Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir psykologutdanning.Forskriften gjelder for 6-årig profesjonsutdanning i psykologi som består av 360 studiepoeng og gir graden cand.psychol.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
§ 2. Formål med utdanningen
Profesjonsutdanningen i psykologi gir kandidatene evidensbasert kompetanse om psykologi som anvendt praktisk fag, som klinisk utøvende fag, og som forskningsfelt. Gjennom kontinuerlig integrasjon av teori, empiri, ferdighetstrening og praksis fører utdanningen fram til graden cand.psychol.Etter endt utdanning har kandidaten avanserte kunnskaper om faglige grunnemner i psykologi, om normalpsykologiske prosesser, og om avvikende utvikling og atferd, inkludert lette til alvorlige psykiske lidelser. Kandidaten vil en ha omfattende kunnskap og kompetanse om menneskers handlinger, tanker og følelser. Kandidaten skal på selvstendig grunnlag kunne benytte denne brede kompetansen til å forstå, utrede, diagnostisere, behandle og evaluere psykologiske problemer hos individer, familier og grupper, samt til å drive helsefremmende og forebyggende arbeid.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.Utdanningen gir grunnlag for å kunne praktisere selvstendig som psykolog i Norge med ansvar for pasienter etter gjeldende lovverk innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten, i forskningsinstitusjoner, samt innenfor andre helse- og velferdstjenester og på ulike organisatoriske nivåer innen offentlig og privat virksomhet.
§ 3. Kompetanseområder
Læringsutbyttebeskrivelsene for psykologutdanningen er fordelt under følgende kompetanseområder:
Vitenskapsteori og psykologiens historie
Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling
Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og psykologiens historie
§ 4. Vitenskapsteori og psykologiens historie – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om den historiske utviklingen av psykologi som vitenskapelig disiplin.
§ 5. Vitenskapsteori og psykologiens historie – Ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og forholde seg kritisk til samtidens psykologiske teorier, diskurser og praksis, og plassere disse i en historisk og vitenskapsteoretisk kontekst
kan forholde seg kritisk og reflekterende til vitenskapene generelt og til sitt eget fagområde spesielt.
§ 6. Vitenskapsteori og psykologiens historie – Generell kompetanse
Kandidaten
kan analysere psykologifagets vitenskapsteoretiske forankringer og derigjennom bidra til nytenking i faget
kan reflektere over sentrale problemstillinger innen filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori og etikk
kan analysere teoretiske, forskningsmessige, etiske og kliniske problemstillinger ut fra en vitenskapsteoretisk forståelse.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling
§ 7. Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling – Kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om ulike kvalitative og kvantitative forskningsmetoder som brukes innenfor psykologi, inkludert test-teori
har inngående kunnskap om forskningsetikk, lovgivning, regelverk, prinsipper og rutiner for forsvarlig forskning og formidling, herunder prinsipper for søknadsplikt, forskningsetiske forvaltningsorganer og regler for plagiat
kjenner til prinsipper for åpenhet i vitenskapelig virksomhet.
§ 8. Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling – Ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og forholde seg kritisk til faglige kilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
kan selvstendig begrunne valg og bruk av relevante metodiske verktøy og utføre ulike kvantitative og kvalitative analyser
kan under veiledning planlegge, gjennomføre og formidle resultatene av et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer.
§ 9. Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling – Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende relevant forskningslitteratur i teoretisk, empirisk og praktisk sammenheng, og anvende sin informasjons- og forskningskompetanse til å oppdatere seg faglig
kan kritisk analysere og formidle relevant forskning og beherske psykologfaglige uttrykksformer.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder
§ 10. Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder – Kunnskap
Kandidaten
har avansert teoretisk, empirisk og anvendt kunnskap innenfor biologisk psykologi, utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi og sosialpsykologi.
§ 11. Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder – Ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og forholde seg kritisk til teorier, metoder og forskningsresultater innenfor basaldisiplinene
kan analysere og anvende kunnskap fra basaldisiplinene på nye områder innenfor psykologisk forskning og praksis.
§ 12. Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder – Generell kompetanse
Kandidaten
kan bruke kunnskap fra basaldisiplinene til å bidra til faglig nytenking
kan kommunisere om, og formidle, basalfaglig kunnskap både til andre faggrupper, spesialister og allmennheten.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologisk utredning og behandling
§ 13. Psykologisk utredning og behandling – Kunnskap
Kandidaten
har avansert kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til utvikling av psykiske vansker og lidelser, og hvordan disse faktorene opererer gjennom livsløpet
har inngående kunnskap om særlig betydningsfulle psykologiske temaer og problemstillinger gjennom livet, fra sped- og småbarn til barn, ungdom, voksne og eldre
har inngående kunnskap om lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser, inkludert samsykelighet, traumereaksjoner, suicidalitet, rus og avhengighet
har inngående kunnskap om fellesfaktorer, spesifikke faktorer og personfaktorer i psykoterapeutisk endringsarbeid
har inngående kunnskap om ulike evidensbaserte behandlingsteorier og modeller både for å forstå psykiske lidelser og for psykologisk behandling
har inngående kunnskap om lavterskelintervensjoner innen psykisk helse på individ-, gruppe -og systemnivå
har kunnskap om de mest sentrale psykologiske aspekter ved funksjonshemming, funksjonsnedsettelser og syndromer
har kunnskap om psykologiske aspekter knyttet til tverrfaglig rehabilitering
har kunnskap om høyprevalente akutte og kroniske somatiske sykdommer og palliasjon til pasienter med livsforkortende sykdom
kan anvende sin kunnskap om barn og unge for å ivareta deres behov for behandling og tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter, deriblant samiske barns rett til å bruke eget språk og kultur
har kunnskap om hvordan forståelse av psykisk helse og behandling kan variere på tvers av grupper og kulturer
har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse og behandling.
