Forskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanning
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir ortopediingeniørutdanning.Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i ortopediingeniørfag.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
§ 2. Formål med utdanningen
Ortopediingeniørutdanningen skal utdanne kandidater som kan bidra til å skape bedre forutsetninger for helse, livskvalitet og deltagelse gjennom hele livsløpet for brukere av ortopediske hjelpemidler. Utdanningen skal gi kompetanse i design og tilpasning av proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. Anatomi, fysiologi, patologi, biomekanikk og materialteknologi danner grunnlaget for dette. Kandidatene skal kunne tilpasse og gi råd om ortopeditekniske løsninger og bidra til å bedre funksjon, korrigere feilstillinger, samt forebygge smerte og/eller skader. Utdanningen skal gi kompetanse til å samarbeide med andre yrkesgrupper til det beste for pasienten.Ortopediingeniørutdanningen skal være praksisnær, kunnskapsbasert og samfunnsrelevant, samt vektlegge livslang læring og evne til samhandling og refleksjon. Utdanningen skal gi kompetanse innen assisterende teknologi. Assisterende teknologi er en sentral del av utdanningen og refererer til et bredt spekter av hjelpemidler, tjenester, strategier og praksis for å opprettholde og forbedre funksjon og selvstendighet.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.Ortopediingeniørutdanningen kvalifiserer kandidatene til bachelorgrad i ortopediingeniørfag. Videre skal utdanningen kvalifisere kandidater til turnustjeneste, som er obligatorisk for å få autorisasjon som ortopediingeniør.
§ 3. Kompetanseområder
Ortopediingeniørutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2-9 under følgende kompetanseområder:
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet ortopediteknikk – praksis og teori
§ 4. Ortopediteknikk – praksis og teori – Kunnskaper
Kandidaten
har bred kunnskap om fordeler og begrensninger med ulike ortopeditekniske tiltak og deres påvirkning på pasientens mulighet til å oppnå best mulig helse, funksjon og deltakelse
har bred kunnskap om klinisk evaluering, og aktuelle måltakings-, produksjons- og tilpasningsmetoder for ortopediske hjelpemidler.
§ 5. Ortopediteknikk – praksis og teori – Ferdigheter
Kandidaten
kan beherske ortopeditekniske og kliniske prosesser i forebygging, behandling og habilitering/rehabilitering
kan anvende faglig kunnskap om helse, miljø og sikkerhet i kliniske og tekniske prosesser
kan anvende faglig kunnskap for å utvikle og iverksette en ortopediteknisk oppfølgingsprosess for den enkelte bruker
kan anvende kunnskap om fagrelevante utfallsmål og klassifiseringsverktøy, og kan dokumentere kliniske prosesser i samsvar med gjeldende lovverk
kan vurdere behovet for og sette inn nødvendige ortopeditekniske tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov.
§ 6. Ortopediteknikk – praksis og teori – Generell kompetanse
Kandidaten
har innsikt i behov for brukermedvirkning på individ- og systemnivå
kan planlegge og gjennomføre varierte kunnskapsbaserte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid innenfor ortopediingeniørfag.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet kroppens funksjon og biomekanikk
§ 7. Kroppens funksjon og biomekanikk – Kunnskaper
Kandidaten
har bred kunnskap om anatomi, fysiologi og patologi som forutsetning for helse, aktivitet og deltagelse på alle samfunnets arenaer
har bred kunnskap om bevegelsesvitenskap og biomekanikk innenfor ortopediingeniørfaget.
§ 8. Kroppens funksjon og biomekanikk – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende biomekaniske prinsipper for å analysere hele kroppens bevegelsesmønster, reflektere over funksjonstap og treffe begrunnede valg for eventuelle tiltak
kan anvende kunnskap fra anatomi, fysiologi og patologi i gjennomføringen av pasientundersøkelse, og kan treffe begrunnede valg for eventuelle tiltak.
§ 9. Kroppens funksjon og biomekanikk – Generell kompetanse
Kandidaten
kan formidle biomekaniske, materialteknologiske og anatomiske, fysiologiske og patologiske prinsipper som ligger til grunn for ortopeditekniske tiltak.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet materialteknologi og design
§ 10. Materialteknologi og design – Kunnskaper
Kandidaten
har bred kunnskap om fagrelevante designløsninger og designprinsipper
har kunnskap om fagrelevant materialteknologi.
§ 11. Materialteknologi og design – Ferdigheter
Kandidaten
kan beherske relevante materialer, utstyr, komponenter og teknikker i fagutøvelsen
kan anvende kunnskap om materialteknologi og design til framstilling av ortopediske hjelpemidler.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet profesjon, psykologi, og kommunikasjon
§ 12. Profesjon, psykologi, og kommunikasjon – Kunnskaper
Kandidaten
har kunnskap om ortopediingeniørfagets historie, utvikling, egenart og profesjonens samfunnsoppdrag
kjenner til ulike typer av assisterende teknologi og bruk av disse, både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt
har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.
