Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr 3-årig bachelorgrad i barnevernspedagogikk.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
§ 2. Formål med utdanningen
Formålet med utdanningen av barnevernspedagoger er å kvalifisere profesjonsutøvere som kan identifisere behov og gi rett hjelp til rett tid til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Kandidaten skal ha særlig kompetanse til å løse oppgaver innenfor barnevernet og på andre arenaer hvor barn og unge i en utsatt livssituasjon befinner seg.Kjernekompetansen i utdanningen er knyttet til barneverns- og sosialfaglig forskning og praksisbasert kunnskap, samt kunnskap fra barn, unge og deres foresatte. Barnevernsfaglig arbeid tar utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter og anerkjenner barn og unges behov for trygghet, omsorg, forståelse og kjærlighet. Kandidaten skal kunne forebygge og avdekke omsorgssvikt, sette inn relevante tiltak og bidra til forsvarlige tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten være etisk bevisst, reflektert og samarbeidsorientert.Kandidaten skal med utgangspunkt i barnevernets samfunnsmandat møte barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon med forståelse, empati og anerkjennelse.Barnevernfaglig kompetanse skal bygge på bidrag fra flere fagområder innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, rettsvitenskap og naturvitenskap. Integrasjonen av ulike fagdisipliner, blant annet psykologi, juss, pedagogikk og sosiologi, skal foregå gjennom hele utdanningsforløpet og utgjør kjerneområdene for barnevernspedagogens kompetanse.Kandidaten skal ha kunnskap og ferdigheter til å sikre at barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon opplever trygghet, inkludering, læring og mestring. Kandidaten skal også ha kunnskap om å arbeide forebyggende på individ-, gruppe- og samfunnsnivå med utgangspunkt i barnets beste. Barnevernspedagoger skal kunne bidra i fag- og tjenesteutvikling for utsatte barn, unge og deres familier.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. I tillegg skal utdanningen sikre kompetanse om samiske barns rettigheter til eget språk og kultur.Fullført utdanning kvalifiserer til tittelen barnevernspedagog.
§ 3. Kompetanseområder
Barnevernspedagogutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til følgende fire kompetanseområder:
Barnevernsfaglig kompetanse
Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet
Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste
Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet barnevernsfaglig kompetanse
§ 4. Barnevernsfaglig kompetanse – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere, ansvars og oppgavefordeling i helse- og velferdstjenestene
har kunnskap om samiske barns rett til oppvekstforhold der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektlegges
har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold; mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser
kan oppdatere sin organisasjonsteoretiske kunnskap
kan oppdatere sin kunnskap om barnevern som fagområde
har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid
har bred kunnskap om barns oppvekst, med fokus på utvikling, sosialisering, læring og danning
har bred kunnskap om familie- og nettverksarbeid, og oppmerksomhet om ressurser i den enkelte familie, nettverk og nærmiljø
har bred kunnskap om samspill og utviklingsstøttende omsorg
har bred kunnskap om rusmiddelbruk, psykisk helse, og ulike symptomer på rusmiddelproblematikk eller psykiske plager og hvordan dette kan komme til uttrykk på hos både barn og voksne, og hvilke konsekvenser det har
har kunnskap om urfolk, etniske minoriteter og flyktningers livssituasjoner og rettigheter
har kjennskap til ulike former for familieliv og familiepolitiske føringer
kan oppdatere sin kunnskap om sammenhenger mellom helse, utdanning, arbeid, sosioøkonomiske faktorer, levekår, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
kan oppdatere sin kunnskap om helse- og sosialpolitikk
kan oppdatere sin kunnskap om barns digitale hverdagsliv.
§ 5. Barnevernsfaglig kompetanse – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foreldre som grunnlag for kunnskapsbasert praksis i møte med barn, unge og familier i egne tjenester, og henvise videre ved behov
kan anvende et bredt og flerfaglig kunnskapsgrunnlag for å arbeide systematisk og målrettet med barn, unge og familier
kan anvende et bredt og flerfaglig kunnskapsgrunnlag i helsefremmende, forebyggende og miljøterapeutisk arbeid
kan anvende aktiviteter for å fremme lek, læring, inkludering, mestring og deltakelse
kan anvende forsknings-, praksis- og erfaringsbasert kunnskap til å veilede barn, unge, deres foreldre og foresatte i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
kan anvende forsknings-, praksis- og erfaringsbasert kunnskap for å utrede barn og unges omsorgssituasjon og atferd og barnevernfaglig kunne vurdere utredningen og tilrettelegge for hensiktsmessige tiltak.
kan bruke kunnskaper og erfaringer til å undersøke, tilrettelegge, gjennomføre, dokumentere, analysere, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid på en etisk og faglig forsvarlig måte.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet
§ 7. Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om sentrale rettskilder på barnevernfeltet
har bred kunnskap om barnerettigheter, herunder retten til beskyttelse, omsorg, rett til informasjon og medvirkning
har bred kunnskap om barns rettigheter i institusjon og grensene for bruk av tvang
har bred kunnskap om kravet til forsvarlighet i utrednings- og tiltaksarbeid, og i beslutningsprosesser
kjenner til samers rettigheter, og har kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk.
