Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om såvarer

Departement
Landbruks- og matdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2025-10-17

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om såvarer

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre produksjon og omsetning av såvare med best mulig helse og kvalitet.
Forskriften skal videre bidra til in-situ bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser.

§ 2. Anvendelsesområde

Denne forskriften gjelder krav til såvarer av arter oppført i vedlegg A1 som er beregnet til yrkesmessig bruk, med unntak av såvarer til produksjon til prydformål. Kravene er ikke til hinder for ikke-kommersiell utveksling av såvarer.
Bestemmelsen i første ledd gjelder med følgende unntak:
  2. for genbanker og lignende gjelder bare § 3 bokstav z, § 4 fjerde ledd og § 20 første ledd, i tillegg til bestemmelsene det vises til i bokstav a.
  3. for lukkede systemer gjelder bare § 3 bokstav n, § 21d, § 26 og § 27, i tillegg til bestemmelsene det vises til i bokstav a.
  4. for leierenserier gjelder bare § 3 bokstav m og § 5, i tillegg til bestemmelsene det vises til i bokstav a.
  5. for såvarer av økologisk heterogent materiale gjelder bare § 3 bokstav ab, § 4 første ledd og § 13 første ledd, i tillegg til bestemmelsene det vises til i bokstav a.

§ 3. Definisjoner

I denne forskriften betyr:
  1. Sertifisert såvare:
    Såvare, som blir avlet under offentlig kontroll, og som på grunnlag av resultater etter denne kontrollen og utsædens klasse, blir klassifisert i henhold til fastsatte kvalitetskrav.
  2. Utsæd:
    Såvare som skal brukes til videre avl av sertifisert såvare.
  3. Klasse:
    Såvare inndelt etter definerte krav til oppformering og kvalitet. En klasse kan inndeles videre i generasjoner. Generasjonsbetegnelsen er i denne forskriften angitt som et tall bak klassebetegnelsen. For angivelse av klasser av såvare, se vedlegg A9.
  4. Såvareparti:
    En mengde såvare av rimelig ensartet kvalitet med følgende maksimalvekt:
    – Arter med frø mindre enn hvetekorn (småfrøede arter) 10 tonn
    – Følgende arter med frø større eller lik hvetekorn: hvete, durumhvete, spelt, rug, rughvete, havre, bygg, erter, bønner, vikker, lupiner og soya 30 tonn
    – Andre arter med frø større eller lik hvetekorn (storfrøede arter) og frø av beter 20 tonn
    – Mais 40 tonn
    Vekten av et parti skal ikke overstiges med mer enn 5 %. Alle partier skal ha eget partinummer.
    Som unntak fra første ledd, første strekpunkt, kan maksimalvekt for såvarepartier av grasarter være 25 tonn dersom såvareforretningen har fått tillatelse til dette av Mattilsynet. Vilkår for slik tillatelse følger av vedlegg C3.
  5. Kontraktavler:
    En person/institusjon som avler såvarer på kontrakt med en såvareforretning.
  6. Avlsgårder for prebasis:
    Gårder for avl av klasse prebasis.
  7. (Opphevet)
  8. Vekstkontroll:
    Kontroll av kontraktarealene hos kontraktavlerne i veksttida.
  9. Kontrolldyrking:
    Kontroll av såvarepartiene som blir foretatt på Mattilsynets kontrollfelt i veksttida for å undersøke sortsekthet, sortsrenhet og smitte av frøoverførte sjukdommer.
  10. Laboratoriekontroll:
    Kontroll av ferdig rensede såvarepartier som blir foretatt i laboratorier autorisert av Mattilsynet.
  11. Internkontroll:
    Systematiske tiltak som virksomheten iverksetter, utøver og vedlikeholder for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.
  12. Produksjon:
    Avl med sikte på omsetning, inntransport, rensing, beising, pakking, merking m.m.
  13. Leierensing:
    Rensing, beising eller annen behandling av såvare på oppdrag fra eier av såvaren.
  14. Omsetning:
    Besittelse med tanke på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver form for overdragelse med eller uten vederlag. Levering av en såvare til produksjon av visse landbruksråvarer til industriell bruk, eller oppformering av en såvare til samme formål, der produksjonen skjer som en tjenesteytelse, regnes ikke som omsetning forutsatt at dyrkeren ikke får eiendomsrett til verken den mottatte såvaren eller det høstede produktet (lukket system).
  15. – – –
  16. Foredlermateriale:
    Såvare som brukes til vedlikehold av en sort.
  17. (Opphevet)
  18. sammensatt sort:
    En mekanisk blanding av sertifisert frø av en hunnkomponent, med sertifisert frø av en eller flere hannkomponenter.
  19. hunnkomponent(er):
    Den hannsterile komponenten i den sammensatte sorten (morlinje).
  20. hannkomponent(er):
    De(n) komponent(er) i den sammensatte sorten som avgir pollen (farlinje).
  21. Beising:
    Behandling av såvare med et plantevernmiddel for å bekjempe eller beskytte mot planteskadegjørere.
  22. Landsort:
    En samling av populasjoner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser.
  23. Genetisk erosjon:
    Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet.
  24. Bevaringsverdig sort:
    En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold og som er truet av genetisk erosjon.
  25. In-situ bevaring:
    Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter, i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper.
  26. Genbank og lignende:
    En virksomhet med en samling av frø eller formeringsmateriale for langtidsbevaring som er tilgjengelig gjennom distribusjon i mindre mengder til foredling, forskning, undervisning og oppformering.
  27. Tradisjonssort av grønnsaker:
    En grønnsakssort utviklet for dyrking under særlige klimatiske, jordbunnsmessige eller dyrkingstekniske forhold.
  28. Naturfrøblanding:
    En frøblanding med ulike arter produsert for revegeteringsformål, og sammensatt slik at den kan bidra til å bevare plantegenetiske ressurser i naturmiljøer. Blandingen inneholder minst en av artene som står oppført i vedlegg A1, Jordbruksvekster, punkt II Fôrvekster og gras til grøntanlegg, nr. 1 til 3.
  29. Kildeområde:
    Et område med en vegetasjonstype av særlig interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser og som er utpekt i henhold til nasjonale bestemmelser.
  30. Såvareforretning:
    Virksomhet som importerer, produserer eller pakker om såvarer med sikte på omsetning.

§ 3a. Registrering av virksomheter

Den som vil drive følgende virksomhet skal registrere virksomheten hos Mattilsynet før oppstart:
  1. såvareforretninger
  2. genbanker og lignende
  3. virksomheter som leverer såvarer i et lukket system
  4. virksomheter som driver leierensing av såvarer
  5. gårder for avl av klasse prebasis.
Registreringen skal gjøres på den måten Mattilsynet bestemmer.
Virksomheten skal ha en kontaktperson med fysisk kontorsted i Norge som skal fungere som kontaktpunkt for Mattilsynet. Kontaktpersonen skal være ansatt i virksomheten eller innehaver av enkeltpersonsforetaket, og skal ha tilstrekkelig faglig kompetanse.
Endringer i registrerte opplysninger, herunder opplysninger om opphør av virksomheten, skal registreres senest fire uker etter at endringene har funnet sted.

§ 4. Såvareforretninger mv.

Bare såvareforretninger kan innføre, eksportere, omsette og produsere såvarer.
Uten hensyn til bestemmelsene i første ledd kan en person eller virksomhet som er gitt tillatelse etter § 21a og vedlegg A12, innføre, eksportere, omsette og produsere såvare av den respektive, ikke endelig godkjente sorten.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for forretninger (detaljister) som utelukkende kjøper og omsetter videre såvare som er ferdigpakket her i landet eller som er innført ferdig pakket av en såvareforretning.
Såvareforretninger og andre personer eller virksomheter som nevnt i første og annet ledd, skal føre statistikk, sammenstille oversikter, gjøre prøveuttak og avgi de rapporter som Mattilsynet krever.
Såvareforretninger skal innen 15. februar hvert år sende oversikt over omsatt mengde såvarer av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger foregående året.

§ 5. Leierenserier

Virksomheten skal føre en journal over de partiene som renses med oppgave over eier, art, sort, kvantum råvare og kvantum ferdig renset vare.
Leierenseriene skal hvert år innen 1. juli sende en oversikt til Landbruksdirektoratet over antall tonn såvarer fordelt på de enkelte artene som er renset i perioden fra 1. juli året før fram til og med 30. juni inneværende år.

§ 6. Vedlegg

Vedleggene til denne forskriften gjelder som en del av forskriften.

Kapittel II. Kontroll med avlen

§ 8. Krav til avlssted

Avl av såvare kan bare foregå på grunnlag av en skriftlig kontrakt mellom en såvareforretning og den enkelte kontraktavler og i henhold til dyrkingsreglene i vedlegg A5. Ved produksjon av såvare av bevaringsverdige sorter gjelder samme dyrkingsregler som for klasse sertifisert med unntak av reglene i vedlegg A5, pkt. 2 og 7.
Krav til gårder som skal drive avl av klasse prebasis fremgår av vedlegg A11.
På areal der det er påvist floghavre kan det ikke avles såkorn eller såfrø av oljevekster, bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras eller raisvingel i funnåret. Før det igjen kan avles såvarer av nevnte arter må det i to vekstsesonger etter hverandre ha vært dyrket bygg eller vårhvete på arealet og vekstkontroll må være gjennomført i begge vekstsesonger etter reglene i § 10 uten at det er påvist floghavre. Med areal menes her området nærmere enn 100 meter fra stedet der floghavren er funnet. Hvis deler av området er naturlig avgrenset av vei, skog, bekk, eiendomsgrense eller lignende, regnes områdene utenfor avgrensningen ikke som en del av arealet.
Mattilsynet skal gis uhindret adgang til alle arealer kontraktavleren driver, innbefattet arealer utenom kontrakt. Dette gjelder også maskiner, rom og anlegg som kontraktavleren benytter til lagring og behandling av såvarer.

§ 9. Melding om avl

Såvareforretninger og andre personer eller virksomheter med tillatelse til omsetning etter § 4 annet ledd, skal gi skriftlig melding til Mattilsynet om utsædspartier til kontrolldyrking og arealer til vekstkontroll etter reglene i vedlegg A6.
For sorter som ikke er registrert på norsk sortsliste, er forretningen ansvarlig for å fremskaffe en sortsbeskrivelse som Mattilsynet kan godkjenne.
Såvareforretninger skal innen 1. mars gi melding om størrelse og lokalitet på planlagt areal for produksjon av såvarer av naturfrøblandinger, bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker, for de to sistnevnte skal det også opplyses om sort. Mattilsynet kan tildele kvoter for såvareproduksjon av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger.

§ 10. Vekstkontroll

Det skal gjennomføres vekstkontroll av såvarearealer for sertifisert produksjon i veksttida etter reglene i vedlegg A7. For artene bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras og raisvingel skal det gjennomføres egen floghavrekontroll i gjenleggsåret. Ved såkorndyrking skal alt kornareal som en kontraktavler driver, også kornareal som dyrkes utenom kontrakt, kontrolleres for floghavre. Dette gjelder ikke for arealer som avleren dyrker utenom kontrakt, og der vedkommende benytter separat skurtresker, korntørke og -lager. Det er i slike tilfeller en forutsetning at arealet utenom kontrakt og korntørka og -lageret som skal benyttes til avlingene fra dette arealet, er angitt i eiendomsspesifikasjonen.
Mattilsynet skal utføre kontroll som nevnt i første ledd av såvarearealer til avl av såvare av klassene prebasis og basis. Mattilsynet kan likevel fastsette en tidsavgrenset forsøksperiode der virksomhetene, på samme vilkår som nevnt i tredje ledd, skal sørge for at det utføres kontroll av såvarearealer av disse klassene.
Virksomhetene skal sørge for at det utføres kontroll som nevnt i første ledd av såvarearealer til avl av såvare av klasse sertifisert. Kontrollen skal utføres av personer som er autorisert av Mattilsynet etter § 10a.
Ved produksjon av innsamlede naturfrøblandinger skal Mattilsynet utføre kontroll på innsamlingsstedet i løpet av vekstsesongen.
Ved avl av såvare av bevaringsverdige sorter og oppformerte naturfrøblandinger skal såvarevirksomhetene sørge for at kontraktarealene blir kontrollert for floghavre i henhold til bestemmelsene om floghavre i første ledd annet punktum og vedlegg A7.

§ 10a. Autorisasjon som vekstkontrollør

Den som autoriseres som vekstkontrollør må være fylt 18 år. Søkeren må ha landbruksfaglig kompetanse og må ha bestått offentlige kurs for vekstkontrollører.
Vekstkontrolløren må ikke ha personlig interesse i utfallet av kontrollen eller oppnå personlige fordeler i forbindelse med gjennomføringen av kontrollen. Det forhold at vekstkontrolløren er ansatt av såvareforretningen som har kontrakt om avl av arealene som er gjenstand for kontroll, er ikke tilstrekkelig til at det foreligger omstendigheter som nevnt i første punktum. Personer som er ansatt hos eller har et forhold til kontraktavleren som nevnt i forvaltningsloven § 6 første ledd b) eller c) kan ikke utføre vekstkontroll av kontraktavlerens arealer.
Vekstkontrollører skal følge reglene om gjennomføring av vekstkontroll. Mattilsynet kan stille ytterligere vilkår for autorisasjonen.
Autorisasjonen kan trekkes tilbake ved overtredelse av bestemmelsene i første, annet eller tredje ledd.

Kapittel III. Kvalitetskontroll og sertifisering

§ 11. Kontrolldyrking

Mattilsynet skal kontrolldyrke de såvarepartiene som nyttes i avlen etter reglene i vedlegg A7 for å kontrollere at partiene oppfyller vilkårene for godkjenning.
Såvarepartier til produksjon av klasse handelsfrø, klasse standard, bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger er unntatt fra kravet om kontrolldyrking.

§ 12. Forhåndssertifisering

Når vekstkontrollen og kontrolldyrkingen er gjennomført, underretter Mattilsynet innmelderen skriftlig om resultatet av kontrollen. Dersom kravene er oppfylt, gis det en foreløpig godkjenning av avlingen på arealet i riktig klasse.
Hvis avlingen ikke kan godkjennes, skal det gis skriftlig melding om årsaken(e) til avgjørelsen.

§ 13. Kvalitetskrav

Følgende kvalitetskrav skal være oppfylt ved produksjonen:
  1. Såkorn som avles, sertifiseres og omsettes i Norge skal tilfredsstille kvalitetskravene i vedlegg B1, del 1 og del 3. Såkorn som produseres for eksport til EØS-området skal tilfredsstille kvalitetskravene i vedlegg B1, del 2 og del 3.
  2. Såvarer av fôrvekster, gras til grøntanlegg, beter og olje- og fibervekster skal tilfredsstille kvalitetskravene i vedlegg C1.
  3. Grønnsaksfrø skal tilfredsstille kvalitetskravene i vedlegg D1.
  4. Såvarer av bevaringsverdige sorter skal tilfredsstille samme kvalitetskrav som til klasse sertifisert i henholdsvis vedlegg B1, C1 og D1 med unntak av kravet til sortsrenhet. Sortsrenheten skal være tilfredsstillende. Unntatt er såvarer av bevaringsverdige sorter av grønnsaker godkjent i kategori b), jf. forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter § 4 fjerde ledd, og tradisjonssorter av grønnsaker, som skal tilfredsstille samme kvalitetskrav som klasse standard.
  5. Naturfrøblandinger skal tilfredsstille kvalitetskravene i vedlegg C4.
  6. Såvarer av økologisk heterogent materiale av korn, bete og olje- og fiberplanter skal tilfredsstille kravene til sertifisert såvare i vedlegg B1 og C1 med unntak av kravet til sortsekthet og sortsrenhet. Såvarer av økologisk heterogent materiale av fôrvekster og gras til grøntanlegg skal tilfredsstille kravene til klasse handelsfrø i vedlegg C1. Såvarer av økologisk heterogent materiale av grønnsaker skal tilfredsstille kravene til klasse standard i vedlegg D1 med unntak av kravet til sortsekthet og sortsrenhet. Såvarer av økologisk heterogent materiale trenger ikke oppfylle kravet til spireevne forutsatt at såvareforretningen merker pakningene med konstatert spireevne ved omsetning.
Mattilsynet kan tillate omsetning av såvarer av klassene prebasis og basis selv om kravet til spireevne ikke er oppfylt. Dette gjelder dersom såvaren skal brukes til videre oppformering og såvareforretningen opplyser om konstatert spireevne ved omsetning.
EØS-avtalen vedlegg I kapittel III del 2 nr. 45 (forordning (EF) nr. 217/2006) om gjennomføringsbestemmelser til Rådets direktiv 66/401/EØF, direktiv 66/402/EØF, direktiv 2002/54/EF, direktiv 2002/55/EF og direktiv 2002/57/EF for så vidt gjelder medlemsstatenes bemyndigelse til å gi midlertidig tillatelse til omsetning av frø som ikke oppfyller kravene til minimum spireevne, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og EØS-avtalen for øvrig.

§ 14. Prøvetaking og analyse

Prøvetaking av såvarepartiene for laboratoriekontroll og for kontrolldyrking skal foretas av Mattilsynet eller av prøvetaker autorisert av Mattilsynet. Tilsvarende gjelder ved prøvetaking av såvarepartier for laboratoriekontroll av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger. Prøvetakingen skal foretas i henhold til International Seed Testing Association (ISTA) sine metoder for prøvetaking.
Analyser av såvarepartier som skal være grunnlag for sertifisering av partiene, skal utføres av et offentlig laboratorium eller laboratorium autorisert av Mattilsynet. Tilsvarende gjelder ved analyse av såvarepartier av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger. Laboratoriet skal være akkreditert av ISTA.

§ 15. Sertifisering

Mattilsynet sertifiserer såvaren på grunnlag av resultatene fra vekstkontrollen, kontrolldyrkingen og laboratorieanalysen og etter kvalitetskravene i vedlegg A9. For at Mattilsynet skal kunne sertifisere såvaren, må såvaren være av en sort som er opptatt på norsk offisiell sortsliste, på EUs felles sortsliste eller det er en såvare av en sort som det er gitt tillatelse til omsetning av, jf. § 21a.
Uten hensyn til første ledd kan såvare bestemt for eksport til et land utenfor EØS-området godkjennes dersom den sorten det gjelder er tillatt brukt i innførselslandet.
Dersom vekstkontrollen av en såvareavling er gjennomført i strid med reglene i § 10a, kan såvarepartiene fra avlingen ikke sertifiseres.

§ 16. Opplysning om kontrollresultat

Mot kjøpsdokumentasjon har enhver kjøper av sertifisert såvare rett til å få opplysninger fra såvareforretningen eller Mattilsynet om kontrollresultatene for det aktuelle såvarepartiet.

