Forskrift om nasjonal retningslinje for tannteknikerutdanning
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir tannteknikerutdanning.Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i tannteknikk.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
§ 2. Formål med utdanningen
Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som har de nødvendige kunnskapene og ferdighetene som kreves for å arbeide selvstendig som tanntekniker, og som også oppnår en generell akademisk helsefaglig profesjonsforståelse. Tannteknikeren arbeider på oppdrag fra tannlege og fremstiller individuelt tilpasset medisinsk utstyr i form av ulike tanntekniske konstruksjoner beregnet på bittrehabilitering av den enkelte pasient. Profesjonsutøvelsen baserer seg på både teknologisk og håndverksmessig tradisjon og krever teoretisk kunnskap, håndlag, tekniske, praktiske og digitale ferdigheter, samt form- og fargesans.Utdanningen skal være preget av et kritisk, kunnskapsbasert og profesjonelt grunnsyn, samtidig som pasientens funksjonelle og estetiske behov vektlegges. Kandidatene skal være endringskompetente for å tilpasse seg en bransje i rask prosess- og materialteknologisk utvikling, samt ha forståelse for betydningen av erfaringsbasert selvstendighet, systematisk kvalitetsarbeid, forskning og innovasjon.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.
§ 3. Kompetanseområder
Tannteknikerutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 4 under følgende kompetanseområder:
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet oral helse
§ 4. Oral helse – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om tennenes makroskopiske anatomi, anatomiske variasjoner, terminologi og tannbenevningssystemer
har kunnskap om munnhulens anatomi og funksjon
kjenner til normale og patologiske forhold i munnhulen.
§ 5. Oral helse – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende riktig terminologi knyttet til tenner, tannflater og anatomiske strukturer
kan anvende kunnskap om tennenes makroskopiske anatomi for å utforme tannerstatninger
kan anvende kunnskap om munnhulens anatomi og biologi for å fremstille klinisk akseptable tanntekniske konstruksjoner.
§ 6. Oral helse – Generell kompetanse
Kandidaten
kan formidle sammenhengen mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og tennenes psykososiale betydning både tilknyttet enkeltpersoner og grupper i samfunnet relatert til god folkehelse og arbeidsinkludering.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet oral protetikk
§ 7. Oral protetikk – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om grunnleggende behandlingsprosedyrer og fremstilling av tanntekniske konstruksjoner basert på klinisk og teoretisk vitenskap
har bred kunnskap om filbehandling og fremstillingsprosedyrer tilknyttet digital tannteknikk
har bred kunnskap om de ulike dentale materialer som benyttes i tanntekniske konstruksjoner hva gjelder optiske, kjemiske, fysikalske og termiske egenskaper når de brukes hver for seg, eller i kombinasjon i en og samme konstruksjon, i et oralt miljø
har kunnskap om dentale materialers risiko for biologiske reaksjoner i form av allergiutvikling, toksisitet og bivirkninger
kjenner til forskning og utviklingsarbeid og kan relatere det til tannteknisk yrkesutøvelse og materialvalg ved fremstilling av tanntekniske konstruksjoner.
§ 8. Oral protetikk – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende presis fagterminologi innen profesjonen
kan anvende kunnskap om dentale materialer ved fremstilling av tanntekniske konstruksjoner, basert på forsknings- og kunnskapsbasert praksis ved ulike kliniske pasientforhold
kan vurdere materialvalg, design og fremstillingsmetoder for praktisk utførelse i relasjon til forskningsbasert kunnskap
kan vurdere risiko for uønskede hendelser relatert til dentale materialer, fremstillingsutstyr og -prosesser under produksjon av tanntekniske konstruksjoner, og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk
kan beherske grunnleggende tanntekniske prosedyrer og laboratorieutstyr på en forsvarlig måte som ivaretar sikkerhet og produksjonspresisjon
kan beherske digital arbeidsgang ved fremstilling av tanntekniske konstruksjoner.
