Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter

Departement
Landbruks- og matdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2026-05-08

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter

§ 1. Formål

Formålet med denne forskriften er å bidra til at sorter som markedsføres i Norge er best mulig tilpasset norske forhold.
Forskriften skal videre bidra til in-situ bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser.

§ 2a. Egnethet av sortsbetegnelser

EØS-avtalen vedlegg I kapittel III del 2 nr. 18 (forordning (EU) 2021/384) om fastsettelse av gjennomføringsregler med hensyn til hvor egnet sortsnavn for jordbruksvekster og grønnsaksarter er, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
For bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker som var kjent før 25. mai 2000, kan Mattilsynet tillate unntak fra kravet i første ledd under forutsetning av at det ikke går utover en tredjepart som har en eldre rettighet til et varemerke identisk med eller som ligner forslaget til sortsnavn. Det kan aksepteres mer enn ett navn på bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker hvis disse navnene er historisk kjente.

§ 3. Definisjoner

I denne forskrift menes med:
  1. Nyhetsprøving (DUS-test (distinctness, uniformity and stability tests)): Prøving som gjennomføres for å vise at en sort er skillbar fra andre plantesorter, ensartet og stabil.
  2. Verdiprøving (VCU (value for cultivation and use)): Prøving som gjennomføres med sikte på å kartlegge om sorten har tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi.
  3. (opphevet)
  4. Offisiell norsk sortsliste: liste utgitt av Mattilsynet over sorter som er godkjent i henhold til denne forskriften.
  5. Prøveinstitusjon: den institusjon som gjennomfører verdiprøvingsforsøkene for Mattilsynet.
  6. Formeringsmateriale: materiale til oppformering av sorten som såkorn, frø, settepoteter, planter eller plantedeler.
  7. Landsort: En samling av populasjoner eller kloner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser.
  8. Genetisk erosjon: Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet.
  9. Bevaringsverdig sort: En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold, og som er truet av genetisk erosjon.
  10. In-situ bevaring: Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper.
  11. Tradisjonssort av grønnsaker: En grønnsakssort utviklet for dyrking under særlige klimatiske, jordbunnsmessige eller dyrkingstekniske forhold.

§ 4. Godkjenning av plantesorter

En plantesort kan godkjennes dersom den har fått godkjent nyhetsprøving og det er gjennomført verdiprøving med det resultat at sorten anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge. For godkjenning av bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker gjelder § 4a, og for godkjenning av økologiske plantesorter gjelder § 4b.
Nyhetsprøven skal gjennomføres i samsvar med tekniske retningslinjer fastsatt av det europeiske plantesortsbyrået CPVO. Dersom CPVO ikke har fastsatt retningslinjer for arten, skal prøven gjennomføres i samsvar med den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av plantenyheter (UPOV).
En sort skal anses for å ha tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi når den, sammenlignet med andre godkjente sorter, har egenskaper som sett under ett, klart forbedrer enten dyrkingen av sorten eller utnyttelsen av avlingen eller produkter av den, i hvert fall når det gjelder produksjonen i en landsdel. Særlige gunstige egenskaper kan veie opp for enkelte andre ugunstige egenskaper.
Sorter av grønnsaker søkes godkjent i en av følgende to kategorier:
  1. såvarer av sorten skal sertifiseres eller kontrolleres som standardfrø
  2. såvarer av sorten skal kontrolleres som standardfrø.
Følgende sorter kan godkjennes uten verdiprøving:
  1. sorter av arter som i forskrift om såvarer er definert i gruppen hagebruksfrø, med unntak av sorter av rotsikori,
  2. sorter av gras som ikke er beregnet til bruk som fôrvekst,
  3. sorter der frøet skal omsettes i et annet land i EØS-området der sorten allerede er verdiprøvd og godkjent og
  4. sorter, herunder innavlede linjer og hybrider, som kun skal benyttes som komponenter for hybridsorter.

