Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken

Departement
Kunnskapsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2025-05-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
(2) Forskriften gjelder for personer som
  1. søker om opptak til studieprogram ved Fagskolen Viken
  2. har studierett og status som student ved Fagskolen Viken

§ 1-2. Definisjoner

  • Annensensor: Undervisningspersonell, ansatt ved institusjon eller ved andre institusjoner eller arbeidsliv, som skal bedømme studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter eksamen, prøver, tester eller annet arbeid som har uttelling på vitnemål eller karakterutskrift.
  • Eksamen: En skriftlig, muntlig eller praktisk prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse med fastsetting av karakter og som sammen med emnekarakter gir uttelling av resultat på vitnemålet eller karakterutskrift.
  • Ekstern sensor: person som skal evaluere vurderingsformene og bedømme studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter eksamen eller annet arbeid som har uttelling på vitnemål eller karakterutskrift. Vedkommende kan ikke være ansatt ved Fagskolen Viken eller hatt undervisning/veiledning med studentene inneværende skoleår.
  • Eksamensrett: Studenter som har studierett og fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav innen fastsatt frist i emnet gis eksamensrett.
  • Emne: De minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av studiepoeng og skal lede frem til én karakter. Med minste resultatbærende enhet menes alle enheter som gir en selvstendig karakter, og som studenten må bestå for å få godkjent et vitnemålsgivende utdanningstilbud. Enhetene kan variere i omfang og skal fremkomme i vitnemålet eller karakterutskrift.
  • Emnebeskrivelse/emneplan: En beskrivelse av hele emnet som består av flere tema, med omfang, forventet læringsutbytte, vurderingsformer og aktuelle arbeidskrav.
  • Emnekarakter: I alle emner skal det gjøres en total sluttvurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse med fastsetting karakter (A–F) eller «bestått» / «ikke bestått» og som har uttelling på vitnemålet eller karakterutskrift. Er det eksamen i emnet, skal karakterene fra eksamen og sluttvurderingen i emnet vektes og lede frem til én karakter.
  • Fremdriftsplan/progresjonsplan: En beskrivelse som inneholder tidsfrister, emnets progresjon, arbeidskrav, ressurser og pensum.
  • Førstesensor: faglærer eller veileder i emnet for studentene som skal bedømme studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter eksamen, prøver, tester eller annet arbeid som har uttelling på vitnemål eller karakterutskrift.
  • GSU-liste: En oversikt over hvilke videregående utdanninger fra land utenfor Norden som gir generell studiekompetanse, med angivelse av tilleggskrav i norsk og engelsk, der det er aktuelt.
  • Klagesensur: En prosess som gjennomføres nå en student har klaget på en karakterfastsettelse eller vurdering, som for eksempel på en eksamenskarakter.
  • Klagesensor: Se definisjon på ekstern sensor.
  • Kontinuasjonseksamen/konteeksamen: Eksamen som kan arrangeres for studenter som har framstilt seg og fått «ikke bestått» på siste ordinære eksamen.
  • Lokal klagenemnd: Klageinstans utnevnt av fagskolens styre til å foreta klagebehandling på spesifikke vedtak. Lokal klagenemndas mandat omfattes i denne forskriften.
  • Læringsutbytte: Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studenten har tilegnet seg etter fullført emne eller studieprogram.
  • Obligatoriske arbeidskrav: Ulike pedagogiske verktøy for å oppnå læringsutbytte i et emne. Kravene fremmer progresjon og skal sikre deltakelse. Det finnes i ulike former av arbeidskrav avhengig av emnets innhold og hvilket læringsutbytte som skal oppnås. Arbeidskravene er definert i emnebeskrivelsene i den aktuelle studieplan.
  • Realkompetanse: Dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell-, ikke-formell- og uformell læring. Formell læring er den vurdering som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- og/eller sertifiseringsformål. Ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er begrenset på strukturert læring, gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende.
  • Realkompetansevurdering: Måling av realkompetansen opp mot kriterier fastsatt i gjeldende studieplan og fagskolens interne retningslinjer for realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering kan gi grunnlag for opptak til fagskoleutdanning eller fritak for emner som en del av en fagskoleutdanning.
  • Semester: Skoleåret er inndelt i to (2) semester, henholdsvis høstsemester som gjelder fra skolestart til nyttår, og vårsemester som gjelder fra nyttår til skoleslutt/sommerferie.
  • Sensur: Bedømmelse av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
  • Student: en person som er tatt opp på-, og takket ja til studietilbud ved fagskolen.
  • Studierett: Når studenten har akseptert studieplass ved opptak, meldt fysisk oppmøte ved studiestart og betalt studieavgiften innen frist, har studenten oppnådd studierett.
  • Studieplan: En plan som beskriver innhold, samlet læringsutbytte, studiets struktur, oppbygging og gjennomføring av studiet.
  • Studiepoeng: Mål på arbeidsmengde til en utdanning eller et emne i høyere utdanning. Ett studieår med fulltidsstudier tilsvarer 60 studiepoeng, noe som tilsvarer ca. 1500–1800 arbeidstimer.
  • Utsatt eksamen: Eksamen som kan arrangeres for studenter som har vært syke eller som har hatt gyldig grunn til fravær ved ordinær eksamen.

§ 2. Studentens ansvar og rettigheter

§ 2-1. Studierett

(1) Studieplass tildeles gjennom vedtak om opptak for studiet eller emnet det er gitt opptak til. Ved overgang til nytt studium eller emne, må det søkes nytt opptak.
(2) Studierett etableres ved at studenten aksepterer tilbud av studieplass og betaler studiekostnad innen fastsatt frist.
(3) For toårige (2) utdanninger med 120 stp. som tilbys på heltid, eller treårig (3)/fireårig (4) deltid på normert tid, gis det inntil to år forlenget studierett etter utløp av normert studietid for aktive studenter, jf. § 2-1-1. I tidsbegrensningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestenging eller innvilgede permisjoner. Dersom det fattes vedtak om tap av studierett etter § 2-8, opphører studieretten før utløpet av toårsfristen.
(4) For ettårige (1) utdanninger med minimum 60 stp. som tilbys på heltid eller toårig (2) deltid på normert tid, kan det innvilges inntil ett (1) år forlenget studierett. Det innvilges ikke forlenget studierett for studier av kortere varighet.
(5) Studieretten opphører når studenten
  1. skriftlig bekrefter å ha trukket seg fra studiet
  2. eller når studiet er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt
  3. eller ved tap av studierett, jf. § 2-8.
(6) En student som følger studiet på normert tid, har krav på at studieprogrammets læringsutbytte, nivå og struktur ikke endres vesentlig. Mindre endringer må ikke medføre at studenten blir forsinket i sin progresjon.

§ 2-2. Studentenes rett til opplæring

Student som er tatt opp til en utdanning og har akseptert plass, har rett til opplæring, vurderinger, dokumentasjon og et forsvarlig læringsmiljø i samsvar med de lover og regler som gjelder for utdanningen.

