Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Noroff fagskole

Departement
Kunnskapsdepartementet

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Noroff fagskole

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Virkeområde

Forskriften gjelder for alle som søker opptak til Noroff fagskole, for alle som har fått tilbud om studieplass og alle som har studentstatus ved fagskolen.
Forskriften gir bestemmelser for opptak, gjennomføring av studier og vurdering ved Noroff fagskole. Den beskriver også studentenes rettigheter og plikter, og gir rammene for hele studieforløpet ved fagskolen.
Enkelte bestemmelser i forskriften vil bli ytterligere utdypet gjennom tilhørende retningslinjer til hvert kapittel.

§ 1-2. Forholdet til annen lovgivning

Dersom denne forskriften er i strid med norsk lov eller sentrale forskrifter fastsatt av lovgiver eller NOKUT, skal loven og sentrale forskrifter ha forrang. For forhold som ikke er omtalt i denne forskriften gjelder bestemmelsen i fagskoleloven og tilhørende regelverk.

§ 1-3. Studentens undersøkelses- og opplysningsplikt

Studenten plikter å sette seg inn i gjeldende regelverk og retningslinjer ved fagskolen. Dette omfatter fagskoleloven, sentrale og lokale forskrifter, studieplan og spesifikke bestemmelser som gjelder for det utdanningstilbudet studenten følger.
Studenten plikter å følge med på informasjon som gis i fagskolens kommunikasjonskanaler, spesielt knyttet til vurderingssituasjoner, viktige frister og gjennomføring av studiene.
Studenten plikter å holde sine kontaktopplysninger oppdatert, herunder navn, postadresse og e-postadresse. Eventuelle endringer skal umiddelbart meldes til fagskolen. Ansvaret for dette ligger hos studenten. Dersom studenten unnlater å oppdatere sine opplysninger, er fagskolen ikke ansvarlig for at viktig informasjon eller vitnemål ikke når frem.

§ 1-4. Bruk av studentens arbeider (Intellectual Property Rights)

Noroff forbeholder seg retten til å arkivere og benytte materiale utarbeidet av studenter i forbindelse med oppgaver og prosjekter som del av læringsaktivitetene og i markedsføringsøyemed.
Studenten har rett til å motsette seg gjenbruk etter første ledd ved en skriftlig meddelelse. For mer informasjon om immaterielle rettigheter, se fagskolens IPR-policy.

§ 1-5. Fagskolens ansvar

Fagskolen har ansvar for at all utdanning og vurdering gjennomføres i samsvar med gjeldende lover, forskrift og god faglig praksis. Fagskolen skal sikre at studentens rettigheter ivaretas gjennom tydelig informasjon, forsvarlig saksbehandling og en rettssikker vurderingspraksis. Det er fagskolens ansvar å tilby relevante tjenester og støttefunksjoner som fremmer studentens læring og gjennomføring.
Styret kan fatte vedtak om å legge ned klasser eller utdanningstilbud dersom det etter styrets vurdering ikke lengre er faglig, økonomisk eller organisatorisk forsvarlig å opprettholde tilbudet. Vedtaket skal fattes før et nytt semester og følges opp av studieadministrasjonen.

§ 1-6. Definisjoner

  • Studiekontrakt: formell avtale inngått ved opptak til utdanningen, og regulerer studentens og fagskolen rettigheter og plikter i studieforholdet.
  • Utdanningstilbud: kan være studieprogram, ett eller flere enkeltemner og sertifisering.
  • Normert studietid: tiden et utdanningstilbud er satt til å vare, og som det er forventet at en student skal kunne fullføre på. Forventet studiepoengproduksjon.
  • Ordinær eksamen: første eksamenen som tilbys i gjennomføring av emnet på normert tid.
  • Fullføringsfrist: fristen til å fullføre utover normert tid som er ett år etter at et utdanningstilbud normalt skulle vært avsluttet.
  • Studieprogresjon: antall avlagte studiepoeng målt mot forventet normerte studiepoeng på et gitt tidspunkt i studieløpet. Normal studieprogresjon på fulltid er 60 studiepoeng per studieår.
  • Progresjonsplan: fastsetter tidspunkt for læringsaktiviteter og frister for innlevering av oppgaver.
  • Timeplan: fastsetter rom og læringsaktiviteter på stedbaserte utdanninger.
  • Studiepoeng: måleenhet på arbeidsmengde i høyere utdanning. 60 studiepoeng utgjør omtrent 1500–1800 arbeidstimer og tilsvarer ett studieår på fulltid.
  • Akademisk kalender: er fagskolens offisielle oversikt over viktige frister og andre sentrale milepæler.
  • Obligatorisk aktivitet: obligatorisk deltakelse eller arbeidskrav som regulerer adgang til eksamen. Kommer frem av emnebeskrivelse og progresjonsplan.
  • Intern sensor: faglig ansatt ved fagskolen og er som hovedregel faglærer eller veileder i emnet. Intern sensor kan benyttes ved klagesensur dersom vedkommende ikke har deltatt i læringsaktiviteter eller vurdering i emnet inneværende semester.
  • Ekstern sensor: har ikke vært involvert i læringsaktiviteter eller vurderingsforberedelser for studenten i det aktuelle emnet eller studieprogrammet inneværende semester. Ekstern sensor skal bidra til å sikre faglig uavhengighet, kvalitet og upartiskhet i vurdering av studentens prestasjon.