§ 8. Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet – Ferdigheter
Kandidaten
kan beskrive juridiske problemstillinger, og identifisere rettskilder for å sikre barns og foreldres rettigheter
kan redegjøre skriftlig og muntlig for barnevernsfaglige og juridiske vurderinger og beslutninger
kan anvende sentrale rettskilder og veiledere, og foreta forsvarlig juridisk og barnevernfaglig skjønnsutøvelse.
§ 9. Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet – Generell kompetanse
Kandidaten
har innsikt i relevante juridiske-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
har innsikt i juridisk metode og sentrale rettskilder på barnevernfeltet, herunder FNs barnekonvensjon
kan vurdere barnets beste som rettsprinsipp.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste
§ 10. Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste – Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid
har bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barn og familiers rettigheter, deriblant samiske barns rett til eget språk og kultur
har bred kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid i et samfunn preget av mangfold
har kunnskap om velferdsstatens strukturer og profesjoner
har kunnskap om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernsfeltet
har kunnskap om egen profesjon og barnevernfeltets historie
har kunnskap om og kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk.
§ 11. Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste – Ferdigheter
Kandidaten
kan reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familier
kan anvende faglig kunnskap og kompetanse til å initiere og lede tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid
kan anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkning
kan anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep
kan bruke erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere på en måte som fremmer inklusjon, deltakelse og medvirkning
kan vurdere og ivareta barns beste og barn og familiers rettigheter
kan anvende kunnskapsbaserte metoder, teorier og faglig skjønn til det beste for barn og familier
kan anvende faglig kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse og kultursensitivitet i tjenesteutøvelsen
kan anvende erfaringer og faglig kunnskap til å støtte og veilede medarbeidere, samt reflektere kritisk over egen og tjenestens praksis og justere praksis under veiledning.
§ 12. Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste – Generell kompetanse
Kandidaten
har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier og betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeid
har innsikt i og kan håndtere etiske problemstillinger innen fagområdet og egen tjenesteutøvelse
har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold
kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer til å møte barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon med forståelse, empati og anerkjennelse
kan dokumentere og formidle faglige vurderinger, muntlig og skriftlig.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis
§ 13. Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis – Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om vitenskapsteori og hvordan kunnskap utvikles og forstås
har kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode og dets muligheter og begrensinger
har kjennskap til relevante fagdebatter, forsknings- og utviklingsarbeid, og nasjonale veiledere og retningslinjer
har kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser
har digital kompetanse, deriblant kunnskap om digital sikkerhet, og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå.
§ 14. Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis – Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende faglig kunnskap til fagutvikling, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon
kan anvende ny faglig kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte
kan anvende digitale verktøy og relevant teknologi.
kan planlegge, gjennomføre, begrunne, evaluere og dokumentere barnevernfaglig arbeid selvstendig og sammen med andre
kan utrede og analysere barnevernfaglig arbeid selvstendig og sammen med andre.
Kapittel 6. Studiets oppbygging og praksisstudier
§ 16. Studiets oppbygging
Utdanningen skal organiseres slik at den fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Undervisningsformer, pensum og vurderingsformer skal korrespondere med læringsutbytteformuleringer. Studiet bør tilrettelegges slik at studentene får trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter. Videre bør studiet gi studentene mulighet til å utfordres på og arbeide med egne holdninger og forforståelser.Progresjon i utdanningen nødvendiggjør at kompetanseområder og læringsarenaer utfyller hverandre gjennom utdanningsløpet. Faglig progresjon forutsetter at studenten bygger kompetanse fra generell mot spesialisert kompetanse.
§ 17. Praksisstudier
Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytte innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Praksisstudier bør ha et omfang på 24 uker hvor minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudier bør utføres i direkte arbeid med utsatte barn, unge og/eller deres familie.Hovedvekten av praksisstudiene bør gjennomføres innenfor kommunalt og statlig barnevern. I praksisstudiene skal studentene få erfaring med å etablere kontakt med barn og familier, samt at de bør delta i vurderings- og beslutningsprosesser i barnevernsfaglig arbeid. Videre skal studenten få kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og systemnivå, og bør delta i samarbeidsmøter.