Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om opptak, studier og eksamener ved Universitetssenteret på Svalbard AS (Studieforskrift for UNIS)

Departement
Kunnskapsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2025-08-26

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om opptak, studier og eksamener ved Universitetssenteret på Svalbard AS (Studieforskrift for UNIS)

Del I. Generelle bestemmelser

§ 1. Virkeområde

Studieforskrift for UNIS gjelder for alle opptak, studier og eksamener ved Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS).
Studier og eksamener ved UNIS inngår i studietilbud fra akkreditert norsk eller internasjonal høyere utdanningsinstitusjon.

§ 2. Terminologi

Eksamen Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av et emne.
Ekstraordinær eksamen Eksamen som UNIS i særlige tilfeller kan avholde for studenter som ikke kan vente til neste ordinære eksamen, og som ikke fyller kravene til å delta på utsatt eksamen eller på kontinuasjonseksamen.
Emne En studieenhet som det undervises i og som gir studiepoeng.
Emnebeskrivelse Angir emnets omfang, forventet læringsutbytte, innhold, læringsaktiviteter, obligatoriske læringsaktiviteter, forkunnskapskrav, vurderingsformer, karakterregler, hjelpemidler ved eksamen og pensumliste.
Gjestestudent En student på bachelor, master eller ph.d.-program ved et studiested som gjør deler av oppgaven og/eller feltarbeidet ved UNIS. Dette er regulert i en egen kontrakt.
Kontinuasjonseksamen Eksamen som kan arrangeres for studenter som har framstilt seg og fått «ikke bestått» på siste ordinære eksamen.
Kvote Kvalifiserte studenter fra de norske universitetene og UNIS gjestemaster-/ph.d.-studenter kan tildeles allokerte plasser på emner ved UNIS. Antall kvoteplasser per emne for hvert universitet revideres hvert 3. år.
Obligatorisk læringsaktivitet Undervisningsaktiviteter som f.eks. felt- og laboratoriearbeid, øvelser, rapporter, obligatorisk undervisning osv. som ikke inngår i karaktergrunnlaget, men som må være godkjent for at studenten skal få adgang til eksamen.
Opptak Enkeltvedtak som gir student rett til å studere et emne ved UNIS.
Semester UNIS har to semestre: høst og vår. Eksamenstidspunkt bestemmer hvilket semester emnet hører inn under.
Høstsemester: 1. juli–31. desember.
Vårsemester: 1. januar–30. juni.
Sensor Enhver som deltar i bedømmelse av studentens prestasjoner til eksamen, oppgave eller annen vurdering, jf. universitets- og høyskolelovens § 11-7.
Sensorveiledning En skriftlig redegjørelse av det faglige grunnlaget eksamen skal bedømmes på. Sensorveiledningen skal inneholde en beskrivelse av hvilke momenter som skal være med i besvarelsen, og hvilke momenter som skal vektlegges spesielt i vurderingen på bakgrunn av pensum, læringsutbyttebeskrivelser og læringsaktiviteter. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for studentene etter at sensuren er falt.
Student En person som har fått opptak til et emne ved UNIS eller har gyldig gjestestudentkontrakt.
Studiepoeng Studiepoeng beskriver hvor omfattende et emne er og forventet arbeidsbelastning for studentene. Studiepoengene samsvarer med det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer System). Ett studieår på heltid tilsvarer 60 studiepoeng.
Studierett Rettighet knyttet til det å være tatt opp som student på et emne ved UNIS. Studierettsperioden er definert av emneperioden. Gjestestudenter har også studierett i henhold til tidsperioden angitt i deres gjestestudentavtale.
Utsatt eksamen Eksamen som arrangeres for studenter som har vært syke eller som har hatt annen gyldig grunn til fravær ved siste ordinære eksamen.

§ 3. Universitets- og høyskoleloven

Universitets- og høyskoleloven med tilhørende regelverk er lagt til grunn for utformingen av studieforskriften ved UNIS.