Kapittel 2. Opptak og opptakskrav

§ 2-1. Generelt om opptak

Fagskolen har løpende opptak og søknadene blir behandlet fortløpende i søknadsperiodene frem til studiestart. Søkeren sender søknad om opptak i Noroffs søknadsportal via nettsiden.
Styret selv skal fatte vedtak om at det etter styrets skjønn er forsvarlig å ta opp nye studenter. Vedtaket skal fattes før studiestart.
Rektor kan beslutte å stoppe opptak når kapasiteten for antall studenter er nådd eller forlenge det etter behov. Dersom det er flere søknader enn tilgjengelige plasser, kan søkeren bli satt på venteliste i den rekkefølgen søkeren er kvalifisert.

§ 2-2. Formelle opptakskrav

Formelt opptakskrav til fagskoleutdanningene er bestått videregående opplæring eller realkompetanse som vurderes tilsvarende, jf. det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR), nivå 4.
Spesielle opptakskrav er ytterligere krav til det formelle opptakskravet. Slike krav kan omfatte bestemte fag, fagbrev, svennebrev, karakterer, poeng, opptaksprøver, arbeidserfaringer, autorisasjoner, sertifiseringer eller andre yrkesgodkjenninger.
Opptakskrav, herunder formelle og spesielle krav, skal være tydelig beskrevet i studieplan for det aktuelle utdanningstilbudet.

§ 2-2-1. Opptak på grunnlag av videregående studie- eller yrkeskompetanse

Formell utdannelse er relevant fagbrev, svennebrev eller vitnemål fra yrkesfaglig videregående opplæring eller generell studiekompetanse med vitnemål fra studieforberedende videregående opplæring.
Søker med bestått videregående utdanning fra andre land vurderes med utgangspunkt i GSU-listen, fastsatt av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Vedtak om opptak fattes av Noroffs opptaksavdeling.

§ 2-2-2. Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søker som ikke oppfyller det formelle opptakskravet om bestått videregående opplæring, kan tas opp til fagskoleutdanning på grunnlag av realkompetanse, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret.
Realkompetanse skal dokumenteres og vurderes opp mot og tilsvare nivå 4 i NKR, og må være relevant for den utdanningen det søkes opptak til.
Realkompetanse kan være opparbeidet gjennom yrkespraksis, frivillig arbeid, kurs, videregåendeopplæring som ikke er fullført, utenlandsk utdanning eller annen relevant erfaring.
Dokumentasjon av annen utenlandsk utdanning skal foreligge i form av autoriserte oversettelser på engelsk der dokumentasjonen ikke allerede er på engelsk eller et nordisk språk, og være lastet opp i søknadsportalen innen fastsatt frist.
Opptaksavdelingen kan ved behov fastsette at det skal gjennomføres en samtale, en oppgave eller begge deler for å synliggjøre eventuell taus kunnskap.
Vedtak om opptak etter realkompetansevurdering fattes av Noroffs opptaksavdeling, etter nødvendige faglige vurderinger.

§ 2-3. Betinget opptak og betinget tilbud om studieplass

Fagskolen skal, der det er gitt betinget opptak, så langt det er mulig og rimelig legge til rette for at studenten kan avlegge fag- eller svenneprøve eller utsatt eksamen i videregående opplæring samtidig som utdanningen. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre, forlenges det betingede opptaket til neste gang det arrangeres utsatte prøve eller eksamen.
Studenter som er tatt opp på betinget opptak må selv innen fristen laste opp vitnemål eller bekreftelse på bestått utdanning i fagskolens søknadsportal.
Studenten som er tatt opp på betinget opptak, og som ikke oppfyller opptakskravet innen utgangen av første semester, mister studieplassen og studieretten. Eksamener avlagt før opptakskravene er dokumentert oppfylt, vil ikke bli godkjent som bestått.

§ 2-3-1. Betinget opptak ved sen fag- eller svenneprøve

Søker som ikke har bestått fag- eller svenneprøve ved opptak, og dermed ikke oppfyller opptakskravene, kan gis betinget opptak dersom studenten dokumenterer at prøven skal gjennomføres i løpet av første semester.

§ 2-3-2. Betinget opptak ved andre vilkår

Søker som på grunn av spesielle omstendigheter, som sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie, ikke har kunnet avlegge eksamen i videregående opplæring og dermed ikke oppfyller opptakskravene, kan gis betinget opptak dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. søker består eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak
  2. søker har standpunktkarakteren 2 eller bedre i faget
  3. ikke allerede har avsluttende vurdering i faget, og
  4. oppfyller fastsatte karakterkrav når eksamen er avlagt.

§ 2-3-3. Betinget tilbud om studieplass

Betinget tilbud om studieplass kan gis søker som trenger tid til å innhente nødvending dokumentasjon. Slike betingelser må være oppfylt til studiestart.

§ 2-4. Fagskolens språkkrav

Søker må ha tilstrekkelige språkferdigheter til å kunne følge læringsaktiviteter og fullføre utdanningen. For opptak til fagskoleutdanning må søker formelt dokumentere nødvendige ferdigheter i engelsk. For utdanninger som gjennomføres med fysisk oppmøte på campus, må søker i tillegg formelt dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk eller et annet nordisk språk.
Alle søkere må oppfylle språkkravene. Dersom nødvendige språkferdigheter ikke dokumenteres gjennom søknadsdokumentasjonen, skal søker levere tilleggsdokumentasjon.
Dersom søker ikke kan fremlegge formell dokumentasjon på nødvendig språkferdigheter, kan egenerklæring benyttes. Dette gjelder kun ved opptak basert på realkompetansevurdering.

§ 2-5. Klage ved avslag på søknad om opptak

Vedtak om opptak er et enkeltvedtak og kan påklages etter kapittel 6 om klage på enkeltvedtak.