§ 4a. Godkjenning av bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker

En plantesort kan godkjennes som bevaringsverdig eller tradisjonssort av grønnsaker når det enten foreligger godkjent nyhetsprøving og verdiprøving i henhold til § 4 andre og tredje ledd, eller det foreligger tilfredsstillende:
  1. betegnelse på sorten,
  2. beskrivelse av sorten,
  3. resultater fra uoffisielle forsøk og
  4. dokumentasjon fra søker om erfaring fra praktiske forsøk med dyrking, oppformering og bruk.
For bevaringsverdig sort gjelder i tillegg til kravene i første ledd, at sorten er av interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser, at sortens opprinnelsesområde kan identifiseres, og at vedlikehold av sorten skal foregå i sortens opprinnelsesområde.
For tradisjonssorter av grønnsaker gjelder i tillegg til kravene i første ledd, at sorten ikke har særlig kommersiell produksjonsverdi.
En sort kan ikke godkjennes som bevaringsverdig sort eller tradisjonssort hvis den er eller har vært oppført på en offisiell sortsliste i den siste toårsperioden før godkjenningssøknaden ble fremmet. Dersom det er innvilget en utvidet omsetningsperiode, kan en tidligere godkjent sort heller ikke godkjennes som bevaringsverdig eller tradisjonssort, før det har gått to år etter at omsetningsperioden er utløpt. Det samme gjelder dersom sorten er søkt, eller allerede er beskyttet av planteforedlerrett.

§ 4b. Godkjenning av økologiske plantesorter

En sort kan godkjennes som økologisk sort egnet til økologisk produksjon når følgende krav er oppfylt:
  2. den har fått godkjent nyhetsprøving,
  3. det er gjennomført verdiprøving med det resultat at sorten anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge og
  4. den er vurdert å være spesielt godt egnet for økologisk landbruk eller økologisk mat- eller fôrproduksjon.
Nyhetsprøven skal gjennomføres i samsvar med tekniske retningslinjer som angitt i § 4 andre ledd. For artene listet i vedlegget del A, kan de kjennetegnene som står oppført i vedlegget del B vurderes mindre strengt enn for konvensjonelle sorter når det gjelder krav til ensartethet. For disse kjennetegnene skal graden av ensartethet være tilsvarende som for sammenlignbare sorter allment kjent i EØS-området.
En økologisk sort skal anses for å ha tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi når den, sammenlignet med andre godkjente økologiske sorter, har egenskaper som sett under ett, klart forbedrer enten dyrkingen av sorten eller utnyttelsen av avlingen eller produkter av den, i hvert fall når det gjelder produksjonen i en landsdel. Særlige gunstige egenskaper kan veie opp for enkelte andre ugunstige egenskaper, og egenskaper som er særlig fordelaktige i økologisk landbruk, mat- eller fôrproduksjon skal vektlegges.
Unntaket fra kravet om verdiprøving i § 4 femte ledd gjelder tilsvarende for økologiske plantesorter.

§ 4c. Oppføring av plantesorter på offisiell norsk sortsliste

Plantesorter som er godkjent etter § 4, § 4a eller § 4b kan oppføres på offisiell norsk sortsliste dersom sorten har godkjent navn, jf. § 2a, og en ansvarlig vedlikeholder.

§ 5. Sortseier og fullmektig

Sortseieren kan utpeke en fullmektig som skal representere sortseieren overfor Mattilsynet/Plantesortsnemnda i alt som har med sortslisteopptaket å gjøre.

§ 6. Søknad

Søknad om godkjenning av en ny sort sendes til Mattilsynet på fastlagt skjema som skal utfylles på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Søknaden publiseres i kunngjøringen «Offisiell informasjon om planteforedlerrett og nasjonal sortsliste».

§ 7. Behandling av søknaden

Mattilsynet har ansvaret for at sorten nyhetsprøves og verdiprøves. Mattilsynet kan legge til grunn godkjent nyhetsprøving fra et annet land i behandlingen av søknaden.
Før sluttbehandling skal Mattilsynet forelegge søknaden og resultatene fra verdiprøvingen for Plantesortsnemnda. Når det er hensiktsmessig, kan Mattilsynet i tillegg innhente råd om nyhetsprøvingen.
Plantesortsnemnda behandler søknaden i et møte der prøveinstitusjonen for verdiprøving legger fram sine resultater, og sortseieren har møte- og talerett. Plantesortsnemnda diskuterer deretter søknaden i et lukket møte, og gir sin tilråding.
Mattilsynet avgjør søknaden.

§ 8. Godkjenningsperioden

Godkjenningen er gyldig inntil utgangen av det 10. kalenderår etter det året godkjenningen ble gitt.
Godkjenningen kan fornyes for bestemte tidsrom dersom betydningen av å opprettholde dyrkingen tilsier det, og forutsatt at kravene til skillbarhet, ensartethet og stabilitet fortsatt er oppfylt. Søknad om fornyelse skal framlegges senest to år før godkjenningen utløper. Gyldighetsperioden forlenges midlertidig inntil søknaden om fornyelse er avgjort.
I de tilfellene det ikke gis fornyet godkjenning, kan Mattilsynet beslutte en utvidet frist for sertifisering og omsetning av såvarer, inntil senest den 30. juni i det tredje året etter at godkjenningsperioden har utløpt.