Kapittel IV. Merking

§ 17. Offisiell merking

Ved omsetning skal pakninger eller partier være offisielt merket i henhold til kravene i
  1. vedlegg B2, del 1 og 2 (såkorn)
  2. vedlegg C2, del 1 og 3 (såvarer av fôrvekster og gras til grøntanlegg, beter, olje- og fiberplanter)
  3. vedlegg D2, del 1 og 3 (grønnsaksfrø).
Offisielt merkede og forseglede pakninger med såvarer av klasse sertifisert og handelsfrø av fôrvekster og gras til grøntanlegg, og klasse sertifisert av beter, som oppdeles i EØS-småpakninger som angitt i vedlegg A10, kan omsettes uten offisiell merking og forsegling.
Offisielt merkede og forseglede pakninger av grønnsaksfrø av klasse sertifisert kan oppdeles og omsettes som småpakning som angitt i vedlegg A10 tabell 1, uten offisiell merking og forsegling.
Såvarer av bevaringsverdige sorter, naturfrøblandinger, tradisjonssorter av grønnsaker, grønnsaksfrø av klasse standard og grønnsaksfrø av ikke endelig godkjent sort, er unntatt fra kravet om offisiell merking.
Såvareforretninger skal føre journal over produserte partier, hvor også partivekt, partinummer og løpenummer skal inngå. Hver pakning i partiet skal ha unikt løpenummer, og nummereringen skal starte med 001. Forretninger som veier ut og omsetter småpakninger, skal føre journal over antallet pakninger som produseres og partinummer for de frøpartiene som inngår.
Den offisielle merkingen skal godkjennes av Mattilsynet, og kan påføres pakningen som klistrelapp, påsydd merkelapp eller ved trykking rett på pakningen.

§ 18. Varedeklarasjon (leverandøretikett)

Ved omsetning skal hver pakning ha en varedeklarasjon på norsk, enten som en etikett eller trykt eller påstemplet utenpå pakningen. Dersom pakningen er gjennomsiktig, kan varedeklarasjonen legges inne i pakningen.
Varedeklarasjonen skal oppfylle kravene i
  1. vedlegg B2 del 4 (såkorn)
  2. vedlegg C2 del 2 og 3 (såvarer av fôrvekster og gras til grøntanlegg, beter, olje- og fiberplanter)
  3. vedlegg D2, del 2 og 3 (grønnsaksfrø inkludert frø av tradisjonssorter)
  4. vedlegg E (såvarer av bevaringsverdige sorter og naturfrøblandinger).

§ 19. Annullering og ny merking

Dersom resultatet av kontrollen under § 14 viser at såvarepartiet ikke tilfredsstiller kvalitetskravene i § 13 skal merkingen fjernes.
Et såkornparti som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg B1, del 1, kan godkjennes for eksport, dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg B1, del 2. Partiet skal påføres ny, ajourført merking.

§ 20. Særlig merking

Alle dokumenter og etiketter som følger såvarer av genmodifiserte sorter, skal være merket «Genmodifisert».
Såvarer som er godkjent etter § 15, 2. ledd skal være merket henholdsvis «Såkorn for eksport», «Jordbruksfrø for eksport» eller «Grønnsaksfrø for eksport».
Såvarer som omsettes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål, skal ha særlig merking som oppfyller kravene i
  1. vedlegg B2, del 3 pkt. a (såkorn)
  2. vedlegg C2, del 4, pkt. a (jordbruksfrø)
  3. vedlegg D2, del 4, pkt. a (grønnsaksfrø).
Foredlermateriale som skal brukes til utsæd for avl av klasse prebasis, skal ha særlig merking som oppfyller kravene i
  1. vedlegg B2, del 3 pkt. b (såkorn)
  2. vedlegg C2, del 4, pkt. b (jordbruksfrø)
  3. vedlegg D2, del 4, pkt. b (grønnsaksfrø).

Kapittel V. Omsetning

§ 21. Vilkår for omsetning

Såvarer kan bare omsettes dersom følgende krav er oppfylt:
  1. Kravene i denne forskriften som gjelder kvalitet, pakking, merking og forsegling skal være oppfylt.
  2. Såvarer skal være av en sort som er opptatt på offisiell norsk sortsliste eller EUs felles sortsliste. Unntatt fra kravet om sort er såvarer som inngår i naturfrøblandinger.
  3. Såvarer av arter som står oppført i vedlegg A1, punkt I Kornarter, punkt II Fôrvekster og gras til grøntanlegg, punkt III Beter og punkt IV Olje og fibervekster, skal være sertifisert, med unntak av såvarer av bevaringsverdige sorter. Unntatt fra kravet om sertifisering er også såvarer av tunrapp, kvitsennep, sareptasennep og svartsennep, som enten skal være sertifisert eller kontrollert som klasse handelsfrø.
  4. Såvarer av arter som står oppført i vedlegg A1, punkt V Grønnsaker skal enten være sertifisert eller kontrollert som klasse standard av såvareforretningen selv.
Bevaringsverdige sorter kan bare omsettes i sitt opprinnelsesområde.
Såvarer av tradisjonssorter av grønnsaker kan bare omsettes i pakninger med maksimal nettovekt som angitt i vedlegg A10 tabell 2.
Såvare kan omsettes til andre land i EØS-området for endelig sertifisering, hvis den etter vekstkontrollen og kontrolldyrkingen oppfyller betingelsene for å kunne bli sertifisert. Varen skal følges av et offisielt dokument som beskrevet i vedlegg A8.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for:
  1. såvare som omsettes til land utenfor EØS-området, eller
  2. små mengder såvarer som omsettes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål, eller
  3. foredlermateriale av såvare som omsettes til oppformering under sortseierens ansvar, eller
  4. hagebruksfrø som er avlet i Norge, og som omsettes som såvare til en såvareforretning for rensing.

§ 21a. Omsetning av ikke endelig godkjente sorter

Mattilsynet kan etter reglene i vedlegg A12 tillate omsetning av såvare av en sort som det, jf. forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter, er søkt om opptak for på norsk offisiell sortsliste. For sorter av grønnsaker kan tillatelse også gis dersom sorten er søkt tatt opp på offisiell sortsliste i et annet land i EØS-området.
Tillatelse til omsetning kan gis for inntil ett år, men kan forlenges med inntil ett år av gangen. For sorter av grønnsaker kan forlenget tillatelse gis inntil to ganger.
En tillatelse jf. første ledd opphører dersom søknaden om opptak på sortslisten trekkes tilbake, blir avslått eller sorten tas opp på den offisielle sortslisten.
Mattilsynet kan trekke tilbake tillatelsen eller fastsette særlige vilkår for sorten eller avlingen dersom:
  1. det påvises at dyrking av den aktuelle sorten vil kunne ha skadelig innvirkning på dyrkingen av andre sorter eller arter, eller
  2. hvis den offisielle verdiprøvingen viser, eller det er allment kjent, at sorten ikke gir resultater minst på nivå med annen tilsvarende sort på den offisielle sortslisten, eller
  3. hvis det er grunn til å tro at sorten er en risiko for menneskers helse eller for miljøet.

§ 21c. Omsetning av naturfrøblandinger

Mattilsynet kan tillate omsetning av naturfrøblandinger i deres opprinnelsesområder dersom vilkårene i vedlegg C4 er oppfylt. Opprinnelsesområdet skal fastsettes i tillatelsen.
Søknaden om tillatelse skal inneholde:
  1. produsentens navn og adresse
  2. høstemetode (direkte innsamlet eller oppformert)
  3. kildeområde og innsamlingssted
  4. naturtype på innsamlingsstedet
  5. året frøet ble samlet inn (gjelder oppformerte naturfrøblandinger) eller skal samles inn (gjelder direkte høstede naturfrøblandinger) i kildeområdet
  6. opplysninger om prosentandel i vekt av arter og eventuelt underarter (for direkte innsamlede blandinger oppgis bare arter som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet, og som ved å inngå i blandingen, har betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser)
  7. lokalitet på planlagt areal for såvareproduksjon (gjelder oppformerte naturfrøblandinger).

§ 21d. Lukkede systemer

I et lukket system skal det foreligge en skriftlig avtale mellom den som leverer og den som mottar en såvare. Av avtalen skal det gå fram hvilke standarder og betingelser som er satt for den leverte såvaren. Videre skal det gå fram at mottakeren av såvaren ikke får eiendomsrett til verken såvaren eller det høstede produktet. Leverandøren av såvaren skal sende en kopi av avtalen unntatt det som gjelder de økonomiske forholdene, til Mattilsynet.
Såvaren skal ikke inneholde Avena fatua (floghavre), Avena sterilis og norskproduserte såvarer skal heller ikke inneholde Echinochloa crus-galli (hønsehirse).
Såvaren skal prøvetas og være analysert minimum for innhold av nevnte ugras. Prøvetakingen skal utføres av en prøvetaker autorisert av Mattilsynet. Laboratoriet skal være akkreditert av International Seed Testing Association (ISTA).

§ 22. Omsetningssesong

En omsetningssesong løper fra 1. oktober til og med 30. september året etter.
Et såkornparti kan omsettes inntil utløpet av den sesongen som analysen ble utført.
Et parti såvare av grønnsaker, fôrvekster, gras til grøntanlegg, beter, olje- og fiberplanter kan omsettes inntil utløpet av sesongen etter den sesongen som analysen ble utført.
Et parti såvare eller en del av dette, kan omsettes utover de periodene som er nevnt i første og andre ledd dersom ny analyse viser at partiet fortsatt tilfredsstiller kravet til spireevne. Prøvetaking av partiet for ny analyse av spireevnen og for å foreta nødvendig tilleggsmerking, kan starte i august før sesongen utløper.
Et parti såvare kan tilleggsmerkes med sikte på forlenget godkjenning før utløpet av den sesongen da forseglingen har funnet sted, dersom Mattilsynet finner at nytt analyseresultat, jf. tredje ledd, fortsatt vil være et uttrykk for partiets kvalitet på omsetningstidspunktet.

§ 23. Forsegling

Ved omsetning skal hver pakning være forsvarlig forseglet. Forseglingen skal være slik at den ødelegges når pakningen åpnes, eller at det synes på den offisielle merkingen.

Kapittel VI. Innførsel

§ 24. Innførsel av såvare

Såvare kan innføres dersom:
  1. sorten er opptatt på offisiell norsk sortsliste eller på EUs felles sortsliste.
  2. partiet er godkjent som såvare av en myndighet i et land i EØS-området, eller i et tredjeland hvor det er truffet beslutning om likestilling med norsk sertifisering, og hvor betingelsene for slik sertifisering er oppfylt.
  3. partiet oppfyller kravene i § 35.
  4. det for partier av såkorn, oljevekster, engsvingel, bladfaks, raigras, strandsvingel og raisvingel foreligger en offisiell erklæring fra eksportlandet om at partiet er avlet på areal hvor det ikke er påvist floghavre i avlingsåret.
  5. det for partier av såkorn, oljevekster, engsvingel, bladfaks, raigras, strandsvingel og raisvingel, foreligger en offisiell erklæring fra eksportlandet som bekrefter at det er tatt ut en prøve for floghavreanalyse av partiet. Prøven skal være på 1 kg pr. påbegynt 10 tonn for såkorn og 200 gram pr. parti inntil 10 tonn for de øvrige arter. Prøven skal ikke inneholde floghavre. Hvis prøven inneholder floghavre kan en ny prøve ikke endre resultatet.

§ 25. Særlige innførselsbestemmelser

Mattilsynet kan tillate innførsel av et parti såvare som ikke tilfredsstiller kravene under § 24 pkt. a-c dersom:
  1. partiet innføres for oppformering og avlingen skal eksporteres, eller
  2. partiet innføres for rensing og ferdigbehandling før eksport, eller
  3. partiet innføres for endelig sertifisering her i landet, eller
  4. partiet er avlet som foredlermateriale under sortseierens ansvar og kontroll og innføres til videre oppformering under ansvar av sortseierens norske representant.
Mattilsynet kan tillate innførsel av såvarer til vitenskapelige formål, testing eller foredlingsformål uten hensyn til kravene i § 4 første ledd og § 24.
Universiteter, høgskoler og laboratorier kan innføre prøvemateriale uten hensyn til kravene i § 4 første ledd og § 24 til bruk i egen forskning, undervisning eller laboratorievirksomhet.
Mattilsynet kan tillate innførsel av grønnsaksfrø til bruk i egen virksomhet uten hensyn til kravene i § 4 første ledd.

Kapittel VII. Internkontroll

§ 26. Plikt til internkontroll

Virksomheter som omfattes av denne forskriften skal innføre og utøve internkontroll. Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at plikten til internkontroll overholdes.

§ 27. Innholdet i internkontrollen

Internkontroll innebærer at virksomheten skal:
  1. Ha oversikt over organisering og ansvarsforhold.
  2. Kartlegge risiko for overtredelse av såvareregelverket ut fra virksomhetens aktiviteter, og iverksette tiltak for å redusere risikoen.
  3. Ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelse av overtredelser.
  4. Foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Punkt a-d skal dokumenteres skriftlig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.
Mattilsynet kan gi pålegg om iverksetting av tiltak om ytterligere dokumentasjon dersom internkontrollen er utilstrekkelig for overholdelse av såvareregelverket.

Kapittel VIII. Særlige bestemmelser

§ 28. Frø med narkotiske stoffer

Det er forbudt å innføre eller omsette frø dersom frøet inneholder narkotiske stoffer, eller stammer fra plante som inneholder narkotiske stoffer.

§ 30. Sorts- og artsblandinger

Sertifisert såkorn av forskjellige sorter av samme art kan blandes og omsettes som «sortsblanding».
Sertifisert såkorn av forskjellige arter kan blandes og omsettes som «artsblanding».
Såvarer av forskjellige arter og sorter av fôrvekster (jf. vedlegg A1 punkt II), med unntak av gras som bare er godkjent for grøntanlegg, kan blandes og omsettes for dyrking til fôrformål. En slik såvare kan også blandes med såvarer av forskjellige arter og sorter av korn (jf. vedlegg A1 punkt I), olje- og fiberplanter (jf. vedlegg A1 punkt IV) og grønnsaker (jf. vedlegg A1 punkt V). Det er en forutsetning at såvarene som inngår i blandingene, tilfredsstiller kvalitetskravene i denne forskriften.
Såvarer av forskjellige arter og sorter av fôrvekster (jf. vedlegg A1 punkt II) kan blandes med såvarer av andre arter og sorter enn fôrvekster dersom blandingen skal omsettes til andre formål enn dyrking av fôr. Blandingen kan også inneholde arter som ikke er omfattet av vedlegg A1. Det er en forutsetning at såvarer av artene oppført i vedlegg A1 som inngår i slike blandinger, tilfredsstiller kvalitetskravene i denne forskriften.
Såvarer av forskjellige sorter av samme art grønnsaker (jf. vedlegg A1 romertall V) av klasse standard, kan omsettes som «sortsblanding» i småpakninger som angitt i vedlegg A 10 tabell 1.
Bevaringsverdige sorter som fyller vilkårene for omsetning, jf. § 21, kan inngå i blandingene som følger av første til femte ledd og i naturfrøblandinger.

§ 30a. Sammensatte sorter

En sammensatt sort skal være blandet i et bestemt forhold fastsatt av sortseier. Den sammensatte sorten skal være registrert hos Mattilsynet.
For sammensatte sorter av olje- og fiberplanter skal hann- og hunnkomponentene være beiset med beisemiddel med forskjellig farge.

§ 31. Blanding av såvarepartier fra forskjellige kontraktavlere

Når forhåndssertifiseringen, jf. § 12, er mottatt, kan såvareforretningen blande såvarepartier av samme klasse fra forskjellige kontraktavlere.

§ 35. Beiset såvare

Beiset såvare kan bare omsettes eller importeres dersom det er brukt et beisemiddel som er godkjent i henhold til forskrift om plantevernmidler.
Beisemiddelet skal være jevnt fordelt i partiet.
Det er forbudt å omsette eller importere beisete såvarer i porsjonspakninger til hobbybruk. Som porsjonspakninger til hobbybruk regnes frøposer med en nettovekt på maksimalt 100 gram av storfrøede arter som erter, vikker og bønner og 30 gram av andre arter.

§ 36. OECD-systemet

Såvare kan sertifiseres og merkes etter de reglene som er fastsatt av OECD for sertifisering av såvare som omsettes internasjonalt, jf. vedlegg A2, dersom den aktuelle sorten er opptatt på den offisielle OECD-sortslisten, og dersom partiet tilfredsstiller de kravene som OECD har fastsatt.
Ved sertifisering etter de reglene som er nevnt i første ledd, utsteder Mattilsynet sertifikat og merkelapper.

Kapittel IX. Avsluttende bestemmelser

§ 37. Kontrollmyndighet

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskriften.
Mattilsynet har rett til å ta ut prøver av all såvare som omfattes av forskriften.
Ved all etterkontroll, herunder også kontroll av såvarer som er pakket, merket og klar for omsetning, benyttes toleranseverdier iht. vedlegg A4.

§ 38. Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 39. Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28.

39a. Overgangsbestemmelse

Ferdig produsert såkorn som Mattilsynet har sertifisert i klasse D, kan fortsatt omsettes etter opphør av denne klassifiseringen, så lenge øvrige vilkår i forskriften her er oppfylt.

Vedlegg til forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer

Vedlegget tilføyd 30 mars 2005.

