Forskrift om opptak, studier og vurdering ved Forsvarets høgskole

Departement
Forsvarsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2025-07-17

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om opptak, studier og vurdering ved Forsvarets høgskole

1. Virkeområde

§ 1-1. Virkeområde

Forskriften gjelder for akkreditert utdanning ved Forsvarets høgskole. Grunnleggende befalsutdanningsløp ved Forsvarets høgskole er ikke omfattet av denne forskriften og reguleres av Bestemmelse for befalsutdanning, fastsatt av rektor ved Forsvarets høgskole den 15. oktober 2021.
For studier som er underlagt nasjonale rammeplaner, vil nasjonale rammeplaner gå foran denne forskriften ved en eventuell konflikt.
Utvekslings- og utenlandsstudenter er ikke underlagt forsvarsloven og disiplinærlovgivningen.
Høyskolens rutiner for opptak dekkes av denne forskriften. Seleksjon til yrket som offiser eller befal reguleres av Forsvarets HR-bestemmelse. Begge deler legges til grunn for rangering av kandidater til profesjonsstudiene ved FHS.

§ 1-2. Utdanning ved Forsvarets høgskole

Studerende på bachelornivå ved Forsvarets høgskole benevnes kadett. Studerende på masternivå er ansatt i Forsvaret og benevnes student.
Kadetter og studenter med norsk statsborgerskap er underlagt forsvarsloven og må påregne militære plikter.

2. Grader og utdanning

§ 2-1. Utdanning ved Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole tilbyr grunnleggende offisersutdanning og spesialistutdanning gjennom bachelor i militære studier med fordypninger, bachelor i ingeniørfag og bachelor i språk- og etterretning. Disse er militære profesjonsutdanninger som gir rett til ansettelse i Forsvaret.
Forsvarets høgskole tilbyr en erfaringsbasert masterutdanning.
Forsvarets høgskole tilbyr topplederutdanning.
Forsvarets høgskole kan tilby årsstudium, enkeltemner, samt etter- og videreutdanning på bachelor- og mastergradsnivå.

§ 2-2. Grader

Forsvarets høgskole gir bachelorgrader i:
  1. militære studier,
  2. ingeniørfag og
  3. språk- og etterretning.
Søknad om fritt sammensatt bachelor etter § 2-2 c kan gi bachelorgrad i språk- og samfunnsfag eller militære studier.
Forsvarets høgskole gir erfaringsbasert master i militære studier.
Forsvarets høgskole gir halvårsstudium og årsstudium i ledelse og militære operasjoner.

§ 2-3. Krav til omfang og sammensetning av graden bachelor

Graden bachelor oppnås på grunnlag av studieprogram av 180 studiepoengs omfang.
Grunnlaget for bachelorgraden skal omfatte ett av følgende:
  1. Integrert utdanning eller annet studieprogram av 180 studiepoengs omfang etter fag- eller studieplan fastsatt av styret.
  2. Integrert utdanning av 120 studiepoengs omfang kombinert med påbygging av inntil 60 studiepoengs omfang godkjent av Forsvarets høgskole.
  3. Fritt sammensatt bachelorgrad av 180 studiepoeng krever en av følgende integrerte utdanninger:
    1. minimum 90 studiepoeng i et språkfag fra Forsvarets høgskole,
    2. krigsskoleutdanning fra før 2005 godkjent med minimum 90 studiepoeng,
    3. krigsskoleutdanning fra før 2005 godkjent som enhet på 60 studiepoeng, i tillegg til annen
    4. integrert utdanning på minimum 30 studiepoeng, som er relevant for språk og samfunnsfag eller militære studier.
I tillegg kreves en fordypning tilsvarende minimum 30 studiepoeng.
Inntil 30 studiepoeng av de resterende studiene som inngår i graden kan bestå av frittstående emner. Frittstående emner skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. Emner av mindre omfang enn 10 studiepoeng kan godkjennes dersom de samlet utgjør minimum 10 studiepoeng innenfor samme fagområde.

§ 2-4. Mastergrad

Graden master i militære studier oppnås på grunnlag av studieprogram på 90 studiepoeng i henhold til forskrift om mastergrader § 5.