§ 2-2-1. Rett til permisjon og midlertidig studieavbrudd

(1) Rett til permisjon i forbindelse med fødsel og omsorg for barn er regulert i fagskoleloven § 28.
(2) Ved avbrudd som følge av innkalling til militærtjeneste har studenten rett til å foreta midlertidig avbrudd i studiet dersom det er umulig eller urimelig tyngende å gjennomføre studiet i henhold til opprinnelige planer. Dette forutsetter at studenten har varslet det aktuelle studiestedet omgående etter å ha mottatt innkallingen til militærtjenesten.
(3) Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende grunner, og etter skriftlig søknad fra studenten, vil fagskolen kunne vurdere og eventuelt godkjenne midlertidig avbrudd i studiet.
(4) En student kan søke om permisjon fra studiene på visse vilkår. Det skal søkes skriftlig til aktuelt studiested med begrunnelse i henhold til retningslinjer i studenthåndboken. I visse tilfeller kan fagskolen også kreve fremlagt dokumentasjon fra lege, arbeidsgiver, oppdragsgiver mv., som understøtter søknad om permisjon og som gir fagskolen tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for vedtak. Permisjon på visse vilkår innfris til ett (1) skoleår av gangen, med mulighet for å søke om ytterligere ett (1) skoleår. Det gis maksimalt to (2) års permisjon. Dette er et enkeltvedtak og kan påklages. Fristen for å klage er satt til tre (3) uker fra det tidspunktet vedtaket er tilkjennegjort.
(5) Hvis en student ikke fullfører utdanningen/emnet på normert tid på grunn av midlertidig studieavbrudd/permisjon og det er gjort vesentlig endring i det samlede læringsutbyttet for utdanningen/emnet i mellomtiden, må studenten fullføre utdanningen etter ny studieplan.
(6) Ved innvilget permisjon/midlertidig avbrudd gjelder fortsatt betalingsplikten, jf. § 2-3 (1)
(7) Student med permisjon plikter å varsle skolen når studiet skal gjenopptas i henhold til angitte frister i Studenthåndboken.

§ 2-3. Studentens ansvar og undersøkelses- og opplysningsplikt

(1) Studenter som har akseptert studieplass, må betale studieavgift. Denne fremkommer av Studenthåndboken for Fagskolen Viken.
(2) Hovedregelen er at aksept av studieplass også medfører aksept av avgifter og eventuelle særutlegg. Disse er ikke refunderbare. Fritak for betalingsplikt forutsetter at studiestedet har mottatt avmelding/oppsigelse av tildelt studieplass senest 14 dager etter studiets start. Avmelding må gjøres elektronisk av studenten, ved å sende inn skjema for studieavbrudd, jf. Oppsigelse og avbrudd i studenthåndboken på fagskolens nettsider.
(3) Studenten plikter å sette seg inn i gjeldende krav i fagskoleloven, fagskoleforskriften, denne forskrift (forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken), studieplaner og de spesifikke bestemmelsene som gjelder det studietilbudet studenten følger.
(4) Manglende kjennskap til ovennevnte kilder kan ikke påberopes som et befriende forhold.
(5) Studenten plikter skriftlig å underrette fagskolen om navne- og adresseendringer. Navneendring må dokumenteres. All post fra fagskolen blir sendt til digital postkasse. Dersom studenten har reservert seg mot digital post, sendes posten til studentens folkeregistrerte adresse. Unnlatt oppdatering av adresse og telefonnummer innebærer at studenten må bære risikoen for at underretninger fra fagskolen ikke mottas, eller ikke mottas i tide.
(6) Alle studenter ved Fagskolen Viken har tilgang til, og må bruke skolens læringsplattform, samt egen skole-epostadresse som bl.a. benyttes til viktig studentinformasjon fra fagskolen.
(7) Studenten skal til enhver tid holde seg orientert om meldinger og bestemmelser som blir gitt fra fagskolen. De vanligste informasjonskanalene er studiestedets læringsplattform, e-post og fagskolens hjemmeside, dette i tillegg til all informasjon formidlet i klasserom, både stedbasert og nettbasert. Studenter som velger å videresende e-posten til en annen adresse enn skole-epostadressen, plikter selv å sørge for at e-post kan bli mottatt av denne e-postadressen, og må selv bære risikoen for at underretning fra Fagskolen Viken eventuelt ikke mottas.
(8) Studenten må skaffe seg det nødvendige undervisningsmateriellet og lærebøker som opplæringen krever, og som fagskolen selv ikke holder.
(9) Kopiering av studiemateriell, dataprogram eller annen informasjon som tilhører fagskolen, eventuelt fra de(n) fagskolen har avtale med, må ikke forekomme uten skriftlig samtykke fra fagskolen.
(10) Studenten plikter å varsle om kritikkverdige forhold i henhold til krav om læringsmiljø, jf. § 15 i fagskoleloven. Informasjon om slik varsling er tilgjengelig i fagskolens læringsplattform og studenthåndboken.
(11) Studenten skal delta aktivt i all opplæring i den form den blir gitt, herunder obligatoriske arbeidskrav/arbeidsoppdrag, laboratoriearbeid, praksis, gruppe- og prosjektarbeid, praktiske øvinger, demonstrasjoner og ekskursjoner.
(12) Arbeidsinnsatsen for en fulltidsstudent er forventet å tilsvare et normalt arbeidsår, det vil si mellom 1500–1800 arbeidstimer per studieår. Studenten er selv ansvarlig for å følge opp sin egen undervisning-/utdanningsplan.

§ 2-4. Studentens studieavbrudd

(1) Vil en student avbryte et påbegynt studie, er studenten pliktig til å elektronisk sende inn skjema for studieavbrudd i Studenthåndboken for Fagskolen Viken.
(2) Ved oppsigelse av studieplass i løpet av påbegynt skoleår skal studieavgift for hele skoleåret betales. For studier som går over flere skoleår og studenten har fullført minst ett skoleår, må studenten melde studieavbrudd innen 1. juli dersom vedkommende skal bli fritatt for studieavgift påfølgende skoleår.
(3) Ved studieavbrudd mister studenten studieretten sin. Studenten kan på et senere tidspunkt søke opptak ved studietilbudet på nytt. Studenten kan derpå søke godskriving og fritak ved allerede fullførte og beståtte emner i utdanningen, jf. § 3-5 der fagskolen gjør en individuell vurdering for hver enkelt søknad.

§ 2-5. Mislighold av studentenes rettigheter og plikter

§ 2-5-1. Fagskolens mislighold

(1) Dersom fagskolen misligholder studentenes rettigheter, jf. § 2-1 og § 2-2, kan studenten ha rett på kompensasjon.
(2) Dersom fagskolen frivillig eller pålagt brått stanser en utdanning, hvor det er studenter som ikke har fullført utdanningen etter oppsatt plan, vil fagskolen eller skoleeierne (Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommune) sørge for kompensasjon i form av følgende alternativer
  1. Tilbud om supplerende eller alternative utdanningstilbud ved Fagskolen Viken
  2. eller tilbud om å fullføre tilsvarende utdanning ved annen fagskole i Norge.
(3) Skoleeier bærer helt eller delvis risikoen for skade eller tap studentene påføres dersom fagskolen stanser en utdanning hvor studenter ikke har fullført utdanningen etter oppsatt plan.
(4) Lykkes man ikke i å tilby alternativer iht. a eller b andre ledd, kan studentene påberope seg retten til økonomisk erstatning.
(5) Dersom studentene har innbetalt fakturert studiekostnad, og man ikke lykkes å tilby alternativer iht. a eller b andre ledd, vil det utbetales en prosentvis andel av totalbeløpet som tilsvarer det som gjenstår av studiet.
(6) Det kan ikke forventes økonomisk erstatning av innbetalt studiekostnad for den perioden av studiet som er fullført.
(7) Ut over dette følger eventuelle erstatningskrav av alminnelige erstatningsrettslige prinsipper som ved forbrukerkjøp.
(8) For de emnene av studiet som allerede er fullført, vil kompetansebevis utstedes. Kompetansebeviset vil synliggjøre hvor stor andel av studiet som er ferdigstilt.

§ 2-5-2. Studentenes mislighold

(1) Ved manglende betaling av fakturert studiekostnad følges skoleeiernes rutiner for varsling og inndrivelse.
(2) Overholder ikke studenten sine plikter, jf. § 2-3, eller dersom beskrevet i lover og sentrale forskrifter, kan fagskolen vedta å ikke tildele studenten vitnemål ved fullført utdanning.
Endret ved forskrifter 5 des 2022 nr. 2627 (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 2-4-2), 11 feb 2025 nr. 834 (i kraft 1 mai 2025, endring av § 2-5-1 første ledd antatt å gjelde § 2-5-2 første ledd, Lovdatas anm.).

§ 2-6. Betalingsforpliktelser

Studentens betalingsforpliktelser og fagskolens ulike avgifter henvises til fagskolens nettsider.