§ 4. Overordnet ansvar og delegasjon

Styret har det overordnede ansvaret for alle beslutninger som blir tatt med grunnlag i studieforskriften.
Styret kan delegere retten til å fatte beslutninger (kompetanse) innenfor studieforskriftens virkeområde til administrerende direktør. Styret kan ikke delegere kompetanse etter studieforskriften hvis det fremgår at styret selv skal treffe beslutning.
Administrerende direktør kan delegere kompetansen delegert fra styret videre til leder for studieavdelingen. Administrerende direktør kan ikke delegere kompetansen etter studieforskriften når forskriften fastsetter at administrerende direktør selv skal treffe beslutning.
Styret kan alltid fatte beslutninger etter studieforskriften selv om kompetansen i forskriften er lagt til administrerende direktør eller leder for studieavdelingen. Administrerende direktør kan alltid fatte beslutninger etter studieforskriften selv om kompetansen etter forskriften er lagt til leder for studieavdelingen.

Del II. Studier

§ 5. Student og søkers plikt til å sette seg inn i regler om studier ved UNIS

Enhver student og søker til studier ved UNIS plikter å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende regler om opptak, studier og eksamen ved UNIS og de studiespesifikke bestemmelsene som gjelder studietilbudet og de emner studenten følger.
Undervisningen, og annen aktivitet i felt, stiller strenge krav til sikkerhet som studenten plikter å gjøre seg kjent med og overholde.
UNIS skal sørge for å gjøre reglene tilgjengelige på sine nettsider. Informasjon som er publisert på UNIS’ nettsider anses som gitt til den enkelte student.

§ 6. Undervisning

Undervisningen ved UNIS foregår på engelsk.
Forelesningene ved UNIS er offentlige. Administrerende direktør kan bestemme at visse forelesninger bare skal være for studenter ved UNIS eller visse grupper av studenter, i henhold til universitets- og høyskoleloven § 2-4.
UNIS skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av faglige krav i den enkelte utdanningen, og/eller gå ut over nødvendige sikkerhetskrav.
Gjestestudenter som har permisjon fra sitt hjemmeuniversitet vil ha tilsvarende permisjon fra sin studierett ved UNIS, og kan gjenoppta studiene ved permisjonens utløp.

§ 7. Faste emneperioder

Faste emneperioder fastsettes av administrerende direktør selv.

§ 8. Kvalitetssikring og studiemiljø

UNIS tilstreber høy kvalitet både i sitt studietilbud og i studiemiljøet forøvrig, og fører et kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid både av de enkelte emnene og av studiemiljøet.

§ 9. Bortvisning og utestengning

Søkere som benytter falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner vil ikke få søknaden sin behandlet. Bruk av falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner vil bli politianmeldt. Opptak på bakgrunn av falske dokumenter kan føre til annullering av eksamen og utestengning samt annullering av vedtak om opptak.
En student som har handlet på en slik måte som beskrevet i universitets- og høyskoleloven § 12-4 til § 12-8, herunder brudd på sikkerhetsinstrukser for feltarbeid og ekskursjoner samt rutiner for håndtering av våpen, kan bli bortvist fra nærmere bestemte områder ved UNIS for inntil ett år. Videre kan studenten bli utestengt fra studiet og fratatt retten til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner under universitets- og høyskoleloven i inntil ett år.

Del III. Opptak

§ 10. Grunnlag for opptak til emner ved UNIS

Søker må være tatt opp til et studieprogram på bachelor-, master-, eller ph.d.-nivå ved en akkreditert norsk eller internasjonal høyere utdanningsinstitusjon, jf. § 1, og oppfylle emnespesifikke forkunnskapskrav.
Hvis søker ikke oppfyller opptakskravene ved søknadstidspunktet, må vedkommende kunne sannsynliggjøre at opptakskravene vil være oppfylt ved emnestart.

§ 11. Ansvarsforhold og gjennomføring av opptak

Administrerende direktør har ansvar for opptak til studier ved UNIS. Opptak gjennomføres og besluttes av leder for studieavdelingen.

§ 12. Kvoter

Opptak ved UNIS er blant annet basert på tildeling av kvoter gjennom den til enhver tid gjeldende kvoteavtale med de norske samarbeidsuniversitetene.

