Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om landdyranlegg og rugerier og sporbarhet av landdyr og rugeegg (landdyrsporbarhetsforskriften)

Departement
Landbruks- og matdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2024-09-22
Rettsområde
Landbruk, jakt og skogbruk > Dyrevern. Veterinær Landbruk, jakt og skogbruk > Landbruk. Dyrehold

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om landdyranlegg og rugerier og sporbarhet av landdyr og rugeegg (landdyrsporbarhetsforskriften)

Kapittel I. Virkeområde, definisjoner og gjennomføring

§ 1. Saklig virkeområde

Forskriften utfyller bestemmelsene i forskrift 6. april 2022 nr. 631 om dyrehelse, som gjennomfører forordning (EU) 2016/429 ved å gi utfyllende bestemmelser om registrering, sertifisering og godkjenning av rugerier, anlegg med landdyr, forsyningskjeder, transportører av landdyr og driftsansvarlige som driver oppsamling av landdyr uavhengig av anlegg. Forskriften omfatter også bestemmelser om journalføring og sporbarhet av landdyr og rugeegg.

§ 2. Stedlig virkeområde

Forskriften gjelder for norsk land- og sjøterritorium, på norske luft- og sjøfartøyer og innretninger på norsk kontinentalsokkel.

§ 3. Definisjoner

I denne forskriften menes med:
  1. Anlegg med næringsrettet hold av fjørfe: anlegg der fjørfe holdes av en driftsansvarlig som har en omsetning fra fjørfeholdet som overstiger grensen for å være merverdiavgiftspliktig.
  2. Næringsrettet rugeri: rugeri som har en omsetning som overstiger grensen for å være merverdiavgiftspliktig.
  5. (Opphevet)
  6. Produsentnummer: et 10-sifret nummer som er knyttet til Landbruksdirektoratets Landbruksregister og representerer en kobling mellom landbrukseiendom og et foretak
  7. Dyreholds-ID: et 7-sifret identitetsnummer Mattilsynet tildeler driftsansvarlige som holder storfe, sauer eller geiter på registrerte eller godkjente anlegg.
Definisjonene av «bigård», «bikubemateriell» og «anlegg med næringsrettet dyrehold» gitt i dyrehelseforskriften, gjelder tilsvarende i denne forskriften.

§ 4. Krav til registrering, godkjenning, registre, journalføring og sporbarhet

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13g (forordning (EU) 2019/2035 som endret ved forordning (EU) 2020/1625 og forordning (EU) 2021/2168) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til regler for anlegg for landdyr og rugerier, samt sporing av visse holdte landdyr og rugeegg gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13x (forordning (EU) 2022/1345) om fastsettelse av regler for gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 når det gjelder registrering og godkjenning av anlegg som holder landdyr og samler inn, produserer, bearbeider eller oppbevarer avlsmateriale gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 5. Krav til identifikasjon og registrering av storfe, svin, sauer, geiter, dyr av kamelfamilien, hjortedyr og fugler av papegøyefamilien

EØS avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13q (forordning (EU) 2021/520 som endret ved forordning (EU) 2021/1064) om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til sporing av visse holdte landdyr gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 6. Krav til identifikasjon og registrering av hestedyr

EØS avtalens vedlegg I kapittel I del 4.1. nr. 3b (forordning (EU) 2021/963) om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429, (EU) 2016/1012 og (EU) 2019/6 med hensyn til identifikasjon og registrering av hestedyr og om fastsettelse av maler for identifikasjonsdokumenter for disse dyrene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 6a. Krav til innhold og format av opplysninger om visse typer medisinering i identifikasjonsdokumentet til hestedyr

EØS avtalens vedlegg I kapittel 1.1 del 4.1 nr. 3c (forordning (EU) 2021/577 som endret ved forordning (EU) 2022/524) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6 med hensyn til innholdet i og formatet på informasjonen som er nødvendig for å anvende artikkel 112 nr. 4 og artikkel 115 nr. 5, og som skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 8 nr. 4 i den forordningen gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Kapittel II. Utfyllende nasjonale bestemmelser om registrering og sertifisering av anlegg

§ 7. Tilleggsopplysninger ved registrering av anlegg som holder storfe, svin, sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr

Driftsansvarlige for registreringspliktige anlegg som holder storfe, svin, sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, skal inkludere produsentnummeret sitt i opplysningene de må gi til Mattilsynet for å få anlegget registrert.
Unntatt fra bestemmelsene i første ledd er driftsansvarlige for slakterier, driftsansvarlige for anlegg for oppsamling av dyr og driftsansvarlige for anlegg som holder rein.

§ 8. Sertifisering av næringsrettede rugerier

Driftsansvarlige for registreringspliktige, næringsrettede rugerier må søke Mattilsynet om sertifisering av anlegget dersom rugeegg fra fjørfe eller daggamle kyllinger skal flyttes fra anlegget til andre anlegg i Norge.
Vilkårene for sertifisering av rugeriene er som for godkjenning av rugerier i artikkel 7 i forordning (EU) 2019/2035, som er gjennomført i § 4, med følgende tilpasninger:
  1. Rugeegg kan i tillegg komme fra sertifiserte anlegg som holder avlsfjørfe, eller fra andre sertifiserte rugerier for fjørfe.
  2. Kravet om at rugeeggene skal rengjøres gjelder ikke.
  3. Kravet om at anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann gjelder ikke.
  4. Kravet om at den driftsansvarlige skal stille et kontor til rådighet for den offentlige veterinæren gjelder ikke.
  5. Kravene til overvåkning gjelder ikke.
Kravet om at rugeriet må sertifiseres, gjelder ikke dersom rugeeggene eller de daggamle kyllingene kun skal flyttes til anlegg i Norge som driver oppdrett av fuglevilt til utsetting.

§ 9. Sertifisering av anlegg med næringsrettet hold av fjørfe

Driftsansvarlige for registreringspliktige anlegg med næringsrettet hold av fjørfe må søke Mattilsynet om sertifisering av anlegget dersom rugeegg skal flyttes fra anlegget til rugerier i Norge eller fjørfe skal flyttes fra anlegget til andre anlegg for hold av fjørfe i Norge.
Vilkårene for sertifisering av anleggene er som for godkjenning av anlegg som holder fjørfe i artikkel 8 i forordning (EU) 2019/2035, som er gjennomført i § 4, med følgende tilpasninger:
  1. Kravet om at rugeegg skal rengjøres gjelder ikke.
  2. Kravet om at anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann gjelder ikke.
  3. Anlegget kan i tillegg huse fjørfe som kommer fra sertifiserte rugerier eller andre sertifisere anlegg som holder fjørfe.
  4. Kravene om overvåkning for salmonellaserotyper av betydning for dyrehelsen (Salmonella Pullorum, Salmonella Gallinarum og Salmonella arizonae) gjelder ikke.
  5. Overvåkningen av Mycoplasma spp. av betydning for dyrehelsen skal basere seg på uttak av blodprøver for serologisk undersøkelse. Antall fugler det skal tas prøve av fra hver flokk ved hvert prøvetakingstidspunkt kan reduseres til 30.
  6. Anlegg som holder avlsfjørfe skal overvåkes for Newcastle disease i henhold til vedlegg I.
Kravet om at anlegget må sertifiseres, gjelder ikke dersom rugeeggene kun skal flyttes til rugerier omhandlet i § 8 tredje ledd eller fjørfeet kun skal flyttes til anlegg for hold av fjørfe beregnet til utsetting som fuglevilt eller til slakteri.

Kapittel III. Utfyllende nasjonale bestemmelser om journalføring

§ 10. Journalføring av opplysninger om storfe, sauer og geiter

Driftsansvarlige for anlegg som holder storfe skal journalføre følgende opplysninger:
  1. dyrets kjønn for hvert identifiserte dyr som holdes på anlegget, og
  2. mordyrets identifikasjonskode for hvert identifiserte dyr som er født på anlegget.
Driftsansvarlige for anlegg som holder sauer eller geiter skal journalføre følgende opplysninger:
  1. Identifikasjonskodene til foreldredyrene for hvert individuelt identifiserte dyr som er født på anlegget.
  2. En oversikt over hanndyr som brukes i avl på flere anlegg.

§ 11. Journalføring av opplysninger om dyr av kamelfamilien og hjortedyr

Driftsansvarlige for anlegg som holder dyr av kamelfamilien eller hjortedyr skal journalføre følgende opplysninger for hvert dyr:
  1. Fødselsdatoen, eller fødselsmåneden og -året dersom datoen er ukjent.
  2. Datoen da dyret døde naturlig, ble slaktet eller gikk tapt i anlegget, eller måneden og året hendelsen fant sted dersom datoen er ukjent.
  3. Plasseringen av den injiserbare signalgiveren eller tatoveringen, dersom en slik brukes på dyret.
  4. Dyrets opprinnelige identifikasjonskode dersom denne er endret, samt årsaken til endringen.
Driftsansvarlige for anlegg som holder rein er unntatt fra å journalføre opplysningene i første ledd.

§ 12. Journalføring av opplysninger om flytting av storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr

Driftsansvarlige for anlegg som holder storfe skal for hvert storfe som flyttes til eller fra anlegget journalføre navnet og adressen til den driftsansvarlige på henholdsvis avsender- eller mottakeranlegget.
Driftsansvarlige for anlegg som holder sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr skal for hver gruppe av sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr som flyttes til eller fra anlegget journalføre følgende opplysninger:
  1. navnet og adressen til den driftsansvarlige på henholdsvis avsender- eller mottakeranlegget, og
  2. det samlede antallet dyr i gruppen.
Dersom flyttingen skjer under ansvar av en driftsansvarlig som gjennomfører oppsamling av dyr uavhengig av et anlegg, skal den driftsansvarlige for oppsamlingen sørge for at opplysningene i første eller annet ledd, sammen med registrerings- eller godkjenningsnummeret til henholdsvis avsender- og mottakeranlegget, gjøres tilgjengelig for mottakeren og avsenderen av dyrene innen 7 dager etter flyttingen.
Driftsansvarlige for rein er unntatt fra bestemmelsene i første til tredje ledd.

§ 13. Journalføring av opplysninger om flytting av bier mv.

Driftsansvarlige for bigårder skal journalføre flytting av bier til og fra bigårdene sine, med angivelse av:
  1. navnet og adressen til den driftsansvarlige på henholdsvis avsender- eller mottakeranlegget, og
  2. nummeret på bikubene som flyttes.
Den driftsansvarlige skal i tillegg journalføre navnet og adressen til alle han leverer eller mottar brukt bikubemateriell eller utbygde vokstavler til eller fra.
Bestemmelsen i første ledd bokstav a gjelder ikke ved flytting mellom den driftsansvarliges egne bigårder. Bestemmelsen i første ledd bokstav b gjelder kun ved flytting av bikuber mellom den driftsansvarliges egne bigårder.

§ 14. Journalføring av visse dokumenter for storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien, rein og hestedyr

Den driftsansvarlige skal sikre at identitetskortet til hanndyr av sau og geit, som har vært brukt til naturlig bedekning på flere anlegg i løpet av en bedekningssesong, oppbevares i journalen på det siste anlegget dyret blir brukt den aktuelle sesongen.
Den driftsansvarlig skal sikre at veterinærattester og egenerklæringer, som kreves ved flytting av storfe, sauer, geiter, svin eller dyr av kamelfamilien i Norge, oppbevares i journalen på mottakeranlegget.
Den driftsansvarlige skal sikre at egenerklæringer, som kreves ved flytting av rein eller hestedyr tilbake til Norge etter opphold i andre EØS-stater, oppbevares i journalen på mottakeranlegget.

§ 15. Journalføring av helseopplysninger om storfe, sauer, geiter, svin, fjørfe, dyr av kamelfamilien, hjortedyr eller kaniner

Driftsansvarlige for anlegg som holder storfe, sauer, geiter, svin, fjørfe, dyr av kamelfamilien, hjortedyr eller kaniner skal føre følgende opplysninger i journalen på anlegget:
  1. Sykdommer og skader hos dyrene og mulig årsak.
  2. Behandling av sykdommer og skader hos dyrene.
  3. Mulig dødsårsak eller årsak til avlivning for dyr som dør naturlig eller avlives.
  4. Det forebyggende helsearbeidet i anlegget.
Den driftsansvarlige skal for storfe, sauer, geiter, dyr av kamelfamilien og hjortedyr som er merket med identifikasjonskode, journalføre opplysningene i første ledd bokstavene a, b og c for hvert enkelt dyr. Det samme gjelder for svin som er identifisert individuelt.
Den driftsansvarlige skal sørge for at en kopi av opplysningene i første ledd bokstavene a og b følger med dersom dyr omhandlet i annet ledd blir flyttet permanent til et annet anlegg.
Driftsansvarlige som ikke driver anlegg med næringsrettet dyrehold eller kommersielt hold av rein eller kaniner, er unntatt fra å føre opplysningene i første ledd.

§ 16. Tidsrom for oppbevaring av journaler

Driftsansvarlige for anlegg som holder storfe, sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr skal oppbevare journalene på anleggene i minst 10 år.
Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, fjørfe, kaniner eller bier, skal oppbevare journalene på anleggene i minst 5 år.
Driftsansvarlige for anlegg som holder andre holdte landdyr enn de som er nevnt i første eller annet ledd skal oppbevare journalene på anleggene i minst 3 år.
Driftsansvarlige for rugerier skal oppbevare journalene på anleggene i minst 3 år.
Transportører skal oppbevare journalene i minst 3 år.
Driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling av landdyr uavhengig av et anlegg skal oppbevare journalene i minst 3 år.

§ 17. Unntak fra krav om å journalføre visse hendelser på anlegg med storfe eller svin

Driftsansvarlige for anlegg som holder storfe er unntatt fra kravet om å journalføre opplysninger om fødsel eller dødsfall av storfe på anlegget dersom de sørger for at alle opplysninger som skal registreres om hendelsen i henhold til § 36 er oversendt til Mattilsynets elektroniske database innen 24 timer etter at hendelsen fant sted.
Driftsansvarlige for anlegg som holder storfe eller svin er unntatt fra kravet om å journalføre opplysninger om flytting av storfe eller svin til og fra anleggene sine dersom de sørger for at alle opplysninger som skal registreres om flyttingen i henhold til § 38 er oversendt til Mattilsynets elektroniske database innen 24 timer etter at flyttingen fant sted.

Kapittel IV. Utfyllende nasjonale bestemmelser om identifikasjon og merking av storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien, hjortedyr, hunder, katter, ildere, fugler av papegøyefamilien og honningbier

§ 18. Godkjenning og bestilling av identifikasjonsmerker

Produsenter eller leverandører av identifikasjonsmerker til storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, skal søke Mattilsynet om godkjenning av merkene i samsvar med de framgangsmåter Mattilsynet fastsetter. Det samme gjelder produsenter eller leverandører av injiserbare signalgivere til fugler av papegøyefamilien.
Injiserbare signalgivere til hunder, katter eller ildere, anses som godkjent dersom de oppfyller de tekniske kravene til signalgivere i del 2 nr. 2 i vedlegg II til forordning (EU) 2021/520, som er gjennomført i § 5.
Driftsansvarlige for storfe, sauer, geiter, svin eller dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, skal bestille identifikasjonsmerker til sine anlegg i samsvar med de framgangsmåter Mattilsynet fastsetter.

§ 19. Oppbygging av norske identifikasjonskoder

I norske identifikasjonskoder til storfe, sauer eller geiter, skal nummeret etter landskoden bestå av dyreholds-ID til den driftsansvarlige på anlegget der dyret skal identifiseres etterfulgt av et individnummer som tildeles av Mattilsynet ved bestilling av identifikasjonsmerker. Det første sifferet i individnummeret til sauer eller geiter skal være det siste sifferet i årstallet dyret er født.
I norske identifikasjonskoder til dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, unntatt rein, skal nummeret etter landskoden bestå av det unike registreringsnummeret til anlegget der dyrene skal identifiseres etterfulgt av et individnummer som tildeles av Mattilsynet ved bestilling av identifikasjonsmerker.

§ 20. Bruk av hvit og lakserød farge på øremerker

Konvensjonelle og elektroniske øremerker til storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr som importeres fra tredjestater skal være lakserøde.
Fargen lakserød skal kun brukes på øremerker til storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr som omhandlet i første ledd og på øremerker til sauer, geiter, dyr av kamelfamilien og hjortedyr som omhandlet i § 32 tredje ledd.
Fargen hvit skal kun brukes på øremerker til sauer, geiter, dyr av kamelfamilien og hjortedyr som omhandlet i § 32 første eller annet ledd.

§ 21. Valgfrie opplysninger på identifikasjonsmerker

Identifikasjonsmerker til svin kan inneholde et individnummer. Individnummeret må være atskilt fra og ikke kunne forveksles med eller vanskeliggjøre avlesning av de obligatoriske opplysningene merkene skal inneholde.
Valgfrie opplysninger kan gis på innsiden av konvensjonelle øremerker.

§ 22. Identifikasjon av dyr av kamelfamilien og hjortedyr som er født fra 21. april 2021 til 28. april 2022

Driftsansvarlige for dyr av kamelfamilien og hjortedyr som er født fra 21. april 2021 til 28. april 2022 skal sørge for at dyrene blir identifisert med identifikasjonsmerker som fastsatt i denne forskriften før dyrene flyttes til en annen EØS-stat.

§ 23. Elektronisk identifikasjon av storfe

For storfe kan den driftsansvarlige velge å bruke et godkjent elektronisk identifikasjonsmerke istedenfor ett av de konvensjonelle øremerkene, som skal påsettes dyret i anlegget dyret er født eller importert til fra en tredjestat.

§ 24. Fritak fra elektronisk identifikasjon av geiter

For geiter, som ikke skal flyttes direkte til et slakteri før de er 12 måneder gamle, kan den driftsansvarlige velge å bruke et godkjent konvensjonelt øre- eller fotmerke istedenfor det elektroniske identifikasjonsmerket, som skal påsettes dyret i anlegget dyret er født eller importert til fra en tredjestat. Vilkåret for dette er likevel at dyrene ikke skal flyttes til en annen EØS-stat.

§ 25. Alternativ metode for identifikasjon av rein

Driftsansvarlige som holder rein kan identifisere dyrene med reinmerke i tråd med reindriftsloven.

§ 26. Frist for identifikasjon av storfe født i Norge

Driftsansvarlige som holder storfe skal sikre at identifikasjonsmerkene er satt på dyrene innen 20 dager etter fødselen, men likevel før dyrene forlater fødselsanlegget.
Mattilsynet kan gi driftsansvarlige tillatelse til å forlenge fristen for å sette det andre identifikasjonsmerket på storfe i opptil 60 dager etter fødselen dersom det andre merket er en godkjent vombolus.
Mattilsynet kan gi driftsansvarlige tillatelse til å forlenge fristen angitt i første ledd for å sette identifikasjonsmerker på storfe i opptil ni måneder etter fødselen dersom vilkårene i forordning (EU) 2021/520 artikkel 13 nr. 3, som er gjennomført i § 5, er oppfylt.

§ 27. Frist for identifikasjon av sauer og geiter født i Norge

Driftsansvarlige som holder sauer eller geiter skal sikre at identifikasjonsmerkene er satt på dyrene innen 30 dager etter fødselen, men likevel før dyrene forlater fødselsanlegget.

§ 28. Frist for identifikasjon av svin født i Norge

Driftsansvarlige som holder svin skal sikre at identifikasjonsmerkene er satt på dyrene innen ni måneder etter fødselen, men likevel før dyrene forlater fødselsanlegget eller det siste anlegget i forsyningskjeden.

§ 29. Frist for identifikasjon av dyr av kamelfamilien og hjortedyr født i Norge

Driftsansvarlige som holder dyr av kamelfamilien skal sikre at identifikasjonsmerket er satt på dyrene innen 20 dager etter fødselen, men likevel før dyrene forlater fødselsanlegget.
Driftsansvarlige som holder hjortedyr skal sikre at identifikasjonsmerkene er satt på dyrene innen ni måneder etter fødselen, men likevel før dyrene forlater fødselsanlegget eller det første anlegget de kom til etter å ha levd som ville dyr.
Mattilsynet kan forlenge fristen for å sette identifikasjonsmerker på hjortedyr dersom vilkårene i forordning (EU) 2021/520 artikkel 16 nr. 4 er oppfylt.
Driftsansvarlige som holder rein er unntatt fra bestemmelsene i forordning (EU) 2021/520 artikkel 16 nr. 1 og 2, som er gjennomført i § 5, og bestemmelsene i annet ledd dersom dyrene merkes etter reindriftsloven.

§ 30. Endring av elektroniske øremerker til sauer og geiter

Rett før sauer eller geiter flyttes til et slakteri i Norge, kan den driftsansvarlige på anlegget der dyrene holdes inaktivere signalgiveren i de elektroniske identifikasjonsmerkene dyrene er identifisert med i henhold til artikkel 45(2)(b) i forordning (EU) 2019/2035, som er gjennomført i § 4, dersom:
  1. identifikasjonsmerkene er elektroniske øremerker,
  2. identifikasjonskodene som vises av merkene inneholder dyreholds-ID til en tidligere driftsansvarlig for dyrene, og
  3. identifikasjonskoden er preget på utsiden av merket og likevel kan avleses visuelt.

§ 31. Erstatning av identifikasjonsmerker

Den driftsansvarlige kan erstatte det uleselige eller tapte identifikasjonsmerket med et nytt som viser samme identifikasjonskode som det gjenværende merket dersom ett av de to identifikasjonsmerkene storfe, sauer eller geiter ble identifisert med i henhold til artikkel 38 eller artikkel 45 (2) i forordning (EU) 2019/2035, som er gjennomført i § 4, blir uleselig eller går tapt.
Den driftsansvarlige kan erstatte det uleselige eller tapte øremerket med et nytt som viser samme identifikasjonskode som det gjenværende øremerket dersom ett av de to øremerkene dyr av kamelfamilien eller hjortedyr ble identifisert med i henhold til artikkel 73(1)(a) eller artikkel 73(2)(a) i forordning (EU) 2019/2035, som er gjennomført i § 4, blir uleselig eller går tapt.
Den driftsansvarlige skal erstatte identifikasjonsmerker etter første eller annet ledd snarest mulig og senest 30 dager etter at identifikasjonsmerket ble uleselig eller gikk tapt, men likevel før dyrene flyttes til et annet anlegg.
Erstatning av et identifikasjonsmerke etter tillatelse gitt av Mattilsynet etter artikkel 19(1) og (2) forordning (EU) 2021/520, som er gjennomført i § 5, skal utføres så snart som mulig og senest 30 dager etter at tillatelsen ble gitt, men likevel før dyrene flyttes til et annet anlegg.

§ 32. Merking av sauer, geiter, dyr av kamelfamilien og hjortedyr som er overdratt fra andre driftsansvarlige i Norge eller flyttet til Norge fra en annen EØS-stat

Den nye driftsansvarlige på anlegget der dyrene holdes, skal sikre at sauer eller geiter, som er overdratt fra en annen driftsansvarlig i Norge, blir påsatt et hvitt øremerke i tillegg til identifikasjonsmerkene. Dersom dyret allerede har et hvitt øremerke, skal dette fjernes.
Den nye driftsansvarlige på anlegget der dyrene holdes skal sikre at dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, som er overdratt fra en annen driftsansvarlig i Norge og flyttet til et nytt anlegg, blir påsatt et hvitt øremerke. Det hvite øremerket kommer i tillegg til dyrets identifikasjonsmerker. Dersom dyret allerede har et hvitt øremerke, skal dette fjernes.
Den driftsansvarlige på det første anlegget dyrene ankommer skal sikre at sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, som er flyttet til Norge fra en annen EØS-stat, blir påsatt et lakserødt øremerke. Det lakserøde øremerket kommer i tillegg til dyrets identifikasjonsmerker.
Bestemmelsene om godkjenning og tildeling av identifikasjonsmerker gjelder tilsvarende for hvite og lakserøde øremerker som kreves i første til tredje ledd.
Det hvite eller lakserøde øremerket skal inneholde en kode. Kodens første element skal være landskoden for Norge, i form av enten landskoden på to bokstaver i samsvar med ISO-standard 3166-1 alfa-2 eller landskoden på tre siffer i samsvar med ISO-standard 3166-1 numerisk.
For sauer og geiter skal kodens andre element være et unikt 12-sifret nummer, som består av den nye driftsansvarliges dyreholds-ID etterfulgt av et individnummer som tildeles av Mattilsynet ved tildeling av øremerket.
For dyr av kamelfamilien og hjortedyr skal kodens andre element være et unikt 12-sifret nummer, som består av det unike registreringsnummeret til anlegget dyret er flyttet til etterfulgt av et individnummer som tildeles av Mattilsynet ved tildeling av øremerket.
Det hvite øremerket omhandlet i første ledd skal påsettes dyret innen 7 dager etter at overdragelsen har funnet sted, men likevel før dyret flyttes til et nytt anlegg. Det hvite eller lakserøde øremerket omhandlet i annet eller tredje ledd, skal påsettes dyret innen 7 dager etter at dyret er flyttet til anlegget, men likevel før dyret flyttes til et nytt anlegg.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder ikke driftsansvarlige for sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr som holdes i avgrensede anlegg.
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke driftsansvarlige for rein.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke værer eller bukker som overdras mellom medlemmer av en værring eller bukkering som ledd i organisert avlsarbeid. Den driftsansvarlige på det siste anlegget værene eller bukkene holdes før de sendes til slakteri skal likevel sørge for at dyrene blir påsatt hvitt øremerke før de sendes til slakteriet.

§ 33. Merking av bigårder og bikuber

Driftsansvarlige for bier skal sørge for at bigårdene er merket med den driftsansvarliges navn, adresse og telefonnummer og at hver enkelt bikube med bier har et unikt nummer som identitetsmerke.

Kapittel V. Utfyllende nasjonale bestemmelser om dokumenter som skal følge med sauer, geiter eller svin som flyttes i Norge

§ 34. Identitetskort til hanndyr av sau og geit som brukes til naturlig bedekning på flere anlegg

Driftsansvarlige for hanndyr av sau eller geit, som brukes til naturlig bedekning på flere anlegg i løpet av en sesong, skal utstede et identitetskort til hvert av disse dyrene.
Identitetskortet skal i bedekningssesongen følge med dyret ved hver flytting mellom anleggene og ajourføres av den driftsansvarlige på anlegget der dyret til enhver tid befinner seg.
Identitetskortet skal inneholde opplysningene nevnt i forordning (EU) 2019/2035 artikkel 22 bokstav a og artikkel 23 nr. 1 og 2, som er gjennomført i § 4.
Identitetskortet skal inneholde opplysninger om flytting av dyret mellom anleggene, med angivelse av følgende opplysninger for hver flytting:
  1. Dato for flyttingen.
  2. Navnet og adressen til den driftsansvarlige på avsender- og mottakeranlegget.
  3. Avsender- og mottakeranleggets entydige registrerings- eller godkjenningsnummer.

§ 35. Unntak fra kravet om transportdokument ved flytting av sauer, geiter eller svin

Driftsansvarlige for sauer, geiter eller svin er unntatt fra kravet om å sikre at dyrene følges av transportdokument ved flytting i Norge, dersom opplysningene som kreves i slike dokumenter er oversendt til Mattilsynets database før flyttingen skjer.

Kapittel VI. Utfyllende nasjonale bestemmelser om registrering av opplysninger om storfe, svin, sauer og geiter i Mattilsynets database

§ 36. Registrering ved fødsel eller dødsfall av storfe

Den driftsansvarlige skal sørge for at følgende opplysninger blir oversendt til Mattilsynets database ved hver fødsel av storfe i anlegget:
  1. Dyrets fødselsdato.
  2. Dato for merking av dyret.
  3. Dyrets identifikasjonskode.
  4. Typen elektronisk identifikasjonsmerke, dersom et slikt er påsatt dyret.
  5. Dyrets kjønn.
  6. Mordyrets identifikasjonskode.
Den driftsansvarlige skal sørge for at datoen da dyret døde naturlig, gikk tapt eller ble slaktet i anlegget blir oversendt til Mattilsynets database ved hvert dødsfall av storfe i anlegget.
Opplysningene i første og annet ledd kreves likevel ikke for kalver som fødes og dør på anlegget før de er merket.

§ 37. Registrering ved identifikasjon av storfe med ny identifikasjonskode

Den driftsansvarlige skal sørge for at opplysninger om dyrets nye identifikasjonskode blir oversendt til Mattilsynets database dersom storfe får tildelt et nytt elektronisk identifikasjonsmerke med ny identifikasjonskode i samsvar med artikkel 19 nr. 4 i forordning (EU) 2021/520, som er gjennomført i § 5.

§ 38. Registrering ved flytting av dyr

Den driftsansvarlige skal sørge for at følgende opplysninger blir oversendt til Mattilsynets database ved flytting av ethvert storfe til eller fra anlegget:
  1. Navnet og adressen til den driftsansvarlige på henholdsvis avsender- eller mottakeranlegget.
  2. Registrerings- eller godkjenningsnummeret til henholdsvis avsender- eller mottakeranlegget.
  3. Ankomst- eller avsendelsesdato.
  4. Dyrets identifikasjonskode.
  5. Typen elektronisk identifikasjonsmerke, dersom et slikt er påsatt dyr som er flyttet til anlegget fra en annen EØS-stat eller importert til anlegget fra en tredjestat.
Den driftsansvarlige skal sørge for at følgende opplysninger blir oversendt til Mattilsynets database ved hver flytting av sauer, geiter eller svin til eller fra anlegget:
  1. Navnet og adressen til den driftsansvarlige på henholdsvis avsender- eller mottakeranlegget.
  2. Registrerings- eller godkjenningsnummeret til henholdsvis avsender- eller mottakeranlegget.
  3. Ankomst- eller avsendelsesdato.
  4. Det samlede antall dyr.

§ 39. Frister for registrering

Den driftsansvarlige skal oversende opplysningene om fødsel av storfe på anlegget til Mattilsynets elektroniske database innen 7 dager etter at dyret er identifisert. Den samme fristen gjelder for oversending av opplysninger om dyrets nye identifikasjonskode dersom dyret blir identifisert med et nytt elektronisk identifikasjonsmerke med ny identifikasjonskode i samsvar med artikkel 19 nr. 4 i forordning (EU) 2021/520, som er gjennomført i § 5.
Den driftsansvarlige skal oversende opplysningene om dødsfall av storfe på anlegget, til Mattilsynets elektroniske database innen 7 dager etter at hendelsen fant sted.
Den driftsansvarlige skal oversende opplysningene om forflytning av storfe, sauer, geiter eller svin til eller fra anlegget til Mattilsynets elektroniske database innen 7 dager etter at hendelsen fant sted.

Kapittel VII. Utfyllende nasjonale bestemmelser om sporbarhet av hestedyr

§ 40. Søknad om godkjenning av injiserbare signalgivere

Produsenter eller leverandører av injiserbare signalgivere til hestedyr, skal søke Mattilsynet om godkjenning av merkene i samsvar med de framgangsmåter Mattilsynet fastsetter.

§ 41. Frist for identifikasjon av hestedyr født i Norge

Den driftsansvarlige for hestedyret skal sikre at hestedyret er identifisert senest 12 måneder etter fødselen, men likevel før dyret forlater anlegget det er født på i mer enn 30 dager. Dette gjelder med mindre annet følger av artikkel 21 nr. 1 til 3 i forordning (EU) 2021/963, som er gjennomført i § 6.

§ 42. Frist for å søke om identifikasjonsdokument til hestedyr født i Norge

Den driftsansvarlige for hestedyret skal søke om identifikasjonsdokument til hestedyr som er født i Norge senest 30 dager før identifikasjonsfristen i § 41 utløper.

§ 43. Frist for å erstatte injiserte signalgivere som har sluttet å fungere

Den driftsansvarlige for hestedyret skal sikre at injiserte signalgivere som har sluttet å fungere blir erstattet snarest mulig og senest 30 dager etter at funksjonsfeilen ble oppdaget, men likevel før hestedyret forlater anlegget der det vanligvis holdes.

§ 44. Håndtering av injiserte signalgivere når hestedyr slaktes eller dør

Den driftsansvarlige for slakteriet skal sikre at injiserte signalgivere blir tatt ut av kroppen til hestedyr som er slaktet for humant konsum og deretter destruert.
Dersom den injiserte signalgiveren ikke kan fjernes fra et hestedyr som er slaktet til konsum, og kjøttet eller den delen av kjøttet som inneholder signalgiveren erklæres uegnet til konsum, skal den driftsansvarlige for slakteriet sikre at de animalske biproduktene som oppstår blir håndtert som sådant.
Det er kun tillatt å ta injiserte signalgivere ut av kroppen til hestedyr som har dødd uten å være slaktet til humant konsum dersom dette gjøres på godkjente anlegg for behandling av animalske biprodukter og signalgiverne deretter destrueres.

§ 45. Registrering av hestedyr i nasjonalt hesteregister for første gang

Innen 7 dager etter at et hestedyr, som er født i Norge eller innført til Norge fra et tredjeland, har blitt registrert for første gang, skal den driftsansvarlige på anlegget der hestedyret vanligvis holdes sørge for at anleggets registreringsnummer blir registrert som en opplysning om hestedyret i det nasjonale hesteregisteret.
Innen 7 dager etter at anlegget der et hestedyr vanligvis holdes er endret fra å være et anlegg i en annen EØS-stat til å bli et anlegg i Norge, skal den driftsansvarlige for hestedyret sende kopi av minst avsnitt I og II i hestedyrets identifikasjonsdokument til et av organene med delegerte oppgaver etter § 50 sammen med anleggets registreringsnummer.
Innen 7 dager etter å ha mottatt opplysningene i annet ledd, skal organet med delegerte oppgaver etter § 50 overføre opplysninger som kreves etter § 4, jf. forordning (EU) 2019/2035 artikkel 64 bokstav b, fra identifikasjonsdokumentet til det nasjonale hesteregisteret sammen med anleggets registreringsnummer.
Før et identifikasjonsdokument utstedt av et avlslag i en annen EØS-stat blir utlevert til den driftsansvarlige for hestedyret, skal organet med delegerte oppgaver etter § 50 registrere identifikasjonsopplysningene i det nasjonale hesteregisteret i samsvar med § 6, jf. forordning (EU) 2021/963 artikkel 6.

§ 46. Registrering i nasjonalt hesteregister ved bytte av anlegg der hestedyr vanligvis holdes

Innen 7 dager etter bytte av anlegg som skal regnes som anlegget der et hestedyr vanligvis holdes, skal den driftsansvarlige på det nye anlegget sørge at opplysningene om hestedyret i det nasjonale hesteregisteret blir oppdatert med det nye anleggets registreringsnummer.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom det nye anlegget ligger i utlandet. I slike tilfeller skal den driftsansvarlige på det siste anlegget i Norge der dyret vanligvis ble holdt, sørge for at opplysningene om hestedyret i det nasjonale hesteregisteret blir oppdatert med opplysning om at det nye anlegget ligger i utlandet innen 7 dager etter at hestedyret forlot landet.

§ 47. Registrering i nasjonalt hestregister når hestedyr er holdt i et anlegg mer enn 30 dager

§ 45 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende dersom et hestedyr, som vanligvis holdes i et anlegg i en annen EØS-stat, har blitt holdt i et anlegg i Norge i mer enn 30 dager.
§ 46 første ledd gjelder tilsvarende dersom et hestedyr, som vanligvis holdes i et annet anlegg i Norge, har blitt holdt i anlegget i mer enn 30 dager.
§ 46 annet ledd gjelder tilsvarende dersom et hestedyr, som vanligvis holdes i anlegget, har blitt holdt i utlandet i mer enn 30 dager.
Første til tredje ledd gjelder for hestedyr nevnt i § 4, jf. forordning (EU) 2019/2035 artikkel 64 bokstav c, først når fristene i bokstav c er overskredet.

§ 48. Registrering i nasjonalt hesteregister dersom hestedyr ugjenkallelig erklæres for ikke å være beregnet til humant konsum

Dersom hestedyret ugjenkallelig blir erklært til ikke å være beregnet til konsum som følge av behandling med legemidler det ikke er tillatt å bruke til hestedyr som er beregnet til humant konsum, skal den behandlende veterinæren registrere direkte i det nasjonale hesteregisteret at hestedyret ugjenkallelig er erklært til ikke å være beregnet til humant konsum. Registreringen skal foretas innen 7 dager etter at behandlingen fant sted.
Den driftsansvarlige for hestedyret er unntatt fra å fremlegge dyrets identifikasjonsdokument for vedkommende myndighet eller organ med delegerte oppgaver, eller selv å ajourføre det nasjonale hesteregisteret, når den behandlende veterinæren handler i samsvar med første ledd.

Kapittel VIII. Administrative bestemmelser

§ 49. Tiltak, tilsyn og vedtak

Mattilsynet gjennomfører tiltak, fører tilsyn og fatter nødvendige vedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften.

§ 50. Organer med delegerte oppgaver

Norsk hestesenter, Norsk Varmblod og Norsk ponniavlsforening tillegges ansvar og myndighet som organer med delegerte oppgaver etter følgende bestemmelser i § 6, jf. forordning (EU) 2021/963:
  1. Registrering av identifikasjonsopplysninger i den elektroniske databasen (artikkel 6).
  2. Tiltak for å påvise at hestedyr er blitt identifisert tidligere (artikkel 12).
  3. Registrering av signalgiverkoden i identifikasjonsdokumentet (artikkel 19).
  4. Utstedelse av nytt identifikasjonsdokument (artikkel 21 nr. 3–5).
  5. Utstedelse og utlevering av identifikasjonsdokumenter til andre hestedyr enn registrerte hestedyr (artikkel 22 nr. 1).
  6. Praktiske regler for utforming av identifikasjonsdokumenter og håndtering av blanke identifikasjonsdokumenter (artikkel 23 nr. 1 og 2).
  7. Utstedelse av midlertidig identifikasjonsdokument (artikkel 24 nr. 1 og 2).
  8. Utstedelse av duplikater av identifikasjonsdokumenter (artikkel 25 nr. 2 bokstavene b til d, nr. 3 og nr. 4).
  9. Utstedelse av erstatninger av identifikasjonsdokumenter (artikkel 26 nr. 2 bokstavene b til d og nr. 3).
  10. Registrering i den elektroniske databasen og ugyldiggjøring av identifikasjonsdokumentet for hestedyr som har dødd eller gått tapt (artikkel 28 nr. 4 og 5).
  11. Håndtering av identifikasjonsdokumenter for å sikre at hestedyret kan identifiseres hele levetiden (artikkel 30 nr. 1).
  12. Utfylling eller utstedelse av identifikasjonsdokument, samt registrering av opplysninger i den elektroniske databasen, for hestedyr som er innført til EØS og frigitt for fri omsetning (artikkel 37 nr. 2 og 3).
  13. Tilføyelse av avsnitt III til identifikasjonsdokument som er utstedt før ikrafttredelsen av forordning (EU) 2021/963 (artikkel 46 nr. 2).
Norske avlslag delegeres myndighet til å utlevere identifikasjonsdokumentene de selv utsteder etter § 6, jf. forordning (EU) 2021/963 artikkel 22 nr. 2. Avlslagene tillegges i tillegg ansvar og myndighet som organer med delegerte oppgaver etter bestemmelsene i første ledd bokstavene b, c, d, g, h, i, j, k, l og m.

§ 51. Kontaktopplysninger til organer med delegerte oppgaver

Organer med delegerte oppgaver skal rapportere følgende opplysninger til Mattilsynet for offentliggjøring på Mattilsynets internettsider: organets navn, postadresse, telefonnummer og e-postadresse, samt navnet, adressen og den 6-sifrede UELN-kompatible identifikasjonskoden til organets database.
Opplysningene skal rapporteres innen 3 uker etter at denne forskriften trer i kraft. Senere endringer av opplysningene skal rapporteres fortløpende.

§ 52. Maksimalsatser for identifikasjon og registrering av hestedyr

For utstedelse og utlevering av et identifikasjonsdokument, et duplikat av identifikasjonsdokumentet eller en erstatning av identifikasjonsdokumentet, med registrering av identifikasjonsopplysninger om hestedyret i det nasjonale hesteregisteret, kan organet med delegerte oppgaver kreve en godtgjørelse på maksimum kr 1595.
For registrering av identifikasjonsopplysninger om hestedyret i det nasjonale hesteregisteret alene, kan organet med delegerte oppgaver kreve en godtgjørelse på maksimum kr 800.
Godtgjørelsen omhandlet i første ledd skal inkludere porto for forsendelser fra organet, signalgiveren dyret om nødvendig skal injiseres med, eventuelle midlertidige identifikasjonsdokumenter til dyret, samt oppdatering av identifikasjonsdokumentet og identifikasjonsopplysninger om hestedyret i det nasjonale hesteregisteret i hele dyrets levetid.

§ 55. Dispensasjon

Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 56. Overgangsbestemmelser

§ 57. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft fra den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

Vedlegg I. Program for overvåkning av Newcastle disease i anlegg som holder fjørfe, som nevnt i § 9

  1. Mål med overvåkningsprogrammet:
    Dokumentasjon av at Norge er fritt for Newcastle disease uten vaksinasjon.
  2. Påvisning av infeksjon med følgende agens:
    Newcastle disease virus.
  3. Målarter:
    Hønsefugler (Galliformes).
  4. Undersøkelser:
    Hver flokk skal undersøkes klinisk under hver verpeperiode på det tidspunktet som er mest gunstig når det gjelder å oppdage sykdommen.
  5. Prøvemateriale:
    Det skal tas blodprøver fra hver flokk i anlegg som holder avlsfjørfe.
  6. Prøvetakingsgrunnlag og -hyppighet:
    Arter Prøvetakingstidspunkt Antall fugler det skal tas prøver av
    Hønsefugler (Galliformes) Årlig 60
  7. Undersøkelser, prøvetakings- og analysemetoder:
    Hemagglutinasjon inhibisjonstest (HI) test.
  8. Resultater:
    En flokk anses som positiv når det etter positive resultater på testen foretatt i samsvar med nr. 4–7, bekreftes infeksjon med Newcastle disease virus ved en ny test av egnet type.
Tilleggsopplysninger om diagnostiseringsmetodene:

Laboratoriene som er utpekt av Mattilsynet til å foreta testing i henhold til dette vedlegget, kan finne en mer detaljert beskrivelse av diagnostiseringsmetodene i 2018-utgaven av Verdens dyrehelseorganisasjons landdyrhåndbok.

Forordninger

For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.