A Generelle vedlegg og vedlegg som gjelder for alle såvaregrupper

A1 – Arter (§ 2)
Jordbruksvekster
I. Kornarter
Avena nuda L. Naken havre*
Avena sativa L. (inkl. A. Byzantina K. Koch) Havre*
Avena strigosa Schreb. Busthavre*
Hordeum vulgare L. Bygg
Secale cereale L. Rug
Triticum aestivum L. subsp. aestivum Hvete
Triticum turgidum L. subsp. durum (Desf.) van Slageren Durumhvete
Triticum aestivum L. subsp. spelta (L.) Thell. Spelt
x Triticosecale Wittm. ex A. Camus Rughvete
Zea mais L. (partim) (bare for frøkvalitet) Mais (unntatt sukkermais og perlemais)
* Arten blir i forskriften for øvrig omtalt under fellesbetegnelsen havre så fremt ikke annet er særskilt angitt.
II. Fôrvekster og gras til grøntanlegg
  1. Gras:
Agrostis canina L. Hundekvein
Agrostis gigantea Roth. Storkvein
Agrostis stolonifera L. Krypkvein
Agrostis capillaris L. Engkvein
Alopecurus pratensis L. Engrevrumpe
Bromopsis inermis Leyss. Bladfaks
Dactylis glomerata L. Hundegras
Festuca arundinacea Schreb. Strandsvingel
Festuca filiformis Pourr. Grannsvingel
Festuca ovina L. Sauesvingel
Festuca pratensis Huds. Engsvingel
Festuca rubra L. Rødsvingel
Festuca trachyphylla (Hack.) Hack. Stivsvingel
Lolium multiflorum Lam. Italiensk raigras
Lolium multiflorum Lam. Westerwoldsk raigras
Lolium perenne L. Flerårig raigras
Lolium x hybridum Hausskn. Hybridraigras
Phalaris arundinacea L. Strandrør
Phleum nodosum L. Villtimotei
Phleum pratense L. Timotei
Poa nemoralis L. Lundrapp
Poa palustris L. Myrrapp
Poa pratensis L. Engrapp
Poa trivialis L. Markrapp
Poa annua L. Tunrapp
x Festulolium Asch. & Graebn. Raisvingel
  1. Belgvekster:
Galega orientalis Lam. Strekbelg
Lotus corniculatus L. Tiriltunge
Lupinus albus L. Kvitlupin
Lupinus angustifolius L. Smallupin
Lupinus luteus L. Gul-lupin
Medicago lupulina L. Sneglebelg
Medicago sativa L. Blåluserne
Medicago x varia T. Martyn Mellomluserne
Onobrychis viciifolia Scop. Esparsett
Pisum sativum L. convar. Speciosum (Dierb.) Alef. Åkerert
Trifolium alexandrinum L. Alexandrinerkløver
Trifolium hybridum L. Alsikekløver
Trifolium incarnatum L. Blodkløver
Trifolium pratense L. Rødkløver
Trifolium repens L. Kvitkløver
Trifolium resupinatum L. Perserkløver
Trifolium subterraneum L. Jordkløver
Vicia faba L. Bønnevikke
Vicia sativa L. Fôrvikke
Vicia villosa Roth. Lodnevikke
  1. Andre arter av fôrvekster:
Brassica napus L. var. napobrassica (L.) Rchb. Kålrot
Brassica oleracea L. convar. acephala (DC) Alef. var. medullosa Thell + var. viridis L. Fôrmargkål
Phacelia tanacetifolia Benth. Honningurt
Raphanus sativus L. var. oleiformis Pers. Fôrreddik
  1. Andre arter som inngår i naturfrøblandinger
III. Beter
Beta vulgaris L. var. crassa Mansf. Fôrbete
Beta vulgaris L. var. altissima Døll Sukkerbete
IV. Olje- og fiberplanter
Brassica juncea (L.) Czern. Sareptasennep
Brassica napus L. (partim) Raps
Brassica nigra (L.) W.D.J. Koch Svartsennep
Brassica rapa L. var. silvestris (Lam) Briggs Rybs
Carum carvi L. Karve
Glycine max (L.) Merr. Soya
Helianthus annuus L. (bare for frøkvalitet) Solsikke
Linum usitatissimum L. Fiberlin
Linum usitatissimum L. Oljelin
Sinapis alba L. Kvitsennep
Hagebruksvekster
V. Grønnsaker 1
  • Allium cepa L.
    Cepa-gruppe (kepaløk)
    Aggregatum-gruppe (sjalottløk)
  • Allium fistulosum L. (pipeløk)
    Alle sorter
  • Allium porrum L. (purre)
    Alle sorter
  • Allium sativum L. (hvitløk)
    Alle sorter
  • Allium schoenoprasum L. (gressløk)
    Alle sorter
  • Anthriscus cerefolium (L.) Hoffm. (kjørvel)
    Alle sorter
  • Apium graveolens L. (selleri)
    • Gruppen bladselleri
    • Gruppen knollselleri
  • Asparagus officinalis L. (matasparges)
    Alle sorter
  • Beta vulgaris L. (bete)
    • Gruppen bladbete
    • Gruppen matbete
  • Brassica napus L. var. napobrassica (L.) Rchb. (kålrot)
  • Brassica oleracea L.
    • Gruppen grønnkål
    • Gruppen blomkål
    • Gruppen hodekål (rødkål og hvitkål/spisskål)
    • Gruppen rosenkål
    • Gruppen knutekål
    • Gruppen savoikål
    • Gruppen brokkoli
    • Gruppen palmekål/svartkål
    • Gruppen tronchuda (portugisisk kål)
  • Brassica rapa L.
    • Gruppen kinakål
    • Gruppen nepe
  • Capsicum annuum L. (Paprika og chilipepper)
    • Alle sorter
  • Cichorium endivia L. (Endivie)
    • Alle sorter
  • Cichorium intybus L. (Sikori)
    • Gruppen witloof (julesalat)
    • Gruppen salatsikori (bredbladet eller italiensk)
    • Gruppen rotsikori
  • Citrullus lanatus (Thunb.) Matsum. et Nakai (Vannmelon)
    • Alle sorter
  • Cucumis melo L. (Melon)
    • Alle sorter
  • Cucumis sativus L.
    • Gruppen slangeagurk (bredbladet eller italiensk)
    • Gruppen drueagurk (sylteagurk)
  • Cucurbita maxima Duchesne (Kjempegresskar)
    • Alle sorter
  • Cucurbita pepo L. (Mandelgresskar, herunder squash eller Courgette)
    • Alle sorter
  • Cynara cardunculus L.
    • Gruppen artiskokk
    • Gruppen kardonskokk
  • Daucus carota L. (Gulrot)
    • Alle sorter
  • Foeniculum vulgare Mill. (Fennikel)
    • Gruppen Azoricum
  • Lactuca sativa L. (Salat)
    • Alle sorter
  • Solanum lycopersicum L. (Tomat)
    • Alle sorter
  • Petroselinum crispum (Mill.) Nyman ex A.W. Hill
    • Gruppen bladpersille
    • Gruppen rotpersille
  • Phaseolus coccineus L. (Prydbønne)
    • Alle sorter
  • Phaseolus vulgaris L. (Hagebønne)
    • Gruppen buskbønne
    • Gruppen stangbønne
  • Pisum sativum L. (Hageert)
    • Gruppen pillert
    • Gruppen margert
    • Gruppen sukkerert
  • Raphanus sativus L. (Hagereddik)
    • Gruppen reddik
    • Gruppen vinterreddik
  • Rheum rhabarbarum L. (Matrabarbra)
    • Alle sorter
  • Scorzonera hispanica L. (Skorsonerrot)
    • Alle sorter
  • Solanum melongena L. (Aubergin eller eggplante)
    • Alle sorter
  • Spinacia oleracea L. (Spinat)
    • Alle sorter
  • Valerianella locusta (L.) Laterr. (Vårsalat)
    • Alle sorter
  • Vicia faba L. (Bønnevikke)
    • Alle sorter
  • Zea mays L. (Mais)
    • Gruppen sukkermais
    • Gruppen perlemais
1 Inkluderer alle hybrider av disse artene.
A2 – Merking og sertifisering i henhold til OECD-systemet (§ 36)
1. Opplysninger på OECD-sertifikatet
  1. «OECD-sertifikat»
  2. «Mattilsynet – Norge»
  3. Partiets referansenummer
  4. Art
  5. Sort
  6. Antall enheter
  7. Vekt
  8. Klasse
2. Opplysninger på OECD-merkelappen
  1. «OECD-sertifisering»
  2. «Mattilsynet – Norge»
  3. Art
  4. Sort
  5. Klasse
  6. Partiets referansenummer
  7. For lokalsorter: Produksjonsområde
  8. For prebasisfrø: Antall generasjoner før C eller C1
3. Merkelappens farge
Klasse Farge
P Hvit med fiolett diagonalstripe
B Hvit
C, C1 Blå
C2 Rød
A3 (Opphevet)
A4 – Toleranseverdier ved etterkontroll av deklarerte verdier (§ 37)
Toleranseverdier for renfrø, frø av andre plantearter og spireevne.
Renfrø
Ved etterkontroll må resultatene for renfrø ikke underskride den tidligere analyseverdi med mer enn oppgitt toleranseverdi.
Deklarert% Toleranseverdi
99,5 – 100,0 0,7
99,0 – 99,4 0,9
98,0 – 98,9 1,2
97,0 – 97,9 1,5
96,0 – 96,9 1,7
95,0 – 95,9 1,9
94,0 – 94,9 2,0
93,0 – 93,9 2,1
92,0 – 92,9 2,2
91,0 – 91,9 2,4
90,0 – 90,9 2,5
88,0 – 89,9 2,7
86,0 – 87,9 2,9
84,0 – 85,9 3,0
82,0 – 83,9 3,2
80,0 – 81,9 3,3
70,0 – 79,9 3,8
60,0 – 69,9 4,1
50,0 – 59,9 4,2
Spireevne
Ved etterkontroll må resultatene for spireevne ikke underskride den tidligere analyseverdi med mer enn oppgitt toleranseverdi.
Deklarert% Toleranseverdi
97 – 100 3
94 – 96 4
91- 93 5
87 – 90 6
82 – 86 7
76 – 81 8
70 – 75 9
60 – 69 10
50 – 59 11
25 – 49 12
Frø av andre plantearter
Ved etterkontroll må resultatene for frø av andre plantearter ikke overskride den tidligere analyseverdi med mer enn oppgitt toleranseverdi.
Deklarert% Toleranseverdi
0 0,2
0,1 0,3
0,2 0,4
0,3 0,5
0,4 0,6
0,5 0,6
0,6 0,7
0,7 0,7
0,8 0,8
0,9 0,9
1,0 1,0
A5 – Dyrkingsregler (§ 7, § 8)
1. Lokalisering av avlen
For å unngå kryssingsfare ved avl av såvarer, kan Mattilsynet bestemme hvilket distrikt de enkelte sortene skal kontraktavles.
Avl av såvare av bevaringsverdige sorter skal bare foregå i sortens definerte opprinnelsesområde. Mattilsynet kan tillate avl av såvare i andre områder dersom det ikke kan oppnås såvare av tilstrekkelig kvalitet i sortens opprinnelsesområde.
2. Krav til utsæd
Laveste godkjente klasse for utsæd av såkorn unntatt rug, er klasse sertifisert 1. generasjon.
Laveste godkjente klasse for utsæd av rug, fôrvekster og gras til grøntanlegg, beter, olje- og fiberplanter og grønnsaker, er basis. Unntatt er de arter hvor det er tillatt å avle to generasjoner av klasse sertifisert frø (C1 og C2). Her er laveste godkjente klasse for utsæd, klasse sertifisert 1. generasjon.
Det stilles ikke krav til utsædsklasse ved produksjon av grønnsaksfrø klasse standard.
Avl av såvarer av bevaringsverdige sorter skal skje på grunnlag av utsæd som er produsert i henhold til en nærmere definert praksis for vedlikehold av sorten. Ved avl av såvarer av bevaringsverdige sorter av grønnsaker godkjent for omsetning av såvarer i kategori b, jf. forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter § 4 fjerde ledd og tradisjonssorter av grønnsaker, er det ikke særskilte krav til utsæden.
Ved avl av hybridsorter av rug, klasse basis, skal hansteriliteten hos hunkomponenten være 98 %. Ved avl av hybridsorter av bygg produsert ved hjelp av cytoplasmatisk hansterilitet teknikk (CMS-hybrider), skal hansteriliteten hos hunkomponenten være minst 99,7 % for klasse basis og 99,5 % for klasse sertifisert. Ved avl av CMS-hybrider av hvete, spelt og durumhvete, skal hansteriliteten hos hunkomponenten være minst 99,7 % for klasse basis og 99 % for klasse sertifisert. Kravene kontrolleres ved kontrolldyrkingen.
For hybridsorter av bygg, hvete, spelt og durumhvete produsert ved hjelp av CMS-hybrider, kan avlen av såvarer klasse sertifisert skje i en blanding bestående av en hansteril hunkomponent og en hankomponent som gjenoppretter fertiliteten.
Ved avl av hybridsorter, unntatt for rug og CMS-hybrider av bygg, hvete, spelt og durumhvete, gjelder følgende krav dersom utsæden produseres ved bruk av kjemisk hybridiseringsmiddel:
  • Sortsrenheten skal for hver komponent være minst 99,0% for rughvete og minst 99,7% for øvrige arter
  • Hybridiseringsgraden skal være minst 95%.
3. Kontraktavlerens generelle plikter
Kontraktarealene skal være på jord som er skikket for avlen, og kontraktavleren skal ta nødvendige forholdsregler slik at varen ikke forurenses. Avlingen skal holdes så rein for ugras som mulig. Store forekomster av ugras eller andre forhold som vanskeliggjør kontrollen, kan føre til at avlingen vrakes eller nedklassifiseres. For løk skal spesielt ugras av Allium og Narcissus fjernes.
Alle maskiner og redskaper, samt transportutstyr, tørke og lager skal rengjøres før bruk. Ved såkorndyrking skal skurtreskeren bare brukes på arealer som er underlagt vekstkontroll.
Ved såkorndyrking og avl av storfrøede grasarter (engsvingel, bladfaks, strandsvingel, raigras og raisvingel) skal kontraktavleren sørge for at kontraktarealene blir nøye kontrollert for floghavre minst en gang i veksttida. Kontrollen skal foregå etter skyting og helst før vekstkontrollen. Avleren skal fylle ut en tilsendt egenerklæring om resultatet av denne kontrollen. Denne leveres forretningen som har kontrakten.
Kontraktavleren skal levere eiendomsspesifikasjon og kart med nødvendige opplysninger om arealer og tidligere plantevekst til såvareforretningen de har kontrakt med. Ved såkorndyrking skal kontraktavleren levere eiendomsspesifikasjon for alt areal vedkommende driver, også arealer utenom kontrakt. Ved frøavl av storfrøede grasarter skal kontraktavleren levere eiendomsspesifikasjon og kartskisse også i gjenleggsåret.
Kontraktavleren eller en stedfortreder bør være til stede ved vekstkontrollen for å påvise kontraktarealene og eventuelle andre arealer. Avleren må ikke høste avlingen før vekstkontrollen er utført.
Ved såkorndyrking og avl av storfrøede grasarter skal avleren levere en eiendomsspesifikasjon og en kartskisse over driftsenheten basert på økonomisk kartverk med nødvendige opplysninger om arealer og tidligere plantevekst. Mattilsynet kan kreve det samme ved avl av hagebruksfrø. Ved frøavl av andre jordbruksfrø enn storfrøede grasarter, er det tilstrekkelig at det leveres eiendomsspesifikasjon og kartskisse i første høsteår. Ved vekstkontrollen er det ønskelig at avleren selv eller en stedfortreder er til stede og påviser kontraktarealene og eventuelle andre arealer. Avleren må ikke høste avlingen før vekstkontrollen er utført.
Grønnsaksfrø
Ved dyrking av vekster basert på utvelgelse av morplanter (for eksempel løk og kål) under andre vekstvilkår enn der sorten er basisfrøavlet, må det utvises spesiell varsomhet ved uttak av morplanter, slik at det ikke gjøres endringer i sortstypiske egenskaper. Morplanteutvelgelsen kan foregå både i felt og på lager der hele partiet fra avlsfeltet er lagret.
For løk og kål gjelder følgende:
En løksort skal ikke frøavles på mindre enn 1000 løk og en kålsort skal ikke frøavles på mindre enn 50 hoder. Disse settes så tett og i en slik formasjon at en er sikret tilfredsstillende kryssbefruktning.
4. Tidligere plantevekst – såkorn
Klasse P (prebasis):
Klasse P må ikke avles på jord der det de siste to år har vært avlet annen sort av samme art. Vår- og høstformer regnes som samme art.
Klasse B (basis) og C1 (sertifisert 1. generasjon):
Klasse B og C1 må ikke avles på jord der det året før har vært avlet annen sort av samme art. Mattilsynet kan utvide dette kravet til to år for sorter som er vanskelige å skille ved vekstkontrollen.
Klasse C2 (sertifisert 2. generasjon):
Klasse C2 kan avles på jord der det året før har vært dyrket annen sort av samme art. For sorter som er vanskelige å skille ved vekstkontrollen, kan Mattilsynet kreve at sortene ikke avles på jord der det året før har vært avlet annen sort av samme art.
5. Tidligere plantevekst – fôrvekster, olje- og fibervekster til jordbruksformål
Frø må ikke avles på jord der det har vært avlet annen sort av samme art de siste:
Vekst Klasse P og B Klasse C
Gras 4 år 2 år
Belgvekster 6 år 3 år
Olje- og fibervekster 5 år 5 år
For alle klasser skal det gå minimum seks år mellom dyrking av ulike Brassica-arter.
6. Antall sorter av samme art
En kontraktavler kan bare avle én sort av samme art i en vekstsesong.
Bestemmelsen i første ledd gjelder med følgende unntak:
  • Ved avl av vår- og høstformer av samme art, men ved overvintringsskader i høstkorn kan det ikke brukes vårkorn av samme art til å reparere skadene.
  • For arealer som avleren dyrker utenom kontrakt, og der vedkommende benytter separat skurtresker, korntørke og -lager. Det er en forutsetning at dette er avklart på forhånd med såvareforretningen, og at opplysningene om areal utenom kontrakt, separat skurtresker, korntørke og -lager er angitt i eiendomsspesifikasjonen.
  • På avlsgårder der det drives foredling og produksjon av såvarer klasse prebasis.
7. Avl av korn utenom kontrakt og annen frøavl
Dersom det avles korn på arealer utenom kontrakt, skal det brukes sertifisert såkorn på dette arealet.
Det er ikke tillatt for en kontraktavler med annen avl av jord- og grønnsaksfrø enn den avl som er beregnet på sertifisering.
8. Avstandsisolering
Såkorn- og frøarealer skal ha en klar avgrensing slik at de er beskyttet mot innblanding og innkryssing.
Minimumskrav for avstandsisolering til annen sort av samme art:
Vekst Klasse P og B Klasse C1 og C2
Kornarter    
Rug, unntatt hybridsorter 300 m 250 m
Rug, hybridsorter Ved bruk av hansterilitet: 1000 m
Uten bruk av hansterilitet: 600 m		 500 m
CMS-hybrider av bygg 100 m 50 m
CMS-hybrider av hvete, spelt og durumhvete 300 m 25 m
Hybridsorter av andre arter og andre hybridsorter av bygg, hvete, spelt og durumhvete enn CMS-hybrider For hunkomponenten: 25 m For hunkomponenten: 25 m
Andre jordbruksvekster    
Gras- og belgvekster (gjelder ikke åkerert og apomistisk, enklonede engrappsorter)    
– For arealer under eller lik 20 daa 200 m 100 m
– For arealer over 20 daa 100 m 50 m
Beta-arter    
– pollenkilder av Beta som ikke omfattes nedenfor 1000 m 1000 m
– pollenkilder med ukjent ploidi (kromosomantall) eller med annen ploidi enn den tilsiktede bestøveren 1000 m 600 m
– pollenkilder med samme ploidi som den tilsiktede bestøveren, eller hannsterilitet ikke benyttes 1000 m 300 m
Raps    
– unntatt hybridsorter 200 m 100 m
– hybridsorter 500 m 300 m
Andre Brassica-arter, karve og honningurt 400 m 200 m
Grønnsaksvekster    
Beta-arter    
– pollenkilder av Beta som ikke omfattes nedenfor 1000 m 1000 m
– av samme underart tilhørende en annen sortsgruppe 1000 m 600 m
– av samme underart tilhørende samme sortsgruppe 600 m 300 m
Brassica-arter    
– til pollenkilder som kan gi betydelig ødeleggelse i Brassica-arter 1000 m 600 m
– til pollenkilder som kan krysses med Brassica-artene 500 m 300 m
Sikori    
– mellom arter av sikori 1000 m 1000 m
– mellom sorter av samme art 600 m 300 m
Kepaløk 600 m 600 m
Andre arter    
– til pollenkilder som kan gi betydelig ødeleggelse i fremmedbestøvende arter 500 m 300 m
– til pollenkilder som kan krysses med sorter av fremmedbestøvende arter 300 m 100 m