Kapittel 3. Studiegjennomføring

§ 3-1. Studierett

Studierett gis ved opptaksvedtak til fagskoleutdanning og gjelder fra studiestart, og for utdanningens normerte studietid. Ved overgang til nytt utdanningstilbud i Noroff, må det søkes om eller aksepteres nytt opptak.
Studieretten opphører ved fullført utdanning, ved frivillig avbrudd, utestenging, tap av studierett eller manglende progresjon.
Studierett gir rett til deltakelse i tråd med studieplan og emnebeskrivelser i det utdanningstilbudet studenten er tatt opp til.

§ 3-2. Utvidet studierett eller eksamensrett

Studenten kan søke skriftlig om utvidet studierett innen tre uker før utdanningstilbudet normert skulle vært avsluttet. Utvidet studierett kan gi inntil 12 måneder utvidet studierett og medfører en ekstra kostnad.
Studenter som er utenfor fullføringsfrist, og som vil fullføre for å oppnå bestått utdanningsplan kan søke om å få en individuelle fullføringsplan med utvidet studierett.
Studenten gis eksamensrett til ny utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen innen det første kalenderåret etter avlagt ordinær eksamen. Ordinært eksamensforsøk er inkludert i studieavgiften. Ved nye forsøk påløper en eksamensavgift, med unntak for studenter med dokument gyldig fravær.

§ 3-3. Utdanning og studieprogresjon

Studenten må bekrefte utdanningsplan og semester registrere seg ved studiestart. Studenten må videre registrere seg for hvert semester innen gjeldende frister satt i akademisk kalender.
Utdanningen tilbys etter gjeldende studieplan eller emnebeskrivelse og progresjonsplan tilgjengeliggjort på læringsplattformen.

§ 3-4. Endring i studieplan og emner

Fagskolen kan foreta justeringer i emner og studieplaner som ledd i faglig utvikling og kvalitetssikring. Slike endringer skal ikke medføre forsinkelser i studentens progresjon eller redusere læringsutbyttet. Studenter som allerede er tatt opp til utdanningen, skal ved vesentlige endringer informeres skriftlig.
Studenter som følger en utdanning som får vesentlige endringer eller som avsluttes, har rett til å fullføre utdanningen i henhold til opprinnelig plan innenfor fullføringsfrist, med mindre det inngås særskilt avtale om overgang til ny studieplan.
Studenter som ikke fullfører innen fristen for gammel plan, vil normalt overføres til gjeldende studieplan, forutsatt at dette er faglig og praktisk mulig. Fagskolen fastsetter hvilke emner som eventuelt må tas på nytt, og hva som kan godkjennes etter tidligere gjennomført utdanning.

§ 3-5. Tap av studierett

Ved tapt eller utgått studierett må studenten søke om nytt opptak med mindre det foreligger en individuell avtale med fagskolen. Studenten gis et forhåndsvarsel før studieadministrasjonen fatter vedtak om tap av studierett.
Studenten kan midlertidig eller permanent tape studieretten dersom:
  1. studenten ikke har oppfylt betalingsforpliktelser til fagskolen.
  2. studenten ikke har bestått noen emner etter første studieår.
  3. studenten ikke har bestått emnet etter å ha brukt alle emnets forsøk til vurdering.
  4. studenten ikke har overholdt bestemmelser om bortvisning eller utestenging.
Vedtak om tap av studierett er et enkeltvedtak og kan påklages etter kapittel 6 om klage på enkeltvedtak.

§ 3-6. Frivillig avbrudd (oppsigelse av studiekontrakt)

Dersom en student ønsker å avslutte kontraktsforholdet med fagskolen skal det rettes en skriftlig oppsigelse til studieadministrasjonen innen de frister som kommer frem i studiekontrakten.

§ 3-7. Permisjon fra utdanning

Studenten har rett til permisjon fra utdanningen i forbindelse med fødsel og omsorg for barn eller i forbindelse med pliktig militærtjeneste, verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, og andre tungtveiende årsaker som umuliggjør gjennomføring av utdanning for en periode.
  1. søknad om permisjon sendes når behovet er oppstått.
  2. studenten skal legge ved relevant dokumentasjon fra sakkyndig instans som underbygger behovet for permisjon.
  3. ufullstendige søknader vil ikke bli behandlet før nødvending dokumentasjon er mottatt.
  4. foreldre kan gis permisjon i inntil 52 uker sammenhengende for hvert barn.
  5. permisjon innvilges normalt for en periode på inntil to semestre.
  6. studieadministrasjonen fatter vedtak om permisjon fra utdanning.
Dersom studenten innvilges permisjon etter at studieavgiften er fakturert, regnes betalingen som gjeldende for den fakturerte perioden. Studieavgiften gjenopptas ved tilbakekomst til studiet og faktureres i henhold til avtalte terminer. Studenten skal ikke belastes ut over den totale studieavgiften som er fastsatt for hele utdanningsløpet.
Studenter som uavbrutt betaler studieavgift, opprettholder eksamensretten under permisjonen. Student som skal ta eksamen i permisjonsperioden må gi studieadministrasjonen beskjed.
Vedtak om permisjon fra utdanning er et enkeltvedtak og kan påklages etter kapittel 6 om klage på enkeltvedtak.

§ 3-8. Individuell tilrettelegging

En student som på grunn av funksjonsnedsettelse, helsetilstand eller særskilte behov trenger tilrettelegging kan søke om individuell tilrettelegging av læringsaktiviteter og eksamen.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke fører til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i utdanningen og ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for fagskolen.
En student som av medisinske eller andre årsaker mener seg berettiget til utvidet tid ved gjennomføring av eksamen, og/eller har behov for spesielle hjelpemidler/hjelpetiltak, må søke om dette.
  1. søknad om tilrettelegging ved permanente behov må sendes innen gjeldene frister.
  2. ved akutte skader eller sykdommer sendes søknad uten opphold etter at behovet er oppstått.
  3. søknaden må dokumenteres med legeerklæring eller annen relevant sakkyndig.
  4. studieadministrasjonen fatter vedtak om individuell tilrettelegging.
Vedtak om individuell tilrettelegging er et enkeltvedtak og kan påklages etter kapittel 6 om klage på enkeltvedtak.

