Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse.Forskriften definerer de nasjonale rammene for utdanningen, og skal sikre at utdanningen har et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
§ 2. Formål med utdanningen
Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som skal gi avansert sykepleie for å bidra til bedre levekår, økt livskvalitet og livslengde for mennesker som har utviklet eller står i fare for å utvikle psykiske problemer, psykiske lidelser, rusmiddelproblemer eller andre avhengighetsproblemer eller -lidelser.Kandidaten skal kunne møte pasienter, brukere og pårørende med åpenhet og godt faglig skjønn. Kandidatens vurderinger og handlinger skal ta utgangspunkt i pasientens og brukerens ressurser, opplevelse av uhelse, personlige ønsker og behov, autonomi og integritet, og pårørende og samfunnets aktuelle tilbud.Hensikten er å gi kunnskap som bidrar til adekvat helsehjelp som kan styrke pasientens og brukerens iboende livsmuligheter. Kandidaten skal bidra til økt kunnskap om og forståelse av sammenhenger mellom kropp, følelser og tanker, og om styrking av den enkeltes evne til å håndtere slike sammenhenger for å bedre livskvalitet og gi økte leveår.Utdanningen skal bidra til utøvelse av avansert sykepleie til mennesker med både akutte og langvarige plager og lidelser relatert til psykisk helse, rus og avhengighet. Utdanningen skal vektlegge det forebyggende perspektivet og sykepleie til mennesker med sammensatte tilstander, blant annet med psykiske helseutfordringer, rusrelaterte helseutfordringer og somatiske sykdommer i kombinasjon.Utdanningen skal utdanne kandidater som kan gi trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse. Kandidaten skal ha omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta roller med funksjons- og ansvarsområde i tråd med deres kompetanse, både i spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og andre relevante tilbud.Utdanningen skal sikre at kandidatene har kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og kulturell tilhørighet, herunder samers status som urfolk og deres rettigheter til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester. Utdanningen skal gi kandidatene avansert kompetanse innen kunnskapsbasert praksis, klinisk forskning og fagutvikling.
§ 3. Kompetanseområder
Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 6 under følgende kompetanseområder:
Sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet
Etikk og lov
Relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling
Faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon
Vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid.
Kapittel 2. Læringsutbytter for kompetanseområdet sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet
§ 4. Læringsutbytter for kompetanseområdet sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet – Kunnskap
Kandidaten
har avansert kunnskap om menneskers grunnleggende behov og opprettholdelse av livsprosesser knyttet til helse og sykdom i et livsløpsperspektiv, fra barn og unge til voksne og eldre
har inngående kunnskap om forebygging, utvikling, behandling og mestring av psykiske problem og lidelser, og rusmiddel- og avhengighetsproblem og -lidelser, herunder kompetanse om forebygging av selvmord og overdose
har inngående kunnskap om sykepleie til mennesker med akutte tilstander med fare for liv og helse
har inngående kunnskap om medikamenters virkninger og bivirkninger hos mennesker med psykiske og somatiske helseutfordringer, rus- og avhengighetsproblemer og -lidelser og interaksjoner mellom disse
har avansert kunnskap om medikamentfri behandling
har inngående kunnskap om rusmidler, deres kroppslige og mentale virkninger, samt sosial forståelse av rus og avhengighet
har inngående kunnskap om sammenhenger mellom krevende livserfaringer, deriblant traumer (inkludert historiske traumer), rasisme, vold, overgrep og omsorgssvikt, og tap av helse og leveår
har avansert kunnskap om individuelle bedringsprosesser og forskningsbaserte terapiformer, inkludert hvordan bedringsprosesser påvirkes av kultur, kropp og bevegelse
har avansert kunnskap om brukermedvirkning både på individ-, gruppe- og systemnivå, for å kunne kartlegge og aktivere helseressurser hos pasienter, brukere, nettverk, pårørende, inklusive barn som pårørende
har avansert kunnskap om betydning av helsefremming og tidlig intervensjon
har inngående kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for yrkesutøvelsen.
