Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften)

Departement
Helse- og omsorgsdepartementet

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften)

Kapittel 1. Krav til institusjonene

§ 1. Godkjenning av institusjoner

Institusjoner og avdelinger som skal være ansvarlig for eller kunne bruke tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold etter lov om psykisk helsevern, skal ha godkjenning av Helsedirektoratet.
Godkjenning gis til institusjoner som
  1. eies av eller utfører tjenester etter avtale med regionalt helseforetak og
Dersom det er nødvendig for å ivareta et forsvarlig tilbud til pasientene, kan institusjoner som ikke oppfyller kravene i §§ 2 og 3, gis midlertidig godkjenning i inntil ett år.
Helsedirektoratets vedtak kan påklages til departementet.

§ 2. Krav til lokaler og materiell

Institusjonen eller avdelingen skal være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at kravet til forsvarlig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, kan ivaretas.
Institusjoner som skal ha ansvar for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern med døgnopphold skal i tillegg
  1. så langt det er mulig gi tilbud om enerom
  2. ha tilstrekkelige og oversiktlige fellesarealer
  3. ha lokaler som er egnet til fritidsaktiviteter og opplæringsformål
  4. ha tilgang på egnede utearealer i rimelig nærhet av institusjonen
  5. være fysisk utformet og materielt utstyrt slik at bruk av tvang i størst mulig grad unngås
  6. være materielt utstyrt slik at bruk av tvang er forsvarlig
  7. sørge for at rom som tenkes brukt til isolasjon er egnet til formålet
  8. ha tilfredsstillende skjermingsmuligheter.

§ 3. Krav til personell og kompetanse

Institusjonen skal ha tilsatt personell med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen til at institusjonen til enhver tid kan tilby diagnostikk og de mest sentrale anerkjente behandlingsformene for institusjonens pasientgruppe, inkludert
  1. lege som er spesialist i psykiatri
  2. psykolog som er spesialist i psykologi
  3. annet helsepersonell med tilstrekkelig medisinsk-, psykolog- eller sykepleiefaglig kompetanse til at observasjon og behandling kan gjennomføres forsvarlig.
Institusjoner som skal ha ansvar for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern med døgnopphold skal alltid
  1. kunne tilkalle lege som er spesialist i psykiatri
  2. ha helsepersonell med tilstrekkelig medisinsk-, psykolog- eller sykepleiefaglig kompetanse til stede.
I psykisk helsevern for barn og ungdom skal legen være spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og psykologen være spesialist i barne- og ungdomspsykologi.
Institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold skal i tillegg
  1. ha tilgang på kvalifisert personell for å kunne gi et godt tilbud om miljø- og fritidsaktiviteter
  2. ha tilgang på kvalifisert personell for å sikre tilbud om nødvendig opplæring.
Institusjoner som har ansvar for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern med døgnopphold skal ha nok personell og faglig kompetanse til å i størst mulig grad forebygge bruk av tvang. Dersom det likevel brukes tvang, skal institusjonen ha tilstrekkelig personell til at tvangen kan gjennomføres på en forsvarlig måte.

§ 4. Faglig ansvarlig

Institusjonen skal sørge for en forsvarlig organisering av vedtakskompetent personell og utpeke en eller flere faglig ansvarlige. Faglig ansvarlig for vedtak, jf. psykisk helsevernloven § 1-4, skal ha tilfredsstillende kunnskaper i helse- og omsorgslovgivningen, med særlig vekt på psykisk helsevernloven.
Lege som skal være faglig ansvarlig for vedtak, skal være spesialist i psykiatri eller barne- og ungdomspsykiatri.
Psykolog som skal være faglig ansvarlig for vedtak skal være spesialist i psykologi med fordypningsområde i voksenpsykologi eller spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Psykologen skal ha minst 2 års dokumentert relevant praksis fra institusjon eller avdeling som er godkjent for å ha ansvar for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Nedre grense for godkjenning av et arbeidsforhold er 6 måneder.
Helsedirektoratet kan gi dispensasjon fra andre og tredje ledd når særlige hensyn tilsier det. Helsedirektoratet kan delegere myndigheten til statsforvalteren.

§ 5. Informasjon til kontrollkommisjonen om tvangsbruk under gjennomføring av psykisk helsevern

Institusjonen skal sørge for at vedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 4 og 4A registreres i elektronisk pasientjournal på en måte som gir kontrollkommisjonen en samlet oversikt over vedtak som er gjort for den enkelte pasient og for en bestemt periode.
Institusjonen skal sørge for at kontrollkommisjonen så snart som mulig får melding om vedtak om tvangsmidler. Kontrollkommisjonen skal også få informasjon ved langvarig bruk av tvangsmidler og skjerming.

