studium: utdanning som gir uttelling i form av studiepoeng
emne: den minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering som kan inngå i et studieprogram eller som tilbys som frittstående studium
studieprogram: en enhet som studenten blir tatt opp til og får studierett på; kan bestå av ett eller flere emner
studieplan: en plan for studiet som beskriver læringsutbytte, faglig innhold, oppbygning, vurderingsformer, normert progresjon og det enkelte emne som inngår i studiet
eksamen eller avsluttende vurdering: grunnlaget for et vurderingsresultat som framgår på vitnemålet eller karakterutskriften eller er innregnet i en karakter på vitnemålet eller karakterutskriften
utsatt eksamen: en eksamen eller avsluttende vurdering som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær fra ordinær eksamen
ny eksamen: en vurdering som arrangeres for studenter som tidligere har gjennomført ordinær eksamen.
(2) Ved opptak til alle studieprogrammer og emner som undervises på norsk, gjelder de kravene til norskkompetanse som er beskrevet i forskrift om opptak til høgare utdanning.(3) Alle søkere skal dokumentere at de oppfyller kravene til engelskkunnskaper, i tråd med GSU-listen. Studieplanen kan sette strengere krav til engelsk enn det som framgår av GSU-listen.
§ 4. Særskilte opptakskrav til masterstudier
(1) For opptak til 5-årige integrerte masterstudier gjelder forskrift om opptak til høgare utdanning.(2) Det faglige grunnlaget for opptak til masterprogram på 90 eller 120 studiepoeng fastsettes i studieplanen i henhold til forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad § 2.(3) En søker til masterprogram skal ha karaktergjennomsnitt C (2,7 etter gammel skala med tallverdier) eller bedre på studiene som inngår i det faglige grunnlaget for opptaket, med mindre det framgår noe annet av studieplanen.(4) Dersom studiet undervises på norsk, skal søkerne fylle norskkravene, jf. § 3. Krav til norskkunnskaper gjelder ikke dersom studieprogrammet i sin helhet foregår på et annet språk enn norsk.
§ 5. Opptak på grunnlag av realkompetanse
(1) Ved opptak til grunnutdanninger kan søkere som fyller 25 år eller mer i opptaksåret, og som mangler generell studiekompetanse, søke om opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven og forskrift om opptak til høgare utdanning.(2) Det er også mulig å søke opptak på grunnlag av realkompetanse når opptakskravene inkluderer høyere utdanning.(3) Søkeren må dokumentere kompetanse som er relevant for det aktuelle studiet og som kan veie opp for at vedkommende ikke fyller de ordinære opptakskravene. Søker må dokumentere likeverdig kompetanse som søkere med ordinært opptaksgrunnlag som får tilbud om plass.(4) Nærmere retningslinjer om opptak på grunnlag av realkompetanse fastsettes av høgskolen.
§ 6. Adgang til å trekke studier
Høgskolen kan trekke et studium dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere eller faglige eller andre ressurser til å gi et fullverdig tilbud, selv om det er kvalifiserte søkere til studiet
§ 7. Beregning av karakterpoeng ved rangering på grunnlag av høyere utdanning
(1) Følgende tallverdier benyttes for bokstavkarakterer: A = 5 poeng, B = 4 poeng, C = 3 poeng, D = 2 poeng, E = 1 poeng.(2) Følgende tallverdier benyttes for tallkarakterer: 1,0–2,1 = 5 poeng, 2,2–2,5 = 4 poeng, 2,6–2,7 = 3 poeng, 2,8–3,0 = 2 poeng, 3,1–4,0 = 1 poeng.(3) Dersom søkeren ikke har gradert karakterskala for hele opptaksgrunnlaget, men for minst halvparten av studiepoengene, skal emnene med gradert karakterskala benyttes som grunnlag for beregningen av karaktergjennomsnittet.(4) Søkere må vurderes individuelt dersom de har annen karakterskala enn de som er nevnt i (1) og (2) på mer enn halvparten av studiepoengene i opptaksgrunnlaget.
§ 8. Rangering av søkere til grunnutdanninger og enkeltemner
(1) Når det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, kan det være behov for å rangere søkerne. Det gjøres slik:
Søkere til enkeltemner med krav om bestått høyere utdanning, rangeres slik det beskrives i § 9.
(2) Dersom et studium i lokalt opptak ikke er fullt etter det ordinære opptaket, og det åpnes for nye søknader etter opprinnelig søknadsfrist, kan tilbud gis fortløpende til søkere som fyller opptakskravene, uten hensyn til rangeringsreglene.
§ 9. Rangering av søkere på grunnlag av høyere utdanning
(1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne basert på karakterpoeng fra opptaksgrunnlaget slik dette er definert i opptaks- eller forkunnskapskravene. For studier med opptaksprøve kan denne utgjøre hele eller deler av rangeringsgrunnlaget.(2) Søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lav poengsum. Ved lik poengsum gjelder følgende dersom ikke annet framkommer av studie- eller emneplanen:
Eldre søkere rangeres foran yngre.