§ 5. Sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet – Ferdigheter
Kandidaten
kan bruke relevante forskningsbaserte metoder for sykepleiefaglig observasjon, vurdering, beslutning og handling, på en omsorgsfull måte, i møte med mennesker som har utviklet eller står i fare for å utvikle psykiske problemer eller lidelser eller rus- og avhengighetsproblemer eller -lidelser
kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskap, og kan anvende aktuell kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
kan analysere og være åpen, nysgjerrig, empatisk og kreativ i møte med pasienter og brukere, herunder også barn og pårørende, og kan anvende sine kunnskaper på nye måter
kan bruke relevante metoder og etisk varsomhet for å avdekke og intervenere i møte med mennesker som har opplevd vold, overgrep og traumer
kan bruke relevante metoder for å avdekke, forhindre og redusere selvmordsfare
kan bruke relevante metoder for å avdekke, forhindre og redusere overdosefare
kan bidra til å øke pasienter og brukeres innsikt og forståelse av sammenhenger mellom kroppsopplevelser, tanker, følelser og håndtering av opplevde symptom
kan bruke relevante metoder for helsefremming og tidlig intervensjon
kan analysere og forholde seg kritisk til, samt anvende aktuell kunnskap innen brukermedvirkning både på individ-, gruppe- og systemnivå
kan gjenkjenne akutte medisinske tilstander og iverksette førstehjelpstiltak
kan anvende relevante forskningsbaserte intervensjoner og vurderingsverktøy og tilrettelegge for nyskapende terapiformer som inkluderer kultur og kroppsorientert tilnærming med utgangspunkt i den enkeltes ressurser, behov og ønsker, for å fremme livskvalitet og øker leveår.
§ 6. Sykepleiefaglig kjernekompetanse innen master i psykisk helse rus og avhengighet – Generell kompetanse
Kandidaten
har avansert, personsentrert og helhetlig tilnærming i et livsløpsperspektiv i møte med barn, unge, voksne og eldre
kan selvstendig anvende sine kunnskaper og ferdigheter, beslutte og gjennomføre sykepleietiltak, samt iverksette tverrfaglig samarbeid, aktivere nettverk og lokale tilbud
kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å beslutte og gjennomføre sykepleietiltak for å bidra til økt livskvalitet, styrke ressurser og mestring med mål om bedret helse og økt antall leveår hos pasienter og brukere
kan analysere, kritisk vurdere og formidle aktuell forskning relevant for yrkesutøvelsen
kan analysere eget kunnskapsbehov og anvende kunnskaper og ferdigheter for å utføre sykepleie til pasienter/brukere i tråd med medisinske, psykologiske, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer
kan anvende kunnskaper om hvordan aktuell tilstand og behandling kan påvirke seksualitet og samliv og kan veilede pasienter/brukere og pårørende i forhold til dette.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet etikk og lov
§ 7. Etikk og lov – Kunnskap
Kandidaten
har avansert kunnskap om etikk, sentrale verdier og etiske problemstillinger som er relevant for yrkesutøvelsen, samt kunnskap om teorier og metoder for å identifisere og håndtere etiske problemstillinger i praksis
har inngående kunnskap om hvordan menneskerettigheter, aktuelle politiske føringer, relevant lovverk og nasjonale faglige retningslinjer gir rammer for sykepleiefaglig yrkesutøvelse
har avansert kunnskap om likeverd, inkludering og ikke-diskriminering slik at sykepleieren bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
har inngående kunnskap om hvordan forståelsen av psykisk helse og sykepleierens rolle har endret seg gjennom historien
kan analysere faglige problemstillinger innen fagområdet med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet.
§ 8. Etikk og lov – Ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og forholde seg kritisk til egne verdier, styrker og sårbarheter, egen væremåte, maktposisjon og rolle, samt opptre etisk og ansvarlig i kommunikasjon og samhandling med pasienter og brukere, familie og pårørende, nettverk og samarbeidspartnere
kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger, herunder vurderinger knyttet til samtykkekompetanse, beslutningskompetanse, bruk av tvang og varslingsplikt, kliniske prioriteringer, ivaretagelse av barn, pårørendesamarbeid og samvalg, og anvende fremgangsmåter for å håndtere disse på en systematisk måte
kan identifisere, analysere og kommunisere juridiske problemstillinger og anvende rettskilder til å sikre rettigheter og likeverdige tjenester til mennesker med psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer og deres pårørende
kan analysere og reflektere kritisk over hjelpeapparatets rolle og organisering, herunder dets makt, myndighetsutøvelse og risiko for maktmisbruk.