§ 6. Rett til kontaktperson

Pasienter som er under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon, skal ha en kontaktperson blant institusjonens behandlingspersonell på dagtid. Institusjonen må sørge for at pasienten og pasientens pårørende vet hvem de kan kontakte utenom åpningstiden.

§ 7. Samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten

Den ansvarlige institusjonen skal etablere et samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten om oppfølging av pasienter som er under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon.
Organiseringen og gjennomføring av samarbeidet skal nedfelles i pasientens behandlingsplan og individuelle plan.

§ 8. Samarbeid med pasientens pårørende

Institusjonen skal ta initiativ til å samarbeide med pasientens pårørende.

Kapittel 2. Tvungent psykisk helsevern mv.

§ 9. Begjæring om tvungen legeundersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

Offentlig myndighet som etter psykisk helsevernloven § 3-6 kan begjære legeundersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, er
  1. kommuneoverlegen eller dennes stedfortreder
  2. den kommunale helse- og omsorgstjenesten
  3. sosialtjenesten
  4. politiet dersom pasienten allerede er i politiets varetekt, ved avverging av vesentlig fare for pasientens eller andres liv eller helse, eller når politiets bistand er nødvendig for å få pasienten under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern
  5. ansvarlig fengselsmyndighet når pasienten er innsatt i fengsel.
Den som fremsetter begjæringen, må ha kjennskap til saken og pasientens situasjon.
Begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal mottas av institusjonen senest samtidig med pasienten og
  1. være skriftlig, datert og adressert til institusjonen
  2. inneholde pasientens navn, fødselsdato og adresse
  3. angi hvem som har satt fram kravet og hvilket forhold vedkommende har til pasienten.

§ 10. Uttalelse etter legeundersøkelse

Legen skal i sin skriftlige uttalelse etter psykisk helsevernloven § 3-1 gi opplysninger om
  1. undersøkelsen skjer etter vedtak om tvungen legeundersøkelse
  2. tidspunkt og sted for undersøkelsen
  3. pasientens syn på tilbud om psykisk helsevern
  4. relevante opplysninger som legen har mottatt fra andre
  5. observasjoner av medisinsk eller annen art inkludert om det antas å foreligge en alvorlig sinnslidelse
  7. det foreligger en begjæring om tvungent psykisk helsevern.
Opplysninger fra legeundersøkelsen skal sendes til aktuell psykisk helseverninstitusjon.

§ 11. Tvungen legeundersøkelse. Delegering

Det skal gå fram av kommuneoverlegens vedtak om tvungen legeundersøkelse etter psykisk helsevernloven § 3-1 andre ledd hvem som har satt fram begjæring om undersøkelsen og hvem som har uttalt seg i saken.
Kommuneoverlegen kan delegere sin myndighet til å gjøre vedtak om tvungen legeundersøkelse til kommunalt ansatt lege eller psykolog. Delegering kan også skje til lege eller psykolog som kommunen har avtale med.

§ 12. Vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern

Det skal gjøres vedtak om å etablere eller ikke etablere tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern.
Den faglig ansvarlige for vedtaket skal forsikre seg om at det foreligger en skriftlig uttalelse fra en uavhengig lege og at den ikke er eldre enn 10 dager.

§ 13. Melding om vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern

Melding om vedtak om å etablere eller ikke etablere tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern skal gis til pasienten og pasientens nærmeste pårørende etter reglene i forvaltningsloven § 27. Det skal i tillegg opplyses om pasientens rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig etter psykisk helsevernloven § 1-7.
Offentlig myndighet som har satt fram begjæring om observasjon eller tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven § 3-6, skal gis melding om vedtaket.

§ 14. Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon

Den faglig ansvarlige skal vurdere om pasienten trenger døgnkontinuerlig omsorg og behandling, eller om det er bedre for pasienten å bo et annet sted enn på en institusjon som er godkjent for tvungent vern med døgnopphold. Det skal legges særlig vekt på pasientens eget ønske. Det skal også tas hensyn til pasientens sykdom, bo- og familiesituasjon, sosiale situasjon og andre individuelle behov. Ved vurderingen skal det også tas hensyn til pårørende, jf. psykisk helsevernloven § 3-5 tredje ledd.
Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan bare gjennomføres uten døgnopphold i institusjon når pasienten
  1. har en kjent sykdomshistorie og det på bakgrunn av pasientens symptomer og tidligere sykdomsforløp, er utvilsomt hvilken behandling pasienten trenger, eller
  2. har vært observert i institusjon med døgnopphold og observasjonen har klargjort pasientens diagnose og hva slags behandlingsopplegg som anses nødvendig.
Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon kan ikke omfatte tvangstiltak der pasienten bor. Dette gjelder likevel ikke ved gjennomføring av legemiddelbehandling uten eget samtykke i sykehjem, jf. psykisk helsevernloven § 4-8a første ledd.
Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon kan ikke etableres eller gjennomføres dersom pasienten mangler et sted å bo.