§ 14. Psykologisk utredning og behandling – Ferdigheter
Kandidaten
kan selvstendig gjennomføre grunnleggende strukturerte psykologiske og nevropsykologiske utredninger som grunnlag både for diagnostiske vurderinger og kasusformuleringer, og for å utarbeide behandlingsplaner med anbefalinger om videre tiltak og behandling
kan dokumentere utredning, diagnostisering og behandling i pasientjournal, i tråd med gjeldende regelverk
kan selvstendig gjennomføre samtaler med barn som pårørende, og som utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt
kan bruke ulike metoder for å sikre tilbakemeldinger fra pasienter om behandlingsresultat, -prosess og allianse, og benytte disse for å tilpasse behandlingstilbudet
kan analysere og forholde seg kritisk til komplekse faglige spørsmål, ulike roller og muligheter i arbeidet med ulike typer psykiske lidelser, og til samhandling og oppgavefordeling mellom tjenestenivåene
kan bruke relevante metoder for å identifisere mennesker med sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, mobbing, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer, og sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov
kan på en selvstendig måte bruke relasjonelle ferdigheter som er sentrale i etablering og opprettholdelse av terapeutiske allianser og samarbeidsallianser
kan selvstendig anvende grunnprinsippene for psykososiale intervensjoner i kriser.
§ 15. Psykologisk utredning og behandling – Generell kompetanse
Kandidaten
kan selvstendig utrede, diagnostisere og behandle psykiske vansker og lidelser, og evaluere effekten av igangsatte intervensjoner
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på en selvstendig måte til å planlegge, gjennomføre og evaluere ulike evidensbaserte terapeutiske intervensjoner overfor lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser, både på individ-, familie- og gruppenivå
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å integrere forskning, klinisk ekspertise og pasientens egenskaper og ønskemål for å tilpasse utredning og behandling
kan formidle et behandlingsrasjonale til pasienter/brukere, og benytte ulike metoder for å sikre pasienters/brukeres medvirkning i, og valg om, egen utredning og behandling
kan kommunisere åpent om kjønn, seksualitet og seksuell helse og anvende sin kunnskap om disse temaene i sin yrkesutøvelse.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid
§ 16. Helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid – Kunnskap
Kandidaten
har avansert kunnskap om hvordan biologiske, psykologiske, sosiale, sosioøkonomiske, kulturelle, samfunnsmessige og fysiske faktorer samvirker i å hemme og fremme menneskers helse, utdanning, arbeidsdeltakelse og levekår, bedringsprosesser, og livskvalitet gjennom livsløpet
har bred kunnskap om menneskerettighetene i helsefremmende arbeid, inkludert kunnskap om å motvirke marginalisering og å fremme medborgerskap og integrering gjennom utdanning, arbeid og på andre arenaer
har bred kunnskap om sammenhenger mellom arbeid og helse og hvordan helse kan styrkes eller forverres gjennom arbeid
har bred kunnskap om etiske, epidemiologiske og helseøkonomiske begrunnelser for både universelle, selektive og indikerte helsefremmende og forebyggende tiltak
har kunnskap om psykologiske perspektiver ved funksjonstap og tverrfaglige rehabiliteringsforløp
har kunnskap om helsekompetanse og hvordan dette påvirker ulike gruppers helseatferd og mestring av sykdom
har kunnskap om, og forståelse for, samers rettigheter og samenes status som urfolk.
§ 17. Helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid – Ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og kritisk vurdere kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, og selvstendig anvende relevante metoder og arbeidsformer på ulike intervensjonsnivåer som også inkluderer et overordnet samfunnsnivå
kan anvende kunnskap om psykisk helse og kognitiv fungering til å kartlegge ressurser og risikofaktorer i en avgrenset populasjon
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i henhold til helse- og velferdspolitiske føringer for helsefremmende og forebyggende arbeid, og til å analysere etiske problemstillinger knyttet til dette
Kandidaten kan planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer arbeidsdeltakelse og god arbeidshelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet
kan gjennomføre veiledning av brukere, pasienter, pårørende og andre som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser.