§ 8a. Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskriften.

§ 9. Valg av arter og sorter som skal verdiprøves

Mattilsynet avgjør, blant de vekstgrupper der det er krav om verdiprøving (jf. § 4), hvilke arter det kan tilbys verdiprøving av, og hvilke arter som skal stå på norsk offisiell sortsliste.
Mattilsynet avgjør i samarbeid med prøveinstitusjonen hvilke arter det skal startes verdiprøving av det enkelte år. Mattilsynet sender orienteringsbrev til alle innmeldere om hvilke arter og sorter som er tatt med i prøving.

§ 10. Tilbaketrekking av sorter fra verdiprøving

Sortseier kan når som helst trekke sin søknad, og videre prøving vil da bli stoppet.
Sorter med egenskaper som gjør at de ikke vil kunne bli godkjent, kan Mattilsynet ta ut av prøving etter en eller flere sesonger i prøving. Uttak av sorter skal begrunnes.

§ 11. Resultater fra verdiprøving

Prøveinstitusjonen stiller årlig sammen resultatene fra verdiprøvingen, og lager sammendrag for hele prøveperioden når en serie er avsluttet. Mattilsynet oversender resultatene til sortseier.

§ 12. Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

Vedlegg 1. Krav til godkjenning av økologiske plantesorter

Del A – Arter som det kan godkjennes økologiske plantesorter av, jf. § 4b

  • Hordeum vulgare L. Bygg
  • Zea mays L. Mais
  • Triticum aestivum L. Hvete
  • Secale cereale L. Rug
  • Daucus carota L. Gulrot
  • Brassica oleracea L. Gruppen knutekål.

Del B – Tekniske protokoller, kjennetegn for ensartethet som kan vurderes mindre strengt for økologiske plantesorter, jf. § 4b

  1. Bygg (Hordeum vulgare L.)
    For sorter av bygg kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet:
    • CPVO nr. 5 Flaggbladører: Styrke av antocyanfarge
    • CPVO nr. 8 Flaggbladslire: voksbelegg
    • CPVO nr. 9 Snerp: styrke av antocyanfarge i spissen
    • CPVO nr. 10 Aks: voksbelegg
    • CPVO nr. 12 Korn: antocyanfarge på ryggnerver
    • CPVO nr. 16 Sterile småaks: stilling/vinkel
    • CPVO nr. 17 Aks: form
    • CPVO nr. 20 Snerp: lengde
    • CPVO nr. 21 Nedre aksspindelledd: lengde
    • CPVO nr. 22 Nedre aksspindelledd: krumning
    • CPVO nr. 23 Midtre småaks: lengde på ytteragn i forhold til kornet
    • CPVO nr. 25 Korn: tanning på ryggnerver
  2. Mais (Zea mays L.)
    For sorter av mais kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet:
    • CPVO nr. 1 Første blad: antocyanfarge på bladslire
    • CPVO nr. 2 Første blad: form på bladspiss
    • CPVO nr. 8 Kvast: antocyanfarge på ytteragner utenom base
    • CPVO nr. 9 Kvast: antocyanfarge på støvknapper
    • CPVO nr. 10 Kvast: vinkel mellom hovedstengel og sidegrener
    • CPVO nr. 11 Kvast: krumming på sidegrener
    • CPVO nr. 15 Stengel: antocyanfarge på luftrøtter (adventivrøtter)
    • CPVO nr. 16 Kvast: tetthet på småaks
    • CPVO nr. 17 Blad: antocyanfarge på bladslire
    • CPVO nr. 18 Stengel: antocyanfarge på internoder
    • CPVO nr. 19 Kvast: lengde på hovedstengel over nederste sideskudd
    • CPVO nr. 20 Kvast: lengde på hovedstengel over øverste sideskudd
    • CPVO nr. 21 Kvast: sideskudd – lengde
  3. Rug (Secale cereale L.)
    For sorter av rug kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet:
    • CPVO nr. 3 Koleoptile: antocyanfarge
    • CPVO nr. 4 Koleoptile: lengde
    • CPVO nr. 5 Første blad: bladsliras lengde
    • CPVO nr. 6 Første blad: bladets lengde
    • CPVO nr. 8 Flaggblad: voksbelegg på bladslira
    • CPVO nr. 10 Blad ved siden av flaggblad: bladplatens lengde
    • CPVO nr. 11 Blad ved siden af flaggblad: bladplatens bredde
    • CPVO nr. 12 Aks: voksbelegg
    • CPVO nr. 13 Stengel: behåring under aks
  4. Hvete (Triticum aestivum L. subsp. aestivum)
    For sorter av hvete kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet:
    • CPVO nr. 3 Koleoptile: antocyanfarge
    • CPVO nr. 6 Flaggblad: styrke av antocyanfarge på bladøre
    • CPVO nr. 8 Flaggblad: voksbelegg på bladslira
    • CPVO nr. 9 Flaggblad: voksbelegg på undersiden
    • CPVO nr. 10 Aks: voksbelegg
    • CPVO nr. 11 Stengel: voksbelegg på øverste internodium
    • CPVO nr. 20 Aks: form i profil
    • CPVO nr. 21 Øvre aksspindelledd: område med behåring på konveks overflate
    • CPVO nr. 22 Nedre ytteragn: skulderbredde
    • CPVO nr. 23 Nedre ytteragn: skulderform
    • CPVO nr. 24 Nedre ytteragn: nebblengde
    • CPVO nr. 25 Nedre ytteragn: nebbform
    • CPVO nr. 26 Nedre ytteragn: område med innvendig behåring
  5. Gulrot (Daucus carota L.)
    For sorter av gulrot kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet:
    • CPVO nr. 4 Blad: grad av oppdeling i fliker
    • CPVO nr. 5 Blad: intensitet på grønnfarge
    • CPVO nr. 19 Rot: kjernens diameter i forhold til rotas diameter
    • CPVO nr. 20 Rot: kjernens farge
    • CPVO nr. 21 Ikke sorter med hvit kjerne; Rot: intensitet på kjernens farge
    • CPVO nr. 28 Rot: tidspunkt for farging av spissen
    • CPVO nr. 29 Plante: hovedskjermens høyde på blomstringstidspunktet.
  6. Knutekål (Brassica oleracea L.)
    For sorter av knutekål kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet:
    • CPVO nr. 2 Frøplante: intensitet på grønnfarge på frøblader
    • CPVO nr. 6 Bladstilk: stilling
    • CPVO nr. 8 Bladplate: lengde
    • CPVO nr. 9 Bladplate: bredde
    • CPVO nr. 10 Bladplate: form på spiss
    • CPVO nr. 11 Bladplate: småblad / oppdeling av nederste del av bladet
    • CPVO nr. 12 Bladplate: antall kantsnitt på øverste del av bladet
    • CPVO nr. 13 Bladplate: dybde på kantsnitt på øverste del av bladet
    • CPVO nr. 14 Bladplate: form på tverrsnittet
    • CPVO nr. 19 Knutekål: antall innvendige blader.