3. Opptak til Forsvarets høgskole

§ 3-1. Opptak og seleksjon til bachelor- og masterstudier

Forsvarets personell- og vernepliktsenter er administrativt ansvarlig for å gjennomføre opptak og seleksjon. Seleksjonen foretas av driftsenhetene i Forsvaret. Rangering og beslutning fastsettes i et opptaksråd ledet av Forsvarets høgskole. Prosess og krav fremkommer av Forsvarets HR-bestemmelse del I.
Opptak og seleksjon til masterutdanningene for militære søkere skjer gjennom seleksjon i forsvarsgrenene, med kvalitetssikring av opptaksgrunnlaget hos Forsvarets høgskole og med formelt opptak i Forsvarssjefens råd etter Forsvarets HR-bestemmelse.
Opptak til masterutdanningene for sivile søkere skjer gjennom Forsvarets høgskoles opptaksråd i henhold til høgskolens studiebestemmelser.
Opptak til enkeltemne administreres og gjennomføres av Forsvarets høgskole. Dekan fastsetter egen rutine for opptak til enkeltemner på både bachelor- og masternivå.

§ 3-2. Tilleggspoeng

§ 3-3. Rangering og seleksjon

Fastsatte kvoter for førstegangsvitnemål i henhold til universitets- og høyskoleloven gjelder ikke for søkere til bachelorutdanningene ved Forsvarets høgskole.
Forsvarets seleksjon til profesjonen reguleres av Bestemmelse for HR (HR-bestemmelsen), fastsatt av sjef Forsvarsstaben 2023-02-01.

4. Spesielle opptakskrav til bachelorstudier ved Forsvarets høgskole

§ 4-1. Spesielle opptakskrav

For å kvalifisere til studier på bachelornivå ved Forsvarets høgskole må kandidatene ha fullført og bestått FOS.

§ 4-2. Spesielle opptakskrav til Bachelor i militære studier – fordypning ledelse og marineingeniør elektro, fordypning ledelse og marineingeniør maskin og fordypning ledelse og marineingeniør våpen, elektronikk og data

I tillegg til generell studiekompetanse er det krav om:
  1. minimum fordypning og bestått i Matematikk R1 og R2 og Fysikk 1, eller
  2. bestått forkurs ingeniør.

§ 4-3. Spesielle opptakskrav til Bachelor i militære studier – fordypning i ledelse, militærmakt og sikkerhetsoperasjoner

I tillegg til generell studiekompetanse er det krav om at en av følgende spesialistgrunnutdanninger i Forsvaret er gjennomført:
  1. marinejeger,
  2. spesialjeger,
  3. spesialbåtoperatør,
  4. kystjeger,
  5. fartøysoperatør ved kystjegerkommandoen,
  6. minedykker, eller
  7. etterretningsspesialist/operatør, eller tilsvarende.
Opptaket skjer innenfor gitte kvoter utarbeidet i samarbeid med driftsenhetene i Forsvaret.

§ 4-4. Spesielle opptakskrav ved Bachelor i ingeniør – telematikk

I tillegg til generell studiekompetanse er det krav om:
  1. minimum fordypning og bestått i Matematikk R1 og R2 og Fysikk 1, eller
  2. bestått forkurs ingeniør.

§ 4-5. Spesielle opptakskrav til Bachelor i ingeniørfag – ingeniøroffiseren, bygg/geomatikk I

I tillegg til generell studiekompetanse er det krav om:
  1. minimum fordypning og bestått i Matematikk R1 og R2 samt Fysikk 1, eller
  2. bestått forkurs ingeniør.

§ 4-6. Spesielle opptakskrav til enkeltemneopptak på bachelor

Søkere til enkeltemner på bachelornivå må i tillegg til å ha generell studiekompetanse:
  1. være ansatt i forsvarssektoren og totalforsvaret,
  2. ha sikkerhetsklarering, og
  3. kunne fremlegge attest om tjenstlige behov.
Øvrige spesielle opptakskrav fremgår av emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
Dekan fastsetter retningslinjer for gjennomføring av opptak til enkeltemner.

§ 4-7. Spesielle opptakskrav til forkurs ingeniør

  1. Avlagt og bestått godkjent fag- eller svenneprøve eller
  2. Bestått VG1 og VG2 yrkesfag i norsk/nordisk videregående skole eller
  3. Realkompetanse. For å få godkjent realkompetanse til fullt forkurs må søkeren oppfylle følgende vilkår:
    1. Søkere må fylle 18 år eller mer det året de søker om opptak.
    2. Søkere må dokumentere minst 5 års fulltids arbeidspraksis og/eller utdanning på nivå over grunnskole eller
  4. Generell studiekompetanse.

§ 4-8. Spesielle opptakskrav til videreutdanning i grunnleggende militær profesjons- og lederutdanning – offiser

I tillegg til generell studiekompetanse er det krav om:
  1. høyere utdanning med bachelor- eller mastergrad, eller tilsvarende fullført utdanningsløp.

§ 4-9. Spesielle opptakskrav til videreutdanning i grunnleggende militær profesjons- og lederutdanning – befal

I tillegg til generell studiekompetanse er det krav om:
  1. fullført høyere yrkesfaglig fagskole, eller høyere utdanning med bachelor- eller mastergrad, eller tilsvarende fullført utdanningsløp.

