Forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir paramedisinutdanning.Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i paramedisin.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
§ 2. Formål med utdanningen
Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som kan fremme, vedlikeholde og reetablere god helse og livskvalitet for mennesker på individ-, gruppe og samfunnsnivå. Videre skal kandidaten i en tidlig og ofte uavklart fase vurdere behovet for akutt helsehjelp, behandle sykdom og skade, forebygge, lindre lidelse, gi omsorg og kunne bidra til at menneskeverdet ivaretas i livets sluttfase. Utdanningen skal sikre at kandidaten kan håndtere pasienter med komplekse og sammensatte tilstander.Etter endt utdanning skal kandidaten kunne praktisere sitt fag i ambulansetjenesten, men også i andre deler av helse- og omsorgstjenesten som medisinsk nødmeldetjeneste, akuttmottak, legevakt, kommunal akutt døgnenhet og andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt sanitetstjeneste i Forsvaret.Utdanningen skal bidra til å gjøre kandidaten skikket til å håndtere fremtidige utfordringer og bidra til en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenesten i takt med demografiske, faglige og teknologiske endringer. I tillegg skal utdanningen bidra til at helse- og omsorgstjenesten kan fylle sine oppgaver i den samvirkende redningstjeneste og totalforsvaret.Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.Utdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og kunnskapsbasert, samt bidra til å utvikle paramedisin som fagområde og understøtte utviklingen av et normativt fagmiljø.
§ 3. Kompetanseområder
Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 under følgende kompetanseområder:
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet paramedisinsk profesjon, etikk og helserett
§ 4. Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om lover, forskrifter og regelverk relevant for yrkesutøvelsen
har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
har kunnskap om etiske perspektiver og teorier som er relevant for yrkesutøvelsen
har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk. Kandidaten skal også kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk
har kunnskap om sentrale betingelser for et godt arbeidsmiljø.
§ 5. Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk, faglige retningslinjer og veiledere i sin tjenesteutøvelse.
§ 6. Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett – Generell kompetanse
Kandidaten
kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske og juridiske utfordringer i sin tjenesteutøvelse.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet helse, sykdom og skade
§ 7. Helse, sykdom og skade – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov, anatomi, fysiologi og biokjemi
har bred kunnskap om de vanligste akuttmedisinske problemstillinger, herunder sykdommer, fødsel, symptomer, tegn og sykdomsforløp
har bred kunnskap om skader og ulykker, herunder årsaker, skademekanikk, fysiologisk respons, tegn og symptomer på skader
har bred kunnskap om aldringsprosessens betydning for respons på sykdom og skade og behandling av disse
har bred kunnskap om psykiske tilstander og lidelser, psykisk helse og rus- og avhengighetsproblematikk
har bred kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering relatert til paramedisinerens funksjons- og ansvarsområde
har kunnskap om barn og unges normale utvikling, særegne behov og respons på sykdom og skade og behandling av disse
har kunnskap om de vanligste medfødte og ervervede funksjonsnedsettelser
har kunnskap om sosiale og helsemessige utfordringer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Videre skal kandidaten kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov
har kunnskap om mikrobiologi, smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak
har kunnskap om folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid
har kunnskap om helsearbeid i et flerkulturelt samfunn.
§ 8. Helse, sykdom og skade – Ferdigheter
Kandidaten
kan beherske systematisk undersøkelse, behandling og overvåkning av akutt syke og skadde pasienter og gi anbefaling om riktig omsorgsnivå
kan anvende kunnskap for å identifisere og ivareta pasienter med psykiske helseproblemer, rus og avhengighetsproblematikk
kan håndtere normal fødsel utenfor sykehus, herunder ivareta nyfødte
kan beherske relevant diagnostisk og medisinsk-teknisk utstyr inkludert telemedisin
kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter både som pasient, pårørende og etterlatte
kan anvende kunnskap om hygieniske prinsipper og smitte for å gi forsvarlig helsehjelp
kan beherske forsvarlig legemiddelhåndtering
kan beherske dokumentasjon av egen praksis, herunder journalføring, avviksmelding, rapportering av uønskede hendelser og lovpålagt varsling til andre myndigheter
kan anvende faglig kunnskap om folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid.
§ 9. Helse, sykdom og skade – Generell kompetanse
Kandidaten
kjenner til sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
kan utveksle kompetanse med andre for å bidra til planlegging, organisering og utøvelse av helhetlige helsetjenester.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet operativt ambulansearbeid og beredskap
§ 10. Operativt ambulansearbeid og beredskap – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om å ivareta egen og andres sikkerhet under utførelse av oppdrag
har bred kunnskap om bruk av relevante operative kommunikasjonsformer
har kunnskap om helse- og omsorgstjenestens organisering og ledelse på skadested, samt kunnskap om samarbeidende aktørers organisering og ledelse på skadested
har kunnskap om oppdrag med spesielle operative utfordringer
har kunnskap om oppbygging og organisering av redningstjenesten
kjenner til helsetjenestens rolle i totalforsvaret.
§ 11. Operativt ambulansearbeid og beredskap – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende samvirkeprinsippet under løsning av oppdrag med andre helseressurser, nødetater, øvrige deler av redningstjenesten og relevante forsterkningsressurser
kan anvende prinsipper for ledelse av helsetjenestens innsats i tidlig fase av skadestedsarbeidet
kan bruke kommunikasjonsutstyr i samsvar med gjeldende nasjonale regelverk og prosedyrer
kan anvende kunnskap om operative utfordringer og bruk av relevant utstyr
kan beherske utrykningskjøring i henhold til gjeldende lovverk
kan gjennomføre en risikovurdering og iverksette tiltak for å ivareta egen, pasientens og andres helse og sikkerhet.
§ 12. Operativt ambulansearbeid og beredskap – Generell kompetanse
Kandidaten
kjenner til samfunnets organisering av beredskapen i Norge og hvilken rolle ambulansetjenesten og øvrig helse- og omsorgstjeneste har
kjenner til beredskapsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten, og kan bidra i forebyggende beredskapsarbeid, evaluering og oppfølging etter hendelser og øvelser.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking
§ 13. Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om kommunikasjon og samhandling i team, herunder relevante perspektiver, teorier og modeller
har kunnskap om grunnleggende modeller for beslutningstaking og beslutningsfeller i medisinsk og operativt arbeid.
§ 14. Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende kunnskap om kommunikasjon på en trygg, effektiv og relasjonsfremmende måte i møte med pasienter, pårørende og andre, særlig barn som pårørende og pasient
kan anvende kunnskap om kommunikasjon på en kulturell og språklig trygg måte i møte med pasienter, pårørende og andre med samisk eller annen minoritetsbakgrunn
kan anvende ulike modeller for beslutningstaking, kommunikasjon og samhandling
kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse og justere denne under veiledning.
§ 15. Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking – Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge og gjennomføre samhandling med brukere, pasienter, pårørende og samarbeidende personell ved bruk av relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter, pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
kan planlegge, gjennomføre og initiere samhandling både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer
kan reflektere over paramedisinerens kompetanse og faglige handlingsrom i relasjon til øvrige profesjoner
har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi
§ 16. Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi – Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om prinsippene for kunnskapsbasert praksis
har kunnskap om digitale løsninger for kartlegging, vurdering og beslutning i helse- og omsorgstjenesten, herunder telemedisinske løsninger
kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet.
§ 17. Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende ny kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis. Videre skal kandidaten kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap.
§ 18. Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi – Generell kompetanse
Kandidaten
har innsikt i eget kunnskaps- og læringsbehov, og kan tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter
har digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå
kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet
§ 19. Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet – Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om ledelse i operative situasjoner
har kunnskap om kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
har kunnskap om hvordan ferdighetstrening og simulering, sikkerhetskultur og livslang læring kan brukes i pasientsikkerhetsarbeid.
§ 20. Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet – Ferdigheter
Kandidaten
kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk
kan vurdere sikkerheten i pasientens helhetlige forløp, spesielt med fokus på overganger i pasientansvar mellom ulike behandlingsnivå
kan utøve situasjonsbestemt ledelse.
§ 21. Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet – Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge og gjennomføre sikker og trygg pasientbehandling gjennom kontinuerlig monitorering, dokumentasjon og kvalitetsforbedring
kan planlegge, gjennomføre og følge opp systematisk kvalitetsarbeid.
Kapittel 8. Studiets oppbygging og praksisstudier
§ 22. Studiets oppbygging
Studiet er satt sammen av medisinske basalfag, kliniske fag og ambulanseoperative fag. Ferdighetstrening, simulering, praksisstudier og observasjonsstudier er en integrert del av studiet og skal sikre at læringsutbyttene oppnås.Det skal være progresjon i studentens kompetanse i løpet av studiet. Emnene skal bygge på hverandre og det skal stilles gradvis høyere krav til studentenes kompetanse og selvstendighet.
§ 23. Praksisstudier
Praksisstudier utgjør en integrert del av utdanningen. Kvaliteten i praksisstudiene og hvordan disse virker sammen med undervisning, simulering og ferdighetstrening ved utdanningsinstitusjonene er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være styrende for praksisstudienes innhold og utforming. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring for veiledere.Praksisstudier skal ha en varighet på minimum 32 uker. Minimum 20 uker skal være i ambulansetjenesten. Videre skal minimum 12 uker fordeles mellom spesialist- og kommunale helse- og omsorgstjenester slik at kandidaten får ytterligere erfaring med pasientforløp der akuttmedisin og ø-hjelp utføres.Praksisstudier skal inkludere fødeavdeling, hvor studentene får erfaring med fødsel og forløsningsprosessen. Det skal også inngå praksisstudier innen psykisk helse og rus.Deler av praksisstudiene kan erstattes med simulering og ferdighetstrening når dette gir bedre mulighet for å sikre at læringsutbytter oppnås.