§ 3-9. Tilrettelegging av eksamen

Student som dokumenterer sykdom i løpet av de to siste ukene før eksamensinnleveringsfrist, kan innvilges tilsvarende forlengelse i frist for innleveringen av eksamen.
  1. dokumentert søknad om forlenget innleveringsfrist sendes uten opphold når behovet er oppstått.
  2. det gis ikke forlengelse utover 2 uker.
  3. dersom studenten ikke leverer innen ny utsatt frist gjelder bestemmelsene for kontinuasjonseksamen eller utsatt eksamen.
  4. studieadministrasjonen fatter vedtak om tilrettelegging av eksamen etter innstilling fra utdanningsleder.
Vedtak om tilrettelegging av eksamen er et enkeltvedtak og kan påklages etter kapittel 6 om klage på enkeltvedtak.

§ 3-10. Godskriving og fritak

En student kan søke om å få godskrevet tidligere bestått akkreditert fagskoleutdanning som en del av utdanningen. Godskriving gis på grunnlag av dokumentert likeverdig bestått utdanning i tråd med de faglige krav for emnet eller emnene det søkes om godskriving for.
En student kan søke om å få fritak for deler av utdanningen. Fritaket gis på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig realkompetanse som er oppnådd på andre måter enn gjennom akkreditert fagskoleutdanning.
Søknad om godskriving eller fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon som studenten ønsker godskrevet eller fritatt innen gjeldende frister.
  1. utdanningsleder ved det aktuelle utdanningstilbudet foretar en faglig vurdering av innsendt dokumentasjon.
  2. utgangspunktet for vurderinger om godskriving og fritak er læringsutbyttet for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet, studiepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning. Dersom utdanningen eller emnet ikke inneholder læringsutbyttebeskrivelser, må studenten dokumentere læringsutbyttet ved tilgjengeliggjøring av studieplan.
  3. studieadministrasjonen fatter vedtak om godskriving eller fritak etter innstilling fra utdanningsleder.
Vedtak om godskriving eller fritak er et enkeltvedtak og kan påklages etter kapittel 6 om klage på enkeltvedtak.

Kapittel 4. Vurdering, eksamen og vitnemål

§ 4-1. Vurderingsordning

Vurderingsordning ved fagskolen skal sikre at studenten vurderes på en systematisk og rettferdig måte i henhold til emnets læringsutbytte. Hver emnebeskrivelse skal beskrive emnets formelle helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsordningen kan inneholde obligatoriske aktiviteter og eksamensformer, og kan samlet sett bare lede frem til ett vurderingsuttrykk.
Vurderingsordning følger fagskolens beskrivelse for læringsaktiviteter og vurdering. Se hver enkelt emnebeskrivelse for gjeldende vurderingsordning. Vurderingsordningen i hvert emne vil bli evaluert eksternt.

§ 4-2. Vurderingsuttrykk

Fagskolen benytter tre formelle vurderingsuttrykk. Obligatorisk aktivitet som regulerer adgang til eksamen vurderes med «godkjent» eller «ikke godkjent». Eksamen vurderes etter det nasjonale karaktersystemet med «bestått» eller «ikke bestått», og gradert karakterskala fra «A–F».

§ 4-3. Grunnlag for vurdering og karakterfastsetting

Læringsutbyttebeskrivelsen skal legges til grunn ved formell vurdering av studentens prestasjoner i et emne. Et sensurvedtak er betegnelsen på den endelige vurderingen av eksamen og utgjør karakteren studenten mottar.
Fagspesifikke vurderingskriterier kan utarbeides på bakgrunn av emnebeskrivelse for å sikre sammenheng mellom vurdering, læringsutbytte og faglig nivå.
Karakter «bestått» eller «ikke bestått» skal være ett selvstendig uttrykk og uten forbindelse med den graderte karakterskalaen. Ved vurdering med karakter «bestått», skal studenten ha oppnådd læringsutbytte knyttet til den aktuelle eksamen. Dersom læringsutbyttet ikke er oppnådd, skal karakteren «ikke bestått» benyttes. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet.
Fagskolen benytter egen generell kvalitativ beskrivelse som grunnlag.
Betegnelse Generell kvalitativ beskrivelse
Bestått Prestasjonen viser tilstrekkelig relevant kunnskap og oversikt over fagområdet. Fremstillingen er strukturert med et funksjonelt begrepsapparat. Arbeidet viser en viss grad av selvstendighet og evne til refleksjon og konklusjon.
Ikke bestått Prestasjonen mangler vesentlig faglig innhold, er preget av feil og mangler, og viser utilfredsstillende forståelse. Fremstillingen er ustrukturert og mangler faglig oversikt.
Ved bruk av gradert karakterskala «A–F», skal karakterene «A» til «E» benyttes for å angi i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet, der «A» representerer fremragende måloppnåelse, der «C» representerer jevngod og «E» representerer laveste nivå for bestått prestasjon. Karakter «F» benyttes når læringsutbyttet ikke er oppnådd.
Fagskolen benytter en nasjonal beskrivelse av karakterskala som grunnlag for gradert karakterfastsettingen.
Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

