass skal være uavhengig tilkoblet hoved- og nødkraftkilden og ha hver sin individuelle nødkraftkilde (UPS) med minimum 30 minutter kapasitet. Skip som oppfyller denne bestemmelsen, oppfyller kravet om gyrokompass i § 15.

§ 18. Gyrokompass

(1) Gyrokompasset skal være tydelig lesbart fra hovedstyreposisjonen.
(2) Gyrokompasset på skip bygget 1. februar 1992 eller senere og flyttbare innretninger skal være tydelig lesbart fra nødstyreposisjonen.
(3) Gyrokompass på skip og flyttbare innretninger bygget 1. juli 2002 eller senere skal kunne overføre kursinformasjon til radar, AIS og ATA.
(4) Det skal være mulig å bruke peileinnretning til å peile horisonten rundt ved å bruke gyrokompasset. For skip bygget før 1. juli 2002 gjelder kravet så langt det er praktisk mulig.

§ 19. Brovaktalarm

Brovaktalarmen skal være aktivert når skipet og den flyttbare innretningen er underveis.

§ 20. Automatisk identifikasjonssystem (AIS)

(1) AIS skal være i drift til enhver tid, unntatt der internasjonale avtaler, regler eller standarder åpner for beskyttelse av navigasjonsopplysninger.
(2) AIS skal testes i forbindelse med det årlige radiotilsynet. Testen skal verifisere programmering av skipets statiske informasjon, korrekt datautveksling med tilkoblede sensorer og radioytelsen ved frekvensmåling og testing på luften (eksempelvis ved bruk av VTS). Det skal være ett eksemplar av testrapporten om bord.

§ 21. Ferdsskriver (VDR)

(1) Følgende skip og flyttbare innretninger skal ha ferdsskriver (VDR):
  1. passasjerskip i utenriksfart
  2. passasjerskip i innenriksfart i klasse A
  3. hurtiggående passasjerfartøy med bruttotonnasje 150 eller mer
  4. lasteskip med bruttotonnasje 3000 eller mer og flyttbare innretninger.
(2) Lasteskip med bruttotonnasje 3000 eller mer bygget før 1. juli 2002 kan i stedet ha S-VDR.
(3) Ferdsskriveren skal årlig funksjonsprøves av en test- eller serviceinstans autorisert av produsenten eller leverandøren for å verifisere nøyaktighet, opptakstid og avlesning av registrerte data.
(4) Test- eller serviceinstansen skal årlig gjennomføre prøver for å vurdere tilgjengeligheten av vernekapsel og alle anordninger som er montert for å lette lokaliseringen.
(5) Test- eller serviceinstansens samsvarssertifikat skal angi når funksjonsprøven i tredje ledd ble utført, og hvilke funksjonsstandarder som ble brukt. En kopi av sertifikatet skal oppbevares om bord.
(6) Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad fra rederiet gi skip, unntatt ro-ro passasjerskip, bygget før 1. juli 2002 dispensasjon fra første ledd hvis det er urimelig eller upraktisk å installere VDR på grunn av eksisterende utstyr.

§ 22. Globalt system for identifisering og sporing av fartøy (LRIT)

(1) Informasjon om identitet og posisjon (lengde- og breddegrad) samt dato og tid for gitt posisjon skal sendes automatisk i LRIT-systemet for:
  1. passasjerskip i utenriksfart
  2. lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer i utenriksfart
  3. flyttbare innretninger.
(2) Kravet i første ledd gjelder ikke skip og flyttbare innretninger utstyrt med AIS som utelukkende opererer i radiodekningsområde A1.
(3) System og utstyr som benyttes for å møte LRIT-kravene, skal kunne slås av om bord eller være i stand til å avbryte sending av LRIT-informasjon når
  1. internasjonale avtaler har bestemmelser om beskyttelse av navigasjonsopplysninger, eller
  2. skipsfører finner det nødvendig av hensyn til sikkerheten for fartøyet.
(4) Dersom sending av LRIT-informasjon avbrytes i samsvar med tredje ledd bokstav b, skal skipsføreren informere Sjøfartsdirektoratet.

