Forskrift for trafikklast på bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnettet (trafikklastforskrift for bruer m.m.)
Forskrift for trafikklast på bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnettet (trafikklastforskrift for bruer m.m.)
§ 1. Virkeområde
-
bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnettet -
andre bærende konstruksjoner under offentlige rom, som torvarealer, gågater og lignende, uten fysiske hindringer for kjøretøyers atkomst.
§ 2. Definisjoner
-
Bru: Konstruksjon som bærer trafikklaster, inkludert kulverter og rør. -
Ferjekai: Bærende konstruksjon som forbinder ferje med vegareal på land. -
Ferjekaibru: Kjørbar forbindelse mellom ferje og kai. -
Andre bærende konstruksjoner: Andre konstruksjoner som bærer trafikklaster, inkludert støttekonstruksjoner for fylling med trafikklast. -
Engangstransport: Kjøretøy/vogntog med så store aksellaster og/eller totalvekter og/eller utforming at de fører til større påkjenninger på bruene enn spesialtransportene. Det forutsettes at slike transporter kun forekommer en eller svært få ganger i bruas dimensjonerende brukstid. For slike transporter kreves det dispensasjon og kjøring med følge. -
Dimensjonerende brukstid: Den forutsatte tidsperioden en konstruksjon eller en del av denne, med et tiltenkt formål og med antatt vedlikehold, skal kunne brukes uten at det skal være nødvendig med omfattende reparasjon. -
Kjørefelt: Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking.
§ 3. Trafikklast på ferjekaier
| αQi = 0,8 | αq1 = 0,48 | αqi = 0,8 | αqr = 0,8 | βQi = 0,8 |
§ 4. Trafikklast på fylling inntil konstruksjoner
-
Konstruksjoner i tilknytning til veganlegg, som blant annet har som funksjon å støtte opp fyllinger, skal dimensjoneres for sidetrykket (jordtrykket) fra lastene spesifisert nedenfor. Lastene beskrevet i § 4 klassifiseres som trafikklaster i henhold til NS-EN 1990. -
Følgende ekvivalentlaster gjelder for lastmodell 1 (LM1) som består av en jevnt fordelt last (UDL) og boggilaster (TS) i inntil 3 lastfelt: -
Den jevnt fordelte lasten (UDL) erstattes av q k = 5 kN/m2 for alle lastfelt, inkludert eventuelt restareal, se figur 1 og figur 2. Areal som er satt av til kantrekkverk, rekkverk mellom gang- og sykkelanlegg og kjørebane og fysisk skille mellom kjøreretningene, belastes med samme last. Lasten plasseres i ugunstigste stilling på konstruksjonens tilløpsfylling, i én bruende eller begge. -
Boggilastene (TS) i lastfelt 1 og lastfelt 2 erstattes med en jevnt fordelt trafikklast (boggiekvivalentlast) over lastfeltets bredde og 6 m i lengderetningen, se figur 1 og figur 2. Boggiekvivalentlastens intensitet er q Qk = 25 kN/m2 . Boggilasten (TS) i lastfelt 3 regnes å inngå i q k. Lasten(e) plasseres innenfor tilløpsfyllingene i ugunstigste posisjon i bruas lengderetning og i ugunstigste lastfelt i tverretningen.
-
-
Boggiekvivalentlasten skal alltid regnes å opptre samtidig med den jevnt fordelte lasten, q k. -
Virkningen av bremselast, sidelast og eventuelt sentrifugallast på fyllingen, samt den komprimerende effekten som trafikklasten har, er inkludert i lastene i 2). -
Lastene i 2) kombineres med jevnt fordelt trafikklast på brua dersom dette er ugunstig for lastvirkningen som undersøkes. -
Arealer som ikke er regulert til spesielle formål, eller er uten noen form for virksomhet, blant annet sideskråninger, skal belastes med q k = 5 kN/m2 der dette er ugunstig. -
Det skal tas hensyn til krefter fra påkjørsel av rekkverk festet direkte eller indirekte til konstruksjonen.
Figur 1 – Trafikklast på fylling inntil konstruksjoner, plan
Figur 2 – Trafikklast på fylling inntil konstruksjoner, snitt A–A
§ 5. Engangstransporter
-
Trafikklastene definert i § 5 skal dekke behov for engangstransport med spesialkjøretøy. -
Trafikklastene fra engangstransport behandles som lastmodell 3 (LM3) i henhold til NS-EN 1991-2. -
Det skal kontrolleres for to lastmodeller med karakteristiske laster som angitt i tabell 1. Totallast Akselsammenstilling Akselavstander Totallengde Antall x linjeaksellast (antall-1) x e + 12 + ... 2 700 kN 18 x 150 kN 17 x 1,50 m 25,5 m 4 500 kN 15 x 150 kN + 15 x 150 kN 14 x 1,50 m + 12 m + 14 x 1,50 m 54,0 m Tabell 1 – Engangstransport, karakteristisk last Hver linjeaksel består av 2 lastflater på linje med 0,3 m avstand og med flateareal 0,15 m x 1,20 m, som gir total bredde = 2,70 m. -
Det forutsettes at spesialkjøretøyet kjøres sentrisk på brua, men det skal regnes med en minste eksentrisitet på ± 0,3 m. -
Dersom det er midtrekkverk på brua, plasseres spesialkjøretøyet i ugunstigste område, men med minste eksentrisitet. I tilfeller hvor én kjøreretning holdes åpen for trafikk, skal denne kjøreretningen belastes med LM1 i henhold til NS-EN 1991-2. -
Bremsekrefter og akselerasjonskrefter medregnes ikke.
§ 6. Trafikklast på bruer med spennvidde > 200 m
-
Største lastvirkning fra 2) eller 3) og 4) legges til grunn for dimensjoneringen. -
Trafikklastmodellene angitt i NS-EN 1991-2 og § 5 benyttes. Den jevnt fordelte lasten i lastmodell 1 (LM1) og lastmodell 4 (LM4) skal ha en maksimal utbredelse på 200 m. -
Korreksjonsfaktorene i 4) interpoleres lineært for spennvidder mellom 200 m og 1000 m.
α fk = 1,0 for spennvidde lik 200 m. Konsentrerte laster («tandem system») interpoleres ikke.Antall lastfelt («notional lanes») settes som det faktiske antallet kjørefelt. Bruas resterende areal belastes som «remaining area» i henhold til NS-EN 1991-2+NA. -
Trafikklast på bruer med spennvidde ≥ 1000 m skal dimensjoneres med karakteristiske verdier som angitt i NS-EN 1991-2+NA med følgende endrede korreksjonsfaktorer: α q1 = 0,5 α qr = 0 Jevnt fordelt last på gang- og sykkelanlegg (q fk ) multipliseres med korreksjonsfaktor: