Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

Departement
Klima- og miljødepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2026-03-23

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-2. Virkeområde

Forskriften gjelder ikke produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av stoff, stoffblandinger og produkter til analyse og forskningsformål, med mindre annet fremgår særskilt av de enkelte bestemmelser.

Kapittel 2. Regulerte stoff, stoffblandinger og produkter

§ 2-1. PCB

Det er forbudt å produsere, omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder polyklorerte bifenyler (PCB), CAS-nr. 1336-36-3.
Det er forbudt å omsette, ta i bruk og gjenbruke faste bearbeidede produkter som inneholder PCB. Det er også forbudt å ha følgende PCB-holdige produkter i bruk:
  1. transformatorer,
  2. kraftkondensatorer som kan inneholde mer enn 1 kg PCB eller PCB-holdig materiale,
  3. kondensatorer i innendørs og utendørs lysrørarmaturer produsert fra og med 1965 til og med 1979 og i innendørs og utendørs damplampearmaturer produsert fra og med 1960 til og med 1979, dersom det ikke kan dokumenteres at de likevel er PCB-frie. Forbudet gjelder fra 1. januar 2005 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer og fra 1. juli 2007 for kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer,
  4. strømgjennomføringer som fører strøm ut og inn av transformatorer eller gjennom veggmateriale i kraftstasjoner og lignende anlegg. Forbudet gjelder fra 1. januar 2010.
Med å omsette menes i denne bestemmelsen å forsyne eller gjøre tilgjengelig for tredjemann mot betaling eller gratis, hvor import til Fellesskapets tollområde også betraktes som omsetning.
Den som har PCB-holdig produkt skal gjennom merking, skilting eller andre tiltak sørge for at det tydelig framgår at produktet inneholder PCB. Merking eller skilting skal være varig, med sort skrift på sterkt gul bunn.
Kravet om merking gjelder ikke for kondensatorer i belysningsarmaturer, andre elektriske og elektroniske forbruksartikler og bygningsmaterialer som ikke foreligger i klart avgrensede enheter.
PCB-holdige produkter skal være sikret mot lekkasje.
Forbudet mot å ha i bruk PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer, jf. andre ledd bokstav c, utsettes til 1. januar 2008 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer og 1. juli 2008 for kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. Utfasingspliktige PCB-holdige kondensatorer er kartlagt.
  2. Det er utarbeidet en plan som sikrer at utfasingen av kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer blir gjennomført innen 1. januar 2008, og at utfasingen av kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer blir gjennomført innen 1. juli 2008. Planen skal beskrive hva som skal skiftes hvert år og oppdateres dersom eiendomsmassen endres. Lysarmatur i eiendommer ervervet etter forbudenes ikrafttredelse, jf. andre ledd bokstav c), må innlemmes i planen. Planen skal legges fram på forespørsel fra Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.
  3. Det er dokumentert budsjettdekning eller økonomisk garanti for gjennomføring av planen.
  4. Det er utarbeidet en avfallsplan hvor det gis informasjon om rutiner for avfallshåndteringen i alle ledd i forbindelse med utfasingen. Rutinene skal beskrive håndteringen av de PCB-holdige kondensatorene eller armaturene fra de demonteres, til de er levert godkjent mottak for farlig avfall eller for elektrisk elektronisk avfall.
Syvende ledd gjelder ikke for produkter som har lekkasje eller annen defekt som forsterker produktets helse- eller miljørisiko.

§ 2-3. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også stoff og stoffblandinger til analyse- og forskningsformål.
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette faste bearbeidede produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også produkter til analyse- og forskningsformål.
Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke:
  1. kvikksølv som forekommer naturlig i kull, malm og malmkonsentrat mv.,
  2. emballasje, batterier, komponenter i kjøretøy og elektriske og elektroniske produkter og utstyr som omfattes av denne forskrifts kapittel 2a,
  3. stoff, stoffblanding og faste bearbeidede produkter hvor innholdet av kvikksølv eller kvikksølvforbindelser er lavere enn 0,001 vektprosent,
  4. tiomersal som konserveringsmiddel i vaksiner.
  5. stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk som referansestandarder ved analyse av kvikksølv,
  6. bruk og omsetning av stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk i analyse i henhold til internasjonale standardmetoder innen legemiddelindustrien,
  7. kvikksølvsulfat til bruk i analyse av kjemisk oksygenforbruk (KOF),
  8. bruk og omsetning av stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk innen medisinsk diagnostikk,
  9. Nesslers reagens for bestemmelse av Pseudomonas aeruginosa,
  10. kvikksølv(II)tiocyanat for bestemmelse av klorid i vannprøver,
  11. kvikksølv(II)klorid for fiksering av vannprøver til laboratorieanalyser.

Forbudet mot import, eksport og produksjon i annet ledd skal likevel gjelde for elektriske og elektroniske produkter og for komponenter i kjøretøy som er listet opp i vedlegg II til artikkel 5 i forordning (EU) 2017/852 om kvikksølv.

Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke de bruksområder for kvikksølvforbindelser og kvikksølv som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII poster 18, 18a og 62, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften). Forbudet i annet ledd gjelder likevel for febertermometre og andre måleinstrumenter som reguleres av REACH-forordningen vedlegg XVII post 18a som er tatt i bruk før 3. april 2009.1
1 Jf. REACH-forordningen vedlegg XVII post 18a nr. 1 og nr. 2, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften).

§ 2-4. Gjennomføring av forordningen om kvikksølv

Første ledd gjelder ikke for Svalbard, Jan Mayen eller bilandene.

§ 2-5. Oktylfenol

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke oktylfenol og oktylfenoletoksilater, og stoffblandinger som inneholder disse stoffene. Forbudene gjelder ikke der disse stoffene og stoffblandingene forekommer i eller skal brukes i maling, lakk og smøreolje.
Denne paragrafen gjelder ikke der bruk er regulert gjennom annen lovgivning, inkludert REACH-forordningen artikkel 56 og vedlegg XIV post nr. 42, jf. REACH-forskriften § 1.

§ 2-6. Metylolakrylamid

Det er forbudt å bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 1 vektprosent eller mer metylolakrylamid (CAS-nr. 924-42-5) til tetting av vannlekkasjer i forbindelse med anleggsvirksomhet.

§ 2-9. PFOS i brannskum

Det er forbudt å ha brannskum som inneholder 0,001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser.
Brannskum som inneholder 0,001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser skal leveres til godkjent mottak for destruksjon.

§ 2-10. Tekstil- og lærvarer som inneholder pentaklorfenol

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler og lær som inneholder mer enn 5 ppm pentaklorfenol eller dens salter eller estere. For analyse av pentaklorfenol skal metoden US EPA 8270 eller ekvivalente metoder benyttes.

§ 2-11. Krombehandlet trevirke

Det er forbudt å importere, eksportere og omsette trevirke og produkter av trevirke som er behandlet med forbindelser av krom.
Forbudet gjelder ikke omsetning av trevirke behandlet med kromløsninger i industrianlegg til yrkesmessig og industriell bruk til følgende bruksområder:
  1. som konstruksjonstre i offentlige bygninger og kontor-, industri- og landbruksbygninger
  2. i broer og broverk
  3. som tømmerkonstruksjoner i ferskvannsområder og brakkvann, for eksempel anløpsbrygger og andre broer
  4. som støyvoller, til beskyttelse mot snøskred og til jordavstivning
  5. som gjerdestolper av rundt, avbarket nåletre til inngjerding av buskap
  6. til sikkerhetsrekkverk og autovern på veier, som sviller til undergrunnsbaner og til stolper til elektrisk kraftoverføring og telekommunikasjon,

forutsatt at treets holdbarhet er nødvendig for menneskers eller dyrs sikkerhet, og at det er usannsynlig at allmennheten kommer i hudkontakt med trevirket i dets levetid.

Trevirke behandlet med krom kan ikke brukes
  1. i bolighus
  2. på steder hvor det er risiko for hyppig hudkontakt
  3. i saltvann
  4. til andre landbruksformål enn nevnt i andre ledd a) og e)
  5. på steder hvor behandlet trevirke kan komme i kontakt med halvfabrikata eller ferdigvarer beregnet til føde for mennesker eller dyr.
Kromimpregnert trevirke som var i bruk før 30. september 2007, kan fortsatt brukes inntil dets levetid utløper. For omsetning av slikt trevirke gjelder de øvrige vilkårene i denne paragraf.
Den som produserer eller importerer trevirke behandlet med kromløsninger, skal påse at alt trevirke skal være tørket til under 30 vektprosent fuktighet før det leveres til forhandler eller bruker. Trevirket skal heller ikke omsettes før kromløsningen er fullstendig fiksert.
Ved omsetning skal alt trevirke behandlet med krom være stykkmerket: «Bare til bruk i næringsvirksomhet». Tre som omsettes i emballasje skal være merket med etikett som lyder: «Bruk hansker når treet håndteres. Bruk støvmaske og øyevern ved bearbeiding av treet. Avfall fra trevirket skal behandles som farlig avfall».
Trevirke behandlet med løsninger av krom skal også være stykkmerket med informasjon om hvilke metaller det inneholder.

§ 2-12. Vaskemidler – innhold av fosfor

Det er forbudt å produsere, importere eller omsette for bruk i Norge vaskemidler med høyere innhold i vektprosent av fosfor enn
  1. tøyvaskemidler: 0,2 %,
  2. maskinoppvaskmidler: 3,8 %,
  3. flytende rengjøringsmidler og oppvaskmidler: 0,2 %,
  4. rengjøringsmidler i pulverform: 2,5 %,
  5. spesialmidler for meierier og næringsmiddelindustri: 10,0 %,
  6. spesialmidler for melkeproduksjon og øvrig industri: 2,5 %.
For konsentrater til yrkesmessig bruk i lukkede systemer med automatisk dosering gjelder grenseverdiene i første ledd bokstav a) til f) etter fortynning.
Forbudet i første ledd bokstav a) gjelder ikke tøyvaskemidler til forbrukere. Fra 1. januar 2017 gjelder forbudet i første ledd bokstav b) ikke maskinoppvaskmidler til forbrukere. Slike vaskemidler er regulert i vaskemiddelforordningen artikkel 4a og vedlegg VIa, jf. § 2-14.

§ 2-14. Vaskemidler – gjennomføring av Vaskemiddelforordningen

All merking skal være på norsk.

§ 2-15. Tungmetall i emballasje

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette emballasje der det samlede innhold av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom overstiger 100 mg/kg.
Forbudet gjelder ikke for
  1. emballasje som bare inneholder blykrystallglass som definert i tolltariffen nr. 70.13,
  2. emballasje av glass hvor gjenvunnet materiale av glass er benyttet i produksjonen,
  3. kasser og paller i plastmateriale hvor gjenvunnet materiale fra tilsvarende plastkasser og -paller er benyttet i produksjonen.
Med emballasje menes alle produkt som blir brukt til å inneholde, beskytte eller levere en vare fra produsent til bruker eller forbruker. Engangsartikler brukt til det samme formål anses også som emballasje.
Forbudet i første ledd gjelder ikke for containere for veg-, jernbane-, sjø- og lufttransport.

§ 2-16. Batterier – virkeområde og definisjoner

§ 2-16, § 2-17, og § 2-18 gjelder alle batterier, også innebygde, med unntak av batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet.
I § 2-16, § 2-17 og § 2-18 og vedlegg I skal følgende definisjoner legges til grunn:
  1. Batteri: kilde for elektrisk energi, der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi, og som består av en eller flere primærbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundærbattericeller (oppladbare også kalt akkumulatorer),
  2. Bærbart batteri: forseglet batteri som kan bæres og som verken er industribatteri eller blybatteri,
  3. Industribatteri: batteri spesielt laget for industriell eller yrkesmessig bruk eller til bruk til fremdrift i elektriske kjøretøyer,
  4. Blybatteri: batteri som inneholder bly, brukt til startmotor, tenning og lys i kjøretøy mv., som ikke er industribatteri,
  5. Knappcellebatteri: små runde batterier med diameter større enn høyden brukt i små bærbare apparater som høreapparater og ur og til backup-strøm,
  6. Batteridrevet produkt: produkter som helt eller delvis drives eller kan drives av batterier.

§ 2-17. Batterier – forbud

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere eller omsette
  1. batterier som inneholder 5 ppm eller mer kvikksølv. For knappecellebatterier lovlig bragt i omsetning før 1. oktober 2015 gjelder en grense på 2 vektprosent kvikksølv,
  2. bærbare batterier som inneholder mer enn 20 ppm kadmium. Forbudet gjelder ikke batterier til
    • nødlys og alarmsystemer,
    • medisinsk utstyr,
    • bærbart elektroverktøy lovlig bragt i omsetning før 31. desember 2016.

§ 2-18. Batterier og batteridrevne produkter – merking, konstruksjon og informasjon

Produsenter og importører plikter å sørge for at batterier er merket med
  1. symbol med overkrysset avfallsbeholder som angitt i vedlegg I,
  2. de kjemiske symbolene Hg, Cd og Pb som angitt i vedlegg I; gjelder batterier og innebygde batterier som inneholder over henholdsvis 5 ppm kvikksølv, 20 ppm kadmium eller 40 ppm bly,
Merkingen skal være varig og lett synlig på batteriets overflate.
Produsenter og importører av batteridrevne produkter plikter å sørge for at produktene er konstruert slik at batteriene lett kan fjernes. Dersom de ikke lett kan fjernes av sluttbrukeren, skal produsentene konstruere apparatene på en slik måte at brukte batterier lett kan fjernes av kvalifiserte fagfolk som er uavhengige av produsenten.
Produsenter og importører av produkter med innebygde batterier plikter å sørge for at det ved distribusjon av produktene følger med en anvisning om hvordan batteriene uten fare kan fjernes enten av sluttbrukeren eller av uavhengige kvalifiserte fagfolk. Om nødvendig må opplysning om batteritype fremgå. Kravene i dette leddet gjelder ikke produkter som krever kontinuerlig strømforsyning av hensyn til sikkerhet, yteevne, medisinske årsaker eller for å ivareta data.
Påslag for eventuelle kostnader for håndtering av kasserte batterier skal ikke fremgå ved salg av batterier til sluttbruker.
Det er forbudt å omsette batterier og batteridrevne produkter som ikke overholder kravene i første, andre og tredje ledd i denne paragrafen.

§ 2-18a. Kapasitetsmerking av batterier – gjennomføring av forordning (EU) nr. 1103/2010

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12zzd (forordning (EU) nr. 1103/2010) om fastsettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF, av regler for kapasitetsmerking av bærbare (oppladbare) sekundærbatterier og -akkumulatorer samt kjøretøybatterier og kjøretøyakkumulatorer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
I vedlegg II til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12w (kommisjonsforordning (EU) nr. 1103/2010) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2-19. Kjøretøy – utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt

Det er forbudt å produsere kjøretøy som inneholder bly, kvikksølv, seksverdig krom eller kadmium. Det er også forbudt å importere kjøretøy produsert etter 1. juli 2003 som inneholder bly, kvikksølv, seksverdig krom eller kadmium. Forbudene gjelder tilsvarende for komponenter og materialer til kjøretøy. Forbudene gjelder ikke dersom
  1. innholdet av bly, kvikksølv og seksverdig krom i homogene materialer ikke overstiger 0,1 vektprosent og innholdet av kadmium i homogene materialer ikke overstiger 0,01 vektprosent
  2. de ovennevnte stoffene finnes i komponenter og materialer som nevnt i vedlegg III
  3. de ovennevnte stoffene finnes i reservedeler til bruk i kjøretøy som er brakt i omsetning i EØS-området før 1. juli 2003, med unntak av avbalanseringslodd for hjul, kullbørster for elektriske motorer og bremsebelegg.
Med kjøretøy menes i denne paragrafen kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjøretøy eller reservedeler med komponenter og materialer som i henhold til første ledd bokstav b er unntatt fra forbudet i første ledd, plikter å merke eller på annen måte gjøre det mulig å identifisere disse dersom de skal fjernes fra kasserte kjøretøy før videre behandling. Hvilke komponenter og materialer dette gjelder fremgår av vedlegg III.
Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjøretøy, plikter å sørge for at det foreligger demonteringsopplysninger for hver type nytt kjøretøy som produseres eller importeres, senest seks måneder etter at kjøretøyet er tilgjengelig for omsetning.
Den som ervervsmessig produserer eller importerer komponenter til kjøretøy, skal på anmodning fra virksomheter som driver behandling av kasserte kjøretøyer, gi demonteringsopplysninger.
Med demonteringsopplysninger menes alle opplysninger som er nødvendige for å behandle kasserte kjøretøy på en miljømessig forsvarlig måte, herunder opplysninger om plassering av komponenter og materialer med innhold av farlige stoffer og opplysninger om gjenvinnbarhet.
Bestemmelser om retursystem og håndtering av kasserte kjøretøy er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 4.

§ 2-20. Kvaliteten på bensin og autodiesel

De som importerer, setter sammen, distribuerer eller omsetter bensin og autodiesel med eller uten innblandet biodrivstoff til bruk i motorvogner, ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, skal oppfylle kravene til kvalitet i vedlegg IV (tabell 1 og 2) til dette kapitlet. Forsvarets bruk av flydrivstoff til drift av bakkeutstyr omfattes ikke.
Med bensin menes alle flyktige mineraloljer som kan anvendes i forbrenningsmotorer med styrt tenning for framdrift av kjøretøyer og som omfattes av tolltariffnumrene 27.10.1231, 27.10.1232, 27.10.1233, 27.10.1241 og 27.10.1242.
Med autodiesel menes gassoljer som kan anvendes i motorvogner, og gassoljer til bruk i ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs som omfattes av tolltariffnummer 27.10.1941.
Med biodrivstoff menes flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomasse.
For bruk av bensin i bevaringsverdige kjøretøyer tillates maksimalt blyinnhold på 0,15 gram pr. liter bensin. Salget skal ikke overskride 0,03 % av det totale årlige bensinsalget.
For å ta hensyn til at mindre forurensninger kan forekomme i forsyningskjeden, tillates det at autodiesel til bruk i ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, kan inneholde opp til 20 mg/kg svovel når det leveres til sluttbruker.
Ved innblanding i autodiesel skal biodrivstoff basert på fettsyremetylester (FAME) tilfredsstille kravene i NS EN 14214.
På utsalgssteder der biodrivstoff er blandet i fossilt drivstoff skal det opplyses om dette. For autodiesel skal det opplyses om innholdet av fettsyremetylester (FAME). Hvis andelen biodrivstoff overstiger 10 volumprosent skal dette merkes ved salgssted.
Tilsetning av metylsyklopentadienyl mangan trikarbonyl (MMT) skal utgjøre maksimalt 2 mg mangan per liter drivstoff. Salgssteder der metalliske additiver er tilsatt drivstoffet skal være merket tydelig med «Inneholder metalliske additiver».
De ansvarlige etter første ledd skal gjennomføre drivstoffkontroll etter gjeldende CEN-standarder eller på en tilsvarende måte. Kontroll av drivstoffkvalitetene skal utføres i henhold til krav og analysemetoder gitt i tabellene 1 og 2 i vedlegg IV til dette kapitlet.
De ansvarlige etter første ledd skal innen 31. mars hvert år rapportere resultatene av forrige års drivstoffkontroll til Miljødirektoratet.

§ 2-21. Krav til klimagassreduksjon fra drivstoff

Omsettere av drivstoff til motorvogner, mobile ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, skal omsette drivstoff med maksimalt 88,454 g CO2-ekvivalenter/MJ livssyklusutslipp av klimagasser per enhet energi. Elektrisitet til bruk i veitransport og biodrivstoff til luftfart kan telle med i oppfyllelsen av kravet.
Kravet i første ledd kan oppfylles av den enkelte omsetter eller av flere omsettere samlet.
Med livssyklusutslipp av klimagasser menes her netto utslipp av CO2, CH4 og N2O som kan tilskrives drivstoffet eller annen tilført energi. Dette omfatter alle relevante stadier fra utvinning eller dyrkning, inkludert endringer i arealbruk, transport og distribusjon, bearbeiding og forbrenning, uansett hvor disse utslippene har oppstått.
De ansvarlige etter første ledd skal innen 31. mars hvert år rapportere til Miljødirektoratet
  1. forrige kalenderårs omsatte volum av ulike typer drivstoff til motorvogner, ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs
  2. forrige kalenderårs livssyklusutslipp av klimagasser per energienhet for omsatt volum drivstoff.

Med omsatt volum menes her drivstoff som omsetter er eller hadde vært ansvarlig for å betale særavgifter for etter særavgiftsforskriften § 2-1, også dersom drivstoffet er unntatt fra eller fritatt for særavgifter.

Livssyklusutslipp av klimagasser fra biodrivstoff skal beregnes etter metode som er beskrevet i vedlegg I til IV i kapittel 3. Biodrivstoff som skal telle med i oppfyllelsen av kravet om reduserte klimagassutslipp, må oppfylle bærekraftskriteriene i § 3-5 til § 3-9. Rapporteringen på biodrivstoff skal være i tråd med reglene beskrevet i § 3-10 og § 3-11. Klimagassintensiteten for biodrivstoff som ikke oppfyller bærekraftskriteriene i § 3-5 til § 3-9, er lik klimagassintensiteten for det respektive fossile brenselet framstilt av konvensjonell råolje eller gass.
Livssyklusutslipp av klimagasser fra ikke-biologiske drivstoff skal beregnes etter metode fastsatt i Vedlegg V, del I, i kapittel 2. Rapportering skal skje etter vedlegg V, del II, i kapittel 2.

§ 2-24. Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter – virkeområde og definisjoner

Bestemmelsene i § 2-24 til § 2-26 gjelder for de maling- og lakkeringsprodukter som framgår av vedlegg VII til dette kapitlet avsnitt 1.
I § 2-24 til § 2-26 og i vedlegg VII menes med:
  1. Flyktig organisk forbindelse (VOC): flyktig organisk forbindelse med et kokepunkt som er mindre eller lik 250 °C målt ved normaltrykk på 101,3 kPa.
  2. VOC-innhold: mengden av VOC uttrykt i gram/liter (g/l) i formuleringen av produktet i bruksklar tilstand. Mengden av VOC som under tørking reagerer kjemisk slik at det blir en del av overflaten, regnes ikke som en del av VOC-innholdet i produktet.
  3. Organisk løsemiddel: VOC som brukes alene eller sammen med andre stoffer til oppløsning eller fortynning, eller som brukes som rensemiddel, dispergeringsmiddel, viskositets- eller overflatespenningsjusteringsmiddel eller som bløtgjørings- eller konserveringsmiddel.
  4. Belegg: produkter som brukes for å oppnå en film med dekorative, beskyttende eller andre funksjonelle virkninger på en overflate og som inneholder organiske løsemidler som er nødvendige for at produktet kan påføres korrekt.
  5. Film: et sammenhengende belegg som kommer frem ved påføring av et eller flere lag på et underlag.
  6. Lag: strøk eller sjikt.

§ 2-25. Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter – krav til innhold av VOC, merking mv.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette maling- og lakkeringsprodukter som står oppført i vedlegg VII avsnitt 1, dersom VOC-innhold er høyere enn angitt i vedlegg VII avsnitt 2. Forbudet gjelder fra de datoer som er oppgitt i vedlegget. For å fastslå om grenseverdiene er overholdt, skal analysemetodene som angitt i vedlegg VII avsnitt 3 benyttes.
Forbudet gjelder ikke for maling- og lakkeringsprodukter utelukkende til bruk i næringsvirksomhet som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kap. 9 jf. direktiv 1999/13/EF.
Forbudet gjelder ikke for produksjon av maling- og lakkeringsprodukter beregnet på restaurering og vedlikehold av faste og løse kulturminner. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan ved enkeltvedtak gi tillatelse til omsetning av begrensede mengder av slike maling- og lakkeringsprodukter til bruk på spesifisert kulturminne.
For maling- og lakkeringsprodukter som nevnt i vedlegg VII avsnitt 1, skal emballasjen i tillegg til forskriftsmessig helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfaremerking være merket med lettleselig og varig påskrift på norsk som opplyser om
  1. produktets underkategori og de relevante VOC-grenseverdiene i g/l jf. vedlegg VII avsnitt 2
  2. det maksimale VOC-innhold i g/l i produktet i bruksklar tilstand.

§ 2-26. Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter – overgangsregler

Maling- og lakkeringsprodukter som er produsert før grenseverdiene i vedlegg VII avsnitt 2 trer i kraft, kan omsettes inntil ett år etter de aktuelle ikrafttredelsesdatoene, selv om grenseverdiene og kravet til merking ikke er oppfylt.

§ 2-27. Svovelinnhold i marint drivstoff

Det er forbudt å produsere, importere og omsette marin dieselolje med mer enn 1,50 vektprosent svovel, dersom denne er beregnet på forbrenning om bord i sjøfartøy.
Det er forbudt å produsere, importere og omsette marin gassolje med mer enn 0,10 vektprosent svovel, dersom denne er beregnet på forbrenning om bord i sjøfartøy.
Den som omsetter marin dieselolje og marin gassolje til skip på 400 bruttotonn eller mer skal dokumentere svovelinnholdet i drivstoffet med en leveringsseddel for hver leveranse. Leveringsseddelen skal følges av en forseglet prøve av drivstoffet som er signert av omsetter og en representant fra mottakerskipet. En kopi av hver leveringsseddel skal oppbevares i minst tre år. Leveringsseddelen skal være på engelsk og minst inneholde:
  1. navn og identifikasjonsnummer (IMO-nummer) på mottakerskip,
  2. navn på havnen der drivstoffet er levert,
  3. dato for leveringen av drivstoffet,
  4. navn, adresse og telefonnummer til omsetteren av drivstoffet,
  5. produktets navn eller betegnelse,
  6. mengde drivstoff levert angitt i kubikkmeter,
  7. det leverte drivstoffets tetthet (egenvekt) ved 15 grader celsius målt i kilo per kubikkmeter, og
  8. det leverte drivstoffets svovelinnhold målt i vektprosent,
  9. en erklæring om at det leverte drivstoffet ikke er marin dieselolje med mer enn 1,50 vektprosent svovel eller marin gassolje med mer enn 0,10 vektprosent svovel.
Denne bestemmelsen gjelder ikke produksjon, import og omsetning av marint drivstoff til eksport i lastetanker om bord i sjøfartøy.
Med marint drivstoff menes ethvert petroleumsbasert flytende drivstoff beregnet på bruk om bord på fartøy, inkludert de drivstoff som er definert i ISO 8217.
Med marin dieselolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMB-kvalitet i tabell I i ISO 8217 med unntak av referansen til svovelinnholdet.
Med marin gassolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMX-, DMA- eller DMZ-kvalitet i tabell I i ISO 8217 med unntak av referansen til svovelinnholdet.

§ 2-29. Frostvæske som inneholder etylenglykol

Frostvæske med etylenglykol som produseres, importeres, eksporteres eller omsettes til privat bruk, skal tilsettes bitter smak i en konsentrasjon som forhindrer at produktet drikkes.

§ 2-30. Stoff, stoffblandinger og produkter som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII

Det er forbudt å eksportere stoff, stoffblandinger eller produkter som i henhold til følgende poster i REACH-forordningen vedlegg XVII ikke er tillatt å bringe i omsetning, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften):
Post: Stoff/stoffblanding
1 Post 1 Polyklorerte terfenyler (PCT)
2 Post 3 nr. 3 Visse farlige og flytende stoffer og stoffblandinger
3 Post 4 Tris(2,3 dibromopropyl)fosfat
4 Post 5 Benzen
5 Post 6 Asbestfibrer
6 Post 7 Tris-aziridinyl-fosfinoksid
7 Post 8 Polybrombifenyler (PBB)
8 Post 12 2-naftylamin og dets salter
9 Post 13 Benzidin og dets salter
10 Post 14 4-nitrobifenyl
11 Post 15 4-aminobifenyl xenylamin og dets salter
12 Post 16 Blykarbonater
13 Post 17 Blysulfater
14 Post 18 Kvikksølvforbindelser
15 Post 18a Kvikksølv
16 Post 19 Arsenforbindelser
17 Post 20 nr. 1–3 Organiske tinnforbindelser
18 Post 21 Dibutyltinnhydrogenborat (DBB)
19 – –
20 Post 23 Kadmium
21 Post 24 Monometyltetraklordifenylmetan (Ugilec 141)
22 Post 25 Monometyldiklordifenylmetan, (Ugilec 121, Ugilec 21)
23 Post 26 Monometyldibromdifenylmetan brombenzylbromtoluen (DBBT)
24 Post 27 Nikkel
25 Post 31 Kreosot, kreosotolje, steinkulltjære og antracenolje
26 Post 32 Kloroform
27 Post 34 1,1,2-trikloretaen
28 Post 35 1,2,2-tetrakloretan
29 Post 36 1,1,1,2-tetrakloretan
30 Post 37 Pentakloretan
31 Post 38 1,1-dikloreten
32 Post 40 Brannfarlige, svært brannfarlige eller ekstremt brannfarlige stoffer
33 Post 43 Azofargestoffer
34 Post 45 Oktabromdifenyleter
35 Post 46 Nonylfenol, nonylfenoletoksylater
36 Post 48 Toluen
37 Post 49 Triklorbenzen
38 Post 50 nr. 1–4 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)
39 Post 51 nr. 2 Di(2-ethylheksyl)ftalat (DEHP), dibutylftalat (DBP) og butylbenzylftalat (BBP)
40 Post 52 Ftalater
41 Post 62 Fenylkvikksølvforbindelser
42 – –
43 Post 72 Formaldehyd
44 Post 75 Tatoveringskjemikalier
Med eksport i denne bestemmelsen menes eksport fra Norge til land utenfor EØS-området.

§ 2-31. Produkter som inneholder asbest – unntak fra forbudet i REACH-forordningen vedlegg XVII post 6

Forbudet mot å bringe i omsetning produkter som inneholder asbestfibre i REACH-forordningen vedlegg XVII post 6 nr. 1, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), gjelder ikke følgende produkter i sin helhet som var tatt i bruk før 1. januar 2005 forutsatt at asbestfibrene ikke kan bli frigjort til omgivelsene ved normal bruk:
  1. hus og andre bygninger,
  5. rullende materiell til bruk på jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel.

§ 2-32. Plikt til å gi opplysninger om stoffer med svært uønskede egenskaper (SVHC) i produkter til Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)

Opplysningsplikten i første ledd gjelder ikke for leverandører som leverer produkter direkte til forbrukere med mindre leverandør også er importør eller produsent av produktet.
Opplysningene som skal gis til ECHA i henhold til første ledd skal gis elektronisk i den formen som til enhver tid etterspørres i databasen opprettet av ECHA for dette formålet.

§ 2-33. N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker

Det er forbudt å produsere, importere, omsette og bruke narresmokker som er framstilt av elastomere eller gummi dersom de deler av narresmokken som er framstilt av elastomere eller gummi, avgir mer enn 0,01 mg N-nitrosaminer/kg materiale eller 0,1 mg N-nitrosamindannende stoffer/kg materiale til en væske brukt i utlekkingstest (spyttestløsning) i tråd med vedlegg VIII til dette kapittelet.
Tilsyn og analytisk kontroll med denne bestemmelsen skal utføres i samsvar med vedlegg VIII til dette kapittelet.

§ 2-34. Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av bestemmelser i dette kapitlet ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

Vedlegg til kapittel 2

Vedlegg I. Batterier – merking
Symbol med overkrysset avfallsbeholder:
Arealet av symbolet skal utgjøre minst 3 % av den største siden til batteriet eller emballasjens overflate, høyst 5 x 5 cm. For sylinderiske batterier skal symbolet dekke minst 1,5 % av sideoverflaten, høyst 5 x 5 cm. Hvis symbolet blir mindre enn 0,5 x 0,5 cm, er det ikke påkrevd å merke batteriet, men emballasjen skal merkes med et symbol på 1 x 1 cm.
Symbolet for tungmetallinnhold, Hg, Cd og Pb, skal trykkes under symbolet med overkrysset avfallsbeholder. Arealet skal være minst 25 % av arealet til symbolet med overkrysset avfallsbeholder.
Vedlegg II. Forordning om kapasitetsmerking av batterier
Vedlegg III. Materialer og deler som er unntatt fra forbudet i § 2-19
Materialer og deler Omfang av og utløpsdato for unntaket Komponenter og materialer som skal fjernes før videre behandling
Bly som bestanddel i legeringer
1 a) Stål beregnet på bearbeiding og satsvis varmgalvaniserte ståldeler som inneholder opptil 0,35 vektprosent bly.
1 b) Kontinuerlig galvanisert stålplate som inneholder opptil 0,35 vektprosent bly. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene.
2 a) Aluminium beregnet på bearbeiding med et blyinnhold på opptil 2 vektprosent. Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2005.
2 b) Aluminium med et blyinnhold på opptil 1,5 vektprosent. Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2008.
2 c) a) Aluminiumlegeringer beregnet på bearbeiding med et blyinnhold på opptil 0,4 vektprosent. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2028 og reservedeler til disse kjøretøyene.
2 c) b) Aluminiumlegeringer som ikke omfattes av 2 c) a) med et blyinnhold på opptil 0,4 vektprosent og hvor bly ikke er bevisst tilsatt, men til stede som følge av bruk av materialgjenvunnet aluminium
3. Kobberlegering som inneholder opptil 4 vektprosent bly.
4 a) Lagerskåler og -hylser. Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2008.
4 b) Lagerskåler og -hylser i motorer, overføringsinnretninger og kompressorer til klimaanlegg. Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2011.
Bly og blyforbindelser i deler
5 a) Bly i batterier i høyspenningssystemer, som har en merkespenning over 75 V for likestrøm, og som utelukkende benyttes til fremdrift av kjøretøyer i gruppe M1 og N1. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2019 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes.
5 b) Bly i batterier:
1. Til bruk i 12 V-anvendelser.
2. Til bruk i 24 V-anvendelser i spesialkjøretøy som definert i artikkel 3 i europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2018/858.		 Skal fjernes.
5 c) Bly i batterier til bruk som ikke omfattes av 5 a) eller 5 b). Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2024 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes.
6. Vibrasjonsdempere. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes.
7 a) Vulkaniseringsmidler og stabilisatorer til elastomerer som brukes i bremseslanger, drivstoffslanger, ventilasjonsslanger, elastomerer-/metalldeler i karosseriet samt motoroppheng. Som reservedeler for kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2005.
7 b) Vulkaniseringsmidler og stabilisatorer til elastomerer som brukes i bremseslanger, drivstoffslanger, ventilasjonsslanger, elastomerer-/metalldeler i karosseriet samt motoroppheng, som inneholder opptil 0,5 vektprosent bly. Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2006.
7 c) Bindemidler til elastomerer brukt til kraftoverføring som inneholder opptil 0,5 vektprosent bly. Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2009.
8 a) Bly i loddemateriale som brukes til å feste elektriske og elektroniske deler til elektroniske kretskort, og bly i belegg til avslutninger på komponenter med unntak av elektrolyttkondensatorer av aluminium på komponentben og elektroniske kretskort. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 b) Bly i loddemateriale til annen anvendelse enn lodding på elektroniske kretskort eller glass Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2011 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 c) Bly i belegg til avslutninger på elektrolyttkondensatorer av aluminium. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2013 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 d) Bly som brukes til lodding på glass i luftmengdemålere. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2015 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 e) Bly i loddemateriale med høy smeltetemperatur (dvs. blylegeringer som inneholder 85 vektprosent bly eller mer). Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 f) a) Bly som blir brukt i koplingssystemer med bøyelige stifter. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2017 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 f) b) Bly i koblingssystemer med bøyelige stifter, bortsett fra i kontaktflater i koblingssystemer for kabelføringer i kjøretøyer. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2024 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 g) i) Bly i loddemateriale til bruk for stabil elektrisk forbindelse mellom halvlederskive og substrat i Flip Chip-pakker med integrerte kretser Kjøretøyer typegodkjent før 1. oktober 2022 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 g) ii) Bly i loddemateriale til bruk for stabil elektrisk forbindelse mellom halvlederskive og substrat i Flip Chip-pakker med integrerte kretser, der nevnte elektriske forbindelse består av ett av følgende:
i) En halvlederteknologinode på 90 nm eller mer.
ii) En enkelt skive på 300 mm2 eller mer i enhver halvlederteknologinode.
iii) Stacked Die-pakker med skivestørrelse på 300 mm2 eller mer, eller silisiummellomlegg på 300 mm2 eller mer.		 Gjelder for kjøretøyer typegodkjent fra og med 1. oktober 2022 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 h) Bly i loddemateriale som brukes til å feste varmespredere til kjøleribber i halvlederenheter med en chipstørrelse på minst 1 cm2 av projeksjonsflaten og en nominell strømtetthet på minst 1 A/mm2 av silisiumchipflaten. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 i) Bly i loddemateriale til elektriske anvendelser på glass, bortsett fra lodding på laminert glass. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 j) Bly i loddemateriale for lodding av laminert glass. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2020 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 k) Lodding av varmeanvendelser med en glødestrøm på 0,5 A eller mer per loddefuge på enkeltruter av laminert glass med en tykkelse på høyst 2,1 mm. Dette unntaket omfatter ikke lodding på kontakter som er innkapslet i det mellomliggende polymerlaget. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2024 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
9. Ventilseter. Som reservedeler til motortyper som er utviklet før 1. juli 2003.
10 a) Elektriske og elektroniske deler som inneholder bly i glass eller keramisk materiale, i en matrise av glass eller keramisk materiale, i glasskeramisk materiale eller i en matrise av glasskeramisk materiale. Dette unntaket omfatter ikke bruk av bly i:
– glass i lyspærer og glasur på tennplugger
– dielektrisk keramikk i bestanddelene som er oppført i 10 b, 10 c og 10 d		 Skal fjernes (for andre deler enn piezoelektriske motorer) dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 8 a til 8 j). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten
10 b) Bly i piezobasert dielektrisk keramikk i kondensatorer som inngår i integrerte kretser eller diskrete halvledere.
10 c) Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer med merkespenning som er lavere enn 125 V AC eller 250 V DC. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler for disse kjøretøyene.
10 d) Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer som kompenserer for avvik knyttet til temperatur hos følere i sonarsystemer med ultralyd. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2017 og reservedeler til disse kjøretøyene.
11. Pyrotekniske tennere. Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2006 og reservedeler til disse kjøretøyene.
12. Blyholdige termoelektriske materialer i elektriske anvendelser i motorvogner for å redusere CO2-utslipp ved gjenvinning av varme fra avgasser. Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2019 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes.
Seksverdig krom
13 a) Korrosjonshindrende belegg. Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2007.
13 b) Korrosjonshindrende belegg på bolter og muttere til bruk på understell. Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2008.
14. Seksverdig krom som korrosjonshemmende stoff (høyst 0,75 vektprosent i kjølemiddelet) i kjølesystemet av karbonstål i absorpsjonskjøleskap som er X
i) konstruert for helt eller delvis å fungere med et elektrisk varmeanlegg med gjennomsnittlig utnyttet elektrisk inngangseffekt <75 W ved konstante driftsforhold, Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2020 og reservedeler til disse kjøretøyene
ii) konstruert for helt eller delvis å fungere med et elektrisk varmeanlegg med gjennomsnittlig utnyttet elektrisk inngangseffekt ≥75 W ved konstante driftsforhold, Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2026 og reservedeler til disse kjøretøyene
iii) konstruert for helt å fungere med et ikke-elektrisk varmeanlegg
Kvikksølv
15 a) Utladningslamper til frontlykter. Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2012 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes.
15 b) Lysrør som brukes i belysning i instrumentpaneler. Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2012 og reservedeler til disse kjøretøyene. Skal fjernes.
Kadmium
16. Batterier til elektriske kjøretøyer. Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 31. desember 2008.
Vedlegg IV. Krav til bensin og autodiesel
Tabell 1
Krav til bensin
Parameter 1 Enhet Grenseverdier 2


Kriterium
Research-oktantall (RON) – Min. 953
Motor-oktantall (MON) – Min. 853
RVP – sommer4 kPa Maks. 70,0
Destillasjon:
– fordampet ved 100 °C % v/v Min. 46,0
– fordampet ved 150 °C % v/v Min. 75,0
Hydrokarboner:
– olefiner % v/v Maks. 18,0
– aromater % v/v Maks. 35,0
– benzen % v/v Maks. 1,0
Oksygeninnhold % m/m Maks. 3,7
Oksygenater:
– metanol % v/v Maks. 3
– etanol, stabilisatorer kan være tilsatt % v/v Maks. 10
– isopropylalkohol % v/v Maks. 12
– tertbutylalkohol % v/v Maks. 15
– isobutylalkohol % v/v Maks. 15
– etere som inneholder 5 karbonatomer pr. molekyl eller flere % v/v Maks. 22
– andre oksygenater5 % v/v Maks. 15
Svovelinnhold mg/kg Maks. 10
Blyinnhold g/l Maks. 0,005
1 Testmetodene er i overensstemmelse med de som er angitt i NS-EN 228:2012. Det kan anvendes en annen analysemetode dersom nøyaktighets- og presisjonsnivået er tilsvarende som ved den analysemetoden som erstattes.
2 De anførte verdier er «virkelige verdier». Ved fastsettelse av grenseverdiene har vilkårene i ISO 4259 «Petroleumsprodukter – bestemmelser og anvendelse av presisjonsdata i forhold til testmetoder» blitt lagt til grunn, og ved fastsettelse av en minimumsverdi har en minste forskjell på 2R over null (R = reproduserbarhet) vært anvendt. Resultatene av de enkelte målingene skal tolkes på basis av kriteriene beskrevet i ISO 4259 (publisert i 1995).
3 Dette utelukker ikke at bensin med lavere oktantall kan markedsføres. Research-oktantallet og motor-oktantallet skal i det minste være henholdsvis 91 og 81.
4 Sommerperioden skal begynne senest 1. juni og slutte tidligst 31. august.
5 Andre monoalkoholer og etere med sluttkokepunkt som ikke er høyere enn det sluttkokepunktet som er fastsatt i NS-EN 228:2012.
Tabell 2
Krav til autodiesel
Parameter 1 Enhet Grenseverdier 2


Kriterium
Cetantall – Min. 51,0
Densitet ved 15 °C kg/m3 Maks. 845
Destillasjon:
– 95 % v/v gjenvunnet ved °C Maks. 360
Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) % m/m Maks. 8
Svovelinnhold mg/kg Maks. 10
FAME-innhold EN 14078 % v/v Maks. 73
1 Testmetodene er i overensstemmelse med de som er angitt i NS-EN 590:2013. Det kan anvendes en annen analysemetode dersom nøyaktighets- og presisjonsnivået er tilsvarende som ved den analysemetoden som erstattes.
2 De anførte verdier er «virkelige verdier». Ved fastsettelse av grenseverdiene har vilkårene i ISO 4259 «Petroleumsprodukter – bestemmelser og anvendelse av presisjonsdata i forhold til testmetoder» blitt lagt til grunn, og ved fastsettelse av en minimumsverdi har en minste forskjell på 2R over null (R = reproduserbarhet) vært anvendt. Resultatene av de enkelte målingene skal tolkes på basis av kriteriene beskrevet i ISO 4259.
3 Biodrivstoff basert på fettsyremetylester (FAME) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14214.
Vedlegg V. Beregning av klimagassintensitet for drivstoff og energi
Del I.
Beregning av livløpsutslipp av klimagasser per energienhet for drivstoff og energi
Klimagassintensiteten for drivstoff og energi uttrykkes i gram karbondioksidekvivalent per megajoule drivstoff (gCO2 eq/MJ).
De klimagassene som det skal tas hensyn til ved beregningen av klimagassintensiteten for drivstoff, er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og dinitrogenoksid (N2O). Ved beregning av CO2-ekvivalens vurderes disse gassene med hensyn til CO2-ekvivalente utslipp som følger:
CO2: 1 CH4: 25 N2O: 298
Utslipp fra produksjon av maskiner og utstyr som brukes ved utvinning, produksjon, raffinering og forbruk av fossile brensler skal ikke tas i betraktning ved klimagassberegningen.
Den samlede intensiteten av en leverandørs livsyklusmiljøgassutslipp for alle leverte drivstoff og energi skal beregnes i samsvar med følgende formel:
der:
  1. «x» er drivstoff- og energityper som omfattes. Disse er definert ut i fra tolltariffkoder.
  2. «MJx» er den samlede energien som leveres, og som omregnes fra de rapporterte mengdene av drivstoff «x», uttrykt i megajoule. Denne variabelen beregnes som følger:
    1. Mengden av hvert drivstoff per drivstofftype
      Utledes fra innrapportert mengde drivstoff og omregnes til energimengde ved deres respektive nedre brennverdi. For ikke-biologiske drivstoff benyttes nedre brennverdi som fastsatt i tillegg 1 til Joint Research Centre-EUCAR-CONCAWE (JEC) Well-to-Tank-rapport (4. utgave) av juli 2013, se tabell I og II nedenfor. For biodrivstoff benyttes nedre brennverdi som fastsatt i vedlegg II til direktiv 2009/98/EF, se tabell III nedenfor.
      Tabell I. Nedre brennverdier for gassformige ikke-biologiske drivstoff
      Drivstoff MJ/kg MJ/Nm3 kg/kWh kWh/kg
      Metan 50,0 35,7 0,072 13,89
      Naturgass
      (EU-mix)      		 45,1 35,7 0,080 12,53
      Naturgass
      (Russland)      		 49,2 35,8 0,073 13,67
      LPG 46,0 0,078 12,78
      Hydrogen 120,1 10,7 0,03 33,36
      Tabell II. Nedre brennverdier for flytende ikke-biologiske drivstoff
      kg/m3 MJ/kg GJ/m3 kg/kWh kWh/kg
      Bensin 745 43,2 32,2 0,083 12,0
      Diesel 832 43,1 35,9 0,084 11,97
      Nafta 720 43,7 31,5 0,082 12,14
      Syn diesel 780 44,0 34,3 0,082 12,22
      Syn nafta 700 44,5 31,2 0,081 12,36
      Metanol 793 19,9 15,8 0,181 12,36
      DME 670 28,4 19,0 0,127 7,90
      MTBE 745 35,1 26,1 0,103 9,75
      ETBE 750 36,3 27,2 0,099 10,07
      Tabell III. Nedre brennverdier for biodrivstoff
      Drivstoff Energiinnhold per vektenhet (MJ/kg) Energiinnhold per volumenhet (MJ/l)
      Bioetanol 27 21
      Bio-ETBE (etyltertiærbutyleter) 36 (herav 37 % fra fornybare energikilder) 27 (herav 37 % fra fornybare energikilder)
      Biometanol 20 16
      Bio-MTBE (metyltertbutyleter) 35 (herav 22 % fra fornybare energikilder) 26 (herav 22 % fra fornybare energikilder)
      Bio-DME (dimetyleter) 28 19
      Bio-TAEE (tertiæramyletyleter) 38 (herav 29 % fra fornybare energikilder) 29 (herav 29 % fra fornybare energikilder)
      Biobutanol 33 27
      Biodiesel (metylester) 37 33
      Fischer-Tropsch-diesel 44 34
      Hydrogenbehandlet vegetabilske olje (HVO) 44 34
      Ren vegetabilsk olje 37 34
      Biogass 50 –
    2. Sambehandling av fossile brensler og biodrivstoff
      Behandling omfatter enhver endring i løpet av et levert drivstoffs eller en energis livssyklus som forårsaker en endring i produktets molekylstruktur. Tilsetting av denatureringsmiddel omfattes ikke av denne behandling. Mengden av biodrivstoff som sambehandles med drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse, gjenspeiler biodrivstoffets tilstand etter behandlingen. Mengden av sambehandlet biodrivstoff bestemmes i henhold til energibalansen og effektiviteten av sambehandlingsprosessen i henhold til punkt C (17) i vedlegg II til kapittel 3 i denne forskrift.
      Dersom flere biodrivstoff blandes med fossile brensler, tas det hensyn til mengden og typen av hvert enkelt biodrivstoff ved beregningen og ved leverandørenes rapportering til medlemsstatene.
      E85 bensin-etanolblandinger skal beregnes som et separat drivstoff i henhold til artikkel 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/2009.
    3. Elektrisitetsforbruk
      Dette er den mengden elektrisk kraft som benyttes i veigående kjøretøyer eller motorsykler, og som leverandøren rapporterer til Miljødirektoratet etter følgende formel:
      Årlig elektrisitetsforbruk = kjørt strekning (km) × elektrisitetsforbruk (MJ/km)
  3. Oppstrømsutslipp og oppstrøms utslippsreduksjon (upstream emission reduction (UER))
    Oppstrømsutslipp er alle klimagassutslipp som forekommer før råstoffet når fram til raffinerings- eller behandlingsanlegget der drivstoffet som omhandles i dette vedlegget, ble produsert.
    UER er den oppstrøms utslippsreduksjon av klimagasser som av leverandøren hevdes å foreligge, målt i gCO2eq dersom den er kvantifisert og rapportert i samsvar med følgende krav:
    1. Berettigelse
      UER-er får bare anvendelse på oppstrømsutslippsdelen av gjennomsnittlige standardverdier for bensin, diesel, CNG eller LPG.
      UER-er som oppstår i et hvilket som helst land kan medregnes som en reduksjon i klimagassutslipp i forhold til drivstoff fra enhver råstoffkilde som leveres av en hvilken som helst leverandør.
      UER-er skal bare medregnes dersom de er knyttet til prosjekter som har startet etter 1. januar 2011.
      Det er ikke nødvendig å bevise at UER-er ikke ville ha funnet sted uten rapporteringskravet angitt i § 2-21 første ledd.
    2. Beregning
      UER-er skal anslås og valideres i samsvar med prinsippene og standardene som er angitt i internasjonale standarder, særlig i ISO 14064, ISO 14065 og ISO 14066.
      UER-er og referanseutslipp overvåkes, rapporteres og verifiseres i samsvar med ISO 14064 og gir resultater med tilsvarende pålitelighet som kommisjonsforordning (EU) nr. 600/2012 og kommisjonsforordning (EU) nr. 601/2012. Verifiseringen av metoder for å anslå UER-er må gjøres i samsvar med ISO 14064-3, og organisasjonen som verifiserer dette skal være akkreditert i samsvar med ISO 14065.
  4. «GHGix» er klimagassintensiteten for drivstoff eller energi «x» uttrykt i gCO2eq/MJ. Omsettere skal beregne klimagassintensiteten for hvert drivstoff eller energi slik:
    1. Klimagassintensiteten for drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse er «den veide klimagassintensiteten» per drivstofftype oppført i siste kolonne i tabellen under punkt 2 i del II i dette vedlegg.
    2. Elektrisk kraft beregnes som beskrevet i punkt 3 i del II.
    3. Klimagassintensitet for biodrivstoff
      Klimagassintensiteten for biodrivstoff som oppfyller bærekraftskriteriene beregnes i samsvar med § 3-5 til § 3-9. Dersom data om livssyklusutslipp av klimagasser for biodrivstoff ble fremskaffet i samsvar med en avtale eller ordning som er gjenstand for en beslutning i henhold til artikkel 7c nr. 4 i direktiv 98/70/EF som omfatter artikkel 7b nr. 2 i nevnte direktiv, skal disse data også brukes til å bestemme klimagassintensiteten for biodrivstoff i henhold til samme direktivs artikkel 7b nr. 1.
    4. Sambehandling av drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse og biodrivstoff
      Klimagassintensiteten for biodrivstoff som sambehandles med drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse, skal gjenspeile biodrivstoffets tilstand etter behandlingen.
  5. «AF» er justeringsfaktorene for framdriftssystemeffektiviteten:
    Dominerende konverteringsteknologi Effektivitetsfaktor
    Forbrenningsmotor 1
    Elektrisk framdriftssystem, batteri 0,4
    Elektrisk framdriftssystem, hydrogenbrenselcelle 0,4
Del II.
Rapportering for omsettere av andre drivstoff enn biodrivstoff
  1. UER-er for fossile brensler
    For at UER-er skal være berettiget for rapporterings- og beregningsmetoden, skal omsettere rapportere følgende:
    1. Startdatoen for prosjektet, som må være senere enn 1. januar 2011,
    2. de årlige utslippsreduksjonene i gCO2eq,
    3. varigheten av den perioden da reduksjonene fant sted,
    4. prosjektsted nærmest kilden til utslippene, i bredde- og lengdegradskoordinater i grader med fire desimaler,
    5. de årlige referanseutslippene før installeringen av reduksjonstiltakene og de årlige utslippene etter at reduksjonstiltakene har blitt gjennomført, i gCO2eq/MJ av produsert utgangsmateriale,
    6. ikke-gjenbrukelig sertifikatnummer som entydig identifiserer ordningen og de påståtte klimagassreduksjonene,
    7. ikke-gjenbrukelig nummer som entydig identifiserer beregningsmetoden og den tilhørende ordningen, og
    8. dersom prosjektet er tilknyttet oljeutvinning, rapporteres gjennomsnittlig årlig historisk og rapporteringsårets gass-til-olje-forhold (GOR) i løsning, reservoartrykk, dybde og brønnproduksjonsrate for råoljen.
  2. Gjennomsnittlige normalverdier for klimagassintensitet under hele livssyklusen for andre drivstoff enn biodrivstoff og elektrisitet
    Råstoffkilde og prosess Drivstoff brakt i omsetning Vektet livssyklus-klimagassintensitet (gCO2eq/MJ)
    Konvensjonell råolje Bensin 93,3
    Naturgass til flytende
    Kull til flytende
    Naturlig bitumen
    Oljeskifer
    Konvensjonell råolje Diesel eller gassolje 95,1
    Naturgass til flytende
    Kull til flytende
    Naturlig bitumen
    Oljeskifer
    Alle fossile kilder Flytende petroleumsgass i en motor med gnisttenning 73,6
    Naturgass, EU-blanding Komprimert naturgass i en motor med gnisttenning 69,3
    Naturgass, EU-blanding Flytende naturgass i en motor med gnisttenning 74,5
    Sabatier-reaksjon av hydrogen ved bruk av elektrolyse med ikke-biologisk fornybar energi Komprimert syntetisk metan i en gnisttenningsmotor 3,3
    Naturgass gjennom dampreformering Komprimert hydrogen i en brenselcelle 104,3
    Elektrolyse som fullt ut drives av fornybar ikke-biologisk energi Komprimert hydrogen i en brenselcelle 9,1
    Kull Komprimert hydrogen i en brenselcelle 234,4
    Kull med karbonfangst og lagring av prosessutslipp Komprimert hydrogen i en brenselcelle 52,7
    Plastavfall som utvinnes av fossile råstoffer Bensin, diesel eller gassolje 86
  3. Elektrisk kraft
    For rapportering av klimagassintensitet for elektrisk kraft til veitransport skal det tas utgangspunkt i den nasjonale kraftproduksjonen.
Vedlegg VI. Vaskemiddelforordningen
Vedlegg VII: Vedlegg til § 2-24 til § 2-26 om organiske forbindelser i maling- og lakkeringsprodukter
Avsnitt 1: Virkeområde
1.
§ 2-24 til § 2-26 omfatter maling- og lakkeringsprodukter i de underkategoriene som er angitt under pkt. 1.1. Aerosoler omfattes ikke. Underkategoriene gjelder belegg som med dekorative, funksjonelle og beskyttende formål brukes til bygninger, disses utsmykning og beslag, samt dertil knyttede strukturer.
1.1.
Underkategorier
  1. Matt innendørs vegg- og takmaling: maling med glansverdi < 25 60° beregnet til bruk på vegger og tak innendørs.
  2. Blank innendørs vegg- og takmaling: maling med glansverdi >25 60° beregnet til bruk på vegger og tak innendørs.
  3. Utendørs maling for mineralske flater: maling beregnet til bruk på yttervegger av mur, murstein eller puss.
  4. Maling for treverk, metall og plast innendørs/utendørs: maling beregnet til utsmykking og kledning, og som danner en dekkende film. Disse malingene er beregnet for enten tre-, metall- eller plastunderlag. Denne underkategorien omfatter også grunninger uten spesielle egenskaper og mellomstrøksmalinger.
  5. Lakk, lasur og beis for innendørs/utendørs behandling av tre, metall og plast: transparente eller halvtransparente malinger beregnet til dekorasjon og beskyttelse av tre, metall og plast. Denne underkategori omfatter også dekkbeis. Med dekkbeis menes beis som gir en dekkende film for dekorasjon og beskyttelse av tre mot værpåvirkning jf. definisjonen i EN 927-1 i kategorien halvstabil.
  6. Tynnsjiktet lasur, olje eller beis: produkter til tre som har en gjennomsnittlig filmtykkelse på under 5μm, når de testes etter ISO 2808: 1997, metode 5A jf. EN 927-1:1996.
  7. Grunning: grunning med forseglings- og/eller isoleringsegenskaper beregnet til bruk som grunnlag på tre, vegger og tak.
  8. Heftgrunning: produkt beregnet til å stabilisere løse underlag eller å gi vannavvisende egenskaper og/eller beskytte treverk mot blåved (soppangrep).
  9. Enkomponent spesialmaling: overflatebehandlingsprodukter basert på filmdannende materiale. De er beregnet til bruksområder som krever spesielle egenskaper, som f.eks. grunning og topplag til plast, grunning til jernunderlag, grunning til reaktive metaller som f.eks. sink og aluminium, korrosjonshindrende topplag, overflatebehandlingsprodukter til gulv, herunder tre- og sementgulv, produkter med graffitiavvisende og brannhemmende egenskaper, og produkter som skal overholde helsekrav i næringsmiddelindustrien eller i helsesektoren.
  10. Tokomponent spesialmaling: overflatebehandlingsprodukter med samme bruksområde som enkomponents spesialmaling, men hvor det tilsettes ennå en komponent (f.eks. tertiære aminer) før påføring.
  11. Flerfargede malinger: malinger beregnet å gi tofarget eller flerfarget effekt direkte ved første påføring.
  12. Effektmaling: maling beregnet å gi spesielle estetiske effekter på spesielt forberedte og allerede malte eller grunnede underlag, og som deretter behandles med forskjellig verktøy under tørkingen.
2.
§ 2-24 til § 2-26 omfatter lakkeringsprodukter for reparasjon av kjøretøy i de underkategoriene som framgår av pkt. 2.1. Produktene benyttes til overflatebehandling som utføres som del av reparasjonsarbeid, vedlikehold eller dekorering av motorkjøretøy eller til deler av motorkjøretøy utenfor bilfabrikkene jf. kjøretøyforskriften jf. direktiv 70/156/EØF.
2.1. Underkategorier
  1. Forbehandlings- og rengjøringsprodukter: produkter beregnet på fjerning av gamle lakklag og rust, mekanisk eller kjemisk eller for å gi feste for ny lakkoppbygging.
    1. forbehandlingsprodukter: vasketynnere (et produkt beregnet for rengjøring av sprøytepistol og annet utstyr), maling-/lakkfjerner, avfettingsmiddel (herunder antistatprodukter for plast) og silikonfjernere.
    2. rengjøringsprodukter: produkter for rengjøring av overflateforurensning ved klargjøring til og før påføring av dekklag.
  2. Sparkelmasse: fyldige materialer beregnet for å påføres for å utfylle dype overflateskader før påføring av grunning.
  3. Grunningsprodukt: lakkprodukt beregnet for å påføres på ren metall eller eksisterende lakkflater for å gi korrosjonsbeskyttelse eller for å fylle mindre ujevnheter.
    1. fyller: lakkprodukt beregnet for å påføres før påføring av topplakk med henblikk på korrosjonsbestandighet, for å sikre feste for topplakk og for å fremme dannelsen av en jevn overflate ved å utfylle mindre uregelmessigheter i overflaten.
    2. generell metallgrunning: lakkprodukt beregnet til påføring som grunning, for f.eks. å fremme festeevne for eksempel sealer, grunnfyller, plastgrunning, vått-i-vått, «non-sanding» sparkel og sprøytesparkel.
    3. etsgrunning, wash-primer: lakkprodukt som inneholder minst 0,5 vektprosent fosforsyre, beregnet til påføring direkte på rent metall for å gi korrosjonsbestandighet og feste, samt grunning som brukes som sveisegrunning og etsende løsninger til galvaniserte overflater og sinkoverflater.
  4. Topplakk: pigmentert lakk beregnet for påføring enten i ett enkelt lag eller i flere lag, for å gi glans og holdbarhet. Det omfatter alle anvendte produkter som f.eks. baselakk og klarlakk.
    1. baselakk: pigmentert lakkprodukt beregnet på å gi farge og optiske virkninger, men ikke glans eller overflatebestandighet.
    2. klarlakk: transparent lakkprodukt beregnet på å sikre lakkoppbyggingen den endelige glans og bestandighet.
  5. Spesiallakker: topplakkprodukter med spesielle egenskaper, som f.eks. metallik- eller perlemorseffekt i et enkelt lag, dekkende og klare lakker (f.eks. ripefast og fluorholdig klarlakk), reflekterende baselakk, strukturlakk (f.eks. hammerlakk), sklisikker lakk, understellmasse, steinslagsbeskyttende lakk, interiørlakk og aerosoler.
Avsnitt 2: Grenseverdier for maksimalt VOC-innhold
Tabell A: maksimalt VOC-innhold i bygningsmaling og -lakk
Underkategori av produkter Type** Fase I VOC g/l* fra 1.1.2007 Fase II VOC g/l* fra 1.1.2010
a Matt vegg- og takmaling (glansnivå < 25 60°) VF
LB		 75
400		 30
30
b Blank vegg- og takmaling (glansnivå >25 60°) VF
LB		 150
400		 100
100
c Utendørs maling for mineralske flater VF
LB		 75
450		 40
430
d Maling for treverk, metall eller plast innendørs/utendørs VF
LB		 150
400		 130
300
e Lakk, lasur og beis for innendørs/utendørs behandling av tre, metall og plast VF
LB		 150
500		 130
400
f Tynnsjiktet lasur, olje eller beis VF
LB		 150
700		 130
700
g Grunning VF
LB		 50
450		 30
350
h Heftgrunning VF
LB		 50
750		 30
750
i Enkomponent spesialmaling VF
LB		 140
600		 140
500
j Tokomponent spesialmaling VF
LB		 140
550		 140
500
k Flerfargede malinger VF
LB		 150
400		 100
100
l Effektmaling VF
LB		 300
500		 200
200
* g/l bruksklart produkt. For maling- og lakkeringsprodukter som skal ha tilsatt løsemidler eller løsemiddelholdige komponenter for å bli bruksklare, gjelder grenseverdiene for produktet i bruksklar tilstand.
** (VF) = vannfortynnbar maling, dvs. maling/middel hvor viskositeten er regulert med vann. (LB) = løsemiddelbasert maling, dvs. maling/middel hvor viskositeten er regulert med organiske løsemidler
Tabell B: maksimalt VOC-innhold i lakkeringsprodukter reparasjon av kjøretøy
Produktkategori Overflatebehandlingsmiddel VOC g/l* fra 1.1.2007
a Produkter til forbehandling og rensing Forbehandlingsprodukt
Rengjøringsprodukter		 850
200
b Sparkelmasse Alle typer 250
c Grunningsprodukter Fyller og generell metallgrunning
Etsgrunning, wash-primer		 540
780
d Topplakk Alle typer 420
e Spesiallakk Alle typer 840
* bruksklart produkt. Med unntak for kategori a skal det ses bort fra eventuelt vanninnhold i det bruksklare produktet. For maling- og lakkeringsprodukter som skal ha tilsatt løsemidler eller løsemiddelholdige komponenter for å bli bruksklare, gjelder grenseverdiene for produktet i bruksklar tilstand.
Avsnitt 3: Analysemetoder
Tillatt analysemetode når VOC-innholdet er under 15 vektprosent og reaktive fortynnere ikke er til stede
Prøving
Parameter Måleenhet Metode Tidspunkt offentliggjort
VOC-innhold g/l ISO 11890-2 2006
Tillatt analysemetode når VOC-innholdet er 15 vektprosent eller mer, og reaktive fortynnere ikke er til stede
Prøving
Parameter Måleenhet Metode Tidspunkt offentliggjort
VOC-innhold g/l ISO 11890-1 2007
VOC-innhold g/l ISO 11890-2 2006
Tillatt analysemetode for VOC-innhold når reaktive fortynnere er til stede
Prøving
Parameter Måleenhet Metode Tidspunkt offentliggjort
VOC-innhold g/l ASTMD 2369 2003
Vedlegg VIII. Vedlegg til § 2-33 om N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker
I. Grunnregler for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og av N-nitrosamindannende stoffer
  1. Væske brukt i utlekkingstester (spyttestløsning)
    Væsken som skal brukes i utlekkingstesten, fremstilles ved å løse opp 4,2 g natriumbikarbonat (NaHCO3), 0,5 g natriumklorid (NaCl), 0,2 g kaliumkarbonat (K2CO3) og 30 mg natriumnitritt (NaNO2) i 1 liter destillert vann eller vann av tilsvarende kvalitet. Løsningens pH-verdi skal være lik 9.
  2. Prøvevilkår
    Materialprøver fra et passende antall narresmokker senkes ned i spyttestløsningen i 24 timer ved en temperatur på 40° C (+/– 2° C).
II. Kriterier for metoden for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer
  1. Utlekking av N-nitrosaminer bestemmes i en delmengde av hver løsning fremstilt i samsvar med grunnreglene i dette vedlegget punkt I. N-nitrosaminene ekstraheres med diklorometan (DCM) uten frie nitrosaminer og bestemmes ved gasskromatografi. Utlekking av N-nitrosamindannende stoffer bestemmes i en annen delmengde av hver løsning fremstilt i samsvar med grunnreglene i dette vedlegget punkt I. De N-nitrosamindannende stoffene omdannes til nitrosaminer ved syrning av delmengden med saltsyre. Deretter ekstraheres nitrosaminene fra løsningen med DCM og bestemmes ved gasskromatografi.

Kapittel 2a. Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter)

§ 2a-1. Virkeområde

EE-produkter innenfor følgende produktkategorier er omfattet av virkeområdet for kapittel 2a:
  1. Store husholdningsapparater
  2. Små husholdningsapparater
  3. IT- og telekommunikasjonsutstyr
  4. Forbrukerutstyr
  5. Belysningsutstyr
  6. Elektrisk og elektronisk verktøy
  7. Leketøy, fritids- og sportsutstyr
  9. Overvåkings- og kontrollinstrumenter, herunder industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter konstruert utelukkende for industriell og yrkesmessig bruk
  10. Salgsautomater
  11. Annet elektrisk og elektronisk utstyr som ikke omfattes av noen av de ovennevnte kategorier.
Kabler og reservedeler for reparasjon, ombruk, oppgradering av funksjoner eller forbedring av kapasitet er omfattet av produktkategoriene i første ledd.
Med kabler menes alle kabler med en merkespenning på mindre enn 250 volt, som fungerer som en forbindelse eller en forlengelse for å knytte EE-produkter til det elektriske uttaket, eller for å forbinde to eller flere EE-produkter med hverandre.
Med reservedel menes en separat del av et EE-produkt som kan erstatte en del av produktet. Dette produktet kan ikke fungere etter hensikten uten den nevnte delen. EE-produktets funksjonsdyktighet gjenopprettes eller forbedres når delen erstattes av en reservedel.
Bestemmelsene i kapittel 2a gjelder ikke for:
  1. utstyr som er nødvendig for å beskytte viktige sikkerhetsinteresser i statene i EØS-området, herunder våpen, ammunisjon og krigsmateriell for særlige militære formål,
  2. utstyr konstruert for å sendes ut i rommet,
  3. stasjonært industriverktøy i stor målestokk, definert som en stor samling av maskiner, utstyr, og/eller bestanddeler som virker sammen for en særskilt bruk, som permanent installeres og demonteres av fagfolk, og som brukes og vedlikeholdes av fagfolk i et produksjonsanlegg for industrien eller i et forsknings- og utviklingsanlegg,
  4. faste anlegg i stor målestokk, definert som et stort anlegg som består av en kombinasjon av flere typer apparater og eventuelt andre innretninger som sammenstilles og installeres av fagfolk, som er beregnet for permanent bruk på et forhåndsdefinert eller særskilt angitt sted, og som demonteres av fagfolk,
  5. transportmidler for personer eller gods, unntatt ikke typegodkjente elektriske kjøretøyer med to hjul,
  6. ikke-veigående mobile maskiner som bare gjøres tilgjengelig for yrkesmessig bruk, definert som maskiner med en egen kraftforsyning eller med et friksjonsdrev med en ekstern strømkilde, hvis drift krever enten mobilitet eller kontinuerlig eller halvkontinuerlig bevegelighet mellom en rekke faste arbeidssteder mens arbeidet pågår, og som utelukkende gjøres tilgjengelig for yrkesmessig bruk,
  8. solcellepaneler beregnet på bruk i et anlegg som konstrueres, monteres og installeres av fagfolk for permanent bruk på et fastsatt sted for å produsere energi fra sollys for offentlig, kommersiell og industriell bruk samt til boligformål,
  9. utstyr som er særskilt konstruert for forsknings- og utviklingsformål og som bare gjøres tilgjengelig for yrkesmessig bruk,
  10. utstyr som er særskilt konstruert for, og som skal installeres som en del av en annen type utstyr som er unntatt fra eller ikke omfattes av denne forskriftens virkeområde, som bare kan oppfylle sin funksjon dersom det er en del av det nevnte utstyret, og bare kan erstattes av utstyr som er særskilt konstruert på samme måte,
  11. pipeorgler.

§ 2a-2. Definisjoner

Med EE-produkter i kapittel 2a menes
  1. elektrisk og elektronisk utstyr som er avhengig av elektrisk kraft eller elektromagnetiske felt for å fungere tilfredsstillende
  2. utstyr for generering, overføring og måling av slik kraft og slike felt som er konstruert for bruk med en merkespenning på høyst 1000 volt for vekselstrøm og 1500 volt for likestrøm.
Med avhengig i første ledd menes behov for elektrisk kraft eller elektromagnetiske felt for å oppfylle minst en tilsiktet funksjon.
Med produsent menes enhver fysisk eller juridisk person som produserer et EE-produkt, eller som får slikt utstyr konstruert eller produsert, og som markedsfører produktet under sitt navn eller varemerke.
Med importør menes enhver fysisk eller juridisk person etablert i EØS-området som bringer et EE-produkt fra et land utenfor EØS-området i omsetning på EØS-markedet.
Med distributør menes enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden som ikke er produsenten eller importøren, og som gjør et EE-produkt tilgjengelig på EØS-markedet.
Med gjøre tilgjengelig på markedet menes enhver levering av et EE-produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på EØS-markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, med eller uten vederlag.
Med bringe i omsetning menes å gjøre et EE-produkt tilgjengelig på EØS-markedet for første gang.
Med eksport menes eksport fra Norge til land utenfor EØS-området.
Med omsetning menes enhver levering av et EE-produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på EØS-markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, med eller uten vederlag.
Med homogent materiale menes et tvers igjennom ensartet materiale eller et materiale bestående av en kombinasjon av materialer, som ikke kan skilles eller deles opp i ulike materialer ved mekaniske handlinger, som f.eks. skruing, skjæring, knusing, maling og sliping.

§ 2a-3. Forbud mot visse stoffer i EE-produkter

Det er forbudt å bringe i omsetning og eksportere EE-produkter der innholdet av bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB), polybromerte difenyletere (PBDE) di-(2etylheksyl)ftalat (DEHP), benzylbutylftalat (BBP), dibutylftalat (DBP) eller diisobutylftalat (DIBP) i homogene materialer er over 0,1 vektprosent, eller der innholdet av kadmium i homogene materialer er over 0,01 vektprosent. Eksportforbudet gjelder ikke for EE-produkter som er bragt lovlig i omsetning.
Forbudet i første ledd mot innhold av bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB), polybromerte difenyletere (PBDE) og kadmium gjelder for EE-produkter i
  1. produktkategori 1–7 og 10: fra 3. januar 2013
  2. produktkategori 8: fra 22. juli 2014 og fra 22. juli 2016 dersom det er medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk
  3. produktkategori 9: fra 22. juli 2014 og 22. juli 2017 dersom det er industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter
  4. produktkategori 11: fra 22. juli 2019.
Forbudet i første ledd mot innhold av di-(2etylheksyl)ftalat (DEHP), benzylbutylftalat (BBP), dibutylftalat (DBP) og diisobutylftalat (DIBP) gjelder for EE-produkter i
  1. produktkategori 1–7 og 10–11: fra 22. juli 2019
  2. produktkategori 8 og 9: fra 22. juli 2021.
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som distributøren vet eller burde vite at er brakt i omsetning i strid med første ledd. Importøren og distributøren skal underrette alle tidligere salgsledd og Miljødirektoratet dersom de mener eller har grunn til å tro at et EE-produkt ikke er i samsvar med kravet i første ledd.

§ 2a-4. Unntak fra forbud mot visse stoffer i EE-produkter

Forbudet i § 2a-3 første ledd gjelder ikke for produkter som er omfattet av de tidsbegrensede unntakene listet i vedlegg 1 og 2.
Unntak hvor fristen er utløpt og som det er søkt om fornyelse for, er gyldige inntil ny søknad er vurdert. Dersom søknaden om fornyelse av et unntak avslås, eller unntaket tilbakekalles, skal unntaket slutte å gjelde tidligst 12 og senest 18 måneder etter tidspunktet da søknaden ble avslått.
Forbudet i § 2a-3 første ledd gjelder ikke for reservedeler som er gjenvunnet fra
  1. EE-produkter som ble brakt i omsetning før 1. juli 2006 og brukt i EE-produkter som er brakt i omsetning før 1. juli 2016
  2. medisinsk utstyr eller overvåkings- og kontrollinstrumenter som er brakt i omsetning før 22. juli 2014 og som brukes i EE-produkter som bringes i omsetning før 22. juli 2024
  3. medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk som er brakt i omsetning før 22. juli 2016 og som brukes i EE-produkter som bringes i omsetning før 22. juli 2026
  4. industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter som er brakt i omsetning før 22. juli 2017 og som brukes i EE-produkter som er bringes i omsetning før 22. juli 2027
  5. alle andre EE-produkter som var utenfor anvendelsesområdet i direktiv 2002/95/EU (RoHS1) og bringes i omsetning før 22. juli 2019, og som brukes i EE-produkter som bringes i omsetning før 22. juli 2029 forutsatt at gjenvinningen gjennomføres i kontrollerbare, lukkede retursystemer mellom bedrifter, og forbrukeren informeres om at delene består av gjenvunnet materiale.
Forbudet i § 2a-3 mot innhold av bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB), polybromerte difenyletere (PBDE) gjelder ikke for kabler eller reservedeler til reparasjoner, gjenbruk, eller forbedringer av funksjonene eller kapasiteten til følgende:
  1. EE-produkter brakt i omsetning før 1. juli 2006
  2. medisinsk utstyr brakt i omsetning før 22. juli 2014
  3. medisinsk utstyr til in-vitro diagnostikk brakt i omsetning før 22. juli 2016
  4. overvåkings- og kontrollinstrumenter brakt i omsetning før 22. juli 2014
  5. industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter brakt i omsetning før 22. juli 2017
  6. EE-produkter som var omfattet av unntak og som var brakt i omsetning før frist for unntaket gikk ut, i den grad det spesifikke unntaket berøres
  7. alle andre EE-produkter som var utenfor virkeområdet til direktiv 2002/95/EF og brakt i omsetning før 22. juli 2019.
Forbudet i § 2a-3 første ledd mot innhold av DEHP, BBP, DBP og DIBP gjelder ikke for kabler eller reservedeler til reparasjoner, gjenbruk, eller forbedringer av funksjonene eller kapasiteten til EE-produkter i
  1. produktkategori 1–7 og 10–11: brakt i omsetning før 22. juli 2019
  2. produktkategori 8 og 9: brakt i omsetning før 22. juli 2021.
Forbudet i § 2a-3 første ledd mot EE-produkter som inneholder DEHP, BBP og DBP gjelder ikke leketøy som reguleres av REACH-forordningen (forordning (EF) nr. 1907/2006) vedlegg XVII post 51.

§ 2a-5. Produksjonskontroll og teknisk dokumentasjon

Produsenten skal utføre eller få utført produksjonskontroll og utarbeide teknisk dokumentasjon i samsvar med vedlegg 5 og skal oppbevare denne dokumentasjonen i ti år etter at EE-produktene er brakt i omsetning. Produsenten skal sørge for at nødvendig dokumentasjon følger produktet.
Importøren skal sikre at den tekniske dokumentasjonen på anmodning fra Miljødirektoratet kan gjøres tilgjengelig for myndigheten i ti år etter at EE-produktene er brakt i omsetning.
Distributøren skal påse at nødvendig dokumentasjon på norsk følger EE-produktet.
Det er forbudt å bringe i omsetning EE-produkter som det ikke er utarbeidet teknisk dokumentasjon for og som ikke ledsages av nødvendig dokumentasjon.
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter dersom distributøren vet eller burde vite at det ikke er utarbeidet teknisk dokumentasjon for disse produktene.
Med nødvendig dokumentasjon i denne bestemmelsen menes dokumenter som inneholder CE-merket, navn og adresse eller type-, parti- eller serienummer, jf. § 2a-6, § 2a-7 og § 2a-8, dersom det ikke er mulig å påføre denne merkingen på produktet.

§ 2a-6. Samsvarserklæring

Produsenten skal utarbeide en samsvarserklæring. Denne erklæringen skal fastslå at produktet overholder kravene i § 2a-3 og være på norsk eller engelsk. Samsvarserklæringen skal utformes i samsvar med vedlegg 4 og oppdateres ved endringer i regelverket eller produktet. Produsenten skal oppbevare samsvarserklæringen i ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning.
Importøren skal oppbevare en kopi av samsvarserklæringen i ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning og stille den til rådighet for Miljødirektoratet.
Det er forbudt å bringe i omsetning EE-produkter som det ikke er utarbeidet samsvarserklæring for i samsvar med først ledd.
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter dersom distributøren vet eller burde vite at det ikke er utarbeidet samsvarserklæring for disse produktene.

§ 2a-7. CE-merking

Produsenten skal påføre CE-merket. CE-merket skal påføres selve EE-produktet slik at det er synlig, lett leselig og ikke kan fjernes. Dersom det ikke er mulig å påføre CE-merket på EE-produktet, kan merket påføres emballasjen og i dokumenter som følger med produktet.
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE produkter som ikke er påført CE-merket i samsvar med første ledd.

§ 2a-8. Navn og adresse

Produsenten og importøren skal påføre eget navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse på EE-produktet. Dersom påføring direkte på produktet ikke er mulig, kan disse opplysningene i stedet gis på emballasjen eller i dokumenter som følger produktet. Adressen skal angi ett enkelt sted der produsenten kan kontaktes.
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som ikke er påført produsentens navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse i samsvar med første ledd. Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som ikke er påført importørens navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse i samsvar med første ledd.

§ 2a-9. Type- og serienummer

Produsenten skal påføre EE-produktet type-, parti- eller serienummer eller et annet element som gjør det mulig å identifisere det. Dersom EE-produktets størrelse eller art ikke tillater påføring av et slikt element, kan de nødvendige opplysningene gis på emballasjen eller i dokumenter som følger med produktet.
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som ikke er påført type-, parti- eller serienummer eller annet element som gjør det mulig å identifisere det i samsvar med første ledd.

§ 2a-10. Merking med avkrysset avfallsbeholder og informasjon for å fremme miljømessig forsvarlig avfallsbehandling mv.

EE-produkter skal merkes med et piktogram som består av en overkrysset avfallsbeholder på hjul, som vist her:
Streken under avfallsbeholderen betyr at produktet ble brakt i omsetning etter 13. august 2005. Streken kan erstattes av datomerking. Datomerkingen skal enten være åååå.mm.dd eller datokode. En eventuell datokode må gjøres tilgjengelig for behandlingsanleggene for EE-avfall.
Merkingen skal fremgå på produktet. Unntaksvis kan emballasjen, bruksanvisningen og garantibeviset merkes hvis dette er nødvendig på grunn av produktets størrelse eller funksjon.
Før 15. august 2018 gjelder merkekravene i denne bestemmelsen ikke for glødelamper eller lysarmaturer til husholdninger.
Produsenter skal sørge for at det gis opplysninger om:
  1. hvilke materialer og komponenter produktet inneholder,
  2. innhold av farlige stoffer og stoffblandinger og hvor disse er plassert i produktet og
  3. behandling av produktet som avfall, inkludert hvordan produktet kan forberedes til ombruk.
Opplysningene skal gis for hver enkelt type nytt EE-produkt som er brakt i omsetning.
Formålet med opplysningene er å legge til rette for vedlikehold, oppgradering og renovering av EE-produkter, samt miljømessig forsvarlig behandling av kasserte EE-produkter i henhold til forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall ( avfallsforskriften) kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig for behandlingsanlegg innen ett år etter at produktet er brakt i omsetning. Opplysningene skal gis i form av manualer eller elektroniske medier (f.eks. cd-rom eller online-tjenester) og ha det omfang som er nødvendig for en miljømessig forsvarlig behandling av produktet når det ender som avfall.

§ 2a-11. Serieproduksjon

Produsenten skal ha prosedyrer for å sikre at alle produkter i en serieproduksjon er i samsvar med § 2a-3. Det skal tas hensyn til endringer i produktets konstruksjon eller egenskaper, samt endringer i de harmoniserte standarder eller de tekniske spesifikasjoner det er vist til i samsvarserklæringen.

§ 2a-12. Register

Produsent og importør skal føre register over EE-produkter som ikke er i samsvar med regelverket og over tilbakekalte produkter, og holde distributørene løpende underrettet. Importøren skal før EE-produkter bringes i omsetning sikre at produsenten har ført slikt register.

§ 2a-13. Representant

Produsenten kan utpeke en representant gjennom skriftlig fullmakt. Representanten er ansvarlig for de oppgaver som er angitt i fullmakten og fullmakten skal som minimum omfatte plikt for representanten til å holde samsvarserklæringen og den tekniske dokumentasjonen tilgjengelig for Miljødirektoratet i ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning.
Representanten kan ikke overta produsentens plikt til å sikre at EE-produktet er i samsvar med kravene i § 2a-3 og til å utarbeide teknisk dokumentasjon.

§ 2a-14. Tilfeller der produsentens forpliktelser gjelder for importører og distributører

Importør eller distributør anses som produsent og skal oppfylle produsentens forpliktelser i kapittel 2a når vedkommende importør eller distributør bringer i omsetning EE-produkter under eget navn eller varemerke, eller endrer produkter som allerede er brakt i omsetning på en måte som kan påvirket produktenes samsvar med forbudet i § 2a-3.

§ 2a-15. Identifikasjon av markedsdeltakere

Både produsent, produsentens representant, importør og distributør av EE-produkter skal på anmodning fra Miljødirektoratet, i en periode på ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning, identifisere:
  1. alle markedsdeltakere som har levert EE-produkt til dem, og
  2. alle markedsdeltakere som de har levert EE-produkt til.
Med markedsdeltakere i denne bestemmelsen menes produsent, produsentens representant, importør og distributør.

§ 2a-16. Søknad om unntak

Produsent eller dennes representant, importør eller distributør kan søke EU-kommisjonen om unntak fra forbudet i § 2a-3. Krav til søknad og vilkår for å få unntak følger av vedlegg 3.

§ 2a-17. Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av bestemmelser i dette kapitlet ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

Vedlegg til kapittel 2a

Vedlegg 1
Bruksområder som er unntatt fra forbudet i § 2a-3
Unntak Unntaket gjelder i perioden:
1 Kvikksølv i (kompakte) lysrør med én sokkel, høyst (per brenner):
1(a) For generelle belysningsformål < 30 W: 2,5 mg Utløper 24. februar 2023
1(b) For generelle belysningsformål ≥ 30 W og < 50 W: 3,5 mg Utløper 24. februar 2023
1(c) For generelle belysningsformål ≥ 50 W and < 150 W: 5 mg Utløper 24. februar 2023
1(d) For generelle belysningsformål ≥ 150 W: 15 mg Utløper 24. februar 2023
1(e) For generelle belysningsformål med rund eller kvadratisk utforming og rørdiameter ≤ 17 mm: 7 mg Utløper 24. februar 2023
1(f)-I For lamper utformet for å sende ut lys hovedsakelig i det ultrafiolette spekteret: 5 mg Utløper 24. februar 2027
1 (f)-II For spesielle formål: 5 mg Utløper 24. februar 2025
1(g) For generelle belysningsformål < 30 W med en levetid på minst 20 000 timer: 3,5 mg Utløper 24. august 2023
2(a) Kvikksølv i rette lysrør med to sokler for generelle belysningsformål, høyst (per lampe):
2(a)(1) Trifosforlysrør med normal levetid og rørdiameter < 9 mm (f.eks. T2): 4 mg Utløper 24. februar 2023
2(a)(2) Trifosforlysrør med normal levetid og rørdiameter ≥ 9 mm og ≤ 17 mm (f.eks. T5): 3 mg Utløper 24. august 2023
2(a)(3) Trifosforlysrør med normal levetid og rørdiameter > 17 mm og ≤ 28 mm (f.eks. T8): 3,5 mg Utløper 24. august 2023
2(a)(4) Trifosforlysrør med normal levetid og rørdiameter < 28 mm (f.eks. T12): 3,5 mg Utløper 24. februar 2023
2(a)(5) Trifosforlysrør med lang levetid (≥ 25 000 h): 5 mg. Utløper 24. februar 2023
2(b) Kvikksølv i andre lysrør, høyst (per lampe):
2(b)(1) Lineære halofosfatlamper med rør > 28 mm (f.eks. T10 og T12): 10 mg Utløp 13. april 2012
2(b)(2) Ikke-lineære halofosfatlamper (alle diametre): 15 mg Utløp 13. april 2016
2(b)(3) Ikke-lineære trifosforlysrør med rørdiameter > 17 mm (f.eks. T9): 15 mg Utløper 24. februar 2023; 10 mg kan brukes per lampe fra 25. februar 2023 til 24. februar 2025
2(b)(4)-I Lamper for andre generelle belysningsformål og for spesielle formål (f.eks. induksjonslamper): 15 mg Utløper 24. februar 2025
2(b)(4)-II Lamper som hovedsakelig sender ut lys i det ultrafiolette spekteret: 15 mg Utløper 24. februar 2027
2(b)(4)-III Lamper for nødbelysning: 15 mg Utløper 24. februar 2027
3 Kvikksølv i kalde katodelysrør og lysrør med eksterne elektroder (CCFL og EEFL) for spesielle formål, brukt i elektrisk og elektronisk utstyr brakt i omsetning før 24. februar 2022, høyst (per lampe):
3(a) Korte (≤ 500 mm): 3,5 mg Utløper 24. februar 2025
3(b) Middels lange (> 500 mm og ≤ 1500 mm): 5 mg Utløper 24. februar 2025
3(c) Lange (> 1500 mm): 13 mg Utløper 24. februar 2025
4(a) Kvikksølv i andre lavtrykksutladningslamper (per lampe): 15 mg Utløper 24. februar 2023
4(a)-I Kvikksølv i lavtrykksutladningslamper som ikke er fosforbelagt, for bruksområder som krever at hovedområdet for lampens spektraleffekt skal være i det ultrafiolette spekteret: opptil 15 mg kvikksølv kan brukes per lampe Utløper 24. februar 2027
4(b) Kvikksølv i høytrykksnatriumlamper (damplamper) for generelle belysningsformål, som i lamper med forbedret fargegjengivelsesindeks Ra > 80, ikke overstiger (per brenner): P ≤ 105 W: 16 mg kan brukes per brenner Utløper 24. februar 2027
4(b)-I Kvikksølv i høytrykksnatriumlamper (damplamper) for generelle belysningsformål, som i lamper med forbedret fargegjengivelsesindeks Ra > 60, ikke overstiger (per brenner): P ≤ 155 W: 30 mg kan brukes per brenner Utløper 24. februar 2023
4(b)-II Kvikksølv i høytrykksnatriumlamper (damplamper) for generelle belysningsformål, som i lamper med forbedret fargegjengivelsesindeks Ra > 60, ikke overstiger (per brenner): 155 W < P ≤ 405 W: 40 mg kan brukes per brenner Utløper 24. februar 2023
4(b)-III Kvikksølv i høytrykksnatriumlamper (damplamper) for generelle belysningsformål, som i lamper med forbedret fargegjengivelsesindeks Ra > 60, ikke overstiger (per brenner): P > 405 W: 40 mg kan brukes per brenner Utløper 24. februar 2023
4(c) Kvikksølv i andre høytrykksnatriumlamper (damplamper) for generelle belysningsformål, høyst (per brenner):
4(c)-I P ≤ 155 W: 20 mg Utløper 24. februar 2027
4(c)-II 155 W < P ≤ 405 W: 25 mg Utløper 24. februar 2027
4(c)-III P > 405 W: 25 mg Utløper 24. februar 2027
4(d) Kvikksølv i høytrykkskvikksølvlamper (HPMV) (damplamper)
4(e) Kvikksølv i metallhalogenlamper (MH) Utløper 24. februar 2027
4(f)-I Kvikksølv i andre utladningslamper for spesielle formål, som ikke er særskilt nevnt i dette vedlegg Utløper 24. februar 2025
4(f)-II Kvikksølv i høytrykkskvikksølvlamper (damp) som brukes i projektorer der det kreves en effekt på ≥ 2000 lumen ANSI Utløper 24. februar 2027
4(f)-III Kvikksølv i høytrykksnatriumlamper (damp) til belysning i hagebruk Utløper 24. februar 2027
4(f)-IV Kvikksølv i lamper som sender ut lys i det ultrafiolette spekteret Utløper 24. februar 2027
4(g) Kvikksølv i håndlagede gassutladningslamper (HLDT) til bruk i skilt, dekorativ eller arkitektonisk belysning samt spesialbelysning og lyskunst Utløp 31. desember 2018
5(a) Bly i glass i katodestrålerør Fram til:
Kategori 1–7 og 10: utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
5(b) Bly i glass i lysrør, høyst 0,2 vektprosent i
6(a) Bly som legeringselement i stål for maskineringsformål og i galvanisert stål som inneholder opptil 0,35 vektprosent bly Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
6(a.I) Bly som legeringselement i stål for maskineringsformål og i galvanisert stål som inneholder opptil 0,35 vektprosent bly og i batch-varmforsinkede stålkomponenter opp til 0,2 vektprosent bly Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
6(b) Bly som legeringselement i aluminium som inneholder opptil 0,4 vektprosent bly Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
6(b.I) Bly som legeringselement i aluminium som inneholder opptil 0,4 vektprosent bly, forutsatt at det stammer fra gjenvunnet blyholdig aluminiumsavfall Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
6(b.II) Bly som legeringselement i aluminium til maskinbearbeiding som inneholder opptil 0,4 vektprosent bly Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 18. mai 2021
6(c) Kobberlegeringer som inneholder opptil 4 vektprosent bly Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
7(a) Bly som loddemateriale med høy smeltetemperatur (dvs. blybaserte legeringer som inneholder 85 vektprosent bly eller mer) Fram til:
Kategori 1–7 og 10 (unntatt bruksområder som dekkes av punkt 24 i dette vedlegget): 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
7(b) Bly i loddemateriale for servere, lagringssystemer og arraylagringssystemer, nettinfrastruktursystemer for kobling, signalering, overføring og nettverksdrift for telekommunikasjon Fram til:
Kategori 1–7 og 10: utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
7(c)-I Elektriske og elektroniske bestanddeler som inneholder bly i glass eller keramikk, unntatt dielektrisk keramikk i kondensatorer, f.eks. piezoelektronisk utstyr, eller i en matriseforbindelse av glass eller keramikk Fram til:
Kategori 1–7 og 10 (unntatt bruksområder som dekkes av punkt 34 i dette vedlegget): utløper 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
7(c)-II Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer for en merkespenning på 125 V vekselstrøm eller 250 V likestrøm eller høyere Får ikke anvendelse for bruksområdene som omfattes av punkt 7(c)-I og (c)-IV i dette vedlegg.
Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
7(c)-III Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer for en merkespenning på mindre enn 125 V vekselstrøm eller 250 V likestrøm Utløp 21. juli 2013
Tillatt brukt i reservedeler til produkter som ble satt på markedet før denne dato
7(c)-IV Bly i PZT-baserte dielektriske keramiske materialer til kondensatorer som inngår i integrerte kretsløp eller diskrete halvledere Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
8(a) Kadmium og dets forbindelser i termiske engangssikringer av pellettypen (smeltesikringer) Utløp 21. juli 2012
Tillatt brukt i reservedeler til produkter som ble satt på markedet før denne dato
8(b) Kadmium og kadmiumforbindelser i elektriske kontakter Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
8(b).1 Kadmium og kadmiumforbindelser i elektriske kontakter til bruk i
– sikringer,
– temperaturfølere,
– termiske motorbeskyttere (unntatt hermetiske termiske motorbeskyttere),
– sporveksler for vekselstrøm med nominell verdi på
   – 6 A og mer ved 250 V vekselstrøm eller mer, eller
   – 12A og mer ved 125 V vekselstrøm eller mer,
– sporveksler for likestrøm med nominell verdi på 20 A og mer ved 18 V likestrøm eller mer, og
– strømbrytere til bruk ved forsyningsspenning med frekvens ≥200 Hz.		 Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
9 Seksverdig krom som antikorrosjonsmiddel i karbonstålkjølesystemet i absorpsjonskjøleskap, høyst 0,75 vektprosent i kjølemiddelet Fra 1. april 2021 og fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
9(a)-(I) Opptil 0,75 vektprosent seksverdig krom brukt som antikorrosjonsmiddel i kjølemiddelet for karbonstålkjølesystemet i absorpsjonskjøleskap (herunder minibarer) konstruert for helt eller delvis å fungere med et elektrisk varmeanlegg med gjennomsnittlig utnyttet inngangseffekt <75 W ved konstante driftsforhold Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 5. mars 2021
9(a)-(II) Opptil 0,75 vektprosent seksverdig krom brukt som antikorrosjonsmiddel i kjølemiddelet for karbonstålkjølesystemet i absorpsjonskjøleskap
– konstruert for helt eller delvis å fungere med et elektrisk varmeanlegg med en gjennomsnittlig utnyttet inngangseffekt ≥75 W ved konstante driftsforhold,
– konstruert for helt å fungere med et ikke-elektrisk varmeanlegg.		 Fra 1. april 2021 fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
9(a)-(III) Opptil 0,7 vektprosent seksverdig krom brukt som antikorrosjonsmiddel i arbeidsvæsken i lukkede kretsløp av karbonstål i gassabsorpsjonsdrevne varmepumper for rom- og vannoppvarming. Fram til:
Kategori 1: 31. desember 2026
9(b) Bly i lagerskåler og bøssinger for kjølemiddelkompressorer for oppvarmings-, ventilasjon-, luftkondisjonerings- og kjøleanvendelser (HVACR) Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
9(b)-(I) Bly i lagerskåler og bøssinger for kjølemiddelkompressorer med en opplyst Inngangseffekt på 9 kW eller mindre for oppvarmings-, ventilasjon-, luftkondisjonerings- og kjøleanvendelser (HVACR) Kategori 1: Utløp21. juli 2019
11(a) Bly brukt i «C-press»-koplingssystemer med bøyelige kontaktpinner Utløp 24. september 2010. Tillatt brukt i reservedeler til produkter som ble satt på markedet før denne dato
11(b) Bly brukt i andre koplingssystemer enn «C-press»-koplingssystemer med bøyelige kontaktpinner Utløp 1. januar 2013. Tillatt brukt i reservedeler til produkter som ble satt på markedet før denne dato
12 Bly som beleggmateriale for C-ring i varmeledende modul Utløp 24. september 2010. Tillatt brukt i reservedeler til produkter som ble satt på markedet før denne dato
13(a) Bly i hvitt glass brukt til optiske anvendelser Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
13(b) Kadmium og bly i filterglass og glass som brukes til reflektansstandarder Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
13(b)-(I) Bly i optiske filterglasstyper som er farget med ioner Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
13(b)-(II) Kadmium i fargeskiftende optiske filterglassystemer, unntatt anvendelser som kommer inn under unntak 39 Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
13(b)-(III) Kadmium og bly i glass til bruk som refleksstandarder Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
14 Bly i loddemateriale som inneholder mer enn to elementer for forbindelsen mellom pinnene og mikroprosessorpakken, med et blyinnhold på mer enn 80 vektprosent og mindre enn 85 vektprosent Utløp 1. januar 2011. Tillatt brukt i reservedeler til produkter som ble satt på markedet før denne dato
15 Bly i loddemateriale til bruk for stabil elektrisk forbindelse mellom halvlederskive og kapsling i Flip Chip-pakker med integrerte kretser Fram til:
Kategori 1–7 og 10: Utløp 29. februar 2020
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
15.a Bly i loddemateriale til bruk for stabil elektrisk forbindelse mellom halvlederskive og kapsling i Flip Chip-pakker med integrerte kretser, der minst ett av følgende kriterier gjelder:
– En halvlederteknologinode på 90 nm eller mer.
– En enkelt skive på 300 mm2 eller mer i enhver halvlederteknologinode.
– Stacked Die-pakker med skivestørrelse på 300 mm2
eller mer, eller silisiummellomlegg på 300 mm2 eller mer.		 Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
16 Bly i rette glødelamper med silikatbelagte rør Utløp 1. september 2013
17 Blyhalogenid som strålekilde i høyintensive utladningslamper (HID) i reprografianvendelser for yrkesmessig bruk Utløp 21. juli 2016
18(a) Bly som aktivator i lyspulveret (én vektprosent bly eller mindre) i utladningslamper som brukes som spesiallamper for reprografi, litografi, insektfeller, fotokjemiske prosesser og herdingsprosesser, og som inneholder lysstoff, som f.eks. SMS ((Sr,Ba) 2 MgSi2 O7 :Pb) Utløp 1. januar 2011
18(b) Bly som aktivator i det fluorescerende lyspulveret (én vektprosent bly eller mindre) i utladningslamper som brukes som bruningslamper, og som inneholder lysstoff, som f.eks. BSP (BaSi2 O5:Pb) Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
18(b)-(I) Bly som aktivator i det fluorescerende lyspulveret (én vektprosent bly eller mindre) i utladningslamper som brukes som bruningslamper, og som inneholder lysstoff, som f.eks. BSP (BaSi2 O5:Pb) som brukes i medisinsk fototerapiutstyr Fram til:
Kategori 5 og 8, unntatt bruk som er omfattet av punkt 34 i vedlegg 2: 21. juli 2021
19 Bly med PbBiSn-Hg og PbInSn-Hg i særskilte forbindelser som hovedlegering og med PbSn-Hg som tilleggslegering i svært kompakte energisparelamper (ESL) Utløp 1. juni 2011
20 Blyoksid i glassloddemateriale som brukes til å feste fremre og bakre underlag av flate lysrør brukt i flytende krystall-skjermer (LCD-er) Utløp 1. juni 2011
21 Bly og kadmium i trykkfarge for påføring av emalje på glass, som f.eks. borsilikat- og natronkalkglass Fram til:
Kategori 1–7 og 10: Utløp 29. februar 2020
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
21(a) Kadmium til bruk i glass med fargetrykk for å gi filtreringsfunksjoner, brukt som bestanddel i belysning installert i skjermer og kontrollpaneler i elektrisk og elektronisk utstyr Fram til:
Kategori 1–7 og 10 unntatt bruk som er omfattet av punkt 21(b) eller 39 i dette vedlegget: 21. juli 2021
21(b) Kadmium i trykkfarger til påføring av emalje på glass, som f.eks. borsilikat- og natronkalkglass Fram til:
Kategori 1–7 og 10 unntatt bruk som er omfattet av punkt 21(a) eller 39 i dette vedlegget: 21. juli 2021
21(c) Bly i trykkfarger til påføring av emalje på glass enn borsilikatglass Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
23 Bly i overflatebelegg på «fine pitch»-bestanddeler, unntatt stikkontakter med en høyde på 0,65 mm og mindre Utløp 24. september 2010. Tillatt brukt i reservedeler til produkter som ble satt på markedet før denne dato
24 Bly i loddematerialer for lodding av skiveformede og flate keramiske flerlagskondensatorer med maskinerte, gjennomgående hull Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2014
Kategori 11: 21. juli 2024
25 Blyoksid i strukturelementer i elektronstråleskjermer (SED) med overflateledning, særlig i tetningsfritten og fritteringen Fram til:
Kategori 1–7 og 10: Utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
26 Blyoksid i glassmantelen til lamper av typen «black light blue» (BLB) Utløp 1. juni 2011
27 Blylegeringer som loddemateriale for omformere brukt i høyeffekthøyttalere (beregnet for bruk i flere timer ved akustiske effektnivåer på 125 dB SPL og mer) Utløp 24. september 2010
29 Bly bundet i krystallglass som definert i vedlegg I (kategori 1, 2, 3 og 4) i rådsdirektiv 69/493/EØF Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2014
Kategori 11: 21. juli 2024
30 Kadmiumlegeringer som elektromekanisk loddemetall for elektriske ledere plassert direkte på svingespolen i omformere brukt som høyeffekthøyttalere med lydtrykknivåer på 100 dB (A) og mer Fram til:
Kategori 1–7 og 10: Utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
31 Bly i loddemateriale i kvikksølvfrie flate lysrør (som f.eks. brukes i flytende krystallskjermer, design- eller industribelysning) Fram til:
Kategori 1–7 og 10: Utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
32 Blyoksid i tetningsfritte for montering av vinduer for argon- og kryptonlaserrør Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2014
Kategori 11: 21. juli 2024
33 Bly i loddemateriale for lodding av tynne koppertråder med en diameter på 100 μm og mindre i nettransformatorer Fram til:
Kategori 1–7 og 10: Utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
34 Bly i metallkeramikkbaserte trimpotensiometere Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2014
Kategori 11: 21. juli 2024
36 Kvikksølv som middel for å hindre katodesprut i likestrømsplasmaskjermer med et innhold på inntil 30 mg per skjerm Utløp 1. juli 2010
37 Bly i pletteringslaget på høyspenningsdioder med en kropp av sinkboratglass Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2014
Kategori 11: 21. juli 2024
38 Kadmium og kadmiumoksid i tykkfilmpasta brukt på aluminiumsbundet berylliumoksid Fram til:
Kategori 1–7 og 10: Utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
39(a) Kadmiumselenid i kadmiumbaserte nanokrystall-kvanteprikker av halvledermateriale til frekvenstransformasjon (downshifting) av skjermbelysning (< 0,2 µg Cd pr mm2 visningsareal) Fram til:
Alle kategorier: 21. november 2025
39(b) Kadmium i nanokrystall-kvanteprikker av halvledermateriale til frekvenstransformasjon (downshifting) direkte avsatt på LED-halvlederbrikker for bruk i skjerm- og projeksjonssystemer (< 5 µg Cd pr mm2 LED-brikkeoverflate) med en maksimal mengde per enhet på 1 mg Fram til:
Alle kategorier: 31. desember 2027
40 Kadmium i fotoresistorer til analoge oppkoblere til bruk i profesjonelt lydutstyr Utløp 31. desember 2013
41 Bly i loddemateriale og overflatebehandling på termineringer på elektriske og elektroniske komponenter og overflatebehandling på kretskort som brukes i tenningsmoduler og andre elektriske og elektroniske motorstyringssystemer, som av tekniske årsaker må monteres direkte på eller i veivhuset eller sylinderen på håndholdte forbrenningsmotorer Fra 1. april 2021 fram til:
Kategori 1–7, 10 og 11: 31. mars 2022
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
42 Bly i lagre og bøssinger i forbrenningsmotorer som er drevet av diesel eller gassformig drivstoff som brukes i utstyr til yrkesmessig bruk utenfor veinettet
– med samlet slagvolum ≥15 liter, eller
– med et totalt slagvolum på <15 liter og motoren er konstruert for å fungere i bruk hvor tidsrommet mellom startsignal og full belastning må være mindre enn 10 sekunder, eller der regelmessig vedlikehold vanligvis utføres i et utfordrende og skittent utendørsmiljø, for eksempel bergverksdrift, bygg og anlegg og landbruk.		 Fram til:
Kategori 11, unntatt bruk som er omfattet av punkt 6(c) i dette vedlegget: 21. juli 2024.
43 Bis (2-etylheksyl)ftalat i gummikomponenter i motorsystemer, utformet for å inngå i utstyr som ikke utelukkende er ment til å brukes av forbrukere, forutsatt at ingen mykgjorte materialer kommer i kontakt med menneskers slimhinner eller i langvarig kontakt med menneskers hud, og konsentrasjonen av bis (2-etylheksyl) ftalat ikke overstiger:
(a) 30 vektprosent av gummien for:
(i) belegg på tetningsringer;
(ii) tetningsringer av massiv gummi, eller
(iii) gummikomponenter som inngår i enheter på minst tre komponenter som bruker elektrisk, mekanisk eller hydraulisk energi for å virke, og som er festet til motoren.
(b) 10 vektprosent av gummien i komponenter som inneholder gummi, og som ikke er nevnt i bokstav a).
I dette punkt menes med «langvarig kontakt med menneskers hud» kontinuerlig kontakt av mer enn 10 minutters varighet eller periodisk kontakt i et tidsrom på 30 minutter per dag.		 Fra 1. mai 2020 fram til:
Kategori 11: 21. juli 2024
44 Bly i loddemateriale for følere, aktuatorer og styringsenheter i forbrenningsmotorer som omfattes av virkeområdet i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1628, innebygd i utstyr som i drift er fast plassert, og som er konstruert for yrkesmessig brukere, men som også brukes av ikke-yrkesbrukere. Fra 1. mai 2020 fram til:
Kategori 11: 21. juli 2024
45 Blydiazid, blystyfnat, blypikromat, oransjemønje (blytetraoksid), blydioksid i elektriske og elektroniske initiatorer for sprengstoff for yrkesmessig bruk og bariumkromat i pyrotekniske langtidsforsinkelsesladninger i elektriske tennhetter til sprengstoff for yrkesmessig bruk Fra 1. november 2021 og fram til:
Kategori 11: 20. april 2026
46 Kadmium og bly i plastprofiler som inneholder blandinger laget av avfall av polyvinylklorid (heretter kalt «gjenvunnet hard PVC»), brukt til elektriske og elektroniske vinduer og dører, hvor konsentrasjonen i materialet av gjenvunnet hard PVC ikke overstiger 0,1 vektprosent kadmium og 1,5 vektprosent bly.

Fra 28. mai 2026 kan hard PVC som er gjenvunnet fra elektriske og elektroniske vinduer og dører, kun brukes til framstilling av nye produkter i kategoriene angitt i post 63, nr. 18, bokstavene a–d i vedlegg XVII til forordning (EF) nr. 1907/2006.

Leverandører av PVC-produkter som inneholder gjenvunnet hard PVC med en blykonsentrasjon i PVC-materialet på 0,1 vektprosent eller mer, skal før disse produktene bringes i omsetning, sørge for at de er synlig, lett leselig og uutslettelig merket med det følgende: «Inneholder ≥ 0,1 % bly». Dersom merkingen ikke kan påføres produktet på grunn av produktets art, skal den påføres produktets emballasje.

Leverandører av PVC-produkter som inneholder gjenvunnet hard PVC, skal på forespørsel gi Miljødirektoratet dokumentasjon som underbygger påstandene om opprinnelsen til det gjenvunne PVC-materialet i disse produktene. Sertifikater utstedt av ordninger for å dokumentere sporbarhet og materialgjenvunnet innhold, for eksempel sertifikater utviklet i henhold til EN 15343:2007 eller tilsvarende anerkjente standarder, kan brukes for å underbygge slike påstander om PVC-produkter produsert i EØS. Påstander om opprinnelsen til gjenvunnet PVC i importerte produkter må være ledsaget av et sertifikat som gir tilsvarende bevis på sporbarhet og materialgjenvunnet innhold. Sertifikatet skal være utstedt av en uavhengig tredjepart.		 Fra 1. august 2024 fram til:
Kategori 11: 28. mai 2028
i Det er søkt om fornyelse av unntaket. Unntaket gjelder inntil det er fattet nytt vedtak i EU/EØS
Vedlegg 2
Bruksområder som er unntatt fra forbudet i § 2a-3 som gjelder særskilt for medisinsk utstyr og overvåkings- og kontrollinstrumenter
Unntak Unntaket gjelder i perioden:
Utstyr som utnytter eller påviser ioniserende stråling
1. Bly, kadmium og kvikksølv i detektorer for ioniserende stråling. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
2. Blylagre i røntgenrør. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
3. Bly i amplifikasjonsutstyr for elektromagnetisk stråling: mikrokanalplate og kapillærplate. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
4. Bly i glassfritte i røntgenrør og bildeforsterkere, og bly i bindemiddel av glassfritte for montering av gasslasere og til vakuumrør for omdanning av elektromagnetisk stråling til elektroner. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
5. Bly i utstyr for skjerming mot ioniserende stråling. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
6. Bly i testgjenstander for røntgen. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
7. Blystearatkrystaller til røntgendiffraksjon. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
8. Radioaktiv kadmiumisotopkilde for bærbare røntgenfluorescensspektrometre. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Sensorer, detektorer og elektroder
1a. Bly og kadmium i ionselektive elektroder, herunder glass i pH-elektroder. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
1b. Blyanoder i elektrokjemiske oksygensensorer. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
1c. Bly, kadmium og kvikksølv i detektorer for infrarødt lys. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
1d. Kvikksølv i referanseelektroder: kvikksølvklorid med lavt kloridinnhold, kvikksølvsulfat og kvikksølvoksid. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Annet
9. Kadmium i helium-kadmium-lasere. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
10. Bly og kadmium i atomabsorpsjonsspektroskopilamper. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
11. Bly i legeringer som superleder og varmeleder i MRI. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
12. Bly og kadmium i metalliske bindinger som skaper superledende magnetkretser i MR-detektorer, SQUID-detektorer, NMR-detektorer (kjernemagnetisk resonans) eller FTMS-detektorer (massespektrometer med fouriertransformasjon) Fram til:
30. juni 2021
13. Bly i motvekter. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
14. Bly i piezoelektriske enkeltkrystallmaterialer for ultralyd-omformere. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
15. Bly i loddemateriale for ultralyd-omformere. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
16. Kvikksølv i kapasitets- og tapsmålebroer med svært høy nøyaktighet og i høyfrekvente RF-svitsjer og -releer i overvåkings- og kontrollinstrumenter, høyst 20 mg kvikksølv per svitsj eller relé. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
17. Bly i loddemateriale i bærbare førstehjelpsdefibrillatorer. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
18. Bly i loddemateriale for IR-avbildingsmoduler med høy ytelse for påvisning i området 8–14 μm. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
19. Bly i LCoS-skjermer (flytende krystall på silikon). Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
20. Kadmium i røntgenmålefiltre. Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
21. Kadmium i fosforbelegg i bildeforsterkere for røntgenbilder og i reservedeler for røntgensystemer som bringes i omsetning i EU før 1. januar 2020 Utløp 31. desember 2019. I reservedeler for røntgensystemer som bringes i omsetning i EU før 1. januar 2020.
22. Blyacetatmarkører i stereotaktiske hoderammer til bruk ved CT og MR og i posisjoneringssystemer for gammastråle- og partikkelterapiutstyr Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 30. juni 2021
Kategori 8 in vitro: 30. juni 2021
23. Bly som legeringsstoff i lagre og sliteflater i medisinsk utstyr som utsettes for ioniserende stråling Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 30. juni 2021
Kategori 8 in vitro: 30. juni 2021
24. Bly for å oppnå vakuumtette forbindelser mellom aluminium og stål i bildeforsterkere for røntgenbilder Utløp 31. desember 2019.
25. Bly i overflatebelegg på koplingssystemer med stifter som krever ikke-magnetiske koplinger, og som brukes varig ved en temperatur under –20 °C ved normale bruks- og lagringsforhold Fram til:
30. juni 2021
26. Bly som brukes varig ved en temperatur under –20 °C ved normale drifts- og lagringsforhold i
a. loddemateriale på kretskort,
b. belegg på termineringer på elektriske og elektroniske komponenter og belegg på kretskort,
c. loddemateriale for tilkopling av ledninger og kabler,
d. loddemateriale for tilkopling av transdusere og sensorer
Bly i loddemateriale i elektriske forbindelser til temperatursensorer i anordninger, som er beregnet til periodevis anvendelse ved temperaturer under –150 °C.		 Fram til:
30. juni 2021
27. Bly i:
– loddemateriale,
– belegg på termineringer på elektriske og elektroniske komponenter og kretskort,
– forbindelsespunkter på elektroniske ledninger, skjermer og innkapslede koplinger som brukes i:
a. magnetfelt som befinner seg innenfor en radius på én meter fra isosenteret til magneten i medisinsk MR-utstyr, herunder pasientmonitorer som skal brukes innenfor denne radiusen, eller
b. magnetfelt som befinner seg innenfor en avstand på én meter fra den utvendige overflaten til syklotronmagneter, og magneter som brukes til transport av stråler og regulering av stråleretning til bruk ved partikkelterapi.
c. Ikke-integrerte MR-spoler for hvilke samsvarserklæringen for denne modellen utstedes for første gang før 23. september 2022, eller
d. MR-utstyr med integrerte spoler som brukes i magnetfelt som befinner seg innenfor en radius på én meter fra isosenteret til magneten i medisinsk MR-utstyr, for hvilket samsvarserklæringen utstedes for første gang før 30. juni 2024.
Fram til:
30. juni 2020





c. og d:
Utløper 30. juni 2027
28. Bly til loddemateriale til montering av digitale array-detektorer av kadmiumtellurid og kadmiumsinktellurid på kretskort Utløp 31. desember 2017
29. Bly som superleder eller varmeleder i legeringer som brukes i kjølehoder i kryokjølere og/eller i kryokjølte kjølesonder og/eller i kryokjølte ekvipotensialutjevningssystemer i medisinsk utstyr (kategori 8) og/eller i industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter Fram til:
30. juni 2021
30. Seksverdig krom i alkalidispensere som brukes til framstilling av fotokatoder i bildeforsterkere for røntgenbilder. Utløp 31. desember 2019. I reservedeler til røntgensystemer som bringes i omsetning i EU før 1. januar 2020.
31a. Bly, kadmium, seksverdig krom og polybromerte difenyletere (PBDE) i reservedeler fra og anvendt til reparasjon eller fornyelse av medisinsk utstyr, herunder medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk eller elektronmikroskoper og deres utstyr, forutsatt at ombruken finner sted i kontrollerbare, lukkede retursystemer mellom bedrifter, og at kunden informeres om at delene er ombrukte Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
32. Bly i loddemateriale på kretskort i detektorer og dataregistreringsutstyr for positronemisjonstomografer som er integrert i MR-utstyr Utløp 31. desember 2019
33. Bly i loddemateriale på bestykkede kretskort som brukes i annet mobilt medisinsk utstyr i klasse IIa og IIb i henhold til direktiv 93/42/EØF, enn bærbare defibrillatorer til bruk i akuttsituasjoner Kategori 8 og 9 generelt: Utløp 30. juni 2016 for klasse IIa
Fram til:
31. desember 2020 for klasse IIb
34. Bly som aktivator i fluorescerende pulver i utladningslamper som brukes som ekstrakorporale fotofereselamper som inneholder BSP-fosfor (BaSi2O5:Pb) Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2021
35. Kvikksølv i kaldkatodelysstoffrør (CCFL) til bakbelysning i LCD-skjermer (høyst 5 mg kvikksølv pr. lyskilde) Fram til:
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
36. Bly brukt i andre ledersystemer enn «C-press» ledersystemer med deformerbare ben (compliant pins) Fram til:
Kategori 9 industriell: 31. desember 2020. Kan etter denne dato brukes i reservedeler til industrielle overvåknings- og reguleringsinstrumenter som bringes i omsetning innen den 1. januar 2021
37. Bly i platinerte platinaelektroder som brukes til måling av konduktivitet, og der minst ett av følgende vilkår er oppfylt:
a. måling av konduktivitet i et bredt måleområde som omfatter mer enn én størrelsesorden (f.eks. mellom 0,1 mS/m og 5 mS/m), til bruk på laboratorier i forbindelse med ukjente konsentrasjoner,
b. målinger av løsninger der det kreves en nøyaktighet på +/– 1 % av prøveområdet, og der det kreves at elektroden har høy korrosjonsbestandighet for noe av det følgende:
i. løsninger med en surhetsgrad på <pH 1,
ii. løsninger med en alkalitet på >pH 13,
iii. etsende løsninger som inneholder halogengass,
c. målinger av konduktivitet over 100 mS/m som må utføres med bærbare instrumenter.		 Fra 1. april 2021 fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 31. desember 2025
38. Bly i loddemateriale i en grenseflate av SDE (stacked die element) med stor flate Utløp 31. desember 2019. Kan etter denne dato brukes i reservedeler til CT- og røntgensystemer som bringes i omsetning innen 1. januar 2020.
39. Bly i mikrokanalplater (MCP) som brukes i utstyr som har minst en av følgende egenskaper;
a. kompakt størrelse av elektron/ionedetektoren hvor plassen er begrenset til maksimalt 3 mm/MCP (detektortykkelse + plass til installasjon av MCP). maksimalt 6 mm i alt, og hvor en alternativ utforming som gir mer plass til detektoren, ikke er vitenskapelig og teknisk gjennomførbart i praksis
b. en todimensjonal romlig oppløsning for deteksjon av elektroner eller ioner hvor minst et av følgende forhold gjør seg gjeldende:
a. en svartid <25 ns;
b. i et prøvedeteksjonsområde >149 mm2;
c. en multiplikasjonsfaktor >1,3 x 103;
c. en svartid <5 ns for elektroner eller ioner;
d. et prøvedeteksjonsområde >314 mm2 for deteksjon av elektroner eller ioner;
e. en multiplikasjonsfaktor >4,0 x 107 		Fram til:
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
40. Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer med merkespenning på mindre enn 125 V AC eller 250 V DC Fram til:
Kategori 9 industriell: 31. desember 2020. Kan etter denne dato brukes i reservedeler til industrielle overvåknings- og reguleringsinstrumenter som bringes i omsetning innen den 1. januar 2021.
41. Bly som termisk stabilisator i polyvinylklorid (PVC) brukt som basismateriale i amperometriske, potensiometriske og konduktometriske elektrokjemiske sensorer som brukes i medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk for analyse av blod og andre kroppsvæsker og kroppsgasser. Fra 1. april 2021 fram til:
Kategori 8 in-vitro: 31. mars 2022
41a. Bly som termisk stabilisator i polyvinylklorid (PVC) brukt som basismateriale i amperometriske, potensiometriske og konduktometriske elektrokjemiske sensorer som brukes i medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk ved analyse av kreatinin og karbamid i fullblod. Fram til:
Kategori 8: 31. desember 2023
42. Kvikksølv i elektriske roterende konnektorer i intravaskulære ultralydbildesystemer, som er egnet til drift med høy driftsfrekvens (> 50MHz). Fram til:
30. juni 2026
43. Kadmiumanoder i Herschceller for oksygensensorer som brukes i industrielle overvåknings- og kontrollinstrumenter som krever følsomhet på under 10 ppm. Fram til:
Kategori 9 industriell: 15. juli 2023
44. Kadmium i strålingstolerante videokamerarør konstruert for kameraer med en senteroppløsning på mer enn 450 TV-linjer til bruk i miljøer med eksponering for ioniserende stråling på mer enn 100 Gy per time og en samlet dose på over 100 kGy Fram til:
Kategori 9: 31. mars 2027
Utstyr som utnytter eller påviser ioniserende stråling
45. Bis(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) i ioneselektive elektroder brukt i pasientnær analyse av ioniske stoffer i kroppsvæsker fra mennesker og/eller i dialysatvæsker. Fram til 21. juli 2028
46. Bis(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) i plastkomponenter i detektorspoler (MR-utstyr). Fram til 1. januar 2024
47. Bis(2-etylheksyl)ftalat (DEHP), butylbenzylftalat (BBP), dibutylftalat (DBP) og diisobutylftalat (DIBP) i reservedeler som er gjenvunnet fra og brukes til reparasjon eller renovering av medisinsk utstyr, inkludert medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk, og deres tilbehør, forutsatt at ombruk skjer i kontrollerbare, lukkede retursystemer mellom bedrifter, og at enhver ombruk av deler meddeles kunden. Fram til 21. juli 2028
48. Bly i superledende kabler og ledninger av vismutstrontiumkalsiumkobberoksid samt bly i de elektriske forbindelsene til disse ledningene
 Utløper 30. juni 2027
49. Kvikksølv i smeltetrykkgivere for kapillære reometre ved temperaturer over 300 °C og trykk på over 1000 bar. Fram til:
Kategori 9: 31. desember 2025
Vedlegg 3
Vilkår for å få unntak
Det kan søkes om unntak forutsatt at dette ikke svekker helse og miljø og dersom ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt:
  • fjerning eller erstatning av materialene og bestanddelene gjennom konstruksjonsendringer eller gjennom materialer og bestanddeler som ikke krever noen av materialene eller stoffene nevnt i § 2a-3, er av vitenskapelige eller tekniske grunner ikke praktisk mulig
  • erstatningsstoffenes pålitelighet er ikke sikret, et erstatningsstoffs pålitelighet er definert som sannsynligheten for at et elektrisk og elektronisk utstyr som inneholder et erstatningsstoff vil oppfylle en nødvendig funksjon uten svikt under nærmere angitte betingelser og i en nærmere angitt tidsperiode
  • de samlede negative virkningene av erstatningsstoffene på miljø, helse og forbrukersikkerhet vil høyst sannsynlig oppveie de samlede fordelene ved erstatningen
Det skal også tas hensyn til erstatningsstoffenes tilgjengelighet og sosioøkonomiske virkninger, og eventuelle mulige skadevirkninger på nyskaping. I tillegg bør livssyklusprinsippet benyttes med hensyn til unntakenes generelle virkninger der det er relevant. Tilgjengelighet av et erstatningsstoff er definert som dets evne til å bli produsert og levert innenfor en rimelig tidsperiode sammenlignet med tiden det tar å produsere og levere stoffene oppført i § 2a-3.
Unntak gitt for spesifikke bruksområder:
  1. i produktkategori 1–7, 10 har en gyldighetsperiode på inntil fem år fra 21. juli 2011
  2. i produktkategori 11 har en gyldighetsperiode på inntil fem år fra 22. juli 2019
  3. i produktkategori 8 og 9 har en gyldighetsperiode på inntil 7 år fra datoene angitt i § 2a-3 andre ledd b) og c).
Søknader om tildeling, fornyelse eller tilbakekalling av et unntak skal sendes til Kommisjonen. Kommisjonen skal gjøre søknadene offentlig tilgjengelig. Søknader om fornyelse av et unntak skal sendes inn senest 18 måneder før utløpet av unntaket.
Vedlegg 4. EU-samsvarserklæring
  1. Nr. .... (entydig identifikasjon av det elektriske og elektroniske utstyret):
  2. Navn på og adresse til produsenten eller dennes representant:
  3. Denne samsvarserklæringen er utstedt på produsentens (eller installatørens) eneansvar:
  4. Erklæringens gjenstand (identifikasjon av EE-produktet som gjør det mulig å spore det. Et fotografi kan eventuelt vedlegges):
  5. Erklæringens gjenstand beskrevet ovenfor er i samsvar med kapittel 2a.:
  6. Der det er relevant, henvisninger til de relevante harmoniserte standardene som er brukt eller henvisninger til de spesifikasjonene det erklæres samsvar med:
  7. Tilleggsopplysninger:
Undertegnet for og på vegne av: ....................................... .................................................................
(sted og utstedelsesdato):
(navn, stilling) (underskrift):
Vedlegg 5. Fremgangsmåter for samsvarsvurdering
  1. Teknisk dokumentasjon
    Den tekniske dokumentasjonen skal gjøre det mulig å vurdere produktets samsvar med § 2a-3 og skal omfatte en dekkende risikoanalyse og vurdering. Den tekniske dokumentasjonen skal angi kravene som får anvendelse og omfatte, så langt det er relevant for vurderingen, produktets utforming, framstilling og virkemåte. Den tekniske dokumentasjonen, skal der det er relevant, minst inneholde:
    1. en generell beskrivelse av produktet
    2. konstruksjons- og produksjonstegninger, komponentlister. Lister over delmontasjer, strømkretsskjemaer osv.,
    3. beskrivelser og forklaringer som er nødvendige for å forstå nevnte tegninger og lister samt driften av produktet,
    4. en liste over de harmoniserte standardene og/eller andre relevante tekniske spesifikasjoner hvis henvisninger er publisert i Den europeiske unions tidende, anvendt delvis eller i sin helhet, samt beskrivelser av de løsninger som er valgt for å oppfylle de grunnleggende kravene i § 2a-3 når disse harmoniserte standardene ikke er anvendt. I tilfeller der harmoniserte standarder er delvis anvendt, skal den tekniske dokumentasjonen angi hvilke deler av standardene som er anvendt,
    5. resultatene av konstruksjonsberegninger, utførte undersøkelser osv., samt
    6. prøvingsrapporter.
  2. Produksjon
    Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak slik at produksjonsprosessen og kontrollen av denne sikrer at de fremstilte produktene er i samsvar med den tekniske dokumentasjonen i nr. 1 og med kravene i § 2a-3.

Kapittel 2b. Regulering av enkelte produkter av plast

§ 2b-1. Formål

Formålet med dette kapitlet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra enkelte plastprodukter, herunder redusere og forebygge marin forsøpling og spredning av mikroplast.

§ 2b-2. Definisjoner

Med bringe i omsetning menes å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang.
Med gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet menes enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis.
Med okso-nedbrytbar plast menes plastmaterialer som inneholder tilsetningsstoffer som, ved oksidasjon, fører til fragmentering av plastmaterialet til mikrofragmenter eller til kjemisk nedbrytning.

§ 2b-3. Forbud mot enkelte engangsprodukter av plast

Det er forbudt å bringe i omsetning følgende produkter dersom de er laget helt eller delvis av plast og er beregnet for engangsbruk:
  1. Bomullspinner
  2. Bestikk (gafler, kniver, skjeer og spisepinner)
  3. Tallerkener
  4. Sugerør
  5. Rørepinner til drikkevarer
  6. Ballongpinner og festemekanismer til slike pinner
  7. Matbeholdere av ekspandert polystyren (EPS), med eller uten lokk, til matvarer som uten ytterligere tilberedning er beregnet til å spises fra beholderen enten på salgsstedet eller som take away
  8. Drikkevareemballasje av ekspandert polystyren (EPS) og korker og lokk til disse
  9. Drikkebegre av ekspandert polystyren (EPS) og lokk til disse.
Forbudene i første ledd bokstav a og d gjelder ikke for bomullspinner og sugerør til bruk som medisinsk utstyr.
Forbudet i første ledd bokstav f gjelder ikke for ballongpinner og festemekanismer til ballonger til industriell eller annen ervervsmessig bruk, som ikke distribueres til forbrukere.

§ 2b-4. Forbud mot produkter av okso-nedbrytbar plast

Det er forbudt å bringe i omsetning produkter laget av okso-nedbrytbar plast.

§ 2b-5. Krav til merking av enkelte engangsprodukter av plast.

Den som bringer i omsetning følgende produkter, skal sørge for at produktene er merket i henhold til merkekravene som fremgår i denne bestemmelsens andre ledd dersom de er laget helt eller delvis av plast og er beregnet for engangsbruk:
  1. Sanitetsbind, tamponger og innføringshylstre for tamponger
  2. Våtservietter til personlig pleie og husholdningsbruk
  3. Tobakksprodukter med filtre og filtre som markedsføres for bruk sammen med tobakksprodukter
  4. Drikkebegre.

§ 2b-6. Krav om at korker og lokk skal sitte fast

En drikkevarebeholder til engangsbruk som er laget helt eller delvis av plast som rommer opp til tre liter væske og har kork eller lokk av plast, kan bare bringes i omsetning hvis korken eller lokket sitter fast i beholderen i hele perioden produktet er ment å brukes. Korkene og lokkenes feste må oppfylle Den europeiske standardiseringsorganisasjonens harmoniserte standarder for testmetoder og krav for å vise at korker og lokk blir sittende fast på drikkevarebeholdere (EN 17665:2022+A1:2023).
Korker og lokk av metall med plastforsegling skal ikke anses for å være framstilt av plast.
Den som bringer i omsetning drikkevarebeholdere omfattet av denne bestemmelsen, skal kunne dokumentere skriftlig at den europeiske standarden nevnt i første ledd er oppfylt.

§ 2b-7. Krav til andel materialgjenvunnet plast i drikkeflasker av plast til engangsbruk

Fra 1. januar 2025 skal den som bringer i omsetning drikkeflasker av plast til engangsbruk som rommer opp til tre liter væske og er framstilt fra polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent, sørge for at flaskene inneholder minst 25 % materialgjenvunnet plast. Dette kravet gjelder likevel ikke for den som bringer i omsetning mindre enn 1000 kg slike flasker i løpet av kalenderåret, beregnet på grunnlag av flaskenes samlede vekt uten drikke.
Fra 1. januar 2030 skal den som bringer i omsetning drikkeflasker av plast til engangsbruk som rommer opp til tre liter væske, sørge for at flaskene inneholder minst 30 % materialgjenvunnet plast.
Flaskens kork eller lokk regnes som del av flasken etter første og annet ledd.
Kravene i første og annet ledd kan oppfylles enten ved at hver enkelt drikkeflaske, eller den samlede mengden drikkeflasker som bringes i omsetning i ett kalenderår, inneholder minst den angitte andelen materialgjenvunnet plast.

Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

§ 3-2. Definisjoner

I dette kapittelet menes med
  1. biomasse: den biologisk nedbrytbare delen av produkter, avfall og rester av biologisk opprinnelse fra jordbruk, skogbruk, fiske, akvakultur og tilhørende næringer, samt den biologisk nedbrytbare delen av industriavfall og kommunalt avfall, likevel ikke avfall av fossilt opphav.
  2. biodrivstoff: flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomasse.
  3. flytende biobrensel: flytende brensel til andre energiformål enn transport, herunder til elektrisitet og oppvarming og kjøling, produsert av biomasse. Biogass er ikke omfattet.
  4. avfall: ethvert stoff eller materiale som innehaveren kvitter seg med eller har til hensikt eller er forpliktet til å kvitte seg med. Råvarer som bevisst har blitt endret for å regnes som avfall, skal ikke anses som avfall.
  5. rester: restprodukter fra jordbruk, havbruk, fiskeri og skogbruk, samt prosesseringsrester. Et prosesseringsrestprodukt er et stoff som er fremstilt i en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet. Restproduktet må ikke være et direkte mål med produksjonsprosessen og prosessen må ikke ha vært endret bevisst for å produsere restproduktet
  6. lignocellulosemateriale: materiale som består av lignin, cellulose og hemicellulose, f.eks. biomasse fra skoger, trebaserte energivekster og rester og avfall fra skogindustri.
  7. celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel: råstoffer som hovedsakelig består av cellulose og hemicellulose, og som har lavere lignininnhold enn lignocellulosemateriale; det omfatter rester av næringsmiddel- og fôrvekster (f.eks. halm, stilker, agner og skall), energivekster i form av gress med lavt stivelsesinnhold (f.eks. raigress, rishirse, elefantgress, kjemperør og dekkvekster før og etter hovedvekster), industrielle rester (herunder fra næringsmiddel- og fôrvekster etter at vegetabilske oljer, sukker, stivelse og protein er utvunnet) og materiale fra bioavfall.
  9. støtteordning: alle virkemidler som EØS-stater benytter for å fremme bruken av energi fra fornybare kilder ved å redusere kostnaden ved denne energien, øke prisen den kan selges for eller ved hjelp av en forpliktelse om fornybar energi eller på annen måte, øke kjøpsvolumet av slik energi.
  10. forpliktelse om fornybar energi: nasjonal støtteordning som krever at en gitt andel av energiprodusentenes produksjon utgjøres av energi fra fornybare kilder, at en gitt andel av energileverandørenes leveranser utgjøres av energi fra fornybare kilder, eller at en gitt andel av energiforbrukernes forbruk utgjøres av energi fra fornybare kilder.
  11. arealbruksendring: endring i bruken av et areal mellom de seks arealbrukskategoriene som benyttes av FNs klimapanel (skog, gressmark, dyrket mark, våtmark, bebyggelse og annet).
  12. avansert biodrivstoff: biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del A.
  13. avansert flytende biobrensel: flytende biobrensler fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del A.
  14. konvensjonelt biodrivstoff: biodrivstoff som ikke er avansert biodrivstoffeller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B.
  15. omsatt mengde: det volum drivstoff eller brensel som en omsetter er eller hadde vært ansvarlig for å betale særavgifter for etter særavgiftsforskriften § 2-1, også dersom drivstoffet eller brenselet er unntatt fra eller fritatt for særavgifter. Drivstoff eller brensler som utføres til Svalbard eller Jan Mayen omfattes ikke.
  16. fartøy: fiske- og fangstfartøy, fartøy i næring, spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen og offentlige fartøy som ikke er i næring.
  17. akvakulturanlegg: anlegg eller installasjon i sjø, som har tilknytning til oppdrett av akvakulturdyr.
  19. offentlige fartøy som ikke er i næring: fartøy som brukes i offentlig virksomhet, herunder militære fartøy.
  20. videreforhandler: den som videreselger drivstoff eller brensel fra omsetter og som håndterer drivstoffet eller brenselet fysisk.

§ 3-3. Krav til omsetning av biodrivstoff til veitrafikk

Omsetter av flytende drivstoff til veitrafikk skal sørge for at minst 20 volumprosent av total omsatt mengde flytende drivstoff per år består av biodrivstoff. Biogass skal holdes utenfor kravet.
Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal:
  1. minst 13,5 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B,
  2. minst 1 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff, og
  3. omsetning av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B, utover kravene i bokstav a, telle dobbelt sammenlignet med konvensjonelt biodrivstoff.
Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:
  • Omsetningskravet i første ledd er 21 volumprosent.
  • Delkravet i andre ledd bokstav a er minst 14,5 volumprosent.
  • Delkravet i andre ledd bokstav b er minst 2 volumprosent.
Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 26 juni 2015 nr. 809 (i kraft 1 okt 2015), 27 okt 2016 nr. 1255 (i kraft 1 jan 2017), 8 sep 2017 nr. 1372 (i kraft 1 okt 2017), 21 nov 2018 nr. 1731 (se denne for overgangsbestemmelser), 17 juni 2020 nr. 1221 (i kraft 1 juli 2020), 24 sep 2020 nr. 1944, 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023), 20 des 2023 nr. 2305 (i kraft 1 jan 2024), 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025), 11 des 2025 nr. 2608 (i kraft 1 jan 2026).

§ 3-3a. Krav til omsetning av biodrivstoff til luftfart

Omsetter av flytende drivstoff til luftfart skal sørge for at minst 2 volumprosent av totalt omsatt mengde flytende drivstoff per år består av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Drivstoff som omsettes til flygninger utført av militært luftfartøy omfattes ikke av kravet.

§ 3-3b. Krav til omsetning av biodrivstoff og biobrensel til sjøfart

Omsetter av flytende drivstoff og flytende brensler til fartøy og akvakulturanlegg skal sørge for at minst 7 volumprosent av total omsatt mengde flytende drivstoff og flytende brensler per år består av avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel eller biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Biogass skal holdes utenfor kravet.
Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal minst 1 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff.
Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:
  • Omsetningskravet i første ledd er 8 volumprosent.
  • Delkravet i andre ledd er minst 2 volumprosent.

§ 3-3c. Krav til omsetning av biodrivstoff og biobrensel til andre formål

Omsetter av flytende drivstoff og flytende brensler skal, ved omsetning til andre formål enn veitrafikk, luftfart og sjøfart sørge for at minst 11 volumprosent av totalt omsatt mengde flytende drivstoff og flytende brensler til disse formålene per år består av avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel eller biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Biogass skal holdes utenfor kravet.
Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal minst 1 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff.
Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:
  • Omsetningskravet i første ledd er 12 volumprosent.
  • Delkravet i andre ledd er minst 2 volumprosent.
Kravene i første og andre ledd gjelder ikke flytende drivstoff og flytende brensler som går til innretninger på kontinentalsokkelen, som definert i særavgiftsforskriften § 4-4-3 (3).
Følgende typer flytende drivstoff og flytende brensler skal ikke medregnes i total omsatt mengde i første ledd:
  1. Bensin
  2. Tungdestillat (gassolje med tåkepunkt over 5 °C)
  3. Tungolje (mineralolje som inneholder destillasjonsrest).

§ 3-3d. Krav til dokumentasjon på omsetning av flytende drivstoff og flytende brensler til sjøfart

Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til sjøfart skal omsetteren innhente en erklæring om, eller sikre annen egnet dokumentasjon på, at produktene er til bruk som nevnt i § 3-3b. En erklæring skal gis av den som om bord er ansvarlig for bunkringen, av rederiet eller av videreforhandler av drivstoffet, og skal oppbevares i minst tre år.
Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til fartøy skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om fartøyets navn, nasjonalitet, bestemmelsessted, mengde drivstoff og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel. Ved omsetning av drivstoff til fartøy i utenriks fart skal første utenlandske havn oppgis i tillegg.
Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til akvakulturanlegg skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om anleggets navn eller annen identifikasjon, lokasjon, mengde drivstoff og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.
Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om fartøyet, og følgende opplysninger om den innretningen på kontinentalsokkelen skipet leverer drivstoff til: feltet og innretningens navn og lokasjon, mengde drivstoff levert og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.
Ved salg via videreforhandler gjelder § 3-3e. Omsettere og videreforhandlere som selger drivstoff eller brensel via én eller flere videreforhandlere skal, på forespørsel fra Miljødirektoratet, oppgi hvilke videreforhandlere de har solgt til det foregående året.

§ 3-3e. Krav til dokumentasjon på omsetning av flytende drivstoff og flytende brensler til sjøfart ved salg via videreforhandlere

Ved salg via én eller flere videreforhandlere, skal videreforhandleren som selger til sluttbruk innhente og oppbevare dokumentasjon som nevnt i § 3-3d andre til fjerde ledd. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år.
Videreforhandleren som selger til sluttbruk skal gi omsetter erklæring som nevnt i § 3-3d første ledd, enten direkte eller via øvrige videreforhandlere. Alle videreforhandlere er ansvarlige for å gi videre riktige og fullstendige opplysninger, og for å legge frem dokumentasjon for Miljødirektoratet på forespørsel.

§ 3-4. Samlet oppfyllelse og fleksibilitet mellom omsetningskrav

Omsetningskravene i § 3-3, § 3-3a, § 3-3b og § 3-3c kan oppfylles i samarbeid med andre omsettere innenfor samme omsetningskrav ved at omsettere som omsetter mer biodrivstoff eller biobrensel enn de er forpliktet til kan overføre overskytende volumer til andre omsettere.
Ved omsetning av biodrivstoff utover omsetningskravet i § 3-3 kan overskytende volum avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel og biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B, medregnes i oppfyllelsen av omsetningskravet i § 3-3c, og motsatt. Dette kan gjøres av den enkelte omsetter selv eller i samarbeid med andre omsettere.

§ 3-5. Krav til oppfyllelse av bærekraftskriterier

Biodrivstoff og flytende biobrensel som
  1. regnes med i oppfyllelsen av forpliktelser om fornybar energi, herunder §§ 3-3 til 3-4 i denne forskrift, eller
  2. er omfattet av økonomiske støtteordninger skal, uavhengig av råstoffets opprinnelsesland, oppfylle bærekraftskriteriene i § 3-6 til § 3-9.
Biodrivstoff og flytende biobrensel produsert av avfall og rester, med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, skal bare oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp i § 3-6.

§ 3-6. Krav til reduksjon av klimagassutslipp

Bruk av biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal medføre en reduksjon i utslipp av klimagasser på minst 35 % i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff og brensel, jf. vedlegg II, del C, punkt 19. Fra 1. januar 2018 skal utslippsreduksjonen være minst 50 %. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 og som er produsert på anlegg med produksjonsoppstart 5. oktober 2015 eller senere skal ha en klimagassreduksjon på minst 60 % fra 1. januar 2017. Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metode som beskrevet i vedlegg I, II og IV.

§ 3-7. Arealkriterier for biodiversitet

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke være fremstilt av råstoff fra arealer som etter 1. januar 2008 hadde en av følgende statuser, uansett om arealet fortsatt har slik status eller ikke:
  1. skog og annet tresatt areal med hjemmehørende arter der det ikke er noen synlige tegn på menneskelig aktivitet, og de økologiske prosessene ikke er betydelig forstyrret,
  2. arealer som er utpekt:
    1. ved lov eller av relevant myndighet for naturvernformål, eller
    2. for vern av sjeldne eller utryddelsestruede økosystemer eller arter anerkjent i internasjonale avtaler eller oppført på lister utarbeidet av mellomstatlige organisasjoner eller Den internasjonale naturvernorganisasjonen, og som er anerkjent i henhold til EØS-avtalen med mindre det kan dokumenteres at produksjonen av råstoffet ikke kommer i strid med disse naturvernformålene,
  3. gressmark med stort biologisk mangfold som er
    1. naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker fortsatt vil være gressmark og som opprettholder naturlig artssammensetning og økologiske særtrekk og prosesser, eller
    2. ikke-naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker vil opphøre å være gressmark og som er artsrik og ikke forringet, med mindre det kan dokumenteres at innhøsting av råstoffet er nødvendig for å opprettholde arealets status som gressmark.

§ 3-8. Arealkriterier for arealer med høyt karbonlager

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke være produsert av råstoff fra arealer som i januar 2008 hadde følgende status, og som ikke lenger har slik status:
  1. våtmarksområder, det vil si arealer som er dekket eller mettet av vann i hele eller en stor del av året,
  2. sammenhengende skogkledde områder, det vil si arealer som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mer enn 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet,
  3. arealer som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mellom 10 og 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet, med mindre det kan dokumenteres at karbonlagrene i arealet før og etter omleggingen er slike at vilkårene i § 3-6 fortsatt vil bli oppfylt når metoden i vedlegg II del C blir anvendt.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder likevel ikke dersom arealet, på det tidspunktet råstoffet ble hentet ut, hadde samme status som i januar 2008.

§ 3-10. Rapporteringsplikt på omsetningskrav og bærekraftskriterier

De som omsetter drivstoff og flytende brensel etter §§ 3-3 til 3-4 skal hvert år innen 31. mars rapportere til Miljødirektoratet på oppfyllelse av omsetningskrav og bærekraftskriterier for foregående år. Til dette formål skal det benyttes et massebalansesystem som nevnt i § 3-10a.
Rapportering etter første ledd skal inkludere relevante opplysninger om tiltak som er truffet for vern av jord, vann og luft, utbedring av forringet mark, unngåelse av overdrevent vannforbruk i arealer der vann er en knapp ressurs, og hensiktsmessige og relevante opplysninger om tiltak som er truffet for å ta hensyn til forholdene nevnt i vedlegg III i dette kapittelet.
Rapporteringen skal inkludere klimagassutslipp i hele livssyklusen per energienhet biodrivstoff eller flytende biobrensel.
Med unntak av biodrivstoff og flytende biobrensler omfattet av § 3-5 andre ledd, skal rapporteringen også oppgi hvorvidt det i beregningen av klimagassutslipp er benyttet bonus som følge av bruk av biomasse fra utbedret forringet mark nevnt i vedlegg II, del C, punkt 7 og 8, og hvorvidt det er benyttet faktor for beregning av utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning i vedlegg II, del C, punkt 1 og 10, jf. vedlegg IV.
Omsettere kan velge å benytte godkjente frivillige ordninger til å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene. Omsettere skal vedlegge dokumentasjon om hvorvidt forsendelsen av biodrivstoff eller flytende biobrensler er omfattet av en godkjent frivillig ordning, samt navnet på den frivillige ordningen.
Omsettere som fremlegger dokumentasjon i samsvar med godkjente frivillige ordninger, trenger ikke fremlegge ytterligere dokumentasjon om overholdelse av de aktuelle bærekraftskriteriene eller opplysninger om tiltak nevnt i andre ledd. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning de aktuelle bærekraftskriteriene er dekket av den frivillige ordningen. Det skal oppgis om den godkjente frivillige ordningen som er benyttet er anerkjent som dekkende for alle de aktuelle bærekraftskriteriene som er relevante for det aktuelle biodrivstoffet eller flytende biobrenselet, herunder for de miljømessige og sosiale forholdene nevnt i andre ledd.
Omsettere som ikke fremlegger dokumentasjon i samsvar med godkjente frivillige ordninger, skal kunne fremskaffe annen dokumentasjon om overholdelse av de aktuelle bærekraftskriteriene, opplysninger om tiltak nevnt i andre ledd og dokumentasjon på at biodrivstoffet eller biobrenselet er omfattet av § 3-5 andre ledd, eller er laget av råstoff på listen i vedlegg V.
Omsetter skal, på forespørsel fra Miljødirektoratet, kunne legge frem dokumentasjon som nevnt i sjuende ledd, som dekker alle ledd i biodrivstoffets eller det flytende biobrenselets forsyningskjede, herunder dokumentasjon på klassifisering av råstoff. Omsetterne må sørge for at alle aktørene i forsyningskjeden oppbevarer slik dokumentasjon i minst fem år etter den enkelte transaksjonen av råstoffet, drivstoffet eller brenselet.
Ved samlet oppfyllelse av omsetningskrav i henhold til § 3-4 skal opplysninger om omsatt mengde biodrivstoff og oppfyllelse av bærekraftskriteriene fra den enkelte omsetter fremkomme.
Rapporteringsskjema utarbeidet av Miljødirektoratet skal benyttes ved rapporteringen.

§ 3-10a. Krav om bruk av et massebalansesystem for rapportering på oppfyllelse av omsetningskrav og bærekraftskriterier

For rapportering på oppfyllelse av bærekraftskriterier etter § 3-10 skal det benyttes et massebalansesystem som:
  1. tillater at partier med råstoff eller biodrivstoff med ulike bærekraftsegenskaper kan blandes, innenfor en fysisk avgrenset lokalitet,
  2. krever at opplysninger om bærekraftsegenskaper og størrelsen på partiene i bokstav a forblir knyttet til blandingen, og
  3. fastsetter at summen av alle partier som trekkes ut av blandingen skal beskrives som å ha de samme bærekraftsegenskapene i de samme mengdene som summen av alle partier som tilføres blandingen.
Massebalansen skal gjøres opp minst hver tredje måned, på hver lokalitet. Ved hvert oppgjør skal omsetter føre oversikt over mengdene fossilt drivstoff og flytende biodrivstoff eller flytende biobrensler, med tilhørende bærekraftsegenskaper, som var på lokaliteten, ble tatt inn og ut, og som gjenstår på lokaliteten i løpet av oppgjørsperioden.
Omsetter kan ikke bruke opplysninger om bærekraftsegenskaper til rapporteringen på et omsetningskrav når det har gått mer enn to år fra det aktuelle partiet biodrivstoff eller biobrensel ble tatt inn på lokaliteten til partiet ble omsatt.

§ 3-11. Verifikasjon av rapporteringen på omsetningskrav og bærekraftskriterier

Rapporteringen etter § 3-10 og massebalansesystemet som nevnt i § 3-10a, skal ha vært gjenstand for en uavhengig revisjon av tilstrekkelig kvalitet.
Ved bruk av dokumentasjon som nevnt i § 3-10 sjuende ledd, skal revisjonen dekke dokumentasjon fra alle ledd i forsyningskjeden.
Revisjonen skal gjennomføres av en ekstern og uavhengig revisor som:
  1. har tilstrekkelig generelle ferdigheter og kompetanse: revisoren har god generell kompetanse innen gjennomføring av revisjoner, og
  2. har relevante spesifikke ferdigheter og kompetanse: revisoren skal ha de nødvendige ferdigheter og kompetanse til å gjennomføre revisjonen av den spesifikke aktuelle produksjonskjeden og til å vurdere oppfyllelsen av de aktuelle bærekraftskriterier og relevant regelverk.
Revisoren skal benytte anerkjent, relevant standard for slik revisjon.
Revisjonen skal verifisere at systemene som brukes er nøyaktige, pålitelige og sikret mot svindel. Revisjonen skal vurdere prøvetakingens hyppighet og metode, og dataenes pålitelighet.
Dokumentasjon på gjennomført revisjon og at revisor oppfyller kravet i tredje ledd fremlegges Miljødirektoratet sammen med rapportering etter § 3-10.

§ 3-12. Oppgjør av underoppfyllelse

Dersom omsetter av flytende drivstoff eller flytende brensel ikke oppfyller krav etter §§ 3-3, 3-3a, 3-3b og 3-3c, kan Miljødirektoratet vedta at omsetter skal omsette volum biodrivstoff eller brensel tilsvarende underskuddet det påfølgende året. §§ 3-10 og 3-10a gjelder også ved omsetning som følger av slike vedtak.

§ 3-13. Gebyr for kontrolltiltak ved rapportering

Omsetter skal betale et gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med rapportering i henhold til § 3-10. Gebyret fastsettes etter antall omsetningskrav den enkelte omsetter rapporterer på og hvilken type dokumentasjon som er brukt til å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene:
Antall krav omsetter rapporterer på Bruk av dokumentasjon iht. § 3-10 sjuende ledd (egen dokumentasjon) Bruk av dokumentasjon iht. § 3-10 femte ledd (frivillige ordninger)
1 110 000,– 75 000,–
2 183 000,– 126 000,–
3 238 000,– 163 000,–
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra Miljødirektoratet.

§ 3-14. Gebyr for saksbehandling av unntakssøknader

For behandling av søknad om unntak fra omsetningskravene i §§ 3-3, 3-3a, 3-3b og 3-3c, dokumentasjonskrav i § 3-3d og kvalitetskrav i § 2-20, skal omsetter betale gebyr til statskassen etter følgende satser:
Sats 2025
1 52 900,–
2 42 400,–
3 31 800,–
4 21 200,–
5 10 600,–
Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelse av gebyrsats, skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra Miljødirektoratet.

§ 3-15. Unntak

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter §§ 3-13 og 3-14.

§ 3-16. Endring av gebyrsatsene

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene i §§ 3-13 og 3-14 i samsvar med endring i konsumprisindeksen i perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringen trer i kraft den påfølgende 1. januar.

§ 3-17. Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i dette kapitlet ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:
  1. § 3-3. Krav til omsetning av biodrivstoff til veitrafikk
  2. § 3-3a. Krav til omsetning av avansert biodrivstoff til luftfart
  3. § 3-3b. Krav til omsetning av avansert biodrivstoff og biobrensel til sjøfart
  4. § 3-3c. Krav til omsetning av avansert biodrivstoff og biobrensel til andre formål
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

Vedlegg til kapittel 3

Vedlegg I. Beregning av livssyklus klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel
For oppfyllelse av kravet til klimagassreduksjon i § 3-6 skal klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel beregnes på følgende måte:
  1. ved å bruke en standardverdi for hele produksjonsprosessen dersom en slik verdi er fastsatt i del A eller B i vedlegg II. Standardverdi for hele produksjonsprosessen kan bare benyttes dersom netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring (verdien el) er lik eller mindre enn 0 som beregnet etter punkt 7 i del C av vedlegg II,
  2. ved å bruke en faktisk verdi beregnet etter metode fastsatt i del C av vedlegg II, eller
  3. ved å bruke en verdi beregnet som summen av faktorene i formelen i punkt 1 i del C av vedlegg II, der de disaggregerte standardverdiene i del D eller E i vedlegg II kan brukes til enkelte faktorer, og faktiske verdier beregnet etter metode fastsatt i del C av vedlegg II, for alle andre faktorer.
Vedlegg II. Regler for beregning av virkningen på klimagassene av biodrivstoff, flytende biobrensel og tilsvarende fossilt brensel som de sammenlignes med
A. Standardverdier for biodrivstoff som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring
Produksjonsprosess for biodrivstoff Standard reduksjon av klimagassutslipp
Etanol fra sukkerbete 52 %
Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt) 16 %
Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 16 %
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjele) 34 %
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeverk) 47 %
Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeverk) 69 %
Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeverk) 49 %
Etanol fra sukkerrør 71 %
Andelen fra fornybare kilder i etyltertiærbutyleter (ETBE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø 38 %
Biodiesel fra solsikke 51 %
Biodiesel fra soyabønner 31 %
Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt) 19 %
Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 56 %
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk* avfallsolje 83 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø 47 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 62 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt) 26 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 65 %
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 57 %
Biogass fra organisk kommunalt avfall, som komprimert naturgass 73 %
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 81 %
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 82 %
* Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar med Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om hygieneregler for animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum, jf. EFT L, 273 av 10.10.2002, s. 1.
B. Beregnede standardverdier for framtidig biodrivstoff som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder, og som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring
Produksjonsprosess for biodrivstoff Standard reduksjon av klimagassutslipp
Etanol fra hvetehalm 85 %
Etanol fra treavfall 74 %
Etanol fra dyrket skog 70 %
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 95 %
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 93 %
Dimetyleter (DME) fra treavfall 95 %
Dimetyleter (DME) fra dyrket skog 92 %
Metanol fra treavfall 94 %
Metanol fra dyrket skog 91 %
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt.
C. Metode
  1. Klimagassutslipp fra produksjon og bruk av transportdrivstoff, biodrivstoff og flytende biobrensel skal beregnes slik:
    E = eec + el + ep + etd + eu – esca – eccs – eccr – eee,
    Der:
    E = samlet utslipp fra bruk av brenselet
    eec = utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff
    el = utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring
    ep = utslipp fra foredling
    etd = utslipp fra transport og distribusjon
    eu = utslipp fra bruk av brenselet
    esca = utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning
    eccs = utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon
    eccr = utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon
    eee = utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme.
    Utslipp fra produksjon av maskiner og utstyr skal ikke medregnes.
  2. Klimagassutslipp fra brensel, E, skal uttrykkes i gram CO2-ekvivalenter per MJ drivstoff, g CO2eq/MJ.
  3. Som unntak fra nr. 2 kan verdier som beregnes i form av g CO2eq/MJ for drivstoff, justeres for å ta hensyn til forskjellene mellom drivstoff når det gjelder utført nyttearbeid, uttrykt som km/MJ. Slike justeringer kan gjøres bare dersom forskjellen i utført nyttearbeid kan dokumenteres.
  4. Reduksjon av klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel skal beregnes slik:
    REDUKSJON = (EF – EB )/ EF,
    Der:
    EB = samlet utslipp fra drivstoffet eller flytende biobrensel, og
    EF = samlet utslipp fra fossilt brensel som de sammenlignes med.
  5. De klimagassene som omfattes av nr. 1, er CO2, N2 O og CH4. For beregning av CO2-ekvivalens skal følgende verdier brukes for disse gassene.
    CO2 = 1
    N2O = 296
    CH4 = 23
  6. Utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff, eec, skal omfatte utslipp fra selve utvinnings- eller dyrkingsprosessen, fra innsamlingen av råstoff, fra svinn og lekkasjer, og fra produksjonen av kjemikalier eller produkter brukt ved utvinning eller dyrking. CO2-fangst ved dyrking av råstoff skal ikke regnes med. Sertifiserte reduksjoner av klimagassutslipp fra gassavbrenning ved oljeproduksjonsanlegg overalt i verden skal trekkes fra. Beregninger av utslipp fra dyrking kan utledes fra bruken av gjennomsnitt beregnet for mindre geografiske områder enn dem som er brukt ved beregningen av standardverdiene, som et alternativ til å bruke faktiske verdier.
  7. Utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring, el, skal beregnes ved å fordele samlede utslipp likt over 20 år. Til beregning av disse utslippene skal følgende regel gjelde:
    el = (CSR – CSA) × 3,664 × 1/20 × 1/P – eB *,
    * = Kvotienten som framkommer ved å dele molekylvekten av CO2 (44,010 g/mol) med molekylvekten av karbon (12,011 g/mol), er lik 3,664.
    Der:
    el = Klimagassutslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring (målt som masse CO2-ekvivalenter per enhet biodrivstoffenergi),
    CSR = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet referansearealbruken (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon). Referansearealbruken skal være arealbruken i januar 2008 eller 20 år før råstoffet ble hentet ut, avhengig av hva som er senest,
    CSA = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet den faktiske arealbruken (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon). I tilfeller der karbonlageret akkumuleres over mer enn ett år, skal verdien som tilskrives CSA, være det beregnede lageret per arealenhet etter 20 år, eller når avlingen er moden, avhengig av hva som er tidligst,
    P = Avlingens produktivitet (målt som biodrivstoffets eller det flytende biobrenselets energiinnhold per arealenhet per år), og
    eB = Bonus på 29 g CO2eq/MJ biodrivstoff eller flytende biobrensel dersom biomassen hentes ut fra utbedret forringet mark på de vilkårene som er fastsatt i nr. 8.
  8. Bonusen på 29 g CO2eq/MJ skal tildeles dersom det kan dokumenteres at arealet:
    1. Ikke ble brukt til landbruksformål eller noen annen virksomhet i januar 2008, og
    2. hører inn under én av følgende kategorier:
      1. kraftig forringet mark, herunder slik mark som tidligere ble brukt til landbruksformål,
      2. sterkt forurenset mark.
    Bonusen på 29 g CO2eq/MJ skal gjelde for et tidsrom på inntil 10 år fra den datoen da omleggingen av arealet til landbruksformål skjedde, forutsatt at det sikres en regelmessig økning av karbonlagrene og en betydelig reduksjon av erosjon for mark som hører inn under i), og at jordforurensingen for mark som hører inn under ii), blir redusert.
  9. Kategoriene nevnt i nr. 8 bokstav b), defineres slik:
    1. «Kraftig forringet mark» mark som i et betydelig tidsrom enten har hatt en betydelig saltopphopning eller har hatt et særlig lavt innhold av organisk materiale og har vært sterkt erodert,
    2. «Sterkt forurenset mark» mark som er uegnet til dyrking av næringsmidler og fôr på grunn av jordforurensing.
    Slik mark skal omfatte mark som har vært gjenstand for et kommisjonsvedtak i samsvar med artikkel 18 nr. 4 fjerde ledd.
  10. Som grunnlag for beregning av karbonlagre i jorden gjelder beregningsmetode i vedlegg IV.
  11. Utslipp fra foredling, ep, skal omfatte utslipp fra selve foredlingen, fra svinn og lekkasjer, og fra produksjonen av kjemikalier eller produkter brukt ved foredling.
    Ved innregning av forbruket av elektrisitet som ikke er produsert i brenselproduksjonsanlegget, forutsettes intensiteten i klimagassutslippet ved produksjon og distribusjon av denne elektrisiteten å være lik gjennomsnittlig utslippsintensitet ved produksjon og distribusjon av elektrisitet i en definert region. Som unntak fra denne regelen kan produsenter bruke en gjennomsnittsverdi for et enkelt elektrisitetsverks produksjon av elektrisitet, dersom dette verket ikke er koplet til elektrisitetsnettet.
  12. Utslipp fra transport og distribusjon, etd, skal omfatte utslipp fra transport og lagring av råstoff og halvfabrikater, og fra lagring og distribusjon av ferdige varer. Utslipp fra transport og distribusjon som skal medregnes under nr. 6, skal ikke omfattes av dette nummer.
  13. Utslipp fra bruk av brenselet, eu, skal antas å være null for biodrivstoff og flytende biobrensel.
  14. Utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon, eccs, som ikke allerede er medregnet i ep, skal begrenses til utslipp som er unngått gjennom fangst og lagring av CO2-utslipp som er direkte knyttet til utvinning, transport, foredling og distribusjon av brenselet.
  15. Utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon, eccr, skal begrenses til utslipp som unngås gjennom fangst av CO2 der karbonet kommer fra biomasse, og som brukes til å erstatte fossilt avledet CO2 som brukes i kommersielle produkter og tjenester.
  16. Utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme, eee, skal medregnes i forhold til den overskuddselektrisiteten som produseres ved brenselproduksjonsanlegg som bruker kraftvarme, unntatt når brenselet som brukes til kraftvarmen, er et annet biprodukt enn rester fra landbruksvekster. Ved innregning av denne overskuddselektrisiteten forutsettes størrelsen på kraftvarmeanlegget å være det minste som er nødvendig for at kraftvarmeanlegget skal kunne levere den varmen som kreves for å produsere brenselet. Reduksjonen av klimagassutslipp som er knyttet til denne overskuddselektrisiteten, skal antas å være lik mengden klimagassutslipp som ville blitt sluppet ut når en lik mengde elektrisitet ble produsert i et kraftanlegg med samme brensel som i kraftvarmeanlegget.
  17. Dersom en brenselproduksjonsprosess produserer en kombinasjon av det brenselet som utslippene beregnes for og ett eller flere produkter (biprodukter), skal klimagassutslippene deles mellom brenselet eller dets mellomprodukt og biproduktene sett i forhold til deres energiinnhold (bestemt ved den nedre brennverdien når det gjelder andre biprodukter enn elektrisitet).
  18. Når det gjelder beregningen nevnt i nr. 17, skal utslippene som skal deles, være eec + el + de fraksjonene av ep, etd og eee som skjer fram til og med prosesstrinnet der et biprodukt blir produsert. Dersom en fordeling av biprodukter har skjedd ved et tidligere prosesstrinn i livssyklusen, skal fraksjonen av disse utslippene som i det siste av disse prosesstrinnene er knyttet til produksjonen av mellomproduktet, brukes til dette formål i stedet for de samlede utslippene.
    Når det gjelder biodrivstoff og flytende biobrensel skal alle biprodukter, herunder elektrisitet som ikke hører inn under virkeområdet i nr. 16, medregnes med hensyn til den beregningen, unntatt for rester fra landbruksvekster, herunder halm, belger, maiskolber og nøtteskall. Biprodukter som har et negativt energiinnhold, skal anses å ha et energiinnhold på null når det gjelder beregningen.
    Avfall, rester fra landbruksvekster, herunder halm, bagasse, belger, maiskolber og nøtteskall, samt rester fra foredling, herunder råglyserin (glyserin som ikke er raffinert), skal anses å ha klimagassutslipp på null i de prosessene i deres livssyklus som skjer før innsamlingen av disse materialene.
    Når det gjelder brensel produsert i raffinerier, skal raffineriet brukes som den enheten som legges til grunn for beregningen nevnt i nr. 17.
  19. Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder biodrivstoff, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, EF, være det siste tilgjengelige faktiske gjennomsnittsutslippet fra den fossile delen av bensin og diesel som er brukt i EØS, som rapportert i henhold til direktiv 98/70/EF. Dersom ingen slike data foreligger, skal verdien som brukes, være 83,8 g CO2eq/MJ.
    Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til elektrisitetsproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, EF, være 91 g CO2eq/MJ.
    Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til varmeproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, EF, være 77 g CO2eq/MJ.
    Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til kraftvarme, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, EF, være 85 g CO2eq/MJ.
D. Disaggregerte standardverdier for biodrivstoff og flytende biobrensel
Disaggregerte standardverdier for dyrking, eec, som definert i del C i dette vedlegget
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO2eq/MJ)
Etanol fra sukkerbete 12
Etanol fra hvete 23
Etanol fra mais, produsert i EØS 20
Etanol fra sukkerrør 14
Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø 29
Biodiesel fra solsikke 18
Biodiesel fra soyabønner 19
Biodiesel fra palmeolje 14
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje* 0
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø 30
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 18
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje 15
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 30
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass 0
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 0
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 0
* Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.
Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet); ep – eee som definert i del C i dette vedlegget
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO2eq /MJ)
Etanol fra sukkerbete 26
Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt) 45
Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 45
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjel) 30
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 19
Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 1
Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 21
Etanol fra sukkerrør 1
Andelen fra fornybare kilder i etyltertiærbutyleter (ETBE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder i tertiæramyletyleter (TAEE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø 22
Biodiesel fra solsikke 22
Biodiesel fra soyabønner 26
Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt) 49
Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 18
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje 13
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø 13
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 13
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt) 42
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 9
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 5
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass 20
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 11
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 11
Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, etd, som definert i del C i dette vedlegg
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO2eq/MJ)
Etanol fra sukkerbete 2
Etanol fra hvete 2
Etanol fra mais, produsert i EØS 2
Etanol fra sukkerrør 9
Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø 1
Biodiesel fra solsikke 1
Biodiesel fra soyabønner 13
Biodiesel fra palmeolje 5
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje 1
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø 1
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 1
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje 5
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 1
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass 3
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 5
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 4
I alt for dyrking, foredling, transport og distribusjon
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp
(g CO2eq/MJ)
Etanol fra sukkerbete 40
Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt) 70
Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 70
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjel) 55
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 44
Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 26
Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 43
Etanol fra sukkerrør 24
Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE) Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø 52
Biodiesel fra solsikke 41
Biodiesel fra soyabønner 58
Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt) 68
Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 37
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje 14
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø 44
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 32
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt) 62
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 29
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 36
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass 23
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 16
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 15
E. Beregnede disaggregerte standardverdier for framtidig biodrivstoff og flytende biobrensel som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder
Disaggregerte standardverdier for dyrking, eec, som definert i del C i dette vedlegg
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp (g CO2eq/MJ)
Etanol fra hvetehalm 3
Etanol fra treavfall 1
Etanol fra dyrket skog 6
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 1
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 4
Dimethylether (DME) fra treavfall 1
Dimethylether (DME) fra dyrket skog 5
Metanol fra treavfall 1
Metanol fra dyrket skog 5
Andelen fra fornybare kilder i metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt
Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet), ep – eee, som definert i del C i dette vedlegg
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp
(g CO2eq/MJ)
Etanol fra hvetehalm 7
Etanol fra skog 17
Fischer-Tropsch-diesel fra skog 0
Dimethylether (DME) fra skog 0
Metanol fra skog 0
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt
Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, etd, som definert i del C i dette vedlegg
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp
(g CO2eq/MJ)
Etanol fra hvetehalm 2
Etanol fra treavfall 4
Etanol fra dyrket skog 2
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 3
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 2
Dimethylether (DME) fra treavfall 4
Dimethylether (DME) fra dyrket skog 2
Metanol fra treavfall 4
Metanol fra dyrket skog 2
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt
I alt for dyrking, foredling, transport og distribusjon
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for klimagassutslipp
(g CO2eq/MJ)
Etanol fra hvetehalm 13
Etanol fra treavfall 22
Etanol fra dyrket skog 25
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 4
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 6
Dimethylether (DME) fra treavfall 5
Dimethylether (DME) fra dyrket skog 7
Metanol fra treavfall 5
Metanol fra dyrket skog 7
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanolen som er brukt
Vedlegg III. Forhold som kan omfattes av frivillige tiltak
  • Samfunnsmessige konsekvenser i produsentland
  • Tilgjengeligheten av næringsmidler til overkommelige priser, særlig for mennesker i utviklingsland
  • Andre generelle utviklingsspørsmål
  • Landrettigheter
  • Oppfølging av kravene i følgende konvensjoner fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO):
    • Konvensjonen om tvangsarbeid (nr. 29),
    • Konvensjonen om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (nr. 87),
    • Konvensjonen om gjennomføring av prinsipper for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger (nr. 98),
    • Konvensjonen om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av likt verd (nr. 100),
    • Konvensjonen om avskaffelse av tvangsarbeid (nr. 105),
    • Konvensjonen om diskriminering i sysselsetting og yrke (nr. 111),
    • Konvensjonen om minstealder for adgang til sysselsetting (nr. 138),
    • Konvensjonen om forbud mot og umiddelbare tiltak for avskaffelse av de verste former for barnearbeid (nr. 182),
      og
    • Konvensjonen om internasjonal handel med ville dyre- og plantearter som er truet av utryddelse (CITES).
Vedlegg IV. Retningslinjer for beregning av karbonlagre i jorden i henhold til vedlegg V til direktiv 2009/28/EF
1. Innledning
I disse retningslinjene fastsettes reglene for beregning av karbonlagre i jorden, både for referansearealbruken (CSR , som definert i nr. 7 i vedlegg V til direktiv 2009/28/EF) og den faktiske arealbruken (CSA , som definert i nr. 7 i vedlegg V til direktiv 2009/28/EF).
I nr. 2 angis regler som skal sikre ensartet bestemmelse av karbonlagre i jord. I nr. 3 angis den generelle regelen for beregning av karbonlagre, som omfatter to deler: organisk karbon i jorden og karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden.
I nr. 4 angis detaljerte opplysninger for bestemmelse av lageret av organisk karbon i jorden. For mineraljord er det mulig å velge en metode som tillater bruk av verdier fra retningslinjene, samtidig som det også er mulig å bruke alternative metoder. For organisk jord er det beskrevet metoder, men retningslinjene inneholder ikke verdier for bestemmelse av lageret av organisk karbon i organisk jord.
I nr. 5 angis detaljerte regler for karbonlageret i vegetasjon, men disse er bare relevante dersom det besluttes å ikke bruke de verdiene for karbonlageret i vegetasjon over og under jorden som er angitt i nr. 8 i retningslinjene (det er ikke obligatorisk å bruke verdiene angitt i nr. 8, og i visse tilfeller kan egnede verdier mangle).
I nr. 6 angis reglene for valg av egnede verdier dersom det besluttes å bruke retningslinjenes verdier for organisk karbon i mineraljord (disse verdiene er angitt i nr. 6 og 7). I disse reglene vises det til datalag om klimasoner og jordtyper, som er tilgjengelige gjennom åpenhetsplattformen på Internett som er innført ved direktiv 2009/28/EF. Disse detaljerte datalagene utgjør grunnlaget for figur 1 og 2 nedenfor.
I nr. 8 angis verdier for karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden og relaterte parametrer. I nr. 7 og 8 angis verdier for fire forskjellige kategorier av arealbruk: dyrket mark, flerårige vekster, gressmark, skogmark.
Figur 1
Klimasoner