§ 15. Melding om vedtak om overføring etter psykisk helsevernloven § 4-10 og § 5-4

§ 16. Faglig ansvarliges kontrollundersøkelse

Den faglig ansvarlige skal, i forbindelse med kontrollundersøkelse etter psykisk helsevernloven § 4-9, gjøre rede for hvordan pasientens individuelle plan følges opp. Dersom det ikke er utarbeidet en individuell plan for pasienten, skal årsaken til dette oppgis. Kontrollkommisjonen skal informeres om resultatet av kontrollundersøkelsen.

§ 17. Krav om forlengelse av tvungent psykisk helsevern

Faglig ansvarliges anmodning om kontrollkommisjonens samtykke til forlengelse av tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 tredje ledd skal fremmes senest 4 uker før det tvungne vernet opphører.

Kapittel 3. Tvang under gjennomføring av psykisk helsevern

§ 18. Henting av pasient under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold som ikke møter opp

En pasient under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon som ikke møter til undersøkelse eller behandling, jf. psykisk helsevernloven §§ 3-5 og 4-4, kan om nødvendig hentes av institusjonens personell. Hentingen skal skje på en mest mulig skånsom måte. Det skal legges særlig vekt på å ivareta barn pasienten har omsorgsansvar for. Henting kan skje med bistand fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dersom det er behov for bruk av fysisk makt, skal det bes om bistand fra politiet.
Dersom pasienten etter en henting fortsatt lar være å møte til undersøkelse eller behandling, skal det vurderes om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i form av døgnopphold er det beste for pasienten.

§ 19. Vilkår for skjerming

Skjerming etter psykisk helsevernloven § 4-3 kan iverksettes av behandlingsmessige hensyn når det er nødvendig å begrense pasientens sanseinntrykk, eller pasienten har tiltagende uro eller angst. Skjermingen må vurderes som nødvendig for å motvirke forverring av pasientens tilstand. Det er ikke tilstrekkelig at pasienten lider av en uro som må anses vanlig ved etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern.
Skjerming kan også iverksettes når pasientens oppførsel er svært forstyrrende, plagsom eller uheldig for andre pasienter. Det kreves ikke at pasienten utgjør en fare for andre pasienter. Medpasientenes behov må vurderes opp mot konsekvensene skjerming kan få for pasienten.

§ 20. Skjerming som opprettholdes utover 12 timer

Ved vurderingen av om skjermingen innebærer en betydelig endring etter psykisk helsevernloven § 4-3 andre ledd, skal det blant annet legges vekt på hvilke restriksjoner pasienten blir underlagt, for eksempel om det settes strenge begrensinger for tilgang til bestemte gjenstander eller utgangsmuligheter, og hvordan lokalet som skjermingen gjennomføres i, er innredet.

§ 21. Gjennomføring av skjerming

Skjerming kan gjennomføres ved at pasienten skal oppholde seg på sitt eget rom eller i lokaler som er atskilt fra fellesareal og pasientrom i avdelingen (skjermet enhet). Pasienten kan fysisk ledes dit skjermingen skal gjennomføres. Det er ikke adgang til å låse eller på annen måte stenge døren til rommet der pasienten er.
Pasienter kan holdes tilbake dersom de forsøker å forlate stedet der skjermingen blir gjennomført. Pasienter som er under frivillig psykisk helsevern, kan ikke holdes tilbake eller på annen måte hindres i å forlate institusjonen dersom de ønsker dette. Pasienten skal informeres om sin rett til å skrive seg ut fra institusjonen.
Helsepersonell skal være til stede i den utstrekning det er nødvendig. Dersom pasienten gir uttrykk for å ville være alene, og det ikke vurderes som nødvendig at personellet er til stede, skal personellet forlate rommet.