Det kan fastsettes i den enkelte studieplan at det underrepresenterte kjønn skal prioriteres først.
(3) Søkere som har flere mulige rangeringsgrunnlag, skal poengberegnes på den måten som gir gunstigst resultat for søkeren.(4) Rangeringsreglene gjelder ikke betalings- og oppdragsstudier etter § 3 (1) bokstav c.
§ 10. Reservert studieplass
(1) En søker som har fått innvilget en studieplass på et årsstudium eller et gradsprogram, kan søke om å reservere den i ett år eller til neste ordinære opptak til studiet. Grunnlaget for søknaden skal dokumenteres. Ved førstegangstjeneste som strekker seg over to studieår kan det gis reservasjon for to år. Reservert studieplass blir som hovedregel ikke innvilget når opptaket gjøres på bakgrunn av opptaksprøve.(2) En søknad kan innvilges dersom det foreligger tungtveiende grunner som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Tungtveiende grunner kan være sykdom, fødsel, adopsjon, innkalling til førstegangstjeneste eller lignende. En søknad innvilges med forbehold om at studiet blir satt i gang det aktuelle året.(3) Søkere som har fått betinget opptak etter forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning § 5-1, kan ikke søke om reservert plass ved neste opptak.
§ 11. Dokumentasjon
Alle dokumenter som skal gi grunnlag for opptak, må være tilgjengelig for høgskolen innen gjeldende frister.
§ 12. Svar på tilbud om studieplass
En søker må takke ja til tilbud om studieplass innen fastsatt frist for å beholde plassen.
§ 13. Faglige vurderinger
Opptaksansvarlig har ansvar for å hente inn faglige vurderinger når det er behov for dette i opptaksarbeidet. Opptaksansvarlig kan ta initiativ til å opprette opptakskomiteer når det er hensiktsmessig.
§ 14. Klage
(1) Avslag på søknad om opptak kan påklages skriftlig til NLA Høgskolen.(2) En klage som ikke tas til følge, videresendes til NLA Høgskolens nemnd for studentsaker.(3) For studier i Samordna opptak gjelder egne regler, jf. forskrift om opptak til høgare utdanning.(4) Ved avslag etter opptaksprøver hvor det er foretatt en skjønnsmessig, kunstfaglig vurdering er det bare mulig å klage på formelle feil.
Kapittel 3. Grader og utdanning
§ 15. Etablering av og nedlegging av studier
Studier med mer enn 30 studiepoeng etableres og legges ned av styret selv. Dette gjelder også eksternt finansierte studier og fellesgrader.
Bachelorgraden oppnås på grunnlag av eksamen i emner eller studieprogram som gir minst 180 studiepoeng. Graden gis på grunnlag av ett av følgende krav:
rammeplanstyrt, integrert, yrkesrettet utdanning som gir 180 studiepoeng
treårig studieprogram på 180 studiepoeng som etter vedtak i styret ved NLA Høgskolen gir bachelorgrad
yrkesrettet tverrfaglig studieløp på minst 120 studiepoeng og studieprogram eller emner på til sammen 60 studiepoeng
bachelorprogram som skal inneholde
fordypning på minst 80 studiepoeng som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet, der minst 30 studiepoeng skal bygge på emner på lavere nivå
bacheloroppgave eller et selvstendig arbeid på minst 10 studiepoeng inkludert i fordypningsenheten
(1) Fullført studieprogram på lavere grads nivå benevnes «høgskolekandidat i [studiets navn]» eller «bachelor i [studiets navn]». Andre tillegg til navnet blir fastsatt i forbindelse med godkjenning av studieplanen.(2) Fullført masterprogram benevnes «master i [studiets navn]». Andre tillegg til navnet blir fastsatt i forbindelse med godkjenning av studieplanen.(3) Engelske gradsbenevnelser blir fastsatt i forbindelse med godkjenning av studieplanen
§ 21. Godkjenning av annen utdanning og fritak ved dokumentert realkompetanse
(1) «Annen utdanning» forstås i denne paragrafen som utdanning som ikke er avlagt ved NLA Høgskolen.(2) Faglig godkjenning av annen utdanning som del av utdanning ved NLA Høgskolen foretas i samsvar med universitets- og høyskolelovens §§ 9-1 til 9-5.(3) Dokumentert realkompetanse kan gi grunnlag for fritak for emner i studier ved NLA Høgskolen, dersom studenten har oppnådd et læringsutbytte tilsvarende det som er fastsatt for det eller de aktuelle emnene, jf. universitets- og høyskoleloven § 9-2.(4) Ved godkjenning av examen philosophicum og examen facultatum som har mindre omfang enn NLA Høgskolens examen philosophicum og examen facultatum, kan kravet til omfang i emnene dekkes inn av andre emner avlagt ved universiteter og høyskoler.(5) Det kan innvilges fritak for examen philosophicum og/eller examen facultatum i cand.theol.-graden dersom kandidaten har fått innpasset emner i en tidligere oppnådd bachelorgrad eller et tilsvarende utdanningsløp der det ikke er krav om examen philosophicum eller examen facultatum.