Forklaring: Forklaring: 1 = Tropisk fjellklima, 2 = Tropisk vått klima, 3 = Tropisk fuktig klima, 4 = Tropisk tørt klima, 5 = Varmtemperert fuktig klima, 6 = Varmtemperert tørt klima, 7 = Kaldtemperert fuktig klima, 8 = Kaldtemperert tørt klima, 9 = Borealt fuktig klima, 10 = Borealt tørt klima, 11 = Polarklima, fuktig, 12 = Polarklima, tørt.

Figur 2
Geografisk fordeling av jordtyper
Forklaring: 1 = Organisk jord, 2 = Sandjord, 3 = Våtmarksjord, 4 = Vulkansk jord, 5 = Podsoljord, 6 = Leirjord med høy aktivitet, 7 = Leirjord med lav aktivitet, 8 = Andre områder.
2. Ensartet representasjon av karbonlagre i jord
Ved beregning av det karbonlageret per arealenhet som er tilknyttet CSR og CSA , skal følgende regler gjelde:
  1. Hele det arealet som karbonlagrene i jorden beregnes for, skal ha samme
    1. biofysiske forhold med hensyn til klima og jordtype,
    2. forvaltningshistorie med hensyn til jordbearbeiding,
    3. historie med hensyn til tilførsel av karbon til jorden.
  2. Det karbonlageret som tilsvarer den faktiske arealbruken, CSA , skal forstås som
    • i tilfelle tap av karbon: det beregnede stabiliserte karbonlageret i jorden med den nye bruken,
    • i tilfelle akkumulering av karbon: det beregnede karbonlageret etter 20 år eller når avlingen er moden, avhengig av hva som inntreffer først.
3. Beregning av karbonlagre
Ved beregning av CSR og CSA brukes følgende formel:
CSi = (SOC + C VEG ) × A
der:
CSI = karbonlageret per arealenhet tilknyttet arealbruken i (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon),
SOC = organisk karbon i jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 4,
CVEG = karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5 eller i samsvar med egnede verdier i nr. 8,
A = faktor for skalering til aktuelt areal (målt som hektar per arealenhet).
4. Lager av organisk karbon i jord
4.1. Mineraljord
Ved beregning av SOC kan følgende formel brukes:
SOC = SOCST × FLU × FMG × FI
der:
SOC = organisk karbon i jorden (målt som masse karbon per hektar),
SOCST = standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget ned til en dybde på 30 cm (målt som masse karbon per hektar),
FLU = arealbrukfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den faktiske arealbruken og standardverdien for organisk karbon i jorden,
FMG = forvaltningsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den hovedsaklige forvaltningspraksisen og standardverdien for organisk karbon i jorden,
FI = tilførselsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved forskjellige nivåer av karbontilførsel til jorden og standardverdien for organisk karbon i jorden.
For SOCST gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 6.
For FLU , FMG og FI gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 7.
Som et alternativ til formelen ovenfor, kan andre egnede metoder, herunder målinger, brukes for å bestemme SOC. Dersom slike metoder ikke er basert på målinger, skal de ta hensyn til klima, jordtype, arealdekke, arealforvaltning og tilførsel.
4.2. Organisk jord (histosol)
Ved bestemmelse av SOC skal det brukes egnede metoder. Slike metoder skal ta hensyn til hele dybden av det organiske jordlaget samt klimaet, arealdekket, arealforvaltningen og tilførselen. Metodene kan omfatte målinger.
Når det gjelder karbonlagre som påvirkes av jorddrenering, skal det tas hensyn til karbontap etter drenering med egnede metoder. Slike metoder kan være basert på årlige karbontap etter drenering.
5. Karbonlager i vegetasjon over og under jord
Når det ikke brukes en verdi for CVEG i henhold til nr. 8, beregnes CVEG med følgende formel:
CVEG = CBM + CDOM
der:
CVEG = karbonlageret i vegetasjon over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),
CBM = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1,
CDOM = karbonlageret i dødt organisk materiale over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.
For CDOM kan verdien 0 brukes, men ikke når det gjelder skogkledde områder (med unntak av skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %.
5.1. Levende biomasse
Ved beregning av CBM brukes følgende formel:
CBM = CAGB + CBGB
der:
CBM = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),
CAGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.1,
CBGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.2.
5.1.1. Levende biomasse over jord
Ved beregning av CAGB brukes følgende formel:
CAGB = BAGB × CFB
der:
CAGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar),
BAGB = vekten av levende biomasse over jorden (målt som masse tørrstoff per hektar),
CFB = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff).
For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av BAGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse over jorden under produksjonssyklusen.
For CFB kan verdien 0,47 brukes.
5.1.2. Levende biomasse under jord
Ved beregning av CBGB brukes en av følgende to formler:
  1. CBGB = BBGB × CFB
    der:
    CBGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar),
    BBGB = vekten av levende biomasse under jorden (målt som masse tørrstoff per hektar),
    CFB = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff).
    For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av BBGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse under jorden under produksjonssyklusen.
    For CFB kan verdien 0,47 brukes.
  2. CBGB = CAGB × R
    der:
    CBGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar),
    CAGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar),
    R = forholdet mellom karbonlageret i levende biomasse under jorden og karbonlageret i levende biomasse over jorden.
    For R kan det brukes egnede verdier fra nr. 8.
5.2. Dødt organisk materiale
Ved beregning av CDOM brukes følgende formel:
CDOM = CDW + CLI
der:
CDOM = karbonlageret i dødt organisk materiale over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),
CDW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.1,
CLI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.2.
5.2.1. Karbonlager i død ved
Ved beregning av CDW brukes følgende formel:
CDW = DOMDW × CFDW
der:
CDW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar),
DOMDW = vekten av død ved (målt som masse tørrstoff per hektar),
CFDW = karbonandelen av tørrstoffet i død ved (målt som masse karbon per masse tørrstoff).
For CFDW kan verdien 0,5 brukes.
5.2.2. Karbonlager i strø
Ved beregning av CLI brukes følgende formel:
CLI = DOMLI × CFLI
der:
CLI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar),
DOMLI = vekten av strø (målt som masse tørrstoff per hektar),
CFLI = karbonandelen av tørrstoffet i strø (målt som masse karbon per masse tørrstoff).
For CFLI kan verdien 0,4 brukes.
6. Standardverdi for karbonlager i mineraljord
Fra tabell 1 skal det velges en verdi for SOCST som tilsvarer klimasonen og jordtypen for det aktuelle området, som angitt i nr. 6.1 og 6.2.
Tabell 1
SOCST, standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget (0–30 cm)
(tonn karbon per hektar)
Klimasone Jordtype
Leirjord med høy aktivitet Leirjord med lav aktivitet Sandjord Podsoljord Vulkansk jord Våtmarksjord
Borealt klima 68 – 10 117 20 146
Kaldtemperert tørt klima 50 33 34 – 20 87
Kaldtemperert fuktig klima 95 85 71 115 130 87
Varmtemperert tørt klima 38 24 19 – 70 88
Varmtemperert fuktig klima 88 63 34 – 80 88
Tropisk tørt klima 38 35 31 – 50 86
Tropisk fuktig klima 65 47 39 – 70 86
Tropisk vått klima 44 60 66 – 130 86
Tropisk fjellklima 88 63 34 – 80 86
6.1. Klimasone
Hvilken klimasone det skal velges en SOCST -verdi for, bestemmes på grunnlag av de datalagene om klimasoner som er tilgjengelige gjennom den åpenhetsplattformen som er innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF.
6.2. Jordtype
Jordtypen skal bestemmes i samsvar med figur 3. De datalagene om jordtype som er tilgjengelige gjennom åpenhetsplattformen innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF, kan brukes som veiledning ved bestemmelse av jordtypen.
Figur 3
Klassifisering av jordtyper
7. Faktorer som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jord og standardverdien for organisk karbon i jord
Egnede verdier for FLU , FMG og FI skal velges fra tabellene i dette nummer. Ved beregning av CSR er egnede forvaltnings- og tilførselsfaktorer dem som gjaldt i januar 2008. Ved beregning av CSA er egnede forvaltnings- og tilførselsfaktorer dem som gjelder nå og som fører til likevekt for det aktuelle karbonlageret.
7.1. Dyrket mark
Tabell 2
Faktorer for dyrket mark
Klimasone Arealbruk
(FLU )		 Forvaltning
(FMG )		 Tilførsel
(FI )		 FLU FMG FI
Temperert/borealt tørt klima Dyrket Omfattende jordbearbeiding Lav 0,8 1 0,95
Middels 0,8 1 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,8 1 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 0,8 1 1,04
Redusert jordbearbeiding Lav 0,8 1,02 0,95
Middels 0,8 1,02 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,8 1,02 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 0,8 1,02 1,04
Ingen jordbearbeiding Lav 0,8 1,1 0,95
Middels 0,8 1,1 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,8 1,1 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 0,8 1,1 1,04
Temperert/borealt, fuktig/vått klima Dyrket Omfattende jordbearbeiding Lav 0,69 1 0,92
Middels 0,69 1 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,69 1 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 0,69 1 1,11
Redusert jordbearbeiding Lav 0,69 1,08 0,92
Middels 0,69 1,08 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,69 1,08 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 0,69 1,08 1,11
Ingen jordbearbeiding Lav 0,69 1,15 0,92
Middels 0,69 1,15 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,69 1,15 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 0,69 1,15 1,11
Tropisk tørt klima Dyrket Omfattende jordbearbeiding Lav 0,58 1 0,95
Middels 0,58 1 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,58 1 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 0,58 1 1,04
Redusert jordbearbeiding Lav 0,58 1,09 0,95
Middels 0,58 1,09 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,58 1,09 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 0,58 1,09 1,04
Ingen jordbearbeiding Lav 0,58 1,17 0,95
Middels 0,58 1,17 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,58 1,17 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 0,58 1,17 1,04
Tropisk fuktig/vått klima Dyrket Omfattende jordbearbeiding Lav 0,48 1 0,92
Middels 0,48 1 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,48 1 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 0,48 1 1,11
Redusert jordbearbeiding Lav 0,48 1,15 0,92
Middels 0,48 1,15 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,48 1,15 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 0,48 1,15 1,11
Ingen jordbearbeiding Lav 0,48 1,22 0,92
Middels 0,48 1,22 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,48 1,22 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 0,48 1,22 1,11
Tropisk fjellklima Dyrket Omfattende jordbearbeiding Lav 0,64 1 0,94
Middels 0,64 1 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,64 1 1,41
Høy, uten husdyrgjødsel 0,64 1 1,08
Redusert jordbearbeiding Lav 0,64 1,09 0,94
Middels 0,64 1,09 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,64 1,09 1,41
Høy, uten husdyrgjødsel 0,64 1,09 1,08
Ingen jordbearbeiding Lav 0,64 1,16 0,94
Middels 0,64 1,16 1
Høy, med husdyrgjødsel 0,64 1,16 1,41
Høy, uten husdyrgjødsel 0,64 1,16 1,08
Tabell 3 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 2 og 4.
Tabell 3
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for dyrket mark og flerårige vekster
Forvaltning/tilførsel Retningslinjer
Omfattende jordbearbeiding Vesentlig forstyrrelse av jorden med fullstendig vending og/eller hyppig jordbearbeiding (i løpet av ett år). På plantetidspunktet er bare en liten del (f.eks. < 30 %) av overflaten dekket av rester.
Redusert jordbearbeiding Primær og/eller sekundær jordbearbeiding, men med redusert forstyrrelse av jorden (vanligvis på liten dybde og uten fullstendig vending av jorden). På plantetidspunktet er normalt > 30 % av overflaten dekket av rester.
Ingen jordbearbeiding Direktesåing uten primær jordbearbeiding, og bare med minimal forstyrrelse av jorden i området hvor det sås. Til bekjempelse av ugress brukes normalt ugressmidler.
Lav Lav tilbakeføring av rester på grunn av fjerning av rester (oppsamling eller brenning), hyppig brakklegging, produksjon av avlinger som gir liten mengde rester (f.eks. grønnsaker, tobakk, bomull), ingen bruk av mineralgjødsel eller nitrogenbindende vekster.
Middels Typisk for ettårige avlinger av korn, hvor alle avlingsrester føres tilbake til åkeren. Dersom rester fjernes, tilføres supplerende organisk materiale (f.eks. husdyrgjødsel). Krever også bruk av mineralgjødsel eller nitrogenbindende vekster i vekselbruk.
Høy, med husdyrgjødsel Betydelig høyere karbontilførsel enn for dyrkingssystemer med middels høy karbontilførsel, på grunn av ytterligere regelmessig tilførsel av husdyrgjødsel.
Høy, uten husdyrgjødsel Representerer betydelig større tilførsel av avlingsrester enn for dyrkingssystemer med middels høy karbontilførsel, noe som skyldes ytterligere tiltak, som produksjon av avlinger som gir store mengder rester, bruk av grønngjødsel, dekkvekster, brakkmark med forbedret vegetasjon, vanning, hyppig bruk av flerårig gress i ettårig vekselbruk, men uten bruk av husdyrgjødsel (se delen ovenfor).
7.2. Flerårige vekster
Tabell 4
Faktorer for flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer
Klimasone Arealbruk (FLU ) Forvaltning (FMG ) Tilførsel (FI ) FLU FMG FI
Temperert/borealt tørt klima Flerårige vekster Omfattende jordbearbeiding Lav 1 1 0,95
Middels 1 1 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1 1,04
Redusert jordbearbeiding Lav 1 1,02 0,95
Middels 1 1,02 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1,02 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,02 1,04
Ingen jordbearbeiding Lav 1 1,1 0,95
Middels 1 1,1 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1,1 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,1 1,04
Temperert/borealt, fuktig/vått klima Flerårige vekster Omfattende jordbearbeiding Lav 1 1 0,92
Middels 1 1 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1 1,11
Redusert jordbearbeiding Lav 1 1,08 0,92
Middels 1 1,08 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1,08 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,08 1,11
Ingen jordbearbeiding Lav 1 1,15 0,92
Middels 1 1,15 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1,15 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,15 1,11
Tropisk tørt klima Flerårige vekster Omfattende jordbearbeiding Lav 1 1 0,95
Middels 1 1 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1 1,04
Redusert jordbearbeiding Lav 1 1,09 0,95
Middels 1 1,09 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1,09 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,09 1,04
Ingen jordbearbeiding Lav 1 1,17 0,95
Middels 1 1,17 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1,17 1,37
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,17 1,04
Tropisk fuktig/vått klima Flerårige vekster Omfattende jordbearbeiding Lav 1 1 0,92
Middels 1 1 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1 1,11
Redusert jordbearbeiding Lav 1 1,15 0,92
Middels 1 1,15 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1,15 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,15 1,11
Ingen jordbearbeiding Lav 1 1,22 0,92
Middels 1 1,22 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1,22 1,44
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,22 1,11
Tropisk fjellklima Flerårige vekster Omfattende jordbearbeiding Lav 1 1 0,94
Middels 1 1 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1 1,41
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1 1,08
Redusert jordbearbeiding Lav 1 1,09 0,94
Middels 1 1,09 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1,09 1,41
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,09 1,08
Ingen jordbearbeiding Lav 1 1,16 0,94
Middels 1 1,16 1
Høy, med husdyrgjødsel 1 1,16 1,41
Høy, uten husdyrgjødsel 1 1,16 1,08
Tabell 3 i nr. 7.1 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 4.
7.3. Gressmark
Tabell 5
Faktorer for gressmark, herunder savanner
Klimasone Arealbruk (FLU ) Forvaltning (FMG ) Tilførsel (FI ) FLU FMG FI
Temperert/borealt tørt klima Gressmark Forbedret Middels 1 1,14 1
Høy 1 1,14 1,11
Minimalt forvaltet Middels 1 1 1
Moderat forringet Middels 1 0,95 1
Kraftig forringet Middels 1 0,7 1
Temperert/borealt, fuktig/vått klima Gressmark Forbedret Middels 1 1,14 1
Høy 1 1,14 1,11
Minimalt forvaltet Middels 1 1 1
Moderat forringet Middels 1 0,95 1
Kraftig forringet Middels 1 0,7 1
Tropisk tørt klima Gressmark Forbedret Middels 1 1,17 1
Høy 1 1,17 1,11
Minimalt forvaltet Middels 1 1 1
Moderat forringet Middels 1 0,97 1
Kraftig forringet Middels 1 0,7 1
Tropisk fuktig/vått klima Savanne Forbedret Middels 1 1,17 1
Høy 1 1,17 1,11
Minimalt forvaltet Middels 1 1 1
Moderat forringet Middels 1 0,97 1
Kraftig forringet Middels 1 0,7 1
Tropisk tørt fjellklima Gressmark Forbedret Middels 1 1,16 1
Høy 1 1,16 1,11
Minimalt forvaltet Middels 1 1 1
Moderat forringet Middels 1 0,96 1
Kraftig forringet Middels 1 0,7 1
Tabell 6 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 5.
Tabell 6
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for gressmark
Forvaltning/tilførsel Retningslinjer
Forbedret Representerer gressmark som forvaltes på en bærekraftig måte med moderat beitetrykk, og som er gjenstand for minst ett forbedringstiltak (f.eks. gjødsling, artsforbedring, vanning).
Minimalt forvaltet Representerer ikke-forringet og bærekraftig forvaltet gressmark, men uten vesentlige forvaltningsforbedringer.
Moderat forringet Representerer overbeitet eller moderat forringet gressmark med noe redusert produktivitet (i forhold til opprinnelig eller minimalt forvaltet gressmark), som ikke får tilførsel gjennom forvaltning.
Kraftig forringet Innebærer stort langvarig tap av produktivitet og plantedekke som følge av alvorlig mekanisk skade på vegetasjonen og/eller alvorlig jorderosjon.
Middels Gjelder dersom det ikke er utført ytterligere tilførsler gjennom forvaltning.
Høy Gjelder for forbedret gressmark hvor det er utført en eller flere ytterligere tilførsler/forbedringer gjennom forvaltning (utover det som kreves for klassifisering som forbedret gressmark).
7.4. Skogarealer
Tabell 7
Faktorer for skogarealer med en trekronedekning på minst 10 %
Klimasone Arealbruk
(FLU )		 Forvaltning
(FMG )		 Tilførsel
(FI )		 FLU FMG FI
Alle Naturskog (ikke-forringet) Ikke relevant1 Ikke relevant 1
Alle Forvaltet skog Alle Alle 1 1 1
Tropisk fuktig/tørt klima Svedjebruk – kort brakkleggingstid Ikke relevant Ikke relevant 0,64
Svedjebruk – full brakkleggingstid Ikke relevant Ikke relevant 0,8
Temperert/ borealt, fuktig/tørt klima Svedjebruk – kort brakkleggingstid Ikke relevant Ikke relevant 1
Svedjebruk – full brakkleggingstid Ikke relevant Ikke relevant 1
1 I disse tilfellene skal FMG og FI ikke brukes, og for beregning av SOC kan følgende formel brukes: SOC = SOC ST × F LU .
Tabell 8 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 7.
Tabell 8
Retningslinjer for arealbruk for skogarealer
Arealbruk Retningslinjer
Naturskog (ikke-forringet) Representerer naturskog eller langsiktig, ikke-forringet og bærekraftig forvaltet skog.
Svedjebruk Permanent svedjebruk, hvor tropisk skog eller skogarealer ryddes for dyrking av ettårige vekster i en kort periode (f.eks. 3-5 år) og deretter får vokse til igjen.
Full brakkleggingstid Representerer situasjoner hvor skogvegetasjonen innhenter seg fullstendig eller nesten fullstendig før den ryddes på nytt for å brukes som dyrket mark.
Kort brakkleggingstid Representerer situasjoner hvor skogvegetasjonen ikke innhenter seg innen den ryddes på nytt.
8. Verdier for karbonlager i vegetasjon over og under jord
For CVEG eller R kan de egnede verdiene i dette nummer brukes.
8.1. Dyrket mark
Tabell 9
Vegetasjonsverdier for dyrket mark (generelt)
Klimasone CVEG
(tonn karbon per hektar)
Alle 0
Tabell 10
Vegetasjonsverdier for sukkerrør (spesifikt)
Sone Klimasone Miljøsone Kontinent CVEG (tonn karbon per hektar)
Tropisk Tropisk tørt klima Tropisk tørr skog Afrika 4,2
Asia (kontinent, øyer) 4
Tropisk krattmark Asia (kontinent, øyer) 4
Tropisk fuktig klima Tropisk fuktig løvskog Afrika 4,2
Mellom- og Sør-Amerika 5
Tropisk vått klima Tropisk regnskog Asia (kontinent, øyer) 4
Mellom- og Sør-Amerika 5
Subtropisk Varmtemperert tørt klima Subtropisk steppe Nord-Amerika 4,8
Varmtemperert fuktig klima Subtropisk fuktig skog Mellom- og Sør-Amerika 5
Nord-Amerika 4,8
8.2. Flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer
Tabell 11
Vegetasjonsverdier for flerårige vekster (generelt)
Klimasone CVEG
(tonn karbon per hektar)
Temperert klima (alle fuktighetsgrader) 43,2
Tropisk tørt klima 6,2
Tropisk fuktig klima 14,4
Tropisk vått klima 34,3
Tabell 12
Vegetasjonsverdier for visse flerårige vekster
Klimasone Veksttype CVEG
(tonn karbon per hektar)
Alle Kokosnøtt 75
Jatropha 17,5
Jojoba 2,4
Oljepalme 60
8.3. Gressmark
Tabell 13
Vegetasjonsverdier for gressmark, unntatt krattmark (generelt)
Klimasone CVEG
(tonn karbon per hektar)
Borealt tørt og vått klima 4,3
Kaldtemperert tørt klima 3,3
Kaldtemperert vått klima 6,8
Varmtemperert tørt klima 3,1
Varmtemperert vått klima 6,8
Tropisk tørt klima 4,4
Tropisk fuktig og vått klima 8,1
Tabell 14
Vegetasjonsverdier for Miscanthus (spesifikt)
Sone Klimasone Miljøsone Kontinent CVEG
(tonn karbon per hektar)
Subtropisk Varmtemperert tørt klima Subtropisk tørr skog Europa 10
Nord-Amerika 14,9
Subtropisk steppe Nord-Amerika 14,9
Tabell 15
Vegetasjonsverdier for krattmark, dvs. områder med vegetasjon som hovedsaklig består av vedaktige planter som er lavere enn 5 meter, og som ikke entydig har samme kjennetegn som trær
Sone Kontinent CVEG
(tonn karbon per hektar)
Tropisk Afrika 46
Nord- og Sør-Amerika 53
Asia (kontinent) 39
Asia (øyer) 46
Australia 46
Subtropisk Afrika 43
Nord- og Sør-Amerika 50
Asia (kontinent) 37
Europa 37
Asia (øyer) 43
Temperert Globalt 7,4
8.4. Skogarealer
Tabell 16
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på mellom 10 % og 30 %
Sone Miljøsone Kontinent CVEG
(tonn karbon per hektar) 		R
Tropisk Tropisk regnskog Afrika 40 0,37
Nord- og Sør-Amerika 39 0,37
Asia (kontinent) 36 0,37
Asia (øyer) 45 0,37
Tropisk fuktig skog Afrika 30 0,24
Nord- og Sør-Amerika 26 0,24
Asia (kontinent) 21 0,24
Asia (øyer) 34 0,24
Tropisk tørr skog Afrika 14 0,28
Nord- og Sør-Amerika 25 0,28
Asia (kontinent) 16 0,28
Asia (øyer) 19 0,28
Tropiske fjellområder Afrika 13 0,24
Nord- og Sør-Amerika 17 0,24
Asia (kontinent) 16 0,24
Asia (øyer) 26 0,28
Subtropisk Subtropisk fuktig skog Nord- og Sør-Amerika 26 0,28
Asia (kontinent) 22 0,28
Asia (øyer) 35 0,28
Subtropisk tørr skog Afrika 17 0,28
Nord- og Sør-Amerika 26 0,32
Asia (kontinent) 16 0,32
Asia (øyer) 20 0,32
Subtropisk steppe Afrika 9 0,32
Nord- og Sør-Amerika 10 0,32
Asia (kontinent) 7 0,32
Asia (øyer) 9 0,32
Temperert Temperert oseanisk skog Europa 14 0,27
Nord-Amerika 79 0,27
New Zealand 43 0,27
Sør-Amerika 21 0,27
Temperert kontinental skog Asia, Europa (≤ 20 år) 2 0,27
Asia, Europa (> 20 år) 14 0,27
Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år) 7 0,27
Nord- og Sør-Amerika (> 20 år) 16 0,27
Tempererte fjellområder Asia, Europa (≤ 20 år) 12 0,27
Asia, Europa (> 20 år) 16 0,27
Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år) 6 0,27
Nord- og Sør-Amerika (> 20 år) 6 0,27
Borealt Boreal barskog Asia, Europa, Nord-Amerika 12 0,24
Boreal tundraskog Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år) 0 0,24
Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år) 2 0,24
Boreale fjellområder Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år) 2 0,24
Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år) 6 0,24
Tabell 17
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %
Sone Miljøsone Kontinent CVEG
(tonn karbon per hektar)
Tropisk Tropisk regnskog Afrika 204
Nord- og Sør-Amerika 198
Asia (kontinent) 185
Asia (øyer) 230
Tropisk fuktig løvskog Afrika 156
Nord- og Sør-Amerika 133
Asia (kontinent) 110
Asia (øyer) 174
Tropisk tørr skog Afrika 77
Nord- og Sør-Amerika 131
Asia (kontinent) 83
Asia (øyer) 101
Tropiske fjellområder Afrika 77
Nord- og Sør-Amerika 94
Asia (kontinent) 88
Asia (øyer) 130
Subtropisk Subtropisk fuktig skog Nord- og Sør-Amerika 132
Asia (kontinent) 109
Asia (øyer) 173
Subtropisk tørr skog Afrika 88
Nord- og Sør-Amerika 130
Asia (kontinent) 82
Asia (øyer) 100
Subtropisk steppe Afrika 46
Nord- og Sør-Amerika 53
Asia (kontinent) 41
Asia (øyer) 47
Temperert Temperert oseanisk skog Europa 84
Nord-Amerika 406
New Zealand 227
Sør-Amerika 120
Temperert kontinental skog Asia, Europa (≤ 20 år) 27
Asia, Europa (> 20 år) 87
Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år) 51
Nord- og Sør-Amerika (> 20 år) 93
Tempererte fjellområder Asia, Europa (≤ 20 år) 75
Asia, Europa (> 20 år) 93
Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år) 45
Nord- og Sør-Amerika (> 20 år) 93
Borealt Boreal barskog Asia, Europa, Nord-Amerika 53
Boreal tundraskog Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år) 26
Boreale fjellområder Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år) 35
Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år) 32
Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år) 53
Tabell 18
Vegetasjonsverdier for skogbeplantning
Sone Miljøsone Kontinent CVEG
(tonn karbon per hektar) 		R
Tropisk Tropisk regnskog Afrika, løvtrær > 20 år 87 0,24
Afrika, løvtrær ≤ 20 år 29 0,24
Afrika, Pinus sp. > 20 år 58 0,24
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 17 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 58 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 87 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 70 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 44 0,24
Asia, løvtrær 64 0,24
Asia, annet 38 0,24
Tropisk fuktig løvskog Afrika, løvtrær > 20 år 44 0,24
Afrika, løvtrær ≤ 20 år 23 0,24
≤ 20 år Afrika, Pinus sp. > 20 år 35 0,24
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 12 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 26 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 79 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 35 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 29 0,24
Asia, løvtrær 52 0,24
Asia, annet 29 0,24
Tropisk tørr skog Afrika, løvtrær > 20 år 21 0,28
Afrika, løvtrær ≤ 20 år 9 0,28
Afrika, Pinus sp. > 20 år 18 0,28
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 6 0,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 27 0,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 33 0,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 27 0,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 18 0,28
Asia, løvtrær 27 0,28
Asia, annet 18 0,28
Tropisk buskmark Afrika, løvtrær 6 0,27
Afrika, Pinus sp. > 20 år 6 0,27
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 4 0,27
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 18 0,27
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 18 0,27
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 15 0,27
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 9 0,27
Asia, løvtrær 12 0,27
Asia, annet 9 0,27
Tropiske fjellområder Afrika, løvtrær > 20 år 31 0,24
Afrika, løvtrær ≤ 20 år 20 0,24
Afrika, Pinus sp. > 20 år 19 0,24
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 7 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 22 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 29 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 23 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 16 0,24
Asia, løvtrær 28 0,24
Asia, annet 15 0,24
Subtropisk Subtropisk fuktig skog Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 42 0,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 81 0,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 36 0,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 30 0,28
Asia, løvtrær 54 0,28
Asia, annet 30 0,28
Subtropisk tørr skog Afrika, løvtrær > 20 år 21 0,28
Afrika, løvtrær ≤ 20 år 9 0,32
Afrika, Pinus sp. > 20 år 19 0,32
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 6 0,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 34 0,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 34 0,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 28 0,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 19 0,32
Asia, løvtrær 28 0,32
Asia, annet 19 0,32
Subtropisk steppe Afrika, løvtrær 6 0,32
Afrika, Pinus sp. > 20 år 6 0,32
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 5 0,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 19 0,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 19 0,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 16 0,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 9 0,32
Asia, løvtrær > 20 år 25 0,32
Asia, løvtrær ≤ 20 år 3 0,32
Asia, barskog > 20 år 6 0,32
Asia, barskog ≤ 20 år 34 0,32
Subtropiske fjellområder Afrika, løvtrær > 20 år 31 0,24
Afrika, løvtrær ≤ 20 år 20 0,24
Afrika, Pinus sp. > 20 år 19 0,24
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år 7 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp. 22 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp. 34 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis 23 0,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær 16 0,24
Asia, løvtrær 28 0,24
Asia, annet 15 0,24
Temperert Temperert oseanisk skog Asia, Europa, løvskog > 20 år 60 0,27
Asia, Europa, løvskog ≤ 20 år 9 0,27
Asia, Europa, barskog > 20 år 60 0,27
Asia, Europa, barskog ≤ 20 år 12 0,27
Nord-Amerika 52 0,27
New Zealand 75 0,27
Sør-Amerika 31 0,27
Temperert kontinental skog og tempererte fjellområder Asia, Europa, løvskog > 20 år 60 0,27
Asia, Europa, løvskog ≤ 20 år 4 0,27
Asia, Europa, barskog > 20 år 52 0,27
Asia, Europa, barskog ≤ 20 år 7 0,27
Nord-Amerika 52 0,27
Sør-Amerika 31 0,27
Borealt Boreal barskog og boreale fjellområder Asia, Europa > 20 år 12 0,24
Asia, Europa ≤ 20 år 1 0,24
Nord-Amerika 13 0,24
Boreal tundraskog Asia, Europa > 20 år 7 0,24
Asia, Europa ≤ 20 år 1 0,24
Nord-Amerika 7 0,24
Vedlegg V. Råstoff som gir grunnlag for medregning i delkrav og dobbeltelling av biodrivstoff
A. Råstoff fra vedlegg IX del A til direktiv 2009/28/EF:
  1. alger dersom de dyrkes på land i dammer eller fotobioreaktorer
  2. biomassefraksjon av blandet kommunalt avfall, men ikke sortert husholdningsavfall som omfattes av gjenvinningsmålene i artikkel 11 nr. 2 bokstav a) i direktiv 2008/98/EF
  3. bioavfall som definert i artikkel 3 nr. 4 i direktiv 2008/98/EF fra private husholdninger som er gjenstand for separat innsamling som definert i artikkel 3 nr. 11 i nevnte direktiv
  4. biomassefraksjon av industriavfall som ikke er egnet for bruk i næringsmiddel- eller fôrkjeden, herunder materiale fra detalj- og engroshandel samt landbruksbasert næringsmiddelindustri og fiske- og akvakulturindustri, unntatt råstoffer oppført i del B i dette vedlegg
  5. halm
  6. husdyrgjødsel og slam fra renseanlegg
  7. avløpsvann fra palmeoljemøller og tomme palmefruktklaser
  8. talloljebek
  9. råglyserin
  10. bagasse
  11. pressrester av druer og vinberme
  12. nøtteskall
  13. agner
  14. kolber som er renset for maiskjerner
  15. biomassefraksjon av avfall og rester fra skogbruk og trebasert industri, dvs. bark, greiner, førkommersielle tynninger, blader, nåler, trekroner, sagmugg, sagspon, svartlut, brunlut, fiberslam, lignin og tallolje
  16. annet celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel, som definert i § 3-2 bokstav g)
  17. annet lignocellulosemateriale som definert i § 3-2 bokstav f), unntatt sag- og finértømmer
  18. bakterier, dersom energikilden er fornybar i samsvar med artikkel 2 annet ledd bokstav a) i direktiv 2009/28/EF.
B. Råstoff fra vedlegg IX del B til direktiv 2009/28/EF:
  1. brukt matolje.
  2. animalsk fett klassifisert som kategori 1 og 2 i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).
Vedlegg VI. Utslipp fra indirekte arealbruksendringer
A. Foreløpig beregnede utslipp fra indirekte arealbruksendringer knyttet til råstoff til biodrivstoff og flytende biobrensler (gCO2eq/MJ).
Råstoffgruppe Gjennomsnitt Interprosentilområdet utledet av følsomhetsanalysen
Korn og andre stivelsesrike vekster 12 8–16
Sukkerarter 13 4–17
Oljeholdige vekster 55 33–66
Gjennomsnittsverdiene angitt over utgjør et veid gjennomsnitt av de individuelt modellberegnede råstoffverdiene. Størrelsen på verdiene i vedlegget er følsom for rekken av antakelser (f.eks. behandling av biprodukter, avkastningens utvikling, karbonlagre og forskyvning av andre råvarer) som brukes i de økonomiske modellene utarbeidet med henblikk på beregning av dem. Selv om det derfor ikke er mulig fullt ut å definere usikkerhetsmarginen forbundet med slike beregninger, ble det utført en følsomhetsanalyse av resultatene på grunnlag av en tilfeldig variasjon i nøkkelparametrer, en såkalt Monte Carlo-analyse.
Interprosentilområdet angitt over gjenspeiler 90 % av resultatene ved bruk av 5- og 95-prosentilverdiene fra analysen. 5-prosentilen angir en verdi under hvilken 5 % av observasjonene ble gjort (dvs. 5 % av alle dataene som ble brukt, viste resultater under 8, 4 og 33 gCO2eq/MJ). 95-prosentilen angir en verdi under hvilken 95 % av observasjonene ble gjort (dvs. 5 % av alle dataene som ble brukt, viste resultater over 16, 17 og 66 gCO2eq/MJ).
B. Biodrivstoff og flytende biobrensler der de beregnede utslippene som følge av indirekte arealbruksendringer anses for å være null
Biodrivstoff og flytende biobrensler produsert av følgende råstoffkategorier anses for å ha beregnede utslipp som følge av indirekte arealbruksendringer på null:
  1. Råstoff som ikke er oppført i del A i dette vedlegg.
  2. Råstoff hvis produksjon har ført til direkte arealbruksendringer, dvs. en endring fra en av følgende IPCC-kategorier for arealdekke: skogsareal, gressmark, våtmarksområder, bebygde områder eller andre arealer til dyrket mark eller dyrket mark med flerårige vekster. Dersom dette er tilfellet, skal en verdi for utslipp som følge av direkte arealbruksendringer (el) ha vært beregnet i samsvar med del C nr. 7 i vedlegg II. Flerårige vekster defineres som vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omdriftstid og oljepalmer.
Forordninger
Oversettelsen er uoffisiell.

