Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

Departement
Kunnskapsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2026-08-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1. Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr 3-årig bachelorgrad i sykepleie.
Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 2. Formål med utdanningen

Sykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse.
Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for og å gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning, faglig ledelse og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere uønskede hendelser og variasjon, samt sikre pasient- og brukermedvirkning. Kandidaten skal kunne utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe og samfunnsperspektiv.
Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.
Sykepleierutdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer.
Utdanningen skal være i samsvar med Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet), med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU og delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2024/782.
Endret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 3. Kompetanseområder

Sykepleierutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 under følgende kompetanseområder:
  • Helse, sykdom og sykepleie
  • Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
  • Vitenskapsteori og forskningsmetode
  • Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
  • Tjenesteutvikling og innovasjon
  • Teknologi og digital kompetanse.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet helse, sykdom og sykepleie

§ 4. Helse, sykdom og sykepleie – Kunnskap

Kandidaten
  1. har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov
  2. har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon
  3. har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi
  4. har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling
  5. har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak
  6. har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov
  7. har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelser, sykdommer og behandling
  8. har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde
  9. har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling
  10. har kunnskap om rus og avhengighet
  11. har kunnskap om barn og unges normale utvikling og særegne behov, inkludert kunnskap om medvirkning og rettigheter.
  12. har kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønns betydning for helse.
Endret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 5. Helse, sykdom og sykepleie – Ferdigheter

Kandidaten
  1. kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, kritisk vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov
  2. kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer
  3. kan anvende kunnskap om kultur- og språkbakgrunn i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie
  4. kan anvende kunnskap om helsefremmende, forebyggende og arbeidsinkluderende tiltak
  5. kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte- og lungeredning med hjertestarter
  6. kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter
  7. kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse
  8. kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser
  9. kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr
  10. kan anvende smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober.
Endret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 feb 2026 nr. 264 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 6. Helse, sykdom og sykepleie – Generell kompetanse

Kandidaten
  1. kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten, samt til mennesker i palliativ fase
  2. kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbehandling
  3. kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pasienter i pre- og postoperative fase
  4. kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn
  5. kjenner til beredskapsplaner for å bevare liv og helse i krise- og katastrofesituasjoner
  6. har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin yrkesutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
  7. har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep. Ferdighetstreningen skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

§ 7. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Kunnskap

Kandidaten
  1. har bred kunnskap om personsentrert sykepleie
  2. har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie
  3. har bred kunnskap om kommunikasjon
  4. har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan dette påvirker menneskets evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon
  5. har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og yrkesutøvelse
  6. har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet
  7. har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet
  8. har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn kan ha for helsekompetanse og likeverdige helse- og omsorgstjenester.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 8. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Ferdigheter

Kandidaten
  1. kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin yrkesutøvelse
  2. kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i møte med pasienter, pårørende og relevant personell
  3. kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å støtte pasientens beslutningsprosess gjennom forhåndssamtaler og samvalg, med utgangspunkt i pasientens helsekompetanse.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 9. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Generell kompetanse

Kandidaten
  1. har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer
  2. kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet
  3. kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre yrkesutøvere, og kan forebygge og bidra til å løse konflikter
  4. kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode

§ 10. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Kunnskap

Kandidaten
  1. har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
  2. har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap.

§ 11. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Ferdigheter

Kandidaten
  1. kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.

§ 12. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Generell kompetanse

Kandidaten
  1. kan planlegge og gjennomføre fagutviklings- og/eller kvalitetsforbedringsprosjekter
  2. kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
  3. kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

§ 13. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Kunnskap

Kandidaten
  1. har bred kunnskap om ledelse og organisering av helse- og omsorgstjenesten
  2. har bred kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder
  3. har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helse- og omsorgstjenesten
  4. har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser
  5. har kunnskap om samarbeidende yrkesgruppers kompetanse.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 14. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Ferdigheter

Kandidaten
  1. kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin yrkesutøvelse
  2. kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i yrkesutøvelsen
  3. kan anvende kunnskap om kommunikasjon, undervisning og veiledning i møte med studenter og relevant personell.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 15. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Generell kompetanse

Kandidaten
  1. kan lede, prioritere og koordinere oppgaver i helse- og omsorgstjenesten
  2. har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen yrkesutøvelse
  3. har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie
  4. kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og systematisk følge opp tiltak for å redusere uønskede hendelser og uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenesten
  5. kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helse- og omsorgstjenesten
  6. har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn kan påvirke ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet tjenesteutvikling og innovasjon

§ 16. Tjenesteutvikling og innovasjon – Kunnskap

Kandidaten
  1. kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid
  2. har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå.