§ 9. Oral protetikk – Generell kompetanse
Kandidaten
har innsikt i digital teknologi, og kompetanse til å bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå
har innsikt i konsekvenser ved feil behandling av dentale materialer og hvordan pasienten kan bli berørt
kan planlegge og gjennomføre tanntekniske arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet profesjonalitet
§ 10. Profesjonalitet – Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om kvalitetssikring, helse, miljø og sikkerhet (HMS) og internkontroll tilknyttet tannteknisk virksomhet
har kunnskap om infeksjonskontroll, inkludert smittevern, sterilisering, desinfeksjon og dekontaminasjon
kjenner til gjeldende lover og regelverk for egen yrkesgruppe, og forsvarlig oppgave- og ansvarsfordelingen innen tannhelseteamet
kjenner til forskning innen fagområdet, forskningsmetoder og prinsipper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
kjenner til inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
kjenner til og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, herunder kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet
kjenner til tverrfaglig, tverrprofesjonell, tverrsektoriell samhandling på tvers av virksomheter og nivåer, og hvordan slik samhandling kan initieres
kjenner til kommunikasjonsstrategier og betydningen av god dialog og samarbeid mellom tannhelsepersonell til beste for den enkelte pasient, og ivaretakelse av personvern og digital sikkerhet
kjenner til mangfoldet av eldres behov for tannerstatninger, samt deres rett til medvirkning i behandlingen
kjenner til fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.
§ 11. Profesjonalitet – Ferdigheter
Kandidaten
kan vurdere og analysere egen erfaring og profesjonsutøvelse relatert til kunnskapsbasert praksis
kan anvende, vurdere og henvise til vitenskapelig kunnskap for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger
kan anvende kunnskap om relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og samhandle med brukere, pasienter og pårørende. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter og pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
kan reflektere over, og ta nødvendige miljøhensyn ved materialvalg og under produksjon av tannerstatninger
kan oppdatere seg på ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.
§ 12. Profesjonalitet – Generell kompetanse
Kandidaten
kan formidle sentralt fagstoff og dokumentere sin faglige kunnskap
kan formidle og utveksle faglige synspunkter og erfaringer, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i tannteknisk produksjon
kjenner til og kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger og verdikonflikter tilknyttet tannhelsefaglig tjenesteutøvelse.
Kapittel 5. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 13. Studiets oppbygning
Utdanningen skal organiseres på en måte som fremmer integrering av teori i den praktiske utførelsen. Emnene skal bygge på hverandre og det skal stilles gradvis stigende krav til studentenes kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Utdanningen skal fremstå helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Veiledet ferdighetstrening er sentral for utvikling av studentenes praktiske ferdigheter og erfaringsbasert handlingskompetanse. Studentaktive læringsformer skal vektlegges i undervisningen og varierte vurderingsformer skal fremme studentens faglige progresjon.Studenten skal innledningsvis i studiet tilegne seg kunnskap om profesjonens virkeområde og identitet, og samfunnsvitenskapens betydning i dagens helseperspektiv. Studenten skal også tilegne seg kunnskap om tannmorfologi og munnhulens anatomi, som utgangspunkt for design og konstruksjon av enkle tannerstatninger. Kunnskap om dentale materialers egenskaper vektlegges for å oppnå en optimal konstruksjon tilpasset den enkelte pasient.Videre skal studentens kunnskaper om dentale materialer og konstruksjonsprinsipper integreres i ferdighetsutviklingen gjennom konvensjonelle og digitale arbeidsprosesser og framstillingsteknikker. Studenten skal i tillegg tilegne seg kunnskap om lovpålagte krav og retningslinjer for tannteknisk laboratorievirksomhet. Det fokuseres på pasientrettet og tverrprofesjonell kommunikasjon, samarbeid og samhandling. Kandidaten skal etter endt utdanning kunne fremstille grunnleggende tanntekniske konstruksjoner med klinisk akseptabel kvalitet.Utdanningsinstitusjonen skal tilby intern veiledet ferdighetstrening på institusjonens tanntekniske laboratorier i alle tre studieår. Ferdighetstrening er viktig for studentens progresjon, og opparbeidelse av profesjonsfaglig handlingskompetanse. Praktiske ferdigheter skal derfor ha en sentral plass.
§ 14. Praksisstudier
Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås. Ferdighetstrening og praksisstudier skal utgjøre om lag halvparten av studiets omfang.Praksisstudiene skal omfatte minimum åtte uker i et tannteknisk laboratorium. Anbefalt omfang på praksisstudiene er 20 uker i løpet av utdanningen.Studenten bør få erfaring med digitale fremstillingsprosesser i praksisstudiene.