Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir ergoterapeututdanning.Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i ergoterapi.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
§ 2. Formål med utdanningen
Formålet med ergoterapeututdanningen er å utdanne kandidater med kjernekompetanse i å forstå og endre samspill mellom person, aktivitet og omgivelser for å fremme helse, deltakelse og inkludering.Ergoterapeututdanningen skal gi kandidaten bred kunnskap om personers forutsetninger for aktivitet og omgivelsenes innvirkning. Kandidaten skal ha ferdigheter til å analysere, tilpasse og anvende meningsfull aktivitet overfor personer i alle aldre, livsfaser og på ulike arenaer. Kandidaten skal fremvise profesjonsidentitet, grunnleggende fagkunnskap og ferdigheter og bidra til å utvikle ergoterapi som fagfelt. Utdanningen skal kvalifisere kandidaten til selvstendig å bidra på alle områder der deltakelse og inkludering hindres av individuelle eller strukturelle barrierer. Den skal ha nærhet til praksis og gi kandidaten kompetanse til å praktisere kunnskapsbasert ergoterapi, i samarbeid med andre og med mål om å finne løsninger og utvikle praksis.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.
§ 3. Kompetanseområder
Ergoterapeututdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 under følgende kompetanseområder:
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet aktivitet og deltakelse i hverdagslivet
§ 4. Aktivitet og deltakelse – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi
har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner og meningsfull aktivitet brukes målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet
har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
har bred kunnskap om forutsetninger for aktivitetsutførelse
har bred kunnskap om betydningen hverdagslivets aktiviteter, lek, læring og arbeid har for helse og identitet
har kunnskap om hvordan levevaner og aktivitetsbalanse kan fremme helse og livskvalitet
har kunnskap om å fremme aktiv aldring og eldres mestring av hverdagslivets aktiviteter.
§ 5. Aktivitet og deltakelse – Ferdigheter
Kandidaten
kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser gjennom kartlegging og intervensjoner
kan beherske aktivitetsbaserte kartleggings- og undersøkelsesredskaper
kan anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelse
kan anvende faglig kunnskap om å tilpasse aktiviteter for å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller
kan anvende faglig kunnskap for å engasjere og involvere personer i hverdagslivets aktiviteter.
§ 6. Aktivitet og deltakelse – Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge og tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
kan identifisere, reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
kan anvende veiledende, ressursorienterte, myndiggjørende, problemløsende og kreative strategier som fremmer aktivitet og deltakelse.
kan reflektere over faglige og helse- og sosialpolitiske spørsmål
har innsikt i og kan følge ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse
kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
kan vurdere og forebygge risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge dette opp systematisk.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet rehabilitering, habilitering og behandling
§ 10. Rehabilitering, habilitering og behandling – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming innen rehabilitering og habilitering
har bred kunnskap om hvordan ergoterapeuter kan bidra til etablering og endring av vaner, rutiner og roller
har kunnskap om hvordan overgangsfaser i livet har betydning for mestring, aktivitet og deltakelse
har kunnskap om palliativ og behandlende ergoterapi.
§ 11. Rehabilitering, habilitering og behandling – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet i personers habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon
kan anvende relevant faglig kunnskap om barn og unge, inklusive personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling.
§ 12. Rehabilitering, habilitering og behandling – Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge og gjennomføre behandling eller tjenester som sikrer barn og unges medvirkning og rettigheter
kan planlegge og samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging
§ 13. Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om bomiljø, universell utforming og tilrettelegging av omgivelsene
har bred kunnskap om hvordan teknologi og hjelpemidler kan fremme personers aktivitet og deltakelse
har bred kunnskap om ergonomi, tilrettelegging av arbeidsplass og sammenhenger mellom funksjonsnedsettelse, helse og arbeidsdeltakelse.
§ 14. Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende faglig kunnskap om omgivelsenes utforming og bomiljø for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
kan anvende faglig kunnskap om ergonomi og tilrettelegging av arbeidsplass
kan anvende digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av, og bruke, egnet teknologi både på individ- og systemnivå. Videre skal kandidaten også ha kunnskap om digital sikkerhet.