§ 22. Observasjon og undersøkelse før vedtak om behandling uten eget samtykke

Observasjon i minst fem døgn før det gjøres vedtak om legemiddelbehandling, jf. psykisk helsevernloven § 4-4 femte ledd, skal skje i godkjent institusjon. Dette gjelder likevel ikke dersom observasjon av hensyn til forsvarlig helsehjelp bør skje i en annen institusjon, jf. loven § 3-5 eller det er en klart bedre løsning for pasienten å bli observert i sykehjem, jf. loven § 4-8a.
Institusjonen skal i hele observasjonsperioden prøve å få til et samarbeid med pasienten.
Før det gjøres vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke etter § 4-4 andre ledd bokstav a, skal den faglig ansvarlige for vedtaket personlig ha undersøkt pasienten i løpet av de siste 48 timene.
Før det gjøres vedtak om ernæringstilførsel, jf. § 4-4 andre ledd bokstav b uten eget samtykke, skal lege personlig ha undersøkt pasienten. Undersøkelsen må gjennomføres i direkte tilknytning til at vedtaket skal gjøres.
Undersøkelse etter tredje og fjerde ledd skal skje i godkjent institusjon, med mindre det av hensyn til forsvarlig helsehjelp bør skje i annen institusjon, jf. loven § 3-5 andre ledd eller i sykehjem, jf. loven § 4-8a.

§ 23. Vedtak om behandling uten eget samtykke

Når behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4 omfatter flere behandlingsformer, kan det gjøres et fellesvedtak. Det skal likevel alltid gjøres et eget vedtak om behandling med legemidler.
Vedtaket skal angi planlagt begynnelse og varighet av behandlingen. Vedtaket kan gjelde for inntil 3 uker. Vedtak om behandling med legemidler kan gjelde for inntil 3 måneder.
Behandlingen kan tidligst iverksettes 48 timer etter at pasienten har fått melding om vedtaket. Dette gjelder likevel ikke hvis pasienten vil lide vesentlig helseskade ved slik utsettelse. Begrunnelsen for umiddelbar iverksettelse skal gå fram av vedtaket.

§ 24. Gjennomføring av legemiddelbehandling uten eget samtykke

Injeksjon skal bare gis når det ikke er mulig å få pasienten til å ta legemiddelet gjennom munnen. Depotinjeksjoner skal ikke gis ved behandling av akutte sinnslidelser.
Dersom pasienten ønsker det, kan den praktiske gjennomføringen av behandling med legemidler etter avtale med institusjonen som har truffet vedtaket og under forutsetning av faglig forsvarlig tilsyn og veiledning, overlates til helsepersonell utenfor det psykiske helsevernet.
Pasienten skal ikke tilføres legemidler uten å bli informert. Informasjon til pasienten kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 tredje ledd.

§ 25. Gjennomføring av behandling med ernæringstilførsel uten eget samtykke

Dersom det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, kan ernæringstilførsel gis ved midlertidig døgnopphold i institusjon som ikke er godkjent for bruk av tvang. I slike tilfeller er den godkjente institusjonen ansvarlig for det tvungne vernet.
Dersom pasienten ønsker det, kan den praktiske gjennomføringen av behandling med ernæringstilførsel etter avtale med institusjonen som har truffet vedtaket og under forutsetning av faglig forsvarlig tilsyn og veiledning, overlates til helsepersonell utenfor det psykiske helsevernet.
Pasienten skal ikke tilføres ernæring uten å bli informert. Pasienten skal informeres om den faktiske doseringen. Informasjon til pasienten kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 tredje ledd.

§ 26. Hvilke institusjoner som kan bruke tvangsmidler

Tvangsmidler, jf. psykisk helsevernloven § 4-8, kan bare brukes i institusjon for døgnopphold som er godkjent for å ha ansvar for pasienter under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern.
I akutte situasjoner kan tvangsmidler likevel brukes for pasienter som er under psykisk helsevern i andre institusjoner i psykisk helsevern enn de som er nevnt i første ledd. Det skal da straks vurderes om pasienten bør overføres til en godkjent institusjon. Dersom det viser seg nødvendig å bruke tvangsmidler gjentatte ganger, skal den som har ansvaret for det tvungne vernet så snart som mulig søke om overføring til, eller innleggelse av pasienten i, en institusjon som er bedre egnet til å ivareta pasienten.

§ 27. Vedtak om bruk av tvangsmidler

Vedtak om bruk av tvangsmidler skal gjøres av faglig ansvarlig.
I akutte nødsituasjoner kan ansvarshavende i avdelingen gjøre vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler, isolering eller kortvarig fastholding. Den faglig ansvarlige for vedtak skal så snart som mulig orienteres om vedtaket og ta stilling til om bruken av tvangsmidler skal opprettholdes.

