Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)

Departement
Klima- og miljødepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2026-04-08

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)

Del I. EUs klimakvotesystem

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. (formål)
Formålet med forskriften er å gi regler om EUs klimakvotesystem, klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem og EUs innovasjonsfond.
§ 1-2. (definisjoner)
  1. anlegg: en stasjonær teknisk enhet hvor en eller flere av aktivitetene som nevnt i § 1-3 utføres, og andre direkte tilknyttede aktiviteter som har en teknisk forbindelse med aktivitetene på stedet, og som kan ha innvirkning på utslipp og forurensning.
  2. eksisterende anlegg:
    2. for 2026–2030: anlegg som har utført aktivitet nevnt i § 1-3 siden før 30. juni 2024, og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd før dette tidspunktet.
  4. femårsperiode: femårsperioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2025, og hver etterfølgende femårsperiode.
  8. biomasse: biomasse som definert i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 3 (21).
  9. delinstallasjoner: metoder for beregning av tildeling som definert i tildelingsforordningen artikkel 2 nr. 2, nr. 3, nr. 5, nr. 6 og nr. 10, jf. § 4-1.
  10. flygning: en flygningssektor eller en av flere serier av flygninger som påbegynnes og avsluttes på en lufthavn.
  11. kommersiell luftfartøysoperatør: en luftfartøysoperatør som driver ervervsmessig lufttransport og besitter Air Operator Certificate (AOC).
  12. lufthavn: et definert område på fast grunn, vann- eller isflate, inkludert bygninger, skip og installasjoner hvor en flygning begynner eller avsluttes.
  13. ikke-CO2-effekter: effekter på klima fra utslipp under drivstofforbrenning av nitrogenoksider (NOx), sotpartikler, oksiderte svovelforbindelser og effekter fra vanndamp (H2O), herunder kondensstriper.
  14. fjerntliggende region: en av regionene Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique, Mayotte, Réunion, Saint-Martin, Azorene, Madeira og Kanariøyene.
  15. anløpshavn: en havn hvor et skip stopper for å laste eller losse last, sette av eller ta om bord passasjerer, eller hvor et offshoreskip stopper for å bytte besetning. Stans som utelukkende har følgende formål er ikke omfattet: Opphold i havn fordi skipet har behov for hjelp eller er i nød, opphold utelukkende for å søke ly i forbindelse med ugunstige værforhold eller av nødvendighet på grunn av søknings- eller redningsaktiviteter, og containerskips opphold i nærliggende containeromlastingshavner. Med nærliggende containeromlastningshavner menes havner som inntatt i forordning (EU) 2023/2297.
  16. brensel: ethvert energiprodukt som skal tilbys, tilbys eller brukes som motorbrensel eller som brensel til varmeproduksjon, herunder til elproduksjon. Som brensel regnes også stoffer som tilsettes motorbrensel. Trekull, faste biobrensler, torv, brensel hvor utslippsfaktoren er null og farlig avfall og kommunalt avfall regnes ikke som brensel i denne forskriften.
  18. endelig forbruker: endelig forbruker som definert i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 3 (69).
  19. bygningssektoren:
    1. produksjon av varme ved varmeverk og kraftvarmeverk, levert enten direkte eller gjennom fjernvarmenett, til offentlige bygninger, boliger og næringsbygninger, med unntak av næringsbygninger brukt til landbruk, akvakultur og fiskeri.
    2. offentlige bygninger, næringsbygninger og private bygg, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner, med unntak av næringsbygninger til bruk i landbruk, akvakultur og fiskeri. Bygninger til militære formål er heller ikke omfattet.
  20. veitransportsektoren: veitransport med blant annet person- og varebiler, lastebiler, busser, mopeder og motorsykler. Landbruksbrukskjøretøy på asfaltert vei og militær transport er ikke omfattet.
  21. andre sektorer:
    1. industriell produksjon, bygg og anleggsvirksomhet, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner innen disse virksomhetene
    2. energiproduksjon utover produksjon nevnt i bokstav i.
  22. utslipp: frigivelse av klimagasser fra kilder i anlegg med aktivitetene i § 1-3 og fra aktivitetene i §§ 1-4, 1-5 og 1-6.