§ 13. Rangering av kvalifiserte søkere til bacheloremner

UNIS er pålagt å ha en balanse mellom norske og internasjonale studenter. Kvalifiserte søkere deles i to grupper: a) norske statsborgere og/eller studenter tatt opp til et studieprogram ved en akkreditert norsk høyere utdanningsinstitusjon, b) internasjonale studenter tatt opp til et studieprogram ved en akkreditert internasjonal høyere utdanningsinstitusjon.
Kvalifiserte søkere til bacheloremner rangeres i følgende rekkefølge:
  1. For bacheloremner med ett semesters varighet vil søkere på emner som kan kombineres, og som til sammen gir 30 studiepoeng innen en fagavdeling, bli prioritert.
  2. Søkere med kvoteplass, jf. § 12.
  3. Emnespesifikke prioriteringer, dersom spesifisert i emnebeskrivelsen.
  4. Gjennomsnittskarakteren for emnene som utgjør opptaksgrunnlaget for det aktuelle emnet. Dersom flere emner kan utgjøre opptaksgrunnlaget benyttes de emnene som gir best utfall for søkeren som grunnlag for beregning av gjennomsnittskarakteren. For utregning av gjennomsnittskarakteren blir karakterene konvertert på følgende måte:
    1. Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0.
    2. Karakteren «bestått» erstattes av tallekvivalenten 3,5.
    3. Tallekvivalenten multipliseres med emnets studiepoeng, og de enkelte produktene av studiepoeng og tallekvivalent summeres for de emner som inngår.
    4. Produktsummen divideres med totalt antall studiepoeng som inngår i samlingen av aktuelle emner.
    5. Kvotienten regnes ut med én desimal.
  5. Ved lik rangering blant internasjonale søkere (kategori b) vil prioritet bli gitt til søkere som har en avtale med ett av de norske samarbeidsuniversitetene, eller søkere som kommer fra internasjonale universiteter som UNIS har en samarbeidsavtale med.
  6. Ved lik rangering etter rangeringen ovenfor vil prioritet bli gitt til søker med flest studiepoeng totalt.
  7. Ved fortsatt lik rangering vil endelig rangering bli avgjort ved loddtrekning.

§ 14. Rangering av kvalifiserte søkere til master- og ph.d.-emner

UNIS er pålagt å ha en balanse mellom norske og internasjonale studenter. Kvalifiserte søkere deles i to grupper: a) norske statsborgere og/eller studenter tatt opp til et studieprogram ved en akkreditert norsk høyere utdanningsinstitusjon, b) internasjonale studenter tatt opp til et studieprogram ved en godkjent internasjonal høyere utdanningsinstitusjon.
Kvalifiserte søkere til master- og ph.d.-emner rangeres i følgende rekkefølge:
  1. For masteremner vil søkere på emner som kan kombineres, og som til sammen gir 30 studiepoeng innen en fagavdeling, bli prioritert.
  2. Søkere med kvoteplass, jf. § 12.
  3. Emnespesifikke prioriteringer, dersom spesifisert i emnebeskrivelsen.
  4. Gjennomsnittskarakteren fra de 90 studiepoengene med best karakter, dersom ikke annet er spesifisert i emnebeskrivelsen. For utregning av gjennomsnittskarakteren blir karakterene konvertert på følgende måte:
    1. Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0.
    2. Karakteren «bestått» erstattes av tallekvivalenten 3,5.
    3. Tallekvivalenten multipliseres med emnets studiepoeng, og de enkelte produktene av studiepoeng og tallekvivalent summeres for de emner som inngår.
    4. Produktsummen divideres med totalt antall studiepoeng som inngår i samlingen av aktuelle emner.
    5. Kvotienten regnes ut med én desimal.
  5. Ved lik rangering blant internasjonale søkere (kategori b) vil prioritet bli gitt til søkere som har en avtale med ett av de norske samarbeidsuniversitetene, eller søkere som kommer fra internasjonale universiteter som UNIS har en samarbeidsavtale med.
  6. Ved lik rangering etter rangeringen ovenfor vil prioritet bli gitt til søker med flest studiepoeng totalt.
  7. Ved fortsatt lik rangering vil endelig rangering bli avgjort ved loddtrekning.