Forordning

For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i den forordningen som blir gjennomført, gjengir vi den nedenfor. Teksten er kun til informasjon, og ikke en del av forskriften.

Forordning gjennomført i forskriftens § 2a: konsolidert forordning (EU) 2021/384

Tilføyd ved forskrift 8 okt 2010 nr. 1329. Ny forordning erstattet tidligere forordning (EF) 637/2009 etter ønske fra Mattilsynet og uten kunngjøring i Norsk Lovtidend (utført 20 mars 2026).
Nedenfor gjengis til informasjon uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 2021/384. Endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med EØS-avtalen vedlegg 1 kap III er innarbeidet.

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2021/384
av 3. mars 2021
om egnetheten av sortsnavn på arter av jordbruksvekster og grønnsaker, og om oppheving av forordning (EF) nr. 637/2009

EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til rådsdirektiv 2002/53/EF av 13. juni 2002 om den felles sortsliste for jordbruksvekster1, særlig artikkel 9 nr. 6 andre ledd,
under henvisning til rådsdirektiv 2002/55/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av grønnsakfrø2, særlig artikkel 9 nr. 6 andre ledd, og
ut fra følgende betraktninger:
  1. I direktiv 2002/53/EF og 2002/55/EF er det fastsatt generelle regler med hensyn til egnetheten av sortsnavn, ved en henvisning til artikkel 63 i rådsforordning (EF) nr. 2100/94 3.
  2. I henhold til artikkel 63 i forordning (EF) nr. 2100/94 er det nødvendig for at en plantesort skal kunne godkjennes, at Fellesskapets plantesortskontor (CPVO) anser det aktuelle sortsnavnet som egnet. Et sortsnavn er egnet dersom det ikke finnes noen hindringer, i samsvar med nr. 3 og 4 i nevnte artikkel.
  3. I kommisjonsforordning (EF) nr. 637/2009 4 fastsettes det nærmere regler for anvendelsen av visse kriterier fastsatt i artikkel 63 i forordning (EF) nr. 2100/94 med hensyn til hvor egnet sortsnavn for jordbruksvekster og grønnsaksarter er med henblikk på anvendelsen av artikkel 9 nr. 6 første ledd i direktiv 2002/53/EF og artikkel 9 nr. 6 første ledd i direktiv 2002/55/EF.
  4. CPVO og medlemsstatene opprettet en ekspertgruppe som utarbeidet og endret retningslinjene for egnetheten av sortsnavn i henhold til artikkel 63 i forordning (EF) nr. 2100/94 («retningslinjer for sortsnavn»)5. For å sikre konsekvent anvendelse av kriteriene fastsatt i artikkel 63 i forordning (EF) nr. 2100/94 bør det utarbeides ytterligere presiseringer av retningslinjene for sortsnavn.
  5. Forordning (EF) nr. 637/2009 er blitt endret flere ganger. I lys av behovet for å endre eksisterende regler og av hensyn til rettslig forutsigbarhet bør forordningen oppheves og erstattes med denne forordningen.
  6. Et sortsnavn skal godkjennes med mindre det finnes hindringer som gjør det uegnet. I henhold til artikkel 63 i forordning (EF) nr. 2100/94 foreligger det en hindring for bruken av et sortsnavn dersom en tredjepart har en eldre rettighet, dersom navnet er vanskelig for brukerne å kjenne igjen eller gjengi, dersom det er identisk med en betegnelse for en sort av samme eller en nært beslektet art, dersom det er identisk med andre betegnelser som er vanlig i bruk ved markedsføring av varer, dersom det kan virke støtende i en av medlemsstatene eller strider mot den offentlige orden eller dersom det vil kunne skape forvirring med hensyn til visuell, fonetisk eller begrepsmessig likhet eller villedende innhold.
  7. For å gi vedkommende myndigheter tilstrekkelig tid til å ta i bruk de nye reglene bør denne forordningen få anvendelse fra 1. januar 2022.
  8. Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr.
1 EUT L 193 av 20.7.2002, s. 1.
2 EUT L 193 av 20.7.2002, s. 33.
3 Rådsforordning (EF) nr. 2100/94 av 27. juli 1994 om EF-planteforedlerrett (EFT L 227 av 1.9.1994, s. 1).