§ 1-3. (anlegg. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
Klimakvoteloven gjelder for de aktiviteter og for utslipp av de klimagasser som er nevnt i tabellen:
Kategorier av aktiviteter og relevante klimagasser som omfattes av EUs klimakvotesystem:
Aktiviteter Kvotepliktige utslipp
1 forbrenning av brensler i anlegg der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2)
2 raffinering av olje i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2)
3 produksjon av koks Karbondioksid (CO2)
4 røsting og sintring av metallholdig malm (herunder sulfidholdig malm), inkludert pelletisering Karbondioksid (CO2)
5 produksjon av jern eller stål (primær- eller sekundærproduksjon), inkludert kontinuerlig støping, med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. time Karbondioksid (CO2)
6 produksjon eller bearbeiding av jernholdige metaller (inkludert ferrolegeringer) i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2)
7 produksjon av primæraluminium og aluminiumoksid Karbondioksid (CO2) og perfluorkarboner (PFK)
8 produksjon av sekundæraluminium i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2)
9 produksjon eller bearbeiding av ikke-jernholdige metaller, inkludert produksjon av legeringer, raffinering/foredling og støping i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt (inkludert reduksjonsmidler) overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2)
10 produksjon av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr. døgn eller i andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2)
11 produksjon av kalk eller kalsinering av dolomitt eller magnesitt i roterovner eller i andre ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2)
12 produksjon av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2)
13 produksjon av keramiske produkter ved brenning, herunder takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy og porselen, med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2)
14 produksjon av mineralull til isolasjonsmateriale ved bruk av glass, stein eller slagg med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2)
15 tørking eller kalsinering av gips eller produksjon av gipsplater og andre gipsprodukter med en produksjonskapasitet for kalsinert gips eller tørket sekundærgips som totalt overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2)
16 produksjon av masse fra trevirke eller andre fibermaterialer Karbondioksid (CO2)
17 produksjon av papir eller kartong med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2)
18 produksjon av sot som omfatter karbonisering av organiske stoffer som for eksempel olje, tjære, rester fra krakking og destillasjon med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2)
19 produksjon av salpetersyre Karbondioksid (CO2 ) og lystgass (N2O)
20 produksjon av adipinsyre Karbondioksid (CO2 ) og lystgass (N2O)
21 produksjon av glyoksal og glyoksylsyre Karbondioksid (CO2) og lystgass (N2O)
22 produksjon av ammoniakk Karbondioksid (CO2)
23 produksjon av organiske kjemikalier ved krakking, reformering, oksidasjon eller ved lignende prosesser med en produksjonskapasitet som overstiger 100 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2)
24 produksjon av hydrogen (H2) og syntesegass med en produksjonskapasitet som overstiger 5 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2)
25 produksjon av natriumkarbonat (Na2 CO3 ) og natriumbikarbonat (NaHCO3 ) Karbondioksid (CO2)
26 fangst av klimagasser fra anlegg som omfattes av EUs klimakvotesystem som skal transporteres og lagres i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter Karbondioksid (CO2)
27 transport av klimagasser for lagring i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter, med unntak av utslipp som faller inn under andre aktiviteter i denne forskriften Karbondioksid (CO2)
28 lagring av klimagasser i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter Karbondioksid (CO2)
I vurderingen av om et anlegg overstiger kapasitetsgrensene angitt i tabellen i første ledd skal:
  1. kapasiteten i alle aktiviteter som tilhører samme aktivitetskategori legges sammen
  2. aktivitet hvor terskelverdien ikke er uttrykt i nominell innfyrt termisk effekt ha forrang foran aktiviteter hvor terskelverdien er uttrykt i nominell innfyrt termisk effekt
  3. den nominelle innfyrte termiske effekten i alle anleggets tekniske enheter som forbrenner brensler legges sammen når man tar stilling til om kapasitetsgrensen på 20 MW er oversteget. Forbrenningsenheter med nominell innfyrt termisk effekt under 3 MW skal likevel ikke regnes med i denne vurderingen. Frem til 31. desember 2025 skal heller ikke enheter som kun forbrenner biomasse regnes med.
Dersom det er fastslått at kapasitetsgrensen for en av aktivitetene i § 1-3 er overskredet, skal alle enheter hvor brensler forbrennes inkluderes i tillatelsen etter forurensningsloven § 11 andre ledd. Dette gjelder likevel ikke enheter som har til hovedformål å varmebehandle farlig avfall eller kommunalt avfall.
Når et anlegg som er omfattet av klimakvoteloven som følge av at det har forbrenningsenheter med nominell innfyrt termisk effekt over 20 MW endrer sin produksjonsprosess, slik at det ikke lenger overstiger kapasitetsgrensen på 20 MW, kan anleggsoperatøren likevel velge å la anlegget bli i EUs klimakvotesystem. Anleggsoperatøren kan velge om anlegget skal bli i EUs klimakvotesystem til utløpet av den inneværende femårsperioden, eller om anlegget også skal bli i EUs klimakvotesystem i den kommende femårsperioden.
§ 1-3a. (anlegg. Unntak)
Klimakvoteloven gjelder likevel ikke for:
  1. anlegg, eller deler av anlegg, som hovedsakelig benyttes til forskning, utvikling og testing av nye produkter og prosesser.
  2. forbrenning av brensler i avfallsforbrenningsanlegg som hovedsakelig forbrenner farlig avfall.
  3. anlegg som kun forbrenner biomasse. Unntaket gjelder frem til 31. desember 2025.
  4. fra 1. januar 2026: anlegg som har utslipp fra forbrenning av biomasse som oppfyller kravene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 38 (5), og hvor disse utslippene i gjennomsnitt bidrar til mer enn 95 prosent av de totale gjennomsnittlige klimagassutslippene i relevant periode.