§ 22. Krav til tilknytning til NLA Høgskolen for tildeling av grad eller yrkesutdanning
(1) En student som er tildelt grad eller yrkesutdanning, skal avlegge minst 60 nye studiepoeng før det kan tildeles en ny grad eller yrkesutdanning ved NLA Høgskolen.(2) En ny bachelorgrad skal ha en annen tittel enn den tidligere graden.(3) En ny mastergrad skal inkludere en annen masteroppgave enn den som inngikk i den tidligere graden, og masteroppgaven skal være utarbeidet under veiledning av en eller flere personer oppnevnt eller godkjent av NLA Høgskolen.(4) En student som tidligere har oppnådd mastergrad ved NLA Høgskolen eller annen institusjon for høyere utdanning, kan etter individuell vurdering få godkjent tidligere bestått masteroppgave som del av cand.theol.-graden ved NLA Høgskolen. Masteroppgavens innhold må være faglig relevant for studiets samlede læringsutbytte.
§ 24. Vitnemål og annen dokumentasjon av resultatene
(1) Høgskolen utsteder vitnemål for oppnådd grad i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 11-12.(2) Vitnemål utstedes på norsk. For engelskspråklige studieprogrammer utstedes vitnemål på engelsk. NLA Høgskolen oversetter ikke vitnemål.(3) Vitnemål for oppnådd grad utstedes i digital form. Sammen med vitnemålet utstedes et vitnemålstillegg på engelsk.(4) Vitnemål på papir kan gis etter begrunnet søknad, når det er nødvendig for arbeid, videre studium eller av andre særlige grunner.(5) Vitnemål utstedes bare én gang. Er et papirvitnemål tapt, kan høgskolen etter begrunnet skriftlig søknad utstede duplikat mot et gebyr.(6) Studenter som er forsinket i studieløpet, må selv be om å få vitnemål når utdanningen er fullført.(7) En student som fyller kravene til grad kan reservere seg mot å få utstedt vitnemål i inntil to semestre.(8) Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanning dokumenteres med karakterutskrift.
Kapittel 4. Studierett, tilrettelegging og utdanningsplan
§ 25. Studierett
(1) Den som har akseptert et tilbud om studieplass, har studierett i den normerte studietiden for studieprogrammet eller emnet han eller hun er tatt opp til så lenge han eller hun
betaler studie- og semesteravgift og eventuelt andre pålagte kostnader innen fastsatt frist
semesterregistrerer seg hvert semester
bekrefter utdanningsplanen innen fastsatt frist hvert semester dersom studieprogrammet krever utdanningsplan.
(2) Studierett gir studenten rett og plikt til undervisning, veiledning og vurdering, og tilgang til digitale tjenester og annen infrastruktur NLA Høgskolen tilbyr.(3) Studieretten opphører når
Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studiet.
Studiet er fullført.
Studenten unnlater å følge opp sine plikter etter § 25 første ledd.
Studenten ikke møter opp ved studiestart på studieprogram der dette er påkrevd.
(4) Studenter på gradsstudier som forsinkes i studieløpet, kan gis inntil to års forlenget studierett etter utløp av normert studietid. For studier av inntil 60 studiepoeng kan det gis inntil ett år forlenget studierett. Permisjoner og midlertidig utestengelse fra NLA Høgskolen inngår ikke i beregningen av forsinkelsen.(5) Den som har fullført et studieprogram, kan gis studierett til enkeltemner for å forbedre karakterer på individuelle eksamener i inntil to år etter at studiet ble fullført.
§ 26. Tap av studierett
(1) En student kan miste studieretten
dersom studenten har brukt opp sine eksamens- eller praksisforsøk i et obligatorisk emne
dersom studenten unnlater å levere originale dokumenter eller vitnemål når dette blir etterspurt
dersom studenten i løpet av et studieår ikke har fått innvilget permisjon eller endring av utdanningsplanen og ikke har bestått noen av studiepoengene som skulle vært avlagt ifølge utdanningsplanen eller normert studietid dersom studenten ikke har utdanningsplan.
(2) Vedtak om tap av studierett fattes av høgskolen. Studenten skal varsles før vedtak fattes. Vedtaket kan påklages til høgskolens nemd for studentsaker.(3) En student som har mistet studieretten etter denne paragraf, kan først tas opp til samme studium ved NLA Høgskolen etter to år.
