Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Lover

Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven)

Departement
Finansdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2025-01-01
Rettsområde
Energirett > Petroleumsvirksomhet Skatte- og avgiftsrett > Petroleumsskatt

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven)

§ 1. Lovens virkeområde.

Denne lov gjelder skattlegging av undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum
  1. i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen.
  2. i tilstøtende havområder forsåvidt angår petroleumsforekomster som strekker seg utover midtlinjen i forhold til annen stat, i den utstrekning utvinningen er forbeholdt Norge etter avtale med vedkommende annen stat,
  3. utenfor riket eller havområder som nevnt i a), forsåvidt angår ilandføring av petroleum og virksomhet eller arbeid i tilknytning til dette, i den utstrekning Norges rett til å skattlegge virksomhet og arbeid som nevnt følger av alminnelig folkerett eller av særskilt avtale med fremmed stat.
  4. i riket forsåvidt angår transport av petroleum ved rørledning fra områder som nevnt i a), b) eller c), samt annen virksomhet ved mottaks- og utskipningsanlegg som ledd i utvinning og rørledningstransport av slik petroleum.
Loven gjelder også behandling av petroleum ved innretninger benyttet til utvinning eller rørledningstransport i område som nevnt i første ledd, uten hensyn til om petroleumen er utvunnet i slikt område.
Departementet kan bestemme at visse arter virksomhet eller arbeid ikke skal omfattes av loven, og kan treffe vedtak om nærmere avgrensning av skatteplikten etter første ledd bokstav d).
Med petroleumsforekomst forstås i denne lov en ansamling av petroleum i en geologisk enhet, avgrenset av bergarttyper ved strukturelle eller stratigrafiske grenser, kontaktflate mellom petroleum og vann i formasjonen, eller en kombinasjon av disse, slik at den petroleum som omfattes overalt er i trykkommunikasjon gjennom væske eller gass.

§ 2. Nærmere om skatteplikten.

Av formue som knytter seg til og inntekt som vinnes av slik virksomhet og arbeid som nevnt i § 1, blir med de unntak som følger av denne lov og Stortingets vedtak om skatt til staten, å svare skatt etter bestemmelsene i lovgivningen for øvrig om skatt av formue og inntekt. Personer som utelukkende har skatteplikt til riket for arbeidsinntekt etter denne lov skal ha de fradrag som følger av skatteloven § 6-70, uansett hvor lenge denne skatteplikten består.
Av formue knyttet til og inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport og for øvrig når skatteplikten utelukkende følger av denne lov, skal det svares skatt bare til staten. Dette gjelder dog ikke inntekt av arbeid når arbeidstakeren i samme inntektsår beskattes for inntekt i riket. Kommuneskatt skal da svares i den kommune som etter skattelovens regler om skattestedet, skal ha skatten for inntekten i riket.

§ 3. Særregler om formues- og inntektsansettelsen.