§ 15. Søknadsfrister

  • Høstsemester: 1. mars.
  • Vårsemester: 1. oktober.
Hvis det ikke er nok kvalifiserte søkere til å fylle et emne kan UNIS forlenge søknadsfristen. Ny søknadsfrist blir fastsatt av administrerende direktør.

§ 16. Dispensasjon fra søknadsfristen

Leder for studieavdelingen kan gjøre unntak fra søknadsfristen i følgende tilfeller:
  • Sykdom på dato for søknadsfristen
  • Dødsfall i nærmeste familie i forkant av søknadsfristen
  • Andre særskilte omstendigheter.
Dokumentasjon for forholdene nevnt over i form av legeattest eller annet må sendes studieavdelingen senest en uke etter søknadsfristens utløp. Er det ikke mulig å fremskaffe dokumentasjonen senest en uke etter søknadsfristen, må studenten gi studieavdelingen beskjed om dette innen fristens utløp.

§ 17. Søknad og dokumentasjon

Søknad til UNIS’ emner gjøres i UNIS Søknadsweb. All obligatorisk dokumentasjon må lastes opp innen søknadsfristen for at søknaden skal kunne behandles.
For dokumenter utstedt på andre språk enn skandinavisk eller engelsk, kreves en offisiell oversettelse til norsk eller engelsk.
Søker må være i stand til å delta i undervisningen og andre aktiviteter som er nødvendige av hensyn til studentenes sikkerhet. Søker skal informere om eventuelle problemstillinger knyttet til sin evne til å overholde de til enhver tid gjeldende sikkerhetskrav for studier ved UNIS og det emnet søknaden gjelder. Gjeldende sikkerhetsbestemmelser for studier ved UNIS finnes på UNIS sine nettsider.

§ 18. Kansellering av emner

Dersom et emne ikke har nok kvalifiserte søkere, eller i andre særskilte tilfeller, kan administrerende direktør selv vedta kansellering av emnet.

§ 19. Klage vedrørende opptak

Avslag om opptak og andre enkeltvedtak i forbindelse med opptak kan påklages. Klagefrist er tre uker etter at vedtaket er gjort kjent for søker.
Klagen skal sendes til UNIS ved studieavdelingen. Dersom UNIS opprettholder sitt vedtak, vil klagen videresendes til klagenemnda ved UiT – Norges arktiske universitet for endelig avgjørelse.

Del IV. Eksamen

§ 20. Rett til å avlegge eksamen

Studenter som oppfyller følgende krav har rett til å avlegge eksamen:
  1. er tatt opp til gjeldende emne og har betalt semesteravgift, eller
  2. oppfyller kravene til opptak og andre krav for å gå opp til eksamen i gjeldende emne.
I tillegg må studenten ha:
  1. deltatt i, og fått godkjent, eventuell obligatorisk aktivitet i samsvar med emnebeskrivelsen.
Antall eksamensforsøk etter kravene i § 39 gjelder også for studenter som avlegger eksamen og som ikke er tatt opp til gjeldende emne.

§ 21. Vurderingsformer

Ved UNIS kan følgende vurderingsformer benyttes hver for seg eller i kombinasjon med hverandre:
  • Skriftlig eksamen med tilsyn
  • Muntlig eksamen
  • Hjemmeeksamen
  • Rapporter fra feltarbeid, laboratoriearbeid e.l.
  • Poster
  • Individuelle muntlige presentasjoner
  • Muntlige presentasjoner i gruppe
  • Individuelle skriftlige oppgaver
  • Skriftlige oppgaver i gruppe
  • Praktisk prøve.
Andre vurderingsformer kan også benyttes hvis dette er faglig begrunnet. Vurderingsformen skal være fastsatt i emnebeskrivelsen.

§ 22. Digitale eksamener

Studentene må bruke sine egne bærbare datamaskiner under eksamen. Nødvendig programvare skal gjøres tilgjengelig for studentene i god tid før eksamen. Studentene er ansvarlige for å installere nødvendig programvare før eksamen.