(1) Studenter med funksjonsnedsettelser eller andre særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen, i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 10-5. Tiltakene for å kompensere for funksjonsnedsettelse kan være av fysisk, organisatorisk eller pedagogisk karakter.(2) Studenter med behov for tilrettelegging, må søke om tilrettelegging innen nærmere angitte frister. Dersom behovet for tilrettelegging oppstår etter den angitte fristen, må søknad sendes så snart som mulig etter at behovet oppstod.(3) Søknaden skal omfatte dokumentasjon fra sakkyndig instans, for eksempel lege, psykolog, logoped eller annen spesialist.(4) Dersom studenten ikke har fått vedtak om varig behov for tilrettelegging, skal det søkes for hvert semester.(5) Tilretteleggingen skal ikke redusere de faglige kravene, men rettes mot studentens mulighet til å oppnå læringsutbyttet i studiet.
§ 29. Permisjon
(1) En student har rett til permisjon fra studiene ved svangerskap, adopsjon og omsorg for barn, ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, og når det foreligger andre særlige grunner jf. universitets- og høyskoleloven § 10-6 og § 10-7. Studenten skal innvilges permisjon så lenge behovet tilsier det.(2) En student som har vært aktiv student minst ett semester av studieprogrammet, kan også av andre grunner søke om permisjon fra studiene i inntil ett år.(3) NLA Høgskolen skal så langt som mulig legge forholdene til rette slik at studenten kan gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen. Er studieplanen i mellomtiden endret, skal høgskolen presentere mulige alternative studieløp.(4) Studenter som har hatt permisjon, skal etter permisjonstiden gjennomføre studiet etter gjeldende studieplan på det tidspunktet de gjenopptar studiet.(5) Begrunnet og dokumentert søknad om permisjon sendes til studieadministrasjonen.
§ 30. Eksamen i permisjonstiden
(1) I permisjonstiden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen.(2) Studie- og semesteravgift betales etter gjeldende regler.
§ 31. Utdanningsplan og studiekontrakt
(1) En student som tas opp til studier med 60 studiepoeng eller mer, skal ha en individuell utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og plikter overfor studenten, og studentens plikter overfor høgskolen. Nærmere bestemmelser framgår av studiekontrakten.(2) NLA Høgskolen kan opprette utdanningsplan for studier med under 60 studiepoeng, dersom dette vurderes som hensiktsmessig.(3) En utdanningsplan skal være slik at studenten skal gjennomføre planlagt studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen skal godkjennes av studenten hvert semester for å være gyldig.(4) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskolen og studenten.(5) En student som ikke kan følge oppsatt progresjon i studiet skal straks kontakte høgskolen som skal søke å finne tilrettelagte løsninger innenfor de fastsatte rammene.
§ 32. Bærbar datamaskin
Alle studenter må ha tilgang til egen bærbar datamaskin for bruk i undervisning og vurdering. Krav til utstyr og programvare fastsettes av Høgskolen.
§ 33. Veiledningskontrakt
En student som er tatt opp til et masterstudium, skal inngå veiledningskontrakt med NLA Høgskolen før studenten starter på arbeidet med masteroppgaven. Veiledningskontrakten skal regulere omfanget og varigheten av veiledningen.
Kapittel 5. Eksamen
§ 34. Vurderingsordning
(1) Emnets vurderingsform, vekting dersom emnet består av flere deleksamener, og hvor lenge eksamener skal vare, skal framgå av emneplan.(2) Det skal framgå av emneplan hvilke vurderinger som inngår i den endelige karakteren og hvilke vurderinger som har status som arbeidskrav.(3) Det skal framgå av emneplan dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge, og dersom bestått deleksamen er en forutsetning for å avlegge andre deleksamener.
§ 35. Vilkår for å gå opp til eksamen
(1) For å gå opp til eksamen skal en student innen fastsatt frist hvert semester registrere seg, melde seg til eksamen, ha betalt avgiftene som er fastsatt i lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader med forskrifter, og ha betalt andre avgifter fastsatt av høgskolen.(2) Obligatoriske krav fastsatt i emneplan skal være oppfylt før studenten kan avlegge eksamen. Unntak fra emneplan skal framgå av studieplanen.(3) Krav til frammøte skal være fastsatt i studieplan eller emneplan. Er det stilt krav til frammøte, skal studenten ha et frammøte på minst 80 prosent dersom ikke studieplan eller emneplan har angitt noe annet.
§ 36. Arbeidskrav
(1) Det kan i emneplan stilles krav om at obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge eksamen og fortsette studiet. Arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent.(2) En student som på grunn av gyldig fravær ikke gjennomfører arbeidskravet, har som hovedregel rett på å få et nytt forsøk.(3) Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfeller, kan høgskolen, der hvor dette er faglig forsvarlig, gi fritak for arbeidskrav. Det er normalt en forutsetning at studenten utfører andre aktiviteter som vurderes til godkjent.(4) Dersom en student ikke får et arbeidskrav godkjent, skal studenten som hovedregel gis anledning til ett nytt forsøk. Unntak fra dette kan fastsettes i emneplan.(5) Dersom studenten trekkes fra eksamen på grunn av manglende gjennomført arbeidskrav, kan vedtaket om trekk fra eksamen klages på til høgskolens nemnd for studentsaker.(6) Dersom studenten utsetter eksamen i et emne eller tar eksamen på nytt på et senere tidspunkt, er tidligere godkjente obligatoriske arbeidskrav gyldige i inntil to år, dersom ikke emneplan er vesentlig endret. Ved dokumentert søknad kan arbeidskravs gyldighet godkjennes utover to år.
