Forskrift om nasjonal retningslinje for optikerutdanning
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir optikerutdanning.Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i optometri.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
§ 2. Formål med utdanningen
Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som selvstendig skal kunne utøve optometri. Optometri kan beskrives som den kliniske anvendelsen av synsvitenskap, og omfatter læren om menneskets synsfunksjon, visuelle persepsjon og øyehelse. Optometri er både en selvstendig og en integrert del av øyehelsefaget, og er avgjørende for tidlig oppdagelse og behandling, slik at befolkningen tilbys en fullstendig og god øyehelsetjeneste.Optikere er utøvere av optometri, og har kompetanse til å vurdere og korrigere synsfeil og foreskrive og utlevere synshjelpemidler. Innenfor sitt virkeområde, skal optikere kunne oppdage, diagnostisere og håndtere tilstander i øyet og det visuelle systemet, samt henvise videre ved behov.Gjennom utdanningen kvalifiseres kandidaten til å ivareta befolkningens grunnleggende behov for syns- og øyehelsetjenester. Kandidaten skal kunne gi råd om syn og synsfunksjon, samt være i stand til å fremme synsfunksjonen og øyehelse som en del av den generelle helsen gjennom individrettet og tverrfaglig arbeid. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, personorientert, praksisnær og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.
§ 3. Kompetanseområder
Optikerutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 6 under følgende kompetanseområder:
Optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling
Biomedisinsk vitenskap
Kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk
Innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling
§ 4. Optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om visuell optikk, synsanomalier og synshjelpemidler
har bred kunnskap om anamneseopptak, optometriske og andre relevante kliniske undersøkelser
har bred kunnskap om behandlingsmetoder og prosedyrer for tilpassing av synshjelpemidler som briller, kontaktlinser, luper, kikkerter etc.
har bred kunnskap om synsfunksjonens utvikling og aldersendringer
har kunnskap om barn og unge, og hvordan deres behov for undersøkelse og behandling skal ivaretas
har kunnskap om visuell persepsjon
har kunnskap om optiske systemer, geometrisk og fysikalsk optikk og instrumentoptikk
har kunnskap om optoteknikk; tilvirkning, verifisering, justering, utlevering og reparasjon av synshjelpemiddel
har kunnskap om synskrav for yrkesliv og førerkort, og kjenner til sammenhenger mellom synsarbeid og helse
kjenner til metoder og prosedyrer for tilpassing av synshjelpemidler til mennesker med synshemming eller andre funksjonsnedsettelser.
§ 5. Optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling – Ferdigheter
Kandidaten
kan beherske anamneseopptak og hensiktsmessige prosedyrer for undersøkelse av pasient
kan vurdere resultater fra diagnostiske instrumenter, inkludert avbildninger av øyets ulike vevslag
kan anvende faglig kunnskap for å foreskrive og sikre pasienten individuelt tilpassede synshjelpemidler
kan anvende faglig kunnskap til å diagnostisere, samt identifisere behovet for om pasienten bør henvises videre til spesialist eller andre i primær- eller spesialisthelsetjenesten
kan beherske fullstendig pasientjournalføring etter gjeldende retningslinjer og lovverk
kan anvende faglig kunnskap om optiske systemer og instrumenter og relatere denne til klinisk praksis.
§ 6. Optikk og optometri – klinisk undersøkelse, håndtering og behandling – Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge og gjennomføre relevante undersøkelser, formidle resultatene og iverksette en hensiktsmessig plan for forebygging, behandling og oppfølging
kan formidle kunnskap om generell helse og dens innvirkning på syn og øyehelse, samt gi råd om syn, øyehelse og behandling
kan planlegge og gjennomføre verifisering, justering og utlevering av synshjelpemidler
kan formidle kunnskap om synets og øyehelsens innvirkning på helse- og livskvalitet, individuelt og på samfunnsnivå
kan formidle kunnskap om forebyggende og helsefremmende tiltak og sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, samt kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, også for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet biomedisinsk vitenskap
§ 7. Biomedisinsk vitenskap – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om øyets anatomi og fysiologi
har bred kunnskap om tilstander som påvirker syn og øyehelse
har bred kunnskap om okulære diagnostiske medikamenter
har kunnskap om generell anatomi, histologi, fysiologi, nevrologi og biokjemi
har kunnskap om generell farmakologi
kjenner til generell mikrobiologi, immunologi
kjenner til hygieniske prinsipper og kan gjennomføre tiltak for å forhindre smittespredning.