§ 13. Profesjon, psykologi, og kommunikasjon – Ferdigheter
Kandidaten
kan beherske skriftlig og muntlig kommunikasjon på en profesjonell måte i møte med pasienter og andre samarbeidspartnere
kan anvende digital kompetanse og bistå i utviklingen og bruken av egnet teknologi på både individ- og systemnivå. Videre skal kandidaten kjenne til krav og utfordringer rundt digital sikkerhet
kan reflektere over egen praksis, samt lærings- og kompetansebehov for å holde seg oppdatert og treffe begrunnede valg
kan vurdere og beskrive egne læringsbehov, tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.
§ 14. Profesjon, psykologi, og kommunikasjon – Generell kompetanse
Kandidaten
har innsikt i helhetlig tilnærming i møte med pasienten
kan utveksle synspunkter og erfaringer med pasienter, pårørende og fagpersoner, og ha forståelse for andres perspektiver og ståsteder.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet samfunn, folkehelse og etikk
§ 15. Samfunn, folkehelse og etikk – Kunnskaper
Kandidaten
har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk
kjenner til helsevesenets organisering
har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, samt rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer
har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet.
§ 16. Samfunn, folkehelse og etikk – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk, veiledere og retningslinjer i sin tjenesteutøvelse
kan anvende kunnskap om menneskerettigheter, inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, språk, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, sosial bakgrunn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
kan reflektere over sammenhenger mellom helse, utdanning og arbeids- og levekår, og kan bidra til god folkehelse, sosial inkludering og arbeidsinkludering i møte med enkeltpersoner og grupper i samfunnet
kan reflektere over og følge opp pasientens behov for koordinerte tjenester
kan reflektere over egne ferdigheter og begrensninger for å ivareta den enkelte pasientens helse og sikkerhet på en etisk og forsvarlig måte
kan identifisere, reflektere over, vurdere og håndtere etiske problemstillinger i sin yrkesutøvelse.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet habilitering, rehabilitering og samhandling
§ 17. Habilitering, rehabilitering og samhandling – Kunnskaper
Kandidaten
har bred kunnskap om ortopediingeniørens rolle og funksjon innen forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende virksomhet
har kunnskap om andre profesjoners kompetanseområde som grunnlag for samarbeid.
§ 18. Habilitering, rehabilitering og samhandling – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende relevant kunnskap for å ivareta barn, unge og eldres behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter
kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse for å forstå, veilede og samhandle med pasient, pårørende og andre som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser.
§ 19. Habilitering, rehabilitering og samhandling – Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge og gjennomføre tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer
kan formidle og dokumentere sin faglige kunnskap.
Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring
§ 20. Innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring – Kunnskaper
Kandidaten
kjenner til pasientsikkerhetsarbeid og systematisk kvalitetsforbedring
kjenner til hvordan ortopediingeniørfaget påvirker og påvirkes av globale utfordringer innenfor assisterende teknologi og folkehelse, samt til bærekraft og miljø i et samfunn i endring.
§ 21. Innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring – Ferdigheter
Kandidaten
kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk samt bidra til en kultur som bærer preg av åpenhet rundt slike hendelser.
§ 22. Innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring – Generell kompetanse
Kandidaten
kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser for produkt- og tjenesteutvikling innen ortopediingeniørfaget.
Kapittel 9. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode
§ 23. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Kunnskaper
Kandidaten
kjenner til ulike typer forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for ortopediingeniørfaget og er bevisst på sammenhengen mellom dette og praktisk erfaring.
§ 24. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Ferdigheter
Kandidaten
kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og formidle dette slik at det belyser en faglig relevant problemstilling.
Kapittel 10. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 25. Studiets oppbygning
Utdanningen skal organiseres på en måte som fremmer integrering av teori og praksis. Emnene skal bygge på hverandre og det skal stilles gradvis økende krav til studentenes kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Utdanningen skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen.Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Veiledet ferdighetstrening på utdanningsinstitusjonen er viktig for studentenes kliniske og tekniske handlingskompetanse og personlige og praktiske ferdigheter, og skal derfor ha en sentral plass i utdanningen.
§ 26. Praksisstudier
Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås. Praksisstudiene bør ha et omfang på minst 18 uker og skal foregå hovedsakelig i ortopeditekniske bedrifter. Hvis praksisperiodene utgjør mindre enn 18 uker, må utdanningsinstitusjonen sikre at studentene har likeverdige muligheter til å oppnå læringsutbyttene.Utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for at studenten i løpet av praksisstudiene får erfaring med et bredt spekter av pasientgrupper og fagområder som inkluderer proteser, ortoser og ortopedisk fottøy.