§ 9. Etikk og lov – Generell kompetanse
Kandidaten
kan analysere og reflektere kritisk over sykepleierens arbeid med psykisk helse, rus og avhengighet i et historisk og etisk perspektiv
kan analysere og reflektere kritisk over etiske og juridiske problemstillinger i praksis, samt anvende fremgangsmåter for å håndtere disse på en systematisk og sensitiv måte
kan analysere og anvende relevante etiske tilnærminger, teorier og prinsipper i yrkesutøvelsen, inklusive drøfte problemstillinger knyttet til valg og prioriteringer i daglig klinisk sykepleieutøvelse
kan anvende kunnskaper og ferdigheter om etikk, lov og kommunikasjon for å styrke pasienters og brukeres opplevelse av og rett til autonomi og medvirkning, også i situasjoner som krever gjennomføring av inngripende tiltak som hemmer pasienters og brukeres mulighet til utfoldelse.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling
§ 10. Relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling – Kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om relasjonens betydning i møte med mennesker med psykisk helse-, rusmiddel og/eller avhengighetsproblemer, deres familie og nettverk
har inngående forståelse av gjensidige påvirkninger i møte med pasienter og brukere og deres nettverk, samt innsikt i egne sårbarheter og styrker
har inngående kunnskap om tverrsektorielt, tverrfaglig og profesjonsoverskridende samarbeid og tjenestekoordinering som er relevant for yrkesutøvelsen
har avansert kunnskap om brukermedvirkning, erfaringskompetanse og pasient- og brukerrettigheter på individ- og systemnivå
har inngående kunnskap om sentrale teorier knyttet til relasjon, kommunikasjon og samhandling
har inngående kunnskap om betydningen av selvhjelp, likepersonsarbeid og frivillig arbeid.
§ 11. Relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling – Ferdigheter
Kandidaten
kan kommunisere respektfullt med hensyn til andre menneskers integritet, verdighet og autonomi, og kan tilpasse kommunikasjon ut fra blant annet situasjon, alder, kjønn, språk og kulturelle verdier
kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer og aktivere nettverk
kan bruke relevante kommunikasjons- og samhandlingsmetoder i møte med pasient, bruker, pårørende, nettverk og i tverrfaglig samarbeid
kan analysere, reflektere over og anvende avansert kunnskap om kommunikasjon i utfordrende samspillssitusjoner med mennesker med psykisk helse-, rusmiddel og/eller avhengighetsproblemer og deres familie og nettverk
kan arbeide med varhet for pasientenes og brukernes ønsker og behov, herunder også arbeide kultursensitivt og kroppssensitivt
kan bruke kunnskaper og metoder for å sikre brukermedvirkning og ha et integrert brukerperspektiv som forankring for eget arbeid og bidra til økt medborgerskap
kan fremme selvhjelp, likepersonsarbeid og frivillig arbeid
kan analysere og kritisk reflektere over hvordan egne holdninger, verdier og væremåter kan innvirke på arbeid med den det gjelder, deres familie og nettverk og samarbeidsparter
kan anvende kunnskap om betydningen av samarbeid med pårørende og nettverk og hvordan kartlegge og aktivere helseressurser hos pasienter, brukere og pårørende, samt hvordan sette i gang tiltak som fremmer livskvalitet og opplevelse av tilhørighet og mening.
§ 12. Relasjonskompetanse, kommunikasjon og samhandling – Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til selvstendig arbeid med bred involvering av pasienter og brukere, pårørende og nettverk på individ- og systemnivå
kan anvende relasjonskompetanse og profesjonelt mot og kjenner sine profesjonelle grenser samt ansvar, og kan bidra til at krevende livserfaringer som vold, overgrep, selvmordsfare og avhengighet gis rom til å kunne erkjennes, deles og bearbeides.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon
§ 13. Faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon – Kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om organisering og tjenesteutvikling, nasjonale faglige retningslinjer, politiske føringer og administrative virkemidler som legger premisser for arbeidsfeltet psykisk helse, rus og avhengighet
har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser relevant for yrkesutøvelsen
har avansert kunnskap om helsepedagogikk, inklusive kartlegging og aktivering av helseressurser hos pasienter, brukere og pårørende, samt inngående kunnskap om effektive mestringsstøttende tiltak som fremmer livskvalitet og bedre helse
har inngående kunnskap om velferdsteknologiske løsninger relevant for yrkesutøvelsen
har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitets- og tjenesteforbedring, og kan bruke relevante metoder for å vurdere behov for forbedring av tjenester, herunder gjennomføre forbedringsarbeid med utgangspunkt i pasient-, bruker- og erfaringskunnskap.