Konsolidert forordning (EU) 2019/2035 om krav til registrering, godkjenning, registre, journalføring og sporbarhet

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av grunnrettsakten, forordning (EU) 2019/2035. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) 2020/1625 og forordning (EU) 2021/2168. Alle endringer av grunnrettsakten er innarbeidet i nedenfor.
►B Forordning (EU) 2019/2035 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til regler for anlegg for landdyr og rugerier, samt sporing av visse holdte landdyr og rugeegg
► EØS tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg 1, JCD 4/2021
som endret ved:
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2035
av 28. juni 2019
om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til regler for anlegg for landdyr og rugerier, samt sporing av visse holdte landdyr og rugeegg
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen»)1, særlig artikkel 3 nr. 5, artikkel 87 nr. 3, artikkel 94 nr. 3, artikkel 97 nr. 2, artikkel 101 nr. 3, artikkel 106 nr. 1, artikkel 118 nr. 1 og 2, artikkel 119 nr. 1, artikkel 122 nr. 2, artikkel 271 nr. 2 og artikkel 279 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
  1. Ved forordning (EU) 2016/429 fastsettes regler for forebygging og bekjempelse av sykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker, blant annet regler for anlegg for landdyr og for rugerier, samt for sporing av visse holdte landdyr og rugeegg. Forordning (EU) 2016/429 gir også Kommisjonen myndighet til å vedta regler for å utfylle visse ikke-grunnleggende bestemmelser i nevnte forordning ved hjelp av delegerte rettsakter. Det bør derfor vedtas slike utfyllende regler for å sikre at systemet i den nye rettslige rammen fastsatt i forordning (EU) 2016/429 fungerer på en tilfredsstillende måte.
  2. Nærmere bestemt bør det i denne forordningen fastsettes regler som utfyller reglene fastsatt i del IV avdeling I kapittel 1 og 2 i forordning (EU) 2016/429 med hensyn til registreringsplikten for transportører som transporterer visse holdte landdyr, unntatt hov- og klovdyr, godkjenningen av anlegg for landdyr som utgjør en vesentlig risiko for dyrehelsen, samt av rugerier, registrene over transportører og anlegg for holdte landdyr eller rugeegg som skal føres av vedkommende myndigheter, driftsansvarliges journalføringsplikt og sporbarhetskravene til holdte landdyr og rugeegg. Forordning (EU) 2016/429 gir dessuten Kommisjonen myndighet til å fastsette regler for å sikre at dens del IV anvendes korrekt på andre forflytninger av kjæledyr enn ikke-kommersielle forflytninger. Ved denne forordningen bør det derfor også fastsettes regler for slike forflytninger.
  3. «Rugeegg» hører inn under definisjonen av «avlsmateriale» fastsatt i artikkel 4 nr. 28 i forordning (EU) 2016/429, og er derfor omfattet av reglene for avlsmateriale fastsatt i nevnte forordning. Samtidig bør kravene til dyrehelse fastsatt for fjørfe og fugler i fangenskap i denne forordningen også få anvendelse på rugeegg fra disse fuglene, og derfor bør rugeegg og de anleggene som leverer rugeegg, omfattes av denne forordningens virkeområde.
  4. De utfyllende reglene fastsatt i denne forordningen bør gjelde for alle holdte landdyr, men det er visse populasjoner av hester som holdes som viltlevende eller delvis viltlevende i definerte områder i Unionen og ikke er helt avhengige av menneskelig kontroll for overlevelse og reproduksjon, og sporbarhetskravene fastsatt i denne forordningen kan derfor ikke anvendes fullt ut på disse dyrene. I denne forordningen bør det derfor presiseres at selv om dyrehelsereglene som er fastsatt innenfor rammen av forordning (EU) 2016/429, generelt gjelder for slike tamdyr av hestefamilien, kreves det visse særlige unntak ettersom det ikke er mulig å anvende identifikasjonskravene for holdte landdyr på hester som lever utenfor menneskelig kontroll.
  5. Dessuten bør reglene som fastsettes ved denne forordningen, utfylle reglene fastsatt i del IX i forordning (EU) 2016/429 med hensyn til overgangstiltakene for å beskytte berørte parters ervervede rettigheter og berettigede forventninger som følger av allerede eksisterende unionsrettsakter.
  6. Reglene fastsatt i denne forordningen henger i stor grad sammen og får anvendelse på driftsansvarlige som transporterer eller holder landdyr eller rugeegg. Av hensyn til konsekvens, klarhet og for effektiv gjennomføring av reglene, og for å unngå overlappende regler, bør de fastsettes i en enkelt rettsakt i stedet for å spres i en rekke atskilte rettsakter med mange krysshenvisninger. Denne metoden er også i samsvar med et av hovedmålene med forordning (EU) 2016/429, som var å forenkle Unionens dyrehelseregler og slik gjøre dem mer oversiktlige og enklere å bruke.
  7. Artikkel 87 nr. 3 i forordning (EU) 2016/429 gir Kommisjonen myndighet til å angi hvilke andre typer transportører enn dem som transporterer holdte hov- og klovdyr mellom medlemsstatene eller mellom en medlemsstat og et tredjeland, som har en transportvirksomhet som utgjør særlige og vesentlige risikoer for visse dyrearter, og å fastsette hvilke opplysningskrav disse transportørene skal oppfylle for å kunne registreres i samsvar med artikkel 93 i forordning (EU) 2016/429. For at vedkommende myndighet effektivt skal kunne overvåke og forebygge, bekjempe og utrydde smittsomme dyresykdommer, bør det i denne forordningen derfor utarbeides en liste over de andre typene transportører samt fastsettes regler for hvilke opplysninger de skal gi med sikte på registrering hos vedkommende myndighet.
  8. I artikkel 94 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429 er det fastsatt at holdte hov- og klovdyr bare kan flyttes til en annen medlemsstat dersom disse dyrene er samlet opp i anlegg som er godkjent av vedkommende myndighet i samsvar med nevnte forordning. Ved artikkel 94 nr. 3 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429 gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter som gir unntak fra kravet om å søke vedkommende myndighet om godkjenning for visse typer anlegg, dersom disse anleggene utgjør en uvesentlig risiko.
  9. Tatt i betraktning den bestemte situasjonen med hestedyr som ikke alltid hovedsakelig holdes med sikte på næringsmiddelproduksjon, men ofte til fritids- og idrettsrelaterte formål, og at disse dyrene i de fleste tilfeller bare er samlet i et anlegg med sikte på forflytning til en annen medlemsstat, for eksempel for å delta på utstillinger eller idretts- eller kulturarrangementer eller lignende, bør det i denne forordningen fastsettes et unntak fra kravet om at driftsansvarlige som driver disse anleggene, må søke vedkommende myndighet om godkjenning, ettersom disse anleggene utgjør en uvesentlig risiko for dyrehelsen, og ingen oppholdsperiode gjelder for de listeførte sykdommene for hestedyr.
  10. I artikkel 94 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2016/429 er det fastsatt at rugeegg bare kan flyttes til en annen medlemsstat dersom disse eggene kommer fra et anlegg som er godkjent av vedkommende myndighet i samsvar med nevnte forordning. Rugeegg fra fjørfe eller andre fugler i fangenskap hører inn under definisjonen av rugeegg fastsatt i artikkel 4 i forordning (EU) 2016/429, og driftsansvarlige for anlegg som produserer slike egg som skal flyttes til en annen medlemsstat, må derfor søke vedkommende myndighet om godkjenning for dette anlegget.
  11. Rugerier for fugler i fangenskap utgjør imidlertid ikke samme helserisiko for spredning av listeførte sykdommer som rugerier for fjørfe. Betydningen og produksjonsvolumet av nyklekte unger og rugeegg fra fugler i fangenskap er mye mindre enn fra fjørfe med tanke på landbruksproduksjon. Dessuten skiller de kommersielle handelsveiene for fjørfeproduksjon og fugler i fangenskap, særlig med hensyn til rugeegg, seg fra hverandre og har begrenset kontakt. Derfor er risikoen for spredning av listeførte sykdommer til fjørfe via forflytning av nyklekte unger og rugeegg fra fugler i fangenskap begrenset. I denne forordningen bør det derfor fastsettes et unntak fra kravene om at driftsansvarlige for rugerier for fugler i fangenskap må søke vedkommende myndighet om godkjenning.
  12. I artikkel 94 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429 er det fastsatt at holdte hov- og klovdyr, fjørfe og rugeegg bare kan flyttes til en annen medlemsstat dersom disse dyrene eller rugeeggene er oppsamlet eller innsamlet i eller kommer fra anlegg som er godkjent av vedkommende myndighet i samsvar med nevnte forordning. I artikkel 95 i forordning (EU) 2016/429 er det dessuten fastsatt at landdyr som holdes i et anlegg som har statusen avgrenset, bare kan flyttes til eller fra dette anlegget dersom vedkommende myndighet har godkjent denne statusen i samsvar med nevnte forordning. Vedkommende myndighet kan bare godkjenne disse anleggene dersom de oppfyller visse krav med hensyn til karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak, overvåking, lokaler og utstyr, personell og veterinærer samt tilsyn fra vedkommende myndighet. Ved artikkel 97 nr. 2 i nevnte forordning gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter som fastsetter utfyllende regler for godkjenning av slike anlegg, idet det tas hensyn til disse kravene.
  13. Kravene fastsatt i denne forordningen for godkjenning av disse anleggene bør ta hensyn til erfaringene fra anvendelsen av reglene fastsatt i rådsdirektiv 64/432/EØF 2, 92/65/EØF 3 og 2009/158/EF 4. Nevnte direktiver oppheves ved forordning (EU) 2016/429 med virkning fra 21. april 2021.
  14. Ved artikkel 94 nr. 3 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429 gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter som fastsetter hvilke andre typer anlegg for holdte landdyr som må godkjennes av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 94 nr. 1 i nevnte forordning. Et økende antall hunder, katter og ildrer som kommer fra forskjellige anlegg, eller tidligere eierløse, viltlevende, forsvunne, forlatte eller konfiskerte hunder, katter og ildrer samles opp i anlegg med sikte på å sette dem sammen i en forsendelse før de flyttes til en annen medlemsstat. I direktiv 92/65/EØF er det allerede fastsatt krav til dyrehelse som får anvendelse på forflytning av slike dyr til en annen medlemsstat. For å kunne foreta tilstrekkelig overvåking og anvende forebyggende helsetiltak basert på oppfyllelse av visse krav med hensyn til medlemsstatens dyrehelsestatus, bør imidlertid denne forordningen fastsette at disse anleggene skal søke vedkommende myndighet om godkjenning og også fastsette krav for å gi slik godkjenning.
  15. I rådsforordning (EF) nr. 1255/97 5 er det fastsatt dyrehelsekrav som skal oppfylles av driftsansvarlige for kontrollstasjoner som søker vedkommende myndighet om godkjenning. Disse kravene bør opprettholdes, men samtidig ajourføres i denne forordningen, ettersom de har vist seg å være effektive for å forebygge spredning av dyresykdommer innenfor Unionen.
  16. I de fleste tilfeller oppdrettes humler i anlegg som er isolert fra det omgivende miljøet, som er underlagt strenge biosikkerhetstiltak, og som kontrolleres regelmessig av vedkommende myndighet og undersøkes for forekomst av sykdommer. Dersom slike anlegg er godkjent og under tilsyn av vedkommende myndighet, er det ikke sannsynlig at de vil rammes av liten kubebille, i motsetning til bifolk i friluft. Denne forordningen bør derfor fastsette at slike anlegg skal godkjennes og være under tilsyn av vedkommende myndighet og fastsette krav for å gi slik godkjenning.
  17. I Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 139/2013 6 er det fastsatt krav til dyrehelse ved import av visse fugler til Unionen og karantenevilkårene ved slik import. Den fastsetter særlig vilkår for vedkommende myndighets godkjenning av karanteneanlegg og karantenestasjoner for slike fugler. For å unngå at det gjelder mange forskjellige regler for karanteneanlegg for forskjellige arter av landdyr, bør denne forordningen opprettholde hovedinnholdet i disse kravene, men de bør tilpasses slik at de kan anvendes på flere arter av landdyr.
  18. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 7 fastsetter hygieneregler og dyrehelseregler for animalske biprodukter og avledede produkter for å forebygge og redusere risikoene for menneskers og dyrs helse som følge av disse produktene, og særlig for å sikre tryggheten i næringsmiddel- og fôrkjeden. Den fastsetter særlig regler for innsamling, transport, lagring, håndtering, foredling og bruk eller destruksjon av animalske biprodukter, herunder dyr som avlives for å utrydde en epizooti, for å unngå at slike produkter kan utgjøre en risiko for dyrs eller menneskers helse. Forordning (EF) nr. 1069/2009 gir sammen med en rekke gjennomføringstiltak som er vedtatt i samsvar med nevnte forordning, en generell ramme for destruksjon av døde dyr. Ved godkjenning av anlegg i samsvar med artikkel 97 og 99 i forordning (EU) 2016/429 skal vedkommende myndighet sikre at søkerne overholder reglene fastsatt innenfor rammen av forordning (EF) nr. 1069/2009.
  19. I artikkel 101 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429 er det fastsatt at vedkommende myndigheter skal opprette og ajourføre registre over anlegg og driftsansvarlige som er registrert og godkjent av dem, og at disse registrene skal gjøres tilgjengelige for Kommisjonen og vedkommende myndigheter i øvrige medlemsstater. Av klarhetshensyn bør disse registrene også offentliggjøres.
  20. I artikkel 101 nr. 3 i forordning (EU) 2016/429 gis Kommisjonen dessuten myndighet til å vedta delegerte rettsakter som fastsetter hvilke nærmere opplysninger som skal føres inn i registrene som føres av vedkommende myndighet, og offentlighetens tilgang til registrene over de godkjente anleggene. Denne forordningen bør derfor fastsette hvilken opplysningsplikt vedkommende myndigheter har i forbindelse med disse registrene.
  21. I artikkel 102-105 i forordning (EU) 2016/429 er det fastsatt minstekrav til hvilke opplysninger driftsansvarlige for anlegg og transportører som er registrert eller godkjent av vedkommende myndighet, skal journalføre, og artikkel 106 i nevnte forordning fastsetter at Kommisjonen skal fastsette regler som utfyller denne journalføringsplikten. Driftsansvarlige for anlegg og transportører har førstehåndskunnskap om de holdte landdyrene de har ansvar for, og når dyrene skal flyttes, har de plikt til å gi vedkommende myndighet visse opplysninger i forbindelse med helsesertifikatet eller sporing av dyrene, og disse opplysningene er derfor lett tilgjengelige for vedkommende myndighet. I denne forordningen bør det derfor fastsettes regler for hvilke opplysninger som skal journalføres av visse driftsansvarlige for anlegg og transportører, i tillegg til det som allerede kreves i henhold til forordning (EU) 2016/429.
  22. Artikkel 112-115 i forordning (EU) 2016/429 krever at driftsansvarlige som holder storfe, sau, geit, svin og hestedyr, skal identifisere hvert enkelt dyr med et fysisk identifikasjonsmerke, sikre at disse dyrene ledsages av et identifikasjonsdokument eller transportdokument når dyrene flyttes, og at de skal oversende de påkrevde opplysningene til en database som ajourføres av vedkommende myndighet. Dessuten kreves det i artikkel 117 i forordning (EU) 2016/429 at driftsansvarlige som holder andre landdyr enn storfe, sau, geit, svin og hestedyr, skal identifisere hvert enkelt dyr med et fysisk identifikasjonsmerke, og at de skal sikre at disse dyrene ledsages av et identifikasjonsdokument eller transportdokument, dersom slike regler er vedtatt av Kommisjonen i samsvar med artikkel 118 i nevnte forordning.
  23. I artikkel 118 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429 gis Kommisjonen myndighet til å fastsette detaljerte krav til identifikasjonsmerker for holdte landdyr og regler for identifikasjons- og transportdokumentene for slike dyr, samt nærmere regler for databasene fastsatt i nevnte forordning for holdte dyr av storfe, sau, geit og svin og holdte hestedyr, og regler om elektronisk datautveksling mellom medlemsstatenes databaser for holdt storfe. I tillegg gis i artikkel 118 nr. 2 i forordning (EU) 2016/429 Kommisjonen myndighet til å fastsette krav til alternative identifikasjonsmerker for holdte landdyr, samt unntak og særlige bestemmelser om visse kategorier av slike dyr, særlige bestemmelser om identifikasjons- og transportdokumentet for slike dyr, og regler for identifikasjon og registrering av holdte landdyr etter innførsel til Unionen.
  24. Artikkel 119 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429 gir dessuten Kommisjonen myndighet til å fastsette regler for særlige unntak for driftsansvarlige fra visse identifikasjons- og registreringskrav fastsatt i nevnte rettsakt. Artikkel 122 nr. 2 i forordning (EU) 2016/429 gir Kommisjonen myndighet til å fastsette sporbarhetskrav til avlsmateriale fra holdte landdyr av andre arter enn storfe, sau, geit, svin og hestedyr. Før forordning (EU) 2016/429 ble vedtatt, var Unionens regler for identifikasjon og registrering av storfe, sau, geit, svin og hestedyr fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 8, rådsforordning (EF) nr. 21/2004 9 og rådsdirektiv 2008/71/EF 10 og 2009/156/EF 11. Forordning (EU) 2016/429 opphever og erstatter disse fire rettsaktene med virkning fra 21. april 2021. I disse fire rettsaktene var reglene for identifikasjonsmerker, identifikasjons- eller transportdokumenter og databaser fastsatt. De fastsatte også de driftsansvarliges frister for påsetting av identifikasjonsmerker på disse holdte dyrene. I tillegg fastsatte de en rekke unntak og dispensasjoner med hensyn til identifikasjonsmerker og transportdokumenter uten å la det gå ut over sporbarheten av holdte dyr. Reglene fastsatt i de nevnte rettsaktene har vist seg å være effektive for å sikre sporbarheten av holdte dyr av storfe, sau, geit og svin og holdte hestedyr. De viktigste elementene i disse reglene bør derfor bevares, men oppdateres for å ta hensyn til de praktiske erfaringene fra anvendelsen av dem og den nåværende tekniske utviklingen. De nye fristene for driftsansvarlige for påsetting av identifikasjonsmerker på holdte landdyr bør fastsettes av Kommisjonen i en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 120 nr. 2 i forordning (EU) 2016/429.
  25. For å sikre at hestedyr som innføres til Unionen, først identifiseres i samsvar med Unionens regler etter at de er innført til Unionen og forutsatt at de forblir i Unionen, er det i denne forordningen nødvendig å vise til tollprosedyrene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 952/2013 12.
  26. Før forordning (EU) 2016/429 ble vedtatt, var Unionens regler for sporing av holdte hunder, katter og ildrer samt fugler i fangenskap fastsatt i direktiv 92/65/EØF. Reglene fastsatt i nevnte direktiv har vist seg å være effektive for å sikre sporbarheten av disse dyrene. De viktigste elementene i disse reglene bør derfor bevares, men oppdateres for å ta hensyn til de praktiske erfaringene fra anvendelsen av dem og den nåværende tekniske utviklingen.
  27. I tillegg ble det i direktiv 92/65/EØF fastsatt at for å kunne være omfattet av handel, skulle hunder, katter og ildrer være ledsaget av det samme identifikasjonsdokumentet som ble brukt ved ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr fastsatt i artikkel 6 bokstav d) i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 576/2013 13. Denne regelen bør derfor opprettholdes i denne forordningen.
  28. Før forordning (EU) 2016/429 ble vedtatt, var Unionens regler for sporing av rugeegg fastsatt i direktiv 2009/158/EF. Det nåværende systemet for merking av rugeegg er godt etablert. De viktigste elementene i disse reglene bør derfor bevares i denne forordningen, men tilpasses for å ta hensyn til rammen i forordning (EU) 2016/429.
  29. Før forordning (EU) 2016/429 ble vedtatt, var Unionens regler for sporing av landdyr som holdes i omreisende sirkus og dyreforestillinger, fastsatt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1739/2005 14. Reglene fastsatt i nevnte forordning har også vist seg å være effektive for å sikre sporbarheten av landdyr som holdes i omreisende sirkus og dyreforestillinger. De viktigste elementene i disse reglene bør derfor bevares, men oppdateres for å ta hensyn til de praktiske erfaringene fra anvendelsen av dem.
  30. I forordning (EU) 2016/429 er det fastsatt at sykdomsspesifikke regler for forebygging og bekjempelse av sykdommer gjelder for de listeførte sykdommene nevnt i vedlegg II til nevnte forordning, som omfatter infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis og infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis). I artikkel 9 i forordning (EU) 2016/429 er det fastsatt regler for forebygging og bekjempelse som skal gjelde for ulike kategorier av listeførte sykdommer. I Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 15 er det fastsatt at reglene for forebygging og bekjempelse av listeførte sykdommer som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429, skal gjelde for kategoriene av listeførte sykdommer for de listeførte artene og gruppene av listeførte arter som er angitt i vedlegget til nevnte gjennomføringsforordning. Holdte dyr av kamelfamilien og holdte hjortedyr er i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 oppført som mottakelige arter for disse infeksjonene. I denne forordningen bør det derfor fastsettes harmoniserte regler for sporing av disse dyrene.
  31. Tatt i betraktning den unike situasjonen for reindrift, som er sterkt knyttet til den samiske kulturarven i Nord-Europa, bør medlemsstatene kunne opprettholde særlige ordninger for identifikasjonsmerking av rein som holdes på deres territorium. I denne forordningen bør det derfor fastsettes en særlig ordning for identifikasjon av disse dyrene.
  32. Når det gjelder hestedyr, er det i artikkel 114 i forordning (EU) 2016/429 fastsatt at driftsansvarlige skal sikre at hvert enkelt hestedyr kan identifiseres med ett enkelt, korrekt utfylt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid. I artikkel 120 nr. 2 i nevnte forordning gis dessuten Kommisjonen myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter som gjelder visse krav til dette dokumentet. Selv om reglene som gjelder for det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, nå er fastsatt som en del av dyrehelsereglene i den rettslige rammen for forordning (EU) 2016/429, må det tas hensyn til identifikasjonskravene for disse dyrene som er fastsatt andre steder i unionsretten. Særlig bør det tas hensyn til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF 16, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 17, europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 18, delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1940 19 og europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6 20 for å unngå et mangfold av regler og identifikasjonsdokumenter, som vil øke den administrative og økonomiske byrden i unødvendig grad. Dette behovet for å rasjonalisere Unionens regler er særlig viktig for hestedyr, ettersom de brukes til en lang rekke formål, herunder ved idrettsarrangementer, som avlsdyr og også til næringsmidler. I tillegg kan bruken variere avhengig av dyrenes livsfase, og derfor er det viktig at det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, gjelder for mange typer bruk. Dessuten må det i overgangsbestemmelsene fastsatt i denne forordningen tas hensyn til anvendelsesperiodene for disse fem rettsaktene for å sikre samordning av gjeldende unionsregler.
  33. Med sikte på en ensartet anvendelse av Unionens regelverk for sporing av holdte landdyr og for å sikre at regelverket er klart og oversiktlig, bør kommisjonsforordning (EF) nr. 509/1999 21, kommisjonsforordning (EF) nr. 2680/1999 22, kommisjonsvedtak 2000/678/EF 23, kommisjonsvedtak 2001/672/EF 24, kommisjonsforordning (EF) nr. 911/2004 25, kommisjonsvedtak 2004/764/EF 26, kommisjonsforordning (EF) nr. 644/2005 27, forordning (EF) nr. 1739/2005, kommisjonsvedtak 2006/28/EF 28, kommisjonsvedtak 2006/968/EF 29, kommisjonsvedtak 2009/712/EF 30 og gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 oppheves ved denne forordningen. For å sikre en smidig overgang til den nye rettslige rammen for driftsansvarlige for omreisende sirkus og dyreforestillinger bør transport- og identifikasjonsdokumentene som har et format som er i samsvar med forordning (EF) nr. 1739/2005, fortsatt gjelde fram til en dato som skal fastsettes av Kommisjonen i en gjennomføringsrettsakt vedtatt i henhold til artikkel 120 nr. 2 i forordning (EU) 2016/429 med hensyn til formatet på transport- og identifikasjonsdokumenter for holdte landdyr i omreisende sirkus og dyreforestillinger.
  34. I direktiv 2001/82/EF er det fastsatt særlige regler for hestedyr med hensyn til behandling av hestedyr bestemt til næringsmiddelproduksjon med legemidler til dyr, forutsatt at disse hestedyrene identifiseres i samsvar med Unionens regelverk og i identifikasjonsdokumentet er særlig merket som ikke beregnet på slakting for konsum. Disse reglene er nå i hovedsak fastsatt i forordning (EU) 2019/6, som opphever og erstatter direktiv 2001/82/EF. Forordning (EU) 2019/6 får anvendelse fra 28. januar 2022 og derfor senere enn anvendelsesdatoen for forordning (EU) 2016/429. Disse to rettsaktene er imidlertid innbyrdes forbundet ettersom Kommisjonen i artikkel 109 nr. 1 i forordning (EU) 2019/6 gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter for å utfylle nevnte forordning med hensyn til opplysninger som skal inngå i det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid fastsatt i forordning (EU) 2016/429, med henblikk på journalføringsplikten fastsatt i forordning (EU) 2019/6. I tillegg er det i gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 fastsatt regler for identifikasjon av dyr av hestefamilien, herunder regler for identifikasjonsdokumenter for disse dyrene, og det er fastsatt at Unionens system for identifikasjon av dyr av hestefamilien blant annet omfatter ett enkelt dokument som er gyldig i hele dyrets levetid. Endelig er det også i forordning (EU) 2016/1012 fastsatt regler for identifikasjon av dyr av hestefamilien. Den fastsetter at Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om fastsettelse av standardskjemaer for det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid.
  35. For å unngå unødvendige administrative og økonomiske byrder for driftsansvarlige for holdte hestedyr og for vedkommende myndigheter bør identifikasjonsdokumentet for holdte hestedyr som er gyldig i hele dyrets levetid, som nå er fastsatt i gjennomføringsforordning (EU) 2015/262, fortsatt gjelde fram til en dato som skal fastsettes av Kommisjonen i en gjennomføringsrettsakt vedtatt i henhold til artikkel 120 nr. 2 i forordning (EU) 2016/429 og artikkel 109 nr. 2 i forordning (EU) 2019/6 med hensyn til formatet på det enkelte identifikasjonsdokumentet for holdte hestedyr som er gyldig i hele dyrets levetid.
  36. Artikkel 271 i forordning (EU) 2016/429 fastsetter overgangsperioden for den nye rettslige rammen fastsatt i nevnte rettsakt for driftsansvarlige med hensyn til identifikasjon av holdte dyr av storfe, sau, geit og svin, og gir Kommisjonen myndighet til å forkorte overgangsperioden.
  37. For å sikre en smidig overgang til den nye rettslige rammen fastsatt i forordning (EU) 2016/429 for driftsansvarlige som holder landdyr, når det gjelder identifikasjon og registrering av disse dyrene, og til den nye rettslige rammen med hensyn til reglene for dyrehelse ved forflytning av disse dyrene, bør reglene fastsatt i denne forordningen få anvendelse fra samme dato som reglene fastsatt i forordning (EU) 2016/429.
  38. For å sikre en smidig overgang til den nye rettslige rammen for driftsansvarlige for anlegg hvor det holdes landdyr, som er registrert eller godkjent i samsvar med direktiv 64/432/EØF og 92/65/EØF, forordning (EF) nr. 1760/2000, (EF) nr. 21/2004, direktiv 2008/71/EF, 2009/156/EF og 2009/158/EF, bør de anses å være registrert eller godkjent i samsvar med denne forordningen. Medlemsstatene bør sikre at disse driftsansvarlige overholder alle de reglene som er fastsatt i denne forordningen.
  39. For å sikre en smidig overgang til den nye rettslige rammen bør storfe, sau, geit, svin, hestedyr, dyr av kamelfamilien og hjortedyr samt fugler av papegøyefamilien som er identifisert og registrert før denne forordningens anvendelsesdato, anses å være identifisert og registrert i samsvar med denne forordningen og oppfylle vilkårene for forflytning innenfor Unionen.
  40. Denne forordningen bør få anvendelse fra 21. april 2021 i samsvar med anvendelsesdatoen for forordning (EU) 2016/429.
1 EUT L 84 av 31.3.2016, s. 1.
2 Rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet (EFT 121 av 29.7.1964, s. 1977/64).
3 Rådsdirektiv 92/65/EØF av 13. juli 1992 om fastsettelse av krav til dyrehelse ved handel innenfor Fellesskapet med dyr, sæd, egg og embryoer som ikke omfattes av kravene til dyrehelse fastsatt i de særlige fellesskapsregler oppført i vedlegg A del I til direktiv 90/425/EØF, og ved innførsel av nevnte dyr, sæd, egg og embryoer til Fellesskapet (EFT L 268 av 14.9.1992, s. 54).
4 Rådsdirektiv 2009/158/EF av 30. november 2009 om krav til dyrehelse for handel innenfor Fellesskapet med og import fra tredjestater av fjørfe og rugeegg (EUT L 343 av 22.12.2009, s. 74).
5 Rådsforordning (EF) nr. 1255/97 av 25. juni 1997 om fellesskapskriterier for kontrollstasjoner og om endring av reiseplanen nevnt i vedlegget til direktiv 91/628/EØF (EFT L 174 av 2.7.1997, s. 1).
6 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 139/2013 av 7. januar 2013 om fastsettelse av krav til dyrehelse ved import av visse fugler til Unionen og karantenevilkår for disse (EUT L 47 av 20.2.2013, s. 1).
7 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).
8 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97 (EFT L 204 av 11.8.2000, s. 1).
10 Rådsdirektiv 2008/71/EF av 15. juli 2008 om identifikasjon og registrering av svin (EUT L 213 av 8.8.2008, s. 31).
11 Rådsdirektiv 2009/156/EF av 30. november 2009 om krav til dyrehelse ved forflytning av dyr av hestefamilien og import av slike dyr fra tredjestater (EUT L 192 av 23.7.2010, s. 1).
12 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 952/2013 av 9. oktober 2013 om fastsettelse av Unionens tollkodeks (EUT L 269 av 10.10.2013, s. 1).
13 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 576/2013 av 12. juni 2013 om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr og om oppheving av forordning (EF) nr. 998/2003 (EUT L 178 av 28.6.2013, s. 1).
14 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1739/2005 av 21. oktober 2005 om fastsettelse av krav til dyrehelse ved forflytning av sirkusdyr mellom medlemsstater (EUT L 279 av 22.10.2005, s. 47).
15 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 av 3. desember 2018 om anvendelsen av visse regler for forebygging og bekjempelse av sykdom som skal gjelde for kategorier av listeførte sykdommer, og om opprettelse av en liste over arter og grupper av arter som utgjør en betydelig risiko for spredning av disse listeførte sykdommene (EUT L 308 av 4.12.2018, s. 21).
16 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater (EFT L 311 av 28.11.2001, s. 1).
17 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 av 17. februar 2015 om fastsettelse av regler i henhold til rådsdirektiv 90/427/EØF og 2009/156/EF for metoder for identifikasjon av dyr av hestefamilien (hestepassforordningen) (EUT L 59 av 3.3.2015, s. 1).
18 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 av 8. juni 2016 om avlstekniske vilkår og avstamningsvilkår for avl, handel med og innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr, hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem og om endring av forordning (EU) nr. 652/2014, rådsdirektiv 89/608/EØF og 90/425/EØF og om oppheving av visse rettsakter med hensyn til dyreavl («dyreavlsforordningen») (EUT L 171 av 29.6.2016, s. 66).
19 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1940 av 13. juli 2017 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 med hensyn til innholdet i og formatet til avlssertifikater utstedt for renrasede avlsdyr av hest som inngår i ett enkelt identifikasjonsdokument for dyr av hestefamilien som er gyldig i hele dyrets levetid (EUT L 275 av 25.10.2017, s. 1).
20 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/6 av 11. desember 2018 om legemidler til dyr og om oppheving av direktiv 2001/82/EF (EUT L 4 av 7.1.2019, s. 43).
21 Kommisjonsforordning (EF) nr. 509/1999 av 8. mars 1999 om forlengelse av den maksimumsfristen som er fastsatt for påføring av øremerker på bison (arten Bison bison spp.) (EFT L 60 av 9.3.1999, s. 53).
22 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2680/1999 av 17. desember 1999 om godkjenning av et system for identifikasjon av okser beregnet på kultur- og idrettsarrangementer (EFT L 326 av 18.12.1999, s. 16).
23 Kommisjonsvedtak 2000/678/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av nærmere regler for registrering av driftsenheter i nasjonale databaser for svin i samsvar med rådsdirektiv 64/432/EØF (EFT L 281 av 7.11.2000, s. 16).
24 Kommisjonsvedtak 2001/672/EF av 20. august 2001 om særlege reglar for flytting av storfe når dei vert sette på sommarbeite i fjellområde (EFT L 235 av 4.9.2001, s. 23).
25 Kommisjonsforordning (EF) nr. 911/2004 av 29. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 med hensyn til øremerker, pass og registre på driftsenheten (EUT L 163 av 30.4.2004, s. 65).
26 Kommisjonsvedtak 2004/764/EF av 22. oktober 2004 om lenging av fristen for å setje øyremerke på visse dyr av storfe som vert haldne i naturreservat i Nederland (EUT L 339 av 16.11.2004, s. 9).
27 Kommisjonsforordning (EF) nr. 644/2005 av 27. april 2005 om godkjenning av et særlig system for identifikasjon av storfe som av kulturelle og historiske årsaker holdes på godkjente driftsenheter i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 (EUT L 107 av 28.4.2005, s. 18).
28 Kommisjonsvedtak 2006/28/EF av 18. januar 2006 om forlengelse av fristen for å påsette øremerker på dyr av visse storfe (EUT L 19 av 24.1.2006, s. 32).
29 Kommisjonsvedtak 2006/968/EF av 15. desember 2006 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 21/2004 med hensyn til retningslinjer og framgangsmåter for elektronisk identifikasjon av sauer og geiter (EUT L 401 av 30.12.2006, s. 41).
30 Kommisjonsvedtak 2009/712/EF av 18. september 2009 om gjennomføring av rådsdirektiv 2008/73/EF med omsyn til Internett-baserte informasjonssider som inneheld lister over verksemder og laboratorium som er godkjende av medlemsstatane i samsvar med fellesskapsregelverket på veterinærområdet og det avlstekniske området (EUT L 247 av 19.9.2009, s. 13).
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
DEL I
FORMÅL, VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER
Artikkel 1
Formål og virkeområde
1. Ved denne forordningen utfylles reglene fastsatt i forordning (EU) 2016/429 med hensyn til
  1. registrerte og godkjente anlegg for holdte landdyr og rugeegg,
  2. sporbarhetskrav for følgende holdte landdyr:
    1. Storfe, sau, geit, svin, hestedyr, dyr av kamelfamilien og hjortedyr (hov- og klovdyr).
    2. Hunder, katter og ildrer.
    3. Fugler i fangenskap.
    4. Rugeegg.
    5. Landdyr som holdes i omreisende sirkus og dyreforestillinger.
2. I kapittel 1 i avdeling I i del II fastsettes kravene til registrering av transportører av holdte hunder, katter og ildrer og holdt fjørfe som transporterer disse dyrene mellom medlemsstater eller mellom en medlemsstat og et tredjeland.
3. I kapittel 2 i avdeling I i del II fastsettes det unntak fra kravet om å søke vedkommende myndighet om godkjenning for driftsansvarlige som driver anlegg for oppsamling av visse hestedyr og rugerier for fugler i fangenskap.
I nevnte kapittel fastsettes også kravene til godkjenning av følgende typer anlegg:
  1. Anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr og fjørfe, som disse dyrene skal flyttes fra til en annen medlemsstat, eller som tar imot slike dyr fra en annen medlemsstat.
  2. Rugerier som rugeegg eller daggamle kyllinger skal flyttes fra til en annen medlemsstat.
  3. Anlegg hvor det holdes fjørfe, som fjørfe beregnet til andre formål enn slakting eller rugeegg skal flyttes fra til en annen medlemsstat.
Disse kravene gjelder isolasjon og andre biosikkerhetstiltak, overvåkingstiltak, lokaler og utstyr og personell samt tilsyn av vedkommende myndighet.
4. I kapittel 3 i avdeling I i del II fastsettes kravene til godkjenning av følgende typer anlegg:
  1. Oppsamlingssentraler for hunder, katter og ildrer, som disse dyrene skal flyttes fra til en annen medlemsstat.
  2. Dyremottak for hunder, katter og ildrer, som disse dyrene skal flyttes fra til en annen medlemsstat.
  3. Kontrollstasjoner.
  4. Produksjonsanlegg for humler som er isolert fra det omgivende miljøet, som disse dyrene skal flyttes fra til en annen medlemsstat.
  5. Karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater, som disse dyrene skal flyttes fra innenfor samme medlemsstat eller til en annen medlemsstat.
Disse kravene gjelder karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak, overvåkings- og bekjempelsestiltak, lokaler og utstyr samt tilsyn av veterinæren.
5. I kapittel 4 i avdeling I i del II fastsettes kravene til godkjenning av avgrensede anlegg som landdyr skal flyttes fra innenfor samme medlemsstat eller til en annen medlemsstat, med hensyn til karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak, overvåkings- og bekjempelsestiltak, fasiliteter og utstyr samt tilsyn av veterinæren.
6. I kapittel 1 i avdeling II i del II fastsettes vedkommende myndighets opplysningsplikt med hensyn til dens registre over
  1. anlegg for holdte landdyr,
  2. rugerier,
  3. transportører av holdte hov- og klovdyr, hunder, katter og ildrer og holdt fjørfe som transporterer disse dyrene mellom medlemsstater eller mellom en medlemsstat og et tredjeland,
  4. driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling av holdte hov- og klovdyr og holdt fjørfe uavhengig av et anlegg.
7. I kapittel 2 i avdeling II i del II fastsettes vedkommende myndighets opplysningsplikt med hensyn til registre over godkjente anlegg nevnt i kapittel 2, 3 og 4 i avdeling I i del II.
8. I kapittel 1 i avdeling III i del II fastsettes driftsansvarliges journalføringsplikt, utover plikten fastsatt i artikkel 102 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429, for følgende typer registrerte eller godkjente anlegg:
  1. Alle anlegg hvor det holdes landdyr.
  2. Anlegg hvor det holdes
    1. storfe, sau, geit og svin,
    2. hestedyr,
    3. fjørfe og fugler i fangenskap,
    4. hunder, katter og ildrer,
    5. honningbier.
  3. Omreisende sirkus og dyreforestillinger.
  4. Dyremottak for hunder, katter og ildrer.
  5. Kontrollstasjoner.
  6. Karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater.
  7. Avgrensede anlegg.
9. I kapittel 2 i avdeling III i del II fastsettes journalføringsplikten for driftsansvarlige for registrerte eller godkjente rugerier, utover plikten fastsatt i artikkel 103 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429.
10. I kapittel 3 i avdeling III i del II fastsettes registrerte transportørers journalføringsplikt, utover plikten fastsatt i artikkel 104 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429.
11. I kapittel 4 i avdeling III i del II fastsettes journalføringsplikten for driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling, utover pliktene fastsatt i artikkel 105 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429, for
  1. driftsansvarlige for registrerte eller godkjente anlegg for oppsamling av holdte hov- og klovdyr og holdt fjørfe,
  2. driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling av holdte hov- og klovdyr og holdt fjørfe uavhengig av et anlegg,
  3. driftsansvarlige for oppsamlingssentraler for hunder, katter og ildrer som er registrert hos vedkommende myndighet.
12. I avdeling I–IV i del III fastsettes det sporbarhetskrav til holdte dyr av storfe, sau, geit og svin og holdte hestedyr, herunder med hensyn til identifikasjonsmerke, dokumentasjon og databaser.
13. I kapittel 1 i avdeling V i del III fastsettes det sporbarhetskrav til holdte hunder, katter og ildrer, herunder kravene til kjæledyr når de flyttes til en annen medlemsstat for andre formål enn ikke-kommersielle.
14. I kapittel 2 i avdeling V i del III fastsettes det sporbarhetskrav til holdte dyr av kamelfamilien og holdte hjortedyr.
15. I kapittel 3 i avdeling V i del III fastsettes det sporbarhetskrav til holdte fugler i fangenskap.
16. I kapittel 4 i avdeling V i del III fastsettes det sporbarhetskrav til holdte landdyr i omreisende sirkus og dyreforestillinger.
17. I avdeling VI i del III fastsettes det sporbarhetskrav til rugeegg.
18. I avdeling VII i del III fastsettes det sporbarhetskrav til holdte dyr av storfe, sau, geit og svin, holdte hestedyr og hjortedyr og holdte dyr av kamelfamilien etter innførsel til Unionen.
19. I del IV fastsettes det overgangstiltak for direktiv 64/432/EØF og 92/65/EØF, forordning (EF) nr. 1760/2000, (EF) nr. 21/2004 og (EF) nr. 1739/2005, direktiv 2008/71/EF, 2009/156/EF og 2009/158/EF og gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 med hensyn til
  1. registrering og godkjenning av anlegg,
  2. identifikasjon av holdte landdyr,
  3. transport- og identifikasjonsdokumenter for holdte landdyr i omreisende sirkus og dyreforestillinger,
  4. det enkelte identifikasjonsdokumentet for holdte hestedyr som er gyldig i hele dyrets levetid.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordningen menes med
  1. «hund» et holdt dyr av arten Canis lupus,
  2. «katt» et holdt dyr av arten Felis silvestris,
  3. «ilder» et holdt dyr av arten Mustela putorius furo,
  4. «type transport» hvordan transporten utføres, for eksempel på vei, på jernbane, med luftfartøy eller til sjøs,
  5. «transportmiddel» vei- eller skinnegående kjøretøy, fartøy og luftfartøy,
  6. «daggamle kyllinger» alt fjørfe som er yngre enn 72 timer,
  7. «oppsamlingssentral for hunder, katter og ildrer» et anlegg der slike dyr med samme helsestatus samles fra mer enn ett anlegg,
  8. «dyremottak» et anlegg der tidligere eierløse, viltlevende, forsvunne, forlatte eller konfiskerte landdyr holdes, og hvis helsestatus kanskje ikke er kjent for alles vedkommende på det tidspunktet de ankommer anlegget,
  9. «kontrollstasjoner» kontrollstasjoner som nevnt i forordning (EF) nr. 1255/97,
  10. «produksjonsanlegg som er isolert fra det omgivende miljøet» et anlegg hvis konstruksjon sammen med strenge biosikkerhetstiltak sikrer effektiv isolasjon av dyreproduksjonen fra tilhørende infrastruktur og fra det omgivende miljøet,
  11. «humle» dyr av artene som tilhører slekten Bombus,
  12. «primater» dyr av arter som tilhører ordenen primater, unntatt mennesker,
  13. «honningbier» dyr av arten Apis mellifera,
  14. «anleggets veterinær» en veterinær som er ansvarlig for virksomheten som utføres på karanteneanlegget for andre holdte landdyr enn primater, eller på avgrensede anlegg som fastsatt i denne forordningen,
  15. «unikt registreringsnummer» et nummer som vedkommende myndighet har tildelt et registrert anlegg, som nevnt i artikkel 93 i forordning (EU) 2016/429,
  16. «unikt godkjenningsnummer» et nummer som vedkommende myndighet har tildelt et anlegg som den har godkjent i samsvar med artikkel 97 og 99 i forordning (EU) 2016/429,
  17. «unik kode» den unike koden som driftsansvarlige som holder holdte hestedyr, skal bruke til å sikre at hvert enkelt dyr kan identifiseres, som fastsatt i artikkel 114 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429, og som er journalført i medlemsstatens database fastsatt i artikkel 109 nr. 1 i nevnte forordning,
  18. «dyrets identifikasjonskode» den individuelle koden som framgår av identifikasjonsmerket som er påsatt et dyr og består av a. landkoden til den medlemsstaten der identifikasjonsmerket ble påsatt dyret, b. fulgt av det individuelle identifikasjonsnummeret på høyst tolv sifre som tildeles dyret,
  19. «storfe» dyr av artene av hov- og klovdyr som tilhører slektene Bison, Bos (herunder underslektene Bos, Bibos, Novibos, Poephagus) og Bubalus (herunder underslekten Anoa) og avkom framkommet ved kryssing av disse,
  20. «sau» dyr av artene av hov- og klovdyr som tilhører slekten Ovis og avkom framkommet ved kryssing av disse,
  21. «geit» dyr av artene av hov- og klovdyr som tilhører slekten Capra og avkom framkommet ved kryssing av disse,
  22. «svin» dyr av artene av hov- og klovdyr som tilhører familien Suidae oppført i vedlegg III til forordning (EU) 2016/429,
  23. «elektronisk identifikator» et merke med radiofrekvensidentifikasjon (RFID),
  24. «dyr av hestefamilien» eller «hestedyr» dyr av artene av enhovede dyr som tilhører slekten Equus (herunder hester, esler og sebraer) og avkom framkommet ved kryssing av disse,
  25. «database» en database over holdte landdyr i henhold til artikkel 109 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429,
  26. «forsyningskjede» en integrert produksjonskjede med en felles helsestatus med hensyn til listeførte sykdommer som består av et samarbeidsnettverk av spesialiserte anlegg som er godkjent av vedkommende myndighet med henblikk på artikkel 53, og mellom hvilke det flyttes svin for å fullføre produksjonssyklusen,
  27. «ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid» dokumentet som driftsansvarlige som holder holdte hestedyr, skal bruke til å sikre at hvert enkelt dyr kan identifiseres, som fastsatt i artikkel 114 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2016/429,
  28. «avlslag» ethvert avlslag, enhver avlsorganisasjon eller ethvert annet offentlig organ enn vedkommende myndigheter, som er anerkjent av vedkommende myndighet i en medlemsstat i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i forordning (EU) 2016/1012 med hensyn til å gjennomføre et avlsprogram med renrasede avlsdyr som er registrert i den eller de stambøkene det eller den fører eller oppretter,
  29. «avlsorgan» ethvert avlslag, enhver avlsorganisasjon, ethvert privat foretak, enhver organisasjon for husdyravl eller ethvert offentlig organ i et tredjeland, som når det gjelder renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit eller hestefamilien eller hybridavlsdyr av svin, er blitt godkjent av nevnte tredjeland i forbindelse med innførsel til Unionen av avlsdyr for avlsformål,
  30. «registrert hestedyr»
    1. et renraset avlsdyr av arten Equus caballus eller Equus asinus som er innført eller er berettiget til å bli innført i hovedavsnittet i en stambok opprettet av et avlslag eller et avlsorgan som er godkjent i samsvar med artikkel 4 eller 34 i forordning (EU) 2016/1012,
    2. et holdt dyr av arten Equus caballus som er registrert hos en internasjonal organisasjon eller et internasjonalt lag, enten direkte eller gjennom nasjonale forbund eller avdelinger, som administrerer konkurranse- eller løpshester («registrert hest»),
  31. «dyr av kamelfamilien» dyr av artene av hov- og klovdyr som tilhører familien Camelidae oppført i vedlegg III til forordning (EU) 2016/429,
  32. «hjortedyr» dyr av artene av hov- og klovdyr som tilhører familien Cervidae oppført i vedlegg III til forordning (EU) 2016/429,
  33. «rein» hov- og klovdyr av arten Rangifer tarandus oppført i vedlegg III til forordning (EU) 2016/429,
  34. «omreisende sirkus» en utstilling eller et marked som inneholder dyr eller dyreforestillinger som etter planen skal flyttes mellom medlemsstater,
  35. «dyreforestilling» en forestilling med dyr som holdes for en utstilling eller et marked, og som kan være en del av et sirkus,
  36. «avlsfjørfe» fjørfe som er 72 timer gamle eller eldre, og som er beregnet på produksjon av rugeegg,
  37. «flokk» alt fjørfe eller alle fugler i fangenskap med samme helsestatus som holdes i samme lokale eller samme innhegning, og som utgjør en epidemiologisk enhet; for fjørfe som holdes innendørs, omfatter dette alle fugler som deler samme luftrom.
DEL II
REGISTRERING, GODKJENNING, REGISTRE OG JOURNALFØRING
AVDELING I
VEDKOMMENDE MYNDIGHETS REGISTRERING OG GODKJENNING AV TRANSPORTØRER OG DRIFTSANSVARLIGE FOR ANLEGG
KAPITTEL 1
Registrering av transportører av andre holdte landdyr enn hov- og klovdyr for transport mellom medlemsstater og transport til tredjeland
Artikkel 3
Registreringsplikt for transportører av holdte hunder, katter og ildrer og holdt fjørfe
1. Transportører som transporterer holdte hunder, katter og ildrer og holdt fjørfe mellom medlemsstater, eller mellom en medlemsstat og et tredjeland, skal for å kunne bli registrert i samsvar med artikkel 93 i forordning (EU) 2016/429, og før de starter slik virksomhet, gi vedkommende myndighet opplysninger om
  1. transportørens navn og adresse,
  2. artene som det planlegges transport for,
  3. typen transport,
  4. transportmiddel.
2. Transportørene av holdte hunder, katter og ildrer, som nevnt i nr. 1, skal informere vedkommende myndighet om antallet dyr som det planlegges transport for.
3. Transportørene av fjørfe, som nevnt i nr. 1, skal informere vedkommende myndighet om kategoriene av fjørfe som det planlegges transport for.
4. Transportørene nevnt i nr. 1 skal informere vedkommende myndighet om følgende:
  1. Enhver endring i forholdene nevnt i nr. 1, 2 og 3.
  2. Opphør av transportvirksomheten.
KAPITTEL 2
Godkjenning av anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr og fjørfe, rugerier og anlegg som holder fjørfe
►M2
Artikkel 4
Unntak fra kravet om at driftsansvarlige skal søke vedkommende myndighet om godkjenning av visse typer anlegg
Som unntak fra artikkel 94 nr. 1 bokstav a), c) og d) i forordning (EU) 2016/429 skal driftsansvarlige for følgende typer anlegg ikke være forpliktet til å søke vedkommende myndighet om godkjenning av anleggene sine i samsvar med artikkel 96 nr. 1 i nevnte forordning:
  1. Anlegg for oppsamling av hestedyr dersom disse dyrene er samlet med sikte på konkurranser, løp, oppvisninger, trening, kollektive aktiviteter knyttet til arbeid eller fritid eller i forbindelse med avlsvirksomhet.
  2. Rugerier for fugler i fangenskap.
  3. Rugerier som flytter forsendelser med færre enn 20 rugeegg fra fjørfe eller færre enn 20 fjørfe til en annen medlemsstat.
  4. Anlegg som holder fjørfe, og som flytter forsendelser med færre enn 20 fjørfe beregnet på andre formål enn slakting eller færre enn 20 rugeegg fra fjørfe til en annen medlemsstat.
◄M2
Artikkel 5
Krav til godkjenning av anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr
Når vedkommende myndighet godkjenner anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr, som disse dyrene skal flyttes fra til en annen medlemsstat, eller som mottar disse dyrene fra en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i del 1 i vedlegg I til denne forordningen:
  1. I nr. 1 når det gjelder isolasjon og andre biosikkerhetstiltak.
  2. I nr. 2 når det gjelder lokaler og utstyr.
  3. I nr. 3 når det gjelder personell.
  4. I nr. 4 når det gjelder tilsyn av vedkommende myndighet.
Artikkel 6
Krav til godkjenning av anlegg for oppsamling av fjørfe
Når vedkommende myndighet godkjenner anlegg for oppsamling av fjørfe, som disse dyrene skal flyttes fra til en annen medlemsstat, eller som mottar disse dyrene fra en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i del 2 i vedlegg I til denne forordningen:
  1. I nr. 1 når det gjelder isolasjon og andre biosikkerhetstiltak.
  2. I nr. 2 når det gjelder lokaler og utstyr.
  3. I nr. 3 når det gjelder personell.
  4. I nr. 4 når det gjelder tilsyn av vedkommende myndighet.
Artikkel 7
Krav til godkjenning av rugerier
Når vedkommende myndighet godkjenner rugerier som rugeegg fra fjørfe eller daggamle kyllinger skal flyttes fra til en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i
  1. del 3 nr. 1 i vedlegg I når det gjelder biosikkerhetstiltak,
  2. del 3 nr. 2 i vedlegg I og del 1 og 2 i vedlegg II når det gjelder overvåking,
  3. del 3 nr. 3 i vedlegg I når det gjelder lokaler og utstyr,
  4. del 3 nr. 4 i vedlegg I når det gjelder personell,
  5. del 3 nr. 5 i vedlegg I når det gjelder tilsyn av vedkommende myndighet.
Artikkel 8
Krav til godkjenning av anlegg hvor det holdes fjørfe
Når vedkommende myndighet godkjenner anlegg hvor det holdes fjørfe, som fjørfe beregnet på andre formål enn slakting eller rugeegg skal flyttes fra til en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i
  1. del 4 nr. 1 i vedlegg I når det gjelder biosikkerhetstiltak,
  2. del 4 nr. 2 i vedlegg I og del 2 i vedlegg II når det gjelder overvåking,
  3. del 4 nr. 3 i vedlegg I når det gjelder lokaler og utstyr.
KAPITTEL 3
Godkjenning av anlegg hvor det holdes landdyr
Artikkel 9
Plikt for driftsansvarlige for visse typer anlegg hvor det holdes landdyr til å søke vedkommende myndighet om godkjenning
Driftsansvarlige for følgende typer anlegg skal søke vedkommende myndighet om godkjenning i samsvar med artikkel 96 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429, og skal ikke starte sin virksomhet før anlegget er godkjent:
  1. Oppsamlingssentraler for hunder, katter og ildrer, som disse dyrene flyttes fra til en annen medlemsstat.
  2. Dyremottak for hunder, katter og ildrer, som disse dyrene flyttes fra til en annen medlemsstat.
  3. Kontrollstasjoner.
  4. Produksjonsanlegg for humler som er isolert fra det omgivende miljøet, som disse dyrene flyttes fra til en annen medlemsstat.
  5. Karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater, som disse dyrene flyttes fra innenfor samme medlemsstat eller til en annen medlemsstat.
Artikkel 10
Krav til godkjenning av oppsamlingssentraler for hunder, katter og ildrer
Når vedkommende myndighet godkjenner oppsamlingssentraler for hunder, katter og ildrer, som disse dyrene skal flyttes fra til en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i del 5 i vedlegg I til denne forordningen:
  1. I nr. 1 når det gjelder isolasjon og andre biosikkerhetstiltak.
  2. I nr. 3 når det gjelder lokaler og utstyr.
Artikkel 11
Krav til godkjenning av dyremottak for hunder, katter og ildrer
Når vedkommende myndighet godkjenner dyremottak som hunder, katter og ildrer skal flyttes fra til en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i del 5 i vedlegg I til denne forordningen:
  1. I nr. 2 når det gjelder isolasjon og andre biosikkerhetstiltak.
  2. I nr. 3 når det gjelder lokaler og utstyr.
Artikkel 12
Krav til godkjenning av kontrollstasjoner
Når vedkommende myndighet godkjenner kontrollstasjoner, skal den sikre at slike kontrollstasjoner oppfyller følgende krav fastsatt i del 6 i vedlegg I til denne forordningen:
  1. I nr. 1 når det gjelder isolasjon og andre biosikkerhetstiltak.
  2. I nr. 2 når det gjelder lokaler og utstyr.
Artikkel 13
Krav til godkjenning av produksjonsanlegg for humler som er isolert fra det omgivende miljøet
Når vedkommende myndighet godkjenner produksjonsanlegg for humler som er isolert fra det omgivende miljøet, som humlene skal flyttes fra til en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i del 7 i vedlegg I til denne forordningen:
  1. I nr. 1 når det gjelder biosikkerhets- og overvåkingstiltak.
