Forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder universiteter og høyskoler som tilbyr studiet tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, med et omfang på 60 studiepoeng.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
§ 2. Formål med utdanningen
Formålet med tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid er å tilby en praksisnær videreutdanning for ansatte med relevante arbeidsoppgaver innenfor fagområdet. Utdanningen skal gi kompetanse innen tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet.Utdanningen skal gi kunnskap om og kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge. Den skal også gi ferdigheter i å identifisere og intervenere med tanke på psykososiale belastningsfaktorer og ressurser i barn og unges liv og nærmiljø.Utdanningen skal gi kompetanse innen koordinering og samskaping av tjenester til barn og unge. Den skal også gi ferdigheter i å identifisere ulike psykiske helseplager, rusmiddelproblemer og problematisk eller skadelig aggressiv og seksuell atferd, og bidra til å utforme samordnede og helhetlige psykososiale tiltak for og med barn og unge, familier og deres nettverk.Utdanningen skal ha et gjennomgående fokus på refleksjon og utvikling av egen profesjonell praksis, holdninger og verdier. Utdanningen skal ivareta en tverrfaglig bredde av perspektiver på psykososialt arbeid med barn og unge.Utdanningen skal vektlegge barns rettigheter, og gi kompetanse i hvordan man bygger laget rundt og med barnet for å skape utvikling, livskvalitet, mestring og helse. Utdanningen skal gi kandidaten forskning- og praksisbasert kunnskap, samt erfaringsbasert kunnskap fra barn, unge og deres familie og nettverk.
§ 3. Kompetanseområder
Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 4 under følgende kompetanseområder:
Kompetanseområde Sentrale perspektiver i arbeid med barn og unge
Kompetanseområde Psykososialt arbeid med barn og unge
Kompetanseområde Samordning, koordinering og samskaping
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområde sentrale perspektiver i arbeid med barn og unge
§ 4. Sentrale perspektiver i arbeid med barn og unge – Kunnskap
Kandidaten
har avansert kunnskap om sentrale perspektiver på barn og unges utvikling, psykiske helse, livskvalitet og mestring
har avansert kunnskap om sentrale perspektiver på sosiale relasjoners betydning i psykososialt arbeid og i møte med barn og unge
har kunnskap om hvordan blant annet kultur, språk, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, kjønn og kjønnsidentitet, seksuell orientering, sosioøkonomisk status og andre sosiale forhold kan påvirke barns livssituasjon og psykososialt arbeid.
§ 5. Sentrale perspektiver i arbeid med barn og unge – Ferdigheter
Kandidaten
kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor psykososialt arbeid og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
kan reflektere over hvordan samfunnsforhold og strukturelle faktorer kan påvirke barn og unges psykososiale livssituasjon, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.
§ 6. Sentrale perspektiver i arbeid med barn og unge – Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen ulike perspektiver på barn og unges utvikling, psykisk helse, livskvalitet og mestring for å gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter på individ-, gruppe- og systemnivå
kan kommunisere om sentrale perspektiver innen psykososialt arbeid med barn og unge, deres familie og nettverk, tjenester og samarbeidspartnere, og allmenheten.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområde psykososialt arbeid med barn og unge
§ 7. Psykososialt arbeid med barn og unge – Kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om hva som fremmer og hva som hemmer mestring, utvikling og livskvalitet hos barn og unge
har bred kunnskap om sammenhengen mellom psykiske helseplager, rusmiddelbruk, vold og overgrep, og faktorer som hemmer og fremmer mestring, utvikling og livskvalitet hos barn og unge
har inngående kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge
har avansert kunnskap om barn og unges medvirkning og øvrige rettigheter
har kunnskap om særlige forhold knyttet til minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge
har kunnskap om særlige forhold knyttet til psykososialt arbeid med barn og unge fra urfolkspopulasjoner
har kunnskap om særlige forhold knyttet til psykososialt arbeid med barn og unge med funksjonsnedsettelser.
§ 8. Psykososialt arbeid med barn og unge – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende kunnskap om relasjon og kommunikasjon for å samskape virksomme tiltak
kan bruke relevante metoder og tilnærminger for å fremme barn og unges mulighet til å mestre belastende livshendelser og andre psykososiale belastninger
kan anvende kunnskap om utsatte barn og unge, utenforskap og marginalisering til å jobbe på en inkluderende, tillitsskapende og anerkjennende måte
kan bruke helsefremmende og forebyggende metoder (inkludert selvmordsforebygging) for å fremme helse, liv, utvikling og livskvalitet.