4 Kommisjonsforordning (EF) nr. 637/2009 av 22. juli 2009 om fastsettelse av gjennomføringsregler med hensyn til hvor egnet sortsnavn for jordbruksvekster og grønnsakarter er (EUT L 191 av 23.7.2009, s. 10).
5 CPVO Guidelines on variety denominations, Meeting 1of the Administrative Council of (2018), DOC-AC-2018-1-7.
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
Artikkel 1. Formål
I denne forordningen fastsettes det nærmere regler for anvendelsen av kriteriene fastsatt i artikkel 63 i forordning (EF) nr. 2100/94 med hensyn til hvor egnet sortsnavn på arter av jordbruksvekster og grønnsaker er med henblikk på anvendelse av artikkel 9 nr. 6 første ledd i direktiv 2002/53/EF og artikkel 9 nr. 6 første ledd i direktiv 2002/55/EF.
Artikkel 2. Egnetheten av sortsnavn
1. Et sortsnavn skal anses som egnet dersom det ikke finnes noen hindring for tildelingen av det.
2. Det foreligger en hindring for tildelingen av et sortsnavn dersom
  1. bruken av sortsnavnet på Unionens territorium hindres av at en tredjepart som har en eldre rettighet har gjort innvendinger og fått medhold i disse, som fastsatt i artikkel 3 nr. 1, ►EØS eller bruken av et sortsnavn på EFTA-statenes territorier hindres i henhold til den aktuelle EFTA-statens nasjonale regelverk om en tredjeparts eldre rettigheter, ◄EØS
  2. sortsnavnet er i strid med geografiske betegnelser, opprinnelsesbetegnelser eller garanterte tradisjonelle spesialiteter, som fastsatt i artikkel 3 nr. 2,
  3. sortsnavnet kan være vanskelig for brukerne å kjenne igjen eller gjengi, som fastsatt i artikkel 4,
  4. sortsnavnet er identisk med eller vil kunne forveksles med et sortsnavn som en annen sort av samme eller en nært beslektet art er oppført med i et offisielt register over plantesorter eller under hvilket en annen sorts materiale er blitt markedsført, som fastsatt i artikkel 5,
  5. sortsnavnet vil kunne skape forvirring med hensyn til visuell, fonetisk eller begrepsmessig likhet med navnet på en sort av samme eller nært beslektet art, som fastsatt i artikkel 5,
  6. sortsnavnet er identisk med eller vil kunne forveksles med andre betegnelser som er vanlig i bruk ved markedsføring av varer, eller som må holdes frie i henhold til annet regelverk, som fastsatt i artikkel 6,
  7. sortsnavnet vil kunne villede eller skape forvirring, som fastsatt i artikkel 7.
Artikkel 3. Eldre rettighet som tilhører tredjepart
1. Det foreligger en hindring som følge av en tredjeparts eldre rettighet når en tredjepart som er innehaver av et varemerke, gjør innvendinger mot tildelingen av sortsnavnet på Unionens territorium og får medhold i disse innvendingene fra en vedkommende myndighet. Denne hindringen gjelder varemerker som
  1. er registrert i en eller flere medlemsstater eller i Unionen før registreringen av sortsnavnet,
  2. er identisk med eller ligner sortsnavnet, og
  3. er registrert i forbindelse med varer som består av identiske eller nært beslektede arter av den aktuelle sorten.
2. Dersom en tredjepart har en eldre rettighet til geografiske betegnelser, opprinnelsesbetegnelser eller garanterte tradisjonelle spesialiteter for landbruksprodukter og næringsmidler, alkoholsterke drikker, aromatiserte viner og vinprodukter, anses det som en hindring for bruken av et sortsnavn på Unionens territorium når sortsnavnet vil være i strid med
►EØS Det samme gjelder for EFTA-statene når det gjelder bestemmelsene listet i punkt b til d. Når det gjelder bestemmelsene i punkt a, skal et sortsnavn på EFTA-statenes territorier hindres når sortsnavnet ville være i strid med tilsvarende nasjonale bestemmelser i EFTA-statene som gjelder geografiske betegnelser, opprinnelsesbetegnelser eller garanterte tradisjonelle spesialiteter for landbruksprodukter og næringsmidler. ◄EØS