§ 4-4. Sensur og sensor

Sensur i form av «A–F» eller «bestått» «ikke bestått» skal foreligge senest tre uker etter eksamensdato- eller frist, med mindre særlige grunner gjør det nødvending med lengre tid.
Dersom sensur ikke kan foreligge innen fristen, skal studenten informeres om forsinkelsen og når sensuren forventes å foreligge.
Resultat av vurdering anses som meddelt når det er gjort digitalt tilgjengelig for studenten.
Sensurvedtak fattes av sensor eller sensorer som er oppnevnt av utdanningsleder med ansvar for den aktuelle studieplanen eller emnet.
Sensor skal ha nødvendig faglig kompetanse og kjennskap til læringsutbyttet for både emnet og utdanningen, og skal kunne vurdere studentens prestasjon opp mot fastsatte læringsutbyttebeskrivelser.
Sensor kan være intern, ekstern eller en kombinasjon av begge, avhengig av vurderingens art og gjeldende krav.
Ved bruk av flere sensorer skal det gis en samlet sensur. Dersom det foreligger uenighet mellom sensorene, vil endelig avgjørelse legges til sensor med særlig kompetanse og erfaring innen fagområdet utpekt av utdanningsleder.
Vedtak om sensur er et sensurvedtak og kan påklages etter kapittel 6 om begrunnelse eller klage på sensurvedtak.

§ 4-5. Obligatorisk aktivitet

Obligatorisk aktivitet er definert til å regulere adgang til eksamen i emnet. Aktivitetene har som hensikt å sikre at studenten har oppnådd et tilstrekkelig faglig nivå for å kunne gå opp til eksamen. Bedømmelse av obligatorisk aktivitet er «godkjent» eller «ikke godkjent», og er en selvstendig vurdering.
Obligatorisk aktivitet kan gjennomføres i gruppe, men bedømmelsen skal være individuell. Aktiviteten må være formativ og kan ikke telle med i bedømmelse av en eksamen.
Obligatorisk aktivitet må være vurdert som «godkjent» eller «ikke godkjent» innen eksamen skal avholdes eller leveres. I fagskolen deles obligatorisk aktivitet inn i to kategorier:
  1. obligatorisk deltagelse fastsetter et oppmøtekrav i emnebeskrivelsen som er absolutt og som må godkjennes for å få adgang til eksamen.
  2. obligatorisk arbeidskrav fastsetter et arbeidskrav i emnebeskrivelsen som innehar én eller flere aktiviteter som samlet sett må godkjennes for å få adgang til eksamen.
En student med vektig grunn kan tilbys alternativ obligatorisk aktivitet, dersom dette er angitt som en mulighet i emnebeskrivelsen og det er faglig mulig innenfor tidsrammen for ordinær gjennomføring. Målet er å dokumentere tilsvarende læringsutbytte.
Resultatet av den obligatoriske aktiviteten registreres umiddelbart, men senest 2 uker før siste eksamensdag med mindre annet er oppgitt.
Dersom studenten oppfyller vilkårene for obligatorisk aktivitet innen angitt frist, gis studenten godkjenning for aktiviteten og adgang til eksamen.
Dersom studenten ikke oppfyller vilkårene for obligatorisk aktivitet innen angitt frist, mister studenten retten til å gå opp til eksamen, uavhengig av årsak, herunder sykdom eller andre forhold som måtte inntreffe under gjennomføringen. Studieadministrasjonen skal varsle studenten og melde studenten av eksamen dersom vilkårene for å avlegge eksamen ikke er godkjent.
Vurdering av obligatorisk aktivitet regnes som et enkeltvedtak da studenten enten gis eller mister retten til å fremstille seg til eksamen, og kan påklages etter kapittel 6 om klage på enkeltvedtak.

§ 4-6. Eksamensformer

Eksamen defineres til å være skriftlig, muntlig eller praktisk prøving av kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse. Bedømmelse på eksamen er karakter «A–F» eller «bestått» «ikke bestått», og er hver for seg en selvstendig vurdering.

§ 4-7. Oppmelding og avmelding til vurdering

Studenten meldes opp til ordinær vurderingsordning i emne i henhold til godkjent utdanningsplan og semesterregistrering.
Studenten kan melde seg av eksamen i et emne innen fastsatt avmeldingsfrist.
Dersom studenten ikke har fått bestått resultat på obligatorisk aktivitet eller ordinær eksamen er det studentens ansvar å melde seg opp til nytt forsøk innen angitte frister.

§ 4-8. Antall forsøk til vurdering

Studenten har rett til to muligheter for gjennomføring av obligatorisk aktivitet ved gjentak dersom den ikke blir godkjent, med mindre annet er oppgitt i studieplan.
Forsøk på obligatorisk aktivitet regnes som tellende når det er registrert som:
  1. «godkjent».
  2. «ikke godkjent» uavhengig av årsak.
  3. «annullert» grunnet falske vitnemål eller annen uskikket opptreden.
Studenten har rett til å fremstille seg til eksamen i samme emne inntil tre ganger. Ved dokumentert gyldig fravær, regnes eksamensforsøket ikke som brukt. Fagskolen kan i særlige tilfeller innvilge et fjerde eksamensforsøk etter skriftlig søknad fra studenten.
Forsøk på eksamen regnes som tellende når det er registrert som:
  1. «A–F».
  2. «bestått» eller «ikke bestått».
  3. «ikke møtt» grunnet manglende oppmøte eller leveranse, eller trukket seg under gjennomføring.
  4. «annullert» grunnet fusk, forsøk på fusk, falske vitnemål eller annen uskikket opptreden.
En student som ikke får godkjent obligatorisk aktivitet eller ikke består eksamen innen antall tillatte forsøk, mister studieretten til emnet.

§ 4-9. Eksamensrett

Eksamensrett gis studenten som oppfyller alle vilkårene nedenfor:
  1. student har studierett.
  2. student har vurderingsmelding i emnet.
  3. student har, der det er aktuelt, godkjent alle obligatoriske aktiviteter i emnet.
Innhold, form og vurderingskriterier for obligatorisk aktiviteter skal kunngjøres for studenten ved oppstart av emnet.
En komplett eksamensoppgavetekst skal fremlegges skriftlig for studenten ved oppstart av emnet eller ved start av eksamensperioden.