§ 37. Antall forsøk til eksamen
(1) En student kan avlegge eksamen i samme emne inntil tre ganger, uavhengig av om eksamen er bestått eller ikke. Begrensningen i antall eksamensforsøk gjelder et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode, inngår med ulik kode i flere studieprogrammer, eller inngår i ny form i et studieprogram i tilknytning til en overgangsordning.(2) Etter en skriftlig begrunnet og dokumentert søknad kan det i særlige tilfeller gis dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk.(3) Får en student vurderingen ikke bestått på bacheloroppgave eller andre større prosjektoppgaver som forutsetter veiledning eller egenutformet problemstilling, kan studenten levere én omarbeidet oppgave til ny sensur med mindre det er bestemt noe annet i studieplanen. Dersom en omarbeidet oppgave blir vurdert til ikke bestått, kan studenten benytte seg av et tredje eksamensforsøk i emnet, men må da utarbeide ny problemstilling og levere en helt ny oppgave.(4) Ved ikke bestått masteroppgave, kan studenten levere masteroppgave en gang til. Oppgaven må leveres mellom seks og tolv måneder fra første sensur. Studenten kan etter søknad gis rett til veiledning under arbeidet med å revidere masteroppgaven.(5) Det er ikke adgang til å få vurdert revidert masteroppgave, bacheloroppgave eller annet større selvstendig arbeid i lavere grad, når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat i samme studieprogram dersom ikke annet er bestemt i studieplan.
§ 38. Digital eksamen
(1) Høgskolen avholder som hovedregel eksamen ved bruk av digital eksamensplattform. Studenten er selv ansvarlig for å sette seg inn i hvordan denne brukes.(2) Studentene skal disponere egen bærbar datamaskin ved eksamen, dersom ikke annet er avtalt. Høgskolen har ansvar for å gi informasjon om krav til utstyr og programvare. Ved digital skoleeksamen er studenten selv ansvarlig for eget utstyr og for at riktig programvare er installert og klargjort før eksamensstart. Dersom studenten ikke har riktig utstyr og dataprogram, kan studenten miste retten til å gjennomføre eksamen.(3) Vurderingen skjer på grunnlag av innlevert eksamensbesvarelse med eventuelle vedlegg i den digitale eksamensplattformen innen gitt frist.
§ 39. Tidspunktet for eksamen
(1) Tidspunktet for ordinær skriftlig eksamen, kunngjøres på Studentweb innen oppmeldingsfristen. Datoene for muntlig eller praktisk eksamen kunngjøres på Studentweb seinest en måned før eksamen. Individuelle tidspunkt ved muntlig eller praktisk eksamen kunngjøres på læringsplattformen Canvas seinest to dager før eksamen.(2) Tidspunktet for utsatt eksamen kunngjøres innen to uker før eksamenen. Utsatt eksamen arrangeres seinest i påfølgende semester dersom det ikke framgår noe annet av studieplanen.(3) Når det kreves at en eksamen er bestått før studenten kan fortsette studieprogresjonen, skal den utsatte eksamenen søkes avviklet slik at det er mulig å fortsette studieprogresjonen. Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eksamen, sammen med utsatt eksamen eller på et eget tidspunkt.(4) En student som møtte til ordinær eksamen eller dokumenterer gyldig fravær, har rett til at ny eksamen arrangeres før eller i forbindelse med oppstart av nytt semester dersom
det er krav om at eksamenen er bestått eller er bestått med særskilt karakterkrav for at videre studieprogresjon i studiet kan gjennomføres
eksamenen er en gruppeeksamen og samarbeid og resultater kan slå uheldig ut for enkeltstudenter
studenten mangler én enkelt eksamen for å fullføre en grad og studenten skal ut i jobb eller videre studier.
§ 40. Oppmelding og avmelding til eksamen
(1) En student med utdanningsplan melder seg til ordinær eksamen ved å bekrefte sin utdanningsplan i Studentweb hvert semester.(2) Studenter ved studier uten utdanningsplan og enkeltemnestudenter skal melde seg til eksamen gjennom Studentweb, med mindre høgskolen har gitt annen informasjon.(3) En student som skal melde seg av en eksamen, melder fra i Studentweb seinest to uker før eksamensdatoen.(4) En student er selv ansvarlig for å melde seg til eksamen innen oppmeldingsfristen og å melde seg av innen avmeldingsfristen. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at oppmeldingen eller avmeldingen er korrekt og å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.(5) Studenter som ønsker å forbedre karakterer, kan bare melde seg opp til ordinær eksamen, med unntak av eksamen som angitt i § 42 (3).
