Forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir kreftsykepleierutdanning.Forskriften gjelder for kreftsykepleierutdanning på 90 og 120 studiepoeng.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
§ 2. Formål med utdanningen
Utdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og ett års relevant arbeidserfaring. Institusjonene kan også tilby mastergrad etter universitets- og høyskoleforskriften § 2-7 med krav om minst to års relevant arbeidspraksis.Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i kreftsykepleie og kvalifiserer for arbeid som kreftsykepleier med handlingskompetanse til å bidra og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde. Kandidaten skal være i stand til å initiere og lede forbedringsarbeid samt bidra til at resultat fra forskning omsettes i praksis.Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i kreftsykepleie og kvalifiserer også til arbeid som kreftsykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.Utdanningen skal gi avansert kompetanse i sykepleie til pasienter med kreftsykdom og deres pårørende under hele pasientforløpet. Kandidatens særegne kompetanse vil i tillegg kunne bidra i pleie og behandling av andre pasientgrupper med alvorlig og livstruende sykdom. Kandidaten skal kunne utøve yrket innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. I tillegg kan offentlige og private institusjoner samt organisasjoner som arbeider med kreft være aktuelle arbeidsplasser. Utdanningen skal sette kandidaten i stand til å gi person- og familiesentrert kreftsykepleie til pasienter i alle aldre, samt dekke et helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende perspektiv.Kandidaten skal kunne delta i samhandling og koordinering på tvers av faggrupper og tjenestenivå i oppfølging av kreftpasienter og deres pårørende samt undervise og veilede kolleger og annet relevant helsepersonell. Utdanningen skal kvalifisere kandidaten til å foreta kliniske observasjoner, vurderinger, beslutninger og iverksette handlinger som fremmer mestring, håp og god livskvalitet uavhengig av behandlingsmål. Med utgangspunkt i pasientens ressurser og opplevelse av sykdom og behandling skal kandidaten kunne ivareta pasientens autonomi og integritet. Kandidaten skal videre kunne bidra til å støtte pasient og pårørende i livets sluttfase samt tilrettelegge for en verdig død. Utdanningen skal være basert på forskning-, erfaring- og brukerkunnskap, og sikre utøvelse av etisk og faglig forsvarlig sykepleie. Kandidaten skal være i stand til å delta i kunnskapsutvikling, tjenesteforbedring og endringsarbeid. Utdanningen skal gjøre kandidaten i stand til å formidle tilpasset kunnskap til pasienter og pårørende og ivareta dem i krevende mellommenneskelige møter på en verdig måte. Kandidaten skal kunne ivareta kreftpasienter med langvarige eller palliative sykdomsforløp, samt psykiske belastninger og sosiale følger av sykdom og sykehusopphold. Reaksjoner knyttet til åndelige og eksistensielle behov ved kreftsykdom står sentralt i utdanningen.Utdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og kunnskapsbasert. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer.
§ 3. Kompetanseområder
Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 9 for utdanning på 120 studiepoeng og kapittel 2 til 8 for utdanning på 90 studiepoeng, under følgende kompetanseområder:
kreftsykepleie som fag og profesjon
klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
palliasjon
teknologi og digital kompetanse
faglig ledelse og samhandling
kvalitet og pasientsikkerhet
vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis
forskning, kvalitetsarbeid og formidling.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet kreftsykepleie som fag og profesjon
§ 4. Kreftsykepleie som fag og profesjon – kunnskap
Kandidaten
kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kreftsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens organisering, rammer og relevant lovverk
har avansert kunnskap om person- og familiesentrert kreftsykepleie, herunder pasienter med kreft og pårørendes reaksjoner og behov i pasientforløpet på tvers av alder, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, sosioøkonomisk, språklig og kulturell bakgrunn
har avansert kunnskap om psykiske reaksjoner, åndelige, kulturelle og eksistensielle behov og reaksjoner ved krise, tap og sorg hos pasienter, pårørende og etterlatte
har avansert kunnskap på sentrale fenomen som håp, livskvalitet og mestring i kreftsykepleie.
§ 5. Kreftsykepleie som fag og profesjon – ferdigheter
Kandidaten
kan gjennomføre kreftsykepleie i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammebetingelser
kan bruke relevante metoder til å kartlegge og ivareta barn som pårørende til pasienter med kreft og gjennomføre relevante tiltak.