Kapittel 4. Persistente organiske miljøgifter (POPs)

§ 4-1. Gjennomføring av forordning (EU) 2019/1021 om persistente organiske forbindelser (POPs-forordningen)

Forordning (EU) 2019/1021 om persistente organiske forbindelser (POPs-forordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12w, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av

§ 4-2. Forbud mot eksport av stoff, stoffblandinger og produkter som reguleres i POPs-forordningen vedlegg I

Det er forbudt å eksportere følgende stoff, alene eller i stoffblandinger og produkter, til land utenfor EØS-området i den utstrekning stoffene er forbudt å omsette i henhold til § 4-1:
  1. Tetrabromdifenyleter
  2. Pentabromdifenyleter
  3. Hexabromdifenyleter
  4. Heptabromdifenyleter
  5. PFOS i brannskum, impregneringsmidler, tekstiler og andre belagte materialer
  6. Kortkjedede klorparafiner
  7. Heksabromosyklododekan.
  8. Pentaklorfenol og dets salter og estere
  9. Dekabromdifenyleter.

§ 4-3. Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i regelverket som er gjennomført i § 4-1 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:
  1. forordning (EF) 2019/1021 om persistente organiske forurensninger (POPs), artikkel 3 nr. 1 og nr. 2 om forbud mot og restriksjoner for produksjon, omsetning og bruk av nærmere angitte stoffer.
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

Vedlegg til kapittel 4 (opphevet)

Forordninger

Konsolidert versjon av forordning om persistente organiske forbindelser (POPs) på engelsk
Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EU) 2019/1021 om persistente organiske forbindelser. Forordningen er konsolidert 17.oktober 2024 og inneholder bare bestemmelser som var gjeldende denne datoen.
Den konsoliderte forordningen er tilgjengelige på alle offisielle EU-språk på nettsidene EUR-Lex.
POPs-forordningen på dansk
Nedenfor gjengis til informasjon følgende endringsrettsakter til forordning (EU) 2019/1021 om persistente organiske forbindelser (POPs).

Kapittel 5. Omsetningsrestriksjoner for visse farlige stoffer

§ 5-1. Omsetning og import av visse farlige kjemikalier til privat bruk

Til privat bruk er det forbudt å importere kjemikalier som skal merkes med piktogram GHS06 eller med piktogram GHS08 med signalordet «Fare», og som i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften) skal klassifiseres i fareklasse og farekategori Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A, Muta. 1B, Repr. 1A, Repr. 1B, Acute Tox. 1, Acute Tox. 2, Acute Tox. 3, STOT RE 1 eller STOT SE 1. Forbudet mot privat import gjelder ikke for motorbensin eller dieselolje til transportformål som innføres på kjøretøyets drivstofftank eller i godkjente reservetanker.
Den som vil omsette kjemikalier som nevnt i første ledd til privat bruk, må ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere vilkår for tillatelsen. Apotek er unntatt fra kravet om omsetningstillatelse.
Til privat bruk kan slike kjemikalier bare selges til personer over 18 år som ved rekvisisjon dokumenterer behov for kjemikaliene. En forutsetning er at kjemikaliene ikke kan erstattes med mindre farlige kjemikalier til den aktuelle bruken. Rekvisisjonen skal skrives på fastsatt skjema som fås ved henvendelse til politiet eller Miljødirektoratet. Rekvisisjonen skal inneholde opplysninger om kjøperens navn og adresse, kjemikaliets handelsnavn, kjemikaliets bruksformål og ønsket mengde. Rekvisisjonen skal samtidig omfatte en erklæring fra kjøperen om at kjemikaliet bare vil bli brukt til det oppgitte formål, at kjemikaliet vil bli oppbevart forsvarlig, og at det ikke vil bli overdratt til andre. Rekvisisjonen skal ha påtegning fra politiet om at de tillater utlevering til det oppgitte formål. Rekvisisjonen er gyldig i ett år. Den skal leveres selgeren samtidig med utleveringen av kjemikaliene, og selgeren skal oppbevare den i minst to år.
Før utlevering har selgeren plikt til å forvisse seg om at kjøperen tilfredsstiller kravene i denne bestemmelsen. Utleveres kjemikaliene til andre enn kjøperen, må denne fremlegge skriftlig fullmakt fra kjøperen. Kjemikalier omfattet av denne paragrafen må uansett ikke utleveres til personer under 18 år.
Kravet i tredje ledd om at rekvisisjonen skal ha politiets påtegning, gjelder ikke ved kjøp av metanolbasert drivstoff til modellkjøretøy, som er tilsatt 10 % olje eller mer. Selger skal føre arkiv over salgsdato, produktnavn, volum og kjøpers navn og adresse.
Omsetningsrestriksjonene gjelder ikke for styren, benzosyre og white spirit som rent stoff eller i blanding, motorbensin, dieselolje til transportformål, parafin, fyringsolje til faste eller mobile anlegg og som selges i detalj fra tankbil, og brensel som selges i lukkete systemer som f.eks. gassflasker med flytende gass. Restriksjonene gjelder heller ikke for ferdigproduserte farger og penner til kunstnerisk bruk og for ferdigformulerte kjemikalier i pulver- eller væskeform til fotografisk bruk. Ferdigformulerte fotokjemikalier som skal merkes med piktogram GHS06 eller med piktogram GHS08 med signalordet «Fare» og som i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften) skal klassifiseres i fareklasse og farekategori Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A, Muta. 1B, Repr. 1A, Repr. 1B, Acute Tox. 1, Acute Tox. 2, Acute Tox. 3, STOT RE 1 eller STOT SE 1, kan derimot ikke omsettes til privat bruk.
Denne bestemmelsen gjelder ikke for kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonstoksisk stoff som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII post 28–30 jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften).

§ 5-2. Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 5-1 om restriksjoner for omsetning og import av giftige kjemikalier til privat bruk ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

Kapittel 6. Regulering av ozonreduserende stoffer

§ 6-1. Gjennomføring av forordning om ozonreduserende stoffer og etterfølgende rettsakter

§ 6-2. Forbud mot import og eksport

Det er forbudt å importere og eksportere ozonreduserende stoffer, samt produkter og utstyr som inneholder eller er avhengig av ozonreduserende stoffer til og fra Norge uten særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan gi slik tillatelse der dette er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.

§ 6-3. Ansvarlig myndighet

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet etter forordningene.

Vedlegg til kapittel 6

Engelsk versjon.
Engelsk versjon.
Engelsk versjon.
Uoffisiell norsk oversettelse.

Kapittel 6a. Regulering av fluorholdige stoffer

§ 6a-1. Gjennomføring av EU-rettsakter om fluorholdige stoffer

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr. 9b og vedlegg XX kapittel III nr. 21aq (forordning (EU) nr. 517/2014, forordning (EU) 2015/2065, forordning (EU) 2015/2066, forordning (EU) 2015/2067, forordning (EU) 2015/2068, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 306/2008 og forordning (EF) nr. 307/2008) om fluorholdige klimagasser gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 6a-2. Forbud mot import og eksport

Det er fra 1. januar 2019 forbudt å importere og eksportere HFK i bulk til og fra Norge uten tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan gi slik tillatelse i henhold til nedfasingsplan gitt i vedlegg I og for øvrig der dette er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Tillatelse til import og eksport av HFK gis for ett år om gangen. Forbudet gjelder HFK som angitt i vedlegg I til forordning (EU) nr. 517/2014.
Søknad om import eller eksport av HFK må sendes Miljødirektoratet innen 15. oktober hvert år.

§ 6a-3. Ansvarlig myndighet

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet.
Miljødirektoratet eller den offentlige eller private institusjonen direktoratet bemyndiger, fatter vedtak om sertifisering av foretak og relevant personell der forordningene stiller krav om slik sertifisering.

§ 6a-3a. Sertifikat for personell som håndterer fluorholdige stoffer

Sertifikat utstedt i medhold av § 6a-3 andre ledd og forordning (EU) nr. 517/2014 artikkel 10 skal ha en gyldighet på 5 år fra utstedelsesdato. Etter dette tidspunktet må sertifikatet fornyes. Miljødirektoratet fastsetter nærmere krav til slik resertifisering.

§ 6a-4. Rapporteringskrav for SF6-gass for importører og anleggseiere

Importører av SF6-gass og eiere av anlegg som har installert SF6-gass skal innen 15. mars hvert år sende Miljødirektoratet informasjon om beholdning, import og forbruk av SF6-gass det foregående året, samt informasjon om gjenvinning og behandling av SF6-gass fra anlegg som har slik gass installert.

§ 6a-5. Gebyr

Kostnadene forbundet med sertifiseringsordninger etter kapitlet her skal dekkes gjennom innkreving av gebyr fra de som søker om sertifikat. Miljødirektoratet fastsetter gebyrsatsene for de ulike sertifikatene. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene med virkning fra 1. januar påfølgende år. Gebyrsatsene kan ikke gjøres større enn at innkrevd gebyr dekker samlede kostnader forbundet med sertifiseringsordningen.
Miljødirektoratet eller den direktoratet bemyndiger skal kreve inn gebyret.

§ 6a-6. Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i regelverket som er gjennomført i § 6a-1 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:
  1. forordning (EU) nr. 517/2014 om fluorholdige klimagasser, artikkel 3 om forebygging av utslipp av fluorholdige klimagasser,
  2. forordning (EU) nr. 517/2014 om fluorholdige klimagasser, artikkel 11 nr. 4 om ulovlig kjøp og salg av fluorholdige klimagasser,
  3. forordning (EU) nr. 517/2014 om fluorholdige klimagasser, artikkel 11 nr. 5 om salg av ikke-hermetisk lukket utstyr med fluorholdige klimagasser uten å kontrollere at installasjon gjøres av sertifisert virksomhet.
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

Vedlegg til kapittel 6a

Vedlegg 1
Nedfasingsplan for import av HFK til Norge:
Utregning av basisnivå Gjennomsnittlig forbruksnivå av HFK i 2011–2013
1. trinn Fra og med 2019 – 10 prosent reduksjon i forhold til basisnivå
2. trinn Fra og med 2024 – 40 prosent reduksjon i forhold til basisnivå
3. trinn Fra og med 2029 – 70 prosent reduksjon i forhold til basisnivå
4. trinn Fra og med 2034 – 80 prosent reduksjon i forhold til basisnivå
Platå Fra og med 2036 – 85 prosent reduksjon i forhold til basisnivå
Forbruk er lik importert mengde HFK i bulk minus eksportert mengde HFK i bulk, angitt i CO2-ekvivalenter.
Tildelingskriterier:

Virksomheter som har dokumentert import av HFK i referanseperioden for tildeling kan tildeles sin relative andel av 89 % av den totale importkvoten for kommende år.

Nye virksomheter som ønsker å importere HFK (som ikke har dokumentert import i referanseperioden) og virksomheter med dokumentert import i referanseperioden som har økt behov for import av HFK, kan tildeles en forholdsmessig del av de resterende 11 % av den totale importkvoten.

Importkvoter tildeles iht. forordning (EU) nr. 517/2014 vedlegg VI.

Referanseperioden for tildeling for årene 2019–2023 er årene 2015 til og med år 2017.

Referanseperioden for tildeling for årene 2024–2028 er årene 2020 til og med år 2022.

Referanseperioden for tildeling for årene 2029–2033 er årene 2025 til og med år 2027.

Referanseperioden for tildeling for årene 2034–2036 er årene 2030 til og med år 2032.

Forordninger
Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 517/2014 om fluorholdige gasser, forordning (EU) 2015/2065 om format for rapportering av sertifiseringsprogrammer, forordning (EU) 2015/2066 om sertifisering av personell som utfører arbeid på elektriske brytere med fluorholdige klimagasser, forordning (EU) 2015/2067 om sertifisering vedr. kjøleanlegg, forordning (EU) 2015/2068 om merking av produkter og utstyr, forordning (EF) nr. 1497/2007 om lekkasjekontroll ved stasjonære brannslukkingsanlegg, forordning (EF) nr. 1516/2007 om lekkasjekontroll ved kjøleanlegg, forordning (EF) nr. 304/2008 om sertifisering vedr. stasjonære brannslukkingsanlegg, forordning (EF) nr. 306/2008 om sertifisering vedr. løsemidler, forordning (EF) nr. 307/2008 om opplæringsbevis vedr. luftkondisjoneringsanlegg i biler.
For å lese forordningen se her: (pdf)
Uoffisiell oversettelse.
For å lese forordningen se her: (pdf)
Engelsk versjon.
For å lese forordningen se her: (pdf)
Engelsk versjon.
For å lese forordningen se her: (pdf)
Engelsk versjon.
For å lese forordningen se her: (pdf)
Engelsk versjon.
For å lese forordningen se her: (pdf)
For å lese forordningen se her: (pdf)
For å lese forordningen se her: (pdf)
For å lese forordningen se her: (pdf)
For å lese forordningen se her: (pdf)

Kapittel 6b. Overtredelsesgebyr

§ 6b-1. Overtredelsesgebyr for foretak

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen ble begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen.

§ 6b-2. Ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, skal det blant annet tas hensyn til
  1. lovbruddets grovhet, herunder om lovbruddet har medført risiko for helse eller miljø
  2. om den ansvarlige tidligere har begått liknende lovbrudd
Overtredelsesgebyr for foretak skal ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overtredelsesgebyr for fysiske personer skal ikke overstige 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på overtredelsestidspunktet legges til grunn ved beregningen av overtredelsesgebyrets størrelse.

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 7-1. Unntak

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne forskriften og sette de vilkår som er nødvendige for å motvirke skade eller ulempe.

§ 7-2. Tilsyn

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i kapittel 6 overholdes om bord på sivile norske skip.

§ 7-3. Klage

Enkeltvedtak truffet av Miljødirektoratet i medhold av forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Enkeltvedtak truffet av Sjøfartsdirektoratet i medhold av kapittel 6 kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

§ 7-4. Tvangsmulkt

For å sikre at forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bestemmer treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13.
For å sikre at bestemmelsene i kapittel 6 eller vedtak truffet i medhold av kapittel 6 blir gjennomført, kan Sjøfartsdirektoratet treffe vedtak om tvangsmulkt etter sjødyktighetsloven § 124.

§ 7-6. Fordeling av myndighet

I tillegg til det som fremgår av bestemmelsene i denne forskriften, er rette forurensningsmyndighet den eller de som i henhold til tidligere delegeringsvedtak i Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet er tildelt myndighet på områder som faller innenfor denne forskriftens virkeområde.

§ 7-7. Ikrafttreden og oppheving av gjeldende forskrifter

Forskriften trer i kraft 1. juli 2004. Fra samme tidspunkt oppheves:

Refereres av

6 dokument(er) refererer hit.