§ 28. Bruk av tvangsmidler

Bruk av tvangsmidler skal være så kortvarig som mulig og gjennomføres på en mest mulig skånsom og omsorgsfull måte. Behovet for tvangsmidlet skal vurderes fortløpende. Bruken av tvangsmidlet skal straks avbrytes dersom den ikke lenger er absolutt nødvendig og forholdsmessig.
Vedtak om mekaniske tvangsmidler, jf. psykisk helsevernloven § 4-8 andre ledd bokstav a, kan ha varighet på inntil 8 timer. Det skal fortløpende sørges for at pasienten så langt det er mulig løses helt eller delvis fra tvangsmidlet eller overføres til transportbelter.

§ 29. Informasjon til pasienten og nærmeste pårørende om vedtak om bruk av tvang under gjennomføringen av psykisk helsevern

Pasientens nærmeste pårørende skal få informasjon om at det er gjort vedtak etter loven kapittel 4 og 4A og om klageadgang og klagefrist. Pasientens nærmeste pårørende kan be om å få begrunnelsen for vedtaket.

Kapittel 4. Kontroll og klage

§ 30. Klage på vedtak om bruk av tvang i psykisk helsevern

Klage på vedtak etter psykisk helsevernloven kan settes frem skriftlig eller muntlig for den faglig ansvarlige for vedtaket, annet helsepersonell, eller direkte til statsforvalteren eller kontrollkommisjonen.
Den som mottar en muntlig klage, skal sørge for at den blir skrevet ned og formidlet til riktig instans.
Dersom ikke annet følger av lov, skal vedtaket iverksettes selv om det er påklaget.
Vedtak om behandling med legemidler skal likevel ikke iverksettes før klagesaken er avgjort hvis klage fremmes innen 48 timer etter at pasienten har fått melding om vedtaket. Dette gjelder likevel ikke hvis pasienten vil lide vesentlig helseskade ved utsettelse.
Klageinstansen skal behandle klagen selv om tiltaket har opphørt, med mindre klageren skriftlig har gitt uttrykk for at klagen trekkes tilbake.

§ 31. Statsforvalterens klagebehandling

Statsforvalteren skal uten ugrunnet opphold gjøre vedtak i sak om klage på vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Dersom det anses nødvendig, skal det engasjeres sakkyndig hjelp. Det skal tas personlig kontakt med pasienten, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Dersom klagen tas til følge, skal det gjøres vedtak om at iverksatt behandling skal opphøre straks.
Melding om vedtaket skal snarest mulig gis pasienten og den faglig ansvarlige for vedtaket. Dersom klageren er en annen enn pasienten, skal denne også gis melding om vedtaket.

§ 33. Taushetsplikt

Kontrollkommisjonens medlemmer har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 til § 13e. Taushetsplikten gjelder også fødselsnummer eller nummer med tilsvarende funksjon, statsborgerskap, bosted, postadresse, e-postadresse, telefonnummer, sivilstand, yrke, arbeidsgiver og arbeidssted.

§ 34. Kontrollkommisjonens møter

I saker om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern og overføring av en pasient til opphold i eller tiltak under ansvar av institusjon som nevnt i psykisk helsevernloven § 3-5, skal det holdes fysiske møter. I særlige tilfeller kan møtet gjennomføres som fjernmøte der deltakerne kan se og kommunisere med hverandre.
Når kontrollkommisjonen avgjør klager på vedtak om gjennomføring av psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven kapittel 4 og 4A, gjennomfører tremånederskontroller, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 andre ledd, samtykker til forlengelse av tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 tredje ledd og gjennomfører kontroller etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 sjette ledd, kan møter gjennomføres som fjernmøte der deltakerne kan se og kommunisere med hverandre.
Kontrollkommisjonens leder skal fastsette tid og sted for møter. Et medlem som ikke kan møte, skal straks melde dette til kontrollkommisjonens leder, som innkaller varamedlemmet.
Møtene skal holdes for lukkede dører. Kontrollkommisjonen kan likevel gi andre enn dem som er berørt av saken adgang dersom særlige grunner taler for det.

§ 35. Møteprotokoll

Kontrollkommisjonen skal føre protokoll over sin virksomhet.
Protokollen skal blant annet inneholde opplysninger om tid og sted for kontrollkommisjonens møter, kontrollkommisjonens sammensetning og hvilke saker som er behandlet. Når kontrollkommisjonen har behandlet en klagesak, skal det fremgå hvem som er varslet, hvem av de varslede som har møtt og avgitt forklaring eller gitt uttalelse, og hvilke dokumenter som har vært fremlagt.
Avgjørelser som tas i kontrollkommisjonens møter, skal skrives ned i møteprotokollen. I protokollen skal det også gjøres rede for kontrollkommisjonens kontroll med pasienters opphold ved institusjonen.