§ 4-10. Spesielle opptakskrav til Bachelor i ingeniørfag – elektro og automasjon

I tillegg til generell studiekompetanse med fordypning i realfag er det krav om:
  1. gjennomført Forsvarets rekruttutdanning (FRU) eller tilsvarende
  2. relevant fagbrev.
Kandidater som ikke har generell studiekompetanse med fordypning i realfag (R1, R2 og Fy1) må bestå forkurs ingeniør før oppstart av studier.

5. Opptak til masterstudier ved Forsvaret høgskole

§ 5-1. Opptakskrav master i militære studier

For å bli tatt opp som student til master i militære studier må søker:
  1. Være fast ansatt i Forsvaret. Ved ledig kapasitet, kan også fast ansatte fra andre deler av forsvarssektoren og totalforsvaret få studieplass.
  2. Minst ha en lavere akademisk grad. Lavere akademisk grad er:
    1. militær bachelorgrad eller relevant sivil bachelorgrad,
    2. relevant cand.mag.-grad,
    3. annen relevant grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang, eller,
  3. Minst to års relevant tjenesteerfaring.

§ 5-2. Enkeltemneopptak på masternivå

Søkere til enkeltemner på masternivå må:
  1. Være ansatt i forsvarssektoren og totalforsvaret.
  2. Ha sikkerhetsklarering.
  3. Kunne fremlegge attest om tjenstlige behov.
Øvrige spesielle opptakskrav fremgår av emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
Dekan fastsetter retningslinjer for gjennomføring av opptak til enkeltemner.

§ 5-3. Opptak til master i militære studier på bakgrunn av realkompetanse

Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for et bestemt studium på grunnlag av realkompetanse.
Søkere må være fast ansatt i Forsvaret og inneha sikkerhetsklarering.
For opptak på bakgrunn av realkompetanse kreves høyere utdanning tilsvarende 120 studiepoeng og fem års relevant yrkeserfaring i hundre prosent stilling.
Søker må ha relevant bakgrunn, eksempelvis innenfor bruk av militærmakt og militære operasjoner.
Vurderingsgrunnlaget for søkers realkompetanse til høyere grads nivå er fastsatt læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som skal være oppnådd etter fullført bachelor i militære studier.
For å få godkjent realkompetanse for opptak til masterprogram og enkeltemner som inngår i masterstudier må følgende kriterier være oppfylt:
  1. Militære søkere:
    1. Må ha relevant høyere utdanning tilsvarende 120 studiepoeng, der eventuell offisersutdanning med godkjent uttelling på minimum 60 studiepoeng kan inngå.
    2. Må ha, utover det generelle kravet til to års relevant yrkeserfaring, ytterligere tre års relevant yrkeserfaring i hundre prosent stilling i Forsvaret.
  2. Sivile søkere:
    1. Må ha relevant høyere utdanning tilsvarende 120 studiepoeng.
    2. Må ha, utover det generelle kravet til to års relevant yrkeserfaring, ytterligere tre års relevant yrkeserfaring i hundre prosent stilling.
  3. For både militære og sivile søkere kan i tillegg ett eller flere av følgende forhold vektlegges:
    1. Annen relevant sivil eller militær høyere utdanning utover minimumskravet på 120 studiepoeng.
    2. Stillinger med stor grad av selvstendighet og ansvar.
    3. Tjenestens relevans for studiets innhold.
    4. Egne publikasjoner (også som medforfatter) innenfor aktuelt fagområde eller kunnskapsfelt (rapporter, utredninger, artikler og lignende).

6. Faglig myndighet

§ 6-1. Dekan ved Forsvarets høgskole

Dekan har overordnet ansvar for utdanning og forskning og utvikling ved Forsvarets høgskole.
Dekan er sjef Forsvarets høgskoles øverste rådgiver for den samlede faglige virksomhet ved høyskolen, innenfor de rammer som styret fastsetter og etter delegasjon fra sjef Forsvarets høgskole.

§ 6-2. Programansvarlige

Dekan fastsetter hvor mange programansvarlige høyskolen skal ha.
Programansvarlig oppnevnes og/eller ansettes av dekanen etter forslag fra avdelingssjef.
Programansvarlige er faglig underlagt og rapporterer til dekan ved Forsvarets høgskole.

§ 6-3. Emneansvarlige

Emneansvarlige anbefales av programansvarlig i samråd med avdelingssjef og godkjennes av dekan ved Forsvarets høgskole.