§ 2-7. Krav til studieprogresjon

(1) Studenten skal følge fastsatt studieprogresjon for studiet på normert tid, slik det fremgår av studieplan, emneplan og fremdriftsplan.
(2) Etter søknad kan studenten i særlige tilfeller får endret studieprogresjon.
(3) I studier hvor det er satt krav til at emner skal bestås i en bestemt rekkefølge før studenten kan gå videre i studieløpet, og studenten ikke har bestått emnet, beholder studenten studieretten inntil avsluttende vurdering i emnet gjennomføres på nytt. Studentens fremdriftsplan endres som følge av forsinkelsen i studieløpet.

§ 2-8. Tap av studierett

Studieretten opphører når:
  1. studenten etter tre eksamensforsøk ikke har bestått eksamen i samme emne.
  2. studenten etter tre ganger ikke har bestått samme emnet med unntak av § 2-8 c.
  3. studenten to ganger ikke har bestått det samme praksisemnet eller praksisperiode. Tilsvarende gjelder når hovedoppgave ikke blir innlevert til ordinær eller utsatt frist.
  4. studenten ikke har betalt studiekostnaden eller annen avgift som er oppgitt etter fastsatt frist
  5. studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt
  6. studenten ved falskt vitnemål eller annen ugyldig dokumentasjon er innvilget opptak
  7. studenten ikke tilfredsstiller vilkårene for betinget opptak, jf. § 3-3-3.
  8. studenten ikke har fullført studieprogrammet innen forlenget studieløp, jf. § 2-1 (3) og (4).

Kapittel 3. Opptak

§ 3-1. Generelt om opptak

(2) Opptak til Fagskolen Viken organiseres gjennom det samordnede opptaket til fagskoleutdanning ved Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit).
  1. Årlig søknadsfrist til fagskolen ved samordnet opptak reguleres av Unit.
  2. Etter ordinær søknadsfrist vil søknadsportalen bli åpnet dersom det er ledige studieplasser. Søknad med dokumentasjon og eventuelle vedlegg registreres i portalen til samordna opptak med fortløpende inntak forutsatt ledige studieplasser for søkere som tilfredsstiller opptakskravene.
(3) Fagskolen Viken foretar også lokale opptak på enkelte utdanninger, program og kortere kurs. Her gjelder egne søknadsfrister.
(4) Informasjon om opptak, frist for opptak og hvordan man søker henvises til fagskolens nettsider.

§ 3-2. Søknad

(1) Fagskolen Viken er ansvarlig for at opptaket til fagskolens studier gjøres i henhold til lov og forskrifter.
(2) Søknad med eventuelle vedlegg registreres i portalen til Samordna opptak ved Unit i henhold til søknadsfrist.
(3) Styret har bemyndiget rektor til å fatte vedtak om opptak. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages. Fristen for å klage er tre (3) uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet frem til vedkommende søker. Søker henvises til fagskolens studenthåndbok på nettsidene for videre klageadgang.
(4) En student kan få innvilget opptak maksimalt tre ganger til samme studieprogram ved Fagskolen Viken hvis studiet tidligere har vært påbegynt.

§ 3-3. Opptakskrav

§ 3-3-1. Generelt opptaksgrunnlag

(1) Opptak til fagskoleutdanning ved Fagskolen Viken krever enten relevant fag- eller svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, jf. § 3-3-2.
(3) Realkompetansevurdering kan ikke foretas for opptak til fagskoleutdanninger der fagskolen har stilt som et opptakskrav at studenten har yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning.
(4) Styret ved Fagskolen Viken kan stille spesielle opptakskrav som er relevante for fagskoleutdanningen. Med spesielle opptakskrav menes krav om bestemte fag, fagbrev, svennebrev, karakterer, poeng, opptaksprøver, arbeidserfaringer, autorisasjoner, sertifiseringer, spesielle IT-kunnskaper eller andre yrkesgodkjenninger.
(5) Styret ved Fagskolen Viken kan i tillegg stille opptakskrav om fullført og bestått fagskoleutdanning til fagskoleutdanninger. Annen fagskoleutdanning kan kun settes som opptakskrav i tilfeller der de enkelte fagskoleutdanningene er selvstendige enheter som bygger på hverandre, og det totale løpet for utdanningene som bygger på hverandre ikke overskrider to år. I særlige tilfeller kan det totale utdanningsløpet være opptil tre år, jf. fagskoleforskriften § 42.
(6) Hvilke fag/svennebrev eller vitnemål for yrkeskompetanser som gir rett til opptak, samt øvrige opptakskrav for den aktuelle utdanningen er gjengitt i den aktuelle studieplan for utdanningen.

§ 3-3-2. Opptak på grunn av realkompetanse

(1) Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Viken.
(2) Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til.
(3) Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
(4) Hvis det er tvil om realkompetansen er god nok, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve av søkere for å få et bedre vurderingsgrunnlag.

§ 3-3-3. Betinget opptak

§ 3-3-3-1. Betinget opptak

(1) Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
(2) Søkere som på grunn av spesielle omstendigheter, som sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak til fagskoler som er omfattet av denne forskriften, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. Søkeren består eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak.
  2. Søkeren har standpunktkarakteren 2 eller bedre i faget.
  3. Søkeren ikke allerede har avsluttende vurdering i faget, og
  4. oppfyller fastsatte karakterkrav når eksamen er avlagt.
(3) Fagskolen skal så langt det er mulig legge til rette for at studenten både kan gå opp til fag- eller svenneprøven i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til. Dersom fagskolen ikke finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenget opptaket på visse vilkår til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring.
(4) Studenter med betinget opptak, som ikke oppfyller opptakskravene i løpet av første semester etter opptak, mister studieplassen og studieretten.
(5) Søkere med betinget opptak kan ikke reservere studieplassen.
(6) Studenter med betinget opptak, som gjennomfører et emne eller går opp til eksamen i en utdanning, får ikke denne eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

§ 3-3-3-2. Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning

(1) Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til aktuell norsk fagskoleutdanning.
(2) Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.
(3) Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning, være autorisert i Norge.

§ 3-3-4. Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. For andre fagskoleutdanninger må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
(4) For fagskoleutdanninger der søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1, kan disse også dokumenteres med avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. integreringsloven 6. november 2020 nr. 127 § 37.
(5) Søkere som har utdanning fra International Baccalaureate (IB), og som enten har tatt norsk A eller norsk B på minimum lavere nivå («standard level»), eller som oppfyller kravene i tredje ledd, fyller kravene til generell studiekompetanse dersom de i tillegg oppfyller ett av følgende krav:
  1. oppnådd diplom fra International Baccalaureate (IB)
  2. oppnådd IB-Certificate med mer enn 20 poeng og bestått i tre fag på lavere nivå («standard level») og tre fag på høyere nivå («higher level»), eller bestått to fag på lavere nivå («standard level») og fire fag på høyere nivå («higher level»). Slike søkere kan ikke ha lavere karakter enn 3. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må også være bestått.
(6) Kravene til norskkunnskaper gjelder ikke for søkere som skal tas opp til fremmedspråklige utdanningsprogram og studenter som deltar i internasjonale utvekslingsprogram.
(7) Ved utdanninger som stiller språkkrav til engelsk, vil disse kravene fremkomme i utdanningenes studieplan og på fagskolens nettside der dette er relevant.

§ 3-3-6. Reservasjon av studieplass

(1) Søkere som har fått opptak ved fagskolen, kan etter søknad få inntil to års utsettelse av studiestart ved sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller andre tungtveiende grunner.
(2) Søknad skal sendes til fagskolen innen tre uker fra tilbudet om studieplass ble mottatt.

§ 3-4. Politiattest ved opptak til fagskoleutdanning

§ 3-4-1. Generelt om politiattest

(2) Fagskolen krever politiattest, jf. politiregisterloven § 39 fra studenter i utdanninger hvor studenter kommer i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette gjelder kun studenter som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige.
(3) Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for et yrke, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.
(4) Informasjon om krav til politiattest fremkommer også i brev om tilbud om studieplass.