§ 23. Integrerte navigasjons- og brosystemer

(1) Integrerte brosystemer på skip og flyttbare innretninger skal være bygget opp slik at svikt i et delsystem umiddelbart gjøres kjent for vakthavende navigatør ved lyd- eller lysalarm og ikke forårsaker svikt i et annet delsystem.
(2) Ved svikt i en del av et integrert navigasjonssystem skal det være mulig å betjene hver utstyrsdel eller hvert delsystem for seg.

Kapittel 5. Atkomstmidler for los

§ 24. Atkomstmidler for los

(1) Skip som med sannsynlighet skal bruke los, skal ha utstyr og arrangementer for at losen trygt kan entre og forlate skipet på begge sider. Ved gjennomføringen av § 24 til § 27 skal det tas hensyn til innholdet i IMO-resolusjon A.1045(27).
(2) Porter i skipssiden som brukes til atkomst for losen, skal ikke åpne utover.
(3) Losheis skal ikke brukes.

§ 25. Entringskrav

(1) Når skipet entres 1,5 til 9 meter over vannflaten, skal det være sikker atkomst til en losleider som er plassert og sikret slik at
  1. losleideren går klar av ethvert utslipp fra skipet
  2. losleideren er innenfor utstrekningen av skipets parallelle sider og så langt det er mulig innenfor skipets halve lengde midtskips
  3. hvert trinn på losleideren hviler fast mot skipssiden. Hvis skipets konstruksjon hindrer trinnene på losleideren i å hvile fast mot skipssiden, skal andre anordninger sikre at losen trygt kan entre og forlate skipet
  4. en enkelt leiderlengde når vannflaten fra det sted losen entrer og forlater skipet også med en ugunstig slagside på 15°, og uansett skipets laste- og trimforhold
  5. festepunktene, sjaklene og sikringstauene er minst like sterke som holdetauene.
(2) Når skipet entres mer enn 9 meter over vannflaten, skal atkomsten sikres med losleider i kombinasjon med fallrep som skal
  1. plasseres slik at det vender akterover og går klar av alle utslipp
  2. brukes slik at den nedre enden av fallrepet sikres inntil skipssiden innenfor utstrekningen av skipets parallelle sider, og så langt det er mulig hviler innenfor skipets halve lengde midtskips
  3. brukes slik at losleider og fallrepstau sikres til skipets side 1,5 meter over bunnplattformen av fallrepet.
(3) Brukes det et kombinasjonsarrangement med inngang i nedre plattform av fallrepet, skal losleider og fallrepstau settes opp fra inngangen til plattform og forlenges til over høyden på rekkverket.
(4) Skal losen entre og forlate skipet ved hjelp av fallrep i kombinasjon med losleider, skal slikt utstyr finnes på hver side av skipet hvis ikke det er mulig å flytte og bruke utstyret på begge sider.

§ 26. Forholdsregler for atkomst til skipets dekk

(1) Atkomstmidlene for losen skal klargjøres under tilsyn av en ansvarlig offiser, som skal ha mulighet til å kommunisere med broen.
(2) Offiseren skal sørge for at losen ledsages langs en trygg rute til og fra broen.
(3) Personell som er involvert i rigging og bruk av atkomstmidlene, skal instrueres i sikker operasjon.
(4) Utstyret skal testes før bruk.
(5) Det skal sikres trygg, praktisk og uhindret passasje for enhver som går om bord eller fra borde mellom toppen av losleideren eller toppen av fallrepet eller en hvilken som helst annen innretning og skipets dekk. Når slik passasje er
  1. en port i rekken eller skansekledningen, skal det være forsvarlig håndtak på begge sider av åpningen
  2. en rekketrapp, skal det finnes to rekkestøtter som er fast sikret til skipets konstruksjon ved eller nær nederste ende og høyere oppe. Rekketrappen skal være forsvarlig festet til skipet for å hindre at den tipper.