§ 6-4. Opprettelse, endring og nedleggelse av program og emner

Styret fatter vedtak om etablering av nye studieprogram og fordypninger på lavere grads nivå og nedleggelser av studieprogram innenfor Forsvarets høgskoles faglige fullmakter.
Endringer av studieprogram/fordypning på lavere grads nivå gjennomføres av dekan eller godkjennes av dekan etter søknad. Dekan fastsetter føringer for videre delegering til programansvarlig og emneansvarlig.
Vesentlige endringer i masterprogram skal behandles av styret og søkes om akkreditering av NOKUT.

7. Undervisning

§ 7-1. Krav til kadetter og studenter ved Forsvarets høgskole

Tilbud om studieplass må signeres for å oppnå studierett til studieprogrammet.
Kadetter og studenter som tas opp til høyskolen skal være sikkerhetsklarert gjennom hele studieløpet.
Kadetter og studenter som tas opp til et studium, plikter å sette seg inn i og følge regelverket som er gjeldende for studiet ved høyskolen.

§ 7-2. Studieårets varighet

Høstsemesteret varer normalt fra begynnelsen av august til slutten av desember.
Vårsemesteret varer normalt fra begynnelsen av januar til starten av juli.

§ 7-3. Timeplan og studie- og emneplaner

Alle studieprogram skal være beskrevet i en studieplan. Studieplanen skal minimum fastsette:
  1. henvisning til eventuell nasjonal rammeplan,
  2. forventet læringsutbytte i henhold til Nasjonale kvalifikasjonsrammeverk,
  3. hvilke emner som inngår, inkludert militære aktiviteter,
  4. omfang i studiepoeng,
  5. hvem som er programansvarlig,
  6. mulighet for utvekslingsopphold i utlandet,
  7. oppbyggingen av studieprogrammet, studieretninger, eventuelle fellesemner, hva som er obligatorisk og valgfritt, og rekkefølgen på emnene og
  8. eventuelle betingelser til studieprogresjon.
Alle emner skal være beskrevet i en emnebeskrivelse. Hver emnebeskrivelse skal minimum inneholde:
  1. emneansvarlige ved navn,
  2. forventet læringsutbytte i henhold til Nasjonale kvalifikasjonsrammeverk,
  3. eventuelt forkunnskapskrav,
  4. undervisningssemester,
  5. læringsformer,
  6. undervisningsspråk,
  7. emnets omfang i studiepoeng,
  8. hvilke aktiviteter som er obligatoriske,
  9. eksamensform og karakterskala,
  10. vekting av delvurderingene som inngår i sluttkarakteren og
  11. om eksamensform kan bli endret for kontinuasjonseksamen.
Timeplaner med informasjon om tid og sted for gjennomføring av undervisningsaktivitetene, samt litteratur/pensumlister, skal være tilgjengelig for kadettene/studentene senest fire uker før emnet starter. Det kan komme endringer av timeplanen ved særskilte forhold.
Enkelte læringsaktiviteter i et emne kan av kapasitetshensyn bare tilbys en gang. Dekan kan i studieplan fastsette at det ordinært ikke er adgang til å gjennomføre læringsaktivitet med begrenset kapasitet mer enn én gang.

§ 7-4. Permisjon etter lov om universiteter og høyskoler

Avdeling fagstab fatter vedtak om søknad om permisjon for følgende:
  1. Rett til permisjon gjelder også ved sykdom og skade. Normalt innvilges permisjon for inntil ett år.
  2. Søknad om permisjon ut over ett år kan innvilges dersom det foreligger dokumenterte særskilte behov.
Kadett eller student som er innvilget permisjon, skal gis anledning til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, forutsatt at studietilbudet fortsatt eksisterer. Kadettens eller studentens utdanningsplan må tilpasses gjeldende studieplan.
Permisjoner gitt av kullsjef reguleres i annet forsvarsinternt regelverk.

8. Obligatoriske aktiviteter

§ 8-1. Generelt

Obligatorisk aktivitet eller arbeidskrav skal for vårsemesteret senest fastsettes medio oktober og for høstsemesteret medio mars.

§ 8-2. Godkjent obligatorisk aktivitet og arbeidskrav

Godkjent obligatorisk aktivitet og arbeidskrav er gyldig i to semester etter godkjenningen, med mindre program- eller emnebeskrivelsen angir en annen gyldighetsperiode.
Obligatorisk aktivitet og arbeidskrav må være godkjent i henhold til program- eller emnebeskrivelsen for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.
Godkjent obligatorisk aktivitet kan ordinært ikke gjentas i aktivitetsperioden. Den enkelte utdanningsavdeling kan dispensere fra dette etter nærmere vurdering.