For avfallsforbrenningsanlegg som faller inn under aktivitet nr. 1 i tabellen i § 1-3, og hovedsakelig forbrenner kommunalt avfall, kommer klimakvoteloven og denne forskriftens regler om overvåking, rapportering, verifikasjon og akkreditering av CO2-utslipp til anvendelse.
§ 1-4. (luftfart. Aktiviteter og klimagassutslipp mv. omfattet av EUs klimakvotesystem)
Klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem gjelder for utslipp av karbondioksid (CO2) og ikke-CO2-effekter i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området.
Følgende luftfartsaktiviteter er likevel ikke omfattet av klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem:
  1. Flygninger utført utelukkende for transport av regjerende monarker og vedkommendes nærstående familie, statsoverhoder og ministre, på offentlig oppdrag fra land utenfor EØS-området, og hvor dette er avmerket med passende statusindikator i reiseplanen. Dette unntaket gjelder likevel ikke for vurderingen i bokstav j.
  2. Militære flygninger utført av militært luftfartøy, og toll- og politiflygninger.
  3. Flygninger utført i forbindelse med søk- og redning, brannslukking, humanitært arbeid, medisinsk nødhjelp og som er autorisert til disse formål av relevant myndighet.
  4. Flygninger utført utelukkende under visuelle flygningsregler (VFR).
  5. Flygninger som uten mellomlanding avsluttes på samme sted som de begynte.
  6. Opplæringsflygninger utført for å skaffe sertifikat, eller bevis dersom det er tale om flybesetning. Flygningen må være avmerket med passende statusindikator i reiseplanen, og må ikke innebære transport av passasjerer eller frakt, eller posisjonering eller transportering av flyet.
  7. Flygninger utført utelukkende med sikte på vitenskapelig forskning, hvor forskningen helt eller delvis foregår under flygningen, eller flygninger med det formål å teste eller sertifisere luftfartøy eller utstyr.
  8. Flygninger utført med luftfartøy med sertifisert maksimal take-off vekt på mindre enn 5 700 kg.
  9. Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor fjerntliggende regioner eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 50 000 seter per år.
  10. Flygninger som utføres av kommersiell luftfartøysoperatør som enten utfører mindre enn 243 flygninger per tertial i tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller hvis flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlig utslipp av CO2. Flygninger som omfattes av bokstav a skal i denne forbindelse regnes med.
  11. Flygninger som utføres i perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2030 av en ikke-kommersiell luftfartøysoperatør med totale årlige utslipp under 1 000 tonn CO2 per år.
§ 1-4a. (luftfart. Midlertidig unntak for forpliktelser for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området)
Frem til og med 31. desember 2026 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området. Dette unntaket gjelder ikke for flygninger mellom EØS-området og Sveits og mellom EØS-området og Storbritannia.
§ 1-4b. (luftfart. Unntak for forpliktelser for flygninger fra Sveits og Storbritannia til EØS-området)
For flygninger fra Sveits til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem. Luftfartøysoperatører under norsk administrasjon skal likevel rapportere utslipp fra flygninger innad i Sveits og fra Sveits til EØS-området til klimakvotemyndigheten, i tråd med regler i det sveitsiske klimakvoteregelverket.
For flygninger fra Storbritannia til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem.
§ 1-4c. (luftfart. Gjennomføring av forordninger om unntak)
Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift:
  1. forordning (EU) nr. 421/2014 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser, i lys av implementeringen av en internasjonal avtale om et globalt markedsbasert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al
  2. forordning (EU) 2017/2392 om endring av direktiv 2003/87/EF for å forlenge de någjeldende innskrenkningene i omfanget av kvotesystemet for luftfartsaktiviteter og for å forberede implementeringen av et globalt markedsbasert virkemiddel fra 2021, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al
Forordningene gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1-4d. (luftfart. Midlertidige unntak for forpliktelser for visse flygninger tilknyttet fjerntliggende regioner)
Frem til og med 31. desember 2030 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for følgende flygninger:
  1. flygninger mellom lufthavner i samme fjerntliggende region
  2. flygninger mellom lufthavner i ulike fjerntliggende regioner i samme EØS-land
  3. flygninger mellom en lufthavn i en fjerntliggende region og en lufthavn i samme EØS-land.
§ 1-5. (maritim transport. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
Klimakvoteloven gjelder utslipp av karbondioksid (CO2) fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål, og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området. Følgende skip er likevel unntatt loven:
  1. Fiskefangst- eller fiskeforedlingsskip
  2. krigsskip
  3. forsvarets logistikk- og støttefartøy
  4. treskip av primitiv konstruksjon
  5. skip som ikke drives frem med mekaniske midler
  6. statseide skip brukt til ikke-kommersielle formål.
Fra 1. januar 2026 omfatter klimakvoteloven utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O) fra aktiviteter som nevnt i første ledd.