Kortere avstand kan godkjennes dersom skog, terreng eller andre forhold gjør det lite sannsynlig at kryssbestøvning av betydning kan foregå.
A6 – Melding om avlen (§ 9)
1. Innmelding av utsædspartier
Forretningen skal innen følgende frister sende en liste til Mattilsynet over hvilke utsædspartier de vil bruke:
15. april Fôrvekster, gras til grøntanlegg, beter, olje- og fiberplanter og grønnsaksvekster
15. april Vårkorn
1. september Høstkorn
2. Innmelding av kontraktarealer
Ved endelig innmelding av kontraktarealer skal forretningen oppgi følgende:
  1. Avlerens navn og adresse, gårdsnavn, kommune og fylke
  2. Art og sort som skal dyrkes
  3. Kontraktareal i dekar
  4. Utsædspartiets nummer og generasjon
  5. For flerårige vekster: Gjenleggsår for kontraktarealet
  6. For grønnsaksvekster: Utsædspartiets avlsår.
For innmelding av kontraktarealer gjelder følgende frister:
Korn 1. mars Foreløpig oversikt over kontraktareal til vekstkontroll
1. juni Endelig melding om kontraktarealer vedlagt eiendomsspesifikasjon og kartskisse
Andre jordbruksvekster 1. mars Foreløpig oversikt over kontraktarealer som skal høstes dette året og planlagte gjenleggsarealer av storfrøede grasarter
1. juni Endelig melding om kontraktarealer som skal høstes dette året og gjenleggsarealer av storfrøede grasarter, vedlagt eiendomsspesifikasjon og kartskisse til vekstkontroll
Grønnsaksvekster 1. april Innmelding av kontraktarealer til vekstkontroll
3. Innmelding og godkjenning av nye kontraktavlere og nye arealer hos etablerte kontraktavlere
Forretningene skal innen 15. april sende melding til Mattilsynet om nye kontraktavlere. Ved såkorndyrking og ved dyrking av storfrøede grasarter skal også nye arealer hos etablerte kontraktavlere meldes inn innen 15. april.
Innmeldingen skal inneholde:
  1. Avlerens navn og adresse, gårdsnavn og alle eiendommer med gnr., bnr. og kommune og fylke som kontraktavleren driver.
  2. Art og sort som skal dyrkes.
Hos nye kontraktavlere skal det i tillegg til vekstkontrollen, utføres en egen floghavrekontroll på alle arealer vedkommende driver, også arealer utenom kontrakt. Det samme gjelder nye arealer hos etablerte kontraktavlere.
A7 – Regler for gjennomføring av vekstkontroll (§ 10) og kontrolldyrking (§ 11)
1. Vekstkontroll
Formålet med vekstkontrollen er å klarlegge om avlingen kan bli skikket som såvare. Alle arealer som er innmeldt til kontraktavl, blir kontrollert i veksttida i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser.
Tidspunkt for kontrollen:
Vekstkontrollen skal utføres på et tidspunkt der det er mulig å foreta kontroll av sortens ekthet, renhet og av sjukdomssituasjonen, for korn og gras i tidsrommet mellom skyting og modning. Vekstkontrollen bør avvikles så tidlig at det blir mulig å gjennomføre en annengangskontroll der dette er nødvendig.
Belgvekster og olje- og fiberplanter skal kontrolleres under blomstring. For hybridsorter av raps skal det gjennomføres tre vekstkontroller, én før blomstring, én ved begynnende blomstring, og én ved avsluttende blomstring. For arter, der det gunstigste tidspunkt for å kontrollere sortsekthet er for tidlig for å få en tilfredsstillende kontroll for floghavre, skal en særskilt floghavrekontroll utføres senere.
Ved frøavl av kål og andre flerårige vekster, skal det foretas minst en kontroll i hver dyrkingssesong.
Rotvekster skal kontrolleres minst to ganger i frøavlsåret. Besiktigelse av arealene for å vurdere feltenes tilstand etter overvintring foretas så snart forholdene tillater det. Under blomstring foretas en ny kontroll.
Floghavrekontrollen som skal gjennomføres i gjenleggsåret av de storfrøede grasartene bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras og raisvingel, skal utføres på et tidspunkt da det har vært mulighet for utvikling av floghavre.
Været under vekstkontrollen:
Vekstkontrollen bør ikke utføres under værforhold som gjør observasjonene usikre. Er forholdene likevel vanskelige, skal dette noteres på vekstkontrollskjemaet.
Gjennomføring av vekstkontrollen:
Mattilsynet autoriserer vekstkontrollørene før de starter kontrollen. Kontrollørene skal påse at dyrkingsreglene er fulgt. Dersom arealet er delt opp i delareal på grunn av forskjellig forgrøde, noteres dette. Videre skal kontrollen undersøke og gi melding på standardisert vekstkontrollskjema om:
  • forgrøde
  • innblanding av andre sorter og arter
  • funn av skadegjørere (sjukdommer og skadedyr)
  • floghavre
  • legde, store ugrasforekomster eller andre forhold som vanskeliggjør kontrollen
  • om det avles korn eller frø utenom kontrakt
  • om det avles andre sorter av samme art utenom kontrakt
  • om det foreligger krysningsfare og om avstanden til annen sort holder de fastsatte kravene (jf. dyrkingsreglene).
Det skal kontrolleres at grensebeltene er tilstrekkelig brede der dette er påkrevet.
Kontrollørene skal kontrollere arealet systematisk i teiger tilpasset terrenget. Det skal også tas hensyn til legde og eventuelt andre forhold som gjør oversikten mindre. Hele kontraktarealet skal kontrolleres.
Ved såkorndyrking skal også kornarealer som en kontraktavleren driver utenom kontrakt, kontrolleres for floghavre og det skal noteres hva slags såkorn som er brukt.
Dersom det blir klart at avlingen ikke anbefales godkjent som såvare i noen klasse, skal årsaken føres opp på vekstkontrollskjemaet.
Funn av annen sort eller avvikende type:
Dersom man ved vekstkontrollen er i tvil om det er innblandinger av annen sort eller finner avvikende typer i slike mengder at det kan være spørsmål om å vrake eller nedklassifisere partiet, skal Mattilsynet varsles så snart som mulig. Ved avtale om luking skal det utføres ny kontroll.
Funn av annen art:
Innblanding av annen art anslås i antall pr. dekar. Dersom deler av varen med liten innblanding kan holdes for seg, noteres dette. Avtale om luking bør gjøres der dette er praktisk mulig, og skal i så fall noteres på vekstkontrollskjemaet.
For innblanding av fremmed art er det laboratorieanalysen av den ferdig rensede såvaren som avgjør klassifiseringen av partiet.
Funn av naken sot i såkornarealer:
Dersom vekstkontrollen finner naken sot i en slik mengde at det kan være snakk om å nedklassifisere eller vrake partiet, skal antall planter av naken sot telles opp, og antallet planter med sot pr. dekar noteres.
Funn av floghavre:
Under vekstkontrollen skal det ikke tas bredere teiger enn at det er mulig å se eventuelle floghavreplanter. Det skal kontrolleres ekstra nøye for floghavre på og rundt tidligere funnsteder.
Dersom kontrolløren finner floghavre, skal funnstedet merkes og beskrives slik at det lett kan finnes igjen. Brukeren skal varsles og bør om mulig være tilstede ved uttak av planteprøve. Dersom brukeren ikke er tilstede, skal funnet bevitnes av to personer. Prøven sendes dit Mattilsynet måtte bestemme, og som Mattilsynet har gitt myndighet til å avgjøre om prøven er floghavre eller ikke. Øvrige floghavreplanter skal lukes og brennes.
Floghavre skal ikke være påvist ved kontroll i veksttida for alle kornartene, oljevekster, engsvingel, strandsvingel, raigras, bladfaks og raisvingel.
2. Kontrolldyrking
Formålet med kontrolldyrkingen er å bestemme sortsekthet, sortsrenhet og angrep av frøoverførte sjukdommer. Hvis det er tvil om sortsektheten etter at kontrolldyrkingen er gjennomført, kan Mattilsynet undersøke denne ved bruk av internasjonalt anerkjente og reproduserbare biokjemiske eller molekylære teknikker i samsvar med gjeldende internasjonale standarder.
For jordbruksvekster skal Mattilsynet så ut prøver til kontrolldyrking av alle utsædspartier som blir benyttet i kontraktavlen. Dette gjelder også komponentene av klasse basis brukt som utsæd til produksjon av såvarer av klasse sertifisert av hybridsorter av rug og CMS-hybrider, som skal undersøkes for sortsekthet og renhet, inkludert hansterilitet. Mattilsynet kan også om det synes hensiktsmessig, kontrolldyrke utsædspartier av grønnsaker. Som en stikkprøvekontroll kan det sås ut prøver av andre partier av sertifiserte såvarer.
Resultatet fra vekstkontrollen og kontrolldyrkingen skal meddeles innmelderne innen 15. august for høstkorn og 15. september for vårkorn, andre jordbruksvekster og grønnsaker. Ved særlige forhold kan Mattilsynet forlenge disse fristene.
A8 – Offisielt dokument ved omsetning (import/eksport) av ikke endelig sertifisert såvare til offisiell sertifisering i et annet land i EØS-området (§ 21)
Opplysninger i dokumentet
  1. «Ikke endelig sertifisert såvare»
  2. Utstedende myndighet
  3. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  4. Sort, skrevet med latinske bokstaver
  5. Foreløpig klasse
  6. Partiets referansenummer på det frøpartiet som er brukt til utsæd, og navnet på klassifiseringslandet
  7. Partiets referansenummer og pakningenes løpenummer
  8. Størrelsen av det dyrka areal som har produsert det parti som vedrører dokumentet
  9. Høstet frømengde og antall pakninger
  10. Opplysninger om at det ikke er påvist floghavre i frøpartiet
  11. Resultatet av en eventuell foreløpig analyse
A9 – Klasser av såvare (§ 3 c)
Klasser felles for såvarer av alle vekstgrupper:
Klasse prebasis, (P):
Såvare av renlinjesorter eller krysninger (hybrider) som under ansvar av sortseieren eller sortseierens representant er avlet på foredlermateriale eller på klasse prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse prebasis.
Klasse basis, (B):
Såvare av renlinjesorter eller krysninger (hybrider) som er avlet på klasse prebasis levert av sortseieren eller sortseierens representant, eller på foredlermateriale som tilfredsstiller kravene til klasse prebasis og som er avlet etter sortseierens samtykke. Såvaren skal tilfredsstille de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse basis.
Klasser i tillegg for såkorn:
Klasse sertifisert – 1. generasjon av bygg, havre, hvete, rughvete og spelt, (C1):
Såkorn som er avlet på klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert – 1. generasjon.
Klasse sertifisert – 2. generasjon av bygg, havre, hvete, rughvete og spelt, (C2):
Såkorn som er avlet på klasse sertifisert 1. generasjon, på klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert – 2. generasjon.
Klasse sertifisert av rug og mais, (C):
Såkorn som er avlet på klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert.
Klasser i tillegg for jordbruksfrø:
Klasse basis av hybrider av olje- og fiberplanter, (B):
Såvare som er avlet på klasse prebasis eller på foredlermateriale, som er avlet etter sortseierens samtykke, og som er bestemt for produksjon av hybridfrø. Såvaren skal tilfredsstille de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse basis av hybrider.
Klasse sertifisert av jordbruksfrø (unntatt åkerert, bønnevikke, lin og soya), (C):
Jordbruksfrø av renlinjesorter eller krysninger (hybrider) (unntatt åkerert, bønnevikke, lin og soya) som er avlet på klasse prebasis dersom sortseieren krever det eller er avlet på klasse basis og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert.
Klasse sertifisert – 1. generasjon av åkerert, bønnevikke, lin og soya, (C1):
Jordbruksfrø av åkerert, bønnevikke, lin og soya som er avlet på klasse prebasis dersom sortseieren krever det eller er avlet på klasse basis og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert.
Klasse sertifisert – 2. generasjon av åkerert, bønnevikke, lin og soya, (C2):
Jordbruksfrø av åkerert, bønnevikke, lin og soya som er avlet på klasse sertifisert – 1. generasjon og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert.
Klasse handelsfrø av esparsett, jordkløver, tunrapp, kvitsennep, sareptasennep og svartsennep:
Jordbruksfrø som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse handelsfrø.
Klasser i tillegg for grønnsaksfrø:
Klasse sertifisert, (C):
Grønnsaksfrø som er avlet på klasse prebasis dersom sortseieren krever det eller er avlet på klasse basis og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert.
Frø av bevaringsverdige sorter av grønnsaker som er avlet på utsæd produsert i henhold til en nærmere definert praksis for vedlikehold av sorten og som tilfredsstiller kvalitetskravene til klasse sertifisert.
Klasse standard, (St):
Grønnsaksfrø som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse standard.
A10 – Krav til småpakninger
Småpakninger – jordbruksfrø:
  1. EØS-småpakning A:
    En pakning med frøblanding av arter oppført i vedlegg A1 romertall II, til annet enn jordbruksformål, av klasse sertifisert eller handelsfrø, med en nettovekt på maksimalt 2 kg. (F.eks. plenfrø).
  2. EØS-småpakning B:
    En pakning med renfrø av arter oppført i vedlegg A1 romertall II, av klasse sertifisert eller handelsfrø, eller en blanding av slikt frø unntatt hvis pakningen er en EØS-småpakning A, med en nettovekt på maksimalt 10 kg.
  3. EØS-småpakning beter:
    En pakning med frø av beter jf. vedlegg A1 romertall III, av klasse sertifisert med:
    • monogermt eller presisjonsfrø, med en nettovekt på maksimalt 2,5 kg eller med inntil 100 000 frøklynger eller
    • annet frø med en nettovekt på maksimalt 10 kg.
De oppgitte vektgrensene for pakninger gjelder rent frø. Vekten av granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer regnes ikke med.
Småpakninger – grønnsaksfrø
Tabell 1. En pakning med grønnsaksfrø av klasse standard eller sertifisert med følgende maksimale nettovekt:
Arter Maks. nettovekt
Arter av ert, bønne, vikke og arter med tilsvarende frøstørrelse 5 kg
Arter av løk, purre, bete, kål, paprika, sikori, vannmelon, agurk, gulrot, hagesalat, tomat, reddik, spinat og arter med tilsvarende frøstørrelse 500 g
Andre arter 100 g
Tabell 2: En pakning med grønnsaksfrø av en tradisjonssort med følgende maksimale nettovekt:
Arter Maks. nettovekt
Prydbønne, hagebønne, hageert, bønnevikke, spinat og mais 250 g
Kepaløk, sjalottløk, pipeløk, purre, hvitløk, kjørvel, bladbete, matbete, kinakål, nepe, agurk, gresskar, mandelgresskar, gulrot, hagesalat, persille, hagereddik, skorsonerrot og vårsalat 25 g
Gressløk, stilkselleri, knollselleri, matasparges, kål, paprika, endivie, salatsikori, rotsikori, vannmelon, melon, kardonskokk, tomat, fennikel, matrabarbra og aubergin 5 g
De oppgitte vektgrensene for pakninger gjelder rent frø. Vekten av granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer regnes ikke med.
A11 – Krav til avlsgårder (§ 8)
1. Krav til faglig leder
Den faglige lederen skal ha god kjennskap til og relevant praksis i produksjon av prebasisvare.
2. Krav til oversikt over partier og generasjoner
Gården skal til en hver tid ha oppdaterte oversikter over såvarepartienes opprinnelse (utsædsparti), dyrkingssted og dyrkingsår, slik at historien til de enkelte partiene kan etterspores.
3. Krav til høstemaskiner som kan rengjøres fullstendig mellom hver sort
Høstemaskiner (skurtreskere og annet utstyr) som brukes på flere sorter av samme art, skal være konstruert slik at de kan rengjøres fullstendig med trykkluft eller lignende for å sikre at det ikke forekommer innblandinger. De samme kravene gjelder for renseutstyr.
4. Krav til separate tørke- og lagringsenheter
Tørke- og lageranlegget skal være utformet slik at hvert enkelt parti kan holdes atskilt fra de andre.
A12 – Vilkår for omsetning av såvare som er søkt opptatt på nasjonal sortsliste (§ 21a)
1. Generelt
Tillatelse til omsetning av ennå ikke godkjent sort kan gis dersom formålet med omsetningen er å skaffe ytterligere opplysninger om praktisk dyrking eller bruk av sorten gjennom forsøk og analyser.
2. Søknad
Søknad kan fremmes av den person eller virksomhet, eller representant for disse, som har fremmet søknad om oppføring av sorten på nasjonal sortsliste.
Søknad skal fremmes på særskilt skjema hvor det også skal gis opplysninger om formål, sortsbeskrivelse, planlagte forsøk mv.
3. Mengde
Mengden frø som tillates omsatt er begrenset av følgende prosentandel av den totale frømengde av respektive art som brukes årlig i den eller de EØS-land frøet av sorten er bestemt til:
  • havre, bygg, hvete, åkerert og bønnevikke: 0,3%
  • durumhvete: 0,05%
  • øvrige arter: 0,1%.
Dersom denne mengden ikke er tilstrekkelig til å så 100 daa pr. medlemsstat som frøet er bestemt til, kan det gis tillatelse for en mengde som er nødvendig for et areal på 100 daa.
4. Kvalitetskrav
Følgende kvalitetskrav skal være oppfylt:
Såkorn:
  • Rug, mais og hybrider av havre, bygg, hvete, durumhvete, spelt og rughvete, unntatt selvbestøvende sorter:
    • Vedlegg A5, pkt. 8
    • Vedlegg B1, del 2, klasse C1
    • Vedlegg B1, del 3.
  • Havre, bygg, hvete, durumhvete, spelt, rughvete og selvbestøvende sorter av rug og mais, unntatt hybrider i hvert enkelt tilfelle:
    • Vedlegg A5, pkt. 8
    • Vedlegg B1, del 2, klasse C2
    • Vedlegg B1, del 3.
Jordbruksfrø:
  • Fôrvekster og gras til grøntanlegg:
    • Vedlegg A5, pkt. 8
    • Vedlegg C1, del I, klasse C (klasse C2 for åkerert og bønnevikke)
    • Vedlegg C1, del IV.
  • Beter:
    • Vedlegg A5, pkt. 8
    • Vedlegg C1, del II
    • Vedlegg C1, del IV.
  • Olje- og fiberplanter:
    • Vedlegg A5, pkt. 8
    • Vedlegg C1, del III, klasse C (klasse C1 og C2 for lin)
    • Vedlegg C1, del IV.
Hagebruksfrø:
  • Grønnsaker:
    • Vedlegg D1, del I.