§ 8-3. Gyldig fravær

Kadetter og studenter som har gyldig fravær på obligatorisk aktivitet og arbeidskrav har rett til ett nytt forsøk så fort det er praktisk mulig, med mindre øvrige regler er til hinder for dette.
Ved begrenset kapasitet skal kadetter og studenter som har hatt gyldig fravær fra aktiviteten prioriteres fremfor studenter som ikke har hatt gyldig fravær.

§ 8-4. Ugyldig fravær

Kadetter og studenter som har ugyldig fravær ved obligatorisk aktivitet eller arbeidskrav, kan gjennomføre aktiviteten eller arbeidskravet på nytt, med mindre det er særskilt fastsatt i program- eller emnebeskrivelse at dette ikke er tillatt.

§ 8-5. Oppfølgning av ikke-godkjent obligatorisk aktivitet og arbeidskrav

Ikke-godkjent obligatorisk aktivitet eller arbeidskrav må så langt det er mulig rettes opp slik at studenten kan avlegge eksamen i tilknytning til semesteret.
I særskilte tilfeller kan studenten avlegge eksamen til tross for at obligatorisk aktivitet ikke er gjennomført. I slike tilfeller er ikke vedtak om eksamenskarakter gyldig før obligatorisk aktivitet er gjennomført.

9. Eksamen

§ 9-1. Eksamensrett

En kadett eller student med opptak til studieprogram skal bekrefte sin utdanningsplan hvert semester.
For å ha rett til å gå opp til eksamen må kadetten eller studenten ha:
  1. Studierett til vedkommende studieprogram ved Forsvarets høgskole.
  2. Oppfylt eventuelle forkunnskapskrav til emnet.
  3. Deltatt i obligatorisk aktivitet og oppfylt obligatoriske aktivitet i henhold til fag- eller studieplanen eller emnebeskrivelsen. Obligatoriske aktivitet skal ikke ha vært levert tidligere i samme eller andre emner.
  4. Meldt seg opp til eksamen.

§ 9-2. Fritak

En kadett eller student kan få fritak fra eksamen eller arbeidskrav når det kan dokumenteres at vedkommende har bestått tilsvarende eksamen/arbeidskrav ved samme eller annen høyskole eller universitet.
Avdeling fagstab kan innvilge fritak på grunnlag av annen relevant eksamen/prøve på tilsvarende nivå. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Dekan fastsetter føringer for fritak, innpassing av emner og realkompetanse.

§ 9-3. Praksis

Praksis kan være et obligatorisk arbeidskrav, en eksamen eller en læringsaktivitet.
Når praksis er et obligatorisk arbeidskrav i et emne skal praksisen vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent», ut ifra et sett med vurderingskriterier. Hvis praksis blir vurdert til «ikke-godkjent» mister kadetten eller studenten retten til å gå opp til eksamen i emnet, jf. § 9-1.

§ 9-4. Tidspunkt for eksamen

Eksamensdatoer fastsettes ved semesterstart, og ved nødvendig endring senest én måned før eksamen. Kadetter og studenter har selv ansvar for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

§ 9-5. Oppmelding til eksamen

Kadetten eller studenten melder seg normalt selv opp til ordinær eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen. Dersom kadetten eller studenten ikke møter til eksamen gjelder denne forskrift § 9-8 og § 9-9.
Kadetter og studenter som skal ta ny eller utsatt eksamen, må normalt melde seg opp på StudentWeb innen gjeldende frister.

§ 9-6. Særskilt tilrettelegging

Kadetter eller studenter som har behov for særskilt tilrettelegging ved eksamen, kan søke om spesiell tilrettelegging eller forlenget tid.
Kadetter eller studenter som har et varig behov for særskilt tilrettelegging, må søke innen 1. september det aktuelle studieåret.
Der behovet for tilpasning oppstår akutt, må kadetten eller studenten søke så snart som mulig.
Behovet for særskilt tilrettelegging må dokumenteres med legeerklæring eller lignende.
Utenlandsstudenter eller kadetter som ikke har engelsk eller et skandinavisk språk som morsmål, og som leverer sin besvarelse på ett av de skandinaviske språkene eller engelsk, innvilges én time tilleggstid.

§ 9-7. Utsatt, kontinuasjons- og ekstraordinær eksamen

Kadetter og studenter som har gyldig fravær fra ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen.
Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende dokumentert fraværsgrunn. Ved tvil om fraværsgrunn kan regnes som gyldig, er det avdeling fagstab som har beslutningsmyndighet.
Kadetter og studenter som har fått «ikke bestått» på ordinær eksamen, har rett til kontinuasjonseksamen, med de begrensninger som følger av § 9-9.
Utsatt og kontinuasjonseksamen arrangeres normalt samtidig og skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. § 9-4 gjelder også for disse eksamenene.
Ekstraordinær eksamen kan arrangeres når høgskolen i særskilte tilfeller finner det nødvendig. Dekan avgjør om ekstraordinær eksamen skal arrangeres. Den enkelte avdeling er ansvarlig for gjennomføring.