Ved ansettelse av formue og inntekt av utvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i § 1 gjelder følgende særregler:
  1. Bruttoinntekt og verdi av lagerbeholdninger av petroleum ansettes etter normpris når slik pris er fastsatt, jf. § 4.
    Ved beregning av skattbar formue settes verdien av driftsmidler som avskrives etter reglene i bokstav b til skattmessig nedskrevet verdi.
  2. Det gis ikke fradrag etter reglene i skatteloven §§ 14-30 til 14-48. Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, kan kreves avskrevet med inntil 16 2/3 pst. pr. år fra og med det år utgiftene er pådratt. Utgifter til erverv av driftsmidler som nevnt i foregående punktum kan kreves avskrevet med inntil 33 1/3 pst. pr. år fra og med det år utgiften er pådratt, når formålet i henhold til godkjent plan for utbygging og drift og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven er produksjon, rørledningstransport og behandling av gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala nedkjølingsanlegg som ligger i Finnmark eller i kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen i Troms og Finnmark fylke. Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsen i foregående punktum.
    Det gis ikke fradrag for avskrivning av forretningsverdi (goodwill), jf. skatteloven § 6-10 annet ledd.
  3. Underskudd i alminnelig inntekt kan fradras i alminnelig inntekt i senere år uten tidsbegrensning.
    Det gis fradrag bare for en halvpart av tap eller underskudd som i det enkelte år fremkommer ved annen virksomhet enn nevnt foran. Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd som fremkommer ved virksomhet utenfor de områder som er nevnt i § 1 eller utenfor riket.
  4. Med de begrensninger som følger av denne lov, blir de områder som er nevnt i § 1, å anse som ett distrikt (sokkeldistriktet).
    Det gis fradrag for netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld. I dette inngår summen av rentekostnader og valutatap fratrukket valutagevinster på gjelden. Fradraget settes til andelen av selskapets netto finanskostnader som svarer til 50 prosent av forholdet mellom skattemessig nedskrevet verdi i særskattegrunnlaget per 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet og gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom inntektsåret. Hvis valutagevinster overstiger summen av rentekostnader og valutatap på rentebærende gjeld, skal en tilsvarende andel av netto finansinntekter tas til inntekt.
    Ved anvendelsen av foregående ledd skal følgende formuesobjekter tilordnes sokkeldistriktet, når de er anskaffet eller pådratt som ledd i, eller senere tatt i bruk i virksomhet som nevnt i § 5, og per 31. desember i inntektsåret ikke er realisert eller tatt ut av slik virksomhet:
    1. Driftsmiddel som nevnt i § 3 b,
    2. Driftsmiddel som nevnt i skatteloven § 14-40 første ledd a, og kostnader som er påløpt til erverv av slikt driftsmiddel per 31. desember i inntektsåret,
    3. Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, jf. skatteloven § 6-25,
    4. Annet ervervet immaterielt formuesobjekt enn ervervet forretningsverdi.
    Selskapets overskytende netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld som ikke kommer til fradrag i sokkeldistriktet etter bestemmelsene foran, føres til fradrag i det alminnelige skattestedet (landdistriktet). Overskytende netto finansinntekter tas tilsvarende til inntekt i landdistriktet.
    Hvis det etter bestemmelsene foran ikke foreligger formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet, føres selskapets netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld til fradrag i landdistriktet. Netto finansinntekter tas tilsvarende til inntekt i landdistriktet.
    Renteinntekter og andre finansielle inntekter, øvrige valutagevinster og valutatap og finansielle ytelser som ikke kan henføres til noen bestemt inntektskilde, tas til inntekt eller føres til fradrag i landdistriktet.
    Netto finanskostnader som etter annet til sjette ledd skal føres til fradrag i landdistriktet, men som ikke kommer til fradrag i landdistriktet fordi det ikke er inntekt å føre fradraget mot i inntektsåret, kan føres til fradrag i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet. Bestemmelsen i § 3 c første ledd gjelder tilsvarende for underskudd som skriver seg fra kostnader som etter denne bestemmelsen er tilordnet sokkeldistriktet. Fradraget etter første punktum i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet gis før fradrag for underskudd etter § 3 c annet ledd.