§ 23. Trekk før eksamen

Et emne skal normalt fullføres det semesteret studenten følger undervisning.
Fristen for å trekke seg før eksamen er 10 virkedager i forkant av den tidligste av
  1. dato for avsluttende eksamen, eller
  2. innleveringsdato for første deleksamen.
Dette regnes ikke som et eksamensforsøk. Hvis en student ikke har møtt til eksamen uten å ha trukket seg innen trekkfristens utløp skal dette registreres som ikke møtt. Dette regnes som et eksamensforsøk i henhold til § 39.
Trekk før eksamen gjøres ved å kontakte studieavdelingen.

§ 24. Særskilt tilrettelegging ved eksamen

Hvis en student har vedtak om særskilt tilrettelegging ved eksamen fra sitt studiested, vil dette vedtaket også gjelde eksamener som avlegges ved UNIS.
Søknad om særskilt tilrettelegging ved eksamen, samt vedtak om særskilt tilrettelegging fra studentens hjemmeinstitusjon må være mottatt av studieavdelingen senest tre uker før aktuell eksamensdato. Studenten er selv ansvarlig for å levere aktuell dokumentasjon til UNIS.
Studenter som ammer kan få ekstra tid, inntil 1 time, ved eksamen tilsvarende tiden som brukes til amming. Attest fra lege/helsesøster må fremlegges senest tre uker før aktuell eksamensdato.
Studenter med akutt oppståtte spesielle behov skal, så langt det er mulig, få tilrettelagt eksamen på best mulig måte. Søknad med tilstrekkelig dokumentasjon må sendes studieavdelingen så snart den akutte situasjonen har oppstått.

§ 25. Eksamensspråk

Eksamen foregår på engelsk og eksamensoppgaver utformes på engelsk. Emneansvarlig avgjør om besvarelsen skal være på engelsk eller om den også kan være på norsk, svensk eller dansk. Dette skal fremgå av emnebeskrivelsen.

§ 26. Tillatte hjelpemidler

Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under den enkelte eksamen. Generell ordbok fra engelsk til eget morsmål er alltid tillatt.

§ 27. Karaktersystem

Følgende karaktersystem skal benyttes:
  1. bestått/ikke bestått, eller
  2. en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse:
    Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
    A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
    B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
    C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
    D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
    E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
    F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Når bestått/ikke bestått benyttes, skal dette være et selvstendig karaktersystem uten sammenheng med den graderte karakterskalaen.

§ 28. Vekting og samlet karakter

Utregningen av samlet karakter i et emne skjer etter den forhåndsfastsatte vekten for hver eksamensdel/vurderingsform. Vekten skal angis i emnebeskrivelsen som en brøk eller prosentandel av den samlede karakteren.
Samlet karakter regnes ut slik:
  • Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, slik at A=5; B=4; C=3; D=2; E=1.
  • For hver vurderingsform multipliseres tallekvivalenten med den vekten vedkommende vurderingsform skal ha i henhold til emnebeskrivelsen, og alle produktene summeres.
  • Produktsummen settes opp eller ned til nærmeste hele tall, etter at vanlige avrundingsregler er brukt.
  • Samlet karakter angis med det bokstavsymbolet som svarer til det tallet som kommer fram.

§ 29. Flere vurderingsformer

I emner med flere vurderingsformer der karakterer inngår i beregningen av den endelige karakteren skal alle deleksamenene/vurderingsformene være bestått for at emnet kan anses bestått.

§ 30. Sensur

Ved eksamen i et emne skal det være minst to sensorer, hvorav den ene skal være ekstern, jf. § 31. Administrerende direktør kan gjøre unntak for visse typer løpende vurderinger/eksamener hvor dette kan være vanskelig å praktisere. I emner hvor flere vurderingsformer inngår, skal det være minst to sensorer på den deleksamen/vurderingsformen som i emnebeskrivelsen teller mest.
Det skal føres protokoll for alle eksamener, også ved klagesensur. Alle sensorene skal skrive under protokollen.
Sensuren skal foreligge innen 15 virkedager fra eksamen er avlagt, dersom ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7, fjerde ledd. Styret selv treffer beslutning om slik utsettelse i midlertidig forskrift.