§ 18. Helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid – Generell kompetanse
Kandidaten
kan bidra til at brukere og borgere medvirker i utviklingen av likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, lede og gjennomføre prosjekter
kan kommunisere med spesialister, beslutningstakere og allmennheten om faglige problemstillinger innen helsefremmende og forebyggende arbeid
kan reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud for alle, deriblant samiske pasienter.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologrollen, kommunikasjon og ledelse
§ 19. Psykologrollen, kommunikasjon og ledelse – Kunnskap
Kandidaten
kan anvende grunnprinsipper for veiledning og konsultasjon, og er i stand til å drive selvstendig endringsarbeid gjennom andre
kan anvende kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere og integrere dette i sin tjenesteutøvelse
har kunnskap om prinsipper for ledelse, prioriteringer, påvirkning og beslutningstaking i organisasjoner og systemer
har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid, og har kunnskap om hvordan språk og kultur påvirker dette
kan anvende faglig kunnskap til å iverksette endringsarbeid i grupper og systemer
har bred kunnskap om modeller for samarbeid og samhandling i helse- og omsorgstjenesten.
§ 20. Psykologrollen, kommunikasjon og ledelse – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til dokumentasjon og kommunikasjon om folkehelse, kliniske, diagnostiske og andre faglige emner overfor pasienter/brukere, pårørende, kolleger, samarbeidspartnere, offentlig forvaltning og rettslige instanser
kan analysere og forholde seg kritisk til egne verdier, roller og fungering i møte med brukere og samarbeidspartnere, og søke bistand ved behov
kan anvende kunnskap om ledelsesprinsipper til å utøve ledelse med beslutningstaking og samarbeid med andre profesjoner og yrkesgrupper
kan analysere risiko for uønskede hendelser, og kan bruke relevante metoder for å følge opp dette systematisk.
§ 21. Psykologrollen, kommunikasjon og ledelse – Generell kompetanse
Kandidaten
kan kritisk reflektere over etiske dilemmaer knyttet til valg og prioritering av psykologiske intervensjoner
kan kommunisere respektfullt med hensyn til andre menneskers integritet, verdighet og autonomi i sin yrkesutøvelse og tilpasse kommunikasjonen ut fra blant annet situasjon, alder, kjønn og språklig og kulturell bakgrunn
kan analysere og forholde seg kritisk til ny kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte, og holde seg faglig oppdatert og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med evidensbasert praksis og faglige retningslinjer
kan anvende kunnskap om andre faggruppers kompetanse og ansvarsområder til å samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, samt initiere samhandling for å skape gode og sammenhengende tjenester overfor brukere
kan reflektere over ulike lederstiler og egne styrker og svakheter i rollene som leder og deltaker i grupper og team
kan anvende sine psykologiske kunnskaper og ferdigheter til egen selvivaretakelse
kan bidra til kritisk refleksjon, nytenkning, tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser som ledd i å sikre tjenestekvalitet og i utvikling av tjenester
kan anvende relevant digital kompetanse og teknologi i faglig arbeid, og bistå i utviklingen av egnet teknologi både på individ- og systemnivå, samt ivareta digital sikkerhet
kan kommunisere muntlig, skriftlig og digitalt om helsefaglige problemstillinger med medarbeidere, samarbeidspartnere og allmennheten.
Kapittel 8. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 22. Studiets oppbygning
Det skal være en tydelig progresjon gjennom studieløpet, både innen teoretisk og empirisk kunnskap, forskningsmetode, ferdighetstrening og praksis. Utdanningen skal omfatte brukerkunnskap som kunnskapskilde.Studiemodellen er basert på at veiledet ferdighetstrening og intern og ekstern praksiserfaring med ulike pasient- og brukergrupper er integrert med undervisning i basalfag, anvendte fag og forskningsmetode gjennom hele utdanningsløpet. Det samme gjelder opplæring i fag- og profesjonsetikk, system- og rolleforståelse, formidling, samt undervisning i relevant lovverk.Gjennom utdanningsløpet skal kandidaten utvikle ferdigheter i kommunikasjon, alliansebygging, samarbeid og dokumentasjon. Kandidaten skal trene på ulike metoder for psykologisk utredning og intervensjon.
§ 23. Praksisstudier
Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås.Det totale praksisomfanget utgjør minimum 40 uker. Hovedpraksis skal være på 20 uker fulltids sammenhengende utplassering i relevante helse- og velferdstjenester. De resterende 20 uker kan gjennomføres som praksisstudier eller som intern praksis.Praksisstudiene består av flere praksisperioder, samt en hovedpraksis. Gjennom praksisstudiene skal kandidatene gjennom pasientkontakt få variert erfaring i arbeid med ulike alders- og målgrupper og psykologiske problemstillinger innenfor helse- og velferdstjenester på ulike nivåer.Praksisperiodene skal gi kandidatene erfaring med selvstendig utført utredning, diagnostisering og behandling. Erfaring med tverrprofesjonell samhandling, aktuelt lovverk og systemkunnskap skal inngå i praksisperiodene.