Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om fysisk sikkerheit i krisesentertilbodet

Departement
Barne- og familiedepartementet

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om fysisk sikkerheit i krisesentertilbodet

§ 1. Virkeområde og formål

Formålet med forskrifta er å konkretisere krava til fysisk sikkerheit i krisesentertilbodet og tilsvarande butilbod. Både tilsette og brukarar skal sikrast gjennom forskrifta. Med fysisk sikkerheit i krisesentertilbodet meinast tiltak som forhindrar eller forseinkar uvedkommande å ta seg inn i lokalet. Det omfattar og tiltak innandørs på krisesenteret for å trygge brukarar og tilsette som oppheld seg i krisesenterlokalet, særleg med tanke på brukarar som kan utgjere ein risiko.

§ 2. Kommunen som ansvarleg

Kommunen har ansvar for den fysiske tryggleiken i krisesentertilbodet. Kommunen har eit særskilt ansvar for at krisesenteret og dei tilsette settast til stand til og gjevast kompetanse til å kunne kartleggje behov for og gjennomføre individuelle sikkerheitstiltak. Kommunen må sørge for ordningar som sikrar at det er tilsette tilgjengeleg heile døgnet for å ivareta den fysiske tryggleiken for brukarar av krisesenteret.

§ 3. Krav til fysisk sikring av lokala og uteområda i krisesentertilbodet

Følgjande tiltak skal ligge føre:
  1. Porttelefon og overvakingskamera ved dør
  2. Sikre dører med sikkerheitslås
  3. Sikra vindauge som berre kan opnast og låsast innanfrå
  4. Innbrotsalarm
  5. Skjerma innsyn til krisesenteret frå gateplan og nærområde.
Kommunen må gjere risikovurderingar og vurdere om følgjande tiltak bør ligge føre:
  1. Utvida inngangsparti eller sluse ved inngang til krisesenteret
  2. Oversiktleg og skjerma åtkomst med lys og rørslesensorar tilpassa bygningstype og lokalisering
  3. Oversiktleg, opplyst og skjerma uteområde. Uteområde tilrettelagt for brukarar bør vere utforma slik at uynskt inntrenging ikkje er mogleg
  4. Hærverkshemmande eller innbrotssikre sikkerheitsglas.

§ 4. Individuelle sikkerheitstiltak

Individuelle sikkerheitstiltak er tiltak som er tilpassa den enkelte brukar og tilsette sitt behov for fysisk sikring ved opphald på krisesenteret.
Følgjande tiltak skal gjennomførast:
  1. Tilsette skal kartleggje brukaren sitt trusselbilete. Dette gjeld både brukarar som er vaksne og barn.
  2. Tilsette må, saman med brukaren, vurdere kva sikkerheitstiltak som er naudsynte ved opphald på krisesenteret, og gjere brukar medviten om desse. Dersom tilsette, saman med brukar, finn at det er behov for særskilde sikkerheitstiltak, skal politiet kontaktast.
  3. I dei høve kor politiet, saman med krisesenteret, finn at den fysiske sikringa ved krisesenteret ikkje godt nok beskyttar brukaren, påleggjast kommunen i samarbeid med lokalt politi å flytte brukar til eit anna sikkert krisesentertilbod. Krisesenteret må gjere ei vurdering av kva anna krisesentertilbod som kan vere aktuelt å flytte brukar til, basert på brukaren sitt sikkerheitsbehov.
  4. Kommunen skal jamleg sørge risikovurderingar av dei tilsette sitt behov for fysisk sikring.
Kommunen bør sjå til at krisesenteret utarbeidar ein plan for den fysiske sikkerheita og gjennomføringa av dei individuelle sikkerheitstiltaka ved krisesenteret etter denne forskrifta. I tillegg bør kommunen sørge for at det ligg føre prosedyre for kartlegging av beskyttelsesbehovet for brukarane.

§ 5. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 8. mars 2017.