§ 41. Fravær fra og utsettelse av eksamen
(1) En student som trekker seg etter fristen for å melde seg av eksamen, regnes som å ha avlagt eksamen og registreres med «ikke møtt» og et tellende eksamensforsøk. Dette gjelder også studenter som uten dokumentert gyldig fravær uteblir fra eksamen eller ikke leverer eksamensbesvarelse innen innleveringsfristen.(2) Hindrer sykdom studenten i å møte til eksamen eller å levere skriftlige besvarelser innen fristen, skal det framlegges legeerklæring som dekker eksamensdagen for at fraværet skal være gyldig og ikke regnes som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen på eksamensdagen, skal den sendes eller leveres til NLA Høgskolen seinest en uke (7 dager) etter eksamensdagen.(3) Den som blir syk under en tidsavgrenset eksamen med tilsyn, kan trekke seg. Dersom det ikke leveres en legeerklæring i samsvar med kravene i andre ledd, teller eksamenen som et eksamensforsøk.(4) Dersom besvarelsen er levert til sensurering, kan ikke studenten etterpå vise til sykdom.(5) Har studenten hjemmeeksamen av inntil syv dagers varighet, kan studieadministrasjonen før innleveringsfristen innvilge inntil 48 timers utsettelse med å levere besvarelsen, såframt det umiddelbart kan dokumenteres med legeerklæring eller annen etterprøvbar dokumentasjon at forsinkelsen skyldes egen akutt sykdom eller ulykke, eller dødsfall i nær familie. Har studenten hjemmeeksamen, mappevurderinger eller andre oppgaver av lengre varighet enn syv dager, avgjør studieadministrasjonen etter søknad om det skal gis utsettelse med å levere besvarelsen.
§ 42. Ny og utsatt eksamen
(1) Utsatt eksamen arrangeres for dem som har dokumentert gyldig fravær etter § 41 andre ledd fra ordinær eksamen.(2) En student som ikke møtte til ordinær eksamen og som ikke har dokumentert gyldig fravær, har bare rett til ny eksamen i emnet ved neste ordinære eksamen. En student som ikke har bestått eksamen, har ikke rett til ny eksamen i emnet før ved neste ordinære eksamen. Avvikles det utsatt eksamen, kan likevel også studenter som ikke har bestått, melde seg opp til den.(3) Avgangsstudenter som bestod siste ordinære eksamen har adgang til ny eller utsatt eksamen dersom slik arrangeres.(4) En student som har fått sin eksamen annullert av institusjonens nemd for studentsaker, har ikke rett til ny eksamen i emnet før ved neste ordinære eksamen.(5) Studenter som på grunn av utvekslingsopphold i utlandet i regi av NLA Høgskolen ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, kan etter søknad få rett til ny eller utsatt eksamen dersom det arrangeres slik eksamen.(6) En student som ønsker å forbedre karakteren i et emne, går opp til eksamen etter den emneplan som gjelder på oppmeldingstidspunktet. Det samme gjelder en student som har rett til ny eller utsatt eksamen og som ikke har benyttet den første anledningen til ny eller utsatt eksamen. Studenter som etter at det er innført en ny studieplan eller emneplan ønsker å gå opp til eksamen etter den studieplanen eller emneplan de startet på, må søke spesielt om dette innen oppmeldingsfristen.(7) Når et emne opphører, skal det for den som er tatt opp til et studium ved NLA Høgskolen, arrangeres ny eller ekstraordinær eksamen i emnet innen to år etter siste ordinære eksamen.
§ 43. Gruppeeksamen
(1) Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en student bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt hvor det normalt skal gis samlet karakter for hele gruppen, kan det ved sensur fastsettes individuelle karakterer for gruppens medlemmer.(2) Høgskolen kan fatte vedtak om at en student som ikke har bidratt tilstrekkelig, skal anses for å ha trukket seg fra eksamen.
§ 44. Språk og målform
(1) Eksamensoppgaven i alle eksamensformer skal gis på undervisningsspråket.(2) Eksamensoppgaver på norsk utarbeides på den eller de målformer som samsvarer med målformen til de oppmeldte studentene, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-5.(3) En student kan søke om å levere eksamen eller andre arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget på et annet språk enn undervisningsspråket. Søknad skal leveres før oppmeldingsfristen til eksamen.
§ 45. Hjelpemidler
(1) Emneplan eller studieplan skal angi hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen.(2) Kandidaten har selv ansvar for å ta med tillatte hjelpemidler til eksamen, samt gjøre seg kjent med hvordan disse virker.(3) Studenten plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelige for kontroll.(4) Ved digital eksamen med tilsyn, gjennomføres eksamen normalt på studentens pc. Det er ikke tillatt å bruke elektronisk utstyr til kommunikasjon i eksamenslokalet eller med omverdenen.(5) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføring av eksamen, betraktes som fusk eller forsøk på fusk.