§ 31. Ekstern sensor og krav til kvalifikasjon

Ekstern sensor skal ikke være ansatt ved UNIS i den aktuelle oppnevningsperioden. Ekstern sensor skal som hovedregel ha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse minimum som universitetslektor ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon. For sensur av emner i opplæringsdelen av ph.d.-studiet kreves doktorgrad eller tilsvarende. Ekstern sensor kan i særlige tilfeller være kvalifisert til å foreta sensur på bachelor- master- og ph.d.-emner innenfor et bestemt område gjennom relevant yrkespraksis.

§ 32. Kunngjøring av sensur

Sensur kunngjøres digitalt. Resultatlister sendes den norske høyere utdanningsinstitusjonen hvor studenten er registrert, som har ansvar for å gjøre den enkelte students resultat tilgjengelig.
Ved kunngjøring av sensur skal det opplyses om adgang til kontinuasjonseksamen, adgang til å fremstille seg til samme eksamen, retten til å kreve begrunnelse for karakterfastsettelsen, retten til å klage på karakteren, og retten til å klage på formelle feil ved eksamen. Det skal videre opplyses om hvilke frister som gjelder for begrunnelse og klage, utgangspunkt for fristberegning, hvor studenten skal henvende seg for å få begrunnelsen og til hvem klagen skal rettes.

§ 33. Avbrutt eksamen

Studenter som framstiller seg til eksamen, men som likevel ikke vil levere besvarelse, må fylle ut og levere trekkskjema før lokalet forlates. Avbrutt eksamen teller som ett eksamensforsøk, jf. § 39. Bestått deleksamen vil være gyldig som angitt i § 39, fjerde ledd.
Kandidater som leverer blank besvarelse, eller besvarelser som åpenbart ikke er et forsøk på en faglig besvarelse, anses også for å ha avbrutt eksamen.
En student som har levert besvarelse kan ikke unndra seg sensur. Studenten kan heller ikke unndra seg sensur dersom eksaminasjonen har startet ved muntlig prøve.

§ 34. Akutt sykdom og andre særskilte grunner til fravær i forbindelse med eksamen

Dersom en student ikke kan møte til eksamen på grunn av akutt sykdom eller andre særskilte grunner, gis vedkommende rett til utsatt eksamen i henhold til § 36 dersom legeattest/dokumentasjon er levert til studieavdelingen senest to virkedager etter den første eksamen som attesten/dokumentasjonen gjelder for.
En student som blir syk under eksamen må levere trekkskjema, straks oppsøke lege og levere legeattest senest to virkedager etter eksamen. Er det ikke mulig å få en legeattest senest to virkedager etter den første eksamen som attesten gjelder for, må studenten gi studieavdelingen beskjed om dette innen fristens utløp. Legeattesten skal opplyse om tidsrommet for sykdomsperioden der eksamen ikke kan gjennomføres.
Ved vurderingsformer av flere dagers varighet (for eksempel rapporter, essay, hjemmeeksamener eller lignende), kan det i særlige tilfeller gis ekstra eksamensdager dersom studenten dokumenterer uforutsette problemer av medisinsk karakter, dødsfall i nærmeste familie, eller andre ulykkeslignende tilfeller som har inntruffet i løpet av eksamensperioden. Dersom gyldig fravær medfører at innleveringsfrist må forlenges, fastsettes en ny frist etter en skjønnsmessig vurdering. Studenter som likevel ikke klarer å fullføre med ekstra tid, gis rett til utsatt eksamen i henhold til § 36.
Gyldig forfall til eksamen etter kravene i denne bestemmelsen gjelder ikke som et eksamensforsøk, jf. § 39.