§ 3-4-2. Tidspunkt for fremleggelse av politiattest

(1) Alle søkere som får tilbud om plass ved utdanninger med krav om politiattest jf. § 3-4-1 første ledd, skal fremlegge politiattest til studiestedet innen fire uker fra tilbudet kommer frem.
(2) Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten.

§ 3-4-3. Bekreftelse ved opptak

Til utdanninger med krav om politiattest skal søkere, sammen med melding om at de tar imot tilbud om studieplass, bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest, og at de innen fristen vil fremlegge attest som er relevant for opptak til søkerens utdanning.

§ 3-4-5. Behandling av politiattest med merknad

§ 3-4-6. Følger av at politiattest ikke fremlegges og/eller at studenten kan delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning

(1) Den som ikke fremlegger politiattest i henhold til reglene i denne forskriften, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring.
(2) Det kan gjøres unntak fra første ledd dersom årsaken til at søkeren eller studenten ikke fremlegger politiattest ligger utenfor kontroll til vedkommende.
(3) Studenter som ikke kan delta i obligatorisk praksisopplæring eller klinisk undervisning etter fagskoleloven § 27 får ikke vitnemål for fullført grad eller utdanning.

§ 3-5. Godskriving og fritak

(1) Både fritak og godskriving innebærer å vurdere om en student fra før har tilegnet seg samme kompetanse som det hen skal oppnå etter et bestemt emne. Hensikten med ordningene er at studenter og fagskoler ikke skal vurdere samme kunnskap, ferdigheter og kompetanse flere ganger. Utgangspunktet for vurderinger om godskriving og fritak skal være læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet og studiepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning for de emner eller den kompetanse det søkes om godskriving eller fritak for.
(2) Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak. Fritak skal bygge på en faglig vurdering av fagskolen. Fritak på bakgrunn av realkompetanse må baseres på en faglig vurdering av om søkerens bakgrunn fra arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller annet, dvs. formell, ikke-formell og uformell kompetanse, samlet kan gi grunnlag for fritak for del av fagskoleutdanning. Det gis ikke fritak for praksis, emnet hovedprosjekt og underliggende temaer i emnene. Dokumentasjon sendes til fagskolen med rett kopi.
(3) En student skal godskrives beståtte emner fra akkrediterte fagskoleutdanninger fra andre fagskoler hvis fagskolen vurderer at emnet eller emnene oppfyller de faglige kravene til ett eller flere emner ved utdanningen studenten nå tar. Fagskolen skal ikke godskrive flere studiepoeng enn det studenten har oppnådd ved fagskolen hvor studenten har tatt emnet. Godskriving kan bare skje mellom fagskoleutdanninger på samme eller nært beslektet fagområde. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.
(4) En student kan søke fritak for emner på grunnlag av annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse. En student kan få fritak for beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning/utdanning med samme antall studiepoeng eller minst tilsvarende på samme nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) dersom utdanningen oppfyller de faglige krav for emnet eller emnene det søkes fritak for. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.
(5) Utgangspunktet for vurderinger om godskriving og fritak er
  1. læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet
  2. samme antall studiepoeng eller minst tilsvarende
  3. andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning for aktuelle emner
  4. den kompetanse det søkes om godskriving eller fritak for.
(6) Søknad om godkjenning av godskriving eller fritak må framsettes skriftlig til studiestedet innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.
(7) Det er fagskolen som fatter vedtak om godskriving og fritak. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages med en frist på 3 uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet frem til vedkommende søker.
(8) For at fagskolen etter godskriving og fritak skal utstede vitnemål må studenten har bestått hele utdanningen. Normalt er det den skolen studenten gikk ved sist som skriver ut vitnemålet.
(9) Dersom en tidligere student ønsker å forbedre emnekarakter på vitnemål, må hele emnet gjennomføres på nytt etter gjeldene studieplan. Studenten kan gjennomføre emnet på nytt når det aktuelle emnet tilbys i ordinært studieløp. Dersom tidligere student er underlagt gammel ordning med både eksamens- og emnekarakter i ett og samme emne på vitnemålet, vil vedkommende etter innvilget enkeltvedtak kun få én (1) karakter på nytt vitnemål.

§ 3-6. Rangering av søkere ved opptak

(1) Opptak til fagskoleutdanning skjer på grunnlag av kvalifisering og rangering. Rangering skjer ved utregning av poeng.
(2) Grunnlaget for rangering er karakterene fra den dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren for en fagskoleutdanning og annen dokumentasjon som gir tilleggspoeng, jf. § 3-3.
(3) Søkere med høy poengsum skal rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum skal rangeres etter alder, eldre søkere går foran yngre søkere.
(4) Hvis det er ledige studieplasser etter at det ordinære opptaket er gjennomført, kan fagskolen selv tilby disse studieplassene til kvalifiserte søkere. Søknader om opptak til slike ledige studieplasser behandles i den rekkefølgen de mottas, uavhengig av rangeringsbestemmelsene.
(5) Hvis det er venteliste etter at det ordinære opptaket er gjennomført, men fagskolen får ledige studieplasser etter studiestart, skal fagskolen tilby eventuelle ledige studieplasser til søkerne som står på venteliste. Ti dager etter studiestart kan Fagskolen Viken tilby resterende studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringsbestemmelsene.

§ 3-7. Poengberegning ved rangering av søkere

(1) Alle fag med tallkarakterer som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget skal tas med i beregning av karakterpoeng.
(2) Karakterpoeng er gjennomsnitt av alle tallkarakterer, med to desimaler, multiplisert med 10. For fag- eller svennebrev som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget, gis søkere følgende ekstra poeng:
  1. et fag- eller svennebrev gir 10 poeng. For søkere med to fagbrev, gir det andre fagbrevet 5 poeng. Dette omfatter også utdanninger som i dag fører til fag- eller svennebrev, men som i tidligere struktur ble avsluttet med yrkesfaglig eksamen og dokumentert med vitnemål.
  2. hvert fag- eller svennebrev med resultatet meget godt bestått gir ytterligere 5 poeng for det første fag- eller svennebrevet og 2 poeng for det andre.
(3) Relevant yrkespraksis gir 1 poeng per 6. måned i tilsvarende 100 prosent stilling. Læretid og yrkespraksis som inngår i grunnlaget for å gå opp til fag- eller svenneprøve som praksiskandidat gir ikke poeng. Det kan gis inntil 10 poeng for relevant yrkespraksis.
(4) Ved manuell poengberegning fra reform 94 skal søker rangeres på kompetansebeviset. Det vil si at både grunnkurs og VK1 skal regnes med, men overlappende fag skal bare telles med en (1) gang.

§ 3-8. Karakterforbedringer

Ved beregning av karakterpoeng skal karakterforbedringer erstatte tidligere karakter(er) i samme emne.

§ 3-9. Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes

(1) Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. Fagskolen fastsetter selv skjønnskriteriene. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning.
(2) I vurderingen skal fagskolen legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper.

§ 3-10. Rangering på grunnlag av opptaksprøve

Søkere til fagskoleutdanninger som har opptaksprøve som spesielt opptakskrav, skal rangeres på grunnlag av § 3-1, § 3-3–§ 3-4 og opptaksprøven. Fagskolen fastsetter hvor stor vekt opptaksprøven skal tillegges.

Kapittel 4. Avsluttende vurdering, eksamen og sensur

§ 4-1. Styrets ansvar

Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal sikre det faglige nivået i studentens utdanning.