§ 17. Tjenesteutvikling og innovasjon – Ferdigheter

Kandidaten
  1. kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder.

§ 18. Tjenesteutvikling og innovasjon – Generell kompetanse

Kandidaten
  1. kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon som kan forbedre helse- og omsorgstjenesten.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse

§ 19. Teknologi og digital kompetanse – Kunnskap

Kandidaten
  1. har kunnskap om teknologiske og digitale løsninger som benyttes i helse- og omsorgstjenesten, inkludert kunstig intelligens
  2. har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 20. Teknologi og digital kompetanse – Ferdigheter

Kandidaten
  1. kan reflektere over etiske, juridiske og samfunnsmessige utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten
  2. kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter, medvirkning og kommunikasjon
  3. kan anvende digitale verktøy for effektiv dokumentasjon, samhandling og beslutningsstøtte.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 21. Teknologi og digital kompetanse – Generell kompetanse

Kandidaten
  1. har innsikt i hvordan teknologi påvirker helse- og omsorgstjenesten på individ-, gruppe- og systemnivå.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 8. Studiets lengde, oppbygging og praksisstudier

Overskrift endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 22. Studiets lengde

Utdanningen skal være i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Utdanningen skal ha et omfang på 180 studiepoeng, vare i tre år på normert tid, og bestå av minst 4 600 timers teoretisk utdanning og praksisstudier. Den teoretiske utdanningen skal utgjøre minst en tredel og den praktiske utdanningen minst halvparten av utdanningens samlede minste varighet. Den praktiske utdanningen skal gjennomføres i direkte kontakt med friske eller syke enkeltpersoner og grupper.
Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 23. Studiets oppbygging

Studiets oppbygging skal sikre sammenheng og progresjon, og at teori og praksis er integrert på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal gis mulighet for valgbar fordypning. Hvert studieår skal inneholde teoristudier og praksisstudier.
Utdanningen skal være organisert fra det grunnleggende til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående temaer skal være: etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og faglig ledelse. Første studieår skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre studieår skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje studieår skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasientens forløp i behandlingskjeden.
Det skal avholdes en obligatorisk nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. NOKUT skal i samråd med institusjonene fastsette fag/emne, omfang, tidspunkt mv. for deleksamenen.
Endret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027, tidligere § 22), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 24. Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en integrert del av studiet. Kvaliteten i praksisstudiene og hvordan de virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonene er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Det skal tilstrebes kontinuitet i praksisoppfølgingen mellom utdanningsinstitusjon og praksistilbyder.
Avtalene skal blant annet omhandle planlegging av praksisperioder, lærers veiledning og tilstedeværelse, skikkethetsvurdering og utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser med tilpassede læringsaktiviteter for praksisperioden. Avtalen skal legge til rette for at veileder har kjennskap til utdanningen og lærer ved utdanningsinstitusjon har kjennskap til praksisstedet.
Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.
For å sikre kvalitet og kontinuitet skal praksisstudiene ha minimum to perioder av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse- og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. De to periodene må inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.
Praksisstudiene skal være i tråd med yrkeskvalifikasjonsdirektivet, ha en personsentrert tilnærming og omfatte
  • generell medisin og medisinske spesialiteter
  • generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter
  • psykisk helse og psykiatri
  • eldreomsorg og geriatri
  • svangerskaps- og barselomsorg
  • pediatri og sykepleie til barn
  • kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder hjemmesykepleie
  • e-helse.
Det kan også legges til rette for praksisstudier ved andre relevante praksisarenaer.
Endret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027, tidligere § 23).

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 25. Ikrafttredelse, overgangsordninger og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025.
Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027, tidligere § 24).

Refereres av

1 dokument(er) refererer hit.