Fra 1. januar 2027 omfatter klimakvoteloven utslipp av karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) fra offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer, som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området.
§ 1-5a. (maritim transport. Omfang av kvoteplikten)
For utslipp fra reiser mellom anløpshavner innad i EØS-området, og utslipp fra skip som oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, skal det svares kvoter for 100 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret. For reiser mellom en anløpshavn utenfor EØS-området og en anløpshavn i EØS-området, svares det kvoter for 50 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret.
Skipsoperatørens ansvar for å svare kvoter etter første ledd økes på følgende måte:
  1. For rapporteringsåret 2024 skal det svares kvoter for 40 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstallet
  2. For rapporteringsåret 2025 skal det svares kvoter for 70 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstallet
  3. Fra og med rapporteringsåret 2026 skal det svares kvoter for 100 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstallet.
For utslipp fra skip med isklasse IA eller IA Super eller tilsvarende isklasse fastsatt på grunnlag av HELCOM-anbefaling 25/7, kan skipsoperatøren frem til og med rapporteringsåret 2030 velge å svare 5 prosent færre kvoter enn kvoteplikten som følger av første og andre ledd.
Frem til og med rapporteringsåret 2030 gjelder ikke forpliktelsen til å svare kvoter for reiser mellom en havn i fjerntliggende region i et EØS-land og en havn i samme EØS-land. Dette inkluderer reiser mellom havner innenfor en fjerntliggende region, og reiser mellom havner i fjerntliggende regioner i samme EØS-land, samt et skips aktivitet i havn i forbindelse med slike reiser.
§ 1-5b. (maritim transport. Valg av skipsoperatør)
Driftsansvarlig i tråd med klimakvoteloven § 2a er skipsoperatør dersom denne i henhold til kontrakt med skipets eier har påtatt seg forpliktelsene i klimakvoteloven, jf. forordning (EU) 2023/2599 artikkel 1 (1). Dersom slik kontrakt ikke foreligger, er skipets eier skipsoperatør, jf. artikkel 1 (4).
§ 1-6. (tilgjengeliggjøring av brensel. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
Klimakvoteloven gjelder for tilgjengeliggjøring av brensel som brukes til forbrenning i bygningssektoren, veitransportsektoren og andre sektorer. Klimakvoteloven § 4 om kvoteplikt gjelder likevel ikke før 1. januar 2027.
Følgende aktivitet er likevel ikke omfattet av klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem:
  1. tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i aktiviteter som nevnt i tabellen i § 1-3, unntatt hvis brenslet brukes til forbrenning i forbindelse med aktivitet 27 transport av klimagasser for lagring i godkjent geologisk formasjon,
  2. tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i aktiviteter som nevnt i §§ 1-4 og 1-5,
  3. tilgjengeliggjøring av brensel til eget forbruk som endelig forbruker.
§ 1-6a. (tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk. Valg av brenselsoperatør)
Når flere utøver aktivitet som nevnt i § 1-6 for det samme brenselet, skal som hovedregel brenselsoperatøren være:
  1. en som er registrert virksomhet og som er ansvarlig for å betale særavgift for brenselet etter forskrift om særavgift
  2. hvis ikke i er aktuell, den som importerer brensel til forbruk i Norge eller den som i Norge produserer brensel til forbruk i Norge
  3. hvis ikke i eller ii er aktuell, enhver annen som utfører aktivitet som nevnt i § 1-6.
Klimakvotemyndigheten kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra rekkefølgen av i til iii og bestemme hvem som skal være brenselsoperatør.
§ 1-6b. (unntak fra kvoteplikt)
Departementet kan i forskrift gi unntak fra kvoteplikten i klimakvoteloven § 4 for rapporteringsårene 2027–2030, innenfor rammene av Norges EØS-rettslige forpliktelser.
§ 1-7. (unntak fra kvoteplikt for utslipp som er fanget og for utslipp fra fornybare og resirkulerte kilder)
Operatører skal ikke svare kvoter for utslipp
  2. som er fanget og permanent kjemisk bundet i et produkt som er listet opp i vedlegg I til forordning (EU) 2024/2620 (forordning om klimagasser bundet i produkter)
  3. fra brensel som har krav til, og oppfyller, bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene og tilhørende krav til dokumentasjon i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 38 nr. 5, 39 og 39a
  4. fra biomasse som ikke hovedsakelig brukes til energiformål.
Første ledd bokstav a gjelder ikke for brenselsoperatører.
Forordning (EU) 2024/2620 om krav til når klimagasser anses permanent kjemisk bundet i et produkt (forordning om klimagasser bundet i produkter), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21alz, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Kapittel 1A. Luftfartøys- og skipsoperatører under norsk administrasjon

§ 1A-1. (luftfartøysoperatører med Norge som administrerende stat i EUs klimakvotesystem)
Norge er administrerende stat for de luftfartøysoperatører som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte luftfartøysoperatørene i EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2024/1030) om listen over luftfartøyoperatører som utfører luftfartsvirksomhet nevnt i vedlegg I til direktiv 2003/87/EF med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Norge er administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd:
  1. luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods
  2. luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i det første kalenderåret hvor luftfartøysoperatøren hadde flygninger som nevnt i § 1-4 tilskrives Norge. Utslipp som tilskrives Norge er utslipp fra flygninger fra en lufthavn i Norge og flygninger fra en lufthavn utenfor EØS-området til en lufthavn i Norge.
Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av EUs klimakvotesystem, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.
§ 1A-2. (skipsoperatører med Norge som administrerende stat)
Norge er administrerende stat for de skipsoperatørene som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte skipsoperatørene i tråd med EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alv (beslutning (EU) 2024/411) om liste over administrerende myndighet for skipsoperatører, med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Norge er administrerende stat for følgende skipsoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd:
  1. skipsoperatører registrert i Norge
  2. skipsoperatører registrert utenfor EØS som de fire siste rapporteringsårene har flest havneanløp fra sine skip i EØS i Norge
  3. skipsoperatører registrert utenfor EØS som de fire siste rapporteringsårene ikke har hatt havneanløp fra sine skip i EØS, hvor første havneanløp i EØS er i Norge.
Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot maritim transportaktivitet gjelder for skipsoperatørene som omfattes av første og andre ledd.

Kapittel 2. Overvåking, rapportering, verifikasjon og akkreditering

§ 2-1. (forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra anlegg, luftfart og tilgjengeliggjøring av brensel)
§ 2-1a. (forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra maritim transport)
Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:
  2. forordning (EU) 2023/2449 om maler for overvåkingsplaner, utslippsrapporter og samsvarsdokumenter, jf. vedlegg XX nr. 21awb
  3. forordning (EU) 2023/2849 om rapporteringsregler for aggregerte utslippsdata på skipsoperatørnivå, jf. vedlegg XX nr. 21awd
  4. forordning (EU) 2016/1928 om bestemmelse av last fraktet med andre kategorier av fartøyer enn passasjerfartøyer, rorofartøyer og containerskip, jf. vedlegg XX nr. 21awc.
§ 2-2. (forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatør for anlegg, luftfart og tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk)
§ 2-2a. (forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører for maritim transport)
Forordning (EU) 2023/2917 om verifikasjonsaktiviteter, akkreditering av verifikatører og godkjenning av overvåkingsplaner av administrerende myndigheter, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21awa, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-3. (søknad om tillatelse og godkjenning av plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp)
Anleggsoperatører skal i god tid før oppstart sende søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndigheten. Plikten til å ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd gjelder for alle anlegg som omfattes av § 1-3 første ledd uavhengig av om de har utslipp av klimagasser fra sin aktivitet. Søknaden skal inneholde en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066.
Luftfartøysoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp og ikke-CO2-effekter til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066, innen den frist som følger av artikkel 52.
Skipsoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2015/757, innen den frist som følger av artikkel 6 (6). Klimakvotemyndigheten skal behandle planen innen den frist som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 6 (8).
Operatørene skal benytte skjema anvist av klimakvotemyndigheten.
§ 2-3a. (søknad om tillatelse og godkjenning av plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp for bygnings-, veitransport- og andre sektorer)
Brenselsoperatører må ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd fra 1. januar 2025 for å kunne drive aktiviteten i § 1-6 første ledd. Brenselsoperatører må søke om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndighetene innen 15. september 2024. For brenselsoperatører som har oppstart etter 1. januar 2025, skal det søkes om tillatelse i god tid før oppstart.
For søknad om tillatelse skal det benyttes skjema som anvist av klimakvotemyndigheten. Søknad om tillatelse skal minst inneholde en beskrivelse av:
  1. Den som er brenselsoperatør
  2. Den type brensel som går over til forbruk og som brukes til forbrenning i de sektorene som er omfattet av § 1-6 og på hvilke måter brenselsproduktene går over til forbruk
  3. Det eller de endelige anvendelsesformål for de brenselsproduktene som forbrennes i de sektorene som er omfattet av § 1-6
  4. En plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066
  5. Et ikke-teknisk sammendrag av opplysningene i bokstav a til d.
Tillatelse skal minst inneholde:
  1. Benselsoperatørs navn og adresse
  2. En beskrivelse av hvordan brenselsoperatør tilgjengeliggjør brenselsprodukter til forbruk i de sektorene definert i § 1-6
  3. En liste over de brenselsproduktene som brenselsoperatør tilgjengeliggjør brenselsprodukter til forbruk i de sektorene definert i § 1-6
  5. Rapporteringskrav som er i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066.
Brenselsoperatør må underrette klimakvotemyndigheten om alle planlagte endringer i arten av dens aktivitet eller av de brenselsprodukter den tilgjengeliggjøring for forbruk, og som kan kreve en endring av tillatelsen.