B Vedlegg om såkorn

B1 – Krav til kvalitet (§ 13, § 19)
Del 1 – Norske kvalitetskrav
Kravene kontrolleres ved laboratorieanalysen.
1. Renhet
Kornart Klasse Krav,%
Mais Alle 98,0
Øvrige Alle 99,2
2. Spiring
Kornart Klasse Krav, %
Bygg unntatt naken bygg, havre unntatt naken havre, hvete, durumhvete og spelt B, C1 og C2 85
Rug B og C 85
Rughvete B, C1 og C2 80
Naken havre og naken bygg B, C1 og C2 75
Mais B og C 90
3. Maksimalt antall kjerner av andre kornarter, andre plantearter enn korn og ugrasfrø pr. kg
Kornart Klasse Maksimalt innhold (antall) pr kg
Alle unntatt mais P og B 2 kjerner av annen kornart
3 kjerner av andre arter enn korn
2 kjerner av Elymus repens (kveke)
2 kjerner av Raphanus raphanistrum (åkerreddik/villreddik)
2 kjerner av Agrostemma githago (klinte)
Alle unntatt mais C1 6 kjerner av annen kornart
5 kjerner av andre arter enn korn
2 kjerner av Elymus repens (kveke)
Alle unntatt mais C2 14 kjerner av annen kornart
5 kjerner av andre arter enn korn
2 kjerner av Elymus repens (kveke)
Mais Alle 0 kjerner av andre arter
4. Antall frø av Avena fatua (floghavre), Avena sterilis, Echinochloa crus-galli (hønsehirse) og Lolium temulentum (svimling) pr. kg
Kornart Klasse Krav, antall
Alle Alle 0
5. Vanninnhold
Kornart Klasse Krav, %
Alle Alle maks. 16,0
6. Planteskadegjørere
Frøene skal være praktisk talt frie for skadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på frøene.
Innhold av sopplegemer som sklerotier eller ergots pr. kg
Kornart Klasse Maksimalt antall
Alle, unntatt hybridsorter av rug P og B
C, C1 og C2		 2
6
Hybridsorter av rug P og B
C		 2
8
7. Sortsblandinger
I sortsblandinger skal de enkelte sortene inngå i blandingen etter oppgitt mengdeforhold.
Del 2 – Minimumskrav for kvalitet (må tilfredsstilles ved eksport)
Minimumskravene for kvalitet gjelder uten spillerom for analyseresultatene.
Kravene kontrolleres ved laboratorieanalysen.
1. Renhet
Kornart Klasse Krav,%
Bygg, havre, hvete og durumhvete P og B
C1, C2		 99,0
98,0
Rug, rughvete, spelt og mais Alle 98,0
2. Spireevne
Kornart Klasse Krav, %
Bygg,* havre unntatt naken havre, rug, hvete, durumhvete og spelt Alle 85
Rughvete Alle 80
Naken havre Alle 75
Mais Alle 90
* For sorter av naken bygg av klassene C1, C2 og D er spirekravet 75 %.
3. Antall kjerner av andre kornarter, og antall frø av andre plantearter enn korn
Kornart Klasse Krav, antall Minste prøvestr. til analyse av et parti Prøvestr. til bestemmelse av antall arter
Alle unntatt mais P og B maks. 4 kjerner/frø i alt, av disse:
maks. 1 kjerne av annen kornart*
maks. 3 frø av andre plantearter enn korn
maks. 1 kjerner av Raphanus raphanistrum (åkerreddik/villreddik)
maks. 1 kjerner av Agrostemma githago (klinte)		 1000 g 500 g
Alle unntatt mais C1 og C2 maks. 10 kjerner/frø i alt, av disse:
maks. 7 kjerner av annen kornart
maks. 7 frø av andre planter enn korn
maks. 3 kjerner av Raphanus raphanistrum (åkerreddik/villreddik)
maks. 3 kjerner av Agrostemma githago (klinte)		 1000 g 500 g
Mais unntatt innavlede linjer Alle 0 kjerner av andre arter 1000 g 1000 g
Mais, innavlede linjer Alle 0 kjerner av andre arter 250 g 250 g
* Én kjerne av annen kornart ansees ikke som urenhet dersom en ny prøve på 500 g ikke inneholder kjerner av annen kornart.
4. Antall frø av Avena fatua (floghavre), Avena sterilis og Lolium temulentum (svimling) pr. kg
Kornart Klasse Krav, antall
Alle Alle 0
5. Vanninnhold
Kornart Klasse Krav,%
Alle Alle maks. 16,0
6. Planteskadegjørere
Frøene skal være praktisk talt frie for skadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på frøene.
Innhold av sopplegemer som sklerotier eller ergots pr. 500 g
Kornart Klasse Maksimalt antall
Alle, unntatt hybridsorter av rug P og B
C, C1 og C2		 1
3
Hybridsorter av rug P og B
C		 1
4*
* Fem sopplegemer som sklerotier eller deler av sklerotier eller ergots, ansees ikke som overskridelse av kravet dersom en ny prøve på 500 g ikke inneholder mer enn fire sopplegemer.
7. Sortsblandinger
I sortsblandinger skal de enkelte sortene inngå i blandingen etter oppgitt mengdeforhold.
Del 3 – Kvalitetskrav ved vekstkontroll og kontrolldyrking
Alt såkorn skal oppfylle følgende krav:
Kravene gjelder for alt såkorn både under del 1 og del 2
  1. Ved vekstkontrollen skal plantene være praktisk talt frie for skadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på frøene.
  2. De ulike klassene såkorn skal ikke inneholde større mengde avvikende sort og forekomst av naken sot enn det som følger av tabellen:
    Klasse Utsæd Avvikende type (maks. innhold) Naken sot 1 (maks. innhold)
    Vekstkontroll, planter/dekar Kontrolldyrking, % planter Vekstkontroll, planter/dekar Kontrolldyrking, % planter
    PREBASIS Foredlermateriale eller prebasis 25 0,1 100 0,05
    BASIS
    – Rug2 Prebasis 33 0,2 100 0,05
    – CMS-hybrider av bygg Prebasis – Vedlikeholder – Gjenopprettende linje 0,1
    Prebasis – CMS-hunkomponenten 0,2
    – CMS-hybrider av hvete, spelt og durumhvete Prebasis – Vedlikeholder – Gjenopprettende linje 0,1
    Prebasis – CMS-hunkomponenten 0,3
    – Andre sorter/arter Prebasis 25 0,1 100 0,05
    SERTIFISERT
    C rug2 Minimum basis 100 0,6 200 0,1
    C CMS-hybrider av bygg Minimum basis
    – Gjenopprettende linje og CMS-hunkomponenten 0,3
    – CMS-hunkomponenten hos enkelthybrider 0,5
    C CMS-hybrider av hvete, spelt og durumhvete Minimum basis
    – Gjenopprettende linje 0,3
    – CMS-hunkomponenten 0,6
    – CMS-hunkomponenten hos enkelthybrider 1,0
    C andre hybrider 50 0,3 200 0,1
    C1 Minimum basis 50 0,3 200 0,1
    C2 Minimum C1 150 1,0 400 1,0
1 Innholdet av naken sot kan også etterprøves ved laboratoriekontroll om det anses som nødvendig.
2 For hybridsorter gjelder kravet kun hunkomponenten.
  1. Ved overskridelser av grenseverdiene for naken sot i tabellen, kan partiet sertifiseres i opprinnelig klasse dersom såkornet blir beiset med et effektivt middel mot naken sot.
  2. For hybridsorter skal sortsrenheten være minimum 90 %. For CMS-hybrider av bygg, hvete, spelt og durumhvete er kravet til sortsrenhet minimum 85 %. Urenheter av annet enn den gjenopprettende linjen, skal ikke overstige 2 %. Kravene skal kontrolleres ved kontrolldyrkingen med et passende antall prøver.
B2 – Krav til merking
Del 1 – Krav til offisiell merking jf. § 17
a. Pakninger med såkorn – alle arter og klasser:
  1. «EØS-regler og krav». For såkorn avlet i Norge sertifisert etter kravene i vedlegg B1, del 1 og del 3, skal det i tillegg stå «Høyere norske kvalitetskrav».
  2. Kontrollmyndighet og land (når sertifisert i Norge: «Mattilsynet – Norge»)
  3. Partinummer og unikt løpenummer
  4. Forseglingsmåned og -år
  5. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  6. Sort
  7. Klasse
  8. Avlsland
  9. Netto- eller bruttovekt
  10. Andre opplysninger.
Merknader:
  1. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av såkornet, skal stoffenes navn, og omtrentlig forhold mellom vekt av såkornet og totalvekt, oppgis.
  2. Ved ny prøve og analyse som viser at partiet fortsatt tilfredsstiller kravet til spireevne, skal pakningene tilleggsmerkes med «Ny prøve uttatt måned og år», jf. § 22 tredje og fjerde ledd. Tilleggsmerkingen kan også inneholde siste salgsdato.
    Dersom såvareforretningen har digital løsning som støtter sporing og oppfølging av nye spireanalyser, er dette tilstrekkelig dokumentasjon.
  3. For sorts- og artsblandinger skal merkingen i tillegg inneholde følgende opplysninger:
    • betegnelsen «sortsblanding» eller «artsblanding»
    • artenes/sortenes vektforhold
  4. Under punkt 6 gjelder for hybridsorter og innavlede linjer:
    1. For klasse basis, hvor hybriden eller den innavlede linjen (komponenten) er opptatt på en sortsliste:
      1. Komponentens navn, med eller uten henvisning til den endelige sort.
      2. For hybrider eller innavlede linjer, som bare brukes som komponenter i endelige sorter: «Komponent».
    2. For klasse basis, hvor hybriden eller den innavlede linjen (komponenten) ikke er opptatt på en sortsliste: Navnet på komponenten av klasse basis, som kan angis i kode med referanse til den endelige sorten, med eller uten henvisning til dens funksjon (hanlig eller hunlig), og betegnelsen: «Komponent».
    3. For klasse sertifisert: Sortsnavnet og «Hybrid».
b. Pakninger med såkorn av ikke endelig godkjent sort:
  1. Kontrollmyndighet og land (når godkjent i Norge: «Mattilsynet – Norge»)
  2. Partinummer og unikt løpenummer
  3. Forseglingsmåned og -år
  4. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  5. Foreslått sortsnavn og søknadsnummer for oppføring på den offisielle sortslisten
  6. «Sorten er ennå ikke oppført på offisiell sortsliste»
  7. «Bare til analyser og prøver»
  8. Netto- eller bruttovekt.
Merknader:
  1. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av såkornet, skal stoffenes navn, og omtrentlig forhold mellom vekt av såkornet og totalvekt, oppgis.
c. Partier med ikke endelig sertifisert såkorn
  1. «Ikke endelig sertifisert såkorn»
  2. «Mattilsynet – Norge»
  3. Partinummer og unikt løpenummer
  4. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  5. Sort. Innavlede linjer eller hybrider som utelukkende skal brukes som komponent for hybridsorter, skal ha betegnelsen «komponent».
  6. Klasse
  7. Oppgitt netto- eller bruttovekt
  8. For hybridsorter skal betegnelsen «hybrid» påføres.
Del 2 – Merkingens farge og størrelse jf. § 17
Klasse Farge Størrelse
P Hvit med fiolett diagonalstripe Min. 110 × 67 mm
B Hvit Min. 110 × 67 mm
C1 Blå Min. 110 × 67 mm
C2 Rød Min. 110 × 67 mm
Sortsblandinger Grønn Min. 110 × 67 mm
Ikke endelig sertifisert såkorn Grå Min. 110 × 67 mm
Sort som ennå ikke er endelig godkjent Oransje Min. 110 × 67 mm
Del 3 – Særlig merking jf. § 20
a. Varedeklarasjon på pakninger med såkorn til vitenskapelig formål eller foredlingsformål:
Leverandør skal ha med følgende opplysninger i merkingen:
  1. Firmanavn og adresse
  2. Art
  3. Sort
  4. «Bare til vitenskapelig formål eller foredlingsformål»
  5. Andre opplysninger.
b. Varedeklarasjon på pakninger med foredlermateriale av såkorn:
Foredlermateriale som skal brukes til avl av prebasiskorn merkes «Foredlermateriale til formering».
Del 4 – Krav til varedeklarasjon (leverandøretikett) jf. § 18
a. Pakninger med såkorn – alle arter og klasser:
  1. Firmanavn
  2. Art, sort, klasse og partinummer
  3. Minimum spireevne (%):
  4. Minste renhet (%):
  5. Andre opplysninger (f.eks. varenummer, 1000-kornvekt, strekkode, QR-kode, siste salgsdato).
Merknader:
  1. Under pkt. 3 skal konstatert spireevne oppgis når Mattilsynet har tillatt omsetning av såvarer av klasse basis selv om kravet til spireevne ikke er oppfylt, jf. § 13 andre ledd.
  2. Under pkt. 3 skal konstatert spireevne oppgis for partier av klasse prebasis, alternativt skal følgende tekst stå «Spireevne i henhold til siste analysebevis» forutsatt at analysebeviset følger varen fram til mottaker.
  3. Under pkt. 3 skal det for artsblandinger oppgis minimum spireevne i % pr. art.
  4. Under pkt. 4 skal det for artsblandinger oppgis minimum renhet i % pr. art.
  5. Under pkt. 5 skal opplysninger om eventuell bruk av beisemiddel oppgis, jf. § 35 andre ledd.
  6. Pkt. 2 gjelder ikke dersom varedeklarasjonen inngår klart adskilt fra, men likevel som en del av den samme fysiske merkelappen som den offisielle merkingen.
  7. Pkt. 2, opplysningene om klasse og partinummer gjelder ikke for sorts- og artsblandinger.
B3 – (Opphevet)

C Vedlegg om såvarer av fôrvekster, gras til grøntanlegg, bete, olje- og fiberplanter