§ 6. Kreftsykepleie som fag og profesjon – generell kompetanse
Kandidaten
kan analysere og håndtere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger samt delta i tverrfaglige etiske diskusjoner rundt behandling og oppfølging av kreftpasienter og pårørende
kan anvende kunnskap og ferdigheter for å vurdere og prioritere behov for helsehjelp til utsatte og sårbare pasientgrupper
kan formidle trygghet og tillit i samhandling med pasienter og pårørende, inkludert barn som pårørende.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
§ 7. Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – kunnskap
Kandidaten
har avansert og spesifikk kunnskap om utvikling av kreftsykdommer, deres patofysiologi, diagnostikk og behandlingsprinsipper, herunder kirurgi, medikamentell kreft- og strålebehandling, i tråd med kunnskapsutviklingen
har avansert og spesifikk kunnskap om bivirkninger, komplikasjoner og seneffekter relatert til kreftsykdom og behandling samt forebygging, lindring og håndtering av disse
har avansert kunnskap om farmakologi og legemiddelbehandling innen kreftbehandling
har inngående kunnskaper om avansert smertebehandling
har inngående kunnskap om mikrobiologi, smitterisiko, sepsisutvikling, antibiotikabruk og smittevern
har inngående kunnskap om hvordan psykisk helse, alder, multimorbiditet, ernæringstilstand, språklig og kulturell bakgrunn og sosioøkonomiske forhold påvirker helse, kreftsykdom, valg av behandling og utøvelse av kreftsykepleie
har inngående kunnskaper om kommunikasjon med kreftsyke barn og ungdom og deres særskilte behov og rettigheter, herunder kunnskap om samiske barns rettigheter som urfolksbarn
har inngående kunnskap om helsepedagogikk og ulike kommunikasjons- og veiledningsmodeller som grunnlag for inkludering, medbestemmelse og samvalg hos pasienter og pårørende.
§ 8. Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og systematisk vurdere komplekse pasientsituasjoner relatert til kreftsykdom og behandling, herunder akutte og kritiske situasjoner
kan bruke relevant kunnskap til selvstendig å planlegge, gjennomføre og evaluere sykepleie til pasienter med kreft
kan selvstendig gjennomføre medikamentell kreftbehandling etter gjeldende prosedyrer og rutiner for å ivareta pasientsikkerhet, egen helse og miljø etter gjeldende lovverk
kan bruke relevante smittevernstiltak rettet mot pasienten, miljøet og aktuell kontekst
kan bruke relevante metoder innen kommunikasjon, undervisning og veiledning for å bidra til å fremme håp, livskvalitet og mestring hos pasienter og pårørende gjennom pasientforløpet uavhengig av behandlingsmål
kan analysere ressurser og helsekompetanse til pasienter og pårørende, og gjennomføre relevante tiltak
kan vurdere behov for og iverksette ernæringstiltak og om nødvendig henvise videre.
kan analysere, vurdere og håndtere komplekse og kritiske situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk
kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å utføre kreftsykepleie til pasienter i tråd med de medisinske, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer
kan anvende kunnskap og ferdigheter om smittevern for å vurdere behov, iverksette og lede smittevernstiltak der kreftsykepleie utøves
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å ivareta og følge opp kreftoverlevere med senskader og utfordringer som resultat av sykdom og behandling
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om hvordan diagnose og behandling kan påvirke helse, inkludert seksuell helse
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å veilede pasienter og pårørende om behandlingsvalg og tilrettelegge for prehabilitering og tidlig rehabilitering
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om hvordan diagnose og behandling kan påvirke ernæringsstatus og kunne følge opp dette.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet palliasjon
§ 10. Palliasjon – kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om organisering av det palliative helse- og omsorgstilbudet i Norge
har inngående kunnskap om kommunikasjon med pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
har inngående kunnskap om symptomkartlegging og lindring av komplekse sykdomstilstander i det palliative forløpet
har inngående kunnskap om etiske og faglige aspekter relatert til alvorlig sykdom og død
har avansert kunnskap om pasientens, pårørendes og etterlattes reaksjoner samt åndelige og eksistensielle behov i palliative pasientforløp inkludert barn og ungdom.
§ 11. Palliasjon – ferdigheter
Kandidaten
kan tidlig introdusere og tilpasse et palliativt forløp og koordinere tjenestene for den kreftsyke og pårørende
kan anvende aktuelle verktøy for å kartlegge, vurdere, planlegge, gjennomføre og evaluere sykepleietiltak rettet mot lindring av symptomer i det palliative forløpet for pasienter og deres pårørende
kan bruke sine kunnskaper til å fremme helse, mestring og livskvalitet hos den palliative kreftpasient og dens pårørende samt medvirke til en verdig død
kan bruke terapeutiske kommunikasjonsmodeller til pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
kan mobilisere pasientens private nettverk for å sørge for personsentrert palliativ omsorg.
§ 12. Palliasjon – generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter i palliasjon i møtet med pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom, og deres pårørende
kan anvende sine kunnskaper og erfaringer til å delta i argumentasjon og diskusjon i tverrprofesjonelle vurderings- og beslutningsprosesser samt bidra til nytenkning.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse
§ 13. Teknologi og digital kompetanse – kunnskap
Kandidaten
har avansert kunnskap om lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy som er relevant for yrkesutøvelsen
har avansert kunnskap om e-helse, informasjons- og velferdsteknologi for å ivareta kontinuitet i pasientforløpet
har inngående kunnskap om hvordan digitalisering bidrar til samhandling og samarbeid blant helsepersonell.