§ 4-2. Vurdering

(1) Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
(2) Det skal foretas sluttvurdering i emne(r), praksis/hovedprosjekt, jf. § 4-4 samt vurdering av gjennomført eksamen, jf. § 4-5 og § 4-6.
(3) Ved eksamen kan følgende eksamensformer benyttes hver for seg eller sammen for det enkelte emnet og er beskrevet i den enkelte studieplan:
  • skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • hjemmeeksamen
  • muntlig eksamen
  • praktisk eksamen
  • ferdighetstester
  • laboratorieøvelser
  • prosjekt
  • praksis
  • muntlige presentasjoner.
(4) Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene være bestått for at eksamenskarakteren vurderes til bestått/karakteren A–E.
(5) Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer.
(6) Som hovedregel skal samme eksamensform brukes både ved ordinær eksamen og konteeksamen. I spesielle tilfeller kan en alternativ eksamensform fastsettes ved konteeksamen. Den alternative eksamensformen må være faglig likestilt med eksamensformen ved ordinær eksamen.

§ 4-3. Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Vurderingsuttrykket ved avsluttende vurdering, eksamen, test, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være «bestått»/«ikke bestått» eller en gradert skala med fem (5) trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått. I den graderte karakterskalaen fra A til F skal karakteren C gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

§ 4-4. Emnevurdering

(1) I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Hvert emne kan bare lede fram til én karakter A–F eller vurderingsuttrykket «bestått»/«ikke bestått». Dette gjelder fra og med alle emner med oppstart høsten 2023 og har ikke tilbakevirkende kraft.
(2) Vurderingsgrunnlag er omtalt i emnebeskrivelsen eller i fremdriftsplan for det enkelte emnet. Dette gjelder også for obligatoriske arbeidskrav, slik som ulike tester, innleveringer, krav til obligatoriske samlinger, praksis med videre.
(3) Det er emnets faglærere som foretar sluttvurdering i emnene.
(4) Dersom en student avbryter en praksisperiode uten dokumentert grunnlag, blir praksisperioden vurdert til «ikke bestått». Ved ikke bestått praksis har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle perioden én (1) gang til. Får studenten vurdert praksisperiode til «ikke bestått» to (2) ganger mister studenten studieplassen. Tap av studieplass er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven § 2 bokstav b, og kan påklages etter bestemmelser regulert i fagskoleloven § 22.
(5) Hvis en student vurderes til karakteren «F»/«ikke bestått» i et emne, får studenten muligheten til å gjennomføre hele emnet på nytt. Studenten kan gjennomføre emnet på nytt neste gang det aktuelle emnet tilbys i ordinært studieløp. Hvis studenten får vurdert samme emne til karakteren «F»/«ikke bestått» tre (3) ganger, taper studenten rett til vitnemål.
(6) Fastsetting av emnekarakter er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven § 2, bokstav b og kan påklages etter bestemmelser regulert i fagskoleloven § 22. Studenten henvises til fagskolens studenthåndbok for klageadgang. Ved ikke fullført og bestått emne, jf. § 4-4 (7), mister studenten rett på vitnemål. Ved ikke fullført fagskoleutdanning får studenten utdelt karakterutskrift for gjennomførte og beståtte emner.
(7) Tellende forsøk av emne er når studenten
  • har bestått emne
  • får karakteren F / ikke bestått
  • får emne annullert grunnet fusk, forsøk på fusk, falske vitnemål eller annen uskikket opptreden.

§ 4-4-1. Obligatoriske arbeidskrav

(1) Dersom det stilles krav til obligatorisk arbeid eller aktiviteter i utdanningen og/eller i emnet, skal dette fremgå i studieplan og emnebeskrivelsene. Et obligatorisk arbeidskrav skal være gjennomført og godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen eller få sluttvurdering i emnet. Obligatoriske arbeidskrav kan være alt fra praksis, gruppearbeid, individuelle oppgaver, ferdighet- og simuleringsarbeid, prøver/tester med videre. Obligatoriske arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling, og innebærer en faglig prøving av de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å oppnå læringsutbyttene.
(2) Obligatoriske arbeidskrav vurderes som «godkjent»/ «ikke godkjent». Det er ikke klagerett på vurderingen av arbeidskrav. Det kan likevel fattes enkeltvedtak om tap av eksamensrett eller rett til sluttvurdering, dersom studenten ikke har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav (4).
(3) Dersom en student ikke får et obligatorisk arbeidskrav godkjent, skal studenten gis anledning til ett (1) nytt forsøk. Nytt forsøk skal som hovedregel gjennomføres før gjeldende eksamen, dersom det er eksamen i emnet. Studenten er selv ansvarlig for å avtale tidspunkt og frist for nytt forsøk med faglærer innen tre uker etter at studenten er gjort kjent med vedtaket. Ved «ikke godkjent» på samme arbeidskrav to (2) ganger, mister studenten retten til sluttvurdering, samt eksamensrett dersom det er eksamen i emnet. Emnet settes til karakteren «F» eller «ikke bestått». Ved tap av eksamensrett skrives et enkeltvedtak iht. forvaltningsloven § 2, bokstav b og kan påklages etter bestemmelser regulert i fagskoleloven § 22.
(4) Tellende forsøk av obligatoriske arbeidskrav er når studenten
  • har bestått arbeidskrav
  • får vurdering «ikke godkjent»
  • Trekker seg etter avmeldingsfristens utløp
  • ikke møter til obligatorisk arbeidskrav
  • ikke leverer obligatorisk arbeidskrav innen frist
  • har møtt til obligatorisk arbeidskrav, men velger å trekke seg under gjennomføring av arbeidskrav
  • får obligatorisk arbeidskrav annullert grunnet fusk, forsøk på fusk, falske vitnemål eller annen uskikket opptreden.

§ 4-5. Eksamen

§ 4-5-1. Vilkår for å gå opp til eksamen

(1) Som hovedregel må obligatoriske arbeidskrav i emnet være bestått. Der det er praksis og/eller hovedprosjekt i utdanningen, må dette også være gjennomført og bestått for å kunne fremstille seg til eksamen dersom det er eksamen i emnet.
(2) For de utdanninger der obligatorisk oppmøte stilles som krav, vil studenten miste retten til sluttvurdering i emnet dersom fraværsgrensen er oversteget.
(3) For de emner der vurderingsmappe er et obligatorisk arbeidskrav, må vurderingsmappen være innlevert i forkant for at studenten skal kunne avlegge uttrukket eller obligatorisk eksamen. Ved mangelfull vurderingsmappe, gis studenten tid etter avtale med faglærer til å ferdigstille denne. Dersom sluttvurderingen basert på vurderingsmappen er vurdert til «ikke godkjent» før eksamen, vil studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til ordinær eksamen. For de studier som krever vurderingsmappe, fremgår det i emnebeskrivelsene.
(4) Dersom en student har påklaget et vedtak om tap av eksamensrett, kan studenten velge å gå opp til eksamen i emnet. Dersom studenten ikke får medhold i sin klage, blir eksamen annullert.
(5) Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
(6) Oppmeldingsfrist til konteeksamen er en måned før eksamensdato hvis ikke annet er oppgitt.
(7) Studenten kan melde seg av eksamen i et emne innen den kunngjorte avmeldingsfristen, eller senest to uker før eksamensdatoen.
(8) Det kan i særlige tilfeller innvilges adgang til avmelding også etter fristene som angitt i syvende ledd.

§ 4-5-2. Antall forsøk til eksamen

(1) En student har rett til å fremstille seg tre ganger til eksamen i det samme emnet. Dersom en student unnlater å møte til eksamen uten gyldig grunn, telles dette som ett eksamensforsøk.
(2) Tellende forsøk er når studenten
  • har bestått eksamen
  • får karakteren F / ikke bestått
  • Trekker seg etter avmeldingsfristens utløp
  • ikke møter til eksamen
  • ikke leverer eksamensbesvarelse innen frist
  • har møtt til eksamen, men velger å trekke seg under eksamen
  • får eksamen annullert grunnet fusk, forsøk på fusk, falske vitnemål eller annen uskikket opptreden – ikke har gyldig grunn etter § 4-5-3.
(3) Ved flere eksamensforsøk teller beste karakter.