§ 4-10. Kontinuasjonseksamen, utsatt eksamen og gjentak av obligatorisk aktivitet

Kontinuasjonseksamen er en ny eksamen som gis studenter som har strøket, har et ugyldig resultat eller har ønske om å forberede karakter. Det påløper et gebyr for kontinuasjonseksamen i henhold til gjeldende satser.
Utsatt eksamen er en ny kostnadsfri eksamen som gis studenter som har gyldig fravær ved eksamen. Dekker dokumentasjon eksamensdagen(e) gis gyldig fravær ved:
  1. legeerklæring der det stadfestes at studenten ikke kunne fremstille seg til eksamen på grunn av sykdom
  2. plutselig alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie
  3. uforutsett ulykke eller akutt krisesituasjon
  4. innkalling til pliktig oppmøte, som rettssak eller militærtjeneste.
Dokumentasjon må leveres til studieadministrasjonen senest innen én uke etter eksamensdato.
Kontinuasjonseksamen, utsatt eksamen og gjentak av obligatorisk aktivitet gjennomføres normalt i gjentaksperioder som fagskolen arrangerer hvert semester. For noen emner vil det være nødvendig å vente til neste ordinære eksamensperiode.

§ 4-11. Retur av praktiske besvarelser etter vurdering

Praktiske besvarelser som har vært gjenstand for vurdering eller inngått i en eksamenssituasjon, kan hentes av studenten etter at klagefristen er utløpt.
Besvarelsene må hentes ved personlig oppmøte, eller av en fullmektig med skriftlig fullmakt fra studenten. Praktiske besvarelser returneres ikke per post.
Fagskolen gir informasjon om tidspunkt og frist for henting. Besvarelser som ikke er hentet innen angitt frist, vil bli destruert.

§ 4-12. Vitnemål og resultatdokumentasjon

Studieadministrasjonen produserer digitalt vitnemål til en student som har fullført og bestått vitnemålsgivende utdanning. Vitnemål utstedes kun én gang per oppnåelse.
Studenten kan be om utsettelse av vitnemål dersom vedkommende ønsker å forbedre eksamensresultater etter fullført normert studietid, men innen gjeldende fullføringsfrist.
Eksamener som avlegges på nytt for karakterforbedring etter at studenten har fått utstedt vitnemål, dokumenteres med karakterutskrift.
Vitnemålet skal angi alle emner som inngår i utdanningen, med tilhørende studiepoeng, karakterer, samt overordnet læringsutbyttebeskrivelser som kommer frem av gjeldende studieplan.
Studenten som ikke har tilgang til vitnemålsportalen, vil få tilsendt ett papirvitnemål uten ekstra kostnad.
Studenten som har tilgang til vitnemålsportalen, kan på forespørsel bestille et papirvitnemål. Det kan påløpe et gebyr ved slik bestilling i henhold til gjeldende satser.
Ved dokumentert tap av papirvitnemål kan det utstedes et duplikat mot et vederlag. Denne versjonen av vitnemålet skal merkes tydelig med «DUPLIKAT». Dette forutsetter at fagskolen har historikk til å utstede samme vitnemålsversjon som tidligere er gitt. Dersom duplikat ikke kan gis, kan det i stedet utstedes en bekreftelse på oppnådd kvalifikasjon.
Studenten som har gjennomført deler av utdanningen har rett på karakterutskrift og kan bestille dette.

Kapittel 5. Fusk og disiplinærsanksjoner

§ 5-1. Forbud mot fusk og forsøk på fusk

Fusk omfatter handlinger eller forhold som tar sikte på å gi en student, eller en medstudent, et uberettiget fortrinn under vurderingen. Dette inkluderer også handlinger som medfører at studentens, eller medstudents, kunnskap og ferdigheter ikke blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.
Forsøk på fusk foreligger når en student forsettlig eller grovt uaktsomt handler i strid med fagskolens forskrift eller retningslinjer for eksamen, der prestasjonen vurderes med bokstavkarakter «A–F» eller «bestått» «ikke bestått». Dette innebærer at handlingen var tilsiktet eller klart klanderverdig.
Listen er ikke uttømmende. Eksempler på fusk er:
  1. tilgjengelige eller bruk av ikke-tillatte hjelpemidler under eksamen
  2. å få andre eller «hjelpere» til å utføre oppgaver på egne vegne
  3. presentere andres tekster, ideer eller arbeid som sitt eget uten å oppgi korrekt kilde
  4. ulovlig bruk av innhold skapt av kunstig intelligens
  5. gjenbruk av eget arbeid (selvplagiering) som tidligere har gitt uttelling i et bestått resultat uten kildehenvisning
  6. gjenbruk av materiale fra medstudenter uten kildehenvisning
  7. forfalskning eller fabrikkering av data
  8. samarbeid med andre der dette ikke er tillatt.

§ 5-1-1. Plagiatkontroll

Som en del av sensurprosessen kan fagskolen gjennomføre plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og annet studentarbeid. Fagskolen kan lagre kopier av slikt arbeid og benytte disse i kontrolløyemed ved senere plagiatvurderinger, i samsvar med gjeldende personvernregler.

§ 5-1-2. Muntlig høring som kontrolltiltak ved mistanke om fusk

Ved mistanke om at en innlevert besvarelse eller annet vurderingsgrunnlag ikke er studentens eget arbeid, kan det gjennomføres en muntlig høring som et kontrolltiltak for å vurdere eierskap og selvstendighet.
Høringen er ikke et formelt varsel om fusk, men kan bidra til å klargjøre studentens tilknytning til arbeidet. Høringen skal gjennomføres etter at sensur er fastsatt og resultatet kan ikke påvirke karakteren. Studieadministrasjonen har ansvar for innkalling, tilrettelegging og gjennomføringen. Vurderingen fra høringen inngår i grunnlaget for eventuell videre behandling som fuskesak.