C1 – Krav til kvalitet (§ 13)
Kravene i del I til III kontrolleres ved laboratorieanalysen hvis ikke annet går fram av de enkelte punktene.
I Fôrvekster og gras til grøntanlegg
A. Klasse sertifisert
  1. Frøet skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsrent. Sortsrenheten for følgende arter skal være minst:
    Engrapp, enklona sorter (Poa pratensis),
    Fôrmargkål (Brassica oleracea convar. acephala) 98 %
    Kålrot (Brassica napus L. var. napobrassica (L.) Rchb.
    Åkerert (Pisum sativum),
    Bønnevikke (Vicia faba):
    – sertifisert frø 1. generasjon: 99 %
    – sertifisert frø 2. generasjon: 98  %
    Minstekravene til sortsrenhet kontrolleres ved vekstkontrollen og kontrolldyrkingen.
  2. Frøene skal være praktisk talt frie for skadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på frøene.
    Maksimalt innhold av skadegjørere:
    Skadegjører eller symptom av skadegjører Art Maksimalt innhold Klasse P (%) Maksimalt innhold Klasse B (%) Maksimalt innhold Klasse C (%)
    Clavibacter michiganensis ssp.insidiosus (McCulloch 1925) Davis et al. [CORBIN] Medicago sativa L. 0 0 0
    Ditylenchus dipsaci (Kuehn) Filipjev [DITYDI] Medicago sativa L. 0 0 0
  3. Frøet skal tilfredsstille de oppførte kravene til renhet, innhold av frø av andre plantearter, innhold av harde frø, vektmengde for antallsbestemmelse av frø av andre plantearter, og minste prøvestørrelse til analyse av et frøparti som er oppført i tabell 1a og 1b.
Tabell 1a. Klasse sertifisert frø av grasarter. Krav til spireevne, renhet, innhold av frø av andre arter, prøvestørrelse til bestemmelse av frø av andre arter, samt minste prøvestørrelse til analyse av et frøparti.
For å lese tabellen i pdf, se her: (pdf)
Merknader til kravene for klasse sertifisert grasfrø:
  1. Med unntak av timotei-artene skal det bare undersøkes for syrefrø (Rumex) når en har mistanke om at kravene under kolonne 10 ikke er tilfredsstilt.
  2. Ett frø av Cuscuta spp. i prøven regnes ikke som urenhet dersom en ny prøve av samme størrelse finnes fri for fra av Cuscuta spp. For andre enn timotei-artene (Phleum) behøver en ikke å undersøke for frø av Cuscuta spp. med mindre en har mistanke om at kravene ikke er tilfredsstilt.
  3. For reverumpe (Alopecurus) gjelder ikke maksimumsgrensen for frø av rapp-artene i kolonne 5.
  4. For en rapp-art (Poa) regnes ikke en andel på 0,8 vektprosent frø av andre rapp-arter som en urenhet, og denne andelen regnes ikke med i innholdet av frø av andre plantearter i kolonne 4 og 5.
  5. For undersøkelse av floghavre i grasfrø tas det ut prøver i engsvingel, strandsvingel, raigras, bladfaks og raisvingel på 200 gram.
    Tabell 1b. Klasse sertifisert frø av belgvekster og andre arter av fôrvekster. Krav til spireevne, innhold av harde frø, renhet og frø av andre arter, prøvestørrelse til bestemmelse av frø av andre arter, samt minste prøvestørrelse til analyse av et frøparti.
    Arter Minste
    spire
    evne
    (Alle
    friske, uspirte frø
    regnes som
    spirte.)    		 Største
    innhold
    av harde
    frø
    (merk-
    nad a)    		 Minste
    renhet     		Største innhold av
    frø av andre arter,
    % av vekt     		Største innhold av frø av andre arter,
    antall i analyseprøven     		Prøve-
    str. til
    best. av
    antall frø
    av andre
    arter     		Minste
    prøvestr.
    til analyse
    av et
    frøparti
    % % av
    ant.     		% av
    vekt     		i alt en
    enkelt
    art     		Melilotus
    spp.
    (steinkløver)     		Cuscuta spp.
    (merknad e)    		 Avena fatua
    (floghavre),
    Avena sterilis     		Rumex spp. (syre)
    unntatt R.
    acetosella
    (småsyre) og
    R.maritimus
    (fjøre-
    høymole)
    (merknad f)    		 Echino-
    chloa
    crus-galli
    (hønse-
    hirse)     		gram
    1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13
    Belgvekster: 0
    Galega orientalis
    (Strekbelg)    		 60 40 97 2,0c, i 1,5 0,3 0 0 10 0 200 250
    Lotus corniculatus
    (Tiriltunge)    		 75 40 95 1,8b 1,0 0,3 0 0 10 0 30 200
    Lupinus angustifolius
    (Kvitlupin)g, h     		75 20 98 0,5c 0,3 0,3 0 0 5 0 1000 1000
    Lupinus, øvrige arter
    (Lupin)g, h     		80 20 98 0,5c 0,3 0,3 0 0 5 0 1000 1000
    Medicago lupulina
    (Sneglebelg)    		 80 20 97 1,5 1,0 0,3 0 0 10 0 50 300
    Medicago sativa
    (Blåluserne)    		 80 40 97 1,5 1,0 0,3 0 0 10 0 50 300
    Medicago x varia
    (Mellomluserne)    		 80 40 97 1,5 1,0 0,3 0 0 10 0 50 300
    Onobrychis viciifolia
    (Esparsett)    		 75 20 95 2,5 1,0 0,3 0 0 5 0 Frukt-600
    Frø-400    		 Frukt-600
    Frø-400
    Pisum sativum
    (Åkerert)    		 80 – 98 0,5c 0,3 0,3 0 0 5 0 1000 1000
    Trifolium alexandrinum
    (Alexandriner-
    kløver)    		 80 20 97 1,5 1,0 0,3 0 0 10 0 60 400
    Trifolium hybridum
    (Alsikekløver)    		 80 20 97 1,5 1,0 0,3 0 0 10 0 20 200
    Trifolium incarnatum
    (Blodkløver)    		 75 20 97 1,5 1,0 0,3 0 0 10 0 80 500
    Trifolium pratense
    (Rødkløver)    		 80 20 97 1,5 1,0 0,3 0 0 10 0 50 300
    Trifolium repens
    (Kvitkløver)    		 80 40 97 1,5 1,0 0,3 0 0 10 0 20 200
    Trifolium resupinatum
    (Perserkløver)    		 80 20 97 1,5 1,0 0,3 0 0 10 0 20 200
    Trifolium subterraneum
    (Jordkløver)    		 80 40 97 0,5 0 0 10 0 250 25
    Vicia faba
    (Bønnevikke)    		 80 5 98 0,5c 0,3 0,3 0 0 5 0 1000 1000
    Vicia, øvrige arter
    (Vikke)    		 85 20 98 1,0c 0,5 0,3 0 0 5 0 1000 1000
    Andre arter: 0
    Brassica napus var. napobrassica
    (Kålrot)    		 80 – 98 1,0d 0,5 – 0 0 5 0 100 200
    Brassica oleracea convar. acephala (Fôrmargkål) 75 – 98 1,0d 0,5 – 0 0 10 0 100 200
    Phacelia tanacetifolia
    (Honningurt)    		 80 – 96 1,0 0,5 – 0 0 – 0 40 300
    Raphanus sativus var. oleiformis
    (Fôrreddik)    		 80 – 97 1,0d 0,5 – 0 0 5 0 300 300
Merknader til kravene for klasse sertifisert frø av belgvekster og andre arter av fôrvekster:
  1. Harde frø regnes som spirte inntil det antallet som regnes for maksimum i kolonne 3.
  2. For frø av tiriltunge regnes ikke en forekomst på inntil 1 vektprosent av rødkløverfrø som urenhet, og denne andelen legges ikke til summene av kolonne 5 og 6.
  3. Opp til 0,5 vektprosent frø av lupin i lupin, av ert i åkerert, av storfrøede vikker i storfrøede vikkearter og småfrøede vikker i småfrøede vikkearter regnes ikke som urenhet, og denne andelen legges ikke til summene av kolonne 5 og 6.
  4. Vektprosenten av frø av åkerreddik (Raphanus raphanistrum) og åkersennep (Sinapis arvensis) skal ikke overstige 0,3 i fôrmargkål (Brassica oleracea convar. acephala), kålrot (Brassica napus var. napobrassica) og fôrreddik (Raphanus sativus).
  5. Ett frø av Cuscuta spp. regnes ikke som en urenhet i fôrmargkål dersom en ny prøve av størrelse som angitt i kolonne 12 er fri for Cuscuta spp.
    For frø av strekbelg, tiriltunge, luserne og kløver regnes ikke forekomst av ett frø av Cuscuta spp. som urenhet dersom en ny prøve på dobbel mengde av det som er oppgitt i kolonne 12 finnes fri for Cuscuta spp.
    Undersøkelse for frø av Cuscuta spp. i frøpartier av lupiner, åkerert, vikker, fôrmargkål og fôrreddik er ikke nødvendig med mindre det er grunn til å anta at kravet ikke er tilfredsstilt.
  6. Undersøkelse for frø av syrearter, unntatt frø av småsyre (Rumex acetosella) og fjørehøymole (Rumex maritimus), skal utføres i den prøvestørrelsen som det vises til i kolonne 12.
    For frø av lupiner, strekbelg, vikker og åkerert er ikke en slik undersøkelse nødvendig med mindre det er grunn til å anta at kravet ikke er tilfredsstilt.
  7. Prosenten av antall frø med annen farge skal ikke overstige 2 i bitre lupinsorter, og 1 i de andre lupinsortene.
  8. Prosenten av antall frø av bitre lupinsorter skal ikke overstige 2,5 i frø av andre lupinsorter.
  9. Prøven skal ikke innholde frø av åkerreddik (Raphanus raphanistrum) eller åkersennep (Sinapis arvensis).
B. Klasse prebasis og basis
De kravene som er stilt til klasse sertifisert jordbruksfrø gjelder også for klassene prebasis og basis. Merknadene under I, A 3, punkt c, d, f, og g gjelder imidlertid ikke for klasse basis. For klasse basis gjelder heller ikke kravet i tab. 1a og 1b, kol. 7.
For klassene prebasis og basis gjelder ikke bestemmelsene under I, A 3, punkt b og i om at prøven skal anses fri for frø av sniketråd dersom en fornyet prøve er fri.
Følgende krav gjelder for klassene prebasis og basis:
  1. Sortsrenheten skal være minimum 99,7% for artene engrapp, enklona sorter, åkerert, fôrmargkål og bønnevikke.
  2. Undersøkelse for frø av andre plantearter gjennomføres i den vektmengden som er angitt i tabell 1a og 1b, kolonne 12.
  3. Vektprosenten av frø av andre plantearter skal ikke overstige 0,3. For bladfaksfrø er grensen 0,4 vektprosent. Videre kan høyst 20 frø være av en enkelt art i den vektmengden som er angitt under tabell 1a og 1b, kolonne 12 (jf. punkt 4 og 5 nedenfor).
  4. I frø av rapp-artene skal det ved undersøkelse av 500 frø av en rapp-art høyst forekomme 1 frø av andre rapparter.
  5. I frø av engreverumpe, hundegras, svingel-artene, raigras-artene og hybrider som er et resultat av krysning mellom engsvingel og italiensk raigras (x Festulolium) (raisvingel), betraktes inntil 80 frø av rapp ikke som en urenhet.
  6. Det høyste tillatte antall av syre-arter, kveke og åkerreverumpe er oppført i tabell 2.
  7. Belgvekstartene skal ikke inneholde frø av steinkløver. Likevel regnes ikke ett frø av steinkløver som urenhet i strekbelg, tiriltunge, sneglebelg, luserne-arter og kløver-arter dersom en ny prøve på dobbelt mengde er fri for frø av steinkløver. Undersøkelse av steinkløverfrø kan utelates i frøpartier av lupiner, åkerert og vikker.
  8. For lupiner skal prosenten av antall frø av bitre lupinsorter ikke overstige 1 i andre lupinsorter.
Tabell 2. Klassene prebasis og basis
Høyeste tillatte antall frø pr. prøve av Rumex (syre), Elymus repens (kveke) og Alopecurus myosuroides (åkerreverumpe). (Prøvestørrelse i gram iht. kolonne 12 i tab. 1a og 1b.)
Arter Rumexarter utenom R.acetosella (småsyre) og R.maritimus (fjørehøymole) Elymus repens (kveke) Alopecurus myosuroides (åkerreverumpe)
A. Gras:
Agrostis spp. (Kvein) 1 1 1
Alopecurus pratensis (Engreverumpe) 2 5 5
Bromus inermis (Bladfaks) 5 5 5
Dactylis glomerata (Hundegras) 2 5 5
Festuca spp. (Svingel) 2 5 5
x Festulolium (Raisvingel) 2 5 5
Lolium spp. (Raigras) 2 5 5
Phalaris arundinacea (Strandrør) 5 5 5
Phleum spp. (Timotei) 2 1 1
Poa spp. (Rapp) 1 1 1
B. Belgvekster:
Galega orientalis Lam. (Strekbelg) 2 – –
Lotus corniculatus (Tiriltunge) 3 – –
Lupinus spp. (Lupin) 2 – –
Medicago spp. (Luserne) 3 – –
Onobrychis viciifolia (Esparsett) 2 – –
Pisum sativum (Åkerert) 2 – –
Trifolium spp. (Kløver) 3 – –
Vicia spp. (Vikke) 2 – –
C. Andre arter
Brassica napus var. napobrassica (Kålrot) 2 – –
Brassicia oleracea convar.acephala (Fôrmargkål) 3 – –
Phacelia tanacetifolia (Honningurt) – – –
Raphanus sativus var.oleiformis (Fôrreddik) 2 – –
C. Klasse handelsfrø
Såvarer av klasse handelsfrø skal være tilstrekkelig artsekte og oppfylle kvalitetskravene i vedlegg C1 punkt I bokstav A nr. 2 og 3 med følgende endringer:
  1. I tabell 1a kolonne 4 og 5 og i tabell 1b kolonne 5 og 6 skal vektprosenten forhøyes med én.
  2. For tunrapp (Poa annua) regnes ikke en andel på opptil 10 vektprosent av frø av andre rapparter som en urenhet.
  3. For andre rapparter (Poa spp.) enn tunrapp (Poa annua) regnes ikke en andel på opptil 3 vektprosent av frø av andre rapparter som en urenhet.
  4. For Hedysarum coronarium regnes ikke en andel på opptil 1 vektprosent av frø av Melilotus spp. som en urenhet.
  5. Merknad b under tabell 1b om forekomst av rødkløver (Trifolium prantese) i frø av tiriltunge (Lotus corniculatus) gjelder ikke.
  6. Lupinus spp:
    1. Minste spesifikke renhet skal være 97 vektprosent
    2. Antallet frø av Lupinus spp. med en annen farge skal ikke overstige:
      • for bitterlupin: 4 %
      • for andre Lipunus spp.: 2 %
  7. For Vicia spp. regnes ikke en andel på opptil 6 vektprosent av frø av Vicia pannonica, Vicia villosa, Vicia benghalensis eller beslektede kulturarter i frø av en annen relevant art som en urenhet.
  8. For Vicia pannonica, Vicia sativa, Vicia villosa ogVicia benghalensis skal minste spesifikke renhet være 97 vektprosent.
  9. For Lathyrus cicera skal minste spesifikke renhet være 90 vektprosent. For Lathyrus cicera regnes ikke en andel på opptil 5 vektprosent frø av beslektede arter som en urenhet.
II – BETE
Klassene prebasis, basis og sertifisert
  1. Frøet skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsrent. Kravet kontrolleres ved vekstkontrollen og kontrolldyrkingen.
  2. Sjukdommer som begrenser frøets bruksverdi, skal være redusert til et minimum.
  3. Vektprosenten av frø av andre plantearter skal ikke være større enn 0,3. I denne vektprosenten regnes ikke vekten av eventuelle granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer med.
  4. Frøet skal forøvrig oppfylle kravene i tabell 3.
  5. Prøvestørrelse til analyse av et frøparti skal være minimum 500 gram.
Tabell 3. Klassene prebasis, basis og sertifisert frø av bete.
Krav til renhet, spireevne og vanninnhold
Frø Minste renhet Minste spireevne Høyste vanninnhold
% av vekt % av antall % av vekt
Sukkerbete:
Genetisk monogermt frø 97 80 15
Teknisk monogermt frø (presisjonsfrø) 97 75 15
Flerkimet frø av sorter hvor prosenten av diploider er større enn 85 97 73 15
Annet frø 97 68 15
Fôrbete:
Genetisk monogermt frø 97 73 15
Teknisk monogermt frø (presisjonsfrø) 97 73 15
Flerkimet frø av sorter hvor prosenten av diploider er større enn 85 97 73 15
Annet frø 97 68 15
I tillegg gjelder for:
a. Genetisk monogermt frø
Minimum 90% av de spirte frøklyngene skal utvikle bare én kimplante.
Antall frøklynger som utvikler tre eller flere kimplanter skal ikke utgjøre mer enn 5% av de spirte frøklyngene.
b. Teknisk monogermt frø (presisjonsfrø)
  1. Sukkerbete
    Minst 70% av de spirte frøklyngene skal bare utvikle én kimplante.
    Antall frøklynger som utvikler tre eller flere kimplanter skal ikke utgjøre mer enn 5% av de spirte frøklyngene.
  2. Fôrbete
    For de sortene hvor prosentandelen av diploider er større enn 85, skal minst 58% av de spirte frøklyngene utvikle bare én kimplante. For alt annet frø skal minst 63% av de spirte frøklyngene utvikle bare én kimplante.
    Antall frøklynger som utvikler tre eller flere kimplanter skal ikke utgjøre mer enn 5% av de spirte frøklyngene.
c. Monogermt frø (genetisk og teknisk)
For klasse basis skal vektprosenten av avfall ikke overstige 1,0. For klasse sertifisert skal den ikke overstige 0,5.
For pillert frø skal analysen utføres på en offisielt uttatt prøve av frøet forberedt for pillering, dvs. av det frøet som har gjennomgått en delvis avskalling, gnidning eller sliping, men som ennå ikke er pillert.
III – Olje- og fiberplanter
A. Klassene prebasis, basis og sertifisert
  1. Frøet skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsrent
    Følgende minimumsverdier gjelder for sortsrenhet:
    Art og klasse Minste sortsrenhet,%
    Brassica napus ssp. oleifera (Raps), unntatt hybridsorter, sorter til andre formål enn fôr Brassica rapa (Rybs), sorter til andre formål enn fôr
    – klasse basis 99,9
    – klasse sertifisert 99,7
    Brassica napus ssp. oleifera (Raps), unntatt hybridsorter, sorter som kun skal brukes til fôr Brassica rapa (Rybs), sorter som kun skal brukes til fôr Helianthus annuus (Solsikke), unntatt hybridsorter, herunder deres bestanddeler Sinapis alba (Kvitsennep)
    – klasse basis 99,7
    – klasse sertifisert, 1. generasjon 99,0
    Brassica napus ssp. oleifera (Raps), hybridsorter, avlet ved hannsterilitet
    – klasse basis, hannlig komponent 99,9
    – klasse basis, hunnlig komponent 99,0
    – klasse sertifisert, høstraps 90,0
    – klasse sertifisert, vårraps 85,0
    Linum usitatissimum (Fiber-/oljelin)
    – klasse basis 99,7
    – klasse sertifisert, 1. generasjon 98,0
    – klasse sertifisert, 2. generasjon 97,5
    Glycine max (Soya)
    – klasse basis 99,5
    – klasse sertifisert 99,0
    Minimumskravene til sortsrenhet kontrolleres i hovedsak ved vekstkontrollen.
  2. Frøene skal være praktisk talt frie for skadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på frøene.
    Innhold av skadegjørere:
    Skadegjører eller symptom av skadegjører Art Maksimalt innhold
    Klasse P     		Maksimalt innhold
    Klasse B     		Maksimalt innhold
    Klasse C
    Sopp og oomycetes
    Alternaria linicola Groves & Skolko [ALTELI] Linum usitatissimum L. 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.    		 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.    		 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.
    Boeremia exigua var. linicola (Naumov & Vassiljevsky) Aveskamp, Gruyter & Verkley [PHOMEL] Linum usitatissimum L. – fiberlin 1 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.    		 1 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.    		 1 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.
    Boeremia exigua var. linicola (Naumov & Vassiljevsky) Aveskamp, Gruyter & Verkley [PHOMEL] Linum usitatissimum L. – oljelin 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.    		 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.    		 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.
    Botrytis cinerea de Bary [BOTRCI] Helianthus annuus L. Linum usitatissimum L. 5 % 5 % 5 %
    Colletotrichum lini Westerdijk [COLLLI] Linum usitatissimum L. 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.    		 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.    		 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.
    Diaporthe caulivora (Athow & Caldwell) J.M. Santos, Vrandecic & A.J.L. Phillips [DIAPPC] Diaporthe phaseolorum var. sojae Lehman [DIAPPS] Glycine max (L.) Merr 15 % 15 % 15 %
    Fusarium (ukjønnet stadium) Link [1FUSAG] andre enn Fusarium oxysporum f. sp.albedinis (Kill. & Maire) W.L. Gordon [FUSAAL] og – Fusarium circinatum Nirenberg & O’Donnell [GIBBCI] Linum usitatissimum L. 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.    		 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.    		 5 %
    Totalt 5 % av Alternaria linicola, Boeremia exigua var. linicola, Colletotrichium lini og Fusarium spp.
    Plasmopara halstedii (Farlow) Berlese & de Toni [PLASHA] Helianthus annuus L.
    0 %
    0 %
    0 %
    Sclerotinia sclerotiorum (Libert) de Bary [SCLESC] Brassica rapa L. var. Silvestris (Lam.) Briggs 5 sklerotier eller fragmenter av sklerotier i den analyseprøven som er oppført i tabell 4, kolonne 13. 5 sklerotier eller fragmenter av sklerotier i den analyseprøven som er oppført i tabell 4, kolonne 13. 5 sklerotier eller fragmenter av sklerotier i den analyseprøven som er oppført i tabell 4, kolonne 13.
    Sclerotinia sclerotiorum (Libert) de Bary [SCLESC] Brassica napus L. (partim) Helianthus annuus L. 10 sklerotier eller fragmenter av sklerotier i den analyseprøven som er oppført i tabell 4, kolonne 13. 10 sklerotier eller fragmenter av sklerotier i den analyseprøven som er oppført i tabell 4, kolonne 13. 10 sklerotier eller fragmenter av sklerotier i den analyseprøven som er oppført i tabell 4, kolonne 13.
    Sclerotinia sclerotiorum (Libert) de Bary [SCLESC] Sinapis alba L. 5 sklerotier eller fragmenter av sklerotier i den analyseprøven som er oppført i tabell 4, kolonne 13. 5 sklerotier eller fragmenter av sklerotier i den analyseprøven som er oppført i tabell 4, kolonne 13. 5 sklerotier eller fragmenter av sklerotier i den analyseprøven som er oppført i tabell 4, kolonne 13.