  5. Fradrag gis ikke for salgsprovisjoner, rabatt eller kostnader ved overdragelse av petroleum mellom virksomheter med fast tilknytning til hverandre.
    Virksomhet regnes å ha fast tilknytning til hverandre når:
    1. En virksomhet deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i en annen virksomhet, eller
    2. samme person deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i begge virksomheter.
  6. Gevinst og tap ved realisasjon av driftsmiddel som er anskaffet til bruk i virksomhet som gjelder utvinning og rørledningstransport av petroleum, regnes som inntekt av slik virksomhet.
    Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3b inntektsføres med minst 16 2/3 pst. pr. år. Tilsvarende tap er fradragsberettiget med inntil 16 2/3 pst. pr. år. Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3 bokstav b første ledd tredje punktum skal gevinst inntektsføres med minst 33 1/3 pst. pr. år og tap være tilsvarende fradragsberettiget. Bestemmelsen i skatteloven § 14-70 gjelder tilsvarende.
    Bestemmelsen i annet ledd gjelder tilsvarende for andel i tillatelse til leting etter eller utvinning av petroleum i område som angitt i § 1 første ledd a.
    Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet likestilles med realisasjon etter annet ledd. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet for øvrig ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3b. Gevinsten eller tapet settes til det beløp som ville ha blitt medregnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi.
    Gjenværende kostpris for driftsmiddel som mister sin bruksverdi ved avslutning av produksjon fra petroleumsforekomst, kan føres til fradrag i avslutningsåret.
  7. Det gis ikke i noe tilfelle fradrag for avsetninger til dekning av fremtidige utgifter til fjerning av innretninger brukt i utvinning, behandling eller rørledningstransport.
  8. Ved aktivering av rentekostnader som del av kostpris på driftsmiddel som nevnt i § 3 b, kan beløp som aktiveres ikke overstige netto finanskostnader som kommer til fradrag i sokkeldistriktet etter § 3 d annet ledd. Årets aktiverte rentekostnader medregnes ikke i skattemessig nedskrevet verdi per 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet etter § 3 d annet ledd.
Endret ved lover 23 des 1977 nr. 101, 13 juni 1980 nr. 29, 29 mai 1981 nr. 33, 14 mai 1982 nr. 15, 11 juni 1982 nr. 41, 25 mai 1984 nr. 30, 25 apr 1986 nr. 12, 19 des 1986 nr. 73, 16 juni 1989 nr. 50, 20 mars 1992 nr. 26, 23 des 1994 nr. 74 (f o m inntektsåret 1994), 20 des 1996 nr. 95 (f o m inntektsåret 1996 for første ledd nytt annet punktum – 1 juli 1997 for endringene i bokstav g første ledd første punktum iflg. res. 27 juni 1997 nr. 642), 27 mars 1998 nr. 18 (ikr. 27 mars 1998 for leieavtaler inngått f o m 1 jan 1997, øvrige endringer f o m inntektsåret 1998 – se dens III), 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 3 des 1999 nr. 78, 26 mars 1999 nr. 14 (ikr. 1 jan 2000), 21 des 2001 nr. 111 (ikr. 21 des 2001 med virkning for utgifter pådratt f o m inntektsåret 2001 til erverv av driftsmiddel omfattet av prosjekt beskrevet i plan for utbygging og drift og anlegg og drift etter petroleumsloven godkjent etter utgangen av 2000), 15 juni 2001 nr. 39 (f o m inntektsåret 2002), 28 juni 2002 nr. 48 (f o m inntektsåret 2001), 27 juni 2003 nr. 61 (ikr. 27 juni 2003, bokstav c nytt fjerde, femte, sjette og syvende ledd med virkning for underskudd oppstått f o m inntektsåret 2003, bokstav g med virkning for fjerningsutgifter pådratt f o m lovens vedtakelse), 10 des 2004 nr. 78, 15 des 2006 nr. 75 (f o m inntektsåret 2007), 29 juni 2007 nr. 51 (f o m inntektsåret 2007), 27 juni 2008 nr. 56 (f o m inntektsåret 2007), 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616) som endret ved lov 15 des 2006 nr. 85, 19 juni 2009 nr. 52 (ikr. 8 okt 2009 iflg. vedtak 8 okt 2009 nr. 1232), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2019 nr. 90 (ikr. 1 jan 2020), 19 juni 2020 nr. 75 (med virkning fra og med inntektsåret 2020), 17 juni 2022 nr. 47 (med virkning fra inntektsåret 2022, se endringsloven del III for overgangsregler).