§ 5-1-3. Meldeplikt ved mistanke om fusk

Dersom en sensor, faglærer eller annen ansatt ved fagskolen mistenker at en student har fusket, eller forsøkt fusket, plikter vedkommende å melde forholdet skriftlig uten ugrunnet opphold.
Meldingen skal inneholde en konkret beskrivelse av forholdet som gir grunnlag for mistanken, samt relevant informasjon og sendes til studieadministrasjonen.

§ 5-1-4. Behandling av mistanke om fusk

Når studieadministrasjonen mottar melding om mistanke om fusk, skal det snarest vurderes om vilkårene for videre behandling er oppfylt. Studieadministrasjonen har ansvar for å vurdere om det er grunnlag for videre behandling etter fagskolens reglement.

§ 5-2. Forbud mot bruk av falske dokumenter ved opptak

Bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter i forbindelse med opptak til fagskoleutdanningen er forbudt. Samme gjelder for dokumenter som er utstedt av falske institusjoner.
Forhold nevnt i først ledd vil anmeldes til politi.

§ 5-3. Forbud mot bruk av ansiktsdekkende klesplagg

Student og ansatt ved fagskolen skal ikke bruke plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i situasjoner hvor de deltar i læringsaktiviteter eller eksamen, og er i samhandling med andre. Unntaket gjelder når slik bruk er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læremessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige årsaker.

§ 5-4. Disiplinærsanksjoner

Studieadministrasjonen håndterer saksbehandling og gjør innledende arbeid i saker som omhandler disiplinærsanksjoner. Studenten har rett til å uttale seg før det fattes vedtak.
Fagskolens lokale klagenemnd skal behandle og fatte vedtak i saker som omhandler annullering, bortvisning og utestenging.
Vedtak om annullering, bortvisning og utestenging kan påklages av studenten til nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning.

§ 5-4-1. Annullering

Fagskolens lokale klagenemnd kan annullere sensurvedtak dersom en student forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, eller forsettlig har forsøkt å fuske, i forbindelse med eksamensgjennomføring.
Fagskolens lokale klagenemnd kan annullere vedtak om opptak, fritak for eller godskriving av utdanning og kompetanse dersom en student har benytte et falskt vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falsk institusjon.
Adgangen til annullering foreldes ikke.
Etter at det foreligger vedtak om annullering, skal eventuelle vitnemål eller karakterutskrifter leveres tilbake til fagskolen.

§ 5-4-2. Bortvisning

Dersom en student gjentatte ganger bryter regler om klesplagg, utviser grovt forstyrrende eller uakseptabel oppførsel som skader læringsmiljø eller skolens virksomhet, gis student en skriftlig advarsel av studieadministrasjonen.
Skriftlig advarsel skal inneholde beskrivelse av hendelse det gis advarsel på, om hvilke regler som er brutt og forventning om fremtidig atferd og hvilke følger det blir om advarselen ikke tas til følge.
Bortvisning skal som hovedregel begrenses til de arenaer eller situasjoner der den forstyrrende atferden har oppstått. Dette kan innebære at studenten midlertidig blir nektet adgang til fagskolens fysiske områder eller tilgang til fagskolens nettbaserte plattformer tilknyttet utdanningen. Eksamensretten faller ikke bort ved bortvisning.
Fagskolens lokale klagenemnd kan med minst to tredels flertall fatte vedtak om bortvisning dersom studenten ikke tar advarselen til følge. Bortvisning skal ikke vare lengre enn nødvendig for å ivareta formålet, og maksimalt inntil ett år. Rektor kan midlertidig og inntil klagenemnda er samlet, vedta bortvisning dersom avgjørelse om bortvisning ikke kan vente.

§ 5-4-3. Utestenging

Fagskolens lokale klagenemnd kan med minst to tredels flertall fatte vedtak om utestenging fra all utdanning ved fagskolen i inntil ett år dersom:
  1. en student forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, eller forsettlig har forsøkt å fuske, i forbindelse med eksamensgjennomføring.
  2. en student med forsett har medvirket til fusk.
  3. en student har benyttet et falskt vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falsk institusjon eller på andre måter har handlet uredelig.
  4. en student, til tross for en skriftlig advarsel ikke retter seg etter vedtak om bortvisning.
Utestenging innebærer at studenten mister retten til å delta i eksamen og andre aktiviteter ved fagskolen for en angitt periode. Utestengning benyttes som sanksjon ved alvorlige eller gjentatte brudd på fagskolens regelverk.

Kapittel 6. Klagebehandling

§ 6-1. Klage på enkeltvedtak

Studenten har rett til å klage på enkeltvedtak fattet av fagskolen. Enkeltvedtak skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse. Dersom begrunnelsen ikke følger vedtaket, kan studenten be om få en skriftlig begrunnelse fra instansen som har fattet vedtaket.
Klagen skal fremsettes skriftlig og sendes til instansen som har fattet det opprinnelige vedtaket (først instans). Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt studenten ble gjort kjent med vedtaket, eller burde ha gjort seg kjent med det. Dersom studenten har bedt om begrunnelse for vedtaket, gjelder klagefristen på tre uker fra begrunnelsen er mottatt eller vedkommende på annen måte er gjort kjent med den.
Dersom første instans ikke finner grunn til å gi klager medhold, skal klagen sammen med relevante dokumenter og uttalelser, oversendes til klageinstans for endelig behandling (andre instans).
Klageinstansen ved fagskolen er den lokale klagenemnden når enkeltvedtaket er fattet av fagskolen i første instans. Dersom vedtaket er fattet av den lokale klagenemnden i første instans er nasjonal klagenemnd klageinstans.
Klageinstans skal være uavhengig av første instans. Klagevedtak i andre instans er endelig og kan ikke videre påklages.