  2. I nr. 2 når det gjelder lokaler og utstyr.
Artikkel 14
Krav til godkjenning av karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater
Når vedkommende myndighet godkjenner karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater, som disse dyrene skal flyttes fra innenfor samme medlemsstat eller til en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i del 8 i vedlegg I til denne forordningen:
  1. I nr. 1 når det gjelder karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak.
  2. I nr. 2 når det gjelder overvåkings- og bekjempelsestiltak.
  3. I nr. 3 når det gjelder lokaler og utstyr.
Artikkel 15
Plikter for driftsansvarlige for karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater
Driftsansvarlige for karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater nevnt i artikkel 14 skal
  1. innføre nødvendige ordninger for å foreta kontroll post mortem i egnede lokaler i anlegget eller i et laboratorium,
  2. ved avtale eller et annet juridisk virkemiddel knytte til seg en anleggsveterinær som skal ha ansvar for å
    1. føre tilsyn med virksomheten i anlegget og oppfyllelsen av kravene til godkjenning fastsatt i artikkel 14,
    2. gjennomgå planen for sykdomsovervåking nevnt i del 8 nr. 2 bokstav a) i vedlegg I når det kreves, og minst én gang i året.
KAPITTEL 4
Godkjenning av avgrensede anlegg som landdyr skal flyttes fra innenfor en medlemsstat eller til en annen medlemsstat
Artikkel 16
Krav til godkjenning av status for avgrensede anlegg for landdyr
Når vedkommende myndighet godkjenner et avgrenset anlegg for landdyr som skal flyttes innenfor samme medlemsstat eller til en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i del 9 i vedlegg I til denne forordningen:
  1. I nr. 1 når det gjelder karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak.
  2. I nr. 2 når det gjelder overvåkings- og bekjempelsestiltak.
  3. I nr. 3 når det gjelder lokaler og utstyr.
Artikkel 17
Plikter for driftsansvarlige for avgrensede anlegg for landdyr
Driftsansvarlige for avgrensede anlegg for landdyr nevnt i artikkel 16 skal
  1. innføre nødvendige ordninger for å foreta kontroll post mortem i egnede lokaler i anlegget eller i et laboratorium,
  2. ved avtale eller et annet juridisk virkemiddel knytte til seg en anleggsveterinær som skal ha ansvar for å
    1. føre tilsyn med virksomheten i anlegget og oppfyllelsen av kravene til godkjenning fastsatt i artikkel 16,
    2. gjennomgå planen for sykdomsovervåking nevnt i del 9 nr. 2 bokstav a) i vedlegg I når det kreves, og minst én gang i året.
AVDELING II
REGISTRE OVER REGISTRERTE OG GODKJENTE TRANSPORTØRER OG DRIFTSANSVARLIGE FOR ANLEGG SOM SKAL FØRES AV VEDKOMMENDE MYNDIGHET
KAPITTEL 1
Registre over anlegg, transportører og driftsansvarlige som er registrert hos vedkommende myndighet
Artikkel 18
Vedkommende myndighets opplysningsplikt når det gjelder registre over anlegg for holdte landdyr og rugerier
Vedkommende myndighet skal i sitt register over anlegg for holdte landdyr og rugerier som er registrert hos den, registrere følgende opplysninger for hvert anlegg:
  1. Det unike registreringsnummeret det er tildelt.
  2. Registreringsdatoen hos vedkommende myndighet.
  3. Navn på og adresse til den driftsansvarlige for anlegget.
  4. Anleggets adresse og geografiske koordinater (breddegrad og lengdegrad).
  5. En beskrivelse av dets lokaler.
  6. Anleggstypen.
  7. Artene, kategoriene og antall landdyr eller rugeegg som holdes i anlegget.
  8. Perioden det holdes dyr eller rugeegg i anlegget, dersom det ikke er i bruk kontinuerlig, herunder opplysninger om sesongmessig bruk eller bruk ved særlige hendelser.
  9. Anleggets helsestatus dersom vedkommende myndighet har tildelt det en helsestatus.
  10. Restriksjoner på forflytning av dyr, rugeegg eller produkter til eller fra anlegget dersom vedkommende myndighet har pålagt slike restriksjoner.
  11. Datoen for opphør av virksomheten dersom den driftsansvarlige har underrettet vedkommende myndighet om dette.
Artikkel 19
Vedkommende myndighets opplysningsplikt når det gjelder registre over transportører av holdte hov- og klovdyr, hunder, katter og ildrer samt fjørfe
1. Vedkommende myndighet skal i sitt register over transportører som transporterer holdte hov- og klovdyr, hunder, katter og ildrer samt fjørfe mellom medlemsstater eller mellom en medlemsstat og et tredjeland, og som er registrert hos den, registrere følgende opplysninger for hver transportør:
  1. Det unike registreringsnummeret det er tildelt.
  2. Registreringsdatoen hos vedkommende myndighet.
  3. Den driftsansvarliges navn og adresse.
  4. Artene som det planlegges transport for.
  5. Typen transport.
  6. Transportmiddel.
  7. Datoen for opphør av virksomheten dersom den driftsansvarlige har underrettet vedkommende myndighet om dette.
2. For hver transportør av holdte hov- og klovdyr, hunder, katter og ildrer, som nevnt i nr. 1, skal vedkommende myndighet i sitt register over transportører registrere opplysninger om antallet dyr som det planlegges transport for.
3. For hver transportør av fjørfe, som nevnt i nr. 1, skal vedkommende myndighet i sitt register over transportører registrere opplysninger om kategoriene av fjørfe som det planlegges transport for.
Artikkel 20
Vedkommende myndighets opplysningsplikt når det gjelder registre over driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling av holdte hov- og klovdyr og fjørfe uavhengig av et anlegg
Vedkommende myndighet skal i sitt register over driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling av holdte hov- og klovdyr og fjørfe som er registrert hos den, uavhengig av et anlegg, herunder de som kjøper og selger disse dyrene, registrere følgende opplysninger for hver driftsansvarlig:
  1. Det unike registreringsnummeret det er tildelt.
  2. Registreringsdatoen hos vedkommende myndighet.
  3. Den driftsansvarliges navn og adresse.
  4. Artene og kategoriene av holdte hov- og klovdyr og fjørfe som skal samles opp.
  5. Datoen for opphør av virksomheten dersom den driftsansvarlige har underrettet vedkommende myndighet om dette.
KAPITTEL 2
Registre over anlegg som er godkjent av vedkommende myndighet
Artikkel 21
Vedkommende myndighets opplysningsplikt når det gjelder registre over godkjente anlegg
Vedkommende myndighet skal i sitt register over godkjente anlegg nevnt i kapittel 2, 3 og 4 i avdeling I i del II registrere følgende opplysninger for hvert anlegg:
  1. Det unike godkjenningsnummeret som vedkommende myndighet har tildelt det.
  2. Datoen for vedkommende myndighets godkjenning eller en eventuell suspensjon eller tilbakekalling av slik godkjenning.
  3. Den driftsansvarliges navn og adresse.
  4. Anleggets adresse og geografiske koordinater (breddegrad og lengdegrad).
  5. En beskrivelse av dets lokaler.
  6. Anleggstypen.
  7. Artene, kategoriene og antall landdyr eller rugeegg eller daggamle kyllinger som holdes i anlegget.
  8. Perioden det holdes dyr i anlegget, dersom det ikke er i bruk kontinuerlig, herunder opplysninger om sesongmessig bruk eller bruk ved særlige hendelser.
  9. Helsestatusen anlegget er tildelt, dersom vedkommende myndighet har tildelt en slik.
  10. Restriksjoner på forflytning av dyr eller avlsmateriale til eller fra anlegget dersom vedkommende myndighet har pålagt slike restriksjoner.
  11. Datoen for opphør av virksomheten dersom den driftsansvarlige har underrettet vedkommende myndighet om dette.
AVDELING III
DRIFTSANSVARLIGES JOURNALFØRINGSPLIKT UTOVER PLIKTEN FASTSATT I FORORDNING (EU) 2016/429
KAPITTEL 1
Driftsansvarlige for anlegg som er registrert hos eller godkjent av vedkommende myndighet
Artikkel 22
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for alle anlegg hvor det holdes landdyr
Driftsansvarlige for alle registrerte eller godkjente anlegg hvor det holdes landdyr, skal journalføre følgende opplysninger:
  1. Identifikasjonskoden som framgår av identifikasjonsmerket, dersom det er påsatt, for hvert identifisert dyr som holdes i anlegget.
  2. Det unike registrerings- eller godkjenningsnummeret til dyrenes opprinnelsesanlegg dersom de kommer fra et annet anlegg.
  3. Det unike registrerings- eller godkjenningsnummeret til dyrenes bestemmelsesanlegg dersom de skal til et annet anlegg.
Artikkel 23
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for anlegg hvor det holdes storfe, sau, geit og svin
1. Driftsansvarlige for registrerte anlegg hvor det holdes storfe, sau, geit og svin, skal journalføre følgende opplysninger om disse dyrene:
  1. Fødselsdatoen for hvert dyr som holdes i anlegget.
  2. Datoen hvert enkelt dyr døde naturlig, ble slaktet eller gikk tapt i anlegget.
  3. Typen elektronisk identifikator eller tatovering og dens plassering dersom en slik brukes på dyret.
  4. Den opprinnelige identifikasjonskoden for hvert identifisert dyr dersom denne koden er endret, samt årsaken til endringen.
2. Driftsansvarlige for anlegg hvor det holdes sau og geit, skal journalføre opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav a) i et format som angir fødselsåret for hvert enkelt slikt dyr som holdes i anlegget.
3. Driftsansvarlige for anlegg hvor det holdes svin, skal unntas fra kravet om å journalføre opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav a).
4. Dersom sau, geit eller svin som holdes i anlegget bare kan identifiseres med det unike identifikasjonsnummeret for anlegget der de ble født, skal driftsansvarlige for anlegg journalføre opplysningene nevnt i nr. 1 for hver gruppe av dyr som har det samme unike identifikasjonsnummeret for anlegget der de ble født, og det samlede antallet dyr i den gruppen.
5. Dersom svin som holdes i anlegget ikke kan identifiseres i samsvar med artikkel 53, skal driftsansvarlige for anlegg
  1. ikke måtte journalføre opplysningene nevnt i nr. 1,
  2. for hver gruppe av dyr som er flyttet fra deres anlegg, journalføre opplysningene nevnt i artikkel 102 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429 og det samlede antallet dyr i den gruppen.
Artikkel 24
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for anlegg hvor det holdes hestedyr
Driftsansvarlige for registrerte anlegg hvor det holdes hestedyr, skal journalføre følgende opplysninger for hvert enkelt holdte hestedyr:
  1. Den unike koden.
  2. Fødselsdatoen i anlegget.
  3. Datoen for naturlig død, tap eller slakting i anlegget.
Artikkel 25
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for anlegg hvor det holdes fjørfe og fugler i fangenskap
Driftsansvarlige for registrerte eller godkjente anlegg hvor det holdes fjørfe, og driftsansvarlige for anlegg som holder fugler i fangenskap, skal journalføre følgende opplysninger:
  1. Produksjonsresultater for fjørfe.
  2. Sykelighet hos fjørfeet og fuglene i fangenskap i anlegget, med opplysninger om årsak.
Artikkel 26
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for anlegg hvor det holdes hunder, katter og ildrer
Driftsansvarlige for registrerte anlegg hvor det holdes hunder, katter og ildrer, skal journalføre følgende opplysninger for hvert enkelt slikt dyr:
  1. Fødselsdato.
  2. Datoen for død eller tap i anlegget.
Artikkel 27
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for anlegg hvor det holdes honningbier
Driftsansvarlige for registrerte anlegg hvor det holdes honningbier, skal for hver bigård journalføre nærmere opplysninger om eventuelt midlertidig beiteskifte for holdte bikuber, med opplysninger som omfatter minst sted og start- og sluttdato for hvert beiteskifte, samt hvor mange bikuber som er flyttet.
Artikkel 28
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for omreisende sirkus og dyreforestillinger
Driftsansvarlige for registrerte omreisende sirkus og dyreforestillinger skal journalføre følgende opplysninger for hvert enkelt dyr:
  1. Datoen da dyret døde eller gikk tapt i anlegget.
  2. Navn på og adresse til den driftsansvarlige som er ansvarlig for dyrene, eller kjæledyreieren.
  3. Nærmere opplysninger om forflytningene til omreisende sirkus og dyreforestillinger.
Artikkel 29
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for dyremottak for hunder, katter og ildrer
Driftsansvarlige for godkjente dyremottak for hunder, katter og ildrer skal journalføre følgende opplysninger for hvert enkelt slikt dyr:
  1. Antatt alder, kjønn, rase eller farge.
  2. Dato for påsetting eller dato for avlesing av den injiserbare signalgiveren.
  3. Hvilke observasjoner som er gjort på innkommende dyr i isolasjonsperioden.
  4. Datoen for død eller tap i anlegget.
Artikkel 30
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for kontrollstasjoner
Driftsansvarlige for godkjente kontrollstasjoner skal journalføre kjennemerket eller registreringsnummeret på transportmiddelet som losser dyrene, samt transportørens unike registreringsnummer dersom det er tilgjengelig.
Artikkel 31
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater
Driftsansvarlige for godkjente karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater skal journalføre følgende opplysninger:
  1. Antatt alder og kjønn på dyrene som holdes i anlegget.
  2. Kjennemerket eller registreringsnummeret på transportmiddelet som losser og laster dyrene, samt transportørens unike registreringsnummer dersom det er tilgjengelig.
  3. Nærmere opplysninger om gjennomføringen og resultatene av planen for sykdomsovervåking fastsatt i del 8 nr. 2 bokstav a) i vedlegg I.
  4. Resultatene av kliniske undersøkelser, laboratorieundersøkelser og kontroll post mortem fastsatt i del 8 nr. 2 bokstav b) i vedlegg I.
  5. Nærmere opplysninger om vaksinasjon og behandling av mottakelige dyr fastsatt i del 8 nr. 2 bokstav c) i vedlegg I.
  6. Eventuelle instruksjoner fra vedkommende myndighet når det gjelder observasjoner som ble gjort i en eventuell isolasjons- eller karanteneperiode.
Artikkel 32
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for avgrensede anlegg
Driftsansvarlige for godkjente avgrensede anlegg skal journalføre følgende tilleggsopplysninger:
  1. Antatt alder og kjønn på dyrene som holdes i anlegget.
  2. Kjennemerket eller registreringsnummeret på transportmiddelet som losser og laster dyrene, samt transportørens unike registreringsnummer dersom det er tilgjengelig.
  3. Nærmere opplysninger om gjennomføringen og resultatene av planen for sykdomsovervåking fastsatt i del 9 nr. 2 bokstav a) i vedlegg I.
  4. Resultatene av kliniske undersøkelser, laboratorieundersøkelser og kontroll post mortem fastsatt i del 9 nr. 2 bokstav b) i vedlegg I.
  5. Nærmere opplysninger om vaksinasjon og behandling av mottakelige dyr fastsatt i del 9 nr. 2 bokstav c) i vedlegg I.
  6. Nærmere opplysninger om isolasjon eller karantene for innkommende dyr, eventuelle instruksjoner fra vedkommende myndighet når det gjelder isolasjon og karantene samt observasjoner som ble gjort i en eventuell isolasjons- eller karanteneperiode.
KAPITTEL 2
Rugerier
Artikkel 33
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for rugerier
Driftsansvarlige for registrerte eller godkjente rugerier skal journalføre følgende opplysninger for hver flokk:
  1. Arten og antallet daggamle kyllinger eller nyklekte unger av andre arter eller rugeegg som holdes i rugeriet.
  2. Forflytninger av daggamle kyllinger, nyklekte unger av andre arter og rugeegg til og fra deres anlegg, eventuelt med angivelse av
    1. deres opprinnelsessted eller planlagte bestemmelsessted, herunder eventuelt det unike registrerings- eller godkjenningsnummeret til anlegget,
    2. datoene for slike forflytninger.
  3. Antall inkuberte egg som ikke er klekket og deres planlagte bestemmelsessted, herunder eventuelt det unike registrerings- eller godkjenningsnummeret til anlegget.
  4. Utklekkingsresultater.
  5. Nærmere opplysninger om eventuelle vaksinasjonsprogrammer.
KAPITTEL 3
Transportører som er registrert hos vedkommende myndighet
Artikkel 34
Journalføringsplikt for registrerte transportører av holdte landdyr
Registrerte transportører skal journalføre følgende tilleggsopplysninger for hvert transportmiddel som brukes til transport av holdte landdyr:
  1. Kjennemerket eller registreringsnummeret.
  2. Dato og klokkeslett for når dyrene ble lastet i opprinnelsesanlegget.
  3. Navn, adresse og unikt registrerings- eller godkjenningsnummer for hvert anlegg der transportmiddelet har vært.
  4. Dato og klokkeslett for når dyrene ble losset i bestemmelsesanlegget.
  5. Dato og sted for rengjøring og desinfisering og hvilke tiltak mot infestasjon som har blitt iverksatt for transportmiddelet.
  6. Referansenumrene på dokumentene som ledsager dyrene.
KAPITTEL 4
Driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling
Artikkel 35
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for anlegg for oppsamling av holdte hov- og klovdyr og holdt fjørfe
Driftsansvarlige for registrerte eller godkjente anlegg for oppsamling av holdte hov- og klovdyr og holdt fjørfe skal journalføre følgende opplysninger:
  1. Datoen da dyrene døde eller gikk tapt i anlegget.
  2. Kjennemerket eller registreringsnummeret på transportmiddelet som laster eller losser dyrene, og det unike registreringsnummeret til transportøren av disse dyrene dersom det er tilgjengelig.
  3. Referansenumrene på dokumentene som skal ledsage dyrene.
Artikkel 36
Journalføringsplikt for driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling av holdte hov- og klovdyr og holdt fjørfe uavhengig av et anlegg
Registrerte driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling av holdte hov- og klovdyr og holdt fjørfe uavhengig av et anlegg, skal journalføre følgende opplysninger for hvert dyr som kjøpes:
  1. Det unike godkjennings- eller registreringsnummeret til anlegget for oppsamling som dyret har passert gjennom etter at det forlot opprinnelsesanlegget og før det ble kjøpt, dersom det er tilgjengelig.
  2. Kjøpsdatoen.
  3. Navn på og adresse til kjøperen av dyret.
  4. Kjennemerket eller registreringsnummeret på transportmiddelet som laster eller losser dyrene, og transportørens unike registreringsnummer, dersom det er tilgjengelig.
  5. Referansenumrene på dokumentene som skal ledsage dyrene.
Artikkel 37
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for oppsamlingssentraler for hunder, katter og ildrer
Driftsansvarlige for godkjente oppsamlingssentraler for hunder, katter og ildrer skal journalføre kjennemerket eller registreringsnummeret på transportmiddelet som laster eller losser dyrene samt transportørens unike registreringsnummer dersom det er tilgjengelig.
DEL III
SPORING AV HOLDTE LANDDYR OG RUGEEGG
AVDELING I
SPORING AV HOLDT STORFE
KAPITTEL 1
Identifikasjonsmerker og -metoder
Artikkel 38
Plikter for driftsansvarlige som holder storfe, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdt storfe og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige som holder storfe, skal sikre at storfe kan identifiseres individuelt med et konvensjonelt øremerke som nevnt i bokstav a) i vedlegg III, som
  1. skal festes på begge ørene på dyret, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode på identifikasjonsmerket,
  2. skal påsettes storfe i det anlegget der de er født,
  3. ikke skal fjernes, endres eller skiftes ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet i den medlemsstaten der storfeet holdes.
2. Driftsansvarlige som holder storfe, kan skifte ut
►M2
  1. ett av de konvensjonelle øremerkene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen med en elektronisk identifikator som er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten der storfeet holdes, dersom slik utskifting tillates av denne medlemsstaten i samsvar med artikkel 41 nr. 1,
    ◄M2
  2. begge de konvensjonelle øremerkene nevnt i nr. 1 med en elektronisk identifikator som er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten der storfeet holdes, i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 39 nr. 1.
Artikkel 39
Unntak som vedkommende myndighet gir driftsansvarlige for avgrensede anlegg og driftsansvarlige med hensyn til identifikasjon av storfe som holdes for kulturelle, historiske, fritidsrelaterte, vitenskapelige eller idrettsrelaterte formål
1. Vedkommende myndighet kan unnta driftsansvarlige for avgrensede anlegg og driftsansvarlige som holder storfe for kulturelle, historiske, fritidsrelaterte, vitenskapelige eller idrettsrelaterte formål, fra identifikasjonskravene for storfe fastsatt i artikkel 38 nr. 1 bokstav a).
2. Dersom vedkommende myndighet gir unntak som fastsatt i nr. 1, skal den sikre at minst ett av identifikasjonsmerkene angitt i bokstav d) og e) i vedlegg III, er godkjent av vedkommende myndighet for påsetting av identifikasjonsmerker på storfe som holdes av driftsansvarlige som er unntatt i samsvar med nr. 1 i denne artikkelen.
Vedkommende myndighet skal fastsette framgangsmåtene som driftsansvarlige skal følge når de søker om unntak som fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen.
Artikkel 40
Særlige bestemmelser for identifikasjon av storfe av raser som er oppdrettet særlig med sikte på tradisjonelle kultur- og idrettsarrangementer
Vedkommende myndighet kan tillate at driftsansvarlige som holder storfe av raser som er oppdrettet særlig med sikte på tradisjonelle kultur- og idrettsarrangementer, identifiserer hvert av disse dyrene med et alternativt identifikasjonsmerke som er godkjent av vedkommende myndighet etter fjerning av det konvensjonelle øremerket nevnt i artikkel 38 nr. 1 bokstav a), forutsatt at det opprettholdes en entydig forbindelse mellom det identifiserte dyret og dets identifikasjonskode.
Artikkel 41
Utskifting av det konvensjonelle øremerket på holdt storfe som nevnt i artikkel 38 nr. 1
1. Medlemsstatene kan tillate at ett av de konvensjonelle øremerkene nevnt i artikkel 38 nr. 1 bokstav a) kan skiftes ut med ett av identifikasjonsmerkene angitt i bokstav c), d) og e) i vedlegg III for alle eller bestemte kategorier av storfe som holdes på deres territorium.
2. Medlemsstatene skal sikre at identifikasjonsmerkene angitt i bokstav a), c), d) og e) i vedlegg III oppfyller følgende krav:
  1. De viser dyrets identifikasjonskode.
  2. De er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der storfeet holdes.
3. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for følgende:
  1. Søknad fra produsenter om godkjenning av identifikasjonsmerker for storfe som holdes på deres territorium.
  2. Søknad fra driftsansvarlige som holder storfe, om tildeling av identifikasjonsmerker til deres anlegg.
4. Medlemsstatene skal utarbeide og offentliggjøre en liste over raser av storfe som holdes på deres territorium, som er oppdrettet særlig med sikte på tradisjonelle kultur- og idrettsarrangementer.
KAPITTEL 2
Database
Artikkel 42
Regler for opplysninger i databaser for holdt storfe
Vedkommende myndighet skal lagre opplysningene nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429 for alt holdt storfe i en database i samsvar med følgende regler:
  1. Dyrets identifikasjonskode skal registreres.
  2. Typen elektronisk identifikator skal registreres som angitt i bokstav c), d) og e) i vedlegg III dersom en slik er påsatt storfeet.
  3. Følgende opplysninger skal registreres for anlegg som holder storfe:
    1. Det unike registreringsnummeret det er tildelt.
    2. Navn på og adresse til den driftsansvarlige for anlegget.
  4. Følgende opplysninger skal registreres for alle forflytninger av storfe til og fra anlegget:
    1. Opprinnelsesanleggets og bestemmelsesanleggets unike registreringsnummer.
    2. Ankomstdato.
    3. Avsendelsesdato.
  5. Datoen hvert enkelt dyr døde naturlig, gikk tapt eller ble slaktet i anlegget skal registreres.
Artikkel 43
Regler for elektronisk datautveksling mellom medlemsstatenes databaser for storfe
1. Medlemsstatene skal sikre at deres databaser for storfe oppfyller følgende krav:
  1. De er sikret i samsvar med gjeldende nasjonal rett.
  2. De inneholder minst de ajourførte opplysningene fastsatt i artikkel 42.
2. Medlemsstatene skal sikre at deres databaser styres av et informasjonssystem som kan bruke og håndtere kvalifiserte elektroniske signaturer for datautvekslingsmeldinger for å garantere ikke-benekting med hensyn til
  1. autentisiteten til utvekslede meldinger, slik at det kan garanteres hvor meldingen kommer fra,
  2. integriteten til utvekslede meldinger, slik at det kan garanteres at meldingen ikke er endret eller ødelagt,
  3. tidsinformasjonen i utvekslede meldinger, slik at det kan garanteres at de er sendt på et bestemt tidspunkt.
3. Medlemsstatene skal så snart som mulig og i alle tilfeller senest 24 timer etter å ha fått kjennskap til sikkerhetsbrudd eller tap av integritet som i betydelig grad påvirker dataenes gyldighet eller personopplysninger i dataene, underrette medlemsstaten som det er opprettet elektronisk datautveksling med.
KAPITTEL 3
Identifikasjonsdokument
Artikkel 44
Identifikasjonsdokument for holdt storfe
Identifikasjonsdokumentet for holdt storfe fastsatt i artikkel 112 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429 skal inneholde følgende opplysninger:
  1. Opplysningene fastsatt i artikkel 42 bokstav a)-d).
  2. Fødselsdatoen for hvert enkelt dyr.
  3. Navnet på utstedende vedkommende myndighet eller det utstedende organet som er tildelt oppgaven.
  4. Utstedelsesdatoen.
AVDELING II
SPORING AV HOLDTE SAUER OG GEITER
KAPITTEL 1
Identifikasjonsmerker og -metoder
Artikkel 45
Plikter for driftsansvarlige for holdte sauer og geiter med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for disse dyrene og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige som holder sauer og geiter som er beregnet på å flyttes direkte til et slakteri før de er tolv måneder gamle, skal sikre at hvert slikt dyr kan identifiseres minst med et konvensjonelt øremerke som er festet til et av dyrets ører, eller et konvensjonelt fotmerke som angitt i bokstav a) og b) i vedlegg III, som tydelig, lett leselig og uslettelig viser enten
  1. det unike registreringsnummeret til anlegget der dyret er født,
    eller
  2. dyrets identifikasjonskode.
2. Driftsansvarlige som holder sauer og geiter som ikke er beregnet på å flyttes direkte til et slakteri før de er tolv måneder gamle, skal sikre at hvert slikt dyr kan identifiseres
  1. med et konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III, som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode,
    og
  2. med ett av identifikasjonsmerkene angitt i bokstav c)–f) i vedlegg III som er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der sauene og geitene holdes, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode.
3. Driftsansvarlige som holder sauer og geiter, skal sikre at
►M1
  1. identifikasjonsmerket påsettes sauene og geitene i det anlegget der de er født,
    ◄M1
  2. ingen identifikasjonsmerker fjernes, endres eller skiftes ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet.
4. Driftsansvarlige som holder sauer og geiter, kan skifte ut
►M2
  1. ett av identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 46 dersom slike unntak tillates av medlemsstaten der sauene og geitene holdes, i samsvar med artikkel 48 nr. 5,
    ◄M2
  2. begge identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen med en elektronisk identifikator som er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten der sauene og geitene holdes, i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 47 nr. 1.
Artikkel 46
Unntak fra kravene fastsatt i artikkel 45 med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte sauer og geiter og deres påsetting og bruk
1. Som unntak fra kravet fastsatt i artikkel 45 nr. 2 bokstav a) skal driftsansvarlige som holder sauer og geiter som tilhører en populasjon av dyr som er født med ører som er for små til at et konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III kan festes på dem, sikre at slike dyr kan identifiseres individuelt med et fotmerke som angitt i bokstav b) i nevnte vedlegg, som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode.
2. Som unntak fra kravet fastsatt i artikkel 45 nr. 2 bokstav a) kan driftsansvarlige som holder sauer og geiter som ikke er beregnet på å flyttes til en annen medlemsstat, skifte ut et konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III med en tatovering angitt i bokstav g) i nevnte vedlegg, som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode, forutsatt at vedkommende myndighet har godkjent bruk av en vombolus som angitt i bokstav d) i nevnte vedlegg.
3. Som unntak fra artikkel 45 nr. 2 bokstav b) kan driftsansvarlige som holder sauer og geiter som ikke er beregnet på å flyttes til en annen medlemsstat, og driftsansvarlige som holder sauer og geiter som er unntatt fra påsetting av en elektronisk identifikator i samsvar med artikkel 48, skifte ut den elektroniske identifikatoren med en tatovering som angitt i bokstav g) i vedlegg III som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode.
4. Som unntak fra artikkel 45 nr. 2 kan driftsansvarlige som holder sauer og geiter som skal transporteres til slakteriet etter oppsamling eller etter oppfôring ved et annet anlegg, identifisere hvert dyr minst med et elektronisk øremerke som angitt i bokstav c) i vedlegg III, som er festet til et av dyrets ører, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser det unike registreringsnummeret til anlegget der dyret er født og dyrets identifikasjonskode, forutsatt at disse dyrene
  1. ikke er beregnet på å flyttes til en annen medlemsstat,
    og
  2. slaktes før de er 12 måneder gamle.
►M1
5. Som unntak fra artikkel 45 nr. 2 kan driftsansvarlige som holder sauer og geiter som skal transporteres til et slakteri etter oppfôring ved et annet anlegg, identifisere hvert dyr minst med et konvensjonelt øremerke eller et konvensjonelt fotmerke som angitt i bokstav a) og b) i vedlegg III, som tydelig, lett leselig og uslettelig viser det unike registreringsnummeret til anlegget der dyret er født eller dyrets identifikasjonskode, forutsatt at disse dyrene
  1. ikke er beregnet på å forflyttes til en annen medlemsstat,
    og
  2. slaktes før de er 12 måneder gamle.
◄M1
Artikkel 47
Unntak fra kravene i artikkel 45 nr. 2 for driftsansvarlige for avgrensede anlegg og driftsansvarlige som holder dyr for kulturelle, fritidsrelaterte eller vitenskapelige formål
1. Vedkommende myndighet kan unnta driftsansvarlige for avgrensede anlegg og driftsansvarlige som holder sau og geit for kulturelle, fritidsrelaterte eller vitenskapelige formål, fra identifikasjonskravene i artikkel 45 nr. 2, forutsatt at vilkårene fastsatt i nr. 2 i denne artikkelen er oppfylt.
2. Vedkommende myndighet skal sikre at enten en vombolus som angitt i bokstav d) i vedlegg III, eller en injiserbar signalgiver som angitt i bokstav e) i vedlegg III, er godkjent av den for identifikasjon av sauene og geitene nevnt i nr. 1, og at slike godkjente identifikasjonsmerker oppfyller kravene fastsatt i artikkel 48 nr. 3.
Vedkommende myndighet skal fastsette framgangsmåtene som driftsansvarlige skal følge når de søker om unntak som fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen.
Artikkel 48
Medlemsstatenes fritak fra kravene i artikkel 45 nr. 2, og medlemsstatenes plikter med hensyn til identifikasjonsmerker
1. Som unntak fra artikkel 45 nr. 2 bokstav b) kan medlemsstatene tillate at driftsansvarlige som holder sauer og geiter, skifter ut identifikasjonsmerkene angitt i bokstav c)–f) i vedlegg III med et konvensjonelt øremerke eller et konvensjonelt fotmerke som angitt i bokstav a) eller b) i nevnte vedlegg, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
  1. Det samlede antallet sauer og geiter som holdes innenfor deres territorium, overstiger ikke 600 000 i henhold til registrering i en database,
    og
  2. de holdte sauene og geitene er ikke beregnet på å flyttes til en annen medlemsstat.
2. Som unntak fra artikkel 45 nr. 2 bokstav b) kan medlemsstatene tillate at driftsansvarlige som holder geiter, skifter ut identifikasjonsmerkene angitt i bokstav c)–f) i vedlegg III med et konvensjonelt øremerke eller et konvensjonelt fotmerke som angitt i bokstav a) eller b) i nevnte vedlegg, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
  1. Det samlede antallet geiter som holdes innenfor deres territorium, overstiger ikke 160 000 i henhold til registrering i en database,
    og
  2. de holdte geitene er ikke beregnet på å flyttes til en annen medlemsstat.
3. Medlemsstaten skal sikre at identifikasjonsmerkene angitt i bokstav a)–f) i vedlegg III oppfyller følgende krav:
  1. De viser dyrets identifikasjonskode.
  2. De er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der sauene eller geitene holdes.
►M2
4. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for søknader fra
  1. produsenter om godkjenning av identifikasjonsmerker for sauer og geiter som holdes på deres territorium,
  2. driftsansvarlige om identifikasjonsmerker for sauer og geiter, som skal tildeles til deres anlegg.
5. Medlemsstatene kan tillate at driftsansvarlige skifter ut ett av identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 45 nr. 2 i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 45 nr. 4 for sauer og geiter som holdes på deres territorium.
◄M2
KAPITTEL 2
Database
Artikkel 49
Regler for opplysninger i databaser for holdte sauer og geiter
Vedkommende myndighet skal lagre opplysningene nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429 for holdte sauer og geiter i en database i samsvar med følgende regler:
  1. Følgende opplysninger skal journalføres for anlegg som holder slike dyr:
    1. Det unike registreringsnummeret det er tildelt.
    2. Navn på og adresse til den driftsansvarlige for anlegget.
  2. Følgende opplysninger skal journalføres for alle forflytninger av disse dyrene til og fra anlegget:
    1. Det samlede antallet dyr.
    2. Det unike registreringsnummeret til deres opprinnelsesanlegg og bestemmelsesanlegg.
    3. Ankomstdato.
    4. Avsendelsesdato.
KAPITTEL 3
Transportdokument
Artikkel 50
Transportdokument for holdte sauer og geiter som skal flyttes innenfor en medlemsstats territorium
Transportdokumentet som fastsatt i artikkel 113 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429 for holdte sauer og geiter som skal flyttes innenfor en enkelt medlemsstats territorium, skal inneholde følgende opplysninger:
  1. Dyrets individuelle identifikasjonskode, eller det unike registreringsnummeret til anlegget der dyret er født, som vises på identifikasjonsmerket.
  2. Typen elektronisk identifikator, angitt i bokstav c)–f) i vedlegg III, og dens plassering, dersom en slik brukes på dyret.
  3. Opplysningene fastsatt i artikkel 49 bokstav a) i) og artikkel 49 bokstav b) i), ii) og iv).
  4. Transportørens unike registreringsnummer.
  5. Transportmiddelets kjennemerke eller registreringsnummer.
Artikkel 51
Unntak fra visse krav i artikkel 50 for transportdokumentet for holdte sauer og geiter som er beregnet på oppsamling innenfor en medlemsstats territorium
Vedkommende myndighet kan gi unntak fra kravene i artikkel 50 bokstav a) for driftsansvarlige for anlegg som holdte sauer og geiter skal flyttes fra til et anlegg der de er beregnet på oppsamling, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
  1. De driftsansvarlige skal ikke transportere de holdte sauene og geitene i samme transportmiddel som dyr fra andre anlegg med mindre partiene med disse dyrene er fysisk atskilt fra hverandre i transportmiddelet.
  2. De driftsansvarlige for anlegg der dyrene skal samles opp, skal, dersom de har fått tillatelse fra vedkommende myndighet, journalføre den individuelle identifikasjonskoden for hvert dyr som nevnt i artikkel 50 bokstav a) på vegne av den driftsansvarlige for anlegget som sauene og geitene mottas fra, og disse journalene skal oppbevares av denne driftsansvarlige.
  3. Vedkommende myndighet må ha gitt de driftsansvarlige for anlegg der sauene og geitene skal samles opp, tilgang til databasen nevnt i artikkel 49.
  4. De driftsansvarlige for anlegg der dyrene skal samles opp, skal ha innført framgangsmåter som sikrer at opplysningene nevnt i bokstav b) journalføres i databasen nevnt i artikkel 49.
AVDELING III
SPORING AV HOLDTE SVIN
KAPITTEL 1
Identifikasjonsmerker og -metoder
Artikkel 52
Plikter for driftsansvarlige som holder svin, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte svin og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, skal sikre at hvert svin identifiseres med
  1. et konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III eller et elektronisk øremerke som angitt i bokstav c) i vedlegg III som er festet på et av dyrets ører, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser det unike registreringsnummeret til
    1. anlegget der dyret er født,
      eller
    2. det siste anlegget i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 dersom disse dyrene flyttes til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden,
      eller
  2. en tatovering som angitt i bokstav g) i vedlegg III som brukes på et dyr og uslettelig viser det unike registreringsnummeret til
    1. anlegget der dyret er født,
      eller
    2. det siste anlegget i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 dersom disse dyrene flyttes til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden.
2. Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, skal sikre at
  1. identifikasjonsmerket påsettes svinene i
    1. anlegget der de er født,
      eller
    2. det siste anlegget i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 dersom disse dyrene flyttes til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden,
  2. ingen identifikasjonsmerker fjernes, endres eller skiftes ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet.
3. Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, kan skifte ut identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen med en elektronisk identifikator som er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten der svinene holdes, i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 54 nr. 1.
Artikkel 53
Unntak fra kravene i artikkel 52 med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte svin i forsyningskjeden
Som unntak fra artikkel 52 kan vedkommende myndighet tillate de driftsansvarlige for anlegg i forsyningskjeden å fravike plikten til å identifisere svin dersom disse dyrene er beregnet på å flyttes innenfor denne forsyningskjeden innenfor sin medlemsstats territorium, forutsatt at den praktiske anvendelsen av sporbarhetstiltakene i vedkommende medlemsstat sikrer full sporbarhet av disse dyrene.
Artikkel 54
Unntak som vedkommende myndighet gir driftsansvarlige for avgrensede anlegg og driftsansvarlige med hensyn til identifikasjon av svin som holdes for kulturelle, fritidsrelaterte eller vitenskapelige formål
1. Vedkommende myndighet kan unnta driftsansvarlige for avgrensede anlegg og driftsansvarlige som holder svin for kulturelle, fritidsrelaterte eller vitenskapelige formål, fra identifikasjonskravene for svin fastsatt i artikkel 52 nr. 1.
2. Når vedkommende myndighet gir unntak som fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen, skal den sikre at en injiserbar signalgiver som angitt i bokstav e) i vedlegg III, er godkjent av den for identifikasjon av svin nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, og at slike godkjente identifikasjonsmerker oppfyller kravene i artikkel 55 nr. 1.
3. Vedkommende myndighet skal fastsette framgangsmåtene som driftsansvarlige skal følge når de søker om unntak som fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen.
Artikkel 55
Medlemsstatenes plikter med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte svin og deres påsetting og bruk
1. Medlemsstatene skal sikre at identifikasjonsmerkene angitt i bokstav a), c), e) og g) i vedlegg III oppfyller følgende krav:
  1. De viser enten
    1. det unike registreringsnummeret til anlegget der dyret er født,
      eller
    2. når det gjelder dyr som skal flyttes fra anlegget i en forsyningskjede nevnt i artikkel 53 til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden, det unike registreringsnummeret til det siste anlegget i forsyningskjeden.
  2. De er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der svinene holdes.
2. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for søknader fra
  1. produsenter om godkjenning av identifikasjonsmerker for svin som holdes på deres territorium,
  2. driftsansvarlige om identifikasjonsmerker for svin, som skal tildeles til deres anlegg.
3. Medlemsstatene skal utarbeide og offentliggjøre en liste over anleggene i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 som ligger på deres territorium.
KAPITTEL 2
Database
Artikkel 56
Regler for opplysninger i databaser for holdte svin
Vedkommende myndighet skal lagre opplysningene nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2016/429 for holdte svin i en database i samsvar med følgende regler:
  1. Følgende opplysninger skal journalføres for anlegg som holder slike dyr:
    1. Det unike registreringsnummeret det er tildelt.
    2. Navn på og adresse til den driftsansvarlige for anlegget.
  2. Følgende opplysninger skal journalføres for alle forflytninger av disse dyrene til og fra anlegget:
    1. Det samlede antallet dyr.
    2. Det unike registreringsnummeret til deres opprinnelsesanlegg og bestemmelsesanlegg.
    3. Ankomstdato.
    4. Avsendelsesdato.
KAPITTEL 3
Transportdokument
Artikkel 57
Transportdokumenter for holdte svin som skal flyttes innenfor sin medlemsstats territorium
Transportdokumenter som fastsatt i artikkel 115 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429 for holdte svin som skal flyttes innenfor en enkelt medlemsstats territorium, skal inneholde følgende opplysninger:
  1. Opplysningene som skal ligge i en database, som nevnt i artikkel 56 bokstav a) i) og artikkel 56 bokstav b) i), ii) og iv).
  2. Transportørens unike registreringsnummer.
  3. Transportmiddelets kjennemerke eller registreringsnummer.
AVDELING IV
SPORING AV HOLDTE HESTEDYR
KAPITTEL 1
Identifikasjonsmerker og -metoder
Artikkel 58
Plikter for driftsansvarlige som holder hestedyr, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for disse dyrene og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige som holder hestedyr, skal sikre at hvert enkelt dyr kan identifiseres med følgende identifikasjonsmerker:
  1. En injiserbar signalgiver som angitt i bokstav e) i vedlegg III.
  2. Ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid.
2. Driftsansvarlige for holdte hestedyr skal sikre at
  1. hestedyrene identifiseres innen fristene fastsatt i artikkel 12 nr. 1 og 2 i forordning (EU) 2015/262,
  2. ingen identifikasjonsmerker nevnt i nr. 1 fjernes, endres eller skiftes ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet for anlegget der disse dyrene vanligvis holdes.
3. Driftsansvarlige som holder hestedyr, og dersom slike driftsansvarlige ikke er eieren av dyrene, som opptrer på vegne av og etter avtale med eieren av dyret, skal inngi en søknad om utstedelse av ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 65 eller 66, til vedkommende myndighet for anlegget der dyrene vanligvis holdes, og skal gi vedkommende myndighet nødvendige opplysninger for å fylle ut dette identifikasjonsdokumentet og postene i databasen nevnt i artikkel 64.
Artikkel 59
Medlemsstatenes plikter med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte hestedyr og deres påsetting og bruk
1. Medlemsstatene kan tillate at den injiserbare signalgiveren nevnt i artikkel 58 nr. 1 skiftes ut med
  1. et enkelt konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III som er påsatt hestedyr som holdes for kjøttproduksjon, forutsatt at disse dyrene enten er født i denne medlemsstaten eller er importert til denne medlemsstaten uten å være merket med et fysisk identifikasjonsmerke før innførsel til Unionen,
  2. en alternativ metode som er godkjent av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 62, som gir en entydig forbindelse mellom hestedyret og det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid nevnt i artikkel 58 nr. 1 bokstav b).
2. Medlemsstatene skal sikre at identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 58 nr. 1 bokstav a) og i nr. 1 bokstav a) i denne artikkelen oppfyller følgende krav:
  1. De viser dyrets identifikasjonskode.
  2. De er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der hestedyrene identifiseres i samsvar med artikkel 58 nr. 2 bokstav a).
3. Medlemsstatene skal
  1. fastsette framgangsmåter for søknad fra produsenter om godkjenning av identifikasjonsmerker for holdte hestedyr som identifiseres på deres territorium,
  2. fastsette frister for inngivelse av søknadene om utstedelse av identifikasjonsdokumentet fastsatt i artikkel 58 nr. 1 bokstav b).
Artikkel 60
Unntak ved identifikasjon av holdte hestedyr som er delvis viltlevende
1. Som unntak fra artikkel 58 nr. 2 bokstav a) kan medlemsstatene angi populasjoner av holdte hestedyr som er delvis viltlevende i visse deler av sitt territorium, og som bare er omfattet av kravet om identifikasjon i samsvar artikkel 58 nr. 1 når de
  1. fjernes fra slike populasjoner, unntatt når de under offentlig tilsyn flyttes fra en angitt populasjon til en annen,
    eller
  2. tas i bruk som husdyr i fangenskap.
2. Før de benytter seg av unntaket i nr. 1, skal medlemsstatene underrette Kommisjonen om hvilke populasjoner av hestedyr det dreier seg om, og hvilke områder disse dyrene er delvis viltlevende i.
3. Som unntak fra artikkel 58 nr. 1 kan medlemsstatene tillate påsetting av en injiserbar signalgiver som angitt i bokstav e) i vedlegg III, mer enn tolv måneder før det utstedes et identifikasjonsdokument i samsvar med nr. 1 i denne artikkelen, forutsatt at dyrets identifikasjonskode som vises på den injiserbare signalgiveren, journalføres av den driftsansvarlige når den injiserbare signalgiveren implanteres, og overføres til vedkommende myndighet.
Artikkel 61
Unntak ved identifikasjon av holdte hestedyr som flyttes til et slakteri eller ledsages av et midlertidig identifikasjonsdokument
1. Som unntak fra artikkel 58 nr. 2 bokstav a) kan vedkommende myndighet tillate bruk av en forenklet identifikasjonsmetode for hestedyr beregnet på forflytning til slakteriet, som ikke noe enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, er utstedt for i samsvar med artikkel 67 nr. 1, forutsatt at
  1. hestedyrene er yngre enn tolv måneder,
  2. dyrene kan spores uavbrutt fra anlegget der de er født, til slakteriet som ligger i samme medlemsstat.
Hestedyrene skal transporteres direkte til slakteriet, og under denne transporten skal hvert dyr identifiseres med en injiserbar signalgiver, et konvensjonelt eller elektronisk øremerke, eller et konvensjonelt eller elektronisk fotmerke som angitt i henholdsvis bokstav a), b), c), e) eller f) i vedlegg III.
2. Som unntak fra artikkel 58 nr. 2 bokstav a) skal vedkommende myndighet på forespørsel fra den driftsansvarlige for hestedyret utstede et midlertidig identifikasjonsdokument for den perioden identifikasjonsdokumentet utstedt i samsvar med artikkel 67 nr. 1 er utlevert til den aktuelle vedkommende myndigheten for å oppdatere identifikasjonsopplysningene i nevnte dokument.
Artikkel 62
Godkjenning av alternative identifikasjonsmetoder for holdte hestedyr
1. Medlemsstatene kan godkjenne egnede alternative identifikasjonsmetoder for holdte hestedyr, herunder journalføring av merker som gir en entydig forbindelse mellom hestedyret og det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og som viser at hestedyret har gjennomgått en identifikasjonsprosess.
2. Medlemsstater som godkjenner alternative identifikasjonsmetoder som fastsatt i nr. 1, skal sikre at
  1. de alternative identifikasjonsmetodene brukes bare i unntakstilfeller til identifikasjon av hestedyr som er ført inn i bestemte stambøker eller brukes til særlige formål, eller at de brukes til hestedyr som ikke kan identifiseres med en injiserbar signalgiver av medisinske eller dyrevelferdsmessige årsaker,
  2. enhver godkjent alternativ identifikasjonsmetode eller enhver kombinasjon av slike metoder gir minst de samme garantiene som den injiserbare signalgiveren,
  3. formatet på opplysningene om den alternative identifikasjonsmetoden som er brukt på et hestedyr, skal være egnet til registrering i en søkbar database.
Artikkel 63
Plikter for driftsansvarlige som bruker alternative identifikasjonsmetoder
1. Driftsansvarlige som benytter en godkjent alternativ identifikasjonsmetode som fastsatt i artikkel 62 nr. 1, skal sørge for at vedkommende myndighet, og ved behov andre driftsansvarlige, får tilgang til disse identifikasjonsopplysningene, eller selv påta seg å verifisere hestedyrets identitet overfor disse myndighetene eller driftsansvarlige.
2. Dersom de alternative identifikasjonsmetodene er basert på kjennetegn ved hestedyret som kan endre seg over tid, skal den driftsansvarlige gi nødvendige opplysninger til vedkommende myndighet, slik at de kan oppdatere identifikasjonsdokumentet nevnt i artikkel 62 og databasen nevnt i artikkel 64.
3. Avlslag og internasjonale sammenslutninger eller organisasjoner som administrerer konkurranse- eller løpshester, kan kreve at hestedyr som er identifisert ved bruk av en alternativ identifikasjonsmetode fastsatt i artikkel 62, skal identifiseres ved hjelp av implantasjon av en injiserbar signalgiver med sikte på innføring eller registrering av renrasede avlsdyr av hestefamilien i stambøker eller registrering av hester med sikte på konkurranser eller løp.
KAPITTEL 2
Database
Artikkel 64
Regler for opplysninger i databaser for holdte hestedyr
Vedkommende myndighet skal lagre opplysningene nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav d) i forordning (EU) 2016/429 for holdte hestedyr i en database i samsvar med følgende regler:
  1. For anlegget der disse hestedyrene vanligvis holdes, skal følgende journalføres:
    1. Det unike registreringsnummeret det er tildelt.
    2. Navn på og adresse til den driftsansvarlige for anlegget.
  2. For hvert hestedyr som vanligvis holdes i anlegget, skal følgende journalføres:
    1. Den unike koden.
    2. Dersom tilgjengelig, dyrets identifikasjonskode som vises av et fysisk identifikasjonsmerke.
    3. Dersom den injiserte signalgiveren ikke er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der hestedyret ble identifisert i samsvar med artikkel 58 nr. 2, avlesningssystemet for den injiserbare signalgiveren.
    4. Alle opplysninger om utstedelse av nye identifikasjonsdokumenter for dyret, duplikater av dokumentene eller erstatningsdokumenter.
    5. Dyrets art.
    6. Dyrets kjønn, med mulighet for å angi kastreringsdato.
    7. Fødselsdato og -land som angitt av den driftsansvarlige for det holdte hestedyret.
    8. Datoen dyret døde naturlig eller gikk tapt i anlegget, som angitt av den driftsansvarlige for det holdte hestedyret, eller dyrets slaktedato.
    9. Navn på og adresse til vedkommende myndighet eller det utstedende organet som er tildelt oppgaven, som har utstedt identifikasjonsdokumentet.
    10. Identifikasjonsdokumentets utstedelsesdato.
  3. For hvert hestedyr som holdes i anlegget i mer enn 30 dager, skal den unike koden journalføres, unntatt i følgende tilfeller:
    1. For hestedyr som deltar i konkurranser, løp, oppvisninger, trening og trekkdyrsaktiviteter i et tidsrom på høyst 90 dager.
    2. For avlshanndyr av hestefamilien som holdes under avlssesongen.
    3. For avlshunndyr av hestefamilien som holdes i høyst 90 dager.
KAPITTEL 3
Identifikasjonsdokument
Artikkel 65
Ett enkelt identifikasjonsdokument for holdte hestedyr som er gyldig i hele dyrets levetid
1. Det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, skal inneholde minst følgende opplysninger:
  1. Dyrets identifikasjonskode som vises av den injiserbare signalgiveren eller øremerket.
  2. Den unike koden som er tildelt dyret i hele dets levetid og identifiserer
    1. databasen der vedkommende myndighet eller det utstedende organet journalførte de opplysningene som kreves for å kunne utstede det første enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid nevnt i artikkel 58 nr. 1 bokstav b), og ved behov en erstatning av det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid nevnt i artikkel 69 nr. 2 bokstav b),
    2. den numeriske identifikasjonskoden for det enkelte hestedyret i denne databasen.
  3. Dyrets art.
  4. Dyrets kjønn, med mulighet for å angi kastreringsdato.
  5. Fødselsdato og -land som angitt av den driftsansvarlige for det holdte hestedyret.
  6. Navn på og adresse til utstedende vedkommende myndighet eller det utstedende organet som er tildelt oppgaven.
  7. Utstedelsesdatoen for det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid.
  8. Dersom det er relevant, opplysninger om utskifting av det fysiske identifikasjonsmerket, og dyrets identifikasjonskode som vises av det utskiftede fysiske identifikasjonsmerket.
  9. Dersom det er relevant,
    1. valideringsmerket som er utstedt av vedkommende myndighet og inngår i det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, eller av det organet som denne oppgaven er blitt delegert til i en periode på høyst fire år, som dokumenterer at dyret vanligvis oppholder seg i et anlegg som den vedkommende myndigheten har godkjent som et anlegg med lav helserisiko på grunn av hyppige dyrehelsebesøk, ytterligere identitetskontroller og helsekontroller samt ingen bruk av naturlig bedekning i anlegget, unntatt i særlige lokaler som er beregnet på dette, med mulighet for fornyelse av gyldighetsperioden for det utstedte valideringsmerket,
      eller
    2. lisensen som er utstedt og inngår i det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, for en periode på høyst fire år, av det nasjonale forbundet av Det internasjonale rideforbund for deltakelse i hestekonkurranser, eller av den vedkommende veddeløpsmyndigheten for deltakelse i løp, og som dokumenterer minst to besøk per år av en veterinær, også besøk som er nødvendige for å utføre regelmessig vaksinasjon mot hesteinfluensa og undersøkelser som kreves for forflytning til andre medlemsstater eller tredjeland, med mulighet for fornyelse av gyldighetsperioden for den utstedte lisensen.
2. De enkelte identifikasjonsdokumentene som er gyldig i hele dyrets levetid for registrerte hestedyr og for dyr av hestefamilien som er identifisert i samsvar med artikkel 62, skal i tillegg til opplysningene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, inneholde minst følgende opplysninger:
  1. En bildebeskrivelse og en skriftlig beskrivelse av dyret, herunder muligheten til å oppdatere disse opplysningene.
  2. Dersom det er relevant, detaljerte opplysninger om alternative identifikasjonsmetoder.
  3. Dersom det er relevant, opplysninger om rasen i samsvar med vedlegget til delegert forordning (EU) 2017/1940.
  4. Dersom det er relevant, opplysninger som kreves for bruk av det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid for idrettsrelaterte formål, i samsvar med kravene i de relevante organisasjonene som administrerer konkurranse- eller løpshester, herunder opplysninger om tester for og vaksinasjoner mot ikke-listeførte sykdommer som kreves for å kunne delta i konkurranser og løp, og for å få lisensen nevnt i nr. 1 i) og ii).
Artikkel 66