§ 4-5-3. Sykdom ved eksamen og trekk fra eksamen

(1) En student som på grunn av sykdom eller annen vektig grunn ikke kan møte til eksamen, må umiddelbart gi fagskolen beskjed.
(2) Gyldig fravær er fravær på grunn av dokumentert sykdom eller annen dokumentert fraværsgrunn. Dokumentasjon på fravær ved eksamen skal leveres til fagskolen senest innen én uke etter eksamensdato. Dokumentasjonen må inneholde eksamensdato og skal som hovedregel være datert senest på eksamensdagen eller innleveringsfristen.
(3) Ved gyldig fravær av ordinæreksamen, vil neste gjennomførte eksamen telles som første forsøk.
(4) Studenter som møter til eksamen, men blir syke underveis, kan velge om de vil levere eksamensbesvarelsen eller trekke den. Ved levering blir besvarelsen sensurert. Dersom studenten velger å trekke eksamensbesvarelsen, må det leveres legeerklæring som forklarer fraværsgrunnen innen en uke etter eksamensdato for å unngå at eksamensforsøket teller. Legeerklæringen skal som hovedregel være datert på eksamensdagen
(5) Ved gyldig fravær av konteeksamen, telles dette ikke som eksamensforsøk.

§ 4-5-4. Kontinuasjonseksamen, utsatt eksamen og forbedringseksamen

(1) En student som er vurdert til karakteren «F» / «ikke bestått» eller hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen, vil tilbys ny eksamen ved neste eksamensperiode eller påfølgende semester.
(2) En student som ønsker å forbedre en eksamenskarakter kan søke om å gå opp til ny forbedringseksamen ved neste eksamensperiode. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges en gang forutsatt at eksamensforsøkene ikke overstiger tre forsøk. Det vil være den siste eksamenskarakteren som blir den gjeldende.
(3) Hvis en student skal melde seg opp til ny eksamen må det gjøres innen frist fastsatt av fagskolen. Jf. § 4-5-1 (6).
(4) Aktive studenter med studie- og eksamensrett kan avlegge ordinære eksamener, konteeksamener, forbedringseksamener og utsatte eksamener kostnadsfritt på sitt studiested.
(5) Avgangsstudenter som fullfører utdanningen, men mangler vurdering, må søke om konteeksamen før skoleåret er avsluttet. Dette sikrer at de beholder sin studentstatus og studierett. Når en student har fullført studiet og mottatt sin karakterutskrift/vitnemål, opphører studieretten.
(6) Tidligere studenter som ikke lengre har studentstatus, kan søke særskilt om å avlegge eksamen. Slik søknad kan innvilges dersom det ikke har skjedd vesentlige endringer i læringsutbyttet for utdanningen, eller dersom endringer i emneplanen ikke påvirker eksamensgrunnlaget vesentlig. Særskilt eksamensforsøk er et enkeltvedtak, og pålegges et eksamensgebyr.
(7) Ordinære eksamener arrangeres vanligvis ved slutten av hvert semester eller etter fullført emne, med tidspunkter som kan variere avhengig av studieplanen. Konteeksamener arrangeres normalt i begynnelsen av det påfølgende semesteret etter siste ordinære eksamen. Studenter må følge eksamensplanen som publiseres av fagskolen for hvert semester, som inkluderer både ordinære og konteeksamener. Som hovedregel arrangeres det kun en kontinuasjonseksamen per emne i løpet av et studieår, og studentene må selv melde seg opp til denne.
(8)
  • Første gjennomføring av eksamen: Ordinær eksamen.
  • Andre gjennomføring av eksamen: Dette kan inkludere konteeksamen, utsatt eksamen eller forbedringseksamen. Slike eksamener arrangeres normalt i starten av det påfølgende semesteret etter den siste ordinære eksamen.
  • Tredje gjennomføring av eksamen: Dette kan være konteeksamen eller utsatt eksamen. Som hovedregel gjennomføres disse samtidig med den neste ordinære eksamen i emnet.

§ 4-5-5. Eksamen under særlige vilkår

(1) Studenter som har permanent behov for særskilt tilrettelegging i forbindelse med eksamen, må innen fastsatte frister søke om særskilt tilrettelegging for eksamensperioden. Fastsatte frister henvises fagskolens nettsider.
(2) Studenter som får akutt behov for særskilt tilrettelegging, må søke om dette så snart som mulig etter at behovet oppstår.
(3) Særskilt tilrettelegging kan gis til kandidater som sammen med søknad innleverer fagkyndig dokumentasjon som dokumenterer behovet for tilretteleggingen.
(4) De særlige vilkårene skal ikke føre til reduksjon av de faglige kravene.
(5) Fagskolen fatter vedtak om eksamen under særlige vilkår. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er kommet fram til søker.

§ 4-5-6. Eksamenssted

(1) Eksamenssted er som hovedregel lokaler tilknyttet Fagskolen Viken ved det studiestedet studenten tilhører, eller der undervisningen gjennomføres
(2) Studenten kan i særlige tilfeller etter søknad, innvilges dispensasjon for å avlegge eksamen ved annet eksternt eksamenssted. Særlige tilfeller, søknad og søknadsfrister, henvises til studenthåndbok på fagskolens nettsider.
(3) Studenten ilegges en avgift som dekker eventuelle merkostnader. Studenten må selv inngå avtale med det eksterne eksamensstedet.
(4) Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som ønsker å benytte Fagskolen Viken som eksamenslokale, kan søke om å avlegge eksamen ved Fagskolen Viken. Dersom dette innvilges, skal det i henhold til gjeldende satser betales et gebyr per eksamen per student, samt eventuell godtgjørelse for eksamensvakt.

§ 4-5-7. Digital eksamen

(1) Fagskolen kan avholde eksamen ved bruk av digital eksamensplattform. Studenten er selv ansvarlig for å sette seg inn i hvordan denne brukes.
(2) Ved digital eksamensavvikling pålegges studenten å ha med eget digitalt utstyr, som for eksempel bærbar datamaskin.
(3) Studenten er selv ansvarlig for at datamaskin og annet digitalt utstyr er klargjort i god tid før eksamensstart, hvis ikke kan studenten miste retten til å gjennomføre eksamen.
(4) Studenten selv er ansvarlig for at det leveres inn riktig versjon av eksamensbesvarelsen, inklusive alle vedlegg i den digitale eksamensplattformen.

§ 4-6. Sensur

(1) Styret skal sørge for at studentenes kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal sikre det faglige nivået ved den aktuelle utdanningen.
(2) Utdanningsleder er utnevnt av styret som ansvarlig for at det oppnevnes sensor(er) ved sensur av arbeid som inngår i grunnlaget for karakter på vitnemålet.
(3) For å ivareta habilitet, yrkesrelevans og vurderingens egnethet skal det under eksamen benyttes to sensorer. Førstesensor og annensensor. Førstesensor er som hovedregel faglærer eller veileder fra emnet. Annensensor skal være en annen faglærer eller veileder ved institusjon, eller kan være fra andre institusjoner eller arbeidsliv.
(4) Sensur av eksamen fastsettes i fellesskap av begge sensorene. Dersom det ikke er enighet om en karakter, skal annensensors vurdering vektlegges.
(5) Sensuren skal foreligge innen tre uker etter eksamen. Under ferieavvikling og helligdager må det påregnes lengre sensurfrist. Studenten skal opplyses om dette. Styret selv eller utdanningsleder skal fatte vedtak om lengre frist dersom det ikke er mulig å skaffe kvalifisert sensor innen denne fristen.
(6) Eksamenskarakter kan påklages. Studenten henvises til fagskolens studenthåndbok for klageadgang.
(7) Det skal gjennomføres ekstern evaluering av eksamensformen(e).