§ 9-8. Antall eksamensforsøk for masteroppgave og større selvstendig arbeid i lavere grad

En student som har fått «ikke bestått» på masteroppgaven, kan levere revidert oppgave til sensur på nytt én gang, i omarbeidet form og til avtalt tidspunkt.
Annet større selvstendig arbeid i lavere grad (bacheloroppgave, fordypningsoppgave, FoU-oppgave, prosjektoppgave o.l.) som er vurdert til ikke bestått, kan leveres til sensur på nytt én gang, i omarbeidet form og til avtalt tidspunkt.
Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller omarbeidet masteroppgave, eller annet større selvstendig arbeid i lavere grad, når kadetten eller studenten tidligere har fått vurdert oppgaven eller arbeidet til bestått resultat i samme studieprogram.

§ 9-9. Antall eksamensforsøk

Kadetter og studenter kan gå opp til eksamen i et emne inntil to ganger.
Kadetter og studenter som har bestått første ordinære eksamen, og som ønsker å ta eksamen på nytt for å forbedre karakteren, har bare anledning til å melde seg opp til neste ordinære eksamen under forutsetning av at slik eksamen blir arrangert og at det er tilstrekkelig kapasitet. Dersom flere eksamener bygger på hverandre, kan det fastsettes i utfyllende bestemmelser for de aktuelle studier at det ikke er anledning til å gå opp til ny ordinær eksamen i et emne etter at påfølgende eksamen er bestått.
Kadetter og studenter som har fått ikke bestått eksamen to ganger mister sin studieplass ved Forsvarets høgskole. Avdeling fagstab eller dekan kan innvilge søknad om dispensasjon med hensyn til antall eksamensforsøk etter anbefaling fra avdeling.

§ 9-10. Avbrutt skriftlig skoleeksamen og gyldig fravær under eksamen

En kadett eller student som har påbegynt en eksamen, ansees å ha avbrutt denne dersom besvarelsen ikke leveres innen fastsatt frist.
Avbrutt eksamen teller som et eksamensforsøk med mindre kadetten eller studenten får godkjent gyldig fravær.

§ 9-11. Avbrutt skriftlig skoleeksamen og gyldig fravær under eksamen

Følgende forhold anses som gyldig fravær ved fremleggelse av dokumentasjon:
  1. Sykdom og skade dokumentert ved gyldig erklæring eller uttalelse. Erklæringen må presisere at kandidaten ikke var i stand til å gjennomføre eller levere eksamen på det aktuelle tidspunkt. Studenten må levere slik erklæring inne tre virkedager til sin lokale studieadministrasjon.
  2. Barns sykdom og skade til og med kalenderåret barnet fyller 12 år. Dette må dokumenteres som i punkt 1 også dersom barnet har behov for å bli fulgt til legeundersøkelse eller annen oppfølgning i forbindelse med sykdom.
  3. Dødsfall i nær familie, eller hos andre studenten hadde et nært forhold til, dersom dødsfallet forekommer innen to uker før eksamen.
  4. Begravelse eller bisettelse av personer i nær familie eller av andre som studenten hadde et nært forhold til.
  5. Pålegg fra offentlig myndighet om at studenten plikter til å møte frem et annet sted når eksamenen finner sted.
  6. Fødsel gir normalt rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Far har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden to uker etter fødsel.
Lokalt studieadministrasjon kan skjønnsmessig vurdere om det foreligger forhold som gjør det sterkt urimelig å kreve at studenten gjennomfører eksamen.
Innvilget gyldig fravær gir rett til utsatt eksamen.

§ 9-12. Avbrutt skriftlig skoleeksamen og gyldig fravær under eksamen

Følgende forhold regnes som ugyldig fravær, til tros for at de er utenfor studentens kontroll:
  1. Forsinkelse i trafikken utover en time.
  2. Villfarelse med hensyn til tid og sted for eksamen.
  3. Søvnløshet og nervøsitet med mindre det dokumenteres med gyldig erklæring.
  4. Andre forhold som er et resultat av studentens egne handlinger.
Lokal studieadministrasjon kan i særskilte tilfeller skjønnsmessig vurdere at det er sterkt urimelig å kreve at studenten gjennomfører eksamen.