    Virus, viroider, viruslignende sykdommer og fytoplasmaer
    Nepovirus nicotianae [TRSV00]
    		 Glycine max (L.) Merr 0 % 0 % 0 %
  3. Frøet skal ellers oppfylle kravene i tabell 4.
Tabell 4. Krav til spireevne, renhet og innhold av frø pr. prøve av andre arter, prøvestørrelse til bestemmelse av frø av andre arter, samt minste prøvestørrelse til analyse av et frøparti.
For å lese tabellen i pdf, se her: (pdf)
Merknader til kravene for klassene prebasis, basis og sertifisert av olje- og fiberplanter:
  1. Vektprosenten av frø av andre plantearter i kål-artene og kvitsennep skal ikke overstige 0,3.
  2. De kravene som det vises til i kolonnene 4–12 og underpunktene c–e nedenfor gjelder for analyse av den vektmengde som er oppgitt i kolonne 13.
  3. Det maksimale innholdet av frø fastsatt i kolonne 4 omfatter også frø av de artene som er nevnt under kolonnene 5–12 i tabellen.
  4. For frøpartier av karve og opiumsvalmue skal det bare gjennomføres bestemmelser av andre plantearter når det er grunn til å tro at kravene ikke er tilfredsstilt.
  5. Undersøkelse for frø av Cuscuta spp. skal bare gjennomføres når det er grunn til å tro at kravene ikke er tilfredsstilt.
    Ett frø av Cuscuta spp. i prøvene av kålartene, karve, fiber- og oljelin, opiumsvalmue og kvitsennep regnes ikke som urenhet dersom en ny prøve finnes fri for frø av Cuscuta spp.
B. Klasse handelsfrø
Klasse handelsfrø av kvitsennep, sareptasennep og svartsennep skal være tilstrekkelig artsekte og oppfylle kvalitetskravene i vedlegg C1 III A punkt 2 og 3.
IV – Kvalitetskrav ved vekstkontroll og kontrolldyrking
Kravene gjelder for alt jordbruksfrø både under del I, II og III.
Vekstkontroll
  1. De ulike klassene såvarer skal ikke inneholde en større mengde av avvikende sort enn det som følger av tabellen:
    Vekst Klasse P og B Klasse C
    Raigras: Maksimum raigras av annen art – planter pr. dekar 20 100
    Hybrider av raps (avlet ved hannsterilitet): – Maksimum%-vis annen sort/avvikende type
    Innavlede linjer – 0,1%
    Enkelthybrider:
    Hannkomponent – 0,1%
    Hunnkomponent – 0,2%    		 Hannkomponent –
    0,3% Hunnkomponent – 1,0%
    – Minimum hannsterilitet 99% 98%
    Øvrige arter: Maksimum annen sort/avvikende type – planter pr. dekar 33 100
  2. Ved vekstkontrollen skal plantene være praktisk talt frie for skadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på frøene.
  3. De ulike klassene såvarer skal ikke inneholde en større forekomst av skadegjørere eller symptom på skadegjørere enn det som følger av tabellen:
    Skadegjører eller symptom av skadegjører Art Maksimalt innhold Klasse P (%) Maksimalt innhold Klasse B (%) Maksimalt innhold Klasse C (%)
    Clavibacter michiganensis ssp.insidiosus (McCulloch 1925) Davis et al. [CORBIN] Medicago sativa L. 0 0 0
    Ditylenchus dipsaci (Kuehn) Filipjev [DITYDI] Medicago sativa L. 0 0 0
    Plasmopara halstedii (Farlow) Berlese & de Toni [PLASHA] Helianthus annuus L.
    0
    0
    0
Kontrolldyrking
De ulike klassene såvarer skal ikke inneholde en større mengde av avvikende type enn det som følger av tabellen.
Klasse Maksimum annen sort/avvikende type planter pr. rute (10 m2)
PREBASIS 1
BASIS 1
SERTIFISERT 2
C2 – Krav til merking
Del 1 – Krav til offisiell merking jf. § 17
a. Alle pakningsstørrelser av klasse prebasis og basis, og pakninger unntatt småpakninger av klasse sertifisert:
  1. «EØS – regler og krav»
  2. Kontrollmyndighet og land (når sertifisert i Norge: «Mattilsynet – Norge»)
  3. Partinummer og unikt løpenummer
  4. Forseglingsmåned og -år
  5. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  6. Sort, skrevet med latinske bokstaver
  7. Klasse
  8. Avlsland
  9. Netto- eller bruttovekt
  10. Andre opplysninger
  11. For hybride sorter eller innavlede linjer skal følgende oppgis:
    • For klasse basis når den hybride eller innavlede linjen som frøet tilhører, er offisielt godkjent:
      • Navnet på denne offisielt godkjente komponenten, med eller uten henvisning til den endelige sort. Hybrider eller innavlede linjer som utelukkende brukes som komponenter i endelige sorter skal betegnes «komponent».
    • For klasse basis i andre tilfeller:
      • Navnet, som kan angis i kode, på den komponent som basisfrøet tilhører, fulgt av en henvisning tilden endelige sort, med eller uten henvisning til den funksjon (hannlig eller hunnlig) komponenten har og fulgt av betegnelsen «komponent».
    • For klasse sertifisert:
      • Navnet på sorten som det sertifiserte frøet tilhører og betegnelsen «hybrid».
Merknader:
  1. For frø av bete skal det opplyses under punkt 5 om det er frø av fôrbete eller av sukkerbete. For frø av raisvingel skal artsnavnene innenfor slektene Festuca og Lolium opplyses.
  2. For frø av bete skal det opplyses under punkt 6 om frøet er genetisk monogermt eller teknisk monogermt (presisjonsfrø).
  3. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffene og tilnærmet vektforhold i forhold til vekten av rent frø oppgis. For betefrø kan antall frøhoder oppgis.
  4. For klasse sertifisert oppgis antall generasjoner etter klasse basis under punkt 7.
  5. For en sammensatt sort er det under punkt 6 tilstrekkelig å oppgi betegnelsen «sammensatt sort» foran sortsnavnet dersom vektforholdet er skriftlig meddelt kjøperen og registrert av Mattilsynet.
  6. Ved ny prøve og analyse som viser at partiet fortsatt tilfredsstiller kravet til spireevne, skal pakningene tilleggsmerkes med «Ny prøve uttatt måned og år», jf. § 22 tredje og fjerde ledd. Tilleggsmerkingen kan også inneholde siste salgsdato.
    Dersom såvareforretningen har digital løsning som støtter sporing og oppfølging av nye spireanalyser er dette tilstrekkelig dokumentasjon.
b. Alle pakningsstørrelser med frøblandinger av klasse prebasis og basis, og pakninger unntatt småpakninger med frøblandinger av klasse sertifisert
  1. «EØS – regler og krav»
  2. Kontrollmyndighet og land (når sertifisert i Norge: «Mattilsynet – Norge»)
  3. Blandingens nummer og unikt løpenummer
  4. Forseglingsmåned og -år
  5. «Frøblanding til ....» (bruksformål)
  6. Frøblandingens navn eller artenes/sortenes vektforhold.
  7. Netto- eller bruttovekt
  8. Andre opplysninger
Merknader:
  1. Det er tilstrekkelig å oppgi betegnelsen på frøblandingen under punkt 6 dersom vektforholdet er skriftlig meddelt kjøperen og registrert av Mattilsynet.
  2. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
  3. For frø av raisvingel skal det opplyses under punkt 6 om artsnavnene innenfor slektene Festuca og Lolium.
  4. Ved ny prøve og analyse som viser at partiet fortsatt tilfredsstiller kravet til spireevne, skal pakningene tilleggsmerkes med «Ny prøve uttatt måned og år», jf. § 22 tredje og fjerde ledd. Tilleggsmerkingen kan også inneholde siste salgsdato.
    Dersom såvareforretningen har digital løsning som støtter sporing og oppfølging av nye spireanalyser er dette tilstrekkelig dokumentasjon.
c. Pakninger, unntatt småpakninger, med handelsfrø:
  1. «EØS – regler og krav»
  2. «Handelsfrø (ikke sertifisert for sortsekthet )»
  3. Kontrollmyndighet og land, (når godkjent i Norge: «Mattilsynet – Norge»)
  4. Partinummer og unikt løpenummer
  5. Siste omsetningsdato
  6. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  7. Forseglingsmåned og -år
  8. Avlsområde
  9. Netto- eller bruttovekt
  10. Andre opplysninger
Merknader:
  1. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
  2. Ved ny prøve og analyse som viser at partiet fortsatt tilfredsstiller kravet til spireevne, skal pakningene tilleggsmerkes med «Ny prøve uttatt måned og år», jf. § 22 tredje og fjerde ledd. Tilleggsmerkingen kan også inneholde siste salgsdato.
    Dersom såvareforretningen har digital løsning som støtter sporing og oppfølging av nye spireanalyser er dette tilstrekkelig dokumentasjon.
d. Partier med ikke endelig sertifisert frø:
  1. «Ikke endelig sertifisert såvare»
  2. «Mattilsynet – Norge»
  3. Partinummer og unikt løpenummer
  4. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  5. Sort, skrevet med latinske bokstaver
  6. Klasse
  7. Oppgitt nettovekt eller antall frø og eventuelt bruttovekt
  8. Hybridsorter skal ha betegnelsen «hybrid»
e. Pakninger med såvarer av ikke endelig godkjent sort
  1. Kontrollmyndighet og land (når godkjent i Norge: «Mattilsynet – Norge»)
  2. Partinummer og unikt løpenummer
  3. Forseglingsmåned og -år
  4. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  5. Foreslått sortsnavn og søknadsnummer for oppføring på den offisielle sortslisten
  6. «Sorten er ennå ikke oppført på offisiell sortsliste»
  7. «Bare til analyser og prøver»
  8. Netto- eller bruttovekt, antall frø eller frøklynger.
Merknader:
  1. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
Del 2 – Krav til varedeklarasjon (leverandøretikett) jf. § 18
a. EØS-småpakning A:
  1. «EØS-småpakning A»
  2. Firmanavn
  3. Medlemslandets navn eller forkortelse og eventuelt kontrollmyndighetens navn
  4. Partinummer
  5. Siste omsetningsdato
  6. «Frøblanding til ....» (bruksformål)
  7. Netto- eller bruttovekt
  8. Artenes/sortenes vektforhold
  9. Artenes/sortenes spireevne
  10. Andre opplysninger
Merknader:
  1. Opplysning om siste omsetningsdato, jf. punkt 5, kreves bare for frø utveid i Norge.
  2. Det er tilstrekkelig å oppgi betegnelsen på frøblandingen under punkt 8 dersom vektforholdet er skriftlig meddelt kjøperen og registrert av Mattilsynet.
  3. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
  4. Under pkt. 10 skal opplysninger om eventuell bruk av beisemiddel oppgis, jf. § 35 andre ledd.
b-1. EØS-småpakning B – rene arter:
  1. «EØS-småpakning B»
  2. Firmanavn
  3. Medlemslandets navn eller forkortelse og eventuelt kontrollmyndighetens navn
  4. Partinummer
  5. Siste omsetningsdato
  6. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  7. Sort
  8. Klasse
  9. Netto- eller bruttovekt
  10. Spireevne
  11. Andre opplysninger
Merknader:
  1. Opplysning om siste omsetningsdato, jf. punkt 5, kreves bare for frø utveid i Norge.
  2. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
  3. Under pkt. 11 skal opplysninger om eventuell bruk av beisemiddel oppgis, jf. § 35 andre ledd.
b-2. EØS-småpakning B – artsblandinger:
  1. «EØS-småpakning B»
  2. Firmanavn
  3. Medlemslandets navn eller forkortelse og eventuelt kontrollmyndighetens navn
  4. Partinummer
  5. Siste omsetningsdato
  6. Frøblanding til ... (bruksformål)
  7. Netto- eller bruttovekt
  8. Artenes/sortenes vektforhold
  9. Artenes/sortenes spireevne
  10. Andre opplysninger
Merknader:
  1. Opplysning om siste omsetningsdato, jf. punkt 5, kreves bare for frø utveid i Norge.
  2. Det er tilstrekkelig å oppgi betegnelsen på frøblandingen under punkt 8 dersom vektforholdet er skriftlig meddelt kjøperen og registrert av Mattilsynet.
  3. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
  4. Under pkt. 10 skal opplysninger om eventuell bruk av beisemiddel oppgis, jf. § 35 andre ledd.
c. EØS-småpakning beter:
  1. «EØS-småpakning beter»
  2. Firmanavn
  3. Medlemslandets navn eller forkortelse og eventuelt kontrollmyndighetens navn
  4. Partinummer
  5. Siste omsetningsdato
  6. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn. Det skal angis om det er fôrbete eller sukkerbete.
  7. Sort. Det skal angis om frøet er monogermt eller presisjonsfrø
  8. «Klasse sertifisert»
  9. Netto- eller bruttovekt, antall frø eller frøklynger
  10. Spireevne
  11. Andre opplysninger.
Merknader:
  1. Opplysning om siste omsetningsdato, jf. punkt 5, kreves bare for frø utveid i Norge.
  2. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
  3. Under pkt. 11 skal opplysninger om eventuell bruk av beisemiddel oppgis, jf. § 35 andre ledd.
d. Alle pakningsstørrelser (inkludert frøblandinger) av klasse prebasis, basis og ikke endelig godkjent sort, og pakninger unntatt småpakninger (inkludert frøblandinger) av klasse sertifisert og handelsfrø:
  1. Firmanavn
  2. Art, sort, klasse og partinummer.
  3. Minimum spireevne (%):
  4. Minste renhet (%):
  5. Andre opplysninger (f.eks. varenummer, strekkode, QR-kode, hvis frøblanding eventuelt navn på denne, siste salgsdato)
Merknader:
  1. Pkt. 2 gjelder ikke dersom varedeklarasjonen inngår klart adskilt fra, men likevel som en del av den samme fysiske merkelappen som den offisielle merkingen.
  2. Under pkt. 3 skal konstatert spireevne oppgis når Mattilsynet har tillatt omsetning av såvarer av klasse prebasis og basis selv om kravet til spireevne ikke er oppfylt, jf. § 13 andre ledd.
  3. Under pkt. 5 skal opplysninger om eventuell bruk av beisemiddel oppgis, jf. § 35 andre ledd.
  4. Punktene 2, 3 og 4 gjelder ikke for frøblandinger.
Del 3 – Merkingens farge og størrelse jf. § 17 og § 18
Offisiell merkelapp
Klasse Farge Størrelse
P Hvit med fiolett diagonalstripe Min. 110 x 67 mm
B Hvit Min. 110 x 67 mm
C1 Blå Min. 110 x 67 mm
C2 Rød Min. 110 x 67 mm
Blandinger Grønn Min. 110 x 67 mm
Sammensatt sort av olje- og fiberplanter Grønn med blå diagonalstripe Min. 110 x 67 mm
Handelsfrø Brun Min. 110 x 67 mm
Ikke endelig sertifisert frø Grå Min. 110 x 67 mm
Sort som ennå ikke er endelig godkjent Oransje Min. 110 x 67 mm
Varedeklarasjon
Pakning Klasse Farge
EØS–småpakning A Grønn
EØS–småpakning B Basis Hvit
EØS–småpakning B Ren art av C eller C1 Blå
EØS–småpakning B Ren art av C2 Rød
EØS–småpakning B Blandinger Grønn
EØS–småpakning B Handelsfrø Brun
EØS–småpakning beter C Blå
Del 4 – Særlig merking jf. § 20
a. Varedeklarasjon på pakninger med jordbruksfrø til vitenskapelig formål eller foredlingsformål:
Frø som skal brukes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål skal inneholde følgende opplysninger:
  1. Firmanavn
  2. Art
  3. Sort
  4. «Bare til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål»
  5. Andre opplysninger
b. Varedeklarasjon på pakninger med foredlermateriale av jordbruksfrø:
Foredlermateriale som skal brukes til avl av klasse prebasis merkes «Foredlermateriale til formering».
C3 – Vilkår for produksjon av større partier av grasfrø (§ 3 d)
I. Søknad til Mattilsynet
  1. Virksomheter som ønsker å produsere partier opptil 25 tonn av grasarter, jf. § 3 d), skal sende søknad til Mattilsynet.
  2. Det skal sendes en søknad pr. produksjonsanlegg med angivelse av de artsgrupper og arter som søknaden gjelder, jf. punkt 3.
  3. Det kan søkes samlet for følgende to artsgrupper:
    1. Festuca arundinacea, Festuca pratensis, x Festulolium, Lolium multiflorum, Lolium perenne, Lolium x hybridum og Phleum pratense
    2. Dactylis glomerata, Festuca filiformis, Festuca ovina, Festuca rubra, Festuca trachyphylla, Poa pratensis og Poa trivialis.
Øvrige arter skal søkes om enkeltvis.
II. Dokumentasjon for homogenitet
Mattilsynet kan gi virksomheten tillatelse til, for det enkelte produksjonsanlegg, å produsere partier på opptil 25 tonn av grasarter når det kan dokumenteres at produksjonsanlegget kan produsere homogene partier. Følgende krav må være oppfylt for hver artsgruppe eller art under punkt I, nr. 3:
  1. det er gjennomført heterogenitetstest på seks partier etter reglene fra International Seed Testing Association (ISTA). Testen skal vise at minst fem av disse partier er homogene,
  2. partiene som testes skal være på mellom 10 501 kg og opp til maksimalt 26 250 kg, og
  3. for arter som ikke er nevnt ovenfor i punkt I, nr. 3, bokstav a) og b), skal dokumentasjonen fremskaffes for hver art.
III. Stikkprøvebasert heterogenitetstest
  1. Når produksjonsanlegget er godkjent for produksjon av større partier, jf. punkt II, kan virksomheten produsere og markedsføre slike partier uten å foreta heterogenitetstest av hvert parti av de arter eller artsgrupper produksjonsanlegget er godkjent for.
  2. Ved produksjonsanlegget skal det på stikkprøvebasis foretas heterogenitetstest av produksjonen innenfor hver artsgruppe eller art, jf. punkt I, nr. 3, etter følgende retningslinjer:
    1. av de første 100 større partier av grasarter skal det i tillegg til de seks heterogenitetstester som lå til grunn for godkjenningen, jf. punkt II, nr. 3, bokstav a), plukkes ut ytterligere fire partier til heterogenitetstest (fire prosent stikkprøvekontroll),
    2. hvis ingen av de fire kontrollerte partier under a) er heterogene reduseres stikkprøvekontrollen til tre prosent for de neste 100 partier og til to prosent for de påfølgende 100 partier etter der igjen,
    3. hvis en stikkprøve viser et heterogent parti, skal stikkprøvekontrollen fortsatt være på fire prosent, øke igjen fra tre til fire prosent, eller øke fra to til tre prosent avhengig av utgangspunktet for stikkprøvefrekvens.
  3. Kun én av seks etterfølgende, heterogenitetstestede partier produsert på et produksjonsanlegg kan være heterogen. Det vil si at en heterogen prøve skal etterfølges av minst fem homogene prøver for at virksomheten kan opprettholde tillatelsen til å produsere og markedsføre større partier av grasarter av den aktuelle artsgruppe eller art ved det aktuelle produksjonsanlegget. Produksjonen av større partier kan kun gjenopptas hvis dokumentasjonen, jf. punkt II, fremskaffes på nytt, og godkjennes av Mattilsynet.
C4 – Vilkår for omsetning av naturfrøblandinger (§ 21c)
1. Direkte innsamlede naturfrøblandinger:
  1. Frøblandingen skal være høstet på et sted (innsamlingsstedet) i et kildeområde som ikke har vært tilsådd siste 40 år før søknaden fremmes. Kildeområdet skal være i opprinnelsesområdet for blandingen.
  2. Frøene kan renses før omsetning.
  3. Prosentandelen av arter som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet og av betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser, skal være tilstrekkelig til å kunne gjenskape naturtypen på innsamlingsstedet.
  4. Spireevnen til artene omtalt i bokstav c skal dokumenteres og være tilstrekkelig til å kunne gjenskape naturtypen på innsamlingsstedet.
  5. Blandingen kan maksimalt inneholde 1 % i forhold til vekt, av arter som ikke er av betydning for bevaring av de plantegenetiske ressursene.
  6. Blandingen skal ikke inneholde frø av Avena fatua L, Avena sterilis, Cuscuta spp. og Echinochloa crus-galli.
  7. Blandingen kan maksimalt inneholde 0,05 % i forhold til vekt, av andre Rumex spp. enn Rumex acetosella og Rumex maritimus.
  8. Prøvetaking og analyser som ligger til grunn for vurdering av kravene i bokstav c til g, skal være gjort i henhold til § 14.
2. Oppformerte naturfrøblandinger:
  1. Frø av enkeltarter skal være høstet på et sted (innsamlingsstedet) i et kildeområde som ikke har vært tilsådd siste 40 år før søknaden fremmes og oppformert atskilt fra hverandre et annet sted enn på innsamlingsstedet. Kildeområdet skal være i opprinnelsesområdet for blandingen.
  2. Frøene kan maksimalt være oppformert i fem generasjoner.
  3. Frøblandingen skal inneholde arter omtalt i bokstav a, som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet og av betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser.
  4. Såvarer av de artene i frøblandingen som står oppført i vedlegg A1, Jordbruksvekster, punkt II Fôrvekster og gras til grøntanlegg, nr. 1 til 3 skal oppfylle kravene i vedlegg C1, del I, bokstav A, punkt 3, tabell 1a og tabell 1 b når det gjelder renhet og innblanding av andre arter.
  5. Opplysninger om spireevnen til de enkelte artene skal dokumenteres.
  6. Blandingen skal ikke inneholde frø av Avena fatua L, Avena sterilis, Cuscuta spp. og Echinochloa crus-galli.
  7. Blandingen kan maksimalt inneholde 0,05 % i forhold til vekt, av andre Rumex spp. enn Rumex acetosella og Rumex maritimus.
  8. Prøvetaking og analyser som ligger til grunn for vurdering av kravene i bokstav d til g skal være gjort i henhold til § 14.