§ 4. Normpris.

Til bruk ved fastsettingen av skatt, herunder fastsettingen av særskatt (jf. § 5), kan departementet – generelt eller for det enkelte tilfelle – med bindende virkning fastsette en normpris for petroleum som utvinnes i de områder som er nevnt i § 1, bokstav a og b.
Normprisen skal svare til hva petroleum kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter i et fritt marked. Med uavhengige parter menes kjøpere og selgere som innbyrdes ikke har slike felles interesser at det kunne ha påvirket en avtalt pris. Ved verdsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til oppnådde og noterte priser for petroleum for samme eller tilsvarende art med nødvendig justering for kvalitetsforskjeller, transportkostnader m.v. til Nordsjø-området eller andre aktuelle markeder, leveringstid, betalingstid og vilkår for øvrig, oppnådde og noterte priser for petroleumsprodukter med nødvendig justering for bearbeiding m.v. og andre sammenlignbare priser eller verdsettelser som måtte finnes. Det skal tas hensyn til hvorvidt det dreier seg om avtaler mellom tilknyttede selskaper eller andre avtaler der særlige forhold eller øvrige betingelser må ha hatt betydning for prisfastsettelsen. Normprisen kan fastsettes som felles pris for petroleum som utvinnes i et bestemt tidsrom. Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer som skal følges ved prisfastsettingen og kan i det enkelte tilfelle bestemme at fastsatt normpris ikke skal gjelde.
Før normpris fastsettes, skal de berørte parter varsles og gis anledning til å uttale seg etter nærmere regler som fastsettes av departementet. Er prisfastsettingen av departementet overlatt et underordnet organ, skal hver av partene ha rett til å kreve at fastsatt normpris overprøves av vedkommende departement. I forbindelse med slik overprøving kan partene kreve prisfastsettingen forelagt for et utvalg av sakkyndige til uttalelse om de fastsatte normpriser er åpenbart urimelige før departementet treffer sin avgjørelse.
For øvrig gjelder forvaltningsloven ved behandling av saker etter denne paragraf. Departementet fastsetter nærmere bestemmelser om saksbehandlingen og oppnevning av det sakkyndige utvalg, og kan herunder gjøre nødvendige unntak fra forvaltningslovens alminnelige bestemmelser. Det kan treffes bestemmelse om foreløpig fastsetting av normpriser med senere avregning og renteberegning når endelig fastsetting foreligger.

§ 5. Særskatt til staten.

Skattepliktige som driver utvinning, behandling og rørledningstransport i de områder som er nevnt i § 1, skal av inntekt ved slik virksomhet betale en særskatt til staten. Det samme gjelder inntekter som etter reglene i § 3 bokstav d blir henført til område som nevnt i § 1. Særskatten beregnes etter den sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget.
Særskatt fastsettes på den inntekt av virksomheten som ligger til grunn for fastsetting av den alminnelige inntektsskatt. Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd som fremkommer ved annen virksomhet enn utvinning og rørledningstransport som nevnt i § 1. Det gis ikke fradrag for tilskudd etter skatteloven § 6-42.
Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b, fradras i det året utgiftene pådras.
Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i tredje ledd, inntektsføres i realisasjonsåret. Tilsvarende tap er fradragsberettiget. Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet likestilles med realisasjon. Det samme gjelder når driftsmidlet for øvrig ikke lenger kvalifiserer til fradragsføring etter tredje ledd. Gevinsten eller tapet beregnes etter driftsmidlets omsetningsverdi på realisasjonstidspunktet.
En beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er særskattepliktig, fradras i særskattegrunnlaget. Skattesatsen settes til satsen for alminnelig inntekt i inntektsåret. I beregningen inngår de samme inntektene og kostnadene som inngår i særskattegrunnlaget. Utgifter til driftsmidler som fradras i det året utgiftene pådras etter tredje ledd, skal likevel avskrives etter reglene i § 3 b i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Gevinst og tap som nevnt i fjerde ledd skal behandles etter reglene i § 3 f, og inntektsføres eller fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår. Hvis underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet fradras i alminnelig inntekt i landdistriktet i inntektsåret, skal det av dette underskuddet beregnes en negativ selskapsskatt som inntektsføres i særskattegrunnlaget. Negativ selskapsskatt i forrige punktum er begrenset til beregnet negativ selskapsskatt etter sjette punktum.
Skatteverdien av underskudd i særskattegrunnlaget utbetales fra staten. Skatteverdien av underskuddet fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i særskattegrunnlaget med gjeldende sats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret underskuddet er oppstått.
Særskatt etter denne bestemmelse kommer ikke til fradrag ved fastsetting av annen inntektsskatt.
Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.
Endret ved lover 13 juni 1980 nr. 29, 11 juni 1982 nr. 41 (se dens II), 19 des 1986 nr. 73, 20 mars 1992 nr. 26, 27 mars 1998 nr. 18 (f o m inntektsåret 1998, se dens III), 3 des 1999 nr. 78, 26 mars 1999 nr. 14 (ikr. 1 jan 2000), 15 juni 2001 nr. 39 (f o m inntektsåret 2002), 27 juni 2003 nr. 61 (f o m inntektsåret 2002), 10 des 2004 nr. 78 (se dens VI, opphevelsen av (1) annet punktum og (5) nytt niende punktum ikr. f o m inntektsåret 2005, (7) ikr. med virkning for udekket underskudd og overskytende friinntekt oppstått f o m inntektsåret 2002 i særskattepliktig virksomhet som opphører 1 jan 2005 eller senere, (4) og (5) første til syvende punktum og nytt åttende punktum ikr. 10 des 2004 med virkning for utgifter pådratt f o m 1 jan 2005), 21 juni 2013 nr. 66 (se dens III og IV, friinntektsatsen i (4) og (5) ikr. 21 juni 2013 med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 5 mai 2013, og for realisasjon eller uttak av driftsmiddel fra og med 5 mai 2013), 20 des 2016 nr. 108 (med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 1. januar 2017 for endringen i fjerde ledd første punktum og med virkning for realisasjon eller uttak av driftsmiddel fra og med 1. januar 2017 for endringen i femte ledd fjerde punktum), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 119 (se lovens del III), 20 des 2018 nr. 100 (ikr. 1 jan 2019 med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 1. januar 2019 og med virkning for realisasjon eller uttak av driftsmiddel fra og med 1. januar 2019), 17 juni 2022 nr. 47 (med virkning fra inntektsåret 2022, se endringsloven del II for overgangsregler til endringen i § 5 tredje ledd, se del III for andre overgangsregler).