§ 9. Psykososialt arbeid med barn og unge – Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse, gjennom å skape trivsel, mestring, mening og sosial inkludering
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om barn og unges livsvilkår for å identifisere beskyttelsesfaktorer og iverksette tiltak for å redusere psykososiale belastninger og risikofaktorer i barn og unges oppvekstmiljø, for eksempel omsorgssvikt, vold og overgrep, rusmiddelproblem, mobbing og barn som pårørende
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å samskape hjelpsomme tiltak.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområde samordning, koordinering og samskaping
§ 10. Samordning, koordinering og samskaping – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om rettigheter, lov- og regelverk og sentrale føringer som har betydning for tjenestetilbud til barn og unge på system- og tjenestenivå
har kunnskap om organisering av tjenestetilbudet på ulike nivå
har kunnskap om mandat og institusjonelle logikker i de ulike tjenestetilbudene for barn og unge
kan analysere hvordan kompetanse og faglige perspektiver påvirker arbeid i tjenestetilbudene til barn og unge, koordinering og samarbeid mellom tjenestene.
§ 11. Samordning, koordinering og samskaping – Ferdigheter
Kandidaten
kan iverksette og gjennomføre helhetlige, koordinerte, kunnskapsbaserte og bærekraftige tiltak med barn, unge, familier og nettverk, og sikre at tiltakene ivaretar barn og unges rettigheter
kan analysere og identifisere barns beste i relevante tiltak, herunder gjennomføre barns beste-vurderinger og barnerettighetsvurderinger
kan bruke innovative arbeids- og samhandlingsformer som er forankret i helsefremmende tenkning.
§ 12. Samordning, koordinering og samskaping – Generell kompetanse
Kandidaten
kan kommunisere med barn og unge, deres familie og nettverk, tjenester og samarbeidspartnere, frivilligheten og allmenheten om hvordan tjenestene til barn og unge er organisert og drøfte om organiseringen ivaretar barns rett til ikke-diskriminering, liv og utvikling, barnets beste og medvirkning
kan bruke sin kompetanse og sitt eget fags bidrag i koordinering og samskaping av tjenester til barn og unge, deres familier og nettverk
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om barn og unge til å analysere hva som fremmer eller hemmer muligheten for medvirkning og samskaping i praksis.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområde kunnskapsbasert profesjonell praksis
kan reflektere over og forholde seg kritisk til egen profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske rammer for tjenesteutøvelse
kan reflektere over, forholde seg kritisk til og utvikle egne evner til å ivareta barns rettigheter gjennom praksis
kan gjennomføre et avgrenset utviklingsprosjekt, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
kan gjennomføre veiledning til barn og unge, deres familier og nettverk, tjenesteutøvere og samarbeidspartnere, samt kolleger i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
kan analysere, kritisk evaluere og utvikle egen relasjons- og kommunikasjonskompetanse
kan reflektere over og forholde seg kritisk til egne verdier, tolkninger, yrkesrolle og makt i møte med barn og unge, familier og nettverk, tjenester og samarbeidspartnere.
kan kommunisere om eget ansvarsområde, faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med fagpersoner og til allmenheten
kan anvende sine kunnskaper, ferdigheter og eget fags særegne bidrag på nye områder innenfor psykososialt arbeid med barn og unge
kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innenfor psykososialt arbeid med barn og unge.
Kapittel 6. Opptakskrav og studiets oppbygning
§ 16. Opptakskrav
Opptakskrav for studiet tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er
fullført bachelorgrad eller tilsvarende innen i helse- og sosialfag, medisin, pedagogikk og lærerutdanning, politiarbeid eller psykologi. Institusjonene kan etter særskilt vurdering ta opp søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende nivå, og
50 % relevant arbeidstilknytning relatert til barn, unge og familier på søknadstidspunktet.
§ 17. Studiets oppbygning
Utdanningen skal ha en oppbygning som bidrar til å skape en gjensidig sammenheng mellom de fire kompetanseområdene, jf. § 3. Utdanningen skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudier kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. For å fremme avansert analytisk, kritisk og praktisk kompetanse, skal det anvendes studentaktive læringsformer.Utdanningen skal være praksisnær og tverrfaglig.
Kapittel 7. Ikrafttredelse
§ 18. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2026–2027.