§ 14. Faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon – Ferdigheter
Kandidaten
kan bruke relevante metoder for å bidra til undervisning og veiledning, både i komplekse og sammensatte situasjoner, samt prosessveiledning med fokus på ivaretakelse av hjelperne
kan videreformidle kunnskap, samt anvende relevant kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med kollega, pasient og bruker, pårørende og nettverk
kan bruke kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder for å undervise og veilede pasienter, brukere, pårørende og deres nettverk
kan bruke relevante metoder for tjenesteutvikling, innovasjon og faglig lederskap
kan analysere, kritisk vurdere, anvende, samt bidra til utvikling og implementering av, velferdsteknologiske løsninger for å understøtte pasienter, brukeres og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning
kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter slik at mennesker med psykiske, rus- eller avhengighetsproblemer, deres familier og nettverk opplever seg møtt og forstått, og at deres ressurser og kompetanse blir anerkjent i felles samhandling for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse.
§ 15. Faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon – Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og koordinere tjenester i tverrfaglig team og lede samhandling på tvers av grupper, sektorer, tjenester og instanser og ha god forståelse for grensene for egen kompetanse samt innsikt i andre profesjoners kompetanse og vite når disse bør involveres
kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre og begrunne faglig forsvarlige prioriteringer av helsehjelp i lys av nytte, tilgjengelige ressurser og alvorlighet
kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i samarbeid med pasient og bruker, nettverk og samarbeidspartnere, og kan videreformidle ny kunnskap
kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å initiere og delta i innovasjons-, fagutviklings- og forskningsarbeid for å forbedre tjenestetilbudet og aktivt legge til rette for erfaringskompetanse og brukerinvolvering
kan anvende kunnskaper og ferdigheter på en selvstendig måte i undervisning og veiledning av pasient, bruker og pårørende, herunder også barn, tilpasset den enkeltes helsekompetanse, for å fremme mestring, funksjon og livskvalitet.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid
§ 16. Vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid – Kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om relevante teoretiske og vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder og forskningsprosesser generelt og relatert til feltet psykisk helse, rus og avhengighet spesielt
har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og klinisk forskning som inkluderer brukerkunnskap, forskningskunnskap og erfaringsbasert kunnskap
har inngående kunnskap om nasjonal og internasjonal forskning innenfor et valgt tema eller knyttet til gjennomføringen av et selvstendig arbeid.
§ 17. Vitenskapsteori, forskningsmetode, formidling og selvstendig forskningsarbeid – Ferdigheter
Kandidaten
kan bruke vitenskapelige kunnskapskilder i valg av relevante metodiske design, teoretiske perspektiver og i selvstendig forskningsarbeid
kan bruke kunnskaper og ferdigheter på nye måter og gjennomføre selvstendige forskningsprosjekt
kan analysere og forholde seg kritisk til aktuell forskning, vurdere kildene og bidra til gjennomføring av og anvendelse av forskning i praktisk virke
kan bruke relevante teoretiske og vitenskapelige perspektiver, hensiktsmessig og gyldig design, datainnsamlingsmetoder og analyseverktøy, samt gjennomføre relevant kvalitetskontroll for analyse og tolkning av data innenfor det valgte tema
kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
kan kommunisere, vurdere og analysere forskningsetiske problemstillinger i utvikling og bruk av kunnskap og forskning relatert til fagområdet
kan gjennomføre selvstendig forskningsarbeid og formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
kan formidle eget fag og forskning i møte med befolkning, samarbeidspartnere og beslutningstakere lokalt, nasjonalt og internasjonalt
kan dokumentere innsikt i nasjonal og internasjonal forskning innenfor det valgte temaet og kan relatere egne funn til dette.
Kapittel 7. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 19. Studiets oppbygning
Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng og bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende sykepleierutdanning.Utdanningen skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudier kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. Videre skal oppbygningen sikre progresjon og fordypning. Utdanningsinstitusjonen skal så langt som mulig, alene eller i samarbeid med andre, tilby valgfrie emner.
§ 20. Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering
Veiledet praksis skal benyttes for å oppnå læringsutbytter både innen fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet og ha en varighet på til sammen minimum 10 uker. Praksis skal være innen ulike fagområder og/eller tjenestenivå.Prosessveiledning i gruppe anbefales å inngå sammen med praksis. Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner bør supplere praksis- og teoristudier.Det skal inngås samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal sørge for at kandidatene tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere og at ansvar og roller er avklart. Avtalene kan også inkludere forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon som den som blir veiledet. Praksisveileder bør være av samme profesjon som den som blir veiledet, skal ha relevant faglig kunnskap og bør i hovedsak ha mastergrad og formell veiledningskompetanse.