§ 4-7. Særskilt om klagesensur

(1) Ved klage på eksamenskarakter, skal det foretas ny sensur av en ekstern sensor. Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved institusjon eller ha hatt undervisning eller veiledning av studenten som skal vurderes inneværende år.
(2) Ved klagesensur skal klagesensorene ikke opplyses om karakteren, begrunnelsen fra den ordinære sensurrunden eller studentens begrunnelse for klagen.
(3) Dersom det er et avvik på to karakternivåer eller mer mellom den ordinære sensuren og klagesensuren, skal Fagskolen Viken foreta en ny vurdering. Denne vurderingen skal inkludere en av de opprinnelige sensorene under eksamineringen, en av klagesensorene og en tredje ekstern sensor utpekt av Fagskolen Viken. Den nye vurderingen skal ikke være anonym.

§ 4-8. Plagiatkontroll

Sensur inkluderer plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og annet studentarbeid. Fagskolen Viken kan lagre og bruke kopier av eksamensbesvarelser og annet studentarbeid i forbindelse med plagiatkontroll av framtidige eksamensbesvarelser og arbeid.

Kapittel 5. Annullering av emne, eksamen m.m.

§ 5-1. Annullering av emne og eksamen

(2) Styret kan annullere resultatet av en eksamen, tester eller annet arbeid som bedømmes med karakter eller vurderingsuttrykkene «bestått»/«ikke bestått», som en student har fått adgang til å avlegge ved å benytte et falskt vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden. Det samme gjelder for godkjenningen av et emne som en student på et tilsvarende urettmessig grunnlag har fått adgang til å delta i.
(3) Styret kan annullere resultatet av en eksamen, tester eller annet arbeid som bedømmes med karakter eller vurderingsuttrykkene «bestått»/«ikke bestått», og godkjenningen av et emne dersom en student forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, eller forsettlig har forsøkt å fuske, i forbindelse med eksamenen, testen eller lignende. Det samme gjelder under gjennomføringen av emnet.
(4) Styret kan annullere fritak for- eller godskriving av utdanning og kompetanse som en student har fått ved å benytte et falskt vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden. Det samme gjelder for godkjenningen av et emne som en student på et tilsvarende urettmessig grunnlag har fått adgang til å delta i.
(5) Vedtak om annullering etter første og annet ledd kan påklages av studenten til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning.
(6) Adgangen til annullering foreldes ikke.
(7) Etter at det foreligger vedtak om annullering, skal eventuelle vitnemål eller karakterutskrifter leveres tilbake til fagskolen. Et endelig vedtak om annullering etter første eller annet ledd utgjør et særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

§ 5-2. Fusk og plagiering

(1) Forsøk på fusk er når en student forsettlig eller grovt uaktsomt handler i strid med forskrifter og retningslinjer for eksamen, prøver eller annet arbeid som bedømmes med karakter eller vurderingsuttrykkene «bestått»/«ikke bestått».
(2) Fusk kan være å:
  1. bruke hjelpemidler som ikke er tillatt på eksamen
  2. utgi andres arbeid som eget
  3. sitere kilder uten å benytte kildehenvisning.
  4. ulovlig samarbeid med andre
  5. gjenbruk av egen eksamensbesvarelse uten tilstrekkelig kildehenvisning til sitt eget arbeid, som tidligere har gitt uttelling i et bestått resultat
  6. ulovlig bruk av kunstig intelligens
  7. forfalskning eller fabrikkering av data.
(3) Dersom det under eksamen, prøver eller annet arbeid som bedømmes med karakter eller vurderingsuttrykkene «bestått»/«ikke bestått», oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for studenter som eventuelt yter hjelp. Studenten kan da velge om han/hun vil fortsette eller avbryte oppgaven.
(4) Har en student forsettlig eller grovt uaktsomt fusket, eller forsøkt å fuske, kan vurderingen annulleres og studenten kan utestenges fra Fagskolen Viken, og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år.
(5) Studenten bes sette seg inn i forhold rundt fusk og plagiering som er ytterligere beskrevet i studenthåndboken.
(6) I saker om mistanke om- eller avdekking av fusk og plagiering har studenten rett til å bli hørt før endelig vedtak fattes. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages, jf. fagskoleloven § 24 og § 25.

Kapittel 6. Dokumentasjon

§ 6-1. Vitnemål

(2) Vitnemål utstedes for utdanninger med et omfang på 30 stp. eller mer. For at Fagskolen Viken skal kunne utstede vitnemål, må hele utdanningen være fullført og bestått.
(3) Vitnemålet skal omfatte de emner som inngår i utdanningen og det skal påføres emnenes omfang som studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
(4) Fagskoleutdanninger kan bare være på nivå 5. Fagskoleutdanninger på under 60 studiepoeng vil normalt ha læringsutbytte på delnivå 5.1. Fagskoleutdanninger på 60 studiepoeng skal ha læringsutbytte på delnivåene 5.1 eller 5.2. Fagskoleutdanninger på mer enn 60 studiepoeng skal ha læringsutbytte på delnivå 5.2
(5) På vitnemålet skal fagretning, fordypning og tittel med beskrivelse av innholdet på hovedprosjektet fremgå.
(6) Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er tapt, kan det utstedes nytt vitnemål. Hver side stemples med «DUPLIKAT». Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår i vitnemålet, dokumenteres dette gjennom karakterutskrift.

§ 6-2. Karakterutskrift

(1) For utdanninger under 30 stp. utstedes karakterutskrift som viser beståtte emner og eksamener studenten har gjennomført.
(2) En student som ikke har fullført fagskoleutdanning, kan be om en karakterutskrift som viser beståtte emner og prøver og andre vurderinger studenten har fått.

§ 6-3. Studiepoeng

(1) Det gis 60 studiepoeng for læringsutbyttet oppnådd på bakgrunn av tilsvarende ett års bestått fagskoleutdanning på heltid. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder.
(2) Er fagskoleutdanningen inndelt i emner, skal hvert emne tildeles studiepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen.
(3) Studiepoeng skal brukes ved vurdering av godskriving av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning. Antallet oppnådde studiepoeng skal fremgå av vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført fagskoleutdanning.
(4) En utdanning på 30 stp. har læringsutbytter på delnivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.
(5) En utdanning på 60 stp. kan ha læringsutbyttebeskrivelser på delnivå 5.1 eller 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.
(6) En utdanning på mer enn 60 stp. skal ha læringsutbyttebeskrivelser på delnivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.
(7) Minste resultatbærende enhet er emne og gis uttelling i studiepoeng. Det gis ikke studiepoeng på temaer i emne(r).

§ 6-4. Gradsbetegnelse for fagskoleutdanning

(1) Gradsbetegnelse for fullført fagskoleutdanning av ett til halvannet års varighet (60–90 studiepoeng) skal være «Fagskolegrad».
(2) Gradsbetegnelse for fullført fagskoleutdanning av to års varighet eller mer (minimum 120 studiepoeng) skal være «Høyere fagskolegrad».

Kapittel 7. Skikkethet

§ 7-1. Krav til skikkethet

(2) Avviker kravene til skikkethet i kap. 7 med krav i lov og sentral forskrift, overstyrer loven og sentral forskrift kravene i denne.

§ 7-2. Formålet med skikkethetsvurdering

En skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

§ 7-3. Fagskoleutdanninger med skikkethetsvurdering

Det skal foretas løpende skikkethetsvurdering av studenter ved alle utdanninger ved Fagskolen Viken innenfor fagområdene helse og oppvekst. Dette gjelder for samtlige eksisterende og nye utdanningstilbud, etter- og videreutdanninger. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.

§ 7-4. Tvilsmelding

(1) Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig. Det er ikke begrensninger i hvem som kan levere inn tvilsmelding.
(2) Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet, skal ikke behandles av skikkethetsansvarlig.

§ 7-5. Vurderingskriterier

En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:
  1. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner
  2. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med faglig veiledning
  3. studenten opptrer ikke i tråd med regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystemer, og dette kan utgjøre en fare for liv og helse
  4. studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen, eller overfor barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner.