§ 35. Fravær ved gruppeeksamen

En student som deltar i gruppeeksamen og får fravær i samsvar med § 34 skal anses for ikke å ha deltatt under eksamen. Dersom gruppen opprinnelig besto av inntil fire personer, skal det fastsettes ny innleveringsfrist eller nytt eksamenstidspunkt for de resterende gruppemedlemmene. Dersom gruppen besto av fem eller flere personer, skal gruppeeksamen fullføres for de resterende etter de fastsatte bestemmelsene om omfang, innleveringsfrist og eksamenstidspunkt.
Blir gruppearbeidet på grunn av forhold som nevnt i første ledd vesentlig annerledes enn forutsatt, kan enten faglæreren eller studentene på gruppen hver for seg kreve at det fastsettes en ny eksamensoppgave. Oppnås ikke enighet, avgjøres spørsmålet med endelig virkning av administrerende direktør selv. Dersom gruppen ikke får fastsatt ny eksamensoppgave, kan det bestemmes at gruppen skal gis en rimelig tilleggsfrist for å fullføre oppgaven.
Dersom flere enn én student i gruppen får fravær eller forfall, må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om eksamen for de resterende skal fullføres. Det må da tas hensyn til de fraværende sitt bidrag eller forventede bidrag og de resterende sine muligheter til å gjennomføre eksamen. Bestemmelsene i andre ledd gjelder da tilsvarende.

§ 36. Adgang til utsatt eksamen

Studenter som ikke fullfører en eksamen eller deler av eksamen og som oppfyller betingelsene i § 34 kan framstille seg til utsatt eksamen. Fraværsgrunnen skal dokumenteres som beskrevet i § 34.
Studentene må selv melde seg til utsatt eksamen ved å kontakte studieavdelingen. Fristen for å melde seg er tre uker etter ordinær eksamen.
Studenter som av særskilte grunner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller omsorg for barn ikke kan gå opp til ordinær eksamen, kan også søke om å få delta på utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeattest, fødselsattest eller lignende.
Utsatt eksamen skal avholdes tidligst mulig, og før neste ordinære eksamen i emnet. Vurderingsformen ved utsatt eksamen skal være den samme som ved ordinær eksamen.
Godkjent obligatorisk aktivitet, samt karakter på deleksamen der karakteren inngår i beregningen av den endelige karakteren fra gjeldende emne, vil være gyldig ved utsatt eksamen.
Dersom en student ikke møter til utsatt eksamen eller avbryter eksamen, gis det ikke adgang til å avlegge ny utsatt eksamen. Det gis ikke rett til kontinuasjonseksamen dersom en student ikke består utsatt eksamen.

§ 37. Adgang til kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen avholdes kun for studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen. Studenter som anses for å ha trukket seg fra eksamen etter § 33 har ikke rett til kontinuasjonseksamen. Studentene må selv melde seg til kontinuasjonseksamen ved å kontakte studieavdelingen. Frist for oppmelding er tre uker etter kunngjøring av eksamensresultatet fra ordinær eksamen.
Kontinuasjonseksamen avholdes tidligst mulig, og før neste ordinære eksamen i emnet. Vurderingsformen ved kontinuasjonseksamen skal være den samme som ved ordinær eksamen.
Godkjente obligatoriske aktiviteter, samt beståtte karakter på deleksamen der karakteren inngår i beregningen av den endelige karakteren fra gjeldende emne vil være gyldig ved kontinuasjonseksamen.
Det avholdes ikke utsatt eksamen ved sykdomsforfall eller annet forfall til kontinuasjonseksamen. Det er ikke anledning til å framstille seg til kontinuasjonseksamen for å forbedre karakteren fra en allerede bestått eksamen.

§ 38. Adgang til ekstraordinær eksamen

Søknad om å få gå opp til ekstraordinær eksamen sendes studieavdelingen.
Det arrangeres ikke utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen i etterkant av ekstraordinære eksamener.

§ 39. Adgang til å framstille seg til samme eksamen

Det er anledning til å framstille seg til samme eksamen ved UNIS inntil tre ganger. Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, vil beste karakter gjelde.
Studenter som vil framstille seg til samme eksamen, må selv melde seg til denne ved å kontakte studieavdelingen ved UNIS. Frist for oppmelding er tre uker før aktuell eksamensdato.
Godkjente obligatoriske aktiviteter er gyldige i en periode tilsvarende totalt tre ordinære eksamensavviklinger.
Deleksamen der karakteren inngår i beregningen av den endelige karakteren i form av arbeid direkte knyttet til lab- eller feltdel av emnet, er gyldig i en periode tilsvarende totalt tre ordinære eksamensavviklinger i gjeldende emne. Andre deleksamener, som f.eks. litteraturbasert rapport over selvvalgt eller oppgitt emne, må gjennomføres på nytt.

