Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir intensivsykepleieutdanning.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.Forskriften gjelder for intensivsykepleierutdanning på 90 og 120 studiepoeng.
§ 2. Formål med utdanningen
Utdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og ett års relevant arbeidserfaring. Institusjonene kan også tilby mastergrad etter universitets- og høyskoleforskriften § 2-7 med krav om minst to års relevant arbeidspraksis.Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i intensivsykepleie og kvalifiserer for arbeid som intensivsykepleier, med handlingskompetanse til å bidra i utviklings- og forbedringsarbeid, samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i intensivsykepleie og kvalifiserer også til arbeid som intensivsykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.Målgruppen for intensivsykepleie er akutt og kritisk syke pasienter som har behov for kontinuerlig behandling, overvåkning og sykepleie. Den innbefatter også pasienter som har behov for gjenopprettelse av vitale funksjoner etter anestesi, kirurgi, traumer eller akutt forverring av en kronisk sykdom.Utdanningen skal sikre at kandidaten har avansert kompetanse i sykepleie til kritisk syke pasienter som har svikt i ett eller flere organsystemer. Kandidaten skal etter endt utdanning inneha handlingskompetanse i komplekse pasientsituasjoner, med hyppige og raske fokusskifter i et høyteknologisk miljø. Den skal kvalifisere kandidaten til å foreta selvstendige kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, slik at forverring av pasientens tilstand kan oppdages tidlig og hensiktsmessige tiltak blir iverksatt. Utdanningen skal utdanne kandidater som anerkjenner pårørende som en ressurs og som støtter og veileder pårørende slik at de kan ta del i omsorgen for pasienten.Utdanningen skal sikre at kandidaten har avanserte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å utøve faglig forsvarlig pasient- og familiesentrert sykepleie til akutt og/eller kritisk syke i alle aldre. Kandidaten skal utøve etisk forsvarlig omsorg med respekt for den enkelte pasients autonomi og verdighet og gi kontinuerlig oppmerksomhet og nærvær for å fremme trygghet, håp og livsmot i en kritisk livsfase. Utdanningen skal være praksisnær og kunnskapsbasert. Kandidaten skal etter endt utdanning kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer og kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid.Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.
§ 3. Kompetanseområder
Intensivsykepleie som fag og profesjon
Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon
Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon
Teknologi og digital kompetanse
Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis
Forskning, kvalitetsarbeid og formidling.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet intensivsykepleie som fag og profesjon
§ 4. Intensivsykepleie som fag og profesjon – kunnskap
Kandidaten
kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
har inngående kunnskap om helsetjenestens organisering og intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder og samfunnets utvikling
har inngående kunnskap om forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i sin utøvelse av intensivsykepleie
har inngående kunnskap om bruk av aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer intensivsykepleierens arbeid.
§ 5. Intensivsykepleie som fag og profesjon – ferdigheter
Kandidaten
kan bruke effektive mestringsstrategier i en utfordrende arbeidshverdag for å fremme faglig identitet og integritet og forebygge utbrenthet
kan bruke kunnskaper og ferdigheter for å selvstendig planlegge og utøve intensivsykepleie i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammebetingelser.
§ 6. Intensivsykepleie som fag og profesjon – generell kompetanse
Kandidaten
kan analysere faglige problemstillinger og innta en aktiv rolle i diskusjon om utvikling av profesjonen og dens plass i helsetjenesten
kan kommunisere og fremme intensivsykepleierens funksjon og ansvar i profesjonelle sammenhenger og til allmenheten
kan analysere, vurdere og håndtere komplekse situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk
kan analysere og anvende kunnskaper og ferdigheter som bidrar til mestring og arbeidsglede i et miljø med høye krav om kvalitet og omstilling.
Kapittel 3. Kompetanseområdet for klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
§ 7. Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om organsystemers fysiologi, og patofysiologi med særlig relevans for akutt og/eller kritisk sykdom
har inngående kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering, antibiotikabruk og resistensutvikling ved akutt og/eller kritisk sykdom som er relevant for utøvelse av intensivsykepleie
har inngående kunnskaper om kirurgisk stressrespons, postoperative komplikasjoner og ettervirkning av ulike anestesiformer
har inngående kunnskap om smittevern og infeksjonsforebyggende tiltak
har inngående kunnskap om smertelindring, palliasjon, behandlingsbegrensninger og organdonasjon
har avansert kunnskap om organsvikt, akutte sykdommer og behandling hos aktuelle pasientgrupper
har avansert kunnskap om kliniske undersøkelsesmetoder og vurderingsverktøy for å utøve intensivsykepleie
har avansert kunnskap om fysiske og psykiske langtidsvirkninger etter intensivopphold
har avansert kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og/eller språklig og flerkulturelt perspektiv
har avansert kunnskap om kommunikasjon, helsepedagogikk og tilpasset informasjon til kritisk syke pasienter og deres pårørende i alle aldre
har avansert kunnskap om barn som pasienter og pårørende med deres særegne behov og rettigheter
har inngående kunnskap om intensivsykepleierens rolle ved beredskap- og krisehåndtering
har inngående kunnskap om etisk refleksjon og kan analysere faglig etiske problemstillinger.
§ 8. Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – ferdigheter
Kandidaten
kan analysere pasientens og pårørendes helsekompetanse og benytte dette som virkemiddel i kommunikasjon for å fremme brukermedvirkning og tilpassede tjenester
kan selvstendig gjennomføre systematisk overvåkning av pasienten
kan analysere tegn og symptomer på endring i akutte, komplekse pasientsituasjoner
kan bruke helsepedagogiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende for å fremme mestring og læring
kan bruke prinsipper for smittevern og iverksette infeksjonsforebyggende tiltak i intensivavdelinger.
kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å ha handlingsberedskap og handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjoner
kan analysere etiske problemstillinger og anvende etisk refleksjon for å ivareta intensivpasienten og pårørende
kan anvende kunnskaper og ferdigheter til kritisk refleksjon, for å søke, vurdere, og anvende ny kunnskap
kan bruke spesialiserte kunnskaper og ferdigheter for å utføre kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende intensivbehandling og omsorg.