§ 46. Eksamenssted
(1) Eksamen gjennomføres normalt ved det studiestedet emnet er tilknyttet. Det skal opplyses om eksamenssted på Studentweb seinest én uke før eksamen.(2) En student kan i særlige tilfeller etter søknad innvilges dispensasjon for å gjennomføre eksamen på et annet eksamenssted. Søknadsfristen er den samme som for å søke om tilrettelagt eksamen. Studenten skal selv inngå avtale med det godkjente eksamensstedet, oppgi stedets kontaktinformasjon til NLA Høgskolen, og betale kostnadene ved en slik gjennomføring.(3) Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som ønsker å benytte NLA Høgskolen som eksamenslokale, kan søke om å avlegge eksamen ved høgskolen. Dersom dette innvilges, skal det i henhold til gjeldende satser betales et gebyr per eksamen per student, samt eventuell godtgjørelse for eksamensvakt.
§ 47. Privatister
(1) Med privatist menes den som går opp til eksamen etter universitets- og høyskoleloven § 11-4 uten å være tatt opp som student ved NLA Høgskolen.(2) En privatist har bare rett til å delta i offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen.(3) En privatist skal melde seg opp til eksamen innen de fastsatte fristene for å få rett til eksamen. Oppmeldingen skal dokumentere generell og eventuell spesiell studiekompetanse.(4) En privatist skal betale semesteravgift og fastsatt vederlag for privatisteksamen innen fastsatt frist.
være ansatt på høgskolelektor- eller amanuensisnivå, eller høyere nivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon
ha dokumentert vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høgskolelektor eller amanuensis ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon.
På bachelornivå kan eksterne sensorer som ikke har kvalifikasjoner etter andre ledd bokstav a og b, godkjennes dersom de er kvalifisert innen vedkommende emne gjennom relevant utdanning og yrkespraksis.Eksterne sensorer skal ikke ha vært ansatt ved NLA Høgskolen i det studieåret de sensurerer.(3) Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved sensur av studentenes selvstendige arbeid i høyere grad. Det skal være to sensorer ved sensur av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad, eksamener som ikke er etterprøvbare, og eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer.
§ 49. Sensur og kunngjøring av karakter
(1) Hvor lang tid sensuren kan ta følger av universitets- og høyskoleloven § 11-7 fjerde ledd.(2) Masteroppgaver skal være sensurert innen åtte uker.(3) Sensuren kunngjøres i Studentweb. En student er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren.(4) Ved muntlig og praktisk eksamen, skal sensuren som hovedregel kunngjøres for studenten muntlig på eksamensdagen eller på Studentweb senest dagen etter at alle kandidater har gjennomført eksamen.(5) Eksamensresultater kan kunngjøres før fastsatt sensurdato. Klagefristen begynner likevel ikke å løpe før sensurdatoen.
§ 50. Vurderingsskala og endelig karakter
(1) Eksamen, prøve, oppgave eller annen innsats vurderes med karakteren «bestått» eller «ikke bestått», eller etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-7. Benyttes «bestått» eller «ikke bestått», kan grensen for «bestått» settes høyere enn der grensen mellom E og F ville vært. Arbeidskrav vurderes med «godkjent» eller «ikke godkjent».(2) Hver emneplan skal fastsette vektingen av den enkelte delvurderingen. Når en vektet samlekarakter havner midt mellom to trinn, skal den avrundes til gunst for studenten.(3) Deleksamener som inngår i en samlekarakter for emnet, gir først studiepoeng når samtlige deleksamener i emnet er bestått. Det skal framgå av emneplan dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge.(4) Har en student bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder den beste karakteren.(5) Gjennomføres det justerende muntlig prøve, skal den skriftlige prøven tillegges størst vekt og karaktersettes først. Den muntlige prøven kan deretter justere samlekarakteren maksimalt ett trinn opp eller ned. Vurderes den justerende muntlige prøven isolert sett til ikke bestått, må både den muntlige og den skriftlige prøven avlegges på nytt for kunne få bestått.
§ 51. Rett til begrunnelse
(1) En student har rett til å be om begrunnelse for karakterfastsettingen, innenfor de fristene som er gitt i lov om universiteter og høyskoler § 11-8.(2) Ved skriftlige arbeider, skal begrunnelse for karakter som hovedregel gis skriftlig.(3) Et krav om begrunnelse skal ikke føre til endring av karakteren. Karakteren kan likevel endres til gunst for studenten dersom det åpenbart ble gjort feil ved første gangs karakterfastsettelse.(4) Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere separate deleksamener, har studenten rett til å be om begrunnelse for hver enkelt deleksamen etter vanlige frister.(5) Høgskolen kan fastsette at alle kandidater i et emne skal gis begrunnelse for karakter.