§ 2-4. (endring av overvåkingsplan)
Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs vesentlige endringer av overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 15 (2) og artikkel 75b. Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs ikke-vesentlige endringer av overvåkingsplan krever ikke godkjenning av klimakvotemyndigheten. Ikke-vesentlige endringer i overvåkingsplan skal underrettes til klimakvotemyndigheten senest 31. desember det aktuelle året.
Skipsoperatørs endringer i overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med forordning (EU) 2015/757 artikkel 7 (5).
Ved endringer av overvåkingsplan etter første og andre ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.
§ 2-5. (frist for søknad om forenklet verifikasjon av utslippsrapport og tildelingsrapport for anlegg)
Anleggsoperatør som søker om forenklet verifikasjon av utslippsrapport og tildelingsrapport skal sende søknad til klimakvotemyndigheten innen 30. november i rapporteringsåret det søkes for. Søknaden skal inneholde de opplysninger som kreves i henhold til forordning (EU) 2018/2067 artikkel 31.
§ 2-6. (forenklede krav til verifisering for luftfartøysoperatører med små utslipp)
I tillegg til reglene om forenklet verifikasjon for luftfartøysoperatører med små utslipp i forordning (EU) 2018/2067, skal følgende årlige utslippstall fra luftfartøysoperatører anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøy angitt i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 55:
  1. Årlige utslipp på under 25 000 tonn CO2 fra flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Flygninger fra Sveits til EØS-området og flygninger fra Storbritannia til EØS-området skal ikke medregnes.
  2. Årlige utslipp på under 3 000 tonn CO2 fra flygninger innad i EØS-området, fra EØS-området til Sveits og fra EØS-området til Storbritannia.
§ 2-7. (frist for utslippsrapportering)
Operatører skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 68 og forordning (EU) 2015/757 artikkel 11 senest 31. mars året etter at utslippene fant sted levere en verifisert utslippsrapport til klimakvotemyndigheten for kontroll. Skipsoperatører skal i tillegg levere en aggregert utslippsrapport på selskapsnivå senest 31. mars året etter at utslippene fant sted, i henhold til forordning (EU) 2015/757 artikkel 11a.
Brenselsoperatør skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 75p senest 30. april året etter at utslippene fant sted levere en utslippsrapport til klimakvotemyndighetene for kontroll. Ved rapporteringen skal brensel og sektorer identifiseres ved bruk av CN- og CRF-koder angitt i vedlegg 3 i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 art. 75t.
Ved rapportering og verifikasjon skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.
§ 2-8. (klimakvotemyndighetens kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter)
Klimakvotemyndigheten skal føre kontroll med utslippsrapporter i tråd med klimakvoteloven § 15. Utslippstallet som innrapporteres i tråd med § 2-7 legges til grunn for oppgjør av kvoteplikten etter klimakvoteloven § 12, jf. § 4 med mindre klimakvotemyndigheten som følge av sin kontroll gjør endringer i utslippstallet i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 70.
§ 2-9. (luftfartøysoperatørers rett til å anmode om aggregering av utslippsinformasjon)
EU-kommisjonen skal hvert år publisere utslippsinformasjon som nevnt i artikkel 14 nr. 6 første avsnitt i direktiv 2003/87/EF for hver luftfartøysoperatør og for flygninger mellom to lufthavner i EØS-området.
Luftfartøysoperatør kan anmode klimakvotemyndigheten om at informasjonen i første ledd skal publiseres på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå. Luftfartøysoperatøren bør i anmodningen redegjøre for hvorfor publiseringen av informasjonen på luftfartøysoperatørnivå kan skade luftfartøysoperatørens kommersielle interesser, herunder at luftfartøysoperatøren har flygninger mellom et svært begrenset antall:
  1. Par av lufthavner,
  2. Par av land som er underlagt kompensasjonsplikt under CORSIA, eller
  3. Par av land som ikke er underlagt kompensasjonsplikt under CORSIA.

Med flygninger mellom et par av lufthavner menes flygninger mellom en spesifikk avgangslufthavn og en spesifikk ankomstlufthavn. Med flygninger mellom et par av land menes flygninger mellom et spesifikt avgangsland og et spesifikt ankomstland.

Klimakvotemyndigheten kan vedta at luftfartøysoperatørens anmodning ikke tas til følge. Dersom klimakvotemyndigheten tar luftfartøysoperatørens anmodning til følge, kan klimakvotemyndigheten anmode EU-kommisjonen om å offentliggjøre informasjonen på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå.

Kapittel 3. (Opphevet)

Kapittel 4. Anlegg. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030

§ 4-1. (forordninger og beslutninger om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030)
Følgende forordninger og beslutninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift:
Forordningene og beslutningene gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4-2. (rammer for tildeling av vederlagsfrie klimakvoter)
Regler for tildeling av vederlagsfrie kvoter følger av rettsaktene som er gjennomført i § 4-1 og av § 4-7, § 4-7a og § 4-7b.
Fra og med perioden 2026–2030 er aktivitetene 26 til 28 i tabellen i § 1-3 første ledd berettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter.
