Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

Departement
Kunnskapsdepartementet

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

I

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr 3-årig bachelorgrad i sykepleie.
Utdanningen skal være i samsvar med Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet), med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU og delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2024/782.
§ 4 ny bokstav l skal lyde:
  1. har kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønns betydning for helse.
§ 5 bokstav c skal lyde:
  1. kan anvende kunnskap om kultur- og språkbakgrunn i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie
Kandidaten
  1. kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten, samt til mennesker i palliativ fase
  2. kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbehandling
  3. kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pasienter i pre- og postoperative fase
  4. kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn
  5. kjenner til beredskapsplaner for å bevare liv og helse i krise- og katastrofesituasjoner
  6. har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin yrkesutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
  7. har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep. Ferdighetstreningen skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.
§ 7 bokstav d til h skal lyde:
  1. har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan dette påvirker menneskets evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon
  2. har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og yrkesutøvelse
  3. har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet
  4. har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet
  5. har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn kan ha for helsekompetanse og likeverdige helse- og omsorgstjenester.
Kandidaten
  1. kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin yrkesutøvelse
  2. kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i møte med pasienter, pårørende og relevant personell
  3. kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å støtte pasientens beslutningsprosess gjennom forhåndssamtaler og samvalg, med utgangspunkt i pasientens helsekompetanse.
§ 9 bokstav c skal lyde:
  1. kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre yrkesutøvere, og kan forebygge og bidra til å løse konflikter
§ 12 bokstav a skal lyde:
  1. kan planlegge og gjennomføre fagutviklings- og/eller kvalitetsforbedringsprosjekter
Kandidaten
  1. har bred kunnskap om ledelse og organisering av helse- og omsorgstjenesten
  2. har bred kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder
  3. har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helse- og omsorgstjenesten
  4. har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser
  5. har kunnskap om samarbeidende yrkesgruppers kompetanse.
Kandidaten
  1. kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin yrkesutøvelse
  2. kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i yrkesutøvelsen
  3. kan anvende kunnskap om kommunikasjon, undervisning og veiledning i møte med studenter og relevant personell.
Kandidaten
  1. kan lede, prioritere og koordinere oppgaver i helse- og omsorgstjenesten
  2. har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen yrkesutøvelse
  3. har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie
  4. kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og systematisk følge opp tiltak for å redusere uønskede hendelser og uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenesten
  5. kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helse- og omsorgstjenesten
  6. har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn kan påvirke ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk.
Kandidaten
  1. kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon som kan forbedre helse- og omsorgstjenesten.
§ 19 bokstav a skal lyde:
  1. har kunnskap om teknologiske og digitale løsninger som benyttes i helse- og omsorgstjenesten, inkludert kunstig intelligens
Kandidaten
  1. kan reflektere over etiske, juridiske og samfunnsmessige utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten
  2. kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter, medvirkning og kommunikasjon
  3. kan anvende digitale verktøy for effektiv dokumentasjon, samhandling og beslutningsstøtte.
Kandidaten
  1. har innsikt i hvordan teknologi påvirker helse- og omsorgstjenesten på individ-, gruppe- og systemnivå.
Kapittel 8. Studiets lengde, oppbygging og praksisstudier
§ 22. Studiets lengde
Utdanningen skal være i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Utdanningen skal ha et omfang på 180 studiepoeng, vare i tre år på normert tid, og bestå av minst 4 600 timers teoretisk utdanning og praksisstudier. Den teoretiske utdanningen skal utgjøre minst en tredel og den praktiske utdanningen minst halvparten av utdanningens samlede minste varighet. Den praktiske utdanningen skal gjennomføres i direkte kontakt med friske eller syke enkeltpersoner og grupper.
Studiets oppbygging skal sikre sammenheng og progresjon, og at teori og praksis er integrert på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal gis mulighet for valgbar fordypning. Hvert studieår skal inneholde teoristudier og praksisstudier.
For å sikre kvalitet og kontinuitet skal praksisstudiene ha minimum to perioder av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse- og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. De to periodene må inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.
Praksisstudiene skal være i tråd med yrkeskvalifikasjonsdirektivet, ha en personsentrert tilnærming og omfatte
  • generell medisin og medisinske spesialiteter
  • generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter
  • psykisk helse og psykiatri
  • eldreomsorg og geriatri
  • svangerskaps- og barselomsorg
  • pediatri og sykepleie til barn
  • kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder hjemmesykepleie
  • e-helse.
Tidligere § 24 blir ny § 25.

II

Forskriften trer i kraft 1. august 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1. august 2027.

Refereres av

1 dokument(er) refererer hit.