Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (sats- og beregningsforskriften)

Departement
Landbruks- og matdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2025-04-02

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (sats- og beregningsforskriften)

Kapittel 1 – Generelle bestemmelser

§ 2. Om beregningen

Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling i planteproduksjon legges dokumentert eller beregnet avling de siste sju år før skadeåret. De to dårligste og det beste året i gjennomsnittsperioden strykes dersom dette gir en gunstigere tilskuddsberegning. Ved svikt i honningproduksjon legges de siste tre år før skadeåret til grunn. Dårligste år erstattes med siste år før perioden dersom det gir en gunstigere tilskuddsberegning.
For beregning av gjennomsnittsavling ved produksjonssvikt for grovfôr i foretak med husdyr benyttes fastsatte normavlinger, jf. § 14.
Avlingsmengde i kg slik det er dokumentert i regnskap, legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal statsforvalteren benytte egnet sats i vekstgruppen.

§ 3. Søknad

Søknadsfristen for tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjonen er 31. oktober.
Søknad om tilskudd sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt.
Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles.
Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap. 2, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt tilskudd. Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap 2, i skadeåret 2023, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 70 prosent av antatt tilskudd.

Kapittel 2 – Svikt i planteproduksjon

§ 4. Generelle regler

Areal
Alt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.
Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr.
Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis.
Vekstgrupper
Vekstgruppene under ordningen er:
  • grovfôr
  • korn og annet frø til modning
  • frukt
  • bær
  • poteter
  • grønnsaker.
Dokumentasjon og melding
Foretaket må kunne dokumentere produksjonssvikt og klimaårsak.
Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll kan dokumentasjonskravet være oppfylt.
Økologisk drift
Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.
Tilskuddsmessig kvalitetsforringelse
Statsforvalteren kan fatte vedtak om at kvalitetsforringelse på frukt og bær regnes som produksjonssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost.
Følgeskader etter frostskade på frukttrær
Det kan gis tilskudd ved produksjonssvikt som skyldes følgeskader etter frostskade på frukttrær. Tilskuddet kan gis i inntil 5 år etter skaden oppsto. Statsforvalteren kan i slike tilfeller fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i foretakets forventede avling dersom skaden ikke hadde oppstått. Det forutsettes at berørt areal replantes så raskt som mulig og senest innen 3 år etter at skaden oppsto.

§ 5. Tilskuddsberegning – produksjonssvikt i salgsproduksjoner

Tilskuddet per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr pr.kg.
Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter første ledd.
Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter de foregående ledd for hver av disse og resultatet summeres.
Tilskudd for kvalitetsforringelse i frukt og bær jf. § 4 siste ledd, beregnes med utgangspunkt i regnskapsdokumentasjon av foretakets salgsinntekter, totalsalgsmetoden.
Tilskudd pr. vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittlig salgsinntekter for veksten pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og skadeårets salgsinntekter.

§ 6. Gjennomsnittsavling – produksjonssvikt i salgsproduksjoner

Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst.
Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles.
Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk.
For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase og for foretak med dokumentert omlegging til ny drift kan Statsforvalteren fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området.
Statsforvalteren kan også fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der det er avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Gjennomsnittsavlingen kan da fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig areal i bæring.

§ 7. Avling i skadeåret – produksjonssvikt i salgsproduksjoner

I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten produksjonssvikt i tilskuddsberegningen.
Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.

§ 8. Tilskuddsberegning – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm).
Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her.
Tilskuddet beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 14. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 13.

§ 9. Skadeårets avling – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i § 15. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres.
Fôrverdiene i § 15 i denne forskriften kan fravikes dersom det fremlegges representative fôranalyser som viser at det aktuelle fôrmiddelet avviker mer enn 15 % fra fôrnormen ved normalt tørrstoffinnhold.
Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet.

Kapittel 3 – Beregning svikt i honningproduksjon

§ 10. Tilskudd ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen

Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.
Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.
Tilskuddet beregnes som antall bikuber i skadeåret multiplisert med gjennomsnittsproduksjon pr. kube. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, produksjonen i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for honning.
For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan statsforvalteren fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.

§ 11. Dokumentasjon og melding

Søker må dokumentere svikt i honningproduksjon og klimaårsak.
Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll før slynging, kan dokumentasjonskravet være oppfylt.