§ 7-6. Utestenging og klage

(1) På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter den lokale klagenemnd vedtak om at en student ikke er skikket. Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet uskikket. Studenten har krav på å få utsendt karakterutskrift, jf. fagskoleloven § 19.
(2) Hvis en student som er funnet uskikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Ved kortere utestenging enn fem år kan lokal klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas.
(3) Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved lignende utdanninger i utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.
(4) En student som er dømt for forhold som innebærer at studenten må anses som uskikket til å delta i arbeid med bestemte grupper mennesker, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning. Studenten kan bare utestenges dersom praksisopplæring eller klinisk undervisning må regnes som uforsvarlig på grunn av kontakten studenten da får med mennesker.
(5) Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd, eller i regler om krav til politiattester som nevnt i annet ledd, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt. Studenten kan bare utestenges dersom praksisopplæring eller klinisk undervisning må regnes som uforsvarlig på grunn av kontakten studenten da får med mennesker.
(6) Styret avgjør om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring.
(7) Vedtak om utestenging etter denne bestemmelsen kan påklages til det nasjonale klageorganet for fagskoleutdanning.
(8) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling ved utestenging på grunn av straffbare forhold.

Kapittel 8. Læringsmiljø og studentorgan

§ 8-1. Studentombud

(2) Alle studenter ved fagskolen har tilgang til et studentombud. Kravet til studentombud er også regulert i styrevedtektene til fagskolen.
(3) Studentombudet skal gi studentene råd og hjelp i saker knyttet deres studiesituasjon. Studentombudet kan ikke instrueres i sitt virke og har taushetsplikt.

§ 8-2. Universell utforming av læringsmiljø

(2) Styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø og ansvaret er regulert i styrets vedtekter.
(3) Styret skal, i samarbeid med fagskolens studentorgan og de lokale studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø, samt arbeide for å bedre studentvelferden på studiestedet.
(5) Styret har ansvaret for universell utforming med at læringsmiljøet og det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig med hensyn til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal styret, så langt det er mulig og rimelig, sørge for
  1. at lokaler, adkomstveier, trapper, mv. er dimensjonert og innredet for den virksomheten som drives
  2. at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet
  3. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige
  4. at lokalene er innredet slik at studentene unngår uheldige fysiske belastninger
  5. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges
  6. at tekniske innretninger og utstyr er sikret og blir vedlikeholdt, slik at studentene unngår skader og ulykker
  7. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at personer med nedsatt funksjonsevne kan studere ved fagskolen
  8. at læringsmiljøet er innrettet for studenter av ulike kjønn
  9. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

§ 8-3. Individuell tilrettelegging

(2) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser.
(3) Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen.
(4) Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen.
(5) Ved behov for slik tilrettelegging må søker/studenten informere institusjonen tidligst mulig og/eller i henhold til fastsatte frister, samt fremlegge nødvendig dokumentasjon slik at fagskolen kan fatte behovsrettede vedtak. Fastsatte frister henvises informasjon på fagskolens nettsider.

§ 8-4. Studentorgan og studentrepresentasjon

(2) Fagskolen legger til rette for at det hvert år skal velges klassetillitsvalgt og vara som skal ivareta studentenes interesser og fremme studentens synspunkter. Samlet er alle klassetillitsvalgte medlemmer av fagskolens studentråd som det øverste studentdemokratiske organet ved fagskolen.
(3) Organisasjonsform, ansvar og mandat til fagskolens studentråd reguleres i studentrådets egne vedtekter.
(4) Studentrådets formål er å representere, og arbeide for alle studentene ved Fagskolen Viken i saker som angår fagskolen, eller samskipnadene tilknyttet studiestedene. Studentrådet skal ellers ta opp saker som er av interesse for studenter i samarbeid med hensiktsmessige samarbeidspartnere.
(5) Studentrådet skal være et partipolitisk uavhengig organ.

§ 8-5. Studentenes ansvar til trygt og inkluderende læringsmiljø

(1) Studenten plikter å bidra til et godt lærings- og arbeidsmiljø. Studenter som opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende på medstudenters arbeid, ansatte ved fagskolen eller virksomheten ved fagskolen ellers, vil kunne motta skriftlig advarsel fra skolen. En advarsel som ikke blir tatt til følge, vil kunne føre til bortvising, eller utestenging.
(2) Å skape fare for liv og helse, grov usømmelig opptreden mot studenter, ansatte eller andre studenten møter i forbindelse med undervisning og praksis kunne medføre utestenging fra studiet i inntil tre år.

Kapittel 9. Taushetsplikt

§ 9-1. Studentens taushetsplikt

(1) En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde.
(3) Brudd på taushetsplikt kan straffes etter straffeloven § 209§ 210. Brudd på taushetsplikt gir også anledning til utestenging fra studiet, jf. § 11-1 andre ledd.
(4) Virksomheter som mottar studenter i praksisopplæring kan kreve skriftlig erklæring om at studenten kjenner til og vil respektere taushetsplikten som gjelder for virksomheten, jf. forvaltningsloven § 13c.
(6) Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor andre ansatte og tillitsvalgte for hvem saken/forholdet må anses uvedkommende. Opplysninger som studenten iht. sitt arbeidsforhold plikter å holde sin overordnede orientert om, omfattes ikke av taushetsplikten. Det samme gjelder opplysninger som studenten etter andre lover eller rettens kjennelse er pålagt å gi.
(7) Taushetsplikten gjelder til enhver tid (også i fritid, og etter at arbeidsforholdet er opphørt).

Kapittel 10. Klagebehandling

§ 10-1. Ulike klageorgan

(2) Alle formelle klager skal kun rettes til fagskolen via fagskolens formelle klageadgang. Dette er et eget nettskjema i studenthåndboken på nettsidene. Klagen skal rettes innen klagefristen.
(3) Klager på enkeltvedtak behandles først av den instansen som har fattet vedtaket det klages om, og kalles førsteinstans. Dette gjelder alle enkeltvedtak bortsett fra klage på eksamenskarakter, jf. § 10-3. Førsteinstansens klagevedtak kan påklages.

§ 10-2. Klage over formelle feil ved eksamen, tester eller annet arbeid som bedømmes med karakter

(1) Krav til klage over formelle feil ved eksamen, tester eller annet arbeid som bedømmes med karakter er regulert i fagskoleloven § 23.
(2) Gjelder klagen karakterfastsetting ved vurderingsmapper, kan studenten søke om gjenåpning og ny sensur.

§ 10-3. Rett til begrunnelse. Klage over karakterfastsetting ved eksamen og emner

(1) Krav om rett til begrunnelse og klage over karakterfastsetting ved eksamen er regulert i fagskoleloven § 22.
(2) Studenten skal be om karakterbegrunnelse innen frist via eget nettskjema i Studenthåndboken på fagskolens nettsider.
(3) Hvis karakteren er gitt for en muntlig eksamen eller en bedømmelse av praktiske ferdigheter, må studenten kreve en slik begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er formidlet.
(4) En student kan ikke klage på en bedømmelse av en muntlig prestasjon, en vurdering av praksisstudier eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve.
(5) Hvis karakteren kunngjøres elektronisk, og studenten kan kreve begrunnelsen elektronisk, må studenten kreve begrunnelse innen én uke etter at karakteren blir kunngjort. Hvis karakteren kunngjøres på en annen måte, må studenten kreve begrunnelse innen én uke etter at studenten fikk kjennskap til karakteren, men likevel ikke senere enn tre uker etter at karakteren ble kunngjort.
(6) Ved å be om karakterbegrunnelse, vil klagefristen begynne å løpe 3 uker etter karakterbegrunnelsen er kunngjort.
(7) Studenten kan først fremsette klage når resultatet fra emnevurdering eller eksamen er kunngjort.
(8) Ved klage på eksamenskarakter, skal ny sensur gjennomføres. Ved ny sensur, skal minst én av sensorene være ekstern.
(9) En student kan ikke klage på karakterfastsettingen etter en ny sensur.

Kapittel 11. Utestenging og bortvisning

§ 11-1. Utestenging og bortvisning

Kapittel 12. Ikrafttredelse og opphevelse