Det gis ikke tildeling av vederlagsfrie kvoter til elektrisitetsproduksjon, med unntak av elektrisitet produsert fra avgass.
Tildeling til nye anlegg er i tillegg betinget av at det er tilgjengelig kvoter i den felleseuropeiske kvotereserven, jf. tildelingsforordningen artikkel 18 nr. 4.
§ 4-3. (søknad om vederlagsfrie kvoter for eksisterende anlegg)
Anleggsoperatører for eksisterende anlegg kan innen 30. mai 2024 søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 4 nr. 1. Søknaden skal være i tråd med kravene i tildelingsforordningen artikkel 4 nr. 2.
Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten.
§ 4-4. (søknad om vederlagsfrie kvoter for nye anlegg)
Anleggsoperatør for nye anlegg kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med reglene i tildelingsforordningen artikkel 5.
Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten.
§ 4-5. (vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg)
Klimakvotemyndigheten godkjenner metodeplan i henhold til tildelingsforordningen artikkel 8 nr. 4 og vedtar grunnlaget for tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg, herunder det historiske aktivitetsnivået innenfor hver delinstallasjon i henhold til tildelingsforordningen artikkel 15 nr. 2. Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner grunnlaget for tildeling, jf. tildelingsforordningen artikkel 14 nr. 3 og nr. 4.
Klimakvotemyndigheten vedtar endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg i medhold av tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 1 på grunnlag av vedtak i første ledd og beregningsmetodene som følger av bestemmelsene i dette kapitlet.
§ 4-6. (vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg)
Klimakvotemyndigheten vedtar tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg i henhold til tildelingsforordningen artikkel 18, jf. artikkel 17. Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner klimakvotemyndighetens vedtak.
§ 4-7. (beregningsregler for tildeling av vederlagsfrie kvoter)
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner med prosesser som ikke tilhører sektorer som er utsatt for karbonlekkasje skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i perioden 2021–2025, deretter reduseres lineært fra 0,3 i 2026 til 0 i 2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 3, jf. vedlegg V. Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjon fjernvarme skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i hele perioden 2021–2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 3.
Dersom det fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen skal klimakvotemyndigheten anvende denne korreksjonsfaktoren ved fastsettelsen av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg. Korreksjonsfaktoren skal likevel ikke anvendes ved fastsettelse av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til anlegg hvor klimagassutslippet er under gjennomsnittet for de 10 prosent mest utslippseffektive anleggene i EØS-området i en sektor eller undersektor for den aktuelle utslippsstandarden.
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner som produserer varer omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) i vedlegg 1, skal tildelingen i henhold til tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 4a og artikkel 18 nr. 1 beregnes med følgende årlige reduksjonsfaktorer:
År Faktor
2026 0,975
2027 0,950
2028 0,900
2029 0,775
2030 0,515
2031 0,390
2032 0,265
2033 0,140
2034 0
Dersom det ikke fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor skal endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til el-generatorer beregnes med en lineær reduksjonsfaktor frem til 31. desember 2025. For el-generatorer skal 2013 være referanseår. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 2,2 prosent per år. Med el-generator menes anlegg som har produsert elektrisitet for salg etter 1. januar 2005, og som er omfattet av EUs klimakvotesystem kun fordi den har forbrenningsenheter med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW.
§ 4-7a. (særlige beregningsregler for tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg)
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg skal tildelingen i tillegg beregnes med en lineær reduksjonsfaktor. Den lineære reduksjonsfaktoren er
  1. 4,3 prosent per år i perioden 2024–2027
  2. 4,4 prosent per år fra og med 2028.
§ 4-7b. (vilkår for å få full tildeling av vederlagsfrie kvoter)
Tildelingen av vederlagsfrie kvoter til et anlegg skal reduseres med 20 prosent dersom anleggsoperatøren ikke har fulgt opp anbefalinger fra energirevisjonsrapport mv. i andre ledd eller har oppfylt kravene til klimanøytralitetsplan i tredje ledd.
Anleggsoperatører for anlegg som ikke regnes som små eller mellomstore bedrifter skal oppfylle kravene til energirevisjon eller gjennomføre et sertifisert energiledelsessystem i henhold til vedlegg 2 og implementere anbefalingene fra revisjonsrapporten eller det sertifiserte energiledelsessystemet. Med små eller mellomstore bedrifter menes bedrifter som har færre enn 250 ansatte, og som har en årlig omsetning på mindre enn 50 millioner euro eller en årlig samlet balanse på mindre enn 43 millioner euro. Klimakvotemyndigheten skal ta stilling til om anbefalingene er tilstrekkelig fulgt opp i tråd med tildelingsforordningen artikkel 22a nr. 4. Tildelingen skal likevel ikke reduseres dersom anleggsoperatøren godtgjør for klimakvotemyndigheten at ett av unntakene i tildelingsforordningen artikkel 22a nr. 1 bokstav a til f er oppfylt.