§ 5 a. Filial m.v. av selskap hjemmehørende i utlandet

Selskap som nevnt kan ikke overføre overskudd fra virksomheten i Norge før det tidspunkt et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap tidligst kan utdele utbytte.
For selskap som nevnt skal skattepliktig inntekt settes til det den ville ha utgjort om virksomheten i Norge var drevet av norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dette gjelder ikke dersom selskapet har fulgt bestemmelsene i første og annet ledd.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i denne paragraf.

§ 6. (Opphevet)

Endret ved lover 3 juni 1977 nr. 44, 8 juni 1979 nr. 32, 13 juni 1980 nr. 29, 14 mai 1982 nr. 15, 8 juni 1984 nr. 50, 16 nov 1984 nr. 76, 18 des 1987 nr. 81, 10 juni 1988 nr. 41, 16 juni 1989 nr. 50, 21 des 1990 nr. 70, 24 mai 1991 nr. 19, 3 des 1999 nr. 78, 15 des 2000 nr. 91 (ikr. 1 jan 2001), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 31 mai 2002 nr. 16, 20 des 2002 nr. 96 (ikr. 1 jan 2003), 12 des 2003 nr. 104, 9 des 2005 nr. 109 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 15 des 2005 nr. 1505), 15 des 2006 nr. 75 (f o m inntektsåret 2007), 29 juni 2007 nr. 51 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 12 des 2008 nr. 91 (med virkning for klagesaker som gjelder inntektsåret 2007 og senere inntektsår), 11 des 2009 nr. 118, 25 juni 2010 nr. 34 (ikr. 1 juli 2012 iflg. vedtak 29 juni 2012 nr. 644), 19 juni 2015 nr. 48 (ikr. 1 juli 2015), opphevet ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

§ 7. Terminskatt.