Kommentarer til de enkelte bestemmelsene

Bestemmelsene i § 1 presiserer paragrafens virkeområde og formål. Sikkerhet omhandler sikkerhetstiltak som har til hensikt å forhindre eller forsinke uvedkommende i å ta seg inn i lokalet, og sikre den fysiske sikkerheten ved opphold i krisesenterlokalet eller tilsvarende botilbud. Dette vil omfatte sikring av senterets utvendige fasade, ankomst og uteområde, samt individuelle sikkerhetstiltak. Forskriften omhandler både ansattes og brukernes sikkerhet, herunder også barns sikkerhet.
Bestemmelsen i § 2 angir at kommunen har ansvar for at forskriftens formål blir ivaretatt, blant annet ved at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å kartlegge behov for sikkerhetstiltak.
For å kunne vurdere hvilke sikkerhetstiltak den enkelte bruker har behov for, har ansatte på krisesentre behov for informasjon om hvilke konkrete trusler som foreligger. Gjennom systematisk kartlegging, kan ansatte på krisesenteret vurdere brukerens beskyttelsesbehov. Det vil imidlertid kunne være krevende å gjennomføre en slik kartlegging av personer i akutt krise. Kommunen må derfor sørge for at ansatte har tilstrekkelig kompetanse.
§ 2 skal også ivareta at det er tilstrekkelig bemanning ved krisesenteret for å ivareta lovens krav til at krisesentertilbudet skal være et heldøgns tilbud. I dette ligger at mangelfull eller fraværende døgnbemanning kan utgjøre en risiko knyttet til fysisk sikkerhet. I perioder hvor det ikke er brukere ved krisesenteret må krav til døgnbemanning ivaretas ved sikre bakvaktordninger.
Bestemmelsene i § 3 omfatter tiltak for å sikre et byggs utvendige fasade og ankomst- og uteområde. Hensikten er å forhindre eller forsinke uvedkommende i å ta seg inn i lokalet, samt sikre trygg ankomst og ferdsel for brukere og ansatte i lokalet og på lokalets uteområder. Sikring av byggets fasade skal bidra til at det tar lengre tid å komme seg gjennom de fysiske barrierene enn det tar for eksempel for politi eller vaktselskap å komme til stedet og avverge en truende situasjon.
Forskriften skiller mellom de tiltak som skal være på plass for at bygget er sikret tilstrekkelig (minstestandard) og tiltak som bør være på plass. Kommunen velger sikkerhetsstandarden ut fra både en risikovurdering og hva som er mulig å gjennomføre av tiltak i den bygningsmassen krisesentrene har i dag.
Det stilles krav til sikre dører med sikkerhetslås. Til dette kan det for eksempel etableres elektronisk adgangskontroll med kort og kode for ansatte ved krisesenteret. Slik elektronisk adgangskontroll vil gi mulighet til å koble sensorer på vinduer og dører slik at man får signal om de er åpne. Med sikre dører er det viktig med sikker inngangsdør, men det bør også foretas en vurdering av behovet for sikre dører inne i krisesenteret. Med sikker dør menes klassifiserte dører i enten stål eller tre med forsterkede dørkarmer som er solide slik at de tåler kraftig press.
Det er også lagt inn krav om å ha sikre vinduer som kun kan låses og åpnes innenfra krisesenteret. Dette kravet kan vurderes i sammenheng med bør-kravet om å vurdere behov for slagsikkert eller hærverkshemmende glass.
Det fremgår av forskriften at det også kan være relevant å vurdere å etablere en sluse ved inngang til krisesenter. Med sluse menes at det innenfor inngangsdør er et lite rom imellom til en ny dør. En slik sluse kan være et ekstra hinder for uvedkommende å komme inn i krisesenteret.
Det er videre angitt at det bør gjennomføres tiltak for å hindre innsyn til krisesenteret fra gateplan og nærområder. Dette kan være tiltak som å sørge for tette gardiner, envegsvinduer, utvendig vegetasjon som skjermer uteområdet og hindrer innsyn i det uteområdet som er tilgjengelig. Uteområdet bør også være utformet slik at uønsket inntrengning ikke er mulig.
Individuelle sikkerhetstiltak er tiltak som er tilpasset den enkelte ansatte eller brukers behov for fysisk sikring ved opphold i krisesenteret. Bestemmelsene i § 4 omfatter tiltak som innebærer kartlegging av den trussel som foreligger for den enkelte bruker, samt vurdering og utarbeidelse av individuelt tilpassede sikkerhetstiltak.
Hensikten med å kartlegge trusselbildet er å få informasjon om hvilke konkrete trusler brukeren er stilt overfor. Dette er nødvendig for å vurdere og utforme individuelt tilpasset sikkerhets- og beskyttelsestiltak. Det finnes et bredt spekter av tiltak, i regi av den utsatte selv, politiet og andre offentlige myndigheter. Kartleggingen skal utføres i samarbeid med brukeren slik at hun/han blir bevisst eget trusselnivå. I paragrafen stilles også krav om risikovurderinger knyttet til sikkerheten for ansatte ved krisesenteret.
Politiet, og særlig politiets familievoldskoordinator, er en viktig samarbeidspartner. I de tilfeller der de ansatte oppfatter en så alvorlig risiko at det er nødvendig med særlige sikkerhetstiltak, må politiet involveres. Dette gjelder også når krisesenteret ikke anses som trygt nok for brukeren som dermed må flyttes.
Dersom ansatte, i samarbeid med politiet, vurderer at krisesenteret ikke er trygt nok for brukeren, skal kommunen i samarbeid med lokalt politi, flytte brukeren til et annet botilbud. Krisesenteret må finne frem til annet krisesenter, enten i samme kommune, eller i en annen kommune, hvor sikkerheten vurderes å være bedre ivaretatt for brukeren.