10. Hjelpemidler og fusk ved eksamen og obligatorisk aktivitet

§ 10-1. Bruk av hjelpemidler til eksamen

Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvilke lovlige hjelpemidler som kan benyttes til eksamen.
Alt som ikke er spesifisert som lovlig hjelpemiddel, og som kan gi en faglig fordel, klassifiseres som ulovlige hjelpemidler. Det å ha slike hjelpemidler tilgjengelig under eksamen skal behandles som mistanke om fusk eller forsøk på fusk etter § 10-3, selv om kadetten eller studenten ikke har brukt slike hjelpemidler eller blir tatt på fersk gjerning i å bruke dem.
Utenlandske kadetter og studenter har anledning til å benytte ordbok under eksamen.

§ 10-2. Bruk av kilder ved oppgave og hjemmeeksamen

Det skal henvises til alle kilder som benyttes i arbeidet.
Manglende henvisning til kilde kan medføre mistanke om fusk, jf. § 9-3.

§ 10-3. Fusk

Eksamensbesvarelser skal alltid være originale og selvstendige, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at hovedregelen kan fravikes.
Som fusk regnes blant annet:
  1. Å handle i strid med eksamensbestemmelsene i denne forskrift, eller de retningslinjer som gjelder for den enkelte eksamen.
  2. Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen. Som ulovlige hjelpemidler regnes blant annet:
    1. Løse ark og lapper med pensumrelevant innhold.
    2. Innskrevet eller innlimt tekst eller ark av faglig interesse i tillatte hjelpemidler som ordbøker og lovsamlinger.
    3. Egne kladdeark med allerede kladdet tekst.
    4. Pensumbøker eller andre fagbøker.
    5. Flyttbare lagringsmedier, for eksempel minnepinner, med pensumrelevant innhold.
    6. Bruk av mobiltelefon, smartklokke eller annet elektronisk utstyr.
    7. Ulovlig bruk av internett, egenproduserte elektronisk lagrede tekster, notater og lignende.
    8. Annet utstyr og materiell som av høgskolen vurderes til å kunne være et ulovlig hjelpemiddel.
Som plagiat regnes:
  1. Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper.
  2. Innlevering av oppgave utarbeidet av en annen person for kadetten/studenten.
  3. Å presentere andres arbeid som sitt eget.
  4. Å sitere kilder, eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider, uten tilstrekkelig kildehenvisning.
  5. Gjenbruk av oppgave som er levert av kadetten/studenten til en tidligere eksamen, også levert ved andre institusjoner.
  6. Gjenbruk av oppgave som er levert av en annen person til en tidligere eksamen, også levert ved andre institusjoner.
Forsøk på fusk sidestilles med fusk. Hva som er fusk avgjøres ut fra en helhetsvurdering der også forsett eller uaktsomhet vurderes.

11. Karaktersystem og sensur

§ 11-1. Karaktersystem

Enhver eksamen skal føre frem til en karakter. Karakteren skal angis på én av to måter:
  1. «Bestått» eller «Ikke bestått», på engelsk «Pass» eller «Fail».
  2. Som en bokstav etter skalaen A, B, C, D, E, F. Dersom hovedkarakter benyttes, skal det være en vektet gjennomsnittskarakter.
Karakterene skal gis i henhold til de læringsutbyttebeskrivelser som er satt for emnet.
Kommisjonens vurdering av eksamensprestasjonene på skalaen A-F, skal etter en helhetsvurdering samsvare med følgende karakterbeskrivelse:
Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk, beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

§ 11-2. Sensorer

Sensorer kan være interne eller eksterne.
I følgende tilfeller er det krav om minimum to sensorer, hvorav minst én er ekstern:
  1. Ved bedømmelse av selvstendig skriftlig arbeid i høyere grad.
  2. Ved ny sensur etter klage på karakterfastsetting.
  3. Ved ny sensur etter klage på formelle feil ved eksamen.
Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved Forsvarets høgskole eller ha hatt andre engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Ekstern sensor kan heller ikke ha vært tilsatt ved Forsvarets høgskole det siste året.
Dersom studenter benytter graderte kilder og derfor graderer egen eksamensbesvarelse, må det oppnevnes sensor(er) som er sikkerhetsklarert etter sikkerhetsloven.

§ 11-3. Sensur

En eksamenskandidat som har levert besvarelse til eksamen, kan ikke unndra seg sensur.
Sensur skal normalt foreligge innen tre uker etter gjennomført eksamen.

§ 11-4. Protokoll for ordinær- og klagesensur

Det skal føres protokoll for all ordinær sensur og klagesensur. Registrering av resultater gjøres digitalt.

§ 11-5. Kunngjøring av eksamensresultat

Eksamensresultater kunngjøres i StudentWeb innen sensurfristens utløp.