3. En hindring for egnetheten av et sortsnavn som følge av en eldre rettighet som nevnt i første ledd, skal ►EØS i Unionen ◄EØS bortfalle dersom det foreligger en skriftlig tillatelse fra innehaveren av den eldre rettigheten til å anvende sortsnavnet på den aktuelle sorten, forutsatt at tillatelsen ikke kan villede offentligheten med hensyn til produktets virkelige opprinnelse. ►EØS Når det gjelder EFTA-statene, vil et sortsnavn kunne hindres av en tredjeparts eldre rettighet i henhold til nasjonalt regelverk i EFTA-statene. ◄EØS
4. Dersom søkeren har en eldre rettighet til hele eller deler av det foreslåtte sortsnavnet, gjelder artikkel 18 nr. 1 i forordning (EF) nr. 2100/94 tilsvarende med nødvendige endringer. ►EØS Dette får ikke anvendelse for EFTA-statene. ◄EØS
6 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1151/2012 av 21. november 2012 om kvalitetsordninger for landbruksvarer og næringsmidler (EUT L 343 av 14.12.2012, s. 1).
8 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 251/2014 av 26. februar 2014 om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på aromatiserte vinprodukter og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1601/91 (EUT L 84 av 20.3.2014, s. 14).
9 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/787 av 17. april 2019 om definisjon, beskrivelse, presentasjon og merking av alkoholsterke drikker, bruk av navnene på alkoholsterke drikker i presentasjonen og merkingen av andre næringsmidler, beskyttelse av geografiske betegnelser for alkoholsterke drikker, bruk av landbruksetanol og landbruksdestillater i alkoholholdige drikker og om oppheving av forordning (EF) nr. 110/2008 (EUT L 130 av 17.5.2019, s. 1).
Artikkel 4. Sortsnavnet er vanskelig å kjenne igjen eller gjengi
1. Det foreligger en hindring på grunn av vanskeligheter med hensyn til gjenkjennelse eller gjengivelse av et sortsnavn dersom sortsnavnet er vanskelig for brukerne å kjenne igjen eller gjengi.
2. Sortsnavnet skal anses som vanskelig for brukerne å kjenne igjen eller gjengi i følgende tilfeller:
  1. Det består av eller inneholder komparativer eller superlativer.
  2. Det består av eller inneholder det botaniske navnet på en art innenfor den gruppen av enten jordbruksvekster eller grønnsakarter som sorten tilhører.
  3. Det består av eller inneholder avlstermer og tekniske termer, med mindre disse termene sammen med andre termer ikke hindrer gjenkjennelse av sortsnavnet.
  4. Det består utelukkende av et geografisk navn som er blitt kjent for den aktuelle arten.
  5. Det består av én enkelt bokstav, ett enkelt tall eller bare tall, med mindre dette utgjør en etablert praksis for å betegne visse sorter.
  6. Det består av eller inneholder for mange ord eller elementer, med mindre ordlyden gjør at det lett kan kjennes igjen.
  7. Det inneholder et skilletegn eller et annet symbol, en blanding av store og små bokstaver (unntatt når den første bokstaven er stor og de resterende små), senket skrift, hevet skrift eller en tegning eller en figur (unntatt symbolene apostrof (’), komma (,), inntil to ikke-tilstøtende utropstegn (!), punktum (.), bindestrek (-), skråstrek (/) eller omvendt skråstrek (\)).
  8. Det inneholder eller består av senket skrift, hevet skrift eller en tegning, en logo eller en figur.
Artikkel 5. Sortsnavn som er identisk med eller kan forveksles med navnet på en annen sort
1. Det foreligger en hindring for tildelingen av et sortsnavn dersom det er identisk med eller kan forveksles med
  1. et sortsnavn under hvilket en annen sort av samme eller en nært beslektet art er oppført i et offisielt sortsregister, eller
  2. et sortsnavn under hvilket en annen sorts materiale er blitt markedsført i en medlemsstat eller på territoriet til en avtalepart i Den internasjonale union for vern av nye plantesorter (UPOV),