§ 36. Rapportering

Kontrollkommisjonen skal hvert år innen 1. april gi Helsedirektoratet en rapport med oversikt over foregående års møter og institusjonsbesøk og sakene som er behandlet.
Helsedirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva rapporten skal inneholde.

§ 37. Kontrollkommisjonens tilgang på opplysninger

Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal på forespørsel fra kontrollkommisjonen, gi opplysninger og fremlegge dokumenter som kontrollkommisjonen vurderer som nødvendige for utøvelsen av sin virksomhet, inkludert
  1. dokumenter utarbeidet i forbindelse med vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern
  3. pasientjournal
  7. oversikt over vedtak om tvungent vern og om gjennomføring av tvang, jf. § 5.

Kapittel 5. Saksbehandling m.v.

§ 38. Redegjørelse fra den faglig ansvarlige m.v.

I andre klagesaker etter psykisk helsevernloven kan kontrollkommisjonen be om at den faglig ansvarlige for vedtak gir en skriftlig redegjørelse innen en frist fastsatt av kontrollkommisjonen.
Redegjørelsen skal inneholde
  1. opplysninger om avgjørelsen som er påklaget, inkludert vurdering av om lovens vilkår er oppfylt
  2. informasjon om hvilke opplysninger avgjørelsen er bygget på.
Kontrollkommisjonen skal, så snart som mulig, gjøre redegjørelsen kjent for pasienten og eventuelt den som handler på vegne av pasienten.

§ 39. Informasjon til pasienten

Kontrollkommisjonen skal informere pasienten eller den som handler på vegne av pasienten om
  1. navnet på kontrollkommisjonens medlemmer
  2. at pasienten og/eller den som handler på vegne av pasienten, har rett til å være til stede og at pasienten har anledning til å uttale seg før kontrollkommisjonen avgjør saken
  3. tidspunktet for møtet i kontrollkommisjonen og
  4. at pasienten eller den som handler på vegne av pasienten, snarest mulig må gi beskjed dersom de mener at noen av kontrollkommisjonens medlemmer er inhabile.

§ 40. Kontrollkommisjonens ansvar for opplysning av saken

Kontrollkommisjonens leder skal sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig.
Kontrollkommisjonens leder skal sørge for at vitner og sakkyndige som skal forklare seg for kontrollkommisjonen, blir innkalt.
Kontrollkommisjonen kan avvise krav fra pasienten eller den som handler på vegne av pasienten, om å få innhentet opplysninger eller avhørt vitner, dersom opplysningene synes å være uten betydning for saken. Avgjørelsen skal begrunnes.
Forklaringer som gis til lederen alene skal skrives ned. Kontrollkommisjonen avgjør i hvert enkelt tilfelle i hvilken utstrekning forklaringer for kontrollkommisjonen skal skrives ned.

§ 41. Kontrollkommisjonens vedtak i klagesak

Når kontrollkommisjonens leder finner at sak om klage på vedtak etter psykisk helsevernloven er tilstrekkelig forberedt, tas saken opp til avgjørelse.
Vedtak skal gjøres i møte av fulltallig kommisjon. Før det gjøres vedtak, skal kontrollkommisjonen diskutere saken og stemme over resultatet. Ved stemmelikhet har kontrollkommisjonens leder dobbeltstemme.
Vedtaket skal inneholde
  1. opplysning om kontrollkommisjonens sammensetning og tid og sted for det avsluttende møtet
  2. en kort fremstilling av hva saken gjelder, avgjørelsesgrunnene og avgjørelsen
  3. omtale av de faktiske forhold som har vært avgjørende for vedtaket og de hensyn det er lagt vekt på ved skjønnsutøvelse
  4. opplysning om eventuell dissens
  5. grunner for de forskjellige standpunkter dersom vedtaket ikke er enstemmig.
Kontrollkommisjonen skal om mulig gjøre sitt vedtak innen 2 uker etter at saken ble brakt inn for den. Dersom fristen ikke kan overholdes, skal grunnen til dette gå fram av vedtaket.
Vedtaket skal underskrives av kontrollkommisjonens medlemmer eller av kontrollkommisjonens leder etter fullmakt. Dersom kontrollkommisjonens leder har fått fullmakt, skal det gå fram av vedtaket.
Melding om vedtaket skal snarest mulig gis til pasienten og den faglig ansvarlige for vedtaket. Dersom klageren er en annen enn pasienten, skal også denne gis melding om vedtaket.

§ 42. Pasientens rett til å være til stede i møte

Pasienten og den som handler på vegne av pasienten, har rett til å være til stede i møter der det skal opptas forklaringer eller gis muntlige redegjørelser til bruk i saken.
Dersom sterke grunner taler for det, kan kontrollkommisjonen bestemme at pasienten skal forlate møtet. Pasienten skal gjøres kjent med det som er opplyst under fraværet. Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2.