Kapittel 4 – Kontroll

§ 12. Kommunens ansvar for kontroll

Ved svikt i planteproduksjon skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra.
Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Kapittel 5 – Standardiserte satser og normer

§ 13. Standardsatser for tilskudd ved klimabetinget produksjonssvikt

Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning
Vekst Sats, kr pr. kg
Hvete 4,25
Rug/rughvete 3,85
Bygg 3,60
Havre 3,65
Oljefrø 7,25
Erter til modning og konserveserter 5,10
Bønner til konserves (høstet før modning) 4,70
Raigras 19,10
Timotei og engsvingel 40,10
Rødsvingel, engrapp, kløver mfl. 93,30
Vekstgruppe: Grovfôr
Grovfôr salgsproduksjon Sats, kr 3,05 pr. kg
Grovfôr i foretak med husdyr Sats, kr 4,75 pr. FEm
Vekstgruppe: Potet
Vekst Sats, kr pr. kg
Potet til konsum 4,30
Potet til industri 3,30
Spesialpotet 7,00
Vekstgruppe: Grønnsaker
Vekst Sats, kr pr. kg
Kålrot 9,10
Hodekål til konsum 7,60
Hodekål til industri 2,90
Blomkål til konsum 16,10
Blomkål til industri 8,00
Brokkoli 26,50
Rosenkål til konsum
Rosenkål til industri		 44,40
12,40
Kinakål 14,40
Rødbeter til konsum
Rødbeter til industri		 13,80
3,00
Knollselleri til konsum
Knollselleri til industri		 18,70
5,90
Purre til konsum
Purre til industri		 19,80
11,00
Løk 6,80
Sylteagurk 8,20
Gulrot til konsum 5,60
Gulrot til industri 2,00
Salat på friland til konsum 47,80
Salat på friland til industri 22,30
Isbergsalat til konsum 22,40
Isbergsalat til industri 14,20
Vekstgruppe: Frukt
Vekst Sats, kr pr. kg
Epler 21,50
Epler til press 10,50
Pærer 19,90
Plommer 32,60
Moreller 70,00
Kirsebær 11,70
Vekstgruppe: Bær
Vekst Sats, kr pr. kg
Jordbær til konsum 71,20
Bringebær til konsum 102,70
Jordbær og bringebær til industri 31,80
Solbær til industri 11,70
Hageblåbær/kostbare bær til konsum 108,60
Honningproduksjon
Sats, kr pr. kg
Honning 150,15
Standardsatsene gjelder fra og med skadeåret 2023.

§ 14. Normavlinger for grovfôr i FEm/daa

Normavling
gruppe 1 		Normavling
gruppe 2 		Normavling
gruppe 3 		Normavling
gruppe 4 		Normavling
gruppe 5
Fulldyrket eng, til slått og beite,
jf. produksjonstilskudd 210		 310 390 540 580 700
Overflatedyrket eng, til slått og beite,
jf. produksjonstilskudd 211		 250 310 430 460 560
Andre grovfôrvekster,
jf. produksjonstilskudd 213		 340 430 430 430 430
Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe
Kommuner Normavlingsgruppe
Østfold
Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, Marker, Indre Østfold, Skiptvet, Rakkestad, Råde og Våler 4
Akershus
Vestby, Nordre Follo, Ås, Frogn, Nesodden, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Lillestrøm, Ullensaker, Nes og Eidsvoll 4
Nittedal, Gjerdrum, Nannestad, Hurdal, Lunner og Jevnaker 3
Buskerud
Drammen og Lier 4
Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker og Flesberg 3
Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal 2
Oslo 4
Innlandet
Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør- Aurdal 3
Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang 2
Vestfold
Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Færder 4
Telemark
Porsgrunn, Bamble og Kragerø 4
Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Midt-Telemark og Kviteseid 3
Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje 2
Agder
Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Lillesand, Kristiansand, Farsund, Flekkefjord, Lindesnes og Lyngdal 4
Gjerstad, Vegårdshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland Vennesla, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal 3
Valle og Bykle 2
Rogaland
Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg 5
Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord 4
Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda 3
Vestland
Alle kommuner 3
Møre og Romsdal
Alle kommuner 3
Trøndelag
Trondheim, Heim, Hitra, Frøya, Ørland, Orkland, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Malvik, Selbu, Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Indre Fosen, Levanger, Verdal, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka og Inderøy 3
Rindal, Åfjord, Osen, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal, Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan 2
Nordland
Bindal, Sømna, Brønnøy og Vega 3
Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna, Brønnøy og Vega 2
Troms
Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy og Senja 2
Tromsø, Lavangen, Bardu, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 1
Finnmark
Alta, Vardø, Vadsø, Hammerfest, Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger 1

§ 15. Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak

Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm)
Høy 1,6
Grassurfôr i silo og «Andre grovfôrvekster» 5,2
Grassurfôr i rundballer 4,7
Høysilasje 2,0
Normer for fôropptak på grovforareal i vekstsesongen
Melkekyr og ammekyr Øvrige storfe Søyer
med lam 		Øvrige
Småfe 		Hester
Grovfôr,
FEm/dag		 7,5 3,5 3 1 4

§ 16. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 15. september 2015 nr. 1054 om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.