Anleggsoperatører for anlegg som får tildeling under tildelingsmetoden utslippsstandard for produkt, jf. tildelingsforordningen artikkel 2 nr. 2 og 10 nr. 2 bokstav a, og som hadde et klimagassutslipp som var høyere enn 80-persentilen av den relevante utslippsstandarden for produkt i 2016 og 2017, skal oppfylle vilkårene i tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 1 bokstav a og b. Anleggsoperatører for slike anlegg skal innen 1. mai 2024 utarbeide en klimanøytralitetsplan i tråd med kravene i fjerde ledd. Anleggsoperatører plikter likevel ikke å utarbeide en klimanøytralitetsplan dersom den aktuelle delinstallasjonen for produkt utgjør 20 prosent eller mindre av anleggets totale tildeling i perioden 2021–2025, jf. tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 2.
En klimanøytralitetsplan etter tredje ledd skal oppfylle kravene til form og innhold i forordning (EU) 2023/2441. Planen skal i henhold til forordning (EU) 2023/2441 artikkel 3, jf. punkt 5 bokstav a i vedlegget til forordningen utarbeides slik at anlegget kan oppnå netto nullutslipp innen 2050 og ha som mål å oppnå negative utslipp etter 2050. Bruk av karbonkreditter fra utslippsreduserende tiltak som er gjennomført andre steder kan i henhold til forordning (EU) 2023/2441 artikkel 2 punkt 2 og punkt 3 ikke brukes for å oppnå målene og milepælene i klimanøytralitetsplanen. Klimakvotemyndigheten skal innen 30. september 2024 kontrollere at klimanøytralitetsplanen oppfyller disse kravene, jf. tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 4.
§ 4-9. (frist for tildelingsrapportering)
Anleggsoperatør for anlegg som får tildeling av vederlagsfrie kvoter skal innen 31. mars hvert år levere en verifisert tildelingsrapport til klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3. Anleggsoperatør skal ved rapportering benytte skjema som anvist av klimakvotemyndigheten.
§ 4-10. (fastsettelse av gjennomsnittlige tildelingsdata og justering av tildeling)
Klimakvotemyndigheten fastsetter for hvert anlegg årlig ett gjennomsnittlig aktivitetsnivå for hver enkelt delinstallasjon basert på aktivitetsnivået de to foregående årene, og det gjennomsnittlige nivået på parametere som benyttes ved beregning av tildeling i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 4.
Klimakvotemyndigheten vedtar en justering av tildelingen til et anlegg når de gjennomsnittlige tildelingsdataene ved anlegget utløser krav om justering i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 5 og 6.
§ 4-10a. (endring av metodeplan)
Anleggsoperatørs vesentlige endringer av metodeplan for overvåking av tildelingsdata krever godkjenning av klimakvotemyndigheten etter tildelingsforordningen artikkel 9 nr. 4. Anleggsoperatørs ikke-vesentlige endringer av metodeplan krever ikke godkjenning. Ikke-vesentlige endringer av metodeplanen skal meddeles klimakvotemyndigheten innen 31. desember samme år.
Ved endringer av metodeplan etter første ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.
§ 4-11. (utdeling av vederlagsfrie kvoter ved nedleggelse)
Dersom et anlegg nedlegges, faller retten til å få utdelt vederlagsfrie kvoter bort fra og med dagen etter nedleggelsen. Klimakvotemyndigheten skal i slike tilfeller vedta det antallet vederlagsfrie kvoter som anlegget har krav på å få utdelt i henhold til § 7-3 det aktuelle året.
§ 4-12. (omgjøring av tildeling)
Dersom vedtak om tildeling etter dette kapitlet er basert på uriktig faktisk grunnlag om aktivitetsnivå eller drift ved anlegget, kan vedtaket omgjøres. Vedtak som er basert på feil beregningsmetode kan også omgjøres.
§ 4-13. (tilbakeføring av kvoter)
Dersom en justering av tildeling etter § 4-10, nedleggelse etter § 4-11 eller omgjøring etter § 4-12 fører til at anleggsoperatør har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende er berettiget til, skal de overskytende kvotene som allerede er utdelt for den aktuelle perioden tilbakeføres.
Dersom anleggsoperatøren ikke leverer tilbake overutdelte kvoter, skal tilsvarende antall kvoter trekkes fra ved senere års utdeling.
§ 4-14. (vedtak om utsatt utdeling av vederlagsfrie kvoter)
Dersom det foreligger feil i vedtak om tildeling etter dette kapitlet, kan klimakvotemyndigheten bestemme at kvotene først deles ut når vedtaket er omgjort i henhold til § 4-12.
Dersom det er uavklart om et anlegg skal ha justering i tildeling etter forordning (EU) 2019/1842, kan klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3 nr. 3 bestemme at registermyndigheten ikke skal dele ut kvotene innen fristen i § 7-3.

Kapittel 5. (Opphevet)

Kapittel 6. Luftfart. Tildeling av vederlagsfrie kvoter