§ 6-1-1. Støtte, klagens innhold og veiledning

Ved alle enkeltvedtak skal fagskolen informere studenten om klageadgang, klagefrist, klageinstans, rett til innsyn i sakens dokumenter og hvordan klagen skal fremsettes.
Studentens klage skal være skriftlig, autentisert og datert, og må klart angi hvilket enkeltvedtak det klages på. Klagen bør inneholde en begrunnelse for endringsønsket. Ufullstendige klager eller klager mottatt etter frist kan bli avvist uten videre behandling.
Studenter som ønsker det, kan få praktisk hjelp og veiledning til å utforme klagen fra studieadministrasjon eller studentombudet.
Studenten kan la seg bistå av advokat, studentombud eller annen betrodd person som fullmektig i saker som gjelder enkeltvedtak. Fagskolen har ikke plikt til å oppnevne eller dekke kostnader til slik bistand.

§ 6-2. Klage på formelle feil i vurderingssituasjoner som bedømmes med karakter

Formelle feil omfatter feil i eksamensoppgaven, feil ved gjennomføring av vurderingen, eller objektive feil i karakterfastsettingen som kan ha påvirket studentens karakter.
Klagen skal fremsettes skriftlig og rettes fagskolens studieadministrasjon (første instans) som gjør en innledende vurdering. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt studenten burde eller ble kjent med feilen. Dersom en student har krevd begrunnelse for eller klaget over karakterfastsettingen, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen, eller til klagen på karakterfastsettingen er endelig avgjort.
Dersom første instans ikke finner at det er gjort feil som har hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelse av dette, oversendes klagen til klageinstans som er lokal klagenemnd for endelig behandling (andre instans).
Dersom første eller andre instans i sin klagebehandling avdekker at det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves.
Ved oppheving av sensurvedtaket skal vurderingssituasjoner som kan etterprøves sendes til ny sensur av en eller flere nye sensorer oppnevnt av utdanningsleder, hvorav minst én må være ekstern sensor. Ved vurderingssituasjoner som ikke lar seg etterprøve skal det avholdes en ny eksamen kostnadsfritt for studenten innen rimelig tid etter at feilen er konstatert.

§ 6-2-1. Formelle feil som berører flere studenter

Dersom det avdekkes en formell feil i en vurderingssituasjon som kan ha påvirket karakter for én student, skal fagskolen vurdere om feilen også kan ha hatt betydning for andre studenter.
Dersom feilen vurderes å være av en slik art at den kan ha påvirket flere studenters karakterer, skal fagskolen på eget initiativ iverksette nødvendige tiltak. Tiltak skal iverksettes i samsvar med forvaltningslovens prinsipper om likebehandling og rettssikkerhet.

§ 6-3. Begrunnelse eller klage på sensurvedtaket (karakterfastsettelse)

Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen når sensurvedtaket foreligger. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakteren er fastsatt.
Dersom begrunnelsen ikke er gitt samtidig med karakteren må studenten fremsette krav om begrunnelse innen én uke etter at karakteren ble kunngjort. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse for karakterfastsetting fremsettes umiddelbart etter at sensuren er meddelt.
Sensor skal gi begrunnelse for karakterfastsettingen innen to uker etter at studenten har fremsatt krav om dette. Dersom begrunnelsen ikke kan gis innen to uker, skal studenten varsles om det og samtidig få vite når begrunnelsen kan ventes. Begrunnelsen skal inneholde en redegjørelse for de generelle vurderingskriteriene som er lagt til grunn og sensors vurdering av studentens prestasjon opp mot disse. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig.
Studenten kan klage skriftlig på karakterfastsettingen innen tre uker fra sensurvedtaket foreligger på vurderingssituasjoner som lar seg etterprøve. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen, eller til klagen på formelle feil er endelig avgjort. Muntlige eller praktiske vurderingssituasjoner som etter sin art ikke lar seg etterprøve kan ikke påklages.
Ved klage på karakterfastsettingen skal utdanningsleder oppnevne en eller flere nye sensorer, hvorav minst én skal være ekstern. Klagebehandlingen skal gjennomføres innen tre uker fra klagen er mottatt, med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Nye sensorer skal ikke ha kjennskap til den opprinnelige karakteren, eventuelle begrunnelser eller klagers merknader.
Klagebehandling resulterer i et nytt sensurvedtak som kan føre til høyere (gunst), lavere (ugunst) eller uendret karakter. Karakterfastsetting etter klage er endelig og kan ikke videre påklages.
Dersom karakteren det klages på er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige prøven, skal det gjennomføres ny muntlig prøve før endelig karakter fastsettes.

Kapittel 7. Ikrafttredelse og endringer

§ 7-1. Nærmere regler

Studieadministrasjonen har myndighet til å vedta endringer i retningslinjene som er knyttet til denne forskriften i henhold til fagskolens styringsdokument for dokumentkategorier.
Styret i Noroff fagskole vedtar endringer i forskriften. Studieadministrasjonen administrerer revisjon og endringsarbeid som er knyttet til denne forskriften.
Emnebeskrivelser og studieplaner som ble godkjent før denne forskriften trådte i kraft, forblir uendret og følger de tidligere gjeldende bestemmelser ved konflikt med gjeldende forskrift. Tilpasninger til bestemmelsene i denne forskrift vil først skje ved neste revisjon av det aktuelle emnet eller studieplan.