Kapittel 4. Kompetanseområdet for faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon
§ 10. Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon – Kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester som er relevant for intensivsykepleie
har inngående kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter; situasjonsbevissthet, beslutningstaking, oppgaveløsning og teamarbeid
har inngående kunnskaper om kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
har avansert kunnskap om pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter.
§ 11. Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon – ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og vurdere tilgjengelige ressurser og prioritere tiltak for å optimalisere kvaliteten i pasientbehandlingen og drift av intensivavdelingen
kan bruke pedagogiske prinsipper og metoder til å veilede og undervise studenter og kollegaer.
§ 12. Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon – generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å kunne lede, koordinere og samhandle tverrprofesjonelt i behandlingen av intensivpasienten
kan analysere, kritisk vurdere og reflektere over samhandling og kommunikasjon som kan påvirke pasientforløpet og/eller arbeidsmiljøet, samt iverksette tiltak som stimulerer samhandling
kan selvstendig dokumentere, kvalitetssikre og formidle faglig informasjon om intensivpasienten.
Kapittel 5. Kompetanseområdet for kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon
§ 13. Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon – kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskaper om systematisk kvalitetsarbeid for å forbedre helsetjenesten og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser
har inngående kunnskap om pasientsikkerhetskultur i helsetjenesten, prinsipper og tiltak for å øke robusthet og pasientsikkerhet i intensivavdelinger
har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av intensivsykepleie.
§ 14. Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon – ferdigheter
Kandidaten
kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeid
kan analysere risikofaktorer relatert til intensivbehandling, samt iverksette tiltak for å forebygge komplikasjoner og uønskede hendelser
kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring
kan bruke og forholde seg kritisk til ulike i kartleggings-, vurderings- og dokumentasjons- verktøy i utøvelsen av intensivsykepleie.
§ 15. Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon – generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring/tjenesteforbedring
kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser for å forbedre tjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt.
Kapittel 6. Kompetanseområdet for teknologi og digital kompetanse
§ 16. Teknologi og digital kompetanse – kunnskap
Kandidaten
har avansert kunnskap om indikasjoner i bruk av og prinsipper for relevant medisinsk utstyr i intensivmedisinsk behandling
har avansert kunnskap om digitale verktøy, herunder personvern, som er relevant for intensivmedisinsk behandling
har avansert kunnskap om lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy som er relevant for yrkesutøvelsen.
§ 17. Teknologi og digital kompetanse – ferdigheter
Kandidaten
kan selvstendig administrere relevant monitoreringsutstyr
kan administrere relevant utstyr for organstøttende behandling
kan selvstendig administrere utstyr for non-invasiv og invasiv respirasjonsstøttende behandling
kan bruke og kontrollere relevant medisinsk utstyr, og har et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger
kan bruke digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå.
§ 18. Teknologi og digital kompetanse – generell kompetanse
Kandidaten
kan bidra til at implementering og bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr er faglig forsvarlig
kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger som er relevante for intensivsykepleie.
Kapittel 7. Kompetanseområde for vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis
§ 19. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for intensivsykepleie.
har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen intensivsykepleie.
§ 20. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid.
§ 21. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – generell kompetanse
Kandidaten
kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenesten
kan formidle og kommunisere om forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten.
Kapittel 8. Kompetanseområdet for forskning, kvalitetsarbeid og formidling
§ 22. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – kunnskap
Kandidaten
har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av data, som er relevant for intensivsykepleie
har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet
har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av intensivsykepleie.
§ 23. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen intensivsykepleie
kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten
kan gjennomføre et selvstendig avgrenset intensivsykepleiefaglig forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper.
§ 24. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av intensivsykepleiefaget og helsetjenesten
kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor intensivsykepleie
kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie.
Kapittel 9. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 25. Studiets oppbygging
Utdanningen skal være helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudiene kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. Det skal tilrettelegges for at kandidater kan avslutte utdanningen etter 90 studiepoeng. Utdanningsinstitusjonene skal samarbeide med tjenestesektoren/tjenestene om hvordan dette mest hensiktsmessig kan organiseres ved den enkelte utdanningsinstitusjon.
§ 26. Praksisstudier
Praksisstudiene skal utformes slik at læringsutbyttene oppnås. Praksisstudiene skal utgjøre minimum 30 uker med minst 30 timer gjennomsnittlig per uke i pasientnært arbeid, hvor studenten reflekterer over og begrunner sine valg. Praksisstudiene skal være knyttet til oppnåelse av læringsutbytter i kap. 2 til 7.Simulering, ferdighetstrening og andre praksisrelaterte aktiviteter skal i hovedsak supplere og ikke erstatte praksisstudiene. Ved manglende forutsetninger for oppnåelse av læringsutbytter i praksisstudier, kan simulering erstatte inntil to av praksisukene.Det legges til rette for at studentene får erfaring med ulike typer avdelinger hvor intensivsykepleiere har sitt virke. Praksisstudier kan gjennomføres ved intensivavdelinger på alle intensivnivå.Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.Utdanningsinstitusjonene skal ved utvelging av avdeling for praksisstudier forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning, og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering.Praksistilbyderen har ansvar for den daglige organiseringen av studentenes praksisstudier og den daglige veiledningen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder er av samme profesjon og fortrinnsvis på masternivå. Praksisveileder bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse. Veiledning kan ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen og praksistilbyder.