Plikter for driftsansvarlige for holdte hestedyr med hensyn til de enkelte identifikasjonsdokumentene som er gyldig i hele dyrets levetid
1. Driftsansvarlige for holdte hestedyr skal sikre at disse dyrene til enhver tid ledsages av sitt enkelte identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid.
2. Som unntak fra nr. 1 skal det ikke være påkrevd for driftsansvarlige å sikre at holdte hestedyr ledsages av sitt enkelte identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid dersom disse dyrene
  1. er oppstallet eller på beite, og den driftsansvarlige for det holdte hestedyret eller for anlegget der dyret holdes, umiddelbart kan framlegge det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid,
  2. midlertidig ris, drives, ledes eller føres enten
    1. i nærheten av anlegget der dyret holdes i en medlemsstat,
      eller
    2. under beiteskifte av dyr til eller fra registrert sommerbeite og forutsatt at det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, kan framlegges på avsenderanlegget,
  3. er hestedyr som ikke er avvent og følger mordyret eller ammehoppen,
  4. deltar i trening eller en prøve som ledd i en hestekonkurranse, et løp eller et arrangement, og i den forbindelse midlertidig må forlate anlegget der treningen, konkurransen, løpet eller arrangementet finner sted,
  5. flyttes eller transporteres i en nødssituasjon som gjelder dyrene selv eller anlegget der de holdes.
3. Driftsansvarlige for holdte hestedyr skal ikke flytte et hestedyr som ledsages av det midlertidige dokumentet nevnt i artikkel 61 nr. 2, til slakteriet.
4. Driftsansvarlige for holdte hestedyr skal levere det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, tilbake til utstedende vedkommende myndighet eller til det utstedende organet som er tildelt oppgaven, som identifisert fra den unike koden, etter at hestedyret har dødd eller gått tapt.
Artikkel 67
Vedkommende myndighets plikter med hensyn til utstedelse av duplikater og erstatninger av det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid
1. Etter søknad fra den driftsansvarlige skal vedkommende myndighet eller det utstedende organet som er tildelt oppgaven, utstede et duplikat av det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, dersom identiteten til det holdte hestedyret kan fastslås, og den driftsansvarlige enten
  1. har angitt at det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, har gått tapt
    eller
  2. ikke klarte å identifisere dyret innen fristene fastsatt i artikkel 58 nr. 2 bokstav a).
2. Etter søknad fra den driftsansvarlige eller på eget initiativ skal vedkommende myndighet utstede en erstatning av det enkelte identifikasjonsdokumentet dersom identiteten til dyret ikke kan fastslås, og den driftsansvarlige enten
  1. har angitt at det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, har gått tapt
    eller
  2. ikke klarte å oppfylle identifikasjonskravene i artikkel 58 nr. 2 bokstav b).
Artikkel 68
Vedkommende myndighets plikter med hensyn til utstedelse av et nytt enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid for registrerte hestedyr
Dersom et identifisert hestedyr blir et registrert hestedyr, og det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid som er utstedt for dette dyret, ikke kan tilpasses slik at det oppfyller kravene fastsatt i artikkel 65 nr. 2, skal vedkommende myndighet eller det utstedende organet som er tildelt oppgaven, etter søknad fra den driftsansvarlige for hestedyret utstede et nytt enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, som erstatter det gamle, og som inneholder de opplysningene som kreves i samsvar med artikkel 65 nr. 1 og 2.
Artikkel 69
Vedkommende myndighets plikter med hensyn til duplikater, erstatninger og nye identifikasjonsdokumenter
1. Vedkommende myndighet eller det utstedende organet som er tildelt oppgaven, skal føre inn opplysninger om utstedelsen av et duplikat eller en erstatning av identifikasjonsdokumentet i samsvar med artikkel 67, eller om utstedelsen av et nytt identifikasjonsdokument i samsvar med artikkel 68 i databasen nevnt i artikkel 64.
2. Vedkommende myndighet eller det utstedende organet som er tildelt oppgaven, skal
  1. i duplikatet av det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og i det nye enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, føre inn den unike koden dyret ble tildelt i samsvar med artikkel 65 nr. 1 bokstav b) da det første enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, ble utstedt,
    eller
  2. i erstatningen av det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, føre inn den unike koden hestedyret ble tildelt da dokumentet ble utstedt.
AVDELING V
SPORING AV HOLDTE HUNDER, KATTER OG ILDRER, HOLDTE DYR AV KAMELFAMILIEN OG HOLDTE HJORTEDYR, HOLDTE FUGLER I FANGENSKAP OG HOLDTE LANDDYR I OMREISENDE SIRKUS OG DYREFORESTILLINGER
KAPITTEL 1
Sporing av holdte hunder, katter og ildrer
Avsnitt 1
Identifikasjonsmerker
Artikkel 70
Plikter for driftsansvarlige som holder hunder, katter og ildrer, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for disse dyrene og deres påsetting og bruk
Driftsansvarlige som holder hunder, katter og ildrer, skal sikre at
  1. disse dyrene kan identifiseres individuelt med en injiserbar signalgiver som angitt i bokstav e) i vedlegg III dersom de flyttes til en annen medlemsstat,
  2. den injiserbare signalgiveren som er beregnet på å implanteres i dyret, er godkjent av vedkommende myndighet,
  3. de stiller til rådighet for vedkommende myndighet, og ved behov for andre driftsansvarlige, den leserenheten som til enhver tid gjør det mulig å kontrollere dyrets individuelle identifikasjon, dersom den implanterte injiserbare signalgiveren ikke er godkjent av vedkommende myndighet.
Avsnitt 2
Identifikasjonsdokument
Artikkel 71
Identifikasjonsdokument for holdte hunder, katter og ildrer
Driftsansvarlige som holder hunder, katter og ildrer, skal sikre at hvert av disse dyrene ved forflytning til en annen medlemsstat ledsages av et identifikasjonsdokument nevnt i artikkel 6 bokstav d) i forordning (EU) nr. 576/2013 som er behørig utfylt og utstedt i samsvar med artikkel 22 i nevnte forordning.
Avsnitt 3
Sporing av kjæledyr
Artikkel 72
Sporbarhetskrav ved annen forflytning av kjæledyr enn ikke-kommersiell forflytning
Driftsansvarlige skal sikre at kjæledyr som flyttes til en annen medlemsstat for andre formål enn ikke-kommersiell forflytning, overholder reglene fastsatt i artikkel 70 og 71.
KAPITTEL 2
Sporing av holdte dyr av kamelfamilien og holdte hjortedyr
Artikkel 73
Plikter for driftsansvarlige som holder dyr av kamelfamilien og hjortedyr, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for disse dyrene og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige som holder dyr av kamelfamilien, skal sikre at hvert enkelt dyr kan identifiseres med
  1. et konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III som er festet på begge ørene på dyret, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode,
    eller
  2. en injiserbar signalgiver som angitt i bokstav e) i vedlegg III, som lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode.
2. Driftsansvarlige som holder hjortedyr, skal sikre at hvert enkelt dyr kan identifiseres med ett av følgende identifikasjonsmerker:
  1. et konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III som er festet på begge ørene på dyret, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode,
    eller
  2. en injiserbar signalgiver som angitt i bokstav e) i vedlegg III, som lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode,
    eller
  3. en tatovering som angitt i bokstav g) i vedlegg III som brukes på et dyr og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode.
3. Driftsansvarlige for anlegg som holder dyr av kamelfamilien og hjortedyr, skal sikre at
  1. identifikasjonsmerket påsettes disse dyrene i det anlegget der de er født,
  2. ingen identifikasjonsmerker fjernes, endres eller skiftes ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet,
  3. de stiller til rådighet for vedkommende myndighet, og ved behov for andre driftsansvarlige, den leserenheten som til enhver tid gjør det mulig å kontrollere dyrets individuelle identifikasjon, dersom den implanterte injiserbare signalgiveren ikke er godkjent av vedkommende myndighet.
Artikkel 74
Unntak for driftsansvarlige som holder rein
Som unntak fra kravene i artikkel 73 nr. 2 skal driftsansvarlige som holder rein, sikre at hvert enkelt dyr som holdes i deres anlegg, kan identifiseres med en alternativ metode som er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten.
Artikkel 75
Medlemsstatenes plikter med hensyn til identifikasjonsmerker for holdte dyr av kamelfamilien og holdte hjortedyr
1. Medlemsstatene skal sikre at identifikasjonsmerkene angitt i bokstav a), e) og g) i vedlegg III oppfyller følgende krav:
  1. De viser dyrets identifikasjonskode.
  2. De er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der dyrene av kamelfamilien og hjortedyrene holdes.
2. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for følgende:
  1. Søknad fra produsenter om godkjenning av identifikasjonsmerker for dyr av kamelfamilien og hjortedyr som holdes på deres territorium.
  2. Søknad fra driftsansvarlige som holder dyr av kamelfamilien og hjortedyr, om tildeling av identifikasjonsmerker til deres anlegg.
KAPITTEL 3
Sporing av fugler i fangenskap
Artikkel 76
Plikter for driftsansvarlige som holder fugler av papegøyefamilien, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for disse dyrene og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige som holder fugler av papegøyefamilien, skal sikre at hvert enkelt dyr i forbindelse med forflytning til en annen medlemsstat kan identifiseres med ett av følgende identifikasjonsmerker:
►M2
  1. En fotring som angitt i vedlegg III bokstav h) som er festet til minst det ene beinet på dyret, med en tydelig, leselig og uslettelig angivelse av en alfanumerisk kode,
    eller
  2. en injiserbar signalgiver som angitt i vedlegg III bokstav e) med en leselig og uslettelig angivelse av en alfanumerisk kode,
    eller
  3. en tatovering som angitt i vedlegg III bokstav g) som er påført dyret med en leselig og uslettelig angivelse av en alfanumerisk kode.
◄M2
2. Driftsansvarlige som holder fugler av papegøyefamilien, skal
  1. sikre at identifikasjonsmerket nevnt i nr. 1 bokstav b) er godkjent av vedkommende myndighet,
  2. stille til rådighet for vedkommende myndighet, og ved behov for andre driftsansvarlige, den leserenheten som til enhver tid gjør det mulig å kontrollere dyrets individuelle identifikasjon, dersom identifikasjonsmerket nevnt i nr. 1 bokstav b) ikke er godkjent av vedkommende myndighet.
KAPITTEL 4
Sporing av holdte landdyr i omreisende sirkus og dyreforestillinger
Avsnitt 1
Transport- og identifikasjonsdokumenter for holdte landdyr i omreisende sirkus og dyreforestillinger
Artikkel 77
Vedkommende myndighets plikter med hensyn til transportdokumenter for holdte landdyr i omreisende sirkus og dyreforestillinger
1. Vedkommende myndighet skal utstede et transportdokument som fastsatt i artikkel 117 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429, for alle holdte landdyr i omreisende sirkus eller dyreforestillinger som er beregnet på å flyttes til en annen medlemsstat, unntatt haredyr, gnagere, honningbier og humler.
2. Vedkommende myndighet skal sikre at transportdokumentet fastsatt i nr. 1 inneholder minst følgende opplysninger:
  1. Handelsbetegnelsen på det omreisende sirkuset eller dyreforestillingen.
  2. Det unike registreringsnummeret som vedkommende myndighet har tildelt det omreisende sirkuset eller dyreforestillingen.
  3. Navn på og adresse til den driftsansvarlige for det omreisende sirkuset eller dyreforestillingen.
  4. Arter og antall.
  5. For hvert dyr som den driftsansvarlige for det omreisende sirkuset eller dyreforestillingen ikke er ansvarlig for, navn på og adresse til den driftsansvarlige for dyret eller kjæledyreieren.
  6. Identifikasjonskoden for dyret som vises på identifikasjonsmerket fastsatt i artikkel 38, 39, 45, 47, 52, 54, 58, 70, 73, 74 og 76.
  7. Typen elektronisk identifikator og dens plassering dersom en slik brukes på dyret, som nevnt i bokstav f).
  8. Identifikasjonsmerkingen, identifikasjonsmerket og dets plassering, dersom det er relevant, på andre dyr enn dem som er nevnt i bokstav f), som er påsatt av den driftsansvarlige.
  9. Datoen for forflytning av hvert enkelt dyr til og fra det omreisende sirkuset eller dyreforestillingen.
  10. Navn på, adresse til og underskriften til den offentlige veterinæren som utsteder identifikasjonsdokumentet.
  11. Transportdokuments utstedelsesdato.
Artikkel 78
Vedkommende myndighets plikter med hensyn til identifikasjonsdokumenter for holdte landdyr i omreisende sirkus og dyreforestillinger
1. Vedkommende myndighet skal utstede et identifikasjonsdokument som fastsatt i artikkel 117 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429 for hvert enkelt holdt landdyr i omreisende sirkus eller dyreforestillinger som er beregnet på å flyttes til en annen medlemsstat, unntatt hestedyr, fugler, hunder, katter, ildrer, haredyr og gnagere.
2. Vedkommende myndighet skal sikre at identifikasjonsdokumentet fastsatt i nr. 1 inneholder følgende opplysninger:
  1. Navn på, adresse til og kontaktopplysninger for den driftsansvarlige som er ansvarlig for dyret.
  2. Art, kjønn, farge og alle viktige eller framtredende trekk ved eller egenskaper hos dyret.
  3. Identifikasjonskoden for dyret som identifiseres med identifikasjonsmerket fastsatt i artikkel 38, 39, 45, 47, 52, 54, 58, 70, 73, 74 og 76.
  4. Typen elektronisk identifikator og dens plassering dersom en slik brukes på dyret, som nevnt i bokstav c).
  5. Identifikasjonsmerkingen, identifikasjonsmerket og dets plassering, dersom det er relevant, på andre dyr enn dem som er nevnt i bokstav c), som er påsatt av den driftsansvarlige.
  6. Eventuelle opplysninger om vaksinasjon av dyret.
  7. Eventuelle opplysninger om behandling av dyret.
  8. Opplysninger om diagnostiske tester.
  9. Navn på og adresse til vedkommende myndighet som utsteder identifikasjonsdokumentet.
  10. Identifikasjonsdokuments utstedelsesdato.
Artikkel 79
Vedkommende myndighets plikter med hensyn til identifikasjonsdokumenter for holdte fugler i omreisende sirkus og dyreforestillinger
1. Vedkommende myndighet skal utstede et identifikasjonsdokument som fastsatt i artikkel 117 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429 for gruppen av holdte fugler i omreisende sirkus eller dyreforestillinger som er beregnet på å flyttes til en annen medlemsstat.
2. Vedkommende myndighet skal sikre at identifikasjonsdokumentet fastsatt i nr. 1 inneholder følgende opplysninger:
  1. Navn på, adresse til og kontaktopplysninger for den driftsansvarlige som er ansvarlig for fuglene.
  2. Fugleartene.
  3. Identifikasjonskoden, identifikasjonsmerket og dets plassering dersom et slikt brukes på fuglene.
  4. Eventuelle opplysninger om vaksinasjon av fuglene.
  5. Eventuelle opplysninger om behandling av fuglene.
  6. Opplysninger om diagnostiske tester.
  7. Navn på og adresse til vedkommende myndighet som utsteder identifikasjonsdokumentet.
  8. Identifikasjonsdokuments utstedelsesdato.
AVDELING VI
SPORING AV RUGEEGG
►M2
Artikkel 80
Driftsansvarliges plikter med hensyn til rugeeggs sporbarhet
  1. Driftsansvarlige for anlegg som holder fjørfe, og driftsansvarlige for rugerier for fjørfe skal sikre at alle rugeegg som sendes til en annen medlemsstat, er merket med det unike godkjenningsnummeret for rugeeggenes opprinnelsesanlegg.
  2. Nr. 1 får ikke anvendelse på
    1. driftsansvarlige for anlegg som holder fjørfe, og som flytter forsendelser med færre enn 20 rugeegg fra annet fjørfe enn strutsefugler til en annen medlemsstat,
    2. driftsansvarlige for rugerier som flytter forsendelser med færre enn 20 rugeegg fra annet fjørfe enn strutsefugler til en annen medlemsstat.
◄M2
AVDELING VII
SPORING AV HOLDTE LANDDYR ETER INNFØRSEL TIL UNIONEN
Artikkel 81
Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, holdte hjortedyr eller holdte dyr av kamelfamilien etter innførsel til Unionen
1. Dersom identifikasjonsmerket er påsatt holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, holdte hjortedyr eller holdte dyr av kamelfamilien i tredjeland eller territorier, skal driftsansvarlige for de anleggene som disse dyrene først ankommer etter innførsel til Unionen og forutsatt at de forblir i Unionen, sikre at disse dyrene identifiseres med identifikasjonsmerket fastsatt i artikkel 38, 39, 45, 47, 52, 54, 73 og 74, alt etter hva som er relevant.
2. Når det gjelder holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, holdte hjortedyr eller holdte dyr av kamelfamilien som har opprinnelse i medlemsstater og er identifisert i samsvar med Unionens regler, skal driftsansvarlige for de anleggene som disse dyrene først ankommer etter innførsel fra tredjeland eller territorier til Unionen og forutsatt at de forblir i Unionen, sikre at dyrene identifiseres med identifikasjonsmerket fastsatt i artikkel 38, 39, 45, 47, 52, 54, 73 og 74, alt etter hva som er relevant.
3. Driftsansvarlige skal ikke anvende reglene nevnt i nr. 1 og 2 på holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, holdte hjortedyr eller holdte dyr av kamelfamilien som er beregnet på å flyttes til et slakteri i en medlemsstat, forutsatt at dyrene slaktes innen fem dager etter at de er innført til Unionen.
Artikkel 82
Medlemsstatenes plikter med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, holdte hjortedyr eller holdte dyr av kamelfamilien etter innførsel til Unionen
Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter som driftsansvarlige for anlegg som holder dyr nevnt i artikkel 81 nr. 2, skal følge når de søker om tildeling av identifikasjonsmerker til deres anlegg.
Artikkel 83
Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte hestedyr etter innførsel til Unionen
Driftsansvarlige for holdte hestedyr skal sikre at hestedyrene etter innførsel til Unionen og forutsatt at de forblir i Unionen, identifiseres i samsvar med artikkel 58 etter at tollprosedyren som definert i artikkel 5 nr. 16 bokstav a) i forordning (EU) nr. 952/2013 ►EØS, eller tollprosedyren for frigivelse av dyrene for fri omsetning i samsvar med norske tollprosedyrer, ◄EØS er avsluttet.
DEL IV
OVERGANGS- OG SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 85
Overgangstiltak i forbindelse med opphevingen av forordning (EF) nr. 1739/2005
Uten hensyn til artikkel 84 i denne forordningen får artikkel 5 og artikkel 7 nr. 1 og 2 i forordning (EF) nr. 1739/2005 med hensyn til registeret over dyr og dyrepass samt vedlegg I, III og IV til nevnte forordning fortsatt anvendelse fram til en dato som skal fastsettes av Kommisjonen i en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 120 nr. 2 i forordning (EU) 2016/429.
Artikkel 86
Overgangstiltak i forbindelse med opphevingen av forordning (EU) 2015/262
Uten hensyn til artikkel 84 i denne forordningen
  1. får fristene for identifikasjon av dyr av hestefamilien som er født i Unionen, fastsatt i artikkel 12 nr. 1 og 2 i forordning (EU) 2015/262 fortsatt anvendelse fram til en dato som skal fastsettes av Kommisjonen i en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 120 nr. 2 i forordning (EU) 2016/429,
  2. får reglene for dyr av hestefamilien beregnet på slakting til konsum og registrering av medisinsk behandling fastsatt i artikkel 37 i forordning (EU) 2015/262 fortsatt anvendelse fram til en dato som skal fastsettes av Kommisjonen i en delegert rettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 109 nr. 1 i forordning (EU) 2019/6.
  3. får reglene om formatet på og innholdet i identifikasjonsdokumentene som utstedes for dyr av hestefamilien som er født i Unionen, fastsatt i vedlegg I til forordning (EU) 2015/262 fortsatt anvendelse fram til en dato som skal fastsettes av Kommisjonen i en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 120 nr. 2 i forordning (EU) 2016/429.
Artikkel 87
Overgangstiltak med hensyn til identifikasjon av holdte landdyr
1. Artikkel 1–10 i forordning (EF) nr. 1760/2000, forordning (EF) nr. 21/2004 og direktiv 2008/71/EF samt rettsaktene vedtatt på grunnlag av disse, får fortsatt anvendelse fram til 21. april 2021.
2. Holdte dyr av storfe, sau, geit og svin som er identifisert før 21. april 2021 i samsvar med forordning (EF) nr. 1760/2000, forordning (EF) nr. 21/2004 og direktiv 2008/71/EF samt rettsaktene vedtatt på grunnlag av disse, skal anses å være identifisert i samsvar med denne forordningen.
3. Holdte hestedyr som er identifisert før 21. april 2021 i samsvar med gjennomføringsforordning (EU) 2015/262, skal anses å være identifisert i samsvar med denne forordningen.
4. Holdte dyr av kamelfamilien og holdte hjortedyr som er identifisert før 21. april 2021 i samsvar med gjeldende nasjonal rett, skal anses å være identifisert i samsvar med denne forordningen.
5. Holdte fugler av papegøyefamilien som er identifisert før 21. april 2021 i samsvar med direktiv 92/65/EØF, skal anses å være identifisert i samsvar med denne forordningen.
Artikkel 88
Overgangstiltak med hensyn til opplysninger i vedkommende myndigheters registre
Medlemsstatene skal sikre at opplysningene nevnt i artikkel 18–21 i denne forordningen som gjelder eksisterende anlegg og driftsansvarlige nevnt i artikkel 279 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429, innen 21. april 2021 er oppført for hvert anlegg og hver driftsansvarlig i vedkommende myndigheters registre over slike anlegg og driftsansvarlige.
Artikkel 89
Ikrafttredelse og anvendelse
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 21. april 2021.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 28. juni 2019.
For Kommisjonen
Jean-Claude Juncker
President
VEDLEGG I
KRAV TIL GODKJENNING AV ANLEGG SOM NEVNT I DEL II AVDELING I KAPITTEL 2, 3 OG 4
DEL 1
Krav til godkjenning av anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr nevnt i artikkel 5
►M2
  1. Følgende krav gjelder isolasjon og biosikkerhetstiltak i anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr som nevnt i artikkel 5:
    1. Det skal finnes egnede isolasjonslokaler for hov- og klovdyrene.
    2. Anlegget eller hvert av de epidemiologisk atskilte områdene for oppstalling av dyr i anlegget skal til enhver tid kun huse samme kategori av hov- og klovdyr av samme art og med samme helsestatus.
    3. Som unntak fra den påkrevde atskillelsen av arter av hov- og klovdyr som er fastsatt i bokstav b), kan dyr av saue- og geitearter til enhver tid oppbevares sammen i anlegget eller i det samme epidemiologisk atskilte området for oppstalling av dyr i anlegget.
    4. Anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann.
    5. Områdene der hov- og klovdyrene holdes, og alle ferdselsveier og alt materiale og utstyr som kommer i kontakt med dem, skal rengjøres og desinfiseres etter at hvert parti med hov- og klovdyr er fjernet, og ved behov før ankomst av et eventuelt nytt parti med hov- og klovdyr, i samsvar med etablerte driftsrutiner.
    6. Det skal være passende pauser der anlegget står tomt etter rengjøring og desinfisering før et nytt parti med hov- og klovdyr kommer inn i lokalene der det holdes hov- og klovdyr.
◄M2
2. Følgende krav gjelder lokaler og utstyr i anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr som nevnt i artikkel 5:
  1. Passende utstyr og lokaler skal være tilgjengelig med henblikk på lasting og lossing av hov- og klovdyr.
  2. Tilfredsstillende lokaler av egnet standard for hov- og klovdyrene skal være tilgjengelig, og de skal være bygd slik at kontakt med dyr utenfor og direkte kontakt med isolasjonslokaler hindres, og slik at inspeksjon og eventuell nødvendig behandling enkelt kan utføres.
  3. Det skal finnes et egnet lagringsområde for fôr, strø og husdyrgjødsel.
  4. Områdene der disse dyrene holdes, og ferdselsveier, gulv, vegger, ramper og alt annet materiale eller utstyr som kommer i kontakt med dem, skal lett kunne rengjøres og desinfiseres.
  5. Det skal finnes egnet utstyr til rengjøring og desinfisering av lokaler, utstyr og transportmidler som brukes til hov- og klovdyr.
3. Følgende krav gjelder personell i anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr som nevnt i artikkel 5:
  1. De skal ha relevant kompetanse og kunnskap og ha fått særskilt opplæring eller ha tilsvarende praktisk erfaring når det gjelder
    1. å håndtere og om nødvendig gi egnet omsorg til hov- og klovdyrene som holdes i deres anlegg,
    2. de metodene for desinfisering og hygiene som kreves for å hindre spredning av smittsomme sykdommer.
4. Følgende krav gjelder vedkommende myndighets tilsyn med anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr som nevnt i artikkel 5:
  1. Den driftsansvarlige skal gi den offentlige veterinæren mulighet til å bruke et kontor for å
    1. føre tilsyn med oppsamlingen av hov- og klovdyr,
    2. kontrollere at anlegget oppfyller kravene fastsatt i nr. 1, 2 og 3,
    3. utstede helsesertifikater for hov- og klovdyr.
  2. Den driftsansvarlige skal sikre at den offentlige veterinæren på anmodning får bistand til å utføre tilsynsoppgavene nevnt i nr. 4 bokstav a) i).
DEL 2
Krav til godkjenning av anlegg for oppsamling av fjørfe nevnt i artikkel 6
1. Følgende krav gjelder isolasjon og andre biosikkerhetstiltak i anlegg for oppsamling av fjørfe som nevnt i artikkel 6:
  1. Det skal finnes egnede isolasjonslokaler for fjørfeet.
  2. Anlegget skal til enhver tid kun huse samme kategori av fjørfe av samme art og samme helsestatus.
  3. Anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann.
  4. Områdene der fjørfeet holdes, og alle ferdselsveier og alt materiale og utstyr som kommer i kontakt med dem, skal rengjøres og desinfiseres etter at hvert parti med fjørfe er fjernet, og ved behov før ankomst av et eventuelt nytt parti med fjørfe, i samsvar med etablerte driftsrutiner.
  5. Det skal være passende pauser der anlegget står tomt etter rengjøring og desinfisering før et nytt parti med fjørfe kommer inn i lokalene der det holdes fjørfe.
  6. Besøkende skal bære vernetøy, og personalet skal bære egnet arbeidstøy og opptre i samsvar med hygienereglene utarbeidet av den driftsansvarlige.
2. Følgende krav gjelder lokaler og utstyr i anlegg for oppsamling av fjørfe som nevnt i artikkel 6:
  1. Anlegget skal bare huse fjørfe.
  2. Det skal finnes et egnet lagringsområde for fôr, strø og husdyrgjødsel.
  3. Fjørfeet skal ikke komme i kontakt med gnagere og fugler som kommer fra utenfor anlegget.
  4. Områdene der disse dyrene holdes, og ferdselsveier, gulv, vegger, ramper og alt annet materiale eller utstyr som kommer i kontakt med dem, skal lett kunne rengjøres og desinfiseres.
  5. Det skal finnes egnet utstyr til rengjøring og desinfisering av lokaler, utstyr og transportmidler som brukes til fjørfe.
  6. Anlegget skal ha gode hygieniske forhold og gjøre det mulig å foreta helseovervåking.
3. Følgende krav gjelder personell i anlegg for oppsamling av fjørfe som nevnt i artikkel 6:
  1. De har relevant kompetanse og kunnskap og har fått særskilt opplæring eller har tilsvarende praktisk erfaring når det gjelder
    1. å håndtere og om nødvendig gi egnet omsorg til fjørfeet som holdes i deres anlegg,
    2. de metodene for desinfisering og hygiene som kreves for å hindre spredning av smittsomme sykdommer.
4. Følgende krav gjelder vedkommende myndighets tilsyn med anlegg for oppsamling av fjørfe som nevnt i artikkel 6:
  1. Den driftsansvarlige skal gi den offentlige veterinæren mulighet til å bruke et kontor for å
    1. føre tilsyn med oppsamlingen av fjørfe,
    2. kontrollere at anlegget oppfyller kravene fastsatt i nr. 1, 2 og 3,
    3. utstede helsesertifikater for fjørfe.
  2. Den driftsansvarlige skal sikre at den offentlige veterinæren på anmodning får bistand til å utføre tilsynsoppgavene nevnt i nr. 4 bokstav a) i).
DEL 3
Krav til godkjenning av rugerier nevnt i artikkel 7
1. Følgende krav gjelder biosikkerhetstiltak i rugerier som nevnt i artikkel 7:
  1. Rugeegg fra fjørfe skal komme fra godkjente anlegg som holder avlsfjørfe, eller fra andre godkjente rugerier for fjørfe.
  2. Egg skal rengjøres og desinfiseres mellom ankomsten til rugeriet og utrugingen eller ved avsendelsen med mindre de allerede er desinfisert i opprinnelsesanlegget.
  3. Følgende skal rengjøres og desinfiseres:
    1. Klekkeskapene og utstyret etter klekking.
    2. Emballasjematerialet etter hver gang det er brukt med mindre det er engangsemballasje som skal destrueres etter at det er brukt én gang.
  4. Anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann.
  5. Vernetøy leveres til besøkende som arbeider.
  6. Egnet arbeidstøy og atferdsreglene med hygieneregler, skal leveres til personellet.
2. Følgende krav gjelder overvåking av rugerier som nevnt i artikkel 7:
  1. Den driftsansvarlige skal gjennomføre et program for mikrobiologisk kvalitetskontroll i samsvar med del 1 i vedlegg II.
  2. Den driftsansvarlige for rugeriet skal sikre at det er etablert ordninger med den driftsansvarlige for anlegget som holder fjørfeet der rugeeggene kommer fra, med sikte på prøvetaking i rugeriet for å foreta testing for sykdomsagensene nevnt i sykdomsovervåkingsprogrammet nevnt i del 2 i vedlegg II, med sikte på gjennomføring av dette programmet.
3. Følgende krav gjelder lokaler og utstyr i rugerier som nevnt i artikkel 7:
  1. Rugerier skal være fysisk og driftsmessig atskilt fra lokaler som holder fjørfe eller andre fugler.
  2. Følgende funksjonelle enheter og utstyr skal holdes atskilt:
    1. Oppbevaring og klassifisering av egg.
    2. Desinfisering av egg.
    3. For-ruging.
    4. Ruging for klekking.
    5. Kjønnsbestemmelse og vaksinasjon av daggamle kyllinger.
    6. Emballering av rugeegg og daggamle kyllinger for avsendelse.
  3. Daggamle kyllinger eller rugeegg som holdes i rugeriet, skal ikke komme i kontakt med gnagere og fugler utenfor rugeriet.
  4. Driften skal være basert på prinsippet om enveistrafikk for rugeegg, flyttbart utstyr og personell.
  5. Det skal finnes systemer som sikrer egnet naturlig eller kunstig belysning og luft- og temperaturregulering.
  6. Gulv, vegger og alt annet materiale eller utstyr i rugeriet skal lett kunne rengjøres og desinfiseres.
  7. Det skal finnes egnet utstyr til rengjøring og desinfisering av lokaler, utstyr og transportmidler som brukes til daggamle kyllinger og rugeegg.
4. Følgende krav gjelder personell som er i kontakt med rugeegg og daggamle kyllinger, som nevnt i artikkel 7:
  1. Personellet skal ha relevant kompetanse og kunnskap og skal med sikte på dette ha fått særskilt opplæring eller ha tilsvarende praktisk erfaring når det gjelder de metodene for desinfisering og hygiene som kreves for å hindre spredning av smittsomme sykdommer.
5. Følgende krav gjelder vedkommende myndighets tilsyn med rugerier som nevnt i artikkel 7:
  1. Den driftsansvarlige skal gi den offentlige veterinæren mulighet til å bruke et kontor for å
    1. kontrollere at rugeriet oppfyller kravene fastsatt i nr. 1–4.
    2. utstede helsesertifikater for rugeegg og daggamle kyllinger.
  2. Den driftsansvarlige skal sikre at den offentlige veterinæren på anmodning får bistand til å utføre tilsynsoppgavene nevnt i nr. 5 bokstav a) i).
DEL 4
Krav til godkjenning av anlegg som holder fjørfe nevnt i artikkel 8
1. Følgende krav gjelder biosikkerhetstiltak i anlegg som holder fjørfe, som nevnt i artikkel 8:
  1. Rugeeggene skal
    1. samles inn med hyppige intervaller, minst daglig og snarest mulig etter verping,
    2. rengjøres og desinfiseres snarest mulig med mindre desinfisering skjer på et rugeri i samme medlemsstat,
    3. legges enten i ny eller rengjort og desinfisert emballasje.
  2. Dersom et anlegg huser fjørfearter av ordenene Galliformes og Anseriformes samtidig, skal de holdes klart atskilt.
  3. Det skal være passende perioder der anlegget står tomt etter rengjøring og desinfisering før en ny flokk med fjørfe kommer inn i lokalene der det holdes fjørfe.
  4. Besøkende skal bære vernetøy, og personalet skal bære egnet arbeidstøy og opptre i samsvar med hygienereglene utarbeidet av den driftsansvarlige.
  5. Anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann.
2. Følgende krav gjelder overvåking av anlegg som holder fjørfe, som nevnt i artikkel 8:
  1. Den driftsansvarlige skal anvende og følge et sykdomsovervåkingsprogram nevnt i del 2 i vedlegg II.
  2. Den driftsansvarlige for anlegget skal sikre at det er etablert ordninger med den driftsansvarlige for rugeriet dit rugeeggene skal med sikte på prøvetaking i rugeriet for å foreta testing for sykdomsagensene nevnt i sykdomsovervåkingsprogrammet nevnt i del 2 i vedlegg II med sikte på gjennomføring av dette programmet.
3. Følgende krav gjelder lokaler og utstyr i anlegg som holder fjørfe, som nevnt i artikkel 8:
  1. Plassering og innredning skal passe til den typen produksjon som finner sted.
  2. Anlegget skal bare huse fjørfe
    1. som kommer fra virksomheten selv,
      eller
    2. som kommer fra andre godkjente anlegg som holder fjørfe,
      eller
    3. som kommer fra godkjente rugerier for fjørfe,
      eller
    4. som er innført til Unionen fra godkjente tredjeland eller tredjeterritorier.
  3. Fjørfeet skal hindres i å komme i kontakt med gnagere og fugler som kommer utenfra.
  4. Anleggene skal sikre gode hygieniske forhold og gjøre det mulig å foreta helseovervåking.
  5. Gulv, vegger og alt annet materiale eller utstyr i anlegget skal lett kunne rengjøres og desinfiseres.
  6. Anlegget skal ha egnet utstyr som passer til den typen produksjon som finner sted, som er tilgjengelig for rengjøring og desinfisering av lokaler, utstyr og transportmidler på det mest egnede stedet i anlegget.
DEL 5
Krav til godkjenning av oppsamlingssentraler for hunder, katter og ildrer og av dyremottak for slike dyr, nevnt i henholdsvis artikkel 10 og 11
1. Følgende krav gjelder isolasjon og andre biosikkerhetstiltak i oppsamlingssentraler for hunder, katter og ildrer som nevnt i artikkel 10:
  1. De skal bare motta hunder, katter og ildrer som kommer fra registrerte anlegg som holder slike dyr.
  2. Det skal finnes egnede isolasjonslokaler for hundene, kattene og ildrene.
  3. Det skal være passende pauser der anlegget står tomt etter rengjøring og desinfisering før et nytt parti med hunder, katter og ildrer kommer inn i lokalene der det holdes slike dyr.
  4. Anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann.
2. Følgende krav gjelder isolasjon og andre biosikkerhetstiltak i dyremottak for hunder, katter og ildrer som nevnt i artikkel 11:
  1. Det skal finnes egnede isolasjonslokaler for hundene, kattene og ildrene.
  2. Områdene der hundene, kattene og ildrene holdes, og alle ferdselsveier og alt materiale og utstyr som kommer i kontakt med dem, skal rengjøres og desinfiseres etter at hvert parti med slike dyr er fjernet, og ved behov før ankomst av et eventuelt nytt parti med slike dyr, i samsvar med etablerte driftsrutiner.
  3. Det skal være passende pauser der anlegget står tomt etter rengjøring og desinfisering før et nytt parti med hunder, katter og ildrer kommer inn i lokalene der det holdes slike dyr.
  4. Anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann.
3. Følgende krav gjelder lokaler og utstyr i oppsamlingssentraler for hunder, katter og ildrer og i dyremottak for slike dyr, som nevnt i henholdsvis artikkel 10 og 11:
  1. Tilfredsstillende lokaler av egnet standard for slike dyr skal være tilgjengelig, og de skal være bygd slik at kontakt med dyr utenfra hindres, slik at det ikke er direkte kontakt med isolasjonslokalene, og slik at inspeksjon og eventuell nødvendig behandling enkelt kan utføres.
  2. Områdene der disse dyrene holdes, og alle ferdselsveier, gulv, vegger og alt annet materiale eller utstyr som kommer i kontakt med dem, skal lett kunne rengjøres og desinfiseres.
  3. Det skal finnes et egnet lagringsområde for strø, husdyrgjødsel og fôr til kjæledyr.
  4. Det skal finnes egnet utstyr til rengjøring og desinfisering av lokaler, redskaper og transportmidler.
DEL 6
Krav til godkjenning av kontrollstasjoner nevnt i artikkel 12
1. Følgende krav gjelder isolasjon og andre biosikkerhetstiltak på kontrollstasjoner som nevnt i artikkel 12:
  1. Kontrollstasjoner skal ha en beliggenhet og være utformet, bygd og drevet på en slik måte at det sikres tilstrekkelig biosikkerhet til å hindre spredning av listeførte eller nye sykdommer til andre anlegg, og mellom etterfølgende forsendelser av dyr som passerer gjennom disse lokalene.
  2. Kontrollstasjoner skal være bygd, utstyrt og drevet slik at det sikres at rengjøring og desinfisering lett kan utføres; vask av transportmidler skal skje på stedet.
  3. Kontrollstasjoner skal ha egnede lokaler for separat isolasjon av dyr som er mistenkt for å være smittet med en dyresykdom.
  4. Det skal være passende pauser der stasjonen står tom mellom to etterfølgende forsendelser av dyr, som eventuelt tilpasses avhengig av om dyrene kommer fra en lignende region eller sone eller et lignende segment med samme helsestatus; særlig skal det ikke være noe dyr på kontrollstasjonen på minst 24 timer etter høyst seks dagers bruk, og etter rengjøring og desinfisering og før ankomst av en ny forsendelse av dyr.
  5. Før det mottas dyr, skal driftsansvarlig for kontrollstasjoner
    1. ha startet rengjøring og desinfisering innen 24 timer etter avsendelse av alle dyrene som sist ble holdt der,
    2. sikre at ingen dyr ankommer kontrollstasjonen før det er godtgjort overfor den offentlige veterinæren at rengjøring og desinfisering er gjennomført.
2. Følgende krav gjelder lokaler og utstyr på kontrollstasjoner som nevnt i artikkel 12:
  1. De skal rengjøres og desinfiseres før og etter hver gang de brukes, som påkrevd av den offentlige veterinæren.
  2. Utstyr som kommer i kontakt med dyr som befinner seg på kontrollstasjonen, skal utelukkende brukes i de berørte lokalene med mindre de er rengjort og desinfisert etter at de har vært i kontakt med dyrene eller dyrenes avføring eller urin; særlig skal den driftsansvarlige for kontrollstasjonen stille til rådighet rent utstyr og vernetøy, som skal oppbevares utelukkende for bruk av personer som kommer inn på kontrollstasjonen, og egnet utstyr skal gjøres tilgjengelig for rengjøring og desinfisering av disse gjenstandene.
  3. Strø skal fjernes når en forsendelse av dyr flyttes fra en innhegning, og skal etter rengjøring og desinfisering skiftes ut med nytt strø.
  4. Fôr, strø, avføring og urin skal ikke samles opp fra lokalene med mindre de har gjennomgått egnet behandling for å unngå spredning av dyresykdommer.
  5. De skal ha egnede lokaler for å oppstalle, kontrollere og undersøke dyrene når det måtte være nødvendig.
  6. Det skal finnes et egnet lagringsområde for fôr, strø og husdyrgjødsel.
  7. Anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann.
DEL 7
Krav til godkjenning av produksjonsanlegg for humler som er isolert fra det omgivende miljøet, nevnt i artikkel 13
1. Følgende krav gjelder biosikkerhets- og overvåkingstiltak i produksjonsanlegg for humler som er isolert fra det omgivende miljøet, som nevnt i artikkel 13:
  1. Den driftsansvarlige skal ved hjelp av interne kontroller sikre, kontrollere og journalføre at innførsel i anlegget av liten kubebille hindres, og at forekomst av den i anlegget vil bli oppdaget.
2. Følgende krav gjelder lokaler og utstyr i produksjonsanlegg for humler som er isolert fra det omgivende miljøet, som nevnt i artikkel 13:
  1. Produksjonen av humler skal være isolert fra alle tilknyttede aktiviteter i anlegget og skal foregår i lokaler som er beskyttet mot flygende insekter.
  2. Humlene skal holdes isolert inne i denne bygningen gjennom hele produksjonen.
  3. Oppbevaringen og håndteringen av pollen i lokalene skal foregå isolert fra humlene gjennom hele produksjonen av humler fram til de fôres med det.
DEL 8
Krav til godkjenning av karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater nevnt i artikkel 14
1. Følgende krav gjelder karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak i karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater som nevnt i artikkel 14:
  1. Hver enhet i karanteneanlegget skal
    1. ligge i trygg avstand fra omgivende anlegg eller andre steder der dyr holdes, for å unngå overføring av smittsomme dyresykdommer mellom dyr med fast opphold og dyr som er i karantene,
    2. starte den påkrevde karantenetiden når det siste dyret i partiet settes inn i karanteneanlegget,
    3. tømmes for dyr, rengjøres og desinfiseres når karantenetiden for det siste partiet er slutt, og skal deretter holdes tomt for dyr i minst sju dager før et dyreparti som er innført til Unionen fra tredjeland og tredjeterritorier, settes inn i karanteneanlegget.
  2. Strø skal fjernes når en forsendelse av dyr flyttes fra en innhegning, og skal etter rengjøring og desinfisering skiftes ut med nytt strø.
  3. Fôr, strø, avføring og urin skal ikke samles opp fra lokalene med mindre de har gjennomgått egnet behandling for å unngå spredning av dyresykdommer.
  4. Det skal tas forholdsregler for å hindre krysskontaminering mellom innkommende og utgående forsendelser av dyr.
  5. Dyr som frigis fra karanteneanlegget, skal oppfylle Unionens krav til forflytning av holdte landdyr mellom medlemsstatene.
2. Følgende krav gjelder overvåkings- og bekjempelsestiltak i karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater som nevnt i artikkel 14:
  1. Planen for sykdomsovervåking skal omfatte egnede tiltak for bekjempelse av zoonoser hos dyr, og skal gjennomføres og oppdateres etter hvor mange og hvilke arter av dyr som finnes i anlegget, og etter den epidemiologiske situasjonen i og omkring anlegget når det gjelder listeførte og nye sykdommer.
  2. Dyr som er mistenkt for å være smittet av sykdomsagenser av listeførte sykdommer eller nye sykdommer, skal gjennomgå kliniske undersøkelser, laboratorieundersøkelser eller kontroll post mortem.
  3. Mottakelige dyr skal vaksineres og behandles mot smittsomme dyresykdommer etter behov.
  4. Dersom vedkommende myndighet krever det, skal kontrolldyr brukes til tidlig påvisning av mulig sykdom.
3. Følgende krav gjelder lokaler og utstyr i karanteneanlegg for andre holdte landdyr enn primater som nevnt i artikkel 14:
  1. Anleggene skal være klart avgrenset, og dyrs og menneskers adgang til fasiliteter for dyr skal holdes under kontroll.
  2. Personellet som skal utføre veterinærkontrollene, skal ha tilgang til tilstrekkelig store lokaler, herunder garderobe, dusj og toalett.
  3. Det skal være mulig å fange, holde innelukket og om nødvendig immobilisere og isolere dyr.
  4. Det skal finnes utstyr og lokaler til rengjøring og desinfisering.
  5. Den delen av anlegget der dyrene holdes, skal
    1. dersom vedkommende myndighet krever at særlige dyrehelserisikoer håndteres, være beskyttet mot insekter ved hjelp av HEPA-filter i luftinntak og -uttak, intern bekjempelse av vektorer, doble dører og driftsrutiner,
    2. når det gjelder fugler i fangenskap, være beskyttet mot fugler, fluer og skadedyr,
    3. kunne forsegles slik at det kan foretas utgassing,
    4. være av egnet standard og bygd slik at kontakt med dyr utenfor forhindres, og slik at inspeksjon og all nødvendig behandling lett kan gjennomføres,
    5. være bygd slik at gulv, vegger og alt annet materiale eller utstyr lett kan rengjøres og desinfiseres.
DEL 9
Krav til godkjenning av avgrensede anlegg for holdte landdyr nevnt i artikkel 16
1. Følgende krav gjelder karantene, isolasjon og biosikkerhetstiltak i avgrensede anlegg for holdte landdyr som nevnt i artikkel 16:
  1. De skal bare motta holdte landdyr som har gjennomgått en karantenetid som står i forhold til sykdommene som er relevante for den aktuelle arten, dersom disse dyrene kommer fra et annet anlegg enn et avgrenset anlegg.
  2. De skal bare motta primater som oppfyller regler som er like strenge som reglene nevnt i artikkel 6.12.4 i 2018-utgaven av Verdens dyrehelseorganisasjons helseregelverk for landdyr.
  3. Det skal om nødvendig finnes egnede lokaler til å sette holdte landdyr som kommer fra andre anlegg, i karantene.
2. Følgende krav gjelder overvåkings- og bekjempelsestiltak i avgrensede anlegg for holdte landdyr som nevnt i artikkel 16:
  1. Planen for sykdomsovervåking skal omfatte egnede tiltak for bekjempelse av zoonoser hos holdte landdyr, og skal gjennomføres og oppdateres etter hvor mange og hvilke arter av holdte landdyr som finnes i anlegget, og etter den epidemiologiske situasjonen i og omkring anlegget når det gjelder listeførte og nye sykdommer.
  2. Holdte landdyr som er mistenkt for å være smittet av sykdomsagenser av listeførte sykdommer eller nye sykdommer, skal gjennomgå kliniske undersøkelser, laboratorieundersøkelser eller kontroll post mortem.
  3. Mottakelige holdte landdyr skal vaksineres og behandles mot smittsomme sykdommer etter behov.
3. Følgende krav gjelder fasiliteter og utstyr i avgrensede anlegg for holdte landdyr som nevnt i artikkel 16:
  1. Anleggene skal være klart avgrenset, og dyrs og menneskers adgang til fasiliteter for dyr skal holdes under kontroll.
  2. Det skal være mulig å fange, holde innelukket og om nødvendig immobilisere og isolere dyr.
  3. Husdyrlokalenes områder skal være av egnet standard og bygd slik at
    1. kontakt med dyr utenfor forhindres, og slik at kontroll og all nødvendig behandling lett kan gjennomføres,
    2. gulv, vegger og alt annet materiale eller utstyr lett kan rengjøres og desinfiseres.
VEDLEGG II
PROGRAM FOR MIKROBIOLOGISK KONTROLL I RUGERIER OG PROGRAMMER FOR SYKDOMSOVERVÅKING I ANLEGG SOM HOLDER FJØRFE OG I RUGERIER
DEL 1
Program for mikrobiologisk kontroll i rugerier som nevnt i artikkel 7
Programmet for mikrobiologisk kontroll med sikte på hygienekontroll skal omfatte følgende:
  1. Det skal tas miljøprøver som skal gjennomgå en bakteriologisk undersøkelse.
  2. Det skal tas prøver minst hver sjette uke, og hver prøvetaking skal omfatte 60 prøver.
DEL 2
Programmer for sykdomsovervåking i rugerier som nevnt i artikkel 7, og i anlegg som holder fjørfe som nevnt i artikkel 8
1. Målet med programmene for sykdomsovervåking
Dokumentasjon på at flokker som holdes i godkjente anlegg som holder fjørfe, er fri for sykdomsagensene oppført i nr. 2 og 3.
Programmene for sykdomsovervåking skal minst omfatte sykdomsagensene og de oppførte holdte artene nevnt i nr. 2.
2. Sykdomsovervåking for salmonellaserotyper av betydning for dyrehelsen
  • Påvisning av infeksjon med følgende agenser:
    1. Salmonella Pullorum: omfatter Salmonella enterica underart enterica serovar Gallinarum biokjemisk variant (biovar) Pullorum.
    2. Salmonella Gallinarum: omfatter Salmonella enterica underart enterica serovar Gallinarum biokjemisk variant (biovar) Gallinarum.
    3. Salmonella arizonae: omfatter Salmonella enterica underart arizonae serogruppe K (O18) arizonae.
  • Målarter av fjørfe:
    1. For Salmonella Pullorum og Salmonella Gallinarum: Gallus gallus, Meleagris gallopavo, Numida meleagris, Coturnix coturnix, Phasianus colchicus, Perdix perdix, Anas spp.
    2. For Salmonella arizonae: Meleagris gallopavo.
  • Undersøkelser:
    Hver flokk skal undersøkes klinisk i løpet av hver verpeperiode eller produksjonsperiode på det tidspunktet som er mest gunstig når det gjelder å oppdage sykdommen.
  • Prøvetakingsmatrise:
    1. Det skal tas prøver fra hver flokk i anlegget som holder fjørfe, alt etter hva som er relevant:
      1. For serologisk test: blod.
      2. For bakteriologisk test:
        • Post-mortem-vev, særlig lever, milt, eggstokk, eggleder og ileocøkal-klaff.
        • Miljøprøver.
        • Kloakksvaberprøver fra levende fugler, særlig fra fugler som virker å være syke, eller som er identifisert som svært seropositive.
    2. Det skal tas prøver i rugeriet for bakteriologisk test:
      1. Kyllinger som ikke klekkes (det vil si embryoer som er døde i egget).
      2. Kyllinger av andresortering.
      3. Mekonium fra kyllinger.
      4. Dun eller støv fra klekkeapparater og fra veggene i rugeriet.
  • Prøvetakingsgrunnlag og prøvetakingshyppighet:
    1. I anlegget som holder fjørfe:
      1. Prøvetaking for Salmonella Pullorum og Salmonella Gallinarum:
        Art Prøvetakingstidspunkt Antall fugler det skal tas prøver av/Antall miljøprøver
        Art Avlsfjørfe Produksjonsfjørfe Antall fugler det skal tas prøver av/Antall miljøprøver
        Gallus gallus, Meleagris gallopavo, Numida meleagris, Coturnix coturnix, Phasianus colchicus, Perdix perdix og Anas spp. Ved verping Under produksjon minst én gang per år 60
      2. Prøvetaking for Salmonella arizonae:
        Art Prøvetakingstidspunkt Antall fugler det skal tas prøver av/Antall miljøprøver
        Art Avlsfjørfe Produksjonsfjørfe Antall fugler det skal tas prøver av/Antall miljøprøver
        Meleagris gallopavo Ved verping Under produksjon minst én gang per år 60
      3. Antall fugler det skal tas prøve av i samsvar med punkt i) og ii), kan tilpasses av vedkommende myndighet med hensyn til kjent utbredelse av infeksjon i den bestemte berørte medlemsstaten og tidligere forekomst i anlegget. Det skal uansett alltid tas et statistisk gyldig antall prøver for serologisk/bakteriologisk testing for å påvise infeksjon.
    2. I rugeriet skal det tas og undersøkes prøver minst hver sjette uke. Testingen skal minst omfatte
      1. én samleprøve av dun og mekonium fra kyllinger fra hvert klekkeapparat,
        og
      2. en prøve av
        • enten 10 kyllinger av andresortering og 10 kyllinger som er døde i egget, fra hver opprinnelsesflokk, som finnes i et klekkeapparat den dagen det tas prøve,
          eller
        • 20 kyllinger av andresortering fra hver opprinnelsesflokk, som finnes i et klekkeapparat den dagen det tas prøve.
  • Behandling av prøver og analysemetoder:
    1. Prøvene som er tatt, skal gjennomgå
      1. serologisk testing1,
      2. bakteriologisk testing, enten som et alternativ eller tillegg til serologisk testing nevnt i punkt i). Prøver for bakteriologisk testing skal imidlertid ikke tas fra fjørfe eller egg som er behandlet med antimikrobielle preparater i de siste to til tre ukene før testing.
    2. Innsamlede prøver skal behandles slik:
      1. Direkte anriking i selenitt-cystein-buljong for feces-/mekoniumprøver og tarmprøver, eller annet egnet medium for prøver der konkurrerende flora forventes.
      2. Ikke-selektiv forutgående anriking fulgt av selektiv anriking i Rappaport-Vassiliadis soyabuljong (RVS-buljong) eller Müller-Kauffmann tetrationat-novobiocin-buljong (MKTTn) for prøver (av f.eks. embryoer som er døde i egget) der mengden konkurrerende flora forventes å være minimal.
      3. Direkte platespredning av aseptisk innsamlet vev på minimalt selektiv agar, f.eks. MacConkey-agar.
      4. Salmonella Pullorum og Salmonella gallinarum vokser ikke lett i MSRV-mediet (modifisert halvfast Rappaport Vassiladis) som brukes til overvåking av zoonotiskSalmonella spp. i Unionen, men er egnet forSalmonella arizonae.
      5. Påvisningsmetodene skal kunne skille mellom serologiske reaksjoner på infeksjon med Salmonella Pullorum og Salmonella Gallinarum og serologiske reaksjoner som skyldes bruk av Salmonella Enteritidis-vaksine, der denne vaksinen er brukt2. Slik vaksinasjon skal derfor ikke foretas dersom det skal anvendes serologisk overvåking. Dersom vaksinasjon er foretatt, skal det anvendes bakteriologisk testing, men den anvendte bekreftelsesmetoden skal kunne skille mellom levende vaksinestammer og feltstammer.
  • Resultater:
    En flokk anses som positiv når det etter positive resultater på testene foretatt i samsvar med nr. 2.3–2.6, bekreftes infeksjon med sykdomsagensene ved en ny test av egnet type.
3. Sykdomsovervåking for Mycoplasma spp. av betydning for fjørfe:
  • Påvisning av infeksjon med følgende agenser:
    1. Mycoplasma gallisepticum.
    2. Mycoplasma meleagridis.
  • Målarter:
    1. Mycoplasma gallisepticum: Gallus gallus, Meleagris gallopavo.
    2. Mycoplasma meleagridis: Meleagris gallopavo.
  • Undersøkelser:
    Hver flokk skal undersøkes klinisk i løpet av hver verpeperiode eller produksjonsperiode på det tidspunktet som er mest gunstig når det gjelder å oppdage sykdommen.
  • Prøvetakingsmatrise:
    Det skal tas prøver fra hver flokk i anlegget som holder fjørfe, alt etter hva som er relevant, av
    1. blod,
    2. sperma,
    3. svaberprøver fra luftrør eller koaner, eller kloakksvaberprøver,
    4. post-mortem-vev, særlig luftsekker fra daggamle kyllinger med skader,
    5. eggleder og penis hos kalkuner, særlig for påvisning av Mycoplasma meleagridis.
  • Prøvetakingsgrunnlag og prøvetakingshyppighet:
    1. Prøvetaking for Mycoplasma gallisepticum:
      Art Prøvetakingstidspunkt Antall fugler det skal tas prøver av
      Art Avlsfjørfe Produksjonsfjørfe Antall fugler det skal tas prøver av
      Gallus gallus • når de er 16 uker gamle
      • ved verping
      • og deretter hver 90. dag      		 Under produksjon hver 90. dag • 60
      • 60
      • 60
      Meleagris gallopavo • når de er 20 uker gamle
      • ved verping
      • og deretter hver 90. dag      		 Under produksjon hver 90. dag • 60
      • 60
      • 60
    2. Prøvetaking for Mycoplasma meleagridis:
      Art Prøvetakingstidspunkt Antall fugler det skal tas prøver av
      Art Avlsfjørfe Produksjonsfjørfe Antall fugler det skal tas prøver av
      Meleagris gallopavo • når de er 20 uker gamle
      • ved verping
      • og deretter hver 90. dag      		 Under produksjon hver 90. dag • 60
      • 60
      • 60
    3. Antall fugler det skal tas prøve av i samsvar med bokstav a) og b), kan tilpasses av vedkommende myndighet med hensyn til kjent utbredelse av infeksjon i den bestemte berørte medlemsstaten og tidligere forekomst i anlegget. Det skal uansett alltid tas et statistisk gyldig antall prøver for serologisk/bakteriologisk testing.
  • Undersøkelser, prøvetakings- og analysemetoder:
    Testing for forekomst av infeksjon ved hjelp av serologiske, bakteriologiske og molekylære tester skal foretas med validerte metoder som er anerkjent av vedkommende myndighet.
  • Resultater:
    En flokk anses som positiv når det etter positive resultater på testene foretatt i samsvar med nr. 3.3–3.6, bekreftes infeksjon med sykdomsagensene ved en ny test av egnet type.
1 Hos andre fuglearter enn Galliformes kan serologiske tester av og til gi som resultat et uakseptabelt antall falskt positive reaksjoner.
2 Det finnes på nåværende tidspunkt ingen test som kan skille mellom reaksjon på infeksjon med Salmonella Pullorum og Salmonella Gallinarum og reaksjon på vaksinasjon for denne serotypen.
DEL 3
Tilleggsopplysninger om diagnostiseringsmetodene
Laboratoriene som er utpekt av vedkommende myndighet til å foreta testing i henhold til del 1 og 2 i dette vedlegget, kan finne en mer detaljert beskrivelse av diagnostiseringsmetodene i 2018-utgaven av Verdens dyrehelseorganisasjons landdyrhåndbok.
VEDLEGG III
IDENTIFIKASJONSMERKER FOR HOLDTE LANDDYR
Identifikasjonsmerkene for holdte landdyr er følgende:
  1. Konvensjonelt øremerke.
  2. Konvensjonelt fotmerke.
  3. Elektronisk øremerke.
  4. Vombolus.
  5. Injiserbar signalgiver.
  6. Elektronisk fotmerke.
  7. Tatovering.
  8. Fotring.