§ 11-6. Klage på eksamenskarakter

Dersom det klages på eksamenskarakter, skal besvarelsen sensureres på nytt av nye sensorer.
Kadetten eller studenten kan fremsette individuell klage på karakter ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den studenten som har klaget.
Dersom endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en justerende muntlig prøve i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og sensurvedtaket på den skriftlige delen av eksamen blir endret, holdes ny muntlig prøve før ny endelig karakter fastsettes, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-9 femte ledd.
Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere separate deleksamener, har studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt deleksamen.
Fremmes klage på karakter eller formelle feil før vitnemål er utstedt, skal vitnemålet holdes tilbake til klagen er endelig avgjort.

§ 11-7. Avvik mellom ordinær eksamen og klagesensur

Dersom ny sensur etter klage avviker med to karaktertrinn eller mer fra ordinær sensur, skal det foretas en ytterligere vurdering før endelig karakter fastsettes. De involverte sensorene fra ordinær sensur og ny sensur vurderer dette i fellesskap og kommer frem til en omforent endelig karakter, eventuelt i samråd med emne eller fagansvarlig.
Ved vurderingen skal all dokumentasjon være tilgjengelig, da dette ikke er en tredje uavhengig sensurrunde og bestemmelsen om blind sensur etter universitets- og høyskoleloven ikke kommer til anvendelse.
Underretning til studenten om klagens utfall finner sted først etter at endelig karakter foreligger.

§ 11-8. Anonymitet ved sensur og klagebehandling

Ved skriftlig skoleeksamen skal kandidatens anonymitet sikres så langt det er faglig eller praktisk mulig.
Ved klage på eksamenskarakter får ikke nye sensorer innsyn i tidligere sensorers karakterfastsettelse, begrunnelse for karakter, kandidatens bakgrunn for klagen eller kandidatens identitet.

12. Vitnemål

§ 12-1. Utstedelse av vitnemål

Vitnemål utstedes av rektor ved Forsvarets høgskole.

§ 12-2. Vitnemål om fullført grad

Vitnemål utstedes kun én gang.
Vitnemålet gis elektronisk og er tilgjengelig for studenten i Vitnemålsportalen.

§ 12-3. Vitnemål om vitnemålstillegg

Vitnemål utstedes ved fullført grad bachelor, graden master og årsstudium i ledelse og militære operasjoner.
Det faglige innholdet i graden fremgår av den betegnelsen som er fastsatt for hvert studieprogram.
Diploma Supplement skal følge alle vitnemål.

§ 12-4. Karakterutskrift

For studiepoenggivende utdanning som er fullført og bestått som enkeltemner, karakterutskrift tilgjengelig på vitnemålsportalen.
Kandidater som utestenges i utdanningstiden, mottar ikke vitnemål, men får karakterutskrift i fag og emner som er fullført og bestått. Det skal fremgå tydelig av utskriften at utdanningen ikke er bestått eller fullført.

13. Annullering av eksamen, mistet studierett, utestenging og bortvisning

§ 13-1. Tap av studierett

En kadett eller student kan miste studieretten til studieprogrammet dersom kadetten eller studenten:
  1. ikke har godkjent utdanningsplanen sin i StudentWeb,
  2. ikke lenger oppfyller opptaks- og seleksjonskravene,
  3. ikke oppfyller kravet til studieprogresjon. For å beholde studieretten må kadetten eller studenten følge den oppsatte og avtalte studieprogresjonen som fremgår av studieplanen,
  4. har benyttet maksimalt antall forsøk uten å ha fått godkjent bestått vurdering/eksamen i et obligatorisk emne, se kapittel 8, eller
  5. har oppnådd grad eller slutteksamen, og forlengelse av studieretten ikke er gitt av Forsvarets høgskole.

§ 13-2. Utestengning

En kadett eller student kan utestenges fra studiet dersom kadetten eller studenten:

§ 13-3. Vedtaksnemnda ved Forsvarets høgskole

Vedtaks- og klagenemnda ved Forsvarets høgskole oppnevnes av styret.
Vedtaks- og klagenemnda ved Forsvarets høgskole skal som førsteinstans behandle saker som gjelder:
Vedtaks- og klagenemnda ved Forsvarets høgskole skal som klageinstans behandle saker som gjelder:
  1. Andre enkeltvedtak enn nevnt i denne bestemmelsen.

§ 13-4. Forsvarsdepartementets klagenemnd for Forsvarets høgskole

Klager som skal behandles av Forsvarsdepartementets klagenemnd skal være skriftlig og sendes til Forsvarets høgskole innen tre uker etter at skriftlig underretning om vedtaket er mottatt.

14. Ikrafttredelse