unntatt dersom den andre sorten er en sort som ikke lenger finnes og der navnet ikke har fått en særskilt betydning.

2. For å fastslå om det foreligger fare for forveksling i henhold til første ledd skal vedkommende myndighet først analysere hvert av de visuelle, fonetiske og begrepsmessige aspektene separat og deretter foreta en samlet vurdering hvor den også tar hensyn til sortsnavn for samme eller en nært beslektet art, forutsatt at sortene nevnt i dette nummer og i første ledd enten er omfattet av en planteforedlerrett eller en søknad om dette, eller offisielt er blitt godkjente for markedsføring på et av følgende territorier:
  1. Unionen.
  2. Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
  3. En avtalepart i UPOV.
  4. Et medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
3. I denne artikkelen menes med
  1. «nært beslektet art» artene oppført i vedlegget,
  2. «offisielt sortsregister» en henvisning til den felles sortsliste for jordbruksvekster eller for grønnsakarter, nevnt i artikkel 17 i direktiv 2002/53/EF eller i artikkel 17 i direktiv 2002/55/EF, til OECDs sortsliste eller til et plantesortsregister hos et UPOV-medlem,
  3. «en sort som ikke lenger finnes» en sort hvis materiale ikke lenger finnes,
  4. «en sort der navnet ikke har fått en særskilt betydning» en situasjon der et sortsnavn som er blitt oppført i et offisielt sortsregister anses å ha mistet sin særskilte betydning ti år etter at sorten ble slettet fra registeret, med mindre det foreligger særlige omstendigheter.
Artikkel 6. Betegnelser som er i vanlig bruk ved markedsføring av varer
1. Det foreligger en hindring for tildelingen av et sortsnavn dersom sortsnavnet er identisk med eller kan forveksles med betegnelser som er i vanlig bruk ved markedsføring av varer, eller som må holdes frie i henhold til annet regelverk.
2. Med betegnelser som er i vanlig bruk ved markedsføring av varer, eller som i henhold til annet regelverk ikke skal brukes, menes
  1. valutabetegnelser,
  2. begreper forbundet med vekt og mål,
  3. uttrykk og betegnelser som ikke er tillatt brukt til andre formål enn de som er fastsatt i Unionens eller en medlemsstats regelverk.
Artikkel 7. Villedende innhold
1. Det foreligger en hindring for tildelingen av et sortsnavn dersom det vil kunne villede eller skape forvirring med hensyn til sortens egenskaper, verdi eller identitet, dyrkerens identitet eller identiteten til en annen part i saken.
2. Sortsnavnet anses å kunne villede eller skape forvirring dersom
  1. det gir et falskt inntrykk av at sorten er beslektet med eller avledet fra en annen særskilt sort,
  2. det gir et falskt inntrykk av at sorten har en bestemt egenskap eller verdi,
  3. det viser til en bestemt egenskap eller verdi på en måte som gir et falskt inntrykk av at bare denne sorten har denne bestemte egenskapen eller verdien, til tross for at andre sorter av den samme arten også kan ha den,
  4. det har likheter med et velkjent handelsnavn som ikke er et registrert varemerke eller sortsnavn,
  5. det antyder at sorten er en annen,
  6. det gir et falskt inntrykk med hensyn til identiteten til søkeren, identiteten til den ansvarlige for sortsvedlikeholdet eller identiteten til planteforedleren,
  7. det består av eller inneholder
    1. komparativer eller superlativer som kan være villedende med hensyn til sortens egenskaper,