Forordning (EU) 2022/1345 om tilleggsopplysninger som kreves ved registrering eller godkjenning av rugerier og anlegg som holder landdyr

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av grunnrettsakten, forordning (EU) 2022/1345.

Konsolidert forordning (EU) 2021/520 om krav til identifikasjon og registrering av storfe, svin, sauer, geiter, dyr av kamelfamilien, hjortedyr og fugler av papegøyefamilien

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av grunnrettsakten, forordning (EU) 2021/520. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) 2021/1064. Alle endringer av grunnrettsakten er innarbeidet nedenfor.
som endret ved
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/520
av 24. mars 2021
om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til sporing av visse holdte landdyr
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen»)1, særlig artikkel 120 nr. 1 og artikkel 120 nr. 2 bokstav c), d) og f), og
ut fra følgende betraktninger:
  1. Forordning (EU) 2016/429 fastsetter sporbarhetskrav for holdte landdyr og avlsmateriale og gir Kommisjonen myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter i forbindelse med dette.
  2. Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2035 2 utfyller forordning (EU) 2016/429 ved å fastsette nærmere regler for sporing av holdte landdyr og rugeegg.
  3. For å sikre ensartet anvendelse i Unionen av reglene for sporbarhet i forordning (EU) 2016/429 og delegert forordning (EU) 2019/2035 bør det vedtas visse regler gjennom denne forordningen.
  4. I artikkel 112, 113 og 115 i forordning (EU) 2016/429 er det fastsatt at driftsansvarlige som holder storfe, sauer, geiter og svin, har plikt til å oversende opplysninger om sine dyr til databasene som er opprettet i samsvar med artikkel 109 nr. 1 i nevnte forordning. For å sikre at alle oppdateringer oversendes regelmessig til disse databasene, er det nødvendig å fastsette fristene for oversending av disse opplysningene i denne forordningen.
  5. Opplysningene som oversendes av driftsansvarlige om holdte dyr av storfe, sau, geit og svin, bør dessuten etter oversendingen være tilgjengelige for dem med hensyn til deres dyr og anlegg. I denne forordningen bør det derfor fastsettes regler for ensartet tilgang til data registrert i databaser som er opprettet i samsvar med artikkel 109 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429.
  6. I tillegg bør det i denne forordningen fastsettes visse andre tekniske og driftsmessige bestemmelser og formater for databaser over holdte dyr av storfe, sau, geit og svin for å sikre at databaser i hele Unionen har en sammenlignbar kvalitet.
  7. På vilkårene fastsatt i artikkel 110 nr. 1 bokstav b) og artikkel 112 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429 kan utvekslingen av elektroniske data mellom medlemsstatene erstatte utstedelsen av identifikasjonsdokumenter for storfe når disse dyrene flyttes mellom medlemsstater. BOVEX-protokollen, som er opprettet av Kommisjonen, har som formål å utveksle elektroniske data om storfe mellom medlemsstatenes databaser. Kommisjonen bør anerkjenne at denne utvekslingen av elektroniske data mellom medlemsstatenes databaser er fullt funksjonsdyktig ifølge denne protokollen.
  8. De identifikasjonsmerkene som skal brukes for ulike arter av landdyr, særlig holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien, holdte hjortedyr og holdte fugler av papegøyefamilien, er fastsatt ved delegert forordning (EU) 2019/2035, men de tekniske spesifikasjonene for disse identifikasjonsmerkene bør fastsettes i denne forordningen.
  9. Delegert forordning (EU) 2019/2035 fastsetter krav til elektronisk identifikasjon av holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien, holdte hjortedyr og holdte fugler av papegøyefamilien. Slike elektroniske identifikatorer er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten der dyrene holdes. For å sikre at de elektroniske identifikatorene kan avleses når dyr flyttes mellom medlemsstatene, bør det i denne forordningen fastsettes regler og vilkår for vedkommende myndighets godkjenning av slike elektroniske identifikatorer. Disse godkjenningene bør også ta hensyn til relevante ISO/IEC-standarder.
  10. For å sikre ensartet bruk av identifikasjon og sporing i hele Unionen bør fristene for påsetting av identifikasjonsmerker på holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien, holdte hjortedyr og holdte fugler av papegøyefamilien fastsettes i denne forordningen.
  11. Fram til datoen for anvendelse av forordning (EU) 2016/429 omfatter Unionens regler for sporing forskjellige unntak fra identifikasjons- og registreringssystemet for noen kategorier av dyr, for eksempel dyr som holdes under ekstensive forhold. Disse reglene bør gjennomgås, og det bør brukes en balansert og harmonisert tilnærming for unntakene fra identifikasjons- og registreringssystemet, samtidig som det tas hensyn til både relevante risikoer og tiltakenes forholdsmessighet og effektivitet. Det bør derfor fastsettes nye regler som gjenspeiler denne tilnærmingen i denne forordningen.
  12. Det er til enhver tid viktig å sikre full sporbarhet for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien, holdte hjortedyr og holdte fugler av papegøyefamilien, og å unngå aktiviteter som kan gå ut over sporbarheten. Fjerning, endring og utskifting av identifikasjonsmerker er aktiviteter som kan gå ut over sporbarheten. Derfor skal slike aktiviteter bare utføres etter at vedkommende myndighet har gitt de driftsansvarlige tillatelse til å utføre dem. Visse regler for fjerning, endring og utskifting er fastsatt i delegert forordning (EU) 2019/2035. Det trengs ytterligere bestemmelser om disse aktivitetene, blant annet frister, for å kunne håndtere særlige aspekter, og disse bestemmelsene bør fastsettes i denne forordningen.
  13. For å sikre en smidig overgang til den nye rettslige rammen bør driftsansvarlige i medlemsstatene fortsatt kunne bruke de identifikasjonsmerkene som er godkjent før 21. april 2021 i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 3, rådsforordning (EF) nr. 21/2004 4 og rådsdirektiv 2008/71/EF 5, og i samsvar med de rettsaktene som er vedtatt på grunnlag av disse forordningene og dette direktivet, i en overgangsperiode på høyst to år fra datoen denne forordningen får anvendelse.
  14. Ettersom forordning (EU) 2016/429 får anvendelse fra 21. april 2021, bør denne forordningen også få anvendelse fra nevnte dato.
  15. Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelsen fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr.
1 EUT L 84 av 31.3.2016, s. 1.
2 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2035 av 28. juni 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til regler for anlegg for landdyr og rugerier, samt sporing av visse holdte landdyr og rugeegg (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 115).
3 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97 (EFT L 204 av 11.8.2000, s. 1).
4 Rådsforordning (EF) nr. 21/2004 av 17. desember 2003 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av sauer og geiter og om endring av forordning (EF) nr. 1782/2003 og direktiv 92/102/EØF og 64/432/EØF (EUT L 5 av 9.1.2004, s. 8).
5 Rådsdirektiv 2008/71/EF av 15. juli 2008 om identifikasjon og registrering av svin (EUT L 213 av 8.8.2008, s. 31).
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
KAPITTEL 1
ALMINNELIGE BESTEMMELSER
Artikkel 1
Formål og virkeområde
►M1
Denne forordningen fastsetter regler for medlemsstatene* om:
◄M1
  1. Frister for oversending av opplysninger fra driftsansvarlige for registrering av holdte dyr av storfe, sau, geit og svin i databaser.
  2. Ensartet tilgang til data registrert i databaser over holdte dyr av storfe, sau, geit og svin samt tekniske spesifikasjoner og driftsmessige bestemmelser for disse databasene.
  3. De tekniske vilkårene og metodene for utveksling av elektroniske data om holdt storfe mellom medlemsstatenes databaser og anerkjennelse av at datautvekslingssystemet er fullt funksjonsdyktig.
  4. De tekniske spesifikasjonene, formatene og utformingen av identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr.
  5. De tekniske kravene til identifikasjonsmerker for holdte fugler av papegøyefamilien.
  6. Fristene for påsetting av identifikasjonsmerker på holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr født i Unionen eller etter innførsel av dyrene til Unionen.
  7. Oppbyggingen av identifikasjonskoden for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr.
  8. Fjerning, endring og utskifting av identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr, og fristene for dette.
  9. Overgangstiltak for godkjenning av identifikasjonsmerker.
* I samsvar med avtalen om Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands utmelding av Den europeiske union og Det europeiske atomenergifellesskap, særlig artikkel 5 nr. 4 i protokollen om Irland/Nord-Irland sammenholdt med protokollens vedlegg 2, omfatter henvisninger til medlemsstatene eller Unionen i denne forordningen Det forente kongerike med hensyn til Nord-Irland
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordningen får definisjonene i artikkel 2 i delegert forordning (EU) 2019/2035 anvendelse.
KAPITTEL 2
DATABASER
Artikkel 3
Frister og prosedyrer for oversending av opplysninger fra driftsansvarlige for registrering av holdte dyr av storfe, sau, geit og svin
1. Driftsansvarlige som holder storfe, sau, geit og svin, skal oversende opplysninger om dyr som forflyttes, fødes og dør, som nevnt i artikkel 112 bokstav d) i forordning (EU) 2016/429, og om forflytninger nevnt i artikkel 113 nr. 1 bokstav c) i nevnte forordning og i artikkel 56 bokstav b) i delegert forordning (EU) 2019/2035 for registrering i databasene som er opprettet for disse artene, innenfor en frist for oversending som skal fastsettes av medlemsstatene. Siste frist for oversending av opplysninger skal ikke overstige sju dager etter dyrenes forflytning, fødsel eller død, alt etter hva som er relevant.
2. I forbindelse med fødsler kan medlemsstatene for å fastsette siste frist for oversending av opplysninger bruke datoen når identifikasjonsmerket påsettes dyret som utgangspunkt for den aktuelle fristen, forutsatt at det ikke er noen risiko for at denne datoen forveksles med dyrets fødselsdato.
3. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndighet forlenge fristen for oversending av opplysninger om forflytninger nevnt i nr. 1 til høyst 14 dager etter forflytning av storfe innenfor samme medlemsstat fra opprinnelsesanlegg til registrerte beiteanlegg for beiting i fjellområder. Vedkommende myndighet kan beslutte å godta lister over storfe som flyttes til registrerte beiteanlegg, fra de driftsansvarlige for disse anleggene. Disse listene skal inneholde
  1. det registrerte beiteanleggets entydige registreringsnummer,
  2. dyrenes identifikasjonskode,
  3. opprinnelsesanleggets entydige registreringsnummer,
  4. datoen for dyrenes ankomst til det registrerte beiteanlegget,
  5. den forventede avsendelsesdatoen for dyrene fra det registrerte beiteanlegget.
Artikkel 4
Ensartet tilgang til data registrert i databaser over holdte dyr av storfe, sau, geit og svin
Medlemsstatene skal sikre at driftsansvarlige som holder dyr av storfe, sau, geit og svin, på anmodning og kostnadsfritt minst får lesetilgang til et minimum av opplysninger om sine anlegg som er registrert i databasene nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav a)–c) i forordning (EU) 2016/429.
Artikkel 5
Tekniske spesifikasjoner for databaser over holdte dyr av storfe, sau, geit og svin
Medlemsstatene skal sikre at databasene for holdte dyr av storfe, sau, geit og svin nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav a)–c) i forordning (EU) 2016/429 opprettes på en slik måte at opplysningene som er registrert i disse databasene, kan utveksles mellom medlemsstatenes databaser i formatet som er angitt i tredje kolonne i tabellen i vedlegg I til denne forordningen.
Artikkel 6
Driftsmessige bestemmelser for databaser over holdte dyr av storfe, sau, geit og svin
Medlemsstatene skal gjennomføre hensiktsmessige tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre at databasene over holdte dyr av storfe, sau, geit og svin nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav a)–c) i forordning (EU) 2016/429 fortsatt fungerer ved eventuelle forstyrrelser. Disse tiltakene skal også garantere sikkerheten, integriteten og gyldigheten av de opplysningene som er registrert i disse databasene.
Artikkel 7
Tekniske vilkår og metoder for elektronisk utveksling av data i identifikasjonsdokumenter for holdt storfe mellom medlemsstatenes databaser
1. Når medlemsstatene utveksler data i identifikasjonsdokumenter elektronisk for holdt storfe som nevnt i artikkel 44 bokstav a)–c) i delegert forordning (EU) 2019/2035 med andre medlemsstater, skal disse dataene utveksles i formatet XML-skjemadefinisjon som Kommisjonen har gjort tilgjengelig for vedkommende myndighet.
2. Vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten for holdt storfe som er beregnet på å flyttes, skal sikre at dataene i identifikasjonsdokumentet oversendes elektronisk til bestemmelsesmedlemsstaten før dyrene sendes, og at hver oversending inneholder et tidsstempel.
Artikkel 8
Anerkjennelse av at et system for elektronisk utveksling av data i identifikasjonsdokumenter for holdt storfe mellom medlemsstatenes databaser er fullt funksjonsdyktig
1. Det skal anerkjennes at medlemsstater som utveksler data i identifikasjonsdokumentet elektronisk gjennom et system som er opprettet av Kommisjonen og utarbeidet for utveksling av data om holdt storfe mellom medlemsstatenes databaser, har et fullt funksjonsdyktig system.
2. Kommisjonen skal på sitt nettsted utarbeide og offentliggjøre en liste over medlemsstater som utveksler data i identifikasjonsdokumenter gjennom dette systemet.
KAPITTEL 3
IDENTIFIKASJONSMERKER
Artikkel 9
Tekniske spesifikasjoner, formater og utforming av identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr
1. Vedkommende myndighet skal bare godkjenne bruken av konvensjonelle øremerker eller konvensjonelle fotmerker nevnt i bokstav a) og b) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 som identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr dersom disse identifikasjonsmerkene oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 1 i vedlegg II til denne forordningen.
2. Vedkommende myndighet skal bare godkjenne bruken av tatoveringer nevnt i bokstav g) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 som identifikasjonsmerker for holdte dyr av sau, geit, og svin og holdte hjortedyr, som fastsatt i artikkel 46 nr. 2 og 3 og i artikkel 52 nr. 1 bokstav b), artikkel 73 nr. 2 bokstav c) og artikkel 76 nr. 1 bokstav c) i nevnte delegerte forordning dersom disse tatoveringene sikrer permanent merking og korrekt avlesing.
3. Vedkommende myndighet skal bare godkjenne bruken av elektroniske identifikatorer nevnt i bokstav c)–f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 som identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr dersom disse identifikasjonsmerkene oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 2 i vedlegg II til denne forordningen. De elektroniske identifikatorene nevnt i bokstav c) og f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 skal dessuten oppfylle den tekniske spesifikasjonen i del 1 i vedlegg II til denne forordningen.
4. Som unntak fra nr. 3 kan vedkommende myndighet tillate bruk av elektroniske øremerker som identifikasjonsmerker for holdte svin dersom disse identifikasjonsmerkene oppfyller de tekniske spesifikasjonene fastsatt av medlemsstaten der svinene holdes, og dersom de er tydelige, lett leselige og uslettelige, og viser det entydige registreringsnummeret til
  1. anlegget der dyrene er født, eller
  2. det siste anlegget i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 i delegert forordning (EU) 2019/2035 dersom disse dyrene flyttes til et anlegg utenfor den forsyningskjeden.
Artikkel 10
Tekniske spesifikasjoner, formater og utforming av identifikasjonsmerker for holdte fugler av papegøyefamilien
1. Driftsansvarlige som holder fugler av papegøyefamilien, skal sikre at
  1. fotringen nevnt i artikkel 76 nr. 1 bokstav a) i delegert forordning (EU) 2019/2035 oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 1 i vedlegg II til denne forordningen,
  2. tatoveringen nevnt i artikkel 76 nr. 1 bokstav c) i delegert forordning (EU) 2019/2035 sikrer permanent merking og korrekt avlesing.
2. Vedkommende myndighet skal bare godkjenne bruken av injiserbare signalgivere nevnt i artikkel 76 nr. 1 bokstav b) i delegert forordning (EU) 2019/2035 som identifikasjonsmerker for holdte fugler av papegøyefamilien dersom disse identifikasjonsmerkene oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 2 nr. 2 i vedlegg II til denne forordningen.
Artikkel 11
Driftsmessige bestemmelser for godkjenning av elektroniske identifikatorer for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien, holdte hjortedyr og holdte fugler av papegøyefamilien
1. Ved godkjenning av de elektroniske identifikatorene nevnt i bokstav c)–f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien, holdte hjortedyr og holdte fugler av papegøyefamilien skal vedkommende myndighet sikre at produsentene av de elektroniske identifikatorene har framlagt dokumentasjon på at samsvars- og ytelsesprøvingene nevnt i del 2 nr. 4 i vedlegg II til denne forordningen er blitt utført på testsentre som er akkreditert i samsvar med ISO/IEC-standard 17025 «Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse».
2. Ved godkjenning av de elektroniske identifikatorene nevnt i nr. 1 kan vedkommende myndighet kreve at produsentene av de elektroniske identifikatorene gjennomfører ytterligere tester av robusthet og holdbarhet for å sikre at identifikatorene fungerer hensiktsmessig under de særlige geografiske eller klimatiske forholdene i den berørte medlemsstaten, i samsvar med standarder fastsatt av den medlemsstaten.
Artikkel 12
Oppbyggingen av identifikasjonskoden for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr
Identifikasjonskoden for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr skal være som følger:
►M1
  1. Den første delen av identifikasjonskoden skal være landkoden til medlemsstaten der identifikasjonsmerkene først ble anbrakt på dyrene, i form av enten
    1. koden på to bokstaver i samsvar med ISO-standard 3166-1 alfa-2, unntatt for Hellas, der tobokstavskoden «EL» skal brukes, og for Det forente kongerike med hensyn til Nord-Irland, der tobokstavskoden «XI» skal brukes, eller
    2. den tresifrede landkoden i samsvar med ISO-standard 3166-1 numerisk kode, unntatt for Det forente kongerike med hensyn til Nord-Irland, der «899» skal brukes
◄M1
  1. Den andre delen av identifikasjonskoden skal være en entydig kode for hvert dyr på høyst tolv numeriske tegn.
Artikkel 13
Frister for påsetting av identifikasjonsmerker på holdt storfe
1. De driftsansvarlige skal sikre at identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 112 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429 påsettes holdt storfe før utløpet av en frist etter fødselen, og denne fristen fastsettes av medlemsstaten der dyrene er født. Fristen skal regnes fra dyrenes fødselsdato og skal ikke overstige 20 dager.
2. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene gi driftsansvarlige tillatelse til å forlenge fristen for påsetting av et ytterligere identifikasjonsmerke til høyst 60 dager etter dyrenes fødselsdato med begrunnelse i dyrenes fysiologiske utvikling, dersom det andre identifikasjonsmerket er en vombolus.
3. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene gi driftsansvarlige tillatelse til å forlenge fristen nevnt i nr. 1 til høyst ni måneder på følgende vilkår:
  1. Dyrene
    1. ales opp under ekstensive forhold med kalver som holdes hos moren,
    2. er ikke vant til regelmessig kontakt med mennesker.
  2. Området der dyrene holdes, sikrer en høy grad av isolasjon av dyrene.
  3. Forlengelsen går ikke ut over dyrenes sporbarhet.
Medlemsstatene kan begrense tillatelsen nevnt i første ledd til bestemte geografiske regioner eller bestemte arter eller raser av holdt storfe.
4. De driftsansvarlige skal sikre at ingen holdte dyr av storfe forlater anlegget der de er født, med mindre disse dyrene er påsatt identifikasjonsmerket nevnt i artikkel 112 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429.
Artikkel 14
Frister for påsetting av identifikasjonsmerker på holdte sauer og geiter
1. De driftsansvarlige skal sikre at identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 113 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429 påsettes holdte sauer og geiter før utløpet av en frist etter fødselen, som fastsettes av medlemsstaten der dyrene er født. Fristen skal regnes fra dyrenes fødselsdato og skal ikke overstige ni måneder.
2. De driftsansvarlige skal sikre at ingen holdte sauer eller geiter forlater anlegget der de er født, med mindre disse dyrene er påsatt identifikasjonsmerket nevnt i artikkel 113 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429.
Artikkel 15
Frister for påsetting av identifikasjonsmerker på holdte svin
1. De driftsansvarlige skal sikre at identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 115 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429 påsettes holdte svin før utløpet av en frist etter fødselen, som fastsettes av medlemsstaten der dyrene er født. Fristen skal regnes fra dyrenes fødselsdato og skal ikke overstige ni måneder.
2. De driftsansvarlige skal sikre at ingen holdte svin forlater anlegget der de er født eller går ut av forsyningskjeden, med mindre disse dyrene er påsatt identifikasjonsmerket nevnt i artikkel 115 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429.
Artikkel 16
Frister for påsetting av identifikasjonsmerker på holdte dyr av kamelfamilien og holdte hjortedyr
1. De driftsansvarlige skal sikre at identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 73 nr. 1 og 2 i delegert forordning (EU) 2019/2035 påsettes holdte dyr av kamelfamilien og holdte hjortedyr før utløpet av en frist etter fødselen, som fastsettes av medlemsstaten der dyrene er født. Fristen skal regnes fra dyrenes fødselsdato og skal ikke overstige ni måneder.
2. De driftsansvarlige skal sikre at ingen holdte dyr av kamelfamilien eller holdte hjortedyr forlater anlegget der de er født eller anlegget de først ankom, dersom disse dyrene ble flyttet til dette anlegget fra det habitatet hvor de oppholdt seg som viltlevende dyr, med mindre disse dyrene er påsatt identifikasjonsmerker nevnt i artikkel 73 nr. 1 og 2 i delegert forordning (EU) 2019/2035.
3. Vedkommende myndighet kan unnta driftsansvarlige som holder rein, fra kravene i nr. 1 og 2, forutsatt at unntaket ikke går ut over dyrenes sporbarhet.
4. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene unnta driftsansvarlige som holder hjortedyr, fra kravene i nr. 1 på følgende vilkår:
  1. Dyrene
    1. ales opp under ekstensive forhold,
    2. er ikke vant til regelmessig kontakt med mennesker.
  2. Området der dyrene holdes, sikrer en høy grad av isolasjon av dyrene.
  3. Unntaket går ikke ut over dyrenes sporbarhet.
Artikkel 17
Frister for påsetting av identifikasjonsmerker på holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr etter innførsel av dyrene til Unionen
1. Etter innførsel til Unionen av holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr skal de driftsansvarlige, dersom disse dyrene forblir i Unionen, sikre at identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 81 i delegert forordning (EU) 2019/2035 påsettes disse dyrene senest 20 dager etter at de først ankom anlegget.
2. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene for første ankomst gi driftsansvarlige tillatelse til å forlenge fristen for påsetting av et andre identifikasjonsmerke til høyst 60 dager etter dyrenes fødselsdato, med begrunnelse i dyrenes fysiologiske utvikling, dersom det andre identifikasjonsmerket er en vombolus.
3. De driftsansvarlige skal sikre at ingen holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien eller holdte hjortedyr forlater anlegget de først ankom, med mindre disse dyrene er påsatt identifikasjonsmerket nevnt i artikkel 81 i delegert forordning (EU) 2019/2035.
Artikkel 18
Fjerning og endring av identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr
Vedkommende myndighet kan bare tillate at driftsansvarlige fjerner eller endrer identifikasjonsmerkene for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr dersom fjerningen eller endringen ikke går ut over dyrenes sporbarhet, herunder muligheten til å spore anlegget der de ble født, og dersom, hvis det er relevant, det fortsatt er mulig å identifisere dyrene individuelt.
Artikkel 19
Utskifting av identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr, og fristene for dette
1. Vedkommende myndighet kan bare tillate at driftsansvarlige skifter ut identifikasjonsmerkene for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr dersom utskiftingen ikke går ut over dyrenes sporbarhet, inkludert muligheten til å spore anlegget der de ble født, og dersom, hvis det er relevant, det fortsatt er mulig å identifisere dyrene individuelt.
2. Utskiftingen nevnt i nr. 1 kan tillates som følger:
  1. Dersom dyrene er identifisert med to identifikasjonsmerker og ett av disse identifikasjonsmerkene er blitt uleselig eller har gått tapt, forutsatt at dyrenes identifikasjonskode forblir uendret og fortsatt samsvarer med koden på det gjenværende identifikasjonsmerket.
  2. Dersom dyrene er identifisert med ett eller to identifikasjonsmerker som viser dyrenes identifikasjonskode, og disse identifikasjonsmerkene er blitt uleselige eller har gått tapt, forutsatt at det med rimelig sikkerhet fortsatt er mulig å fastslå dyrenes identifikasjonskode, og at dyrenes identifikasjonskode forblir uendret.
  3. Dersom holdte sauer, geiter eller svin er identifisert med et identifikasjonsmerke som viser et anleggs entydige registreringsnummer, og dette identifikasjonsmerket er blitt uleselig eller har gått tapt, forutsatt at det med rimelig sikkerhet fortsatt er mulig å fastslå dyrenes fødselsanlegg eller, dersom det er relevant, siste anlegg i forsyningskjeden, og at de utskiftede identifikasjonsmerkene viser anleggets entydige registreringsnummer eller eventuelt det siste anleggets entydige registreringsnummer.
  4. Når det gjelder holdte sauer og geiter, kan det tillates at identifikasjonsmerkene nevnt i bokstav a) og b) skiftes ut med nye identifikasjonsmerker som viser en ny identifikasjonskode, forutsatt at det ikke går ut over sporbarheten.
3. Utskiftingen av identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 1 skal utføres så snart som mulig og før utløpet av en frist som fastsettes av medlemsstaten hvis vedkommende myndighet har gitt de driftsansvarlige tillatelse til å skifte ut identifikasjonsmerkene, og før dyrene flyttes til et annet anlegg.
4. Når identifikasjonskoden for holdte dyr av storfe, sau, geit og svin som vises på identifikasjonsmerkene nevnt i bokstav a) og b) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035, ikke kan gjengis på en elektronisk identifikator på grunn av tekniske begrensninger, skal vedkommende myndighet bare tillate at disse dyrene får påsatt en ny elektronisk identifikator som viser en ny identifikasjonskode, dersom begge identifikasjonskodene er registrert i databasene nevnt i artikkel 109 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429.
KAPITTEL 4
OVERGANGS- OG SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 20
Overgangstiltak for godkjenning av identifikasjonsmerker
Som unntak fra artikkel 9, 10 og 11 i denne forordningen kan medlemsstatene i en overgangsperiode fram til 20. april 2023 fortsatt bruke identifikasjonsmerkene som er godkjent før 21. april 2021, i samsvar med forordning (EF) nr. 1760/2000 og (EF) nr. 21/2004 og direktiv 2008/71/EF, og i samsvar med rettsaktene vedtatt på grunnlag av nevnte forordninger og nevnte direktiv.
Artikkel 21
Ikrafttredelse og anvendelse
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 21. april 2021.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 24. mars 2021.
For Kommisjonen
Ursula von der Leyen
President
VEDLEGG I
Tekniske spesifikasjoner for informasjonsformater i databaser over holdte dyr av storfe, sau, geit og svin
Type opplysninger Beskrivelse Format
Dyrets identifikasjonskode Landkode Ett av følgende alternativer:
Bokstavkode: ISO 3166-1 alfa-2-kode1
Numerisk kode: ISO 3166-1 numerisk kode
Entydig kode for hvert dyr 12 numeriske tegn
Elektronisk identifikator (valgfri) Ett av følgende alternativer:
– elektronisk øremerke
– vombolus
– injiserbar signalgiver
– elektronisk fotmerke
Anleggets entydige registreringsnummer Landkode etterfulgt av 12 alfanumeriske tegn
Navn på den driftsansvarlige for anlegget 140 alfanumeriske tegn
Adresse til den driftsansvarlige for anlegget Gatenavn og husnummer 140 alfanumeriske tegn
Postnummer 10 alfanumeriske tegn
Sted 35 alfanumeriske tegn
Dato Dato (ÅÅÅÅ-MM-DD)
Antall dyr i alt 15 numeriske tegn
1 Unntatt for Hellas, der tobokstavkoden «EL» skal brukes.
VEDLEGG II
DEL 1
Tekniske spesifikasjoner for identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien, holdte hjortedyr og holdte fugler av papegøyefamilien
  1. Identifikasjonsmerkene nevnt i bokstav a), b), c), f) og h) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien, holdte hjortedyr og holdte fugler av papegøyefamilien skal være
    1. ikke-ombrukbare,
    2. av ikke-nedbrytbart materiale,
    3. manipuleringssikre,
    4. lette å lese i hele dyrets levetid,
    5. utformet slik at de blir forblir sikkert festet på dyrene uten å påføre dem lidelser,
    6. lette å fjerne fra næringskjeden.
  2. Identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 1 skal være tydelige, lett leselige og uslettelige, og vise ett av følgende:
    1. Den første og andre delen av dyrenes identifikasjonskode, i samsvar med artikkel 12.
    2. Det entydige registreringsnummeret for dyrenes anlegg som nevnt i artikkel 18 bokstav a) i delegert forordning (EU) 2019/2035.
    3. Den alfanumeriske identifikasjonskoden nevnt i artikkel 76 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2019/2035.
  3. Identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 1 kan inneholde andre opplysninger dersom vedkommende myndighet har gitt tillatelse til det, og forutsatt at identifikasjonsmerkene oppfyller kravene i nr. 2.
DEL 2
Tekniske spesifikasjoner for elektroniske identifikatorer for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr
  1. De elektroniske identifikatorene nevnt i bokstav c)–f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 skal vise den første delen av dyrets identifikasjonskode i form av den tresifrede landkoden og den andre delen av dyrenes identifikasjonskode i samsvar med artikkel 12.
  2. De elektroniske identifikatorene nevnt i nr. 1 skal være
    1. skrivebeskyttede passive signalgivere som bruker HDX- eller FDX-B-teknologi som er i samsvar med ISO-standardene 11784 og 11785, og
    2. lesbare ved bruk av avlesningsutstyr som er i samsvar med ISO-standard 11785 og som kan lese av HDX- og FDX-B-signalgivere.
  3. De elektroniske identifikatorene nevnt i nr. 1 skal kunne avleses på minste avlesningsavstand som følger:
    1. For holdt storfe:
      1. 12 centimeter for øremerker ved avlesning med en bærbar leser,
      2. 15 centimeter for injiserbare signalgivere ved avlesning med en bærbar leser,
      3. 25 centimeter for vomboluser ved avlesning med en bærbar leser,
      4. 80 centimeter for alle elektroniske identifikatorer ved avlesning med en fast leser.
    2. For holdte sauer og geiter:
      1. 12 centimeter for øremerker og fotmerker ved avlesning med en bærbar leser,
      2. 20 centimeter for vomboluser og injiserbare signalgivere ved avlesning med en bærbar leser,
      3. 50 centimeter for alle elektroniske identifikatorer ved avlesning med en fast leser.
  4. De elektroniske identifikatorene nevnt i nr. 1 skal ha blitt testet med tilfredsstillende resultater med hensyn til
    1. samsvar med ISO-standardene 11784 og 11785 etter metoden nevnt i punkt 7 i ISO-standard 24631-1 og
    2. minstekrav til ytelse når det gjelder avlesningsavstander nevnt i nr. 3 i denne delen, etter metoden nevnt i punkt 7 i ISO-standard 24631-3.