§ 8. Biomedisinsk vitenskap – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende faglig kunnskap og egnet teknologi for å oppdage tilstander relatert til syn og øyehelse, og stille relevante diagnoser
kan anvende relevante farmakologiske medikamenter i yrkesutøvelsen
kan reflektere over de vanligste former for okulær patologi og iverksette relevante tiltak
kan reflektere over sammenhenger mellom medisinske tilstander og øye- og synsfunksjon
kan beherske prosedyrer for livreddende og okulær førstehjelp.
§ 9. Biomedisinsk vitenskap – Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver for å utrede, forebygge og håndtere synsanomalier og okulær patologi
kan formidle kunnskap om relevante medikamenters bruk, bivirkninger og risikofaktorer.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk
§ 10. Kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk – Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om profesjonens formål, historie, egenart og plass i samfunnet både i privat og offentlig virksomhet
har kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenester i Norge er organisert og finansiert, samt hvordan egen og andres profesjoners kompetanse kan brukes i tverrprofesjonelt samarbeid
har kunnskap om hvordan barn og unges medvirkning og rettigheter kan ivaretas
har kunnskap om og forholder seg til gjeldende helse- og sosialpolitikk
har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer ved å sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov
har kunnskap om prinsipper for inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, og slik bidra til å sikre likeverdige syns- og øyehelsetjenester for alle grupper i samfunnet
kjenner til samers rettigheter, og har kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk, særlig innenfor helse- og sosialfeltet.
§ 11. Kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk – Ferdigheter
Kandidaten
kan reflektere over egen kommunikasjon, anvende personorientert kommunikasjon og legge til rette for pasientmedvirkning
har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg
kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
kan vurdere risiko for uønskede hendelser for pasient, pårørende og ansatte, samt kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk.
§ 12. Kommunikasjon og samhandling, juridiske rammer og etikk – Generell kompetanse
Kandidaten
har relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og samhandle med brukere, pasienter og pårørende på tvers av faglige og kulturelle grenser
kan formidle sentralt fagstoff og veilede brukere, pasienter og pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
har innsikt i og kan samhandle tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt på tvers av virksomheter og nivåer, og kan initiere slik samhandling
kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse i tråd med gjeldende lovverk og yrkesetiske retningslinjer.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse
§ 13. Innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse – Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om biostatistikk og epidemiologi; utbredelse, fordeling, årsak og utvikling av synsfeil og okulær patologi over tid i befolkningen, nasjonalt og globalt
har kunnskap om oftalmiske bilde- og informasjonssystemer, sikker informasjonsoverføring og lagring
kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget og tilstøtende fagområder
kjenner til digitalisering og automatisering av arbeidsoppgaver innen fagområdet
kjenner til hvordan e-helsesystemer kan bidra til helsetjenester i egen praksis, lokalt og nasjonalt.
§ 14. Innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende kunnskapsbasert praksis som forutsetning for systematisk forbedringsarbeid
kan reflektere over eget kompetansenivå, tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis
kan finne, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff fra forsknings- og utviklingsarbeid, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
kan beherske kommunikasjon over digital plattform, samt ivareta personvern og informasjonssikkerhet.
§ 15. Innovasjon, kunnskapsbasert praksis og digital kompetanse – Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge, dokumentere og formidle faglige synspunkter til pasienter og annet helsepersonell i tråd med kunnskapsbasert praksis
kan planlegge og gjennomføre enkle prosjekter alene og sammen med andre
har innsikt i krav om konfidensialitet til prosessering, behandling og arkivering av pasientdata
har digital kompetanse og innsikt i digital sikkerhet, og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå
kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser, og kan bidra til bærekraftig tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.
Kapittel 6. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 16. Studiets oppbygning
Utdanningen skal bygges opp slik at det sikres sammenheng og progresjon mellom temaer, teori og praksisstudier og mellom praksisperioder. Klinisk undervisning og praksisstudier skal være en integrert del i utdanningen.
§ 17. Praksisstudier
Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås. Praksisstudiene skal ha et omfang på minst 13 uker. Det skal være praksisstudier fra første studieår. Praksisstudiene skal omfatte sentrale kompetanseområder, og bør gjennomføres i optometrisk praksis. Deler av praksisstudiene kan gjennomføres i universitets- eller høyskoleklinikk.For å ivareta tverrprofesjonelt samarbeid skal det også tilrettelegges for praksisstudier ved andre relevante arenaer i offentlige helse- og velferdstjenester.Det skal tilstrebes at studentene undersøker pasienter i alle aldersgrupper i løpet av praksisstudiene.