§ 15. Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging – Generell kompetanse
Kandidaten
kan utveksle synspunkter og samarbeide med andre om utvikling og bruk av velferdsteknologi
har innsikt i og kan reflektere over konsekvenser av digitaliseringen.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet inkludering, deltakelse og tilhørighet
§ 16. Inkludering, deltakelse og tilhørighet – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om inkluderende og ekskluderende forhold som påvirker deltakelse og tilhørighet
har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen ergoterapi som kan knyttes til folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid
har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
har kunnskap om hvordan sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer har konsekvenser for aktivitetsdeltakelse
har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
kjenner til minoritetsgruppers rettigheter og aktivitetsdeltakelse, og har kunnskap om og forståelse for samers rettigheter og status som urfolk
kjenner til hvordan lokale, nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer påvirker aktivitetsmuligheter i ulike kontekster.
§ 17. Inkludering, deltakelse og tilhørighet – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende faglig kunnskap om fysiske, psykososiale, strukturelle, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelse
kan anvende faglig kunnskap om og sette inn tiltak og/eller behandling for mennesker med sosiale og helsemessige utfordringer, eller henvise videre ved behov
kan reflektere over hvordan menneskerettighetene og retten til aktivitet kan sikre likeverdige tjenester for sårbare grupper
kan reflektere over aktiviteters kulturelle betydning for tilhørighet i lokalsamfunn
kan reflektere over sammenheng mellom helse, oppvekst, utdanning, arbeid og levekår for å bidra til utvikling av god folkehelse og arbeidsinkludering for både enkeltpersoner og grupper.
§ 18. Inkludering, deltakelse og tilhørighet – Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge og gjennomføre samarbeid med frivillige, personer og organisasjoner og andre relevante aktører
kan utveksle synspunkter og erfaringer som sikrer likeverdige tjenester og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, fagutvikling og ledelse
§ 19. Innovasjon, fagutvikling og ledelse – Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis
har kjennskap til innovasjon, fagutvikling, ledelse, veiledning, prosjektarbeid og entreprenørskap
har kjennskap til vitenskapsteori, forskningsetikk og -metoder, og hvordan dette har betydning for kunnskapsutvikling i ergoterapi.
§ 20. Innovasjon, fagutvikling og ledelse – Ferdigheter
Kandidaten
kan finne og vurdere vitenskapelig litteratur som er relevant for egen profesjonsutøvelse
kan anvende ny faglig kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.
§ 21. Innovasjon, fagutvikling og ledelse – Generell kompetanse
Kandidaten
kjenner til nytenkning og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
kan planlegge og gjennomføre ergoterapifaglige utviklingsprosjekter.
Kapittel 8. Studiets oppbygging og praksisstudier
§ 22. Studiets oppbygging
Ergoterapeututdanningen skal organiseres slik at studentene tilegner seg særskilt kompetanse i å fremme og legge til rette for personers aktivitet, deltakelse og inkludering i samfunnet. Utdanningen skal ha en oppbygging som bidrar til progresjon gjennom studiet. Utdanningen skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler, vurderingsformer og praksisstudier kobles sammen.Utdanningen skal tilrettelegges slik at studentene får trening i praktiske ferdigheter og muligheter til å arbeide med egne holdninger og forforståelser. Studentene skal gjennom utdanningen bli trygge i egen profesjon. Det skal legges vekt på at studentene kan integrere teoretisk og praktisk kunnskap, og at de trenes i kritisk refleksjon over egen profesjon, profesjonsutøvelse og i tverrprofesjonell samhandling.
§ 23. Praksisstudier
Praksisstudier er den delen av utdanningen hvor studentene lærer å planlegge, gjennomføre og evaluere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås, og er en viktig arena for å praktisere og lære ergoterapi gjennom erfaring, og for å styrke studentenes profesjonsidentitet.Praksisstudier skal utgjøre minimum 30 uker. Det bør være en lengre praksisperiode hvert studieår, og de ulike praksisstudiene bør være varierte for den enkelte student. Praksisstudier innbefatter tverrprofesjonell, personsentrert praksis i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der ergoterapeuter arbeider. Praksisstudiene kan også organiseres i prosjekt med offentlige, private og frivillige aktører der studentene arbeider på arenaer som fremmer personers aktivitet og deltakelse.