Forordning (EU) 2021/963 om krav til identifikasjon og registrering av hestedyr

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av grunnrettsakten, forordning (EU) 2021/963, med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I.
►B Forordning (EU) 2021/963 om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429, (EU) 2016/1012 og (EU) 2019/6 med hensyn til identifikasjon og registrering av hestedyr og om fastsettelse av maler for identifikasjonsdokumenter for disse dyrene
►EØS Tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg 1, JCD 361/2021
KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2021/963
av 10. juni 2021
om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429, (EU) 2016/1012 og (EU) 2019/6 med hensyn til identifikasjon og registrering av hestedyr og om fastsettelse av maler for identifikasjonsdokumenter for disse dyrene
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet1 («dyrehelseforordningen»), særlig artikkel 120 nr. 1 og 2,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 av 8. juni 2016 om avlstekniske vilkår og avstamningsvilkår for avl, handel med og innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr, hybridavlsdyr av svin og avlsmateriale fra dem og om endring av forordning (EU) nr. 652/2014, rådsdirektiv 89/608/EØF og 90/425/EØF og om oppheving av visse rettsakter med hensyn til dyreavl («dyreavlsforordningen»)2, særlig artikkel 32 nr. 2,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6 av 11. desember 2018 om veterinærpreparater og om oppheving av direktiv 2001/82/EF 3, særlig artikkel 109 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
  1. I forordning (EU) 2016/429 er det blant annet fastsatt alminnelige regler for medlemsstatenes ansvar for å opprette et system for identifikasjon og registrering av holdte landdyr, herunder hestedyr. I henhold til nevnte forordning skal medlemsstatene opprette og vedlikeholde en elektronisk database over holdte landdyr (heretter kalt «den elektroniske databasen»). I forordningen er det også fastsatt minstekrav til hvilke opplysninger om hestedyr som skal registreres i den elektroniske databasen: en unik kode for hestedyret (heretter kalt «unik kode»), identifikasjonsmetoden for hestedyret og anlegget der dyret vanligvis holdes. Det fastsettes også plikter for driftsansvarlige som holder hestedyr. De skal sikre at hvert enkelt av disse dyrene identifiseres: ved hjelp av en unik kode, ett enkelt, korrekt utfylt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid (heretter kalt «identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid»), og et fysisk identifikasjonsmerke eller en annen metode som entydig knytter hestedyret til ett enkelt, korrekt utfylt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid.
  2. I forordning (EU) 2016/1012 fastsettes regler for avl og avstamning for handel med avlsdyr og avlsmateriale fra dem, og for innførsel av dem til Unionen, herunder regler for utstedelse av avlssertifikater som følger avlsdyrene. Det er særlig fastsatt at visse opplysninger som kreves i henhold til nevnte forordning for renrasede avlsdyr av hest, skal inngå i ett enkelt identifikasjonsdokument for hestedyr som er gyldig i hele dyrets levetid.
  3. I forordning (EU) 2019/6 er det fastsatt regler for omsetning, framstilling, import, eksport, levering, distribusjon, legemiddelovervåking, kontroll og bruk av veterinærpreparater, og det fastsettes blant annet særlige regler for tilførsel av veterinærpreparater til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, herunder hestedyr. I forordningen er det særlig fastsatt krav til registrering av hestedyr og hvilke opplysninger som skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid.
  4. Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2035 4, som ble vedtatt innenfor rammen av forordning (EU) 2016/429, inneholder en vid definisjon av registrerte hestedyr og fastsetter tilleggskrav til identifikasjon av hestedyr samt regler for utstedelse av duplikater og erstatningsdokumenter. I forordningen er det også fastsatt at identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, skal inneholde et valideringsmerke eller, når det gjelder registrerte hester, en lisens som dokumenterer at dyret har en høyere helsestatus, slik at det kan omfattes av de særlige vilkårene for forflytning som er fastsatt i delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/688 5.
  5. I delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/577 6 er det fastsatt regler for innholdet i og formatet på opplysningene som er nødvendige for anvendelsen av artikkel 112 nr. 4 og artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6, og som skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid. Det gjelder i all hovedsak opplysninger om hvorvidt et enkelt hestedyr er utelukket fra slakting til konsum eller har fått medisinsk behandling med stoffer som anses som vesentlige for behandling av hestedyr, eller som gir ytterligere kliniske fordeler sammenlignet med andre tilgjengelige behandlingsalternativer for hestedyr, og der tilbakeholdingstiden for hestedyr skal være seks måneder.
  6. I henhold til artikkel 108 nr. 5 bokstav c) i forordning (EU) 2016/429 kan medlemsstatene når det er hensiktsmessig utpeke en annen myndighet eller bemyndige et annet organ eller en fysisk person til å sikre den praktiske anvendelsen av identifikasjons- og registreringssystemet, herunder utstedelse av identifikasjonsdokumenter. Kapittel III i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 7 inneholder nærmere regler og vilkår for denne delegeringen. I henhold til artikkel 8 nr. 1 i rådsdirektiv 90/427/EØF8 er organisasjoner og lag som fører eller oppretter stambøker, dessuten forpliktet til å utstede identifikasjonsdokumenter for registrerte dyr av hestefamilien. Nevnte direktiv oppheves imidlertid ved forordning (EU) 2016/1012 med virkning fra 21. april 2021. Det er derfor usikkert i hvilken grad medlemsstatene vil delegere den praktiske anvendelsen av systemet for identifikasjon av hestedyr til avlslag, organisasjoner som administrerer konkurranse- eller løpshester, eller andre organer med delegerte oppgaver. I denne forordningen bør det derfor fastsettes at disse oppgavene helt eller delvis kan delegeres til disse organene med delegerte oppgaver, og klargjøres hvilken rolle avlslag og organisasjoner som administrerer konkurranse- eller løpshester, skal ha i forbindelse med identifikasjon av hestedyr.
  7. De fleste merknadene fra den offentlige høringen om dette dokumentet9 gjaldt avlslagenes utstedelse av identifikasjonsdokumenter. Lignende synspunkter er framsatt av en rekke medlemsstater. En særlig utfordring var utstedelsen av avlssertifikater for hestedyr som er innført i stambøker opprettet av avlslag som er anerkjent i andre medlemsstater enn medlemsstaten der dyret ble født.
  8. For å gjøre systemet for identifikasjon av hestedyr mer praktisk samtidig som kravene i artikkel 110 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429 oppfylles, bør det i denne forordningen fastsettes at avlslag og organisasjoner og lag som administrerer konkurranse- eller løpshester, kan utstede identifikasjonsdokumenter for registrerte hestedyr selv om disse ikke er organer med delegerte oppgaver. I så fall vil utstedelsen av identifikasjonsdokumentet begrenses til utfylling av de nødvendige opplysningene, trykking og innbinding samt registrering av opplysningene i databaser, mens vedkommende myndighet eller organet med delegerte oppgaver vil utlevere dokumentet til den driftsansvarlige som har søkt om det. Eksisterende driftssystemer for utstedelse og utlevering av identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid, foretatt av organer med delegerte oppgaver i nært samarbeid med avlslag og organisasjoner og lag som administrerer konkurranse- eller løpshester, bør ikke berøres av disse bestemmelsene.
  9. Identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid, bør ikke utstedes med mindre de er behørig utfylt med de identifikasjonsopplysningene som kreves i henhold til unionsretten, som også bør registreres i den elektroniske databasen i samsvar med denne forordningen.
  10. Den elektroniske databasen opprettet i samsvar med artikkel 109 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429 som inneholder opplysningene i samsvar med artikkel 64 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2035, bør være tilgjengelig på ulike sikkerhetsnivåer for driftsansvarlige, ansvarlige veterinærer samt vedkommende myndigheter eller organer med delegerte oppgaver i andre medlemsstater. Det bør dessuten oppfordres til utveksling av elektroniske data mellom medlemsstatene for å gjøre det lettere å spore hestedyr og kontrollere integriteten i næringsmiddelkjeden. Det er derfor nødvendig å fastsette minstekrav til slik datautveksling, idet det tas hensyn til kravene i artikkel 108 nr. 4 bokstav d) i forordning (EU) 2016/429 og de relevante standardene nevnt i artikkel 37 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/171510.
  11. Et betydelig antall medlemsstater foretrekker et enkelt format på identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, med bare de opplysningene som kreves i samsvar med artikkel 65 i delegert forordning (EU) 2019/2035 og artikkel 1 i delegert forordning (EU) 2021/577, men dette enkle formatet vil ikke være tilstrekkelig til at identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, vil kunne brukes til flere formål og følge hestedyr ved avl eller idrett. Det er derfor berettiget å fastsette et format på identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, som gjør det mulig å utstede dokumentet i samsvar med minstekravene til dyrs og menneskers helse, samt i et utvidet format som også er egnet for avls-, konkurranse- og veddeløpsformål.
  12. Undersøkelser som nylig er gjennomført i medlemsstatene, har vist at merking av hestedyr bare med injiserbar signalgiver kanskje ikke er tilstrekkelig til å sikre identifikasjon av hestedyret, særlig ikke med henblikk på vern av folkehelsen. En beskrivelse av hestedyret som består av en beskrivelse og et oversiktsdiagram som angir ervervede og nedarvede fenotypiske egenskaper, for eksempel hvite mønstre, særlige farger, virvler, arr og om nødvendig kastanjenes form, er derfor et nødvendig utfyllende tillegg ved identifikasjonen for å hindre bedragersk slakting av hestedyr som tidligere har vært utelukket fra slakting til konsum.
  13. For å sikre at hestedyr beskrives korrekt i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og som følger dyrene, bør medlemsstatenes vedkommende myndigheter, eller eventuelt organer med delegerte oppgaver, bestrebe seg på å følge beste praksis og gi opplæring til personalet som har ansvar for beskrivelsen av hestedyrene.
  14. Det er også nødvendig å fastsette bestemmelser for tilfeller der det opprinnelige identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og som er utstedt i samsvar med denne forordningen for hele levetiden til hestedyret, går tapt, ikke lenger er leselig eller inneholder uriktige opplysninger som ikke er resultatet av ulovlige handlinger. For å dokumentere på riktig måte hestedyrets status som utelukket fra slakting til konsum, bør disse bestemmelsene så langt det er mulig forhindre ulovlig besittelse av flere enn ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid.
  15. Dersom det foreligger tilstrekkelige opplysninger som kan kontrolleres, bør et duplikat av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, utstedes med opplysning om at det dreier seg om et slikt dokument, og som i alminnelighet sikrer at hestedyret utelukkes fra slakting til konsum. I andre tilfeller bør det utstedes en erstatning av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, også med opplysning om at det dreier seg om et slikt dokument, og som utelukker hestedyret fra slakting til konsum og fra de særlige vilkårene for forflytning av registrerte hestedyr fastsatt i artikkel 92 nr. 2 bokstav b) i delegert forordning (EU) 2020/688.
  16. I samsvar med artikkel 67 i delegert forordning (EU) 2019/2035 bør disse framgangsmåtene også gjelde for hestedyr som framstilles for identifikasjon etter den fastsatte fristen for første identifikasjon av hestedyret, for å redusere risikoen for bedrageri i forbindelse med anskaffelse av et ekstra identifikasjonsdokument som kan brukes til å gjeninnføre i næringsmiddelkjeden et hestedyr som tidligere er blitt utelukket fra slakting til konsum i samsvar med gjeldende lovgivning.
  17. I samsvar med artikkel 66 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2019/2035 skal driftsansvarlige sikre at hestedyr til enhver tid følges av ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid. Uavhengig av om dyret flyttes, innebærer dette kravet at identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, overdras fra den tidligere eieren til den nye eieren når hestedyret skifter eier.
  18. Selv om hestedyr alltid skal følges av sitt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, i samsvar med gjeldende unionsregelverk, bør det i denne forordningen fastsettes unntak fra dette kravet dersom det er umulig eller upraktisk å bevare identifikasjonsdokumentet i hele levetiden til dyret, eller dersom dette dokumentet ikke er utstedt fordi hestedyret skal slaktes før det når alderen der første identifikasjon kreves.
  19. Når det gjelder daglig forflytning på medlemsstatenes nasjonale territorium, synes plastkort eller smartkort samt smarttelefon- eller nettbrettapplikasjoner som viser de vesentlige opplysningene i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, å være et nyttig tillegg til identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og det bør i denne forordningen fastsettes visse regler for bruk av slike løsninger.
  20. Videre har kravet om at identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, skal følge skrotten av hestedyret til den virksomheten eller det anlegget som er godkjent i samsvar med artikkel 24 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 11, vist seg å være upraktisk i visse situasjoner, og det bør derfor begrenses til de situasjonene som er beskrevet i kapittel III bokstav a) iii) i vedlegg III til kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011 12, eller være omfattet av nasjonal lovgivning.
  21. Hestedyr kan på et tidspunkt i livet bli hestedyr som er beregnet på slakting. Enhovede dyr, synonymt med hestedyr, er definert som «tamme hov- og klovdyr» i nr. 1.2 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 13, som fastsetter særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse.
  22. For å forhindre at signalgivere kommer inn i næringsmiddelkjeden, skal den delen av kjøttet fra hestedyr som det ikke har vært mulig å fjerne signalgiveren fra på slaktetidspunktet, erklæres uegnet til konsum i samsvar med artikkel 45 bokstav m) i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/62714. For å gjøre det lettere å finne implanterte signalgivere bør implantasjonsstedet standardiseres og angis i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid.
  23. UELN-systemet (Universal Equine Life Number – universelt individnummer for hestedyr) er godkjent på verdensbasis av de største hesteavls-, konkurranse- og veddeløpsorganisasjonene. Systemet er utarbeidet på initiativ fra World Breeding Federation for Sport Horses (WBFSH), International Stud-Book Committee (ISBC), World Arabian Horse Organization (WAHO), European Conference of Arabian Horse Organisations (ECAHO), International Anglo-Arabian Confederation (CIAA), Det internasjonale rideforbund (FEI) og Den europeiske travunion (UET). Opplysninger om dette systemet finnes på UELN-nettstedet(15) som drives av det franske instituttet for hester og ridning (IFCE).
  24. UELN-systemet er egnet til å tildele et hestedyr en unik kode som nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav d) i) i forordning (EU) 2016/429, ved dyrets første identifikasjon. Når koder tildeles den elektroniske databasen eller databasene som er opprettet av organer med delegerte oppgaver eller avlslag innenfor rammen av medlemsstatenes elektroniske database, bør kodene til disse databasene og formatet på den registrerte unike koden for de enkelte hestedyrene ikke føre til forveksling med kodene i det fastsatte UELN-systemet. Listen over tildelte UELN-koder bør derfor konsulteres før en ny kode tildeles en database for registrering av identifikasjonsopplysninger om hestedyr.
  25. Registrering av en unik UELN-kompatibel kode og bruk av den for å identifisere vedkommende myndigheter eller det organet med delegerte oppgaver som har fått i oppgave å utstede identifikasjonsdokumenter for hestedyr som er gyldige i hele dyrets levetid, bør også gjøre det lettere for vedkommende myndighet å levere tilbake det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, når hestedyret er slaktet eller har dødd. Medlemsstatene bør om mulig gjøre bruk av de kontaktorganene som de har utpekt i samsvar med artikkel 103 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625, for å lette kommunikasjonen mellom vedkommende myndigheter med henblikk på gjensidig bistand.
  26. Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) har i samarbeid med International Horse Sports Confederation (IHSC) utarbeidet anbefalinger for sikker internasjonal forflytning av konkurransehester og begrepet høypresterende hester med høy helsestatus (HHP)(16). I kapittel 4.17 i OIEs helseregelverk for landdyr17 er det angitt anbefalinger om opprettelse av en delpopulasjon av hester med høy helsestatus, og i kapittel 5.12 i nevnte regelverk fastsettes et standardpass til bruk ved internasjonal forflytning av konkurransehester.
  27. I tillegg regulerer internasjonale private avtaler hvorvidt renrasede avlsdyr av hest er berettiget til å delta i internasjonale konkurranser. Tatt i betraktning hestesektorens internasjonale dimensjon bør Kommisjonen ta hensyn til disse avtalene for å opprettholde retten for disse renrasede avlsdyrene av hest til å delta i internasjonale konkurranser og ha adgang til konkurranser som organiseres i samsvar med artikkel 4 nr. 2 første strekpunkt bokstav a) i rådsdirektiv 90/428/EØF 18.
  28. Som unntak fra artikkel 91 nr. 3 i delegert forordning (EU) 2020/688 kan gyldigheten av helsesertifikatet som kreves ved forflytning til en annen medlemsstat, forlenges fra 10 til 30 dager på vilkårene fastsatt i artikkel 92 i nevnte forordning, forutsatt at det treffes visse ytterligere helsetiltak, herunder tiltak for å forebygge andre sykdommer som rammer hestedyr enn de sykdommene som er oppført for disse artene i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 19.
  29. I samsvar med avsnitt II nr. 1 og 2 i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004 skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier, blant annet sikre at de framgangsmåtene som de har innført, garanterer at ethvert dyr, eller når det er relevant, hvert parti dyr som ankommer slakteriet, er korrekt identifisert.
  30. I samsvar med avsnitt III nr. 1–3 i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004 skal dessuten den driftsansvarlige på slakteriet motta, kontrollere og reagere på opplysninger om næringsmiddelkjeden ved å sørge for opplysninger om opprinnelse, historikk og håndtering av dyr beregnet på næringsmiddelproduksjon. I samsvar med avsnitt III nr. 7 i vedlegg II til nevnte forordning, kan vedkommende myndighet tillate at visse opplysninger om næringsmiddelkjeden for hestedyr sendes til slakteriet sammen med dyrene i stedet for at de sendes på forhånd. Det identifikasjonsdokumentet som følger hestedyr til slakting, bør derfor utfylle disse opplysningene om næringsmiddelkjeden. I samsvar med nevnte avsnitt III nr. 8 skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kontrollere de passene som følger hestedyr, for å sikre at dyret ikke er utelukket fra slakting til konsum. Dersom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak mottar dyret til slakting, skal de innlevere passet til den offentlige veterinæren.
  31. I forordning (EU) 2019/6 defineres dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon med en henvisning til definisjonen i artikkel 2 bokstav b) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 470/2009 20. Visse bestemmelser i forordning (EU) 2019/6, herunder bestemmelsene fastsatt i artikkel 112 og 115, får anvendelse på dyrearter som anses for å være bestemt til næringsmiddelproduksjon, og omfatter derfor enkeltdyr som ikke er beregnet på konsum, men som tilhører en art som lovlig brukes til konsum i Unionen.
  32. Med tanke på den spesifikke situasjonen til hestedyr som er født som dyr av en art bestemt til næringsmiddelproduksjon, men som ikke alltid er alet opp primært for dette formålet, og som i de fleste tilfeller ikke holdes i hele sin levetid av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som definert i artikkel 3 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 21, er det nødvendig å fastsette en framgangsmåte som sikrer sammenheng mellom kontrollene av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, av hensyn til folkehelsen og håndteringen av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, i samsvar med denne forordningen.
  33. Den elektroniske databasen som medlemsstatene skal opprette, er derfor også et viktig verktøy ved kontroll av visse opplysninger i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, før det treffes en beslutning om å ta imot hestedyret til slakting til konsum. Dersom opplysningene om utelukkelse fra slakting til konsum i det relevante avsnittet i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, ikke stemmer overens med opplysningene i den elektroniske databasen, bør det gis forrang til de opplysningene fra en av disse kildene som medfører at hestedyret utelukkes fra slakting til konsum.
  34. Dersom hestedyrets identitet ikke kan fastslås med sikkerhet, kan det være nødvendig å utelukke det fra slakting til konsum. Det er derfor nødvendig å fastsette regler som gjør det mulig å dokumentere at et hestedyr utelukkes fra slakting til konsum, uavhengig av tilførsel av et preparat som brukes i samsvar med artikkel 112 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6.
  35. Ettersom tilførsel av et preparat i samsvar med artikkel 112 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6 fortsatt er den eneste grunnen til å utelukke et hestedyr fra slakting til konsum, med mindre vedkommende myndighet krever dette av administrative årsaker, bør det ikke lenger være nødvendig at den driftsansvarlige med ansvar for dyret kontrasignerer når et hestedyr utelukkes fra slakting til konsum i samsvar med Unionens regelverk.
  36. Samtidig bør tilførsel til et hestedyr av veterinærpreparater som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6, tillates først etter at dyret er blitt utelukket fra slakting til konsum etter tilførsel av et preparat i samsvar med artikkel 112 nr. 4 i nevnte forordning.
  37. I samsvar med artikkel 109 nr. 2 i forordning (EU) 2019/6 er det også nødvendig å fastsette et standardskjema for de opplysningene som kreves for å tilføre preparater som er oppført på listen over stoffer som er opprettet i samsvar med artikkel 115 nr. 5 i nevnte forordning. Listen over stoffer som er vesentlige for behandling av hestedyr, eller som gir ytterligere kliniske fordeler sammenlignet med andre tilgjengelige behandlingsalternativer for hestedyr, og der tilbakeholdingstiden for hestedyr er seks måneder, er i dag fastsatt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1950/2006 22.
  38. Formatet på opplysningene som er nødvendige ved anvendelsen av artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6, og som skal inngå i identifikasjonsdokumentet for hestedyr som er gyldig i hele dyrets levetid, er også egnet til registrering av en administrativ midlertidig oppheving i minst seks måneder av slakting til konsum av hestedyr bestemt til næringsmiddelproduksjon i de tilfellene der det på strenge vilkår utstedes et duplikat av ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, uten at dyret utelukkes fra slakting til konsum.
  39. Reglene fastsatt i rådsdirektiv 96/22/EF 23 får anvendelse på landbruksdyr, herunder hestedyr, samt på viltlevende dyr av disse artene som er oppdrettet på en driftsenhet. I henhold til artikkel 7 i nevnte direktiv kan handel med registrerte dyr av hestefamilien som har blitt tilført veterinærpreparater som inneholder allyltrenbolon eller beta-agonister for avlstekniske formål, som angitt i artikkel 4 i nevnte direktiv, finne sted før utløpet av tilbakeholdingstiden, forutsatt at vilkårene for tilførselen av disse produktene er oppfylt og behandlingstypen og -datoen oppføres i sertifikatet eller passet som følger disse dyrene.
  40. Ved delegert kommisjonsforordning (EU) 20/692 24 fastsettes blant annet vilkår for innførsel til Unionen av hestedyr fra tredjeland og for håndtering av disse dyrene etter innførsel. Det bør ved denne forordningen fastsettes en bestemmelse om at hestedyr som innføres til Unionen, skal identifiseres innen 30 dager. Ettersom et stort antall hester ankommer Unionen midlertidig, bør fristen på 30 dager begynne etter at tollprosedyren som kreves for frigivelse for fri omsetning fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 952/2013 25, er avsluttet.
  41. Registrerte konkurranse- og løpshester omfattes av bestemmelsene i artikkel 136 nr. 1 bokstav b), artikkel 139 nr. 1 og artikkel 141 nr. 1 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/2446 26 når det gjelder prosedyren for midlertidig innførsel. I henhold til disse bestemmelsene kan blant annet varene fortolles gjennom «enhver annen handling», herunder bare gjennom det faktum at varene krysser grensen til Unionens tollområde nevnt i artikkel 141 nr. 1 bokstav d) i nevnte forordning.
  42. Renrasede avlsdyr av hest som innføres til Unionen for avlsformål, kan omfattes av prosedyren for innenlands bearbeiding som fastsatt i artikkel 256 i forordning (EU) nr. 952/2013, der ikke-EU-varer kan brukes innenfor Unionens tollområde i en eller flere bearbeidingsprosesser uten at disse varene omfattes av importavgift, andre avgifter eller handelspolitiske tiltak, såfremt de ikke innebærer et forbud mot å innføre varer til eller utføre varer fra Unionens tollområde. Prosedyren for innenlands bearbeiding gir mulighet for at avlshestene og avlsresultatet deres kan frigis for fri omsetning eller gjeneksporteres ved avslutningen av bearbeidingsprosessene, sammen med andre alternative måter å avslutte denne prosedyren på.
  43. Når ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, utstedes for et hestedyr som ble innført til Unionen fra et tredjeland og ble frigitt for fri omsetning, bør vedkommende myndighet etter innførsel til Unionen utelukke hestedyret fra å ha status som et dyr som kan slaktes til konsum, dersom opprinnelsestredjelandet ikke er oppført i kommisjonsbeslutning 2011/163/EU 27 eller det er andre årsaker til ikke å godkjenne helseattestasjonen i nr. II.1.6 i det offisielle sertifikatet som følger hestedyret til grensen fastsatt i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/403 28.
  44. I delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1940 29 fastsettes innholdet i og formatet til avlssertifikater utstedt for renrasede avlsdyr av hest som skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid. I denne forordningen bør det derfor fastsettes regler for registrering av opplysninger om renrasede avlsdyr av hest i avlssertifikatet i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid.
  45. I rådsforordning (EF) nr. 1/200530 defineres «registrerte dyr av hestefamilien» med henvisning til rådsdirektiv 90/426/EØF 31. Ettersom dette begrepet ikke brukes i forordning (EU) 2016/429, bør det presiseres at begrepet er synonymt med «registrert hestedyr» som definert i denne forordningen.
  46. Med henblikk på en ensartet anvendelse av Unionens regelverk for identifikasjon av hestedyr i medlemsstatene, og for å sikre at regelverket er tydelig og oversiktlig, bør datoene nevnt i artikkel 86 i delegert forordning (EU) 2019/2035 fastsettes i denne gjennomføringsforordningen. Ettersom delegert forordning (EU) 2019/2035 får anvendelse fra 21. april 2021, bør denne forordningen også få anvendelse fra den datoen. Ettersom delegert forordning (EU) 2021/577 først får anvendelse fra 28. januar 2022, bør imidlertid vedlegg I til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 32 fortsatt få anvendelse til og med 27. januar 2022.
  47. Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr, Den faste komité for veterinærpreparater og Den faste komité for avlsspørsmål.
1 EUT L 84 av 31.3.2016, s. 1.
2 EUT L 171 av 29.6.2016, s. 66.
3 EUT L 4 av 7.1.2019, s. 43.
4 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2035 av 28. juni 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til regler for godkjenning av anlegg for landdyr og rugerier, samt sporing av visse holdte landdyr og rugeegg (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 115).
5 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/688 av 17. desember 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til krav til dyrehelse ved forflytning av landdyr og rugeegg innenfor Unionen (EUT L 174 av 3.6.2020, s. 140).
6 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/577 av 29. januar 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6 med hensyn til innholdet i og formatet på opplysningene som er nødvendige for anvendelsen av artikkel 112 nr. 4 og artikkel 115 nr. 5, og som skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, som er nevnt i artikkel 8 nr. 4 i nevnte forordning (EUT L 123 av 9.4.2021, s. 3).
7 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt rådsdirektiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsvedtak 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontroll) (EUT L 95 av 7.4.2017, s. 1).
8 Rådsdirektiv 90/427/EØF av 26. juni 1990 om vilkår med hensyn til avl og avstamning ved handel med dyr av hestefamilien innenfor Fellesskapet (EFT L 224 av 18.8.1990, s. 55).
9 https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/11855-Laying-down-rules-on-equine-passports
10 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/1715 av 30. september 2019 om fastsettelse av regler for driften av informasjonsstyringssystemet for offentlig kontroll og dets systemkomponenter («IMSOC-forordningen») (EUT L 261 av 14.10.2019, s. 37).
11 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).
12 Kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011 av 25. februar 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om gjennomføring av rådsdirektiv 97/78/EF med hensyn til visse prøver og produkter som er unntatt fra veterinærkontroll på grensen i henhold til nevnte direktiv (EUT L 54 av 26.2.2011, s. 1).
13 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).
14 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/627 av 15. mars 2019 om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 når det gjelder offentlig kontroll (EUT L 131 av 17.5.2019, s. 51).
15 http://www.ueln.net
16 Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE), Facilitation of International Competition Horse Movement. OIE – IHSC partnership for safe international movements of competition horses. https://www.oie.int/en/scientific-expertise/specific-information-and-recommendations/international-competition-horse-movement/
17 https://www.oie.int/en/standard-setting/terrestrial-code/access-online/ (2019-utgaven).
18 Rådsdirektiv 90/428/EØF av 26. juni 1990 om handel med dyr av hestefamilien beregnet på konkurranser og om fastsettelse av vilkår for deltakelse i konkurranser (EFT L 224 av 18.8.1990, s. 60).
19 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 av 3. desember 2018 om anvendelsen av visse regler for forebygging og bekjempelse av sykdom som skal gjelde for kategorier av listeførte sykdommer, og om opprettelse av en liste over arter og grupper av arter som utgjør en betydelig risiko for spredning av disse listeførte sykdommene (EUT L 308 av 4.12.2018, s. 21).
20 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 470/2009 av 6. mai 2009 om framgangsmåter i Fellesskapet for å fastsette grenseverdier for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer i næringsmidler av animalsk opprinnelse, om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004 (EUT L 152 av 16.6.2009, s. 11).
21 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).
22 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1950/2006 av 13. desember 2006 om opprettelse av en liste over stoffer som er vesentlige for behandling av dyr av hestefamilien, og stoffer som gir ytterligere kliniske fordeler, i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater (EUT L 367 av 22.12.2006, s. 33).
23 Rådsdirektiv 96/22/EF av 29. april 1996 om forbud mot bruk av visse stoffer med hormonell eller tyreostatisk virkning samt beta-agonister innenfor husdyrhold og om oppheving av direktiv 81/602/EØF, 88/146/EØF og 88/299/EØF (EFT L 125 av 23.5.1996, s. 3).
24 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/692 av 30. januar 2020 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til regler for innførsel til Unionen og forflytning og håndtering etter innførsel av forsendelser av visse dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse (EUT L 174 av 3.6.2020, s. 379).
25 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 952/2013 av 9. oktober 2013 om fastsettelse av Unionens tollkodeks (EUT L 269 av 10.10.2013, s. 1).
26 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/2446 av 28. juli 2015 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 952/2013 med hensyn til nærmere regler for visse bestemmelser i Unionens tollkodeks (EUT L 343 av 29.12.2015, s. 1).
27 Kommisjonsbeslutning 2011/163/EU av 16. mars 2011 om godkjenning av planer framlagt av tredjestater i samsvar med artikkel 29 i rådsdirektiv 96/23/EF (EUT L 70 av 17.3.2011, s. 40).
28 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/403 av 24. mars 2021om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 og (EU) 2017/625 med hensyn til maler for helsesertifikater og maler for kombinerte helsesertifikater/offisielle sertifikater til bruk ved innførsel til Unionen og forflytning mellom medlemsstatene av forsendelser av visse kategorier av landdyr og avlsmateriale fra disse, offisiell utstedelse av slike sertifikater og oppheving av beslutning 2010/470/EU (EUT L 113 av 31.3.2021, s. 1).
29 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1940 av 13. juli 2017 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 med hensyn til innholdet i og formatet til avlssertifikater utstedt for renrasede avlsdyr av hest som inngår i ett enkelt identifikasjonsdokument for dyr av hestefamilien som er gyldig i hele dyrets levetid (EUT L 275 av 25.10.2017, s. 1).
30 Rådsforordning (EF) nr. 1/2005 av 22. desember 2004 om vern av dyr under transport og tilknyttet virksomhet, og om endring av direktiv 64/432/EØF og 93/119/EF og forordning (EF) nr. 1255/97 (EUT L 3 av 5.1.2005, s. 1).
31 Rådsdirektiv 90/426/EØF av 26. juni 1990 om krav til dyrehelse ved forflytning av dyr av hestefamilien og import av slike dyr fra tredjestater (EFT L 224 av 18.8.1990, s. 42).
32 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 av 17. februar 2015 om fastsettelse av regler i henhold til rådsdirektiv 90/427/EØF og 2009/156/EF for metoder for identifikasjon av dyr av hestefamilien (hestepassforordningen) (EUT L 59 av 3.3.2015, s. 1).
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
DEL 1
ALMINNELIGE REGLER
Artikkel 1
Formål og virkeområde
1. Ved denne forordningen gjennomføres reglene nevnt i nr. 2, 3 og 4 for holdte hestedyr
  1. som er født i Unionen, eller
  2. etter at de er innført til territoriene oppført på listen i vedlegg I til forordning (EU) 2017/625 og frigitt for fri omsetning, unntatt ved gjeninnførsel til Unionen etter midlertidig eksport til tredjeland.
2. Ved denne forordningen fastsettes alminnelige og særlige regler for en ensartet anvendelse av identifikasjons- og registreringssystemet fastsatt i artikkel 108 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429 for hestedyr og ulike kategorier av hestedyr, for å sikre at systemet fungerer effektivt, herunder
  1. ensartet tilgang til data registrert i databasen, og tekniske spesifikasjoner og praktiske regler for den elektroniske databasen nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav d) i forordning (EU) 2016/429 og artikkel 64 i delegert forordning (EU) 2019/2035, samt frister, plikter og prosedyrer for oversending av opplysninger fra driftsansvarlige eller andre fysiske eller juridiske personer og for registrering av hestedyr i den elektroniske databasen,
  2. tekniske spesifikasjoner og prosedyrer, formater, utforming og praktiske regler for identifikasjonsmerker og -metoder for hestedyr, herunder
    1. frister for bruk av identifikasjonsmerker og -metoder,
    2. fjerning, endring eller utskifting av identifikasjonsmerker og -metoder og frister for dette,
    3. oppbyggingen av identifikasjonskoden,
  3. tekniske spesifikasjoner, formater og praktiske regler for identifikasjonsdokumenter for hestedyr som er gyldige i hele dyrets levetid,
  4. den praktiske anvendelsen av unntak fra kravene om identifikasjon og registrering av visse hestedyr beregnet på slakting og av holdte hestedyr som er delvis viltlevende,
  5. regler for bruk av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, ved forflytning av hestedyr i samsvar med unntaket fra gyldighetstiden for helsesertifikatet fastsatt i artikkel 92 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2020/688,
  6. standardskjemaer som er nødvendige for å bruke identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, til idrettsformål og ved internasjonal forflytning av konkurransehester som anbefalt av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE),
  7. identifikasjon av hestedyr som er innført til Unionen fra tredjeland.
3. Ved denne forordningen fastsettes regler for standardskjemaene som er nødvendige ved anvendelsen av artikkel 112 nr. 4 og artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6 og delegert forordning (EU) 2021/577, og som skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, samt regler for dokumentasjon av visse behandlinger i samsvar med direktiv 96/22/EØF.
4. Ved denne forordningen fastsettes reglene for standardskjemaene for registrering av de opplysningene som er angitt i del 2 kapittel I i vedlegg V til forordning (EU) 2016/1012, og i delegert forordning (EU) 2017/1940, og som skal inngå i ett enkelt identifikasjonsdokument for renrasede avlsdyr av hest som er gyldig i hele dyrets levetid.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordningen menes med
  1. «hestedyr» holdt dyr av artene som tilhører slekten Equus, inkludert hester, esler og sebraer, og avkom framkommet ved kryssing av disse,
  2. «anlegg» et anlegg som definert i artikkel 4 nr. 27 i forordning (EU) 2016/429,
  3. «driftsansvarlig» enhver fysisk eller juridisk person som har ansvar for hestedyr, herunder for et begrenset tidsrom, med unntak av veterinærer,
  4. «eier» den eller de fysiske eller juridiske personene som eier hestedyret,
  5. «registrert hestedyr» eller «registrert dyr av hestefamilien»
    1. et renraset avlsdyr av arten Equus caballus eller Equus asinus som er innført eller er berettiget til å bli innført i hovedavsnittet i en stambok opprettet av et avlslag som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EU) 2016/1012, eller et avlsorgan som er oppført i samsvar med artikkel 34 i nevnte forordning,
    2. et dyr av arten Equus caballus som er registrert hos en internasjonal organisasjon eller et internasjonalt lag, enten direkte eller gjennom nasjonale forbund eller avdelinger, som administrerer konkurranse- eller løpshester («registrert hest»),
  6. «stambok» en stambok som definert i artikkel 2 nr. 12 i forordning (EU) 2016/1012,
  7. «hovedavsnitt» hovedavsnittet i en stambok som definert i artikkel 2 nr. 13 i forordning (EU) 2016/1012,
  8. «avlslag» et avlslag som definert i artikkel 2 nr. 5 i forordning (EU) 2016/1012,
  9. «avlsorgan» et avlsorgan som definert i artikkel 2 nr. 7 i forordning (EU) 2016/1012,
  10. «hestedyr beregnet på slakting» hestedyr som skal transporteres, enten direkte eller etter å ha gjennomgått oppsamling, til et slakteri,
  11. «hestedyr med høy helsestatus» hestedyr som oppfyller vilkårene for forflytning til andre medlemsstater i samsvar med artikkel 92 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2020/688,
  12. «vedkommende myndighet» den sentrale veterinærmyndigheten i en medlemsstat som definert i artikkel 4 nr. 55 i forordning (EU) 2016/429,
  13. «avlsmyndighet» vedkommende myndighet som definert i artikkel 2 nr. 8 i forordning (EU) 2016/1012,
  14. «avlssertifikat» avlssertifikatet definert i artikkel 2 nr. 20 i forordning (EU) 2016/1012 og angitt i vedlegget til delegert forordning (EU) 2017/1940,
  15. «merke» et karakteristisk kjennetegn for et individuelt hestedyr, som er synlig eller kan gjøres synlig, er enten medfødt eller tilegnet og kan registreres av identifikasjonshensyn,
  16. «signalgiver» den elektroniske identifikatoren definert i artikkel 2 nr. 23 i delegert forordning (EU) 2019/2035,
  17. «unik kode» den unike koden definert i artikkel 2 nr. 17 i delegert forordning (EU) 2019/2035,
  18. «universelt individnummer for hestedyr» (UELN) en unik 15-sifret alfanumerisk kode med opplysninger om det individuelle hestedyret samt den databasen og det landet der disse opplysningene første gang ble registrert i samsvar med kodesystemet som administreres av det franske instituttet for hester og ridning (IFCE) som driver UELN-nettstedet,
  19. «smartkort» en plastinnretning med en innebygget databrikke for lagring og elektronisk overføring av opplysninger til kompatible datasystemer,
  20. «ansvarlig veterinær» veterinæren nevnt i artikkel 112 og 113 i forordning (EU) 2019/6 som har ansvar for den medisinske behandlingen av et hestedyr og dokumentasjonen av denne behandlingen samt behandlingens virkning på hestedyrets status som beregnet på eller utelukket fra slakting til konsum i samsvar med denne forordningen,
  21. «elektronisk database» en database som opprettes av en medlemsstat for registrering av opplysninger om holdte hestedyr som fastsatt i artikkel 109 nr. 1 innledende punktum og bokstav d) i forordning (EU) 2016/429,
  22. «ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid» det dokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, som driftsansvarlige med ansvar for hestedyr skal bruke til å sikre at hvert enkelt dyr kan identifiseres, som fastsatt i artikkel 114 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2016/429,
  23. «valideringsmerke» en oppføring i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, som foretas av vedkommende myndighet i samsvar med og for det formålet som er nevnt i artikkel 92 nr. 2 bokstav a) i delegert forordning (EU) 2020/688,
  24. «lisens» en oppføring i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, som foretas av det nasjonale forbundet av Det internasjonale rideforbund (FEI) i forbindelse med deltakelse i hestekonkurranser på lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt plan, eller av vedkommende veddeløpsmyndighet i forbindelse med deltakelse i veddeløp i samsvar med og for det formålet som er nevnt i artikkel 92 nr. 2 bokstav b) i delegert forordning (EU) 2020/688,
  25. «organ med delegerte oppgaver» det organet med delegerte oppgaver som er definert i artikkel 3 nr. 5 i forordning (EU) 2017/625 og utpekt i samsvar med artikkel 108 nr. 5 bokstav c) i forordning (EU) 2016/429 for å sikre den praktiske anvendelsen av identifikasjons- og registreringssystemet som er opprettet for hestedyr, herunder utstedelse og utlevering av identifikasjonsdokumenter for hestedyr som er gyldige i hele dyrets levetid. Dette organet kalles «utstedende organ» i avdeling IV kapittel 2 og 3 i delegert forordning (EU) 2019/2035.
Artikkel 3
De driftsansvarliges og eiernes rolle
1. Den driftsansvarlige som har ansvar for et hestedyr, men som ikke er eieren eller én av eierne av hestedyret, skal handle i samsvar med reglene i denne forordningen på vegne av og etter avtale med eieren eller en representant for eierne av hestedyret.
2. Medlemsstatene, og eventuelt organer med delegerte oppgaver, kan kreve at følgende søknader til dem fra driftsansvarlige skal inngis av eieren eller en representant for eierne:
  1. Søknader om utstedelse av identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid, som fastsatt i artikkel 22.
  2. Søknader om utstedelse av duplikater av identifikasjonsdokumenter, som fastsatt i artikkel 25.
  3. Søknader om utstedelse av erstatninger av identifikasjonsdokumenter, som fastsatt i artikkel 26.
  4. Søknader om endring av identifikasjonsopplysninger i eksisterende identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid, som fastsatt i artikkel 30.
DEL 2
ENSARTET ANVENDELSE AV IDENTIFIKASJONSSYSTEMET FOR HESTEDYR
KAPITTEL I
Ensartede regler for den elektroniske databasen som er opprettet for hestedyr
Artikkel 4
Opplysninger om vedkommende myndigheter og organer med delegerte oppgaver som utsteder identifikasjonsdokumenter for hestedyr som er gyldige i hele dyrets levetid
1. Medlemsstatene skal utarbeide og ajourføre en liste over vedkommende myndigheter, og eventuelt organer med delegerte oppgaver, som har ansvar for å utstede identifikasjonsdokumenter for hestedyr som er gyldige i hele dyrets levetid, og gjøre listen tilgjengelig for de øvrige medlemsstatene og allmennheten på et nettsted opprettet av vedkommende myndighet.
2. Listen nevnt i nr. 1 skal
  1. inneholde kontaktopplysningene som er nødvendige for å oppfylle kravene i artikkel 8, 9, 11, 22, 27 og 28,
  2. være tilstrekkelig forståelig for personer med annet morsmål, og direkte tilgjengelig via nettlenken som sendes til Kommisjonen i samsvar med nr. 3, som til enhver tid skal fungere.
3. For at medlemsstatene lettere skal kunne gjøre de ajourførte listene nevnt i nr. 1 tilgjengelige, skal Kommisjonen opprette et nettsted der hver medlemsstat skal legge en direkte lenke til de nødvendige opplysningene på nettstedet nevnt i nr. 1.
Artikkel 5
Tildeling av en kode til den elektroniske databasen og databasene til organer med delegerte oppgaver
1. Vedkommende myndighet skal tildele en kode til den elektroniske databasen, og eventuelt hver database som er opprettet innenfor rammen av den elektroniske databasen av organer med delegerte oppgaver, avlslag og organisasjonene og lagene som er nevnt i artikkel 2 nr. 5 bokstav b), og som registrerer identifikasjonsopplysninger om hestedyr.
2. Koden fastsatt i nr. 1 skal være forenlig med UELN-kodesystemet og skal bestå av en sekssifret kode for den elektroniske databasen og hver database som opprettes innenfor rammen av den elektroniske databasen, herunder
  1. tre sifre for den numeriske ISO 3166-landkoden,
  2. tre alfanumeriske tegn for databasen.
Artikkel 6
Registrering av identifikasjonsopplysninger i den elektroniske databasen
1. På tidspunktet for første identifikasjon av et hestedyr skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, avlslagene og organisasjonene og lagene som er nevnt i artikkel 2 nr. 5 bokstav b), registrere identifikasjonsopplysningene om hestedyret i den elektroniske databasen under den unike koden.
2. Den unike koden nevnt i nr. 1 skal bestå av
  1. koden som er tildelt den elektroniske databasen eller databasene til organer med delegerte oppgaver, avlslag og organisasjonene og lagene som er nevnt i artikkel 2 nr. 5 bokstav b), i samsvar med artikkel 5 nr. 2, etterfulgt av
  2. et nisifret individuelt identifikasjonsnummer som tildeles hestedyret.
3. Den unike koden skal angis ved all tilgang til og utveksling av data mellom de elektroniske databasene og databasene til organer med delegerte oppgaver, avlslag og organisasjonene og lagene som er nevnt i artikkel 2 nr. 5 bokstav b).
4. Dersom organer med delegerte oppgaver, avlslag og organisasjonene og lagene som er nevnt i artikkel 2 nr. 5 bokstav b), oppretter databaser innenfor rammen av den elektroniske databasen, skal de minst sikre at opplysningene fastsatt i avsnitt I del A nr. 1–7 og del C og avsnitt II del II i malen for identifikasjonsdokumentet for hestedyr i vedlegg II del 1, også finnes i den elektroniske databasen.
Artikkel 7
Praktiske regler for de elektroniske databasene for hestedyr og tilgang til data i disse databasene
1. Medlemsstatene skal gjennomføre egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre at de elektroniske databasene fortsatt fungerer ved eventuelle forstyrrelser, og at opplysningene som registreres i disse databasene, er sikre, vernet, fullstendige og ekte.
2. Medlemsstatene skal sikre at driftsansvarlige for anlegg når det gjelder hestedyr som holdes i deres anlegg, driftsansvarlige med ansvar for hestedyr når det gjelder deres dyr, og driftsansvarlige for slakterier når det gjelder hestedyr som innleveres til deres slakterier til slakting, på anmodning og kostnadsfritt minst får lesetilgang til følgende opplysninger om ovennevnte hestedyr i den elektroniske databasen:
  1. Den unike koden som beskrevet i artikkel 6 nr. 2.
  2. Dersom den er tilgjengelig, dyrets identifikasjonskode nevnt i del 1 nr. 1 eller del 2 nr. 2 i vedlegg I som vises ved det fysiske identifikasjonsmerket nevnt i bokstav a), b), c), e) eller f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035.
  3. Hestedyrets status som beregnet på eller utelukket fra slakting til konsum.
3. Medlemsstatene skal gi vedkommende myndigheter og organer med delegerte oppgaver lese- og skrivetilgang til den elektroniske databasen slik at de kan legge inn identifikasjonsopplysninger om hestedyr eller utveksle data mellom den elektroniske databasen og databasene som vedlikeholdes av organer med delegerte oppgaver.
4. Medlemsstatene skal gi vedkommende myndigheter i andre medlemsstater, eller eventuelt organer med delegerte oppgaver i disse andre medlemsstatene som er oppført i samsvar med artikkel 4 nr. 1, kostnadsfri lesetilgang til opplysningene angitt i nr. 2 bokstav a), b) og c) som finnes i deres elektroniske databaser for hestedyr som vanligvis holdes på deres territorium.
5. Som unntak fra nr. 2 i denne artikkelen kan medlemsstatene gi driftsansvarlige med ansvar for hestedyr nevnt i artikkel 102 nr. 4 i forordning (EU) 2016/429 og ansvarlige veterinærer lese- og skrivetilgang til relevante datasett i den elektroniske databasen, forutsatt at personvernet garanteres i samsvar med nr. 1 i denne artikkelen.
Artikkel 8
Tekniske vilkår og regler for elektronisk datautveksling mellom medlemsstatenes elektroniske databaser for hestedyr
1. Dersom medlemsstatene i samsvar med artikkel 108 nr. 4 i forordning (EU) 2016/429 beslutter å utveksle identifikasjonsopplysninger om hestedyr i sine elektroniske databaser direkte med tilsvarende databaser i andre medlemsstater, skal opplysningene nevnt i artikkel 64 bokstav a), b) og c) i delegert forordning (EU) 2019/2035 utveksles som elektroniske data mellom medlemsstatenes elektroniske databaser i formatet XML-skjemadefinisjon (XSD) som Kommisjonen har gjort tilgjengelig på grunnlag av de relevante standardene nevnt i artikkel 37 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/1715.
2. Vedkommende myndighet som har ansvar for anlegget som hestedyret er flyttet til og nå vanligvis oppholder seg i, kan anmode vedkommende myndighet for opprinnelsesanlegget om opplysningene nevnt i nr. 1, og hver oversending skal tidsstemples.
Artikkel 9
Frister og plikter for registrering av hestedyr i den elektroniske databasen
Driftsansvarlige med ansvar for hestedyr skal sikre at opplysningene som kreves i samsvar med artikkel 64 bokstav b) og c) i delegert forordning (EU) 2019/2035, oversendes til vedkommende myndighet innen en frist som fastsettes av vedkommende myndighet, og som ikke skal overstige sju dager etter datoen da det i samsvar med artikkel 102 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EU) 2016/429 ble registrert at hestedyret vanligvis oppholder seg i den driftsansvarliges anlegg.
KAPITTEL II
Tekniske spesifikasjoner og prosedyrer, formater, utforming og praktiske regler for identifikasjonsmerker og -metoder
Avsnitt 1
Tekniske spesifikasjoner og prosedyrer, formater, utforming og regler for anvendelsen av identifikasjonsmerker og -metoder
Artikkel 10
Tekniske spesifikasjoner for identifikasjonsmerker og -metoder
1. Medlemsstatene skal opprette et system for å sikre at det er en unik kode som vises av signalgivere som brukes i elektroniske identifikatorer, for eksempel injiserbare signalgivere, elektroniske øremerker eller elektroniske fotmerker, til å identifisere hestedyr som er født i Unionen eller frigitt for fri omsetning i Unionen etter innførsel fra et tredjeland.
2. De elektroniske identifikatorene skal oppfylle de tekniske spesifikasjonene i vedlegg I del 1.
3. Øremerkene og fotmerkene skal oppfylle de tekniske spesifikasjonene i vedlegg I del 2.
Artikkel 11
Frister for påføring av identifikasjonsmerker
1. Driftsansvarlige med ansvar for hestedyr skal sikre at injiserbare signalgivere eller øremerker i samsvar med artikkel 59 nr. 1 bokstav a) i delegert forordning (EU) 2019/2035 påføres hestedyr på eller rett før datoen for utfylling av identifikasjonsskjemaet som kreves for å søke om å få utstedt ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, innen fristen for identifikasjon som er fastsatt i artikkel 21.
2. Driftsansvarlige med ansvar for hestedyr som er beregnet på å flyttes til et slakteri i samsvar med artikkel 43 nr. 2, skal sikre at identifikasjonsmerket påføres hestedyret umiddelbart etter at de har mottatt tilhørende dokumentasjon fra vedkommende myndighet, utstedt i et format som nevnte vedkommende myndighet stiller til rådighet for å oppfylle kravene til opplysninger om næringsmiddelkjeden i avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004.
3. Det begrensede tidsrommet mellom påføringen av identifikasjonsmerket og utfyllingen av identifikasjonsskjemaet til bruk ved søknad om utstedelse av ett enkelt identifikasjonsmerke som er gyldig i hele dyrets levetid, som fastsatt i nr. 1, får ikke anvendelse på identifikasjon av
  1. hestedyr som er delvis viltlevende og er identifisert i samsvar med artikkel 60 i delegert forordning (EU) 2019/2035,
  2. føll som er under seks måneder gamle, når de er merket med et identifikasjonsmerke med henblikk på sertifikatutstedelse for å kunne følge mordyret ved midlertidig opphold i
    1. en annen medlemsstat i et tidsrom på mindre enn 30 dager eller i samsvar med artikkel 64 bokstav c) iii) i delegert forordning (EU) 2019/2035, eller
    2. et tredjeland.
Artikkel 12
Tiltak for å påvise at hestedyr er blitt identifisert tidligere
1. Før identifikasjonsmerket påføres hestedyret i samsvar med artikkel 13 skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, eller veterinæren eller den kvalifiserte personen som er nevnt i artikkel 13 nr. 1, sikre at det treffes tiltak for å påvise mulige tegn eller merker som tyder på at hestedyret er blitt identifisert tidligere med injiserbare signalgivere eller øremerker. Tiltakene skal omfatte minst følgende:
  1. Kontroll av om hestedyret er merket med en tidligere implantert injiserbar signalgiver, ved hjelp av en leserenhet som oppfyller kravene i del 1 nr. 2 bokstav b) i vedlegg I, minst når leseren er i direkte kontakt med hestedyrets kroppsoverflate på stedet der en signalgiver ville ha vært implantert i samsvar med artikkel 13 nr. 2.
  2. Kliniske tegn på at en tidligere implantert signalgiver eller et merke som tidligere er blitt påført, er blitt fjernet ved et kirurgisk inngrep eller endret.
  3. Tegn eller indikasjon på at en alternativ identifikasjonsmetode som er godkjent i samsvar med artikkel 16, er brukt på hestedyret.
2. Dersom tiltakene fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen viser at det finnes en tidligere implantert signalgiver eller et tidligere implantert øremerke, eller en alternativ identifikasjonsmetode som er brukt i samsvar med artikkel 16, som tyder på at dyret er blitt identifisert tidligere i samsvar med kapittel III avsnitt 2, skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver,
  1. utstede et duplikat eller en erstatning av identifikasjonsdokumentet i samsvar med artikkel 25 eller 26, avhengig av hvilke opplysninger som er tilgjengelige,
  2. angi på behørig vis koden som signalgiveren eller øremerkene viser, eller opplysningene om den alternative metoden for identitetskontroll i feltene som skal brukes til identifikasjonsopplysningene i del A, og i oversiktsdiagrammet i avsnitt I del B i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
3. Dersom det bekreftes at en injiserbar signalgiver, et øremerke eller en alternativ identifikasjonsmetode som nevnt i nr. 1 bokstav c), er blitt fjernet fra et hestedyr som er født i Unionen, og uten at det foreligger noen dokumentasjon, skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, utstede et duplikat av identifikasjonsdokumentet i samsvar med artikkel 25 eller en erstatning av identifikasjonsdokumentet i samsvar med artikkel 26.
Artikkel 13
Prosedyrer og praktiske regler for identifikasjonsmerker og -metoder
1. Identifikasjonsmerkene skal påføres av en veterinær eller, dersom det er fastsatt i nasjonal lovgivning, av en godkjent og behørig utdannet og kvalifisert person.
2. Den injiserbare signalgiveren skal etter passende klargjøring av injeksjonsstedet implanteres parenteralt på venstre side av hestedyrets hals, midt mellom nakke og manke ved nakkebåndet.
3. Dersom identifikasjon foretas med øremerke i samsvar med artikkel 59 nr. 1 bokstav a) i delegert forordning (EU) 2019/2035, skal merket festes på hestedyrets venstre ytterøre.
4. Koden som framgår av identifikasjonsmerkene nevnt i bokstav a), b), c), e) eller f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 etter at merket er injisert eller påført, skal registreres av personen nevnt i nr. 1 eller på dennes ansvar i det relevante feltet i identifikasjonsskjemaet som kreves for å søke om utstedelse av ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, eller direkte i avsnitt I del A i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
Artikkel 14
Fjerning, endring eller utskifting av identifikasjonsmerker og frister for dette
1. Dersom en signalgiver har sluttet å fungere og må skiftes ut, skal hestedyret identifiseres med en ny signalgiver som har en ny kode, og i dette tilfellet skal den nye signalgiverkoden også registreres i den elektroniske databasen, og eventuelt i databasen til organet med delegerte oppgaver, samt i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, i avsnitt I del C i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
2. Et øremerke som er påført i samsvar med artikkel 13 nr. 3 og har gått tapt eller er blitt uleselig, skal erstattes med et øremerke som har en ny kode, og i dette tilfellet skal den nye signalgiverkoden også registreres i den elektroniske databasen, og eventuelt i databasen til organet med delegerte oppgaver, samt i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, i avsnitt I del C i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
3. Driftsansvarlige skal sikre at identifikasjonsmerkene erstattes så snart som mulig etter at de har gått tapt eller har sluttet å fungere på riktig måte, og i alle tilfeller innen en frist som fastsettes av vedkommende myndighet, og som ikke skal overstige 30 dager etter den dagen det ble påvist at merket har gått tapt eller har sluttet å fungere, og før hestedyret forlater anlegget der det vanligvis oppholder seg.
4. Dersom et hestedyr er identifisert med flere identifikatorer enn ett enkelt øremerke, kan vedkommende myndighet som unntak fra nr. 2 tillate at øremerket som er blitt uleselig eller har gått tapt, erstattes med et nytt øremerke med dyrets identifikasjonskode som framgår av de gjenværende identifikasjonsmerkene.
5. Driftsansvarlige med ansvar for registrerte hestedyr skal underrette avlslaget eller organisasjonen eller laget nevnt i henholdsvis artikkel 22 nr. 2 og 3 om enhver endring av koden som framgår av identifikasjonsmerket.
Artikkel 15
Tiltak som skal treffes med hensyn til identifikasjonsmerker når hestedyr slaktes, avlives eller dør
1. Vedkommende myndighet skal treffe de tiltakene som er nødvendige for å sikre at identifikasjonsmerker, når et hestedyr slaktes eller dør, beskyttes mot senere misbruk ved at de tas ut og destrueres eller sluttbehandles på stedet.
2. Dersom den injiserbare signalgiveren ikke kan fjernes fra kroppen til et hestedyr som slaktes til konsum, og kjøttet eller den delen av kjøttet som inneholder signalgiveren, erklæres uegnet til konsum i samsvar med artikkel 45 bokstav m) i gjennomføringsforordning (EU) 2019/627, skal de animalske biproduktene som oppstår, sluttbehandles i samsvar med kravene i nr. 1 i denne artikkelen.
Avsnitt 2
Alternative identifikasjonsmetoder
Artikkel 16
Godkjenning av alternative identifikasjonsmetoder
1. Dersom en medlemsstat i samsvar med artikkel 62 i delegert forordning (EU) 2019/2035 har godkjent en alternativ identifikasjonsmetode for kontroll av identiteten til holdte hestedyr som er født på medlemsstatens territorium, herunder nedarvede eller ervervede særlige kjennetegn og genmarkører, skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, sikre at opplysningene om denne alternative identifikasjonsmetoden er blitt kontrollert før disse opplysningene registreres i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og den elektroniske databasen.
2. Medlemsstatene kan kreve at det brukes alternative metoder for identitetskontroll basert på genmarkører som et utfyllende tillegg til identifikasjonskravene fastsatt i artikkel 109 nr. 1 bokstav d) ii) i forordning (EU) 2016/429 for hestedyr som er født eller vanligvis oppholder seg i nevnte medlemsstat.
3. Medlemsstatene skal gjøre opplysninger om sine godkjente alternative identifikasjonsmetoder som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, tilgjengelige for Kommisjonen, de øvrige medlemsstatene og allmennheten på nettstedet nevnt i artikkel 4 nr. 1.
4. Dersom en alternativ identifikasjonsmetode, som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, brukes til å identifisere hestedyr, skal opplysningene registreres i det utvidede formatet for identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid.
5. Når det gjelder hestedyr med unike fargemerker, for eksempel sebra, i avgrensede anlegg, kan vedkommende myndighet tillate at et utfylt oversiktsdiagram erstattes med et fotografi av høy kvalitet.
6. Når det brukes en alternativ metode for identitetskontroll, som nevnt i nr. 1, skal den driftsansvarlige skaffe til veie de hjelpemidlene som trengs for å få tilgang til disse identifikasjonsopplysningene, eller eventuelt bære kostnadene eller konsekvensene av forsinkelser i forbindelse med kontroll av hestedyrets identitet.
KAPITTEL III
Tekniske spesifikasjoner, formater og praktiske regler for identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid
Avsnitt 1
Tekniske spesifikasjoner og formater for identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid
Artikkel 17
Minstekrav til formatet på, utformingen av og innholdet i identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid
1. Identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, skal ha ett av følgende formater:
  1. Standardformat (standard identifikasjonsdokument) som er tilstrekkelig til å omfatte de opplysningene som minst kreves for identifikasjon av hestedyr i samsvar med forordning (EU) 2016/429 og (EU) 2019/6, og som omfatter avsnitt I, II og III i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen og oppfyller tilleggskravene angitt i del 2 i nevnte vedlegg.
  2. Utvidet format (utvidet identifikasjonsdokument) som er tilstrekkelig til å omfatte de opplysningene som kreves for identifikasjon av hestedyr i samsvar med forordning (EU) 2016/429, (EU) 2019/6 og (EU) 2016/1012 samt i samsvar med artikkel 65 nr. 2 bokstav d) i delegert forordning (EU) 2019/2035, og som omfatter avsnitt I–X i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen og oppfyller tilleggskravene angitt i del 2 i nevnte vedlegg.
2. Identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, skal utstedes først etter at minst opplysningene som kreves i samsvar med del A nr. 1, 2 og 4–7 og del B nr. 12–18, og dersom det er relevant i samsvar med artikkel 16, avsnitt X i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1, er ført inn.
3. Formen på hestedyrets silhuett i oversiktsdiagrammet i avsnitt I del B i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1 kan tilpasses dersom dokumentet utstedes for et annet hestedyr enn en hest.
4. Vedkommende myndighet kan for et standard identifikasjonsdokument tillate at følgende opplysninger fylles ut bare dersom hestedyret er blitt utelukket fra slakting til konsum i samsvar med artikkel 39 nr. 2:
  1. Avsnitt I del A nr. 3 bokstav a)–h) i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
  2. Avsnitt I del B nr. 12-18 i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
5. Tegning av omrisset av kastanjene i avsnitt X i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1 skal kreves bare i identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid, som utstedes for hestedyr som ikke er identifisert med en injiserbar signalgiver eller et øremerke, og som ikke har noen merker eller har høyst tre virvler.
6. Det anatomiske stedet der en injiserbar signalgiver er implantert, skal angis i oversiktsdiagrammet fastsatt i avsnitt I del B i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
Artikkel 18
Minstekrav til de tekniske spesifikasjonene i identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid
1. Identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, skal oppfylle tilleggskravene som er angitt i vedlegg II del 2.
2. Dersom identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid i tilfellene beskrevet i artikkel 21 nr. 4 utstedes i utvidet format som består av to deler som omfatter standardformatet nevnt i artikkel 17 nr. 1, og avsnitt IV–X innsatt som en helhet som ikke kan deles opp, plassert i omslagets lomme, som angitt i vedlegg II del 2 bokstav b), skal den unike koden som angis i avsnitt IV, sikre forbindelsen mellom standardformatet på den ene siden og avsnitt IV–X på den andre siden.
Artikkel 19
Registrering av signalgiverkoden i identifikasjonsdokumentet
1. Når en injiserbar signalgiver er implantert i et hestedyr i samsvar med artikkel 11, skal vedkommende myndighet eller organet med delegerte oppgaver føre inn følgende opplysninger i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid:
  1. Minst de 15 siste sifrene i den koden som signalgiveren sender og leseren viser etter implantering, og eventuelt
    1. et klistremerke med en strekkode, forutsatt at siden i identifikasjonsdokumentet deretter forsegles, eller
    2. et avtrykk av strekkoden nevnt i punkt i) med minst disse 15 siste sifrene i den koden som signalgiveren sender.
  2. Underskriften til personen som har fylt ut beskrivelsen i del A og oversiktsdiagrammet i avsnitt I del B i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1, og som har lest av koden som framgår av signalgiveren etter at den er implantert, eller underskriften til personen som gjengir disse opplysningene med sikte på å utstede identifikasjonsdokumentet i samsvar med reglene til vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, eller avlslaget eller organisasjonen eller laget som er nevnt i henholdsvis artikkel 22 nr. 2 og artikkel 22 nr. 3.
2. Dersom et hestedyr tidligere er blitt identifisert med en injiserbar signalgiver som ikke er i samsvar med gjeldende ISO-standarder, skal avlesningssystemet angis i avsnitt I del A nr. 5 i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
Artikkel 20
Bruk av plastkort, smartkort eller digitale applikasjoner på bærbare elektroniske innretninger sammen med identifikasjonsdokumentene som er gyldige i hele dyrets levetid
1. Dersom identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, utstedes sammen med et plastkort eller et smartkort, skal dette kortet oppfylle kravene i vedlegg III.
2. Medlemsstatene kan tillate bruk av digitale applikasjoner på bærbare elektroniske innretninger som viser minst de identifikasjonsopplysningene som er lagret i den elektroniske databasen, for å identifisere hestedyret ved forflytning
  1. på medlemsstatenes nasjonale territorium,
  2. til medlemsstater i henhold til unntaket fastsatt i artikkel 69 i delegert forordning (EU) 2020/688,
  3. til tredjeland som har godkjent en slik identifikasjon.
3. Medlemsstatene skal imidlertid ikke tillate bruk av plastkort, smartkort eller digitale applikasjoner på bærbare elektroniske innretninger som det eneste identifikasjonsdokumentet dersom hestedyret flyttes til et slakteri.
Avsnitt 2
Praktiske regler for identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid
Artikkel 21
Frister for identifikasjon
1. Den driftsansvarlige med ansvar for et hestedyr skal sikre at hestedyret som vedkommende har ansvar for, identifiseres innen en frist som skal fastsettes av medlemsstaten og være høyst tolv måneder etter dyrets fødselsdato, og under alle omstendigheter før dyret forlater anlegget der det er født og er borte i over 30 dager, med mindre
  1. unntakene fastsatt i artikkel 66 nr. 2 bokstav c) eller e) i delegert forordning (EU) 2019/2035 får anvendelse, eller
  2. slik forflytning finner sted i samsvar med artikkel 43 nr. 2, eller
  3. hestedyret tilhører en populasjon av hestedyr som er delvis viltlevende, og vilkårene i artikkel 60 i delegert forordning (EU) 2019/2035 får anvendelse.
2. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkelen kan avlslag som har opprettet stambøker for renrasede avlsdyr av hest, i samsvar med identifikasjonskravene fastsatt i del 3 nr. 1 i vedlegg I til forordning (EU) 2016/1012 kreve at dyrene identifiseres som «føll ved foten».
3. Som unntak fra nr. 1 og 2 kan et nytt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, utstedes når som helst