§ 14. Teknologi og digital kompetanse – ferdigheter
Kandidaten
kan bruke digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå
kan analysere og forholde seg kritisk til ulike digitale informasjonskilder.
§ 15. Teknologi og digital kompetanse – generell kompetanse
Kandidaten
kan bidra til at implementering og bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr er faglig forsvarlig.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse og samhandling
§ 16. Faglig ledelse og samhandling – kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om hva som kjennetegner gode pasientforløp og hvordan sikre kritiske overganger
har inngående kunnskap om kunnskapsbasert og kvalitetssikret samhandling på tvers av tjenestenivå
har inngående kunnskaper om prinsipper innen kommunikasjon, veiledning og undervisning av kolleger, studenter og samarbeidspartnere
har inngående kunnskaper om stressreaksjoner, mestringsstrategier og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduseres.
§ 17. Faglig ledelse og samhandling – ferdigheter
Kandidaten
kan analysere, organisere og tilpasse et pasientforløp for å sikre kvalitet og informasjonsflyt i samarbeid på tvers av tjenestenivåene
kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i faglige og etiske utfordringer
kan bruke relevant kunnskap til å koordinere og mobilisere pårørende, pasientens sosiale nettverk samt frivillige tjenester.
§ 18. Faglig ledelse og samhandling – generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til selvstendig å koordinere tjenester, lede nettverksgrupper og tverrfaglige team på tvers av tjenestenivåene for å ivareta pasientsikkerhet og kontinuitet
kan anvende sine kunnskaper og erfaringer til å mobilisere og delta i forpliktende tverrprofesjonelt samarbeid på tvers av tjenestenivå.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet kvalitet og pasientsikkerhet
§ 19. Kvalitet og pasientsikkerhet – kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om systematisk kvalitetsarbeid med kvalitetsforbedring og endringsprosesser, herunder prosedyreutvikling
har inngående kunnskap om aktuelle retningslinjer, nasjonale føringer og lokale prosedyrer relatert til kreftbehandling
har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av kreftsykepleie.
§ 20. Kvalitet og pasientsikkerhet – ferdigheter
Kandidaten
kan anvende og bidra i utviklingen av faglige retningslinjer, lokale prosedyrer og standardisering for å ivareta pasientsikkerhet
kan anvende relevante metoder for å vurdere risiko for uønskede hendelser og bidra til forbedring og pasientsikkerhet
kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring
kan analysere kliniske, faglige og etiske relevante problemstillinger i kreftsykepleie og bidra til fagutvikling og endringsarbeid.
§ 21. Kvalitet og pasientsikkerhet – generell kompetanse
Kandidaten
kan bidra i implementering av kunnskapsbasert praksis og bidra til kvalitet i klinisk arbeid
kan innhente og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og bidra til bedre pasientsikkerhet og kvalitet i klinisk arbeid
kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis.
Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis
§ 22. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for kreftsykepleie
har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen kreftsykepleie.
§ 23. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen kreftsykepleie
kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid.
§ 24. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – generell kompetanse
Kandidaten
kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenesten
kan formidle og kommunisere om forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten.
Kapittel 9. Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, kvalitetsarbeid og formidling
§ 25. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – kunnskap
Kandidaten
har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av sensitive data, som er relevant for kreftsykepleie
har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet
har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av kreftsykepleie.
§ 26. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen kreftsykepleie
kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten
kan gjennomføre et selvstendig avgrenset kreftsykepleiefaglig forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper.
§ 27. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av kreftsykepleiefaget og helsetjenesten
kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor kreftsykepleie
kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen kreftsykepleie.
Kapittel 10. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 28. Studiets oppbygning
Kreftsykepleierutdanningen skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudiene kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. Det skal tilrettelegges for at kandidater kan avslutte utdanningen etter 90 studiepoeng.Utdanningsinstitusjonene skal samarbeide med tjenestesektoren/tjenestene om hvordan dette mest hensiktsmessig kan organiseres ved den enkelte utdanningsinstitusjon.Utdanningen skal ha en oppbygning som viser hvordan de ulike fagområdene bygger på hverandre og bidrar til at klinisk og vitenskapelig kompetanse utvikles og integreres.
§ 29. Praksisstudier
Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at relevante læringsutbyttebeskrivelser oppnås.Kvalitet i praksisstudiene og hvordan det virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonen er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. Praksisstudiene skal ha et omfang på minst 15 uker med minimum 30 timer gjennomsnittlig per uke, og bør foregå pasientnært. Ferdighetstrening og simulering kommer i tillegg til praksisstudiene. Praksisstudiene skal være knyttet til oppnåelse av læringsutbytter i kap. 2 til 8.Gjennom praksisstudiene skal studenten få variert erfaring med ulike aldersgrupper, målgrupper og problemstillinger innen kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. I tillegg kan offentlige og private institusjoner samt organisasjoner være praksisarenaer. Ved utvelging av praksistilbydere skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere.Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder som hovedregel er kreftsykepleier. Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse. Veiledning kan ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning, og aktørene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.