§ 27. Utstyr og belysning

(1) Følgende utstyr skal være tilgjengelig for umiddelbar bruk:
  1. to håndtau med diameter på 28 mm til 32 mm sikret til skipet
  2. fallrep festet til ringplaten på dekket når losen ankommer og forlater skipet, og når losen anmoder om dette
  3. en livbøye utstyrt med selvtennende lys
  4. en hiveline.
(2) Atkomstmidlene og stedet på dekket der en person entrer og forlater skipet, skal lyses tilstrekkelig opp.
(3) Atkomstmidlene skal
  1. vedlikeholdes og holdes rene
  2. være forsvarlig stuet
  3. inspiseres regelmessig
  4. kun brukes til å entre og forlate skipet.
(4) Datoen da losleideren ble tatt i bruk første gang, og reparasjonsdatoer skal registreres i vedlikeholdssystemet.

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 28. Dispensasjon

(1) Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften, når det dokumenteres at løsningene er likeverdige med forskriftens krav.
(2) Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad fra rederiet gi dispensasjon fra krav i forskriften når det ikke strider mot krav i direktiv 2002/59/EF vedlegg II, og
  1. det dokumenteres at kravet ikke er vesentlig, og at unntaket vurderes sikkerhetsmessig forsvarlig, eller
  2. det dokumenteres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
(3) Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip som drives fram ved hjelp av seil, selv om det er utstyrt med mekanisk framdrift til bruk som hjelpekraft og i nødssituasjoner (seilskip) og lektere fra kravene i § 7, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15 (unntatt kravet om radarreflektor), § 16, § 17, § 18, § 19, § 20, § 21 og § 23.

Vedlegg I

1. Skip som var kjølstrukket eller på et tilsvarende byggetrinn (bygget) før 1. juli 2002, og som ikke oppfyller forskriftens § 15 første ledd fullt ut, skal ha følgende navigasjonshjelpemidler om bord:
Bruttotonnasje
Globalt navigasjonssatellittsystem (GNSS) Alle
Automatisk identifikasjonssystem (AIS) Alle
Brovaktalarm Alle
Kursindikator (THD), med mindre skipet har gyrokompass som kan overføre kursinformasjon til AIS Alle
Magnetkompass klasse B < 150
Standard magnetkompass klasse A ≥ 150
Styremagnetkompass klasse A som kan vise kursen ved hovedstyreposisjonen, med mindre standard magnetkompass oppfyller dette. ≥ 150
Peileinnretning til magnetkompass ≥ 150
Reservemagnetkompass klasse A med mindre skipet har styremagnetkompass eller gyrokompass ≥ 150
Dagslyssignallampe unntatt fartsområde 2 eller mindre ≥ 150
Ekkolodd
– skip bygget 25. mai 1980 eller senere i utenriksfart ≥ 500
– skip bygget før 25. mai 1980 i utenriksfart ≥ 1 600
9 GHz (3 cm) radar
– passasjerskip på internasjonal reise Alle
– skip som ikke er passasjerskip på internasjonal reise ≥ 300
– skip bygget 1. september 1984 eller senere som ikke er på internasjonal reise ≥ 500
– skip bygget før 1. september 1984 som ikke er på internasjonal reise ≥ 1600
Måleutstyr for hastighet og distanse som skal vise hastighet og distanse gjennom vannet
– skip bygget 1. september 1984 eller senere i utenriksfart ≥ 500
– skip som er utstyrt med ARPA Alle
Gyrokompass
– skip bygget 1. september 1984 eller senere ≥ 500
– skip bygget før 1. september 1984 på internasjonal reise ≥ 1600
Peileinnretning til gyrokompass ≥ 1600
Indikatorer som kan leses fra kommandoposisjonen, og som viser rorvinkel, propellhastighet, fremdriftskraftens styrke og retning, styrke og retning på sideveis skyvekraft, stigning og driftsmodus
– skip bygget 1. september 1984 eller senere ≥ 500
– skip bygget før 1. september 1984 ≥ 1600
Ekstra radar i tillegg til 9 GHz (3 cm) radar ≥ 10 000
Automatisk radarplotteanlegg (ARPA)
– skip bygget 1. september 1984 eller senere ≥ 10 000
– tankskip bygget før 1. september 1984 ≥ 10 000
– skip som ikke er tankskip bygget før 1. september 1984 ≥ 15 000
Svinghastighetsindikator som kan leses fra kommandoposisjonen
– skip bygget 1. september 1984 eller senere ≥ 100 000

Vedlegg II (Opphevet)

Refereres av

2 dokument(er) refererer hit.