    2. det botaniske eller vanlige navnet på en art innenfor den gruppe av enten jordbruksvekster eller grønnsakarter som sorten tilhører,
    3. navnet på en fysisk eller juridisk person eller en henvisning til en slik, som gir et falskt inntrykk med hensyn til identiteten til søkeren, til den ansvarlige for sortsvedlikeholdet eller til planteforedleren,
  8. det omfatter et geografisk navn som kan villede brukeren med hensyn til sortens egenskaper, dyrkingsverdi eller bruk.
Artikkel 8. Oppheving av forordning (EF) nr. 637/2009
Den skal imidlertid fortsatt få anvendelse på sortsnavn som søkeren har framlagt for vedkommende myndighet til godkjenning før 1. januar 2022.
Artikkel 9. Ikrafttredelse og anvendelse
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. januar 2022.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 3. mars 2021.
For Kommisjonen
Ursula von der Leyen
President
VEDLEGG
Definisjon av nært beslektede arter i henhold til artikkel 5 nr. 3
Med hensyn til definisjonen av «nært beslektet art» i henhold til artikkel 5 nr. 3, skal følgende gjelde:
  1. Dersom flere klasser inngår i en slekt, anvendes listen over klasser i del I.
  2. Dersom klasser omfatter mer enn én slekt, anvendes listen over klasser i del II.
  3. Generelt gjelder for slekter og arter som ikke omfattes av listene over klasser i del I og II, at slekten anses for å være en klasse.
DEL I
KLASSER SOM INNGÅR I EN SLEKT
Klasser Botaniske navn
Klasse 1.1: Brassica oleracea
Klasse 1.2: Brassica, unntatt Brassica oleracea
Klasse 2.1: Beta vulgaris L. var. alba DC., Beta vulgaris L. var. altissima
Klasse 2.2: Beta vulgaris ssp. vulgaris var. conditiva Alef. (syn.: B. vulgaris L. var. rubra L.), B. vulgaris L. var. cicla L., B. vulgaris L. ssp. vulgaris var. vulgaris.
Klasse 2.3: Beta, unntatt klasse 2.1 og 2.2
Klasse 3.1: Cucumis sativus
Klasse 3.2: Cucumis melo
Klasse 3.3: Cucumis, unntatt klasse 3.1 og 3.2
Klasse 4.1: Solanum tuberosum L.
Klasse 4.2: Tomat og tomatgrunnstammer:
– Solanum lycopersicum L. (Lycopersicon esculentum Mill.)
– Solanum cheesmaniae (L. Ridley) Fosberg (Lycopersicon cheesmaniae L. Riley)
– Solanum chilense (Dunal) Reiche (Lycopersicon chilense Dunal)
– Solanum chmielewskii (C.M. Rick et al.) D.M. Spooner et al. (Lycopersicon chmielewskii C.M. Rick et al.)
– Solanum galapagense S.C. Darwin & Peralta (Lycopersicon cheesmaniae f. minor (Hook. f.) C.H. Müll.) (Lycopersicon cheesmaniae var. minor (Hook. f.) D.M. Porter)
– Solanum habrochaites S. Knapp & D.M. Spooner (Lycopersicon agrimoniifolium Dunal) (Lycopersicon hirsutum Dunal) (Lycopersicon hirsutum f. glabratum C.H. Müll.)
– Solanum pennellii Correll (Lycopersicon pennellii (Correll) D’Arcy)
– Solanum peruvianum L. (Lycopersicon dentatum Dunal) (Lycopersicon peruvianum (L.) Mill.)
– Solanum pimpinellifolium L. (Lycopersicon pimpinellifolium (L.) Mill.) (Lycopersicon racemigerum Lange)
og hybrider mellom disse artene
Klasse 4.3: Solanum melongena L.
Klasse 4.4: Solanum unntatt klasse 4.1, 4.2 og 4.3
DEL II
KLASSER SOM OMFATTER MER ENN ÉN SLEKT
Klasser Botaniske navn
Klasse 201: Secale, Triticosecale, Triticum
Klasse 203*: Agrostis, Dactylis, Festuca, Festulolium, Lolium, Phalaris, Phleum og Poa
Klasse 204*: Lotus, Medicago, Ornithopus, Onobrychis, Trifolium
Klasse 205: Cichorium, Lactuca
* Klasse 203 og 204 er ikke utelukkende fastsatt på grunnlag av nært beslektede arter.

Refereres av

1 dokument(er) refererer hit.