§ 43. Dokumentkontroll av vedtak om tvungen observasjon og tvunget psykisk helsevern

Dersom kontrollkommisjonen på bakgrunn av de fremlagte dokumentene finner at vedtaket lider av alvorlige formelle eller materielle feil, kan kontrollkommisjonen kjenne vedtaket ugyldig. Vedtaket gjøres av fulltallig kommisjon.
Resultatet av dokumentkontrollen skal protokolleres.

§ 44. Kontroll av vedtak om tvungent psykisk helsevern etter 3 måneder

Kontrollkommisjonens vurdering av om vilkårene for vedtak om etablering av tvungent psykisk helsevern som ikke påklages innen 3 måneder er oppfylt, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 andre ledd, skal baseres på en oppdatert vurdering fra den faglig ansvarlige for vedtaket. Kontrollkommisjonen skal særlig vurdere om vernet fortsatt er hensiktsmessig og forvisse seg om at pasienten har fått en individuell plan eller at årsaken til at pasienten ikke har fått en individuell plan er tilstrekkelig dokumentert.
Kontrollkommisjonen kan prøve alle sider av saken.
Vedtaket gjøres av fulltallig kommisjon.
Dersom kontrollkommisjonen finner at lovens vilkår ikke lenger er oppfylt, skal den gjøre vedtak om opphør av tvungent psykisk helsevern.
Melding om vedtaket skal snarest mulig gis til pasienten og den faglig ansvarlige for vedtaket.

§ 45. Årsforlengelse av tvungent psykisk helsevern

Kontrollkommisjonens vurdering av om vilkårene for forlengelse av vedtak om tvungent psykisk helsevern er oppfylt, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 tredje ledd skal baseres på en oppdatert vurdering fra den faglig ansvarlige for vedtaket. Kontrollkommisjonen skal særlig vurdere om vernet fortsatt er hensiktsmessig og kontrollere at pasienten har fått en individuell plan eller at årsaken til at pasienten ikke har fått en individuell plan er tilstrekkelig dokumentert.
Kontrollkommisjonen kan prøve alle sider av saken.
Vedtaket gjøres av fulltallig kommisjon.
Dersom kontrollkommisjonen finner at lovens vilkår er oppfylt skal den samtykke til forlenging av vedtaket.
Melding om vedtaket skal snarest mulig sendes pasienten og den faglig ansvarlige for vedtaket.

§ 46. Prøving av psykisk helsevern for barn under 16 år

Barnet kan når som helst be om at det psykiske helsevernet skal opphøre. Dersom det besluttes at vernet skal opprettholdes, kan barnet bringe spørsmålet inn for kontrollkommisjonen til etterprøving. Kontrollkommisjonen skal snarest mulig behandle saken.

§ 47. Dokumentkontroll av vedtak om gjennomføring av psykisk helsevern

Kontrollkommisjonen skal kontrollere alle vedtak om gjennomføring av psykisk helsevern som institusjonen har gjort etter psykisk helsevernloven kapittel 4 og 4A og gjennomføringen av skjerming, behandling uten eget samtykke og tvangsmidler. Kontrollkommisjonen skal forvisse seg om at riktig framgangsmåte er fulgt og at vedtaket bygger på en vurdering av lovens vilkår. Kontrollen kan gjøres av ett kommisjonsmedlem. Dersom kontrollkommisjonen på bakgrunn av de fremlagte dokumentene finner at et vedtak lider av alvorlige formelle eller materielle feil, kan kontrollkommisjonen kjenne vedtaket ugyldig.

§ 48. Dokumentkontroll av beslutning om helsehjelp for alvorlig sinnslidelse som pasienten ikke motsetter seg

Dersom kontrollkommisjonens leder på bakgrunn av de fremlagte dokumentene finner at beslutningen lider av alvorlige formelle eller materielle feil, kan lederen kjenne beslutningen om å gi helsehjelp ugyldig.

§ 49. Kontroll av beslutning om helsehjelp for alvorlig sinnslidelse som pasienten ikke motsetter seg, etter 6 måneder

Vedtaket gjøres av fulltallig kommisjon.
Melding om vedtaket skal snarest mulig gis til pasienten og den som er ansvarlig for helsehjelpen.
Dersom kontrollkommisjonen finner at lovens vilkår ikke lenger er oppfylt, skal den oppheve beslutningen.

§ 51. Besøk og velferdskontroll

Kontrollkommisjonen skal minst 1 gang hver måned besøke institusjoner og avdelinger som er godkjent for å ha ansvar for pasienter under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold og institusjoner eller avdelinger i psykisk helsevern der barn under 16 år er innlagt med døgnopphold. I andre institusjoner skal besøk skje minst 4 ganger i året.
Besøket kan skje ved ett eller flere av kontrollkommisjonens medlemmer. Helsedirektoratet kan gi dispensasjon fra første ledd.
Kontrollkommisjonen skal undersøke om det er husordensregler ved institusjonen og påse at husordensreglene er i overensstemmelse med regelverket.
Kontrollkommisjonen skal under sine besøk gi pasientene anledning til å sette fram klager over vedtak etter psykisk helsevernloven, og ellers ta opp forhold som har betydning for pasientenes opphold ved institusjonen. Pasienter som er blitt innlagt i institusjonen uten eget samtykke etter kommisjonens forrige besøk, skal gis tilbud om samtale med kontrollkommisjonen.
Kontrollkommisjonen kan ta forhold opp med den faglig ansvarlige for vedtak eller institusjonens ledelse. Kontrollkommisjonen skal varsle statsforvalteren om alvorlige forhold ved institusjonen.

Kapittel 6. Godtgjøring til kontrollkommisjonens medlemmer

§ 52. Godtgjøring. Omfang

Godtgjøring gis for faktisk medgått tid til møteforberedelse, arbeid i møter, klagebehandling, reiser m.m. Godtgjøringen skal være den samme for arbeid i og utenfor møter. Det gis godtgjøring for hver påbegynt halvtime. Godtgjøring for forberedende arbeid og reisefravær avrundes under ett oppover til nærmeste halvtime.

§ 53. Godtgjøring. Satser

Det skal ikke utbetales feriegodtgjøring i tillegg til godtgjøringssatsene. Annet fravær som for eksempel sykdom, godtgjøres heller ikke.
Leder og varaleder:
  1. jurist som er i dommerembete eller som er ansatt i annen stilling, godtgjøres per time med 75 prosent av salærsatsen
  2. advokat som er selvstendig næringsdrivende godtgjøres per time med 100 prosent av salærsatsen.
Lege og varamedlem for lege:
  1. lege i lønnet stilling godtgjøres per time med 75 prosent av salærsatsen
  2. lege som er selvstendig næringsdrivende godtgjøres per time med 100 prosent av salærsatsen.
Øvrige medlemmer:
  1. øvrige medlemmer og varamedlemmer godtgjøres per time med 37,5 prosent av salærsatsen
  2. medlem og varamedlem som er selvstendig næringsdrivende som hovedstilling, godtgjøres per time med 50 prosent av salærsatsen.
Merkantilt personell som bistår kommisjonen godtgjøres per time med 25 prosent av salærsatsen.

§ 54. Godtgjøring. Beregning av timeantall som det skal gis arbeidsgodtgjøring for

I tidsrommet kl. 0800–1600 på hverdager (mandag til fredag) gis godtgjøring for reisetid og annet fravær. Til andre tider gis godtgjøring for reisetid.
Finner statsforvalteren at det er brukt lengre tid enn det som er rimelig og nødvendig, skal salæret settes ned. Før dette skjer skal den som har innlevert arbeidsoppgaven, gis mulighet til å uttale seg. Hvilken tidsbruk som er rimelig og nødvendig må avgjøres etter et konkret skjønn. Dersom det finnes nødvendig, kan statsforvalteren innhente sakens dokumenter for vurdering av saksforberedelsens omfang. Settes salæret ned, skal dette begrunnes.

§ 55. Godtgjøring. Tapt arbeidsfortjeneste

Dersom deltagelse i kommisjonen medfører tapt arbeidsinntekt, kan statsforvalteren i det enkelte tilfelle samtykke til at det gis erstatning i tillegg til godtgjøringen. Tapt arbeidsinntekt kan dekkes med inntil det beløp som til enhver tid er bestemt i Statens personalhåndbok og kongelig resolusjon om styrer, råd og utvalg m.v.

§ 56. Reisegodtgjøring

For reiser i kontrollkommisjonens tjeneste gjelder særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands.
Søknader om å benytte eget transportmiddel sendes til og avgjøres av statsforvalteren.

§ 57. Regnskapsrapport og årsregnskap

Statsforvalteren skal innen 10. september hvert år sende regnskapsrapport for kommisjonens samlede utgifter per 31. august til Helsedirektoratet.
Statsforvalteren skal innen 10. januar det påfølgende året sende avsluttet årsregnskap for kommisjonens samlede utgifter til Helsedirektoratet.

Kapittel 7. Iverksetting m.v.