§ 52. Klage på karakter
(1) Studenten kan klage på sensurvedtaket i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 11-10.(2) Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. En endring av karakter etter gruppeeksamen, vil bare gjelde for den som har klaget.(3) Dersom klagen gjelder en karakter som inngår i et vitnemål som er gjort tilgjengelig for studenten, settes kvalifikasjonen ugyldig og vitnemålet gjøres utilgjengelig for studenten i påvente av ny sensur. Er vitnemålet utstedt på papir, skal vitnemålet leveres tilbake til høgskolen i påvente av ny sensur. Resultatet av ny sensur kunngjøres ikke før et eventuelt papirvitnemål er levert tilbake til høgskolen.(4) Dersom karakteren i en klagesensur avviker med to eller flere karakterer fra karakteren i den opprinnelige sensuren, skal institusjonen vurdere saken på nytt før endelig karakter fastsettes. I den nye vurderingen gjelder ikke begrensningen etter universitets- og høyskoleloven § 11-11 andre ledd andre punktum. Studenten gis ikke anledning til å begrunne klagen på dette tidspunkt i klagebehandlingen.
§ 53. Klage over formelle feil ved eksamen
(1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage på formelle feil dersom klageretten følger av universitets- og høyskoleloven § 11-9.(2) Klage over formelle feil skal håndteres av institusjonen. Høyskolen sin nemnd for studentsaker er klageinstans.
§ 54. Fusk
(1) Regler om fusk til eksamen, reaksjoner på fusk, og behandlingen av saker om fusk følger av § 12-4 i universitets- og høyskoleloven.(2) Vedtak etter denne paragrafen fattes av institusjonens nemd for studentsaker.(3) Som fusk regnes blant annet
bruk av ulovlige hjelpemidler
ureglementert samarbeid mellom kandidater, grupper eller andre personer, som fører til innlevering av uselvstendig tekst
plagiat, manglende eller feil kildebruk slik at andres tekst framstår som kandidatens egen
medvirkning til en annen kandidats fusk
kjennskap til eksamensoppgaver før eksamen starter
manipulasjon av eksamensbesvarelsen etter at den er levert
adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignende som gir vilkår for å gå opp til eksamen
godkjenning for å delta i obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter på grunnlag kandidaten vet er uriktig
å handle i strid med retningslinjer for den enkelte eksamen.
(4) Gjenbruk av eget arbeid som ikke har gitt uttelling i form av studiepoeng eller rett til å gå opp til eksamen, regnes normalt ikke som fusk.
§ 55. Annullering, utestenging og bortvisning
Adgangen til å annullere eksamen, prøve og godkjenning og å utestenge og bortvise en student som forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, følger av universitets- og høyskoleloven § 12-4 Annullering etter universitets- og høyskoleloven § 12-4 teller som ett forsøk til eksamen.
Kapittel 7. Praksis
§ 56. Vurdering av praksis
For utdanninger der gjennomføring av praksis er underlagt en faglig vurdering, gjelder følgende:
Praksis vurderes med bestått eller ikke bestått, eller en gradert karakterskala. Er praksis et obligatorisk arbeidskrav, vurderes perioden som godkjent eller ikke godkjent. Kravet om å være til stede, arbeidskrav og vurderingsform skal framgå av studieplanen. Studieplanen skal inkludere bestemmelser fra en eventuell nasjonal rammeplan.
En student har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding, slik at han eller hun er orientert om hvordan han eller hun fungerer med tanke på læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden.
Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent praksis, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte partene. Dette gjelder også for praksis som ikke er underlagt faglig vurdering/ veiledning. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding om at det er tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent praksis. Møtet skal avholdes på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå eller få godkjent praksisen, normalt senest halvveis i praksisperioden.
Dersom det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisperioden ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden blir vurdert til ikke bestått eller ikke godkjent.
Krav om tilstedeværelse skal komme frem av studie- og emneplan, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av dokumentert fravær.
§ 57. Ikke bestått praksis. Antall forsøk.
(1) Dersom en praksisperiode blir vurdert til ikke bestått eller ikke godkjent, skal hele praksisperioden tas om igjen så framt ikke annet er bestemt i studieplanen eller emnebeskrivelsen.(2) Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått eller ikke godkjent to ganger, skal studiet normalt avbrytes. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode dersom studiet ikke har rammeplan eller studieplan som hindrer dette.(3) Avkortet praksis på grunn av ugyldig fravær og manglende grunnlag for vurdering, fører til ikke-bestått eller ikke godkjent praksis. Studenten må da gjennomføre ny praksisperiode neste gang denne praksisperioden blir gjennomført ordinært.
§ 58. Utsatt praksis
(1) Studenter som på grunn av dokumentert sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker ikke får fullført praksisperioden, kan søke om utsatt praksis.(2) Dokumentasjon for fravær må leveres senest en uke etter første fraværsdag og kan gi grunnlag for utsatt praksis.(3) Utsatt praksis kan innvilges når det er gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplasser(4) Høgskolen avgjør om studenter med dokumentert fravær fra praksis må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.
§ 59. Særlig tilrettelegging i praksis
Studenter med særlige behov, kan søke om tilrettelegging av praksis innen gitte frister. Søknaden må være dokumentert.