D Vedlegg om grønnsaksfrø

D1 – Krav til kvalitet (§ 13)
I – Krav til frøet
  1. Frøet skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsrent.
  2. Frøene skal være praktisk talt frie for skadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på frøene.
  3. Frøene som minimum skal sjekkes ved visuell kontroll, skal ikke inneholde større forekomst av skadegjørere eller symptom på skadegjørere enn det som følger av tabellen:
    Skadegjører eller symptom av skadegjører Art grønnsaksvekst Maksimalt innhold (%)
    Bakterier
    Clavibacter michiganensis ssp. michiganensis (Smith) Davis et al. [CORBMI]
    		 Solanum lycopersicum L. 0
    Xanthomonas axonopodis pv.phaseoli (Smith) Vauterin et al. [XANTPH]
    		 Phaseolus vulgaris L. 0
    Xanthomonas euvesicatoria Joneset al. [XANTEU]
    		 Capsicum annuum L.
    Solanum lycopersicum L.    		 0
    Xanthomonas fuscans subsp. fuscans Schaad et al. [XANTFF]
    		 Phaseolus vulgaris L. 0
    Xanthomonas gardneri (ex Šutič 1957) Jones et al. [XANTGA]
    		 Capsicum annuum L.
    Solanum lycopersicum L.    		 0
    Xanthomonas perforans Jones et al. [XANTPF] Capsicum annuum L.
    Solanum lycopersicum L.
    		 0
    Xanthomonas vesicatoria (ex Doidge) Vauterin et al. [XANTVE] Capsicum annuum L.
    Solanum lycopersicum L.
    		 0

    Insekter og midd
    Acanthoscelides obtectus (Say) [ACANOB] Phaseolus coccineus L., Phaseolus vulgaris L.
    		 0
    Bruchus pisorum (Linnaeus) [BRCHPI] Pisum sativum L.
    		 0
    Bruchus rufimanus Boheman [BRCHRU] Vicia faba L
    		 0

    Nematoder
    Ditylenchus dipsaci (Kuehn) Filipjev [DITYDI] Allium cepa L.,
    Allium porrum L.
    		 0

    Virus, viroider, virus-lignende sykdommer og phytoplasma
    Pepino-mosaikkvirus [PEPMV0]
    		 Solanum lycopersicum L. 0
    Potato spindle tuber viroid [PSTVD0] Capsicum annuum L.
    Solanum lycopersicum L.
    		 0
    Tomatbrunflekkvirus [ToBRFV] Capsicum annuum L. unntatt frø fra sorter som er resistente mot ToBRFV
    Solanum lycopersicum L. og hybrider fra Solanum lycopersicum L.    		 0
  4. Frøet skal tilfredsstille de krav til spireevne, renhet og innhold av frø av andre plantearter oppført i tabellen nedenfor.
    Arter Minste spireevne,% Minste renhet, % av vekt Største innhold av frø av andre plantearter, % av vekt Prøvestr. til analyse av et frøparti, gram
    Allium cepa L. (Kepaløk) 70 97 0,5 25
    Allium fistulosum L. (Pipeløk) 65 97 0,5 15
    Allium porrum (Purre) 65 97 0,5 20
    Allium sativum (Hvitløk) 65 97 0,5 20
    Allium schoenoprasum (Gressløk) 65 97 0,5 15
    Anthriscus cerefolium (L.) Hoffm. (Kjørvel) 70 96 1,0 20
    Apium graveolens L. (Stilk- og knollselleri) 70 97 1,0 5
    Asparagus officinalis L. (Matasparges) 70 96 0,5 100
    Beta vulgaris
    - Gruppen rødbete    		 50 97 0,5 100
    - Gruppen andre enn rødbete 70 97 0,5 100
    Brassica napus L.
    (Kålrot)    		 80 98 1,0 (0,5 av en enkelt art) 200
    100 til antallsanalysen
    Brassica oleracea L.
    - Gruppen blomkål    		 70 97 1,0 25
    Brassica oleracea L.
    - Gruppen andre enn blomkål    		 75 97 1,0 25
    Capsicum annuum L. (Paprika og chilipepper) 65 97 0,5 40
    Cichorium endivia L.
    (Endivie)    		 65 95 1,0 15
    Cichorium intybus L.
    - Gruppen witloof (julesalat)
    - Gruppen salatsikori (bredbladet eller italiensk)    		 65 95 1,5 15
    Cichorium intybus L.
    - Gruppen rotsikori    		 80 97 1,0 50
    Citrullus lanatus (Thunb.) Matsum & Nakai (Vannmelon) 75 98 0,1 250
    Cucumis melo L. (Melon) 75 98 0,1 100
    Cucumis sativus L. (Agurk) 80 98 0,1 25
    Cucurbita maxima Duchesne (Kjempegresskar) 80 98 0,1 250
    Cucurbita pepo L. (Mandelgresskar) 75 98 0,1 150
    Cynara cardunculus L. (Kardonskokk) 65 96 0,5 50
    Daucus carota L. (Gulrot) 65 95 1,0 10
    Foeniculum vulgare Mill. (Fennikel) 70 96 1,0 25
    Lactuca sativa L. (Hagesalat) 75 95 0,5 10
    Petroselinum crispum (Mill.) Nyman ex A.W. Hill (Persille) 65 97 1,0 10
    Phaseolus coccineus L. (Prydbønne) 80 98 0,1 1000
    Phaseolus vulgaris L. (Hagebønne) 75 98 0,1 700
    Pisum sativum L. (Hageert) 80 98 0,1 500
    Raphanus sativus L. (Hagereddik) 70 97 1,0 50
    Rheum rhabarbarum L. (Matrabrabra) 70 97 0,5 135
    Scorzonera hispanica L. (Skorsonerrot) 70 95 1,0 30
    Solanum lycopersicum L. (Tomat) 75 97 0,5 20
    Solanum melongena L. (Aubergin) 65 96 0,5 20
    Spinacia oleracea L. (Spinat) 75 97 1,0 75
    Valerianella locusta (L.) Laterr. (Vårsalat) 65 95 1,0 20
    Vicia faba L. (partim) (Bønnevikke) 80 98 0,1 1000
    Zea mays L. (partim) (perlemais) 85 98 0,1 1000
    Zea mays L. (partim) (sukkermais) 80 98 0,1 1000
    For hybridsorter kan prøvens minstevekt være en fjerdedel av den fastsatte vekten, dog minst 5 gram og innholde minst 400 frø.
Ytterligere krav:
  1. (opphevet)
  2. (opphevet)
  3. Såvaren skal ikke inneholde frø av Avena fatua L (floghavre) og norskproduserte såvarer skal heller ikke inneholde Echinochloa crus-galli (hønsehirse).
II – Kvalitetskrav ved vekstkontroll
  1. Bestanden skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsren.
  2. Ved vekstkontrollen skal plantene være praktisk talt frie for skadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på frøene
  3. Ved vekstkontrollen skal bestanden ikke inneholde større forekomst av skadegjørere eller symptom på skadegjørere enn det som følger av tabellen:
    Skadegjører eller symptom av skadegjører Art grønnsaksvekst Maksimalt innhold (%)
    Bakterier
    Clavibacter michiganensis ssp. michiganensis (Smith) Davis et al. [CORBMI] Solanum lycopersicum L. 0
    Xanthomonas axonopodis pv.phaseoli (Smith) Vauterin et al. [XANTPH] Phaseolus vulgaris L. 0
    Xanthomonas euvesicatoria Jones et al. [XANTEU] Capsicum annuum L.
    Solanum lycopersicum L.    		 0
    Xanthomonas fuscans subsp. fuscans Schaad et al. [XANTFF] Phaseolus vulgaris L. 0
    Xanthomonas gardneri (ex Šutič 1957) Jones et al. [XANTGA] Capsicum annuum L. Solanum lycopersicum L. 0
    Xanthomonas perforans Jones et al. [XANTPF] Capsicum annuum L. Solanum lycopersicum L. 0
    Xanthomonas vesicatoria (ex Doidge) Vauterin et al. [XANTVE] Capsicum annuum L. Solanum lycopersicum L. 0
    Insekter og midd
    Acanthoscelides obtectus (Say) [ACANOB] Phaseolus coccineus L., Phaseolus vulgaris L. 0
    Bruchus pisorum (Linnaeus) [BRCHPI] Pisum sativum L. 0
    Bruchus rufimanus Boheman [BRCHRU] Vicia faba L 0
    Nematoder
    Ditylenchus dipsaci (Kuehn) Filipjev [DITYDI] Allium cepa L., Allium porrum L. 0
    Virus, viroider, virus-lignende sykdommer og phytoplasma
    Pepino-mosaikkvirus [PEPMV0] Solanum lycopersicum L. 0
    Potato spindle tuber viroid [PSTVD0] Capsicum annuum L. Solanum lycopersicum L. 0
    Tomatbrunflekkvirus (ToBRFV) Solanum lycopersicum L. og hybrider herfra
    Capsicum annuum L. (gjelder ikke sorter som er resistente mot tomatbrunflekkvirus)    		 0
D2 – Krav til merking
Del 1 – Krav til offisiell merking jf. § 17
a. Alle pakningsstørrelser av klasse prebasis og basis, og pakninger unntatt småpakninger av klasse sertifisert:
  1. «EØS – regler og krav»
  2. Kontrollmyndighet og land (når sertifisert i Norge: «Mattilsynet – Norge»)
  3. Partinummer og unikt løpenummer
  4. Forseglingsmåned og -år
  5. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  6. Sort
  7. Klasse
  8. Avlsland
  9. Nettovekt eller antall frø og eventuelt bruttovekt
  10. Andre opplysninger
  11. For hybride sorter eller innavlede linjer skal følgende oppgis:
    • For klasse basis når den hybride eller innavlede linjen som frøet tilhører, er offisielt godkjent:
      • Navnet på denne offisielt godkjente komponenten, med eller uten henvisning til den endelige sort. Hybrider eller innavlede linjer som utelukkende brukes som komponenter i endelige sorter skal betegnes «komponent».
    • For klasse basis i andre tilfeller:
      • Navnet, som kan angis i kode, på den komponent som basisfrøet tilhører, fulgt av en henvisning til den endelige sort, med eller uten henvisning til den funksjon (hanlig eller hunlig) komponenten har og fulgt av betegnelsen «komponent».
    • For klasse sertifisert:
      • Navnet på sorten som det sertifiserte frøet tilhører og betegnelsen «hybrid».
Merknader:
  1. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffene og tilnærmet vektforhold i forhold til vekten av rent frø oppgis. For pillert frø kan det istedet oppgis antall frø og skrives «Pillert».
  2. For frø av bete skal det opplyses under punkt 6 om frøet er genetisk monogermt eller teknisk monogermt (presisjonsfrø).
  3. Ved ny prøve og analyse som viser at partiet fortsatt tilfredsstiller kravet til spireevne, skal pakningene tilleggsmerkes med «Ny prøve uttatt måned og år», jf. § 22 tredje og fjerde ledd. Tilleggsmerkingen kan også inneholde siste salgsdato.
    Dersom såvareforretningen har digital løsning som støtter sporing og oppfølging av nye spireanalyser er dette tilstrekkelig dokumentasjon.
b. Partier med ikke endelig sertifisert frø:
  1. «Ikke endelig sertifisert såvare»
  2. «Mattilsynet – Norge»
  3. Partinummer og unikt løpenummer
  4. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  5. Sort
  6. Klasse
  7. Oppgitt nettovekt eller antall frø og eventuelt bruttovekt
Del 2 – Krav til varedeklarasjon (leverandøretikett) jf. § 18
a. Alle pakningsstørrelser av klasse prebasis og basis, og pakninger unntatt småpakninger av klasse sertifisert:
  1. Firmanavn
  2. Art, sort, klasse og partinummer
  3. Minimum spireevne (%):
  4. Minste renhet (%):
  5. Andre opplysninger
Merknader:
  1. Under pkt. 3 skal konstatert minimum spireevne oppgis når Mattilsynet har tillatt omsetning av såvarer av klasse prebasis og basis selv om kravet til spireevne ikke er oppfylt, jf. § 13 andre ledd.
  2. Under pkt. 5 skal opplysninger om eventuell bruk av beisemiddel oppgis, jf. § 35 andre ledd.
b. Småpakninger med grønnsaksfrø av klasse sertifisert, og alle pakningsstørrelser med grønnsaksfrø av klasse standard og tradisjonssorter:
  1. «EØS-regler og krav»
  2. Firmanavn
  3. Året for forsegling, eller utgangen av året for seneste undersøkelse av spireevne
  4. Art, botanisk betegnelse (for sortsblandinger skal det i tillegg stå «Sortsblanding av ... »).
  5. Sortsnavn (for tradisjonssorter av grønnsaker skal det i tillegg stå: «Tradisjonssort»).
  6. Klasse (gjelder ikke tradisjonssorter av grønnsaker og sortsblandinger).
  7. For tradisjonssorter av grønnsaker og for sortsblandinger skal spireevne oppgis.
  8. Partinummer.
  9. Oppgitt nettovekt eller antall frø, eventuelt bruttovekt (For sortsblandinger skal blandingsforhold mellom sortene oppgis på samme måte).
  10. Andre opplysninger.
Merknader:
  1. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
  2. Under pkt. 10 skal opplysninger om eventuell bruk av beisemiddel oppgis, jf. § 35 andre ledd.
c. Grønnsaksfrø av ikke endelig godkjent sort
  1. Forseglingsmåned og -år
  2. Art, vitenskapelig navn som kan skrives i forkortet form, med eller uten autornavn
  3. Foreslått sortsnavn og søknadsnummer for oppføring på den offisielle sortslisten
  4. «Sorten er ennå ikke oppført på offisiell sortsliste»
  5. Partinummer
  6. Oppgitt nettovekt, antall frø eller frøklynger og eventuelt bruttovekt.
  7. Andre opplysninger
Merknader:
  1. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
  2. Under pkt. 7 skal opplysninger om eventuell bruk av beisemiddel oppgis, jf. § 35 andre ledd.
Del 3 – Merkingens farge og størrelse jf. § 17 og § 18
Klasse Farge Størrelse
P Hvit med fiolett diagonalstripe Min. 110 x 67 mm
B Hvit Min. 110 x 67 mm
C Blå Min. 110 x 67 mm
St Mørkegul Min. 110 x 67 mm
Ikke endelig sertifisert frø Grå Min. 110 x 67 mm
Sort som ennå ikke er endelig godkjent Oransje –
Merknad: Kravet til minimumsstørrelse på merkingen gjelder ikke for småpakninger.
Del 4 – Særlig merking jf. § 20
a. Varedeklarasjon på pakninger med grønnsaksfrø til vitenskapelig formål eller foredlingsformål:
Frø som skal brukes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål skal inneholde følgende opplysninger:
  1. Firmanavn
  2. Art
  3. Sort
  4. «Bare til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål»
  5. Andre opplysninger
b. Varedeklarasjon på pakninger med foredlermateriale av grønnsaksfrø:
Foredlermateriale som skal brukes til avl av prebasisfrø merkes «Foredlermateriale til formering».

E Varedeklarasjon for såvare av bevaringsverdige sorter og naturfrøblandinger (§ 18)

  1. Pakninger med bevaringsverdige sorter skal merkes:
    1. «EØS-regler og krav»
    2. Firmanavn
    3. Året for forsegling eller siste omsetningsdato
    4. Art, botanisk betegnelse
    5. Sort
    6. «Bevaringsverdig sort».
      For grønnsaksfrø gjelder: «Bevaringsverdig sort – klasse sertifisert» eller «Bevaringsverdig sort – klasse standard».
    7. Sortens opprinnelsesområde
    8. Regionen såvaren er produsert i hvis denne ikke er identisk med opprinnelsesområdet
    9. Partinummer
    10. Oppgitt nettovekt eller antall frø, eventuelt bruttovekt.
  2. Naturfrøblandinger skal merkes:
    1. «EØS-regler og krav»
    2. Firmanavn
    3. Høstemetode: direkte innsamlet eller oppformert
    4. Året for forsegling eller siste omsetningsdato
    5. Opprinnelsesområde
    6. Kildeområde
    7. Innsamlingssted
    8. Naturtype på innsamlingsstedet
    9. Ordene «naturfrøblanding beregnet til bruk i et område med samme naturgitte forhold som på innsamlingsstedet»
    10. Partinummer
    11. Prosentandel i vekt av arter og eventuelt underarter. For direkte høstede blandinger er det tilstrekkelig å oppgi hvilke arter som inngår.
    12. Oppgitt nettovekt eller bruttovekt
    13. Spireevne (gjelder bare for de artene i oppformerte naturfrøblandinger som står oppført i vedlegg C1 tabell 1a) og 1b), og hvor det der oppgitte kravet til spireevne ikke er oppfylt. Hvis dette gjelder mer enn fem arter, er det tilstrekkelig å angi gjennomsnittlig spireevne).
Merknader:
  1. Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.

Refereres av

4 dokument(er) refererer hit.