§ 41. Fusk

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:
  1. å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. å presentere andres arbeid som sitt eget
  3. å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  4. å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved UNIS eller andre institusjoner for høyere utdanning
  5. ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper
  6. å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.
Fusk eller forsøk på fusk ved obligatoriske arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetssenterets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.
Bestemmelsene om fusk ved eksamen gjelder også for eksamener i opplæringsdelen av et ph.d.-program.
Annullering av eksamen som følge av fusk eller forsøk på fusk, teller som et eksamensforsøk.

§ 42. Klage over formelle feil ved eksamen

Den som har vært oppe til eksamen kan klage over formelle feil i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 11-9. Klagen må fremsettes for studieavdelingen innen tre uker etter at kandidaten ble eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen.
Klagen behandles av UNIS’ studieavdeling som første instans. Dersom klager ikke får medhold, sendes klagen til klagenemnda ved UiT – Norges arktiske universitet for endelig behandling.

§ 43. Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse

Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Krav om begrunnelse fremsettes via digitalt eksamenssystem.
Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. UNIS ved leder for studieavdelingen bestemmer om sensor skal gi begrunnelsen muntlig eller skriftlig.
Sensorveiledning skal være tilgjengelig for studentene etter at karakteren er fastsatt.
Ved klage skal studentens besvarelse forelegges ny eksamenskommisjon som vurderer hele eksamenen på nytt. Den nye eksamenskommisjonen skal foreta en helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Ny karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager, eller forbli uendret. Karakterfastsettingen ved ny sensurering kan ikke påklages.
Avviker karakteren med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal UNIS foreta ytterligere en sensurering før endelig karakter fastsettes.
Ved eksamener som består av flere deler, er det ikke anledning til å framsette klage på karakterfastsettelsen før den endelige karakteren på emnet er kunngjort. Ved klage skal alle delene underlegges ny sensur.
Bedømmelse av muntlig prestasjon eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
Klage over karakterfastsetting av gruppeeksamen vil kun gjelde de gruppemedlemmene som fremmer klage.
Klagefristen er tre uker fra kunngjøring av karakteren. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen.

§ 44. Hva som regnes som et eksamensforsøk

Følgende regnes som et eksamensforsøk:
  1. Studenten har bestått eksamen.
  2. Studenten har ikke bestått eksamen.
  3. Studenten trekker seg etter fastsatt frist, jf. § 23, eller trekker seg under eksamen.
  4. Studenten leverer ikke eksamen innen oppgitt frist.
  5. Studenten møter ikke til eksamen.
  6. Studenten får annullert eksamen på grunn av fusk eller forsøk på fusk.

Del V. Øvrige bestemmelser

§ 45. Inhabilitet for UNIS styremedlem i klageorganet

UNIS styremedlem som er representant fra det universitet hvor også klagenemnden fungerer som UNIS’ klagenemd, kan ikke sitte i dette universitets klagenemnd.
Styremedlemmet er selv ansvarlig for å melde fra til leder for studieavdelingen om slik tilknytning til aktuell klagenemnd. Endelig beslutning om at styremedlemmet ikke kan sitte i klagenemden treffes av styret selv.

§ 46. Unntak fra rett til innsyn i eksamensdokumenter

Leder for studieavdelingen kan utsette innsyn eller fullstendig unnta innsyn i eksamensdokumenter og andre dokumenter i henhold til offentleglova § 26, første ledd. For muntlige eksamener kan leder for studieavdelingen gjøre unntak fra offentlighet når tungtveiende hensyn taler for det.

§ 47. Utfyllende retningslinjer

Administrerende direktør kan fastsette utfyllende bestemmelser, regler og retningslinjer til denne forskriften.

§ 48. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 27. september 2019. Samtidig oppheves forskrift 23. mai 2019 nr. 744 om opptak, studier og eksamener ved Universitetssenteret på Svalbard AS (Studieforskrift for UNIS).