1. Det skal betales terminskatt på formue i og inntekt vunnet ved virksomhet i utvinning og rørledningstransport av petroleum etter reglene i nr. 2–6 nedenfor.
2. Terminskatt etter nr. 1 skal skrives ut til det beløp som fastsatt skatt ventes å utgjøre for vedkommende inntektsår. Ved utskrivningen fordeles terminskatten i ti deler, jf. skattebetalingsloven § 10-22 første ledd. Den skattepliktige skal ha adgang til å uttale seg før utskrivningen finner sted.
3. Terminskatt kan forhøyes eller nedsettes fram til forfallstid for sjette termin med virkning for de fem siste terminene. Den skattepliktige skal ha adgang til å uttale seg før forhøyelse eller nedsettelse finner sted.
4. Skattyteren kan ved forfall for andre termin, med virkning for de fem første terminene, innbetale tillegg til utskrevet terminskatt når denne antas utilstrekkelig til å dekke den skatt som ventes fastsatt. Tillegget betales med tre like store beløp sammen med andre, tredje og fjerde termin. Tilsvarende kan skattyteren ved forfall for sjuende termin, med virkning for de fem siste terminene, innbetale tillegg til utskrevet terminskatt. Tillegget betales med tre like store beløp sammen med sjuende, åttende og niende termin.
5. Departementet kan gjøre vedtak om ansvar for og gjennomføring av betaling av skatt etter denne lov, samt gi utfyllende forskrifter om utskrivning av terminskatt, jf. nr. 2 og 3.
6. Når skatten er fastsatt, blir utskrevet terminskatt å avregne i den fastsatte skatt. I tilfeller som nevnt i nr. 4, avregnes innbetalt terminskatt i fastsatt skatt. Skattebetalingsloven § 7-1 annet og tredje ledd og § 7-2 første ledd gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi regler om gjennomføring og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 8. Forskjellige bestemmelser.

Bestemmelsene i skattelovgivningen for øvrig gjelder i den utstrekning ikke annet følger av denne lov.
Skattepliktige som driver virksomhet med utvinning eller rørledningstransport av petroleum, skal nytte kalenderåret som regnskapsår.
Departementet kan gi nærmere regler til gjennomføring og utfylling av denne lov. Departementet kan herunder:
  1. når særlige grunner tilsier det, bestemme at personer eller selskaper som danner et konsortium e.l. med delt eller på annen måte begrenset ansvar, tas opp til skattlegging hver for seg,
  2. fastsette forskrift om fordeling av formue, inntekt og fradrag mellom forskjellig virksomhet eller arbeid som omfattes av loven og mellom slik virksomhet eller arbeid og annen virksomhet eller arbeid.

§ 10.

Overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 10-12 kan ikke skje uten at departementet har samtykket i de skattemessige virkningene. Departementet kan ved samtykket også lempe den beskatning som ellers følger av skattelovgivningen. Departementet kan sette vilkår for samtykket og herunder fravike bestemmelser i skattelovgivningen. Vedtak som gjøres må ha en naturlig tilknytning til overdragelsen eller overføringen.
Ved samordning eller omfordeling av andeler i petroleumsforekomster som omfattes av flere utvinningstillatelser med tilhørende driftsmidler, kan departementet fravike bestemmelser i skattelovgivningen.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf.