  1. av eller på anmodning fra vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, dersom det eksisterende identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, ikke oppfyller kravene i artikkel 17, eller dersom visse identifikasjonsopplysninger angitt i avsnitt I, II eller III i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr i vedlegg II del 1, ikke er korrekt angitt av utstedende vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, eller
  2. dersom identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid og er utstedt før denne forordningens anvendelsesdato, ikke kan tilpasses slik at det oppfyller kravene fastsatt i artikkel 17.
4. Et nytt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, skal utstedes i utvidet format, eller det eksisterende identifikasjonsdokumentet i standardformat skal fylles ut slik at det blir et utvidet identifikasjonsdokument, ved å tilføye avsnitt IV–X i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen dersom det gjelder et hestedyr som skal
  1. oppgraderes til et hestedyr med høy helsestatus i samsvar med artikkel 92 nr. 2 bokstav b) i delegert forordning (EU) 2020/688, eller
  2. innføres som et renraset avlsdyr av hest i hovedavsnittet eller registreres som et hestedyr i et tilleggsavsnitt i en stambok opprettet av et avlslag som gjennomfører et avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 eller 12 i forordning (EU) 2016/1012, eller
  3. registreres som en registrert hest som nevnt i artikkel 2 nr. 5 bokstav b), i samsvar med reglene til den respektive organisasjonen eller det respektive laget som administrerer konkurranse- eller løpshester.
5. Før et nytt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, utstedes i samsvar med nr. 3 og 4 og utleveres til den driftsansvarlige med ansvar for hestedyret, skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, inndra det eksisterende identifikasjonsdokumentet og erklære det ugyldig, og ugyldiggjøringen av det eksisterende identifikasjonsdokumentet og utstedelsen av et nytt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, skal registreres i den elektroniske databasen med en henvisning til den unike koden som opprinnelig ble tildelt hestedyret.
Artikkel 22
Søknader om identifikasjonsdokumenter for hestedyr som er født i Unionen, og utstedelse og utlevering av slike dokumenter
1. Vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, i medlemsstaten der anlegget der hestedyret er født, ligger, skal etter søknad fra den driftsansvarlige utstede og utlevere identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid, for andre hestedyr enn hestedyrene som er nevnt i nr. 2 og 3.
På anmodning fra den driftsansvarlige kan vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, utstede identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid og er nevnt i første ledd, i standardformat.
2. Avlslag som gjennomfører avlsprogrammer som er godkjent i samsvar med artikkel 8 eller 12 i forordning (EU) 2016/1012 i medlemsstaten der anlegget der hestedyret er født, ligger, skal etter søknad fra den driftsansvarlige utstede utvidede identifikasjonsdokumenter for registrerte hestedyr som er nevnt i artikkel 2 nr. 5 bokstav a), og for hestedyr som skal registreres i et tilleggsavsnitt i en stambok for den aktuelle rasen.
3. Nasjonale forbund, avdelinger eller myndigheter i internasjonale organisasjoner eller lag som administrerer konkurranse- eller løpshester i den medlemsstaten der anlegget der hestedyret er født, ligger, skal etter søknad fra den driftsansvarlige utstede utvidede identifikasjonsdokumenter for registrerte hestedyr som er nevnt i artikkel 2 nr. 5 bokstav b).
4. Med mindre begge oppgavene, både utstedelse og utlevering av utvidede identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid, er delegert til avlslag, organisasjoner og lag som er nevnt i henholdsvis nr. 2 og 3, skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, utlevere identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid og er utstedt i samsvar med nr. 2 og 3, til den driftsansvarlige som har søkt om det og er nevnt i henholdsvis nr. 2 og 3.
5. Når det gjelder utlevering av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, i samsvar med nr. 4, skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, fastsette prosedyrene for
  1. sikker overføring fra avlslagene, organisasjonene og lagene som er nevnt i henholdsvis nr. 2 og 3, av
    1. identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid og er utstedt i samsvar med nr. 2 eller 3,
    2. opplysningene som skal legges inn i den elektroniske databasen i samsvar med artikkel 6,
  2. utlevering av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, til den driftsansvarlige som har søkt om det og er nevnt i henholdsvis nr. 2 og 3.
Artikkel 23
Praktiske regler for identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid
1. Vedkommende myndigheter, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, og avlslagene, organisasjonene og lagene som er nevnt i henholdsvis artikkel 22 nr. 2 og artikkel 22 nr. 3, skal sikre at rekkefølgen og nummereringen av avsnittene i identifikasjonsdokumentene som angitt i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr i vedlegg II del 1, ikke endres, og at identifikasjonsdokumentet inneholder et tilstrekkelig antall sider for de avsnittene der mange opplysninger skal føres inn.
2. Vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, eller avlslagene og organisasjonene og lagene som er nevnt i henholdsvis artikkel 22 nr. 2 og artikkel 22 nr. 3, er ansvarlige for sikker håndtering av blanke og utfylte identifikasjonsdokumenter i sine lokaler.
3. Når en alternativ identifikasjonsmetode er godkjent, skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, eller avlslagene og organisasjonene og lagene som er nevnt i henholdsvis artikkel 22 nr. 2 og artikkel 22 nr. 3, føre opplysningene i avsnitt I del A nr. 6 eller 7, og dersom det er relevant, avsnitt X, inn i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1, og skal registrere disse opplysningene i den elektroniske databasen.
Artikkel 24
Unntak ved forflytning eller transport av hestedyr som følges av et midlertidig identifikasjonsdokument
1. Etter søknad fra den driftsansvarlige med ansvar for hestedyret skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, utstede et midlertidig dokument med opplysning om at det dreier seg om et slikt dokument, i samsvar med malen for et midlertidig identifikasjonsdokument i vedlegg IV, som gir mulighet for å flytte eller transportere hestedyret innen samme medlemsstat i et tidsrom på høyst 45 dager, mens identifikasjonsdokumentet avleveres til vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, for ajourføring av identifikasjonsopplysningene.
2. Det midlertidige identifikasjonsdokumentet fastsatt i nr. 1 skal inneholde et tilleggsskjema i samsvar med avsnitt II i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1, slik at opplysningene i samsvar med artikkel 40 kan føres inn.
3. I samsvar med artikkel 66 nr. 3 i delegert forordning (EU) 2019/2035 skal driftsansvarlige ikke transportere hestedyr som følges av et midlertidig dokument som fastsatt i nr. 1, til et slakteri for slakting til konsum.
4. Et midlertidig dokument kan ikke kreves for et hestedyr som det finnes identifikasjonsopplysninger om i digitale applikasjoner på bærbare elektroniske innretninger, og som holdes i en medlemsstat som har godkjent og gjennomført bruken av digitale applikasjoner på bærbare elektroniske innretninger i samsvar med artikkel 20 nr. 2.
Artikkel 25
Utstedelse av duplikater av identifikasjonsdokumenter
1. Et duplikat av identifikasjonsdokumentet skal utstedes dersom
  1. det opprinnelige identifikasjonsdokumentet går tapt og det er mulig å fastslå identiteten til hestedyret, særlig ved hjelp av koden som signalgiveren sender, eller ved hjelp av den alternative metoden for identitetskontroll i samsvar med artikkel 16, eller
  2. hestedyret ikke er blitt identifisert innen fristene fastsatt i artikkel 21, artikkel 37 eller artikkel 43 nr. 2.
2. I tilfellene beskrevet i nr. 1 skal vedkommende myndighet med ansvar for det administrative området der hestedyret vanligvis holdes, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, etter søknad fra den driftsansvarlige
  1. om nødvendig kreve at hestedyret påføres et fysisk identifikasjonsmerke, eller at dyret identifiseres ved hjelp av en godkjent alternativ metode for identitetskontroll i samsvar med artikkel 16,
  2. anmode vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, eller avlslaget, organisasjonen eller laget nevnt i artikkel 22 nr. 2 og 3 som utstedte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og som har gått tapt, om å
    1. utstede et duplikat av identifikasjonsdokumentet i standardformat eller utvidet format, avhengig av den driftsansvarliges anmodning,
    2. overlevere duplikatet av dokumentet til vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, som er nevnt i innledningen til dette nummeret, for utlevering til den driftsansvarlige,
  3. registrere duplikatet av identifikasjonsdokumentet i den elektroniske databasen med opplysning om at det dreier seg om et slikt dokument og med en henvisning til den unike koden som er registrert i databasen til vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, eller avlslaget, organisasjonen eller laget som er nevnt i artikkel 22 nr. 2 og 3, og som
    1. har utstedt det opprinnelige identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og som har gått tapt, eller
    2. har utstedt duplikatet av identifikasjonsdokumentet for et hestedyr nevnt i nr. 1 bokstav b),
  4. dersom hestedyret ikke allerede er utelukket fra slakting til konsum, endre dyrets status i samsvar med artikkel 38 nr. 1 bokstav b) ii) eller artikkel 38 nr. 2 bokstav b) i duplikatet av identifikasjonsdokumentet.
3. Nærmere opplysninger om duplikatet av identifikasjonsdokumentet som er utstedt i samsvar med nr. 2, skal legges inn i den elektroniske databasen med henvisning til den unike koden.
4. Dersom det opprinnelige identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og som har gått tapt, ble utstedt før anvendelsesdatoen for denne forordningen av et utstedende organ som ikke lenger finnes og ikke er blitt erstattet av et annet organ, skal duplikatet av identifikasjonsdokumentet utstedes i samsvar med nr. 2 av vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, i den medlemsstaten der hestedyret vanligvis oppholder seg.
Artikkel 26
Utstedelse av erstatninger av identifikasjonsdokumenter
1. Det skal utstedes en erstatning av ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, for et hestedyr dersom
  1. det opprinnelige identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, har gått tapt, og
    1. hestedyrets identitet ikke kan fastslås,
    2. det ikke finnes tegn på eller bevis for at det tidligere er blitt utstedt ett enkelt identifikasjonsdokument for hestedyret som er gyldig i hele dyrets levetid, eller
  2. det fysiske identifikasjonsmerket eller identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, er fjernet, endret eller skiftet ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet for anlegget der hestedyret vanligvis holdes.
2. I tilfellene beskrevet i nr. 1 skal vedkommende myndighet med ansvar for det administrative området der hestedyret vanligvis holdes, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, etter søknad fra den driftsansvarlige eller på anmodning fra vedkommende myndighet
  1. kreve at hestedyret påføres et fysisk identifikasjonsmerke,
  2. tildele dyret en ny unik kode som svarer til den elektroniske databasen der utstedelsen av denne erstatningen av identifikasjonsdokumentet er registrert,
  3. utstede og utlevere en erstatning av identifikasjonsdokumentet med opplysning om at det dreier seg om et slikt dokument, i standardformat eller utvidet format, avhengig av den driftsansvarliges anmodning,
  4. erklære at hestedyret ikke er beregnet på slakting til konsum, ved å angi dette i avsnitt II del II i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1 og i den elektroniske databasen.
3. Nærmere opplysninger om erstatningen av identifikasjonsdokumentet som er utstedt i samsvar med nr. 2, skal legges inn i den elektroniske databasen med henvisning til den unike koden.
Artikkel 27
Tiltak som skal treffes med hensyn til identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, dersom hestedyr slaktes, avlives, dør eller går tapt
1. Dersom et hestedyr slaktes eller avlives, skal følgende tiltak treffes på vedkommende myndighets ansvar med hensyn til identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid:
  1. Det skal inndras og beskyttes mot å bli misbrukt.
  2. Det skal faktisk ugyldiggjøres.
  3. Det skal enten
    1. destrueres på slakteriet der hestedyret ble slaktet, og en erklæring med angivelse av datoen da hestedyret ble slaktet, og med henvisning til dyrets unike kode, skal sendes til det utstedende organet som utstedte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, før denne forordningens anvendelsesdato, eller til vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, som angitt i avsnitt I del A i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, enten direkte eller gjennom kontaktpunktet nevnt i artikkel 28 nr. 2, eller
    2. etter at det er ugyldiggjort som fastsatt i bokstav b), leveres tilbake til det utstedende organet dersom identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, er utstedt før denne forordningens anvendelsesdato, eller til vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, som angitt i avsnitt I del A i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1, enten direkte eller gjennom kontaktpunktet nevnt i artikkel 28 nr. 2, sammen med opplysninger om datoen da hestedyret ble slaktet eller avlivet for å bekjempe sykdom.
2. Dersom et hestedyr dør eller går tapt på annen måte enn det som er nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, herunder ved tyveri, skal den driftsansvarlige med ansvar for hestedyret innen 30 dager etter datoen da dyret døde eller gikk tapt, levere identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, tilbake til vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, som angitt i del A eller som ajourført i avsnitt I del C i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
Artikkel 28
Medlemsstatenes og vedkommende myndigheters plikt til å sikre oversending av opplysninger etter at hestedyr er slaktet, avlivet, har dødd eller har gått tapt
1. Medlemsstatene skal innføre framgangsmåter for retur av ugyldiggjorte identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid, til utstedende vedkommende myndighet eller organ med delegerte oppgaver som fastsatt i artikkel 27 nr. 1 bokstav c) ii).
2. Medlemsstatene kan opprette et kontaktpunkt som skal motta erklæringen nevnt i artikkel 27 nr. 1 bokstav c) i) eller identifikasjonsdokumentene nevnt i artikkel 27 nr. 1 bokstav c) ii), med henblikk på videreformidling til det respektive utstedende organet, dersom identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, er utstedt før denne forordningens anvendelsesdato, eller til vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, på medlemsstatenes territorium.
Kontaktpunktet kan være et kontaktorgan som nevnt i artikkel 103 nr. 1 i forordning (EU) nr. 2017/625.
3. Dersom det er relevant, og i samsvar med nr. 2 i denne artikkelen, skal opplysninger om kontaktpunktet gjøres tilgjengelige for de øvrige medlemsstatene og allmennheten på nettstedet opprettet i samsvar med artikkel 4 nr. 1.
4. Det utstedende organet, dersom identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, er utstedt før denne forordningens anvendelsesdato, eller vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, som i samsvar med artikkel 27 har mottatt opplysninger om at et hestedyr har dødd eller har gått tapt, skal legge inn eller utfylle identifikasjonsopplysningene fra det returnerte identifikasjonsdokumentet for hestedyret, i den elektroniske databasen, eller dersom det dreier seg om et utstedende organ, be vedkommende myndighet om å legge inn eller utfylle disse opplysningene.
5. Dersom forretningsordenen til en vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, tillater det, skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, sikre at identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid, faktisk ugyldiggjøres før de sendes tilbake til eieren som et minne om hestedyret, for å hindre misbruk av identifikasjonsdokumentet eller opplysningene i dokumentet.
Avsnitt 3
Frister, plikter og prosedyrer for oversending av opplysninger fra driftsansvarlige eller andre fysiske eller juridiske personer og for registrering av holdte hestedyr i den elektroniske databasen
Artikkel 29
Driftsansvarliges plikter med hensyn til håndtering av identifikasjonsdokumenter for å sikre at hestedyret kan identifiseres i hele levetiden
1. Driftsansvarlige med ansvar for hestedyr skal sikre at minst følgende identifikasjonsopplysninger i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, alltid er ajourførte og korrekte:
  1. Hestedyrets status når det gjelder oppfyllelse av kriteriene for slakting til konsum.
  2. Signalgiverens lesbare kode eller øremerkekoden eller de særlige kjennetegnene som brukes som alternativ metode.
  3. Dersom det er relevant, valideringsmerket eller lisensen som er utstedt i samsvar med artikkel 92 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2020/688.
  4. Opplysninger om hestedyrets eier, dersom det kreves i samsvar med nasjonal lovgivning.
2. Dersom det er nødvendig å ajourføre identifikasjonsopplysningene i avsnitt I–III i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1, skal den driftsansvarlige med ansvar for hestedyret framlegge identifikasjonsdokumentet for vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, i medlemsstaten der hestedyret vanligvis oppholder seg,
  1. umiddelbart etter hendelsen som påvirket identifikasjonsopplysningene, i tilfellet nevnt i nr. 1 bokstav a),
  2. innen sju dager etter hendelsen som påvirket hestedyrets identifikasjonsopplysninger, i tilfellene nevnt i nr. 1 bokstav b) eller c) eller, dersom den driftsansvarlige eier hestedyret, i nr. 1 bokstav d).
3. Den driftsansvarlige skal sikre at opplysningene i avsnitt IV–IX ajourføres og er korrekte i samsvar med reglene fastsatt av avlslaget, organisasjonen eller laget som har utstedt dokumentet i samsvar med artikkel 22 nr. 2 eller 3.
4. Uten hensyn til artikkel 66 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2019/2035 skal identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, overdras til den nye eieren ved eierskifte.
Artikkel 30
Plikter med hensyn til håndtering av identifikasjonsdokumenter for å sikre at hestedyret kan identifiseres i hele levetiden
1. Vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, skal
  1. foreta nødvendige ajourføringer av identifikasjonsopplysninger i identifikasjonsdokumentet, idet ajourføring av avsnitt I del A eller B foretas ved hjelp av feltene fastsatt i avsnitt I del C i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1,
  2. fylle ut postene i avsnitt IV i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1, dersom opplysninger om eierskifte kreves i henhold til nasjonal lovgivning,
  3. legge inn eller utfylle identifikasjonsopplysningene fra det framlagte identifikasjonsdokumentet som er nevnt i artikkel 29 nr. 2, i den elektroniske databasen,
  4. underrette vedkommende myndighet, organet med delegerte oppgaver, avlslaget, organisasjonen eller laget som utstedte det endrede dokumentet, om alle ovennevnte endringer av identifikasjonsopplysningene i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og i den elektroniske databasen.
2. Avlslagene, organisasjonene og lagene som har utstedt identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid, i samsvar med artikkel 22 nr. 2 eller 3, skal for hvert identifikasjonsdokument som de har utstedt, underrette vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, som har utlevert dokumentet til den driftsansvarlige i samsvar med artikkel 22 nr. 4, om alle endringer i avsnitt I–III i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
KAPITTEL IV
Praktisk anvendelse av unntak fra kravene til identifikasjon og registrering av holdte hestedyr
Artikkel 31
Hestedyr som er delvis viltlevende
1. I tillegg til kravene fastsatt i artikkel 60 i delegert forordning (EU) 2019/2035 om unntak for identifikasjon av holdte hestedyr som er delvis viltlevende, skal opplysningene som medlemsstatene skal framlegge om populasjonene av hestedyr og områdene der disse dyrene er delvis viltlevende, ajourføres og vedlegges geografiske opplysninger om området der anlegget der disse dyrene holdes, ligger.
2. Dersom hestedyr som er delvis viltlevende, fjernes fra populasjonen av hestedyr for å kunne transporteres til et slakteri, kan vedkommende myndighet som unntak fra artikkel 43 nr. 1 tillate forflytning til et slakteri i denne medlemsstaten i samsvar med unntaket fastsatt i artikkel 43 nr. 2, eller den skal sikre at disse dyrene kan spores uavbrutt ved hjelp av tilsvarende tiltak.
KAPITTEL V
Regler for forflytning i samsvar med unntaket fra gyldighetstiden for helsesertifikatet fastsatt i artikkel 92 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2020/688
Artikkel 32
Vedkommende myndighets ansvar for å tildele et valideringsmerke som nevnt i artikkel 92 nr. 2 bokstav a) i delegert forordning (EU) 2020/688
1. Vedkommende myndighet skal fastsette regler og prosedyrer for hvordan driftsansvarlige for anlegg der det holdes hestedyr, kan søke om et valideringsmerke for ett eller flere hestedyr som vanligvis holdes i dette anlegget, som en nødvendig forutsetning for unntaket fra gyldighetstiden for helsesertifikatet fastsatt i artikkel 92 nr. 2 bokstav a) i delegert forordning (EU) 2020/688.
2. Vedkommende myndighet skal føre tilsyn med anlegget, eller sørge for at det blir ført tilsyn med anlegget på dens vegne, og utstede valideringsmerket nevnt i nr. 1 for hestedyr som vanligvis oppholder seg i anlegget, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
  1. Anlegget drives i samsvar med gjeldende regler for identifikasjon, registrering og sporbarhet for hestedyr, og anvender biosikkerhetstiltak for å redusere risikoen for innførsel av sykdommer som er listeført for hestedyr i gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882.
  2. Anlegget får hyppige og behørig dokumenterte dyrehelsebesøk som nevnt i artikkel 25 i forordning (EU) 2016/429.
  3. Hestedyrene som vanligvis og midlertidig holdes i anlegget, gjennomgår hyppig og dokumentert ytterligere identitetskontroll, helseundersøkelse og vaksinasjon mot listeførte og ikke-listeførte sykdommer som gjennomføres i forbindelse med dyrehelsebesøkene nevnt i bokstav b), eller fordi slik kontroll, undersøkelse og vaksinasjon kreves for at dyrene skal kunne brukes til avl eller i hestesport og veddeløp.
  4. Naturlig bedekning i anlegget foregår bare i tilstrekkelig avstand fra andre hestedyr som vanligvis eller midlertidig holdes i dette anlegget.
3. Valideringsmerket nevnt i nr. 1 skal føres inn i identifikasjonsdokumentet i samsvar med veiledningen fastsatt i avsnitt III i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
4. Utstedelsen av et valideringsmerke som nevnt i nr. 1 skal registreres i den elektroniske databasen med henvisning til hestedyrets unike kode.
Artikkel 33
Utstedelse av lisensen nevnt i artikkel 92 nr. 2 bokstav b) i delegert forordning (EU) 2020/688
1. Det nasjonale forbundet av Det internasjonale rideforbund (FEI) når det gjelder deltakelse i hestekonkurranser, enten de gjennomføres lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt, eller vedkommende veddeløpsmyndighet når det gjelder deltakelse i veddeløp, skal fastsette regler og prosedyrer for hvordan driftsansvarlige for et registrert hestedyr skal søke om lisens for dette hestedyret i henhold til artikkel 92 nr. 2 bokstav b) i delegert forordning (EU) 20/688.
2. Organisasjonene og myndighetene nevnt i nr. 1 skal bare utstede lisensen nevnt i det nummeret dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. Hestedyret er registrert hos den respektive organisasjonen eller myndigheten nevnt i nr. 1 for deltakelse i konkurranser eller veddeløp.
  2. Det registrerte hestedyret er identifisert ved hjelp av et utvidet identifikasjonsdokument der det dokumenteres at
    1. en veterinær har vaksinert hestedyret mot hesteinfluensa og dersom det er relevant, mot andre sykdommer som kreves i henhold til reglene og forskriftene til organisasjonene som administrerer konkurranse- eller løpshester, herunder de som ikke er oppført i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882,
    2. en veterinær har besøkt hestedyret minst to ganger i året, herunder gjennom veterinærkontroll ved vaksinasjon og forflytning til andre medlemsstater eller til tredjeland,
    3. hestedyret har gjennomgått dyrehelseundersøkelser, herunder med henblikk på sertifikatutstedelse i forbindelse med forflytning til tredjeland.
3. Lisensen skal føres inn i identifikasjonsdokumentet i samsvar med veiledningen fastsatt i avsnitt III i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
4. Utstedelsen av en lisens skal registreres i den elektroniske databasen med henvisning til hestedyrets unike kode.
KAPITTEL VI
Regler for bruk av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, til idrettsformål og ved internasjonal forflytning av konkurransehester
Artikkel 34
Opplysninger om eieren i avsnitt IV i identifikasjonsdokumentet som gjelder hele dyrets levetid
1. Opplysningene om eieren i avsnitt IV i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1 skal fylles ut enten av
  1. vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, dersom dette kreves i henhold til nasjonal lovgivning, eller
  2. organisasjonene og myndighetene nevnt i artikkel 33 nr. 1 når dette kreves i henhold til disse organisasjonenes og myndighetenes regler og forskrifter.
2. Som unntak fra nr. 1 kan opplysningene om eieren framlegges i form av et eierskapsbevis eller registreringskort, forutsatt at sistnevnte er registrert i den elektroniske databasen og angir følgende:
  1. hestedyrets unike kode eller
  2. identifikasjonsdokumentets nummer, dersom et slikt nummer brukes, og signalgiverkoden eller en godkjent alternativ identifikasjonsmetode.
3. Eierskapsbeviset eller registreringskortet fastsatt i nr. 2 skal sendes tilbake til vedkommende myndighet eller til organisasjonene og myndighetene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen dersom dyret dør eller selges, går tapt eller blir stjålet, slaktet eller avlivet.
Artikkel 35
Utfylling av opplysninger om vaksinasjon og helseundersøkelser i avsnitt VII, VIII og IX i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid
1. Dersom reglene og forskriftene til en organisasjon eller myndighet nevnt i artikkel 33 nr. 1 krever særlige vaksinasjoner og helseundersøkelser for deltakelse i visse hestekonkurranser og hesteveddeløp skal
  1. veterinæren som har gitt behandlingen, føre inn opplysninger om vaksinasjonen mot hesteinfluensa eller andre sykdommer i henholdsvis avsnitt VII eller VIII i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1,
  2. veterinæren som opptrer på vegne av vedkommende myndighet, eller organisasjonene og myndighetene som er nevnt i artikkel 33 nr. 1, og som anmoder om helseundersøkelse, føre inn resultatene av helseundersøkelser som en veterinær eller et laboratorium har foretatt for å påvise en listeført eller ikke-listeført smittsom sykdom, i avsnitt IX i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
2. Dersom vedkommende myndighet har godkjent bruk av smartkort eller digitale applikasjoner på bærbare elektroniske innretninger i samsvar med artikkel 20 nr. 2, skal opplysningene i nr. 1 bokstav a) og b) også inngå i disse smartkortene eller digitale applikasjonene på bærbare elektroniske innretninger.
KAPITTEL VII
Identifikasjon av hestedyr som er innført til Unionen fra tredjeland
Artikkel 36
Identifikasjon av hestedyr som er innført til Unionen
Identifikasjonsdokumenter som er utstedt i tredjeland, skal anses for å være gyldige i samsvar med denne forordningen for identifikasjon av hestedyr som er frigitt for fri omsetning, dersom de oppfyller følgende vilkår:
  1. Identifikasjonsdokumentene er utstedt
    1. når det gjelder renrasede avlsdyr av hest, av et avlsorgan i et tredjeland som utsteder avlssertifikatet, og som er et av avlsorganene oppført i samsvar med artikkel 34 i forordning (EU) 2016/1012, eller
    2. når det gjelder registrerte hester, av et nasjonalt forbund av en internasjonal organisasjon eller et internasjonalt lag som administrerer konkurranse- eller løpshester, og som har sitt hovedkontor i et tredjeland som er oppført med henblikk på innførsel av hestedyr til Unionen, eller
    3. i alle andre tilfeller, av vedkommende myndighet i hestedyrets opprinnelsestredjeland.
  2. Identifikasjonsdokumentene oppfyller alle kravene i artikkel 17.
Artikkel 37
Søknad om identifikasjonsdokumenter for hestedyr som er innført til Unionen og frigitt for fri omsetning
1. Driftsansvarlige med ansvar for hestedyr som er innført til Unionen fra et tredjeland, skal søke vedkommende myndighet på det stedet der hestedyret vanligvis oppholder seg, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, om utstedelse av ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, eller om registrering i den elektroniske databasen av det eksisterende identifikasjonsdokumentet nevnt i artikkel 36 i denne forordningen, innen 30 dager etter at tollprosedyren for frigivelse for fri omsetning fastsatt i artikkel 201 i forordning (EU) nr. 952/2013 er avsluttet.
2. Dersom det eksisterende identifikasjonsdokumentet nevnt i nr. 1 ikke oppfyller kravene i artikkel 17, skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, på anmodning fra den driftsansvarlige
  1. fylle ut identifikasjonsdokumentet slik at det oppfyller kravene i artikkel 17,
  2. registrere identifikasjonsopplysningene om hestedyret og tilleggsopplysninger i den elektroniske databasen.
3. Dersom det eksisterende identifikasjonsdokumentet nevnt i artikkel 36 ikke kan endres slik at det oppfyller kravene i artikkel 17, skal det ikke anses som gyldig for identifikasjon i samsvar med denne forordningen, og hestedyret skal identifiseres ved hjelp av et nytt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, og som utstedes i samsvar med artikkel 21 nr. 3 på grunnlag av opplysningene i det framlagte identifikasjonsdokumentet som fulgte hestedyret ved innførselen til Unionen.
DEL 3
DOKUMENTASJON AV ET HESTEDYRS STATUS SOM BEREGNET PÅ ELLER UTELUKKET FRA SLAKTING TIL KONSUM
Artikkel 38
Utelukkelse fra og utsettelse av slakting av et hestedyr til konsum
1. Hestedyr skal anses som beregnet på slakting til konsum med mindre de ugjenkallelig utelukkes fra slakting til konsum ved at den relevante posten i avsnitt II del II i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1 utfylles og underskrives, enten av
  1. den ansvarlige veterinæren før en behandling i samsvar med artikkel 39 nr. 2 i denne forordningen, eller
  2. vedkommende myndighet
    1. dersom det utstedes et nytt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, i samsvar med artikkel 21 nr. 3, for hestedyr der den tidligere utelukkelsen fra slakting til konsum ble registrert enten i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, eller i den elektroniske databasen,
    2. dersom det utstedes et duplikat av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, i samsvar med artikkel 25, eller en erstatning av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, i samsvar med artikkel 26,
    3. dersom det gjelder hestedyr som ble innført til Unionen fra et tredjeland eller et territorium som ikke er oppført for hestedyr i vedlegget til kommisjonsbeslutning 2011/163/EU, eller der helseattestasjonen i nr. II.6 i det offisielle sertifikatet til bruk ved innførsel til Unionen av hestedyr som ikke er beregnet på slakting (sertifikatmal «EQUI-X»), og som følger hestedyret til grensen fastsatt i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/403, ikke er godkjent av andre årsaker.
2. Slaktingen av et hestedyr bestemt til næringsmiddelproduksjon skal utsettes i minst seks måneder
  1. av den ansvarlige veterinæren før behandling med et preparat som inneholder et stoff som er oppført på listen over stoffer opprettet i kommisjonsforordning (EF) nr. 1950/2006, og som er dokumentert i avsnitt II del III i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen,
  2. som unntak fra nr. 1 bokstav b) ii), og etter beslutning fra vedkommende myndighet, dokumentert i avsnitt II del V i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen, dersom det utstedes et duplikat av identifikasjonsdokumentet innen 30 dager etter at identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, er meldt tapt og tapet er dokumentert, dersom den driftsansvarlige på en tilfredsstillende måte kan dokumentere at hestedyrets status som beregnet på slakting til konsum ikke er brakt i fare ved medisinsk behandling.
Artikkel 39
Den ansvarlige veterinærens plikt med hensyn til dokumentasjon av et hestedyrs status som beregnet på eller utelukket fra slakting til konsum, i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid
1. Før en behandling med et veterinærpreparat som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6, eller et preparat som brukes i samsvar med forordningens artikkel 112 nr. 4, eller som inneholder et stoff oppført på listen over stoffer som er opprettet i samsvar med forordningens artikkel 115 nr. 5, skal den ansvarlige veterinæren fastslå dyrets status som beregnet på eller utelukket fra slakting til konsum, som dokumentert i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og i den elektroniske databasen dersom det er tilgang til den.
2. Dersom en indikasjon som gjelder et hestedyr beregnet på slakting til konsum, krever behandling med et preparat i samsvar med artikkel 112 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6, og den driftsansvarlige har samtykket i slik behandling på eierens vegne, skal den ansvarlige veterinæren sikre at det aktuelle hestedyret før behandlingen ugjenkallelig erklæres som ikke beregnet på slakting til konsum, ved å fylle ut og underskrive avsnitt II del II i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen.
3. Dersom en indikasjon som gjelder et hestedyr beregnet på slakting til konsum, krever behandling med et preparat som inneholder et stoff oppført på listen som er opprettet i kommisjonsforordning (EF) nr. 1950/2006, og den driftsansvarlige har samtykket i slik behandling på eierens vegne, skal den ansvarlige veterinæren føre inn de nødvendige opplysningene om preparatet som inneholder slike stoffer, i avsnitt II del III i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen.
Den ansvarlige veterinæren skal angi datoen for siste foreskrevne tilførsel av nevnte preparat og skal underrette den driftsansvarlige om datoen for når tilbakeholdingstiden på seks måneder utløper.
Artikkel 40
Veterinærenes plikter med hensyn til dokumentasjon av et hestedyrs status som beregnet på eller utelukket fra slakting til konsum, i midlertidige dokumenter
1. Dersom en indikasjon som gjelder et hestedyr som identifiseres ved hjelp av et midlertidig dokument, krever behandling med et veterinærpreparat som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6, eller et preparat som brukes i samsvar med forordningens artikkel 112 nr. 4, eller inneholder et stoff oppført på listen over stoffer som er opprettet i kommisjonsforordning (EF) nr. 1950/2006, skal den ansvarlige veterinæren før preparatet tilføres
  1. kontrollere hestedyrets identifikasjon på grunnlag av opplysningene fastsatt i det midlertidige identifikasjonsdokumentet,
  2. når det er gitt tilgang til den elektroniske databasen, kontrollere statusen som beregnet på eller utelukket fra slakting til konsum i det midlertidige identifikasjonsdokumentet og i den elektroniske databasen,
  3. dersom hestedyret ikke allerede er utelukket fra slakting til konsum, føre inn opplysningene som kreves i det midlertidige identifikasjonsdokumentet, i det skjemaet som er nevnt i artikkel 24 nr. 2, med henblikk på å
    1. utelukke hestedyret permanent fra slakting til konsum før det tilføres et preparat som brukes i samsvar med artikkel 112 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6, eller
    2. registrere datoen for siste tilførsel av preparatene og de vesentlige stoffene som inngår i preparatet, før tilførsel av et preparat som inneholder et stoff oppført på listen over stoffer som er opprettet i kommisjonsforordning (EF) nr. 1950/2006.
2. Etter at tiltakene fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen er gjennomført, skal den ansvarlige veterinæren
  1. utlevere det endrede midlertidige dokumentet til den driftsansvarlige med ansvar for hestedyret,
  2. umiddelbart og senest sju dager etter at det er fylt ut, framlegge en kopi av det endrede midlertidige identifikasjonsdokumentet for vedkommende myndighet som identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, ble innlevert til i samsvar med artikkel 61 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2019/2035, slik at nevnte vedkommende myndighet kan tilpasse identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og registrere opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav c) i) eller ii) i denne artikkelen, i den elektroniske databasen.
3. Nr. 2 bokstav b) i denne artikkelen får ikke anvendelse dersom den ansvarlige veterinæren har fått direkte tilgang til den elektroniske databasen for å legge inn opplysninger om at hestedyret er utelukket fra å ha status som et dyr beregnet på slakting til konsum, eller om at dyret ikke skal slaktes i et tidsrom på seks måneder fra datoen da preparatet ble tilført.
Artikkel 41
Plikter for driftsansvarlige med ansvar for hestedyr med hensyn til dokumentasjon av et hestedyrs status som beregnet på eller utelukket fra slakting til konsum
1. Etter at tiltakene fastsatt i artikkel 39 nr. 2 er gjennomført skal den driftsansvarlige med ansvar for hestedyret framlegge identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, for vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, eller framlegge opplysningene elektronisk dersom det er opprettet slik tilgang til den elektroniske databasen, innen høyst sju dager etter underskriftsdatoen i avsnitt II del II i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
2. Medlemsstatene kan treffe tiltak for å sikre at den ansvarlige veterinæren, som unntak fra kravene fastsatt i artikkel 29 nr. 2, skal
  1. underrette vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, om tiltakene som er truffet i samsvar med artikkel 39 nr. 2 og artikkel 40 nr. 1 bokstav c), og framlegge de opplysningene som er nødvendige for å ajourføre den elektroniske databasen innen sju dager etter underskriftsdatoen i avsnitt II del II i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1, eller
  2. legge inn opplysninger om tiltakene som er gjennomført i samsvar med artikkel 39 nr. 2 og artikkel 40 nr. 1 bokstav c), direkte i den elektroniske databasen dersom det er gitt tilgang i samsvar med artikkel 7 nr. 5.
Artikkel 42
Ekstraordinær identifikasjon av hestedyr ved en medisinsk indikasjon
1. Dersom en indikasjon som gjelder et hestedyr som ikke er identifisert i samsvar med artikkel 58, 67 eller 68 i delegert forordning (EU) 2019/2035, krever behandling med et preparat som brukes i samsvar med artikkel 112 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6 eller inneholder et stoff som er oppført på listen fastsatt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1950/2006, skal hestedyret anses for å være identifisert i henhold til artikkel 112 nr. 4 eller artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6, forutsatt at vilkårene i nr. 2–5 i denne artikkelen er oppfylt.
2. Den ansvarlige veterinæren skal før bruk av preparatet nevnt i nr. 1 eller umiddelbart etter bruk i en livstruende situasjon,
  1. identifisere hestedyret på stedet ved å implantere en injiserbar signalgiver i hestedyret eller bruke andre fysiske identifikasjonsmerker for holdte landdyr som nevnt i bokstav a), b), c) eller f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035, og fylle ut identifikasjonsskjemaet med opplysningene fastsatt i avsnitt I del A og B i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen,
  2. utelukke hestedyret permanent fra slakting til konsum ved å angi dette i identifikasjonsskjemaet.
3. Som unntak fra nr. 2 bokstav b) i denne artikkelen kreves det ikke at hestedyr utelukkes fra slakting til konsum dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. Preparatet som inneholder et vesentlig stoff som er oppført på listen over stoffer fastsatt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1950/2006, tilføres et uidentifisert hestedyr som er yngre enn tolv måneder.
  2. Datoen for siste tilførsel av preparatet som inneholder det vesentlige stoffet som er oppført på listen over stoffer fastsatt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1950/2006, registreres i hestedyrets identifikasjonsskjema.
4. Etter at tiltakene fastsatt i nr. 2 i denne artikkelen er gjennomført og behandlingen er fullført, skal den ansvarlige veterinæren utstede det utfylte og underskrevne identifikasjonsskjemaet og levere det til den driftsansvarlige med ansvar for hestedyret.
5. Når identifikasjonsskjemaet nevnt i nr. 4 er framlagt og innen sju dager etter at det er fylt ut, skal den driftsansvarlige med ansvar for hestedyret søke vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver,
  1. om utstedelse av enten
    1. ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, i samsvar med artikkel 17 nr. 3, dersom det uidentifiserte hestedyret er yngre enn tolv måneder, eller
    2. et duplikat eller en erstatning av identifikasjonsdokumentet i samsvar med artikkel 25 eller 26, og
  2. om registrering i den elektroniske databasen av utelukkelsen fra slakting til konsum eller forbudet mot slakting i minst seks måneder, avhengig av den medisinske behandlingen.
6. Som unntak fra nr. 5 kan medlemsstatene treffe tiltak for å sikre at den ansvarlige veterinæren innen sju dager etter at identifikasjonsskjemaet nevnt i nr. 4 er underskrevet,
  1. framlegger identifikasjonsskjemaet for vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, eller
  2. legger inn opplysningene direkte i den elektroniske databasen dersom det er gitt tilgang i samsvar med artikkel 7 nr. 5.
Artikkel 43
Forflytning og transport av hestedyr til slakting
1. Ved forflytning eller transport til slakteriet skal hestedyr til slakting følges av
  1. ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, eller
  2. duplikatet av identifikasjonsdokumentet som er utstedt i samsvar med artikkel 38 nr. 2 bokstav b).
2. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndighet tillate at hestedyr til slakting som det ikke er utstedt et identifikasjonsdokument for, transporteres direkte fra anlegget der dyret er født, til et slakteri innen samme medlemsstat, forutsatt at
  1. hestedyrene til slakting er yngre enn tolv måneder,
  2. hestedyrene kan spores uavbrutt fra anlegget der de er født, til slakteriet,
  3. hestedyrene til slakting merkes individuelt før transport til slakteriet med et av identifikasjonsmerkene nevnt i bokstav a), b), c), e) eller f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035,
  4. opplysningene om næringsmiddelkjeden som kreves i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004, inneholder en henvisning til den individuelle merkingen nevnt i bokstav c) i dette nummeret.
Artikkel 44
Registrering av medisinsk behandling i identifikasjonsdokumenter som er gyldige i hele dyrets levetid, i samsvar med artikkel 4 i direktiv 96/22/EF
Avsnitt II del IV i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen skal brukes til å føre inn opplysninger om bruk i samsvar med artikkel 4 i direktiv 96/22/EF av et veterinærpreparat som inneholder allyltrenbolon eller beta-agonister i tilfellet nevnt i artikkel 7 nr. 1 annet ledd i nevnte direktiv.
DEL 4
AVLSSERTIFIKATER FOR RENRASEDE AVLSDYR AV HEST
Artikkel 45
Regler for avlssertifikatet som en integrert del av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, for renrasede avlsdyr av hest
1. Opplysningene som kreves for å fylle ut del I og II i avlssertifikatet i avsnitt V i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen, skal gis av avlslaget eller avlsorganet som har opprettet en stambok der det renrasede avlsdyret av hest er innført eller er berettiget til å bli innført.
2. Del I og II i avlssertifikatet angitt i vedlegget til delegert forordning (EU) 2017/1940 skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, eller et duplikat av identifikasjonsdokumentet for renrasede avlsdyr av hest og oppfylle følgende krav:
  1. Del I i avlssertifikatet angitt i vedlegget til delegert forordning (EU) 2017/1940 skal være avsnitt V i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen.
  2. Del II i avlssertifikatet angitt i vedlegget til delegert forordning (EU) 2017/1940 skal enten
    1. være en del av avsnittet nevnt i bokstav a), og i så fall skal del II være på mer enn én side slik at opplysningene kan ajourføres, eller
    2. dersom avlsmyndigheten tillater det i samsvar med artikkel 32 nr. 4 i forordning (EU) 2016/1012, være vedlagt identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og i så fall skal den være knyttet til del I nevnt i bokstav a) i dette nummeret gjennom angivelse av den unike koden som dyret er blitt tildelt i samsvar med artikkel 6 i denne forordningen, eller det unike individnummeret som dyret er blitt tildelt før denne forordningens anvendelsesdato.
3. Ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid og som er utstedt i utvidet format, skal fortsatt være gyldig dersom det omfatter en ekstra side som inneholder navnet på det utstedende avlslaget, rasen og tilleggsavsnittet samt stamboknummeret og andre relevante opplysninger om et hestedyr som er registrert i et tilleggsavsnitt i en stambok som er opprettet eller føres av det utstedende avlslaget som gjennomfører et avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 eller 12 i forordning (EU) 2016/1012.
Den ekstra siden skal ha et format som ikke kan forveksles med avsnitt V i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen, og skal ikke gripe inn i rekkefølgen på avsnittene i nevnte forordning.
DEL 5
OVERGANGS- OG SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 46
Overgangstiltak i forbindelse med opphevingen av gjennomføringsforordning (EU) 2015/262
1. i samsvar med artikkel 86 bokstav a) og c) i delegert forordning (EU) 2019/2035
  1. får fristene for identifikasjon av hestedyr som er født i Unionen, som fastsatt i artikkel 12 nr. 1 og 2 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262, fortsatt anvendelse til 20. april 2021,
  2. får reglene for formatet på og innholdet i identifikasjonsdokumenter som utstedes for hestedyr som er født i Unionen, som fastsatt i vedlegg I til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262, fortsatt anvendelse til 27. januar 2022 ►EØS eller til ikrafttredelsen av EØS-komiteens beslutning nr. 371/2021 av 10. desember 2021, alt etter hva som inntreffer sist. ◄EØS
2. På anmodning fra den driftsansvarlige skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, tilføye avsnitt III i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordningen, til ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, og som er utstedt før denne forordningens anvendelsesdato, forutsatt at vilkårene for å utstede et valideringsmerke eller en lisens er oppfylt i samsvar med artikkel 92 nr. 2 bokstav a) eller b) i delegert forordning (EU) 2020/688.
Artikkel 47
Ikrafttredelse
Denne forordningen trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 7. juli 2021.
Vedlegg II får imidlertid anvendelse fra 28. januar 2022 ►EØS eller fra ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning nr. 371/2021 av 10. desember 2021, alt etter hva som inntreffer sist. ◄EØS
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 10. juni 2021.
For Kommisjonen
Ursula von der Leyen
President
VEDLEGG I
DEL 1
Tekniske spesifikasjoner for elektroniske identifikasjonsmerker for hestedyr
  1. Dersom de anvendes på hestedyr, skal de elektroniske identifikasjonsmerkene som er nevnt i bokstav c), e) og f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 («de elektroniske identifikasjonsmerkene»), vise
    1. en tresifret landkode som er i samsvar med ISO-3166,
    2. en numerisk kode på tolv sifre for hvert enkelt dyr.
  2. De elektroniske identifikasjonsmerkene skal
    1. være skrivebeskyttede passive signalgivere som bruker HDX- eller FDX-B-teknologi som er i samsvar med ISO-standardene 11784 og 11785,
    2. kunne avleses med avlesningsutstyr som er i samsvar med ISO-standard 11785, og som kan lese HDX- og FDX-B-signalgivere.
  3. De elektroniske identifikasjonsmerkene skal kunne avleses på en minste leseavstand på
    1. 12 centimeter for øremerker ved avlesning med en bærbar leser,
    2. 15 centimeter for injiserbare signalgivere ved avlesning med en bærbar leser.
  4. De elektroniske identifikasjonsmerkene skal ha vært prøvd med tilfredsstillende resultater med hensyn til
    1. samsvar med ISO-standardene 11784 og 11785 etter metoden nevnt i punkt 7 i ISO-standard 24631-1,
    2. oppfyllelse av minstekrav til ytelse når det gjelder leseavstander nevnt i nr. 3 i denne delen, etter metoden nevnt i punkt 7 i ISO-standard 24631-3.
DEL 2
Tekniske spesifikasjoner for identifikasjonsmerker for hestedyr
  1. Identifikasjonsmerkene for hestedyr som er nevnt i bokstav a), b), c) og f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035, skal være
    1. ikke-ombrukbare,
    2. av ikke-nedbrytbart materiale,
    3. manipuleringssikre,
    4. lette å lese i hele hestedyrenes levetid,
    5. utformet slik at de blir forblir sikkert festet på hestedyrene uten å påføre dem lidelser,
    6. lette å fjerne fra næringskjeden.
  2. Identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 1 skal ha følgende preging som ikke kan fjernes:
    1. en tresifret landkode som er i samsvar med ISO-3166,
    2. en numerisk kode på minst tolv sifre for hvert enkelt dyr.
  3. Identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 1 kan inneholde andre opplysninger dersom vedkommende myndighet har gitt tillatelse til det, og forutsatt at pregingen nevnt i nr. 2 fortsatt er synlig og lett å lese.
VEDLEGG II
DEL 1
Innholdet i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid
DOCUMENT D'IDENTIFICATION DES ÉQUIDÉS
Ces instructions sont rédigées en vue d'assister l'utilisateur et n'entravent pas l'application des règles établies par le règlement d'exécution (UE) 2021/963.
  1. Le document d'identification doit comporter toutes les instructions nécessaires à son utilisation ainsi que les coordonnées de l'autorité compétente ou de l'organisme délégué en français, en anglais et dans une des langues officielles de l'État membre ou du pays tiers dans lequel l'autorité compétente ou l'organisme délégué a son siège.
  2. Le document d'identification doit contenir les renseignements suivants:
    1. Section I – Identification
      L'équidé doit être identifié par l'autorité compétente ou par l'organisme délégué ou la personne physique visés à l'article 22, paragraphe 3, du règlement d'application (UE) 2021/963. Le numéro unique d'identification valable à vie doit permettre d'identifier clairement l'équidé ainsi que la base de données établie par l'autorité compétente ou l'organisme délégué qui a délivré le document d'identification et doit être compatible avec le numéro universel d'identification des équidés (UELN).
      Dans la description à la partie A de la section I, notamment au point 3, l'utilisation d'abréviations doit être évitée autant que possible. Au point 5 de la partie A de la section I, un champ doit être prévu pour insérer au moins quinze chiffres du code transmis par le transpondeur.
      A la partie B de la section I le signalement graphique doit être renseigné en utilisant un stylo à bille à encre rouge pour les marques et un stylo à bille à encre noire pour les épis, ou en conséquence si complété par voie électronique, en tenant compte des lignes directrices fournies par la Fédération Équestre Internationale (FEI) ou par Weatherbys.
      La partie C de la section I doit être utilisée pour enregistrer toute rectification aux détails d'identification.
    2. Section II – Administration de médicaments
      Les parties I et II ou la partie III de cette section doivent être dûment complétées suivant les instructions établies dans cette section.
    3. Section III – Marque de validation/Licence
      Nécessaire pour les mouvements conformément à l'article 92, paragraphe 2, du règlement délégué (UE) 2020/688.
    4. Section IV – Propriétaire
      Le nom du propriétaire ou de son agent ou représentant doit être mentionné si l'autorité compétente, l'organisme délégué ou l'organisation qui gère les chevaux enregistrés en vue des compétitions ou courses le requiert.
    5. Section V – Certificat zootechnique
      Si l'équidé est inscrit ou enregistré et admissible à l'entrée dans un livre généalogique tenu par une organisme de sélection, le document d'identification doit indiquer le pedigree ainsi que la classe du livre généalogique dans laquelle l'équidé est inscrit conformément aux règles du organisme de sélection qui délivre le certificat zootechnique.
    6. Section VI – Enregistrement des contrôles d'identité
      À chaque fois que les lois et règlements l'exigent, l'identité de l'équidé doit faire l'objet d'une vérification enregistrée par l'autorité compétente, au nom de l'organisme délégué ou de l'organisation qui gère les chevaux enregistrés en vue des compétitions ou courses.
    7. Sections VII et VIII – Enregistrement des vaccinations
      Toutes les vaccinations doivent être enregistrées à la section VI (grippe équine seulement) et à la section VII (toutes les autres vaccinations). Ces informations peuvent être fournies par l'apposition d'un autocollant.
    8. Section IX – Examen de laboratoire
      Les résultats de tous les examens pratiqués pour déceler une maladie transmissible peuvent être consignés.
    9. Section X – Châtaignes (en option)
      Cette section est nécessaire au respect du modèle de document d'identification de la Fédération Equestre Internationale (FEI).
  3. Sauf s'il est détruit sous surveillance officielle à l'abattoir, le document d'identification doit être retourné à l'autorité compétente ou à l'organisme délégué après que l'animal est mort, a dû être détruit, a été perdue ou volée ou a été abattu à des fins de contrôle de la maladie.
IDENTIFICATION DOCUMENT FOR EQUIDAE
These instructions are drawn up to assist the user and do not impede on the rules laid down in Implementing Regulation (EU) 2021/963.
  1. The identification document must contain all the instructions needed for its use and the details of the competent authority, or as appropriate the delegated body, in French, English and one of the official languages of the Member State or third country where the competent authority or delegated body has its headquarters.
  2. The identification document must contain the following information:
    1. Section I – Identification
      The equine animal shall be identified by the competent authority or by the delegated body or natural person as referred to in Article 22(3) of Implementing Regulation (EU) 2021/963. The unique code shall clearly identify the equine animal and the database established by the competent autority or delegated body which issued the identification document and shall be compatible with the universal equine life number (UELN).
      In the description in Part A of Section I, in particular in point 3 thereof, abbreviations must be avoided, where possible. In point 5 of Part A of Section I, the space must be provided for at least 15 digits of the transponder code.
      In Part B of Section I the outline diagram shall be completed using red ball point ink for marks and black ball point ink for whorls, or accordingly if completed electronically, taking into account the guidelines provided for by the International Federation for Equestrian Sports (FEI) or the Weatherbys.
      Part C of Section I must be used to record modifications to identification details.
    2. Section II – Administration of medicinal products
      Parts I and II or Part III of this Section must be duly completed in accordance with the instructions set out in this Section.
    3. 3. Section III – Validation mark/Licence
    4. Section IV – Owner
      The name of the owner or its agent or representative must be stated where required by the competent autority, delegated body or the organisation which manages registered horses for competitions or races.
    5. Section V – Zootechnical certificate
      If the equine animal is entered or registered and eligible for entry in a breeding book maintained by a breed society, the identification document shall contain the pedigree and the breeding book class in which the equine animal is entered in accordance with the rules of the breed society issuing the zootechnical certificate.
    6. Section VI – Recording of identity checks
      Whenever laws and regulations so require, checks conducted on the identity of the equine animal must be recorded by the competent authority, the delegated body or by the organisation which manages registered horses for competitions or races.
    7. Sections VII and VIII – Vaccination record
      All vaccinations must be recorded in Section VII (equine influenza only) and in Section VIII (all other vaccinations). The information may take the form of a sticker.
    8. Section IX – Laboratory health tests
      The results of all tests carried out to detect transmissible diseases may be recorded.
    9. Section X – Chestnuts (optional)
      This section shall be required for compliance with the model of the identification document of the International Federation for Equestrian Sports (FEI).
  3. Except where it is destroyed under the offical supervision at the slaughterhouse, the identification document must be returned to the competent authority or delegated body after the animal has died, had to be destroyed, was lost or stolen or was slaughtered for disease control purposes.
IDENTIFIKASJONSDOKUMENT FOR DYR AV HESTEFAMILIEN
Denne veiledningen er utarbeidet som en hjelp til brukeren og påvirker ikke reglene fastsatt i gjennomføringsforordning (EU) 2021/963.
  1. Identifikasjonsdokumentet skal inneholde en fullstendig veiledning som opplyser om hvordan det skal brukes, samt opplysninger om vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, på fransk, engelsk og ett av de andre offisielle språkene i den medlemsstaten eller det tredjelandet der vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, har sitt hovedkontor.
  2. Identifikasjonsdokumentet skal inneholde følgende opplysninger:
    1. Avsnitt I – Identifikasjon
      Hestedyret skal identifiseres av vedkommende myndighet eller av organet med delegerte oppgaver eller den fysiske personen som er nevnt i artikkel 22 nr. 3 i gjennomføringsforordning (EU) 2021/963. Den unike koden skal tydelig identifisere hestedyret og databasen som er opprettet av vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, som utstedte identifikasjonsdokumentet, og skal være kompatibelt med det universelle individnummeret for hestedyr (UELN).
      Forkortelser skal om mulig unngås i beskrivelsen i avsnitt I del A, særlig i nr. 3. I avsnitt I del A nr. 5 skal det være satt av plass til minst 15 sifre i signalgiverkoden.
      I oversiktsdiagrammet i avsnitt I del B skal merker angis med rød kulepenn og virvler med svart kulepenn, eller med de samme fargene dersom diagrammet fylles ut elektronisk, idet det tas hensyn til veiledningen fra Det internasjonale rideforbund (FEI) eller Weatherbys.
      Avsnitt I del C skal brukes til å registrere endringer i identifikasjonsopplysningene.
    2. Avsnitt II – Behandling med veterinærpreparater
      Del I og II eller del III i dette avsnittet skal behørig fylles ut i samsvar med veiledningen fastsatt i dette avsnittet.
    3. Avsnitt III – Valideringsmerke/lisens
      Kreves ved forflytning i samsvar med artikkel 92 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2020/688.
    4. Avsnitt IV – Eier
      Navnet til eieren eller dennes stedfortreder eller representant skal oppgis dersom det kreves av vedkommende myndighet, organet med delegerte oppgaver eller organisasjonen som administrerer registrerte konkurranse- eller løpshester.
    5. Avsnitt V – Avlssertifikat
      Dersom hestedyret er innført eller registrert i og berettiget til å bli innført i en stambok som føres av et avlslag, skal identifikasjonsdokumentet inneholde opplysninger om avstamning og stambokklassen som hestedyret er ført opp under, i samsvar med reglene fastsatt av avlslaget som utsteder avlssertifikatet.
    6. Avsnitt VI – Registrering av identitetskontroller
      Når lover og forskrifter inneholder krav om at det skal foretas kontroll av identiteten til hestedyret, skal kontrollene registreres av vedkommende myndighet, organet med delegerte oppgaver eller organisasjonen som administrerer registrerte konkurranse- eller løpshester.
    7. Avsnitt VII og VIII – Vaksinasjonskort
      Alle vaksinasjoner skal registreres i avsnitt VII (bare hesteinfluensa) og i avsnitt VIII (alle andre vaksinasjoner). Opplysningene kan påføres i form av klistremerker.
    8. Avsnitt IX – Laboratorieundersøkelser av dyrets helse
      Resultatene av alle undersøkelser som er foretatt for å påvise smittsomme sykdommer, kan registreres.
    9. Avsnitt X – Kastanjer (valgfritt)
      Dette avsnittet skal kreves for å sikre samsvar med malen for identifikasjonsdokumentet til Det internasjonale rideforbund (FEI).
  3. Med mindre identifikasjonsdokumentet destrueres under offentlig tilsyn på slakteriet, skal det leveres tilbake til vedkommende myndighet eller organet med delegerte oppgaver etter at dyret har dødd, måtte destrueres, gikk tapt, ble stjålet eller ble slaktet for å bekjempe sykdom.
AVSNITT I
Partie A – Détails d'identification
Part A – Identification details
Del A – Identifikasjonsopplysninger
For å lese tabellen se her: (pdf)
Partie B – Signalement graphique
Part B – Outline Diagram
Del B – Oversiktsdiagram
oversiktsdiagram dyr av hestefamilien alle sider
Signature de la personne qualifiée (nom en lettres capitales) et chachet de l'authorité compétente ou de l'organisme délégué
Signature of the qualified person (name in capital letters) and stamp of the competent authority or delegated body
Kvalifisert persons underskrift (navn med blokkbokstaver) og stempel for vedkommende myndighet eller organ med delegerte oppgaver
Merknad til vedkommende myndighet eller organ med delegerte oppgaver [skal ikke trykkes i identifikasjonsdokumentet]: Mindre avvik fra denne malen for oversiktsdiagram er tillatt for diagrammer som var i bruk før denne forordningens anvendelsesdato.
Partie C – Castration, vérification de la description, autres modifications
Part C – Castration, verification of the description, other modifications
Del C – Kastrasjon, kontroll av beskrivelsen og andre endringer
Castration/Castration/Kastrasjon Identification/Identification/Identifikasjon
Date et lieu de la castration/Date and place of castration/Dato og sted for kastrasjon Vérification de la description/Verification of the description/Kontroll av beskrivelsen
Mentionner/Include/Angi:		 Signature de la personne qualifiée (nom en lettres capitales)/Signature of qualified person (name in capital letters)/Kvalifisert persons underskrift (navn med blokkbokstaver)
1. Rectifications/Amendments/Endringer Cachet de de l’autorité compétente ou l’organisme délégué/Stamp of competent authority or delegated body/Stempel for vedkommende myndighet eller organ med delegerte oppgaver
2. Adjonctions/Additions/Tillegg
3. Enregistrement d'un document d'identification dans la base de données d'un autorité compétente ou d'un organisme délégué autre que celui qui a délivré le document original/Registration of an identification document in the database of a competent authorioty or delegated body other than that which issued the original document/Registrering av et identifikasjonsdokument i databasen til en annen vedkommende myndighet eller et annet organ med delegerte oppgaver enn myndigheten eller organet som utstedte det opprinnelige dokumentet Date et lieu/Date and place/Dato og sted
Signature et cachet du vétérinaire/Signature and stamp of veterinarian/Veterinærens underskrift og stempel
Merknad til vedkommende myndighet eller organet med delegerte oppgaver [skal ikke trykkes i identifikasjonsdokumentet]: Mindre avvik fra denne malen er tillatt for diagrammer som var i bruk før denne forordningens anvendelsesdato. Avsnitt I del C kan fylles ut for hånd.
AVSNITT II
Administration de médicaments
Administration of medicinal products
Behandling med preparater
For å lese avsnitt II se her: (pdf)
AVSNITT III
Marque de validation ou licence/Validation Mark or Licence/Valideringsmerke eller lisens
For å lese avsnitt III se her: (pdf)
AVSNITT IV
Coordonnées du propriétaire
Details of ownership
Opplysninger om eieren
For å lese avsnitt IV se her: (pdf)
AVSNITT V
Certificat zootechnique pour les échanges de reproducteurs de race pure de l'espèce équine (Equus caballus et Equus asinus), conformément à l'annexe V, partie 2, chapitre I, du règlement (UE) 2016/1012
Zootechnical certificate for trade in purebred breeding animals of the equine species (Equus caballus and Equus asinus), in accordance with Chapter I of Part 2 of Annex V to Regulation (EU) 2016/1012/
Avlssertifikat til bruk ved handel med renrasede avlsdyr av hest (Equus caballus og Equus asinus) i samsvar med del 2 kapittel I i vedlegg V til forordning (EU) 2016/1012
For å lese avsnitt V se her: (pdf)
AVSNITT VI
Contrôles d'identité de l'équidé décrit dans ce document d'identification
Control of identification of the equine animal described in the identification document
Identitetskontroll av hestedyret som er beskrevet i identifikasjonsdokumentet
For å lese avsnitt VI se her: (pdf)
AVSNITT VII
Grippe équine seulement ou Grippe équine utilisant des vaccins combinés
Equine influenza only or equine influenza using combined vaccines
Bare hesteinfluensa eller hesteinfluensa som behandles med kombinasjonsvaksiner
For å lese avsnitt VII se her: (pdf)
AVSNITT VIII
Maladies autres que la grippe équine
Diseases other than equine influenza
Andre sykdommer enn hesteinfluensa
For å lese avsnitt VIII se her: (pdf)
AVSNITT IX
Examen de laboratoire
Laboratory health test
Laboratorieundersøkelser av dyrets helse
For å lese avsnitt IX se her: (pdf)
AVSNITT X
Châtaignes
Dessiner le contour de chaque châtaigne dans la carré correspondant: à ne remplir que pour les chevaux sans marque et avec moins de trois épis
Chestnuts
The outline of each of the four chestnut must be drawn in the appropriate square for all horses without markings and with less than three whorls.
Kastanjer
Omrisset av hver av de fire kastanjene skal tegnes i den relevante ruten for alle hester uten merker og med færre enn tre virvler.
Antérieur droit/Right Foreleg/Høyre forbein Postérieur droit/Right Hindleg/Høyre bakbein
Antérieur gauche/Left Foreleg/Venstre forbein Postérieur gauche/Left Hindleg/Venstre bakbein
DEL 2
Tilleggskrav til ett enkelt identifikasjonsdokument for hestedyr som er gyldig i hele dyrets levetid
Ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, skal
  1. ha form av et trykt pass i et papirformat på mellom 210 x 148 mm (A5) og 250 x 200 mm,
  2. ha et eget omslag (forside og bakside) som gir tilstrekkelig beskyttelse, som kan merkes med logoen til vedkommende myndighet, organet med delegerte oppgaver, avlslaget eller myndigheten for konkurranser eller veddeløp, og kan ha en lomme på innsiden av omslaget der ark med avsnitt IV–X eventuelt kan settes inn som en helhet som ikke kan deles,
  3. minst ha avsnitt I, II og III maskinelt sammenfestet slik at de ikke kan deles opp, og dermed ikke fjernes eller erstattes i forbindelse med misbruk; dersom avsnitt I–III utstedes i standardformat, skal det være tilstrekkelig innbindingsmarg for en eventuell senere innbinding av ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, som utstedes i utvidet format,
  4. dersom serienumre brukes, skal serienummeret for identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, være trykt minst på sidene som inneholder avsnitt I, II og III,
  5. minst hver side i avsnitt I, II og III være nummerert i formatet «sidetall/samlet sidetall»,
  6. minst ha beskyttet de opplysningene som er angitt i avsnitt I del A, mot endringer i forbindelse med misbruk, enten ved laminering eller ved å trykke dokumentet eller i det minste de vesentlige delene av det på særlig sikkert papir, for eksempel preget eller vannmerket,
  7. ha den alminnelige veiledningen fastsatt i del 1 trykt i dokumentet dersom det inneholder avsnitt I–X; dersom identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, består av bare avsnitt I–III, er det valgfritt å trykke den alminnelige veiledningen fastsatt i del 1.
VEDLEGG III
DEL 1
Opplysninger lagret på plastkort eller smartkort
Plastkortet eller smartkortet skal inneholde minst følgende opplysninger:
  1. Synlige opplysninger på plastkortet eller smartkortet:
    • Vedkommende myndighet.
    • Unik kode.
    • Art og kjønn.
    • De siste 15 sifrene i koden fra signalgiveren.
    • Foto av hestedyret (valgfritt).
  2. Elektroniske opplysninger som er tilgjengelige på smartkortet med standard programvare:
    • Alle obligatoriske opplysninger i avsnitt I–X i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid.
    • Registrering av alle endringer av tidligere angitte opplysninger.
    • Foto av hestedyret (valgfritt).
DEL 2
Plastkortenes og smartkortenes fysiske egenskaper
Plastkortene og smartkortene skal ha følgende fysiske egenskaper:
  • De skal være i samsvar med ISO-standard 7810 og ISO-standard 7816-1.
  • Materialet som brukes, skal være sikret mot forfalskning.
  • Opplysningene på kortets for- og bakside skal kunne leses med det blotte øye, og tegnstørrelsen skal være minst 5 punkter.
VEDLEGG IV
Mal for det midlertidige identifikasjonsdokumentet nevnt i artikkel 24
For å lese vedlegg IV se her: (pdf)

Konsolidert forordning (EU) 2021/577 om krav til innhold og format av opplysninger om visse typer medisinering i identifikasjonsdokumentet til hestedyr

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av grunnrettsakten, forordning (EU) 2021/577. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) 2022/524. Alle endringer av grunnrettsakten er innarbeidet i nedenfor.
►B Forordning (EU) 2021/577 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6 med hensyn til innholdet i og formatet på informasjonen som er nødvendig for å anvende artikkel 112 nr. 4 og artikkel 115 nr. 5, og som skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 8 nr. 4 i den forordningen
som endret ved:
DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2021/577
av 29. januar 2021
om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6 med hensyn til innholdet i og formatet på informasjonen som er nødvendig for å anvende artikkel 112 nr. 4 og artikkel 115 nr. 5, og som skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 8 nr. 4 i den forordningen
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6 av 11. desember 2018 om legemidler til dyr og om oppheving av direktiv 2001/82/EF 1, særlig artikkel 109 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
  1. I samsvar med artikkel 8 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6 er det ikke nødvendig å inngi visse data som normalt kreves i forbindelse med markedsføringstillatelsen for et legemiddel til dyr, for legemidler beregnet på hestedyr som i «identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid» nevnt i artikkel 114 nr. 1 bokstav c) i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 2 er erklært å ikke være beregnet på slakting til konsum.
  2. I artikkel 112 i forordning (EU) 2019/6 er det fastsatt et unntak for dyrearter som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, fra regelen om at et legemiddel til dyr må brukes i samsvar med vilkårene for markedsføringstillatelsen. I samsvar med artikkel 112 nr. 4 får det unntaket også anvendelse på en veterinærs behandling av et hestedyr, forutsatt at det i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, er erklært å ikke være beregnet på slakting til konsum.
  3. Ved artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6 gis Kommisjonen myndighet til ved hjelp av gjennomføringsrettsakter å opprette en liste over stoffer som er av avgjørende betydning for behandling av hestedyr, eller som medfører ytterligere klinisk nytte sammenlignet med andre behandlingsalternativer som er tilgjengelige for hestedyr, og der tilbakeholdingstiden for hestedyr er seks måneder. For å sikre vern av forbrukerne bør opplysningene om en behandling som er gitt i samsvar med artikkel 115 nr. 5, dokumenteres i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid.
  4. Idet det tas hensyn til hestedyrs levetid og særtrekkene ved identifikasjonsdokumentet som ledsager dem, bør gyldige identifikasjonsdokumenter som er utstedt i samsvar med kommisjonsvedtak 93/623/EØF 3 og 2000/68/EF 4, kommisjonsforordning (EF) nr. 504/2008 5 og Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 6, anses for å oppfylle kravene til innhold og format når det gjelder den informasjonen som er nødvendig for å gi en behandling med et legemiddel til dyr i samsvar med artikkel 112 nr. 4, eller en behandling som inneholder et stoff som er oppført på listen opprettet i samsvar med artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6, i formatet fastsatt i denne forordningen.
  5. Denne forordningen bør få anvendelse fra 28. januar 2022 i samsvar med anvendelsesdatoen fastsatt i forordning (EU) 2019/6.
  6. I samsvar med artikkel 147 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6 har Kommisjonen rådført seg med sakkyndige utpekt av hver medlemsstat.
1 EUT L 4 av 7.1.2019, s. 43.
2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseregelverket») (EUT L 84 av 31.3.2016, s. 1).
3 Kommisjonsvedtak 93/623/EØF av 20. oktober 1993 om fastsettelse av identifikasjonsdokumentet (passet) som skal følge registrerte dyr av hestefamilien (EFT L 298 av 3.12.1993, s. 45).
4 Kommisjonsvedtak 2000/68/EF av 22. desember 1999 om endring av kommisjonsvedtak 93/623/EØF og om fastsettelse av identifikasjon for avls- og produksjonsdyr av hestefamilien (EFT L 23 av 28.1.2000, s. 72).
5 Kommisjonsforordning (EF) nr. 504/2008 av 6. juni 2008 om gjennomføring av rådsdirektiv 90/426/EØF og 90/427/EØF med hensyn til metoder for identifisering av dyr av hestefamilien (EUT L 149 av 7.6.2008, s. 3).
6 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 av 17. februar 2015 om fastsettelse av regler i henhold til rådsdirektiv 90/427/EØF og 2009/156/EF for metoder for identifikasjon av dyr av hestefamilien (hestepassforordningen) (EUT L 59 av 3.3.2015, s. 1).
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
Artikkel 1
Innhold i og format på informasjonen som er nødvendig for å anvende artikkel 112 nr. 4 og artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6
Innholdet i og formatet på informasjonen som er nødvendig for å anvende artikkel 112 nr. 4 og artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6, og som skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, skal oppfylle kravene i vedlegg I og II til denne forordningen.
Artikkel 2
Overgangsbestemmelser
Som unntak fra artikkel 1 skal følgende anses å oppfylle kravene til innholdet i og formatet på informasjonen nevnt i artikkel 1:
  1. Innholdet i og formatet på informasjonen i «Avsnitt IX – Medisinsk behandling» i identifikasjonsdokumentet fastsatt i vedlegget til vedtak 93/623/EØF og utstedt i samsvar med artikkel 43 nr. 1 bokstav a) i gjennomføringsforordning (EU) 2015/262.
  2. Innholdet i og formatet på informasjonen i «Avsnitt IX – Behandling med veterinærpreparater» i identifikasjonsdokumentet fastsatt i vedlegg I til gjennomføringsforordning (EF) nr. 504/2008 og utstedt i samsvar med artikkel 43 nr. 1 bokstav b) og c) i gjennomføringsforordning (EU) 2015/262.
  3. Innholdet i og formatet på informasjonen i «Avsnitt II – Behandling med veterinærpreparater» i identifikasjonsdokumentet fastsatt i del 1 i vedlegg I til gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 og utstedt i samsvar med artikkel 9 eller 14 i den forordningen.
Artikkel 3
Ikrafttredelse og anvendelse
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 28. januar 2022.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 29. januar 2021.
For Kommisjonen
Ursula von der Leyen
President
VEDLEGG I
1. Innholdet i informasjonen som er nødvendig for å anvende artikkel 112 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6, skal være følgende:
►M1
  1. Kontaktopplysninger til underskrivende ansvarlig veterinær som har behandlet det aktuelle hestedyret med et legemiddel til dyr som er godkjent gjennom unntaket fastsatt i artikkel 8 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6, eller et legemiddel som er gitt i samsvar med forordningens artikkel 112 nr. 4.
    ◄M1
  2. Erklæringen om at det aktuelle hestedyret ikke er beregnet på slakting til konsum, som skal utferdiges av den ansvarlige veterinæren i samråd med eieren av eller den som holder hestedyret.
2. Innholdet i informasjonen som er nødvendig for å anvende artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6, skal være følgende:
►M1
  1. Kontaktopplysninger til underskrivende ansvarlig veterinær som har gitt et legemiddel som inneholder et stoff som er oppført på listen opprettet i samsvar med artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6.
  2. Dato og sted for den siste administreringen av legemiddelet nevnt i bokstav a) til det aktuelle hestedyret.
    ◄M1
  3. Opplysninger om stoffet nevnt i bokstav a).
VEDLEGG II
1. Informasjonen som er nødvendig for å anvende artikkel 112 nr. 4 og artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6, skal angis i et særskilt avsnitt som
  1. skal være en udelelig del av identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid,
  2. skal inneholde felter med overskrifter som skal fylles ut i samsvar med detaljerte anvisninger. Disse feltene og anvisningene for utfylling skal vises på fransk, engelsk og det offisielle språket i medlemsstaten der identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, er utstedt,
  3. skal bestå av minst to deler med felter for å registrere informasjonen som er nødvendig
    1. for å erklære at hestedyret ikke er beregnet på slakting til konsum, med henblikk på anvendelse av artikkel 112 nr. 4,
      ►M1
    2. for å dokumentere datoen for siste administrering av et legemiddel som inneholder et stoff som er oppført på listen opprettet i samsvar med artikkel 115 nr. 5 i forordning (EU) 2019/6, og opplysninger om dette stoffet.
      ◄M1
2. Formatet på informasjonen som er nødvendig for å anvende artikkel 112 nr. 4 i forordning (EU) 2019/6, skal oppfylle følgende tilleggskriterier:
  1. Formatet på det særskilte avsnittet nevnt i nr. 1 skal som et minimum sikre at erklæringen om at dyret ikke er beregnet på slakting til konsum, kan beskyttes mot endringer som utføres med bedragersk hensikt.
  2. Formatet på erklæringen nevnt i bokstav a) skal være kompatibelt med en tilsvarende post i databasen nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav d) i forordning (EU) 2016/429.

Refereres av

1 dokument(er) refererer hit.