§ 11. Midlertidige regler om avskrivning, friinntekt og underskudd

(1) Utgifter pådratt i inntektsårene 2020 og 2021 til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b annet punktum, tillagt en friinntekt på 24 pst., kan fradras i grunnlaget for særskatt i det året utgiftene pådras.
(2) Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b annet punktum, tillagt en friinntekt på 12,4 pst., kan fradras i grunnlaget for særskatt i det året utgiftene pådras dersom de er omfattet av følgende plan, søknad eller underretning:
  1. plan for utbygging og drift etter petroleumsloven § 4-2 innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller
  2. plan for anlegg og drift etter petroleumsloven § 4-3 innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller
  3. søknad om fritak for plan etter petroleumsloven § 4-2 sjette ledd og § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 sjette ledd, innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller
  4. skriftlig underretning (søknad) om vesentlig avvik eller endring av forutsetningene for fremlagt eller godkjent plan og vesentlige endringer av innretninger etter petroleumsloven § 4-2 syvende ledd, eller etter § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 syvende ledd, innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024.
(3) Plan, søknad eller underretning etter annet ledd må være godkjent av Olje- og energidepartementet etter 12. mai 2020.
(4) Annet ledd gjelder bare utgifter pådratt senest i året for planlagt produksjonsstart for petroleumsforekomsten eller året for planlagt driftsstart for innretningen, som angitt i de dokumenter som er godkjent av Olje- og energidepartementet etter annet ledd bokstavene a til d. Hvis plan eller søknad etter annet ledd gjelder tilleggsinvestering på petroleumsforekomst som allerede er i produksjon, omfatter annet ledd bare utgifter pådratt senest i året for planlagt driftsstart for tilleggsinvesteringen slik det er angitt i planen eller søknaden.
(5) Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i første og annet ledd, skal skattyter beregne friinntekt som tas til inntekt eller føres til fradrag i realisasjonsåret ved beregning av særskatt. Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon settes lik realisasjonsvederlaget. Friinntekten settes til 12,4 pst. av beregningsgrunnlaget. Hvis beregningsgrunnlaget er negativt, skal friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt. Uttak av driftsmiddel som nevnt fra særskattepliktig virksomhet, likestilles med realisasjon. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3 b. Ved anvendelse av femte og sjette punktum, settes realisasjonsvederlaget på uttakstidspunktet til omsetningsverdi. Friinntekt beregnes ikke av gjenværende kostpris som fradragsføres etter § 3 f femte ledd.
(6) Friinntekt beregnet etter denne paragraf skal ikke inngå i grunnlaget for beregnet selskapsskatt etter § 5 femte ledd.
(7) Skatteverdien av ubenyttet friinntekt beregnet etter denne paragraf utbetales fra staten. Skatteverdien av ubenyttet friinntekt fastsettes ved å multiplisere ubenyttet friinntekt med gjeldende særskattesats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret ubenyttet friinntekt er oppstått. Skattebetalingsloven § 10-1 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for krav på utbetaling av skatteverdien for ubenyttet friinntekt etter dette leddet.
(8) Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2020 og 2021 kan kreves utbetalt fra staten. Skatteverdien av underskudd fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og i grunnlaget for særskatt med gjeldende satser i inntektsåret. Skatteverdien av ubenyttet friinntekt fastsettes ved å multiplisere ubenyttet friinntekt med gjeldende særskattesats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret underskudd og ubenyttet friinntekt er oppstått. Når skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt kreves utbetalt etter dette ledd, skal underskuddet og ubenyttet friinntekt ikke behandles etter andre bestemmelser i § 3 c eller § 5.
(9) Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt i sjette ledd skal utbetales i seks terminer etter reglene i dette ledd. Skatteverdien til utbetaling (negativ terminskatt) skal skrives ut til det beløp som negativ terminskatt ventes å utgjøre for vedkommende inntektsår. Ved utskrivningen fordeles beløpet i seks deler. Terminskatten kan endres frem til forfallstid for fjerde termin med virkning for de tre siste terminene. Den skattepliktige skal ha adgang til å uttale seg før utskrivning etter annet punktum eller endring etter fjerde punktum finner sted. Bestemmelsene i § 7 nr. 4 og nr. 5 gjelder tilsvarende. Videre får bestemmelsene gitt i eller i medhold av skattebetalingsloven om forfall og renter mv. for terminskatt etter § 7, tilsvarende anvendelse for negativ terminskatt etter dette ledd.
(10) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder fastsette hva som skal regnes som produksjonsstart eller driftsstart etter fjerde ledd for plan eller søknad som omfatter flere trinn eller petroleumsforekomster. Videre kan departementet gi regler om skattlegging ved realisasjon og uttak når kostpris for driftsmidlet er omfattet av første og annet ledd.
Tilføyd ved lov 19 juni 2020 nr. 75 (første til femte ledd får virkning for utgifter pådratt fra og med inntektsåret 2020, sjette og syvende ledd får virkning for underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2020 og 2021 og åttende ledd får virkning straks), endret ved lover 17 juni 2022 nr. 47 (med virkning fra inntektsåret 2022, se endringsloven del III for overgangsregler), 20 des 2022 nr. 103 (i kraft 1 jan 2023, se endringsloven del IV for overgangsregler), 16 juni 2023 nr. 45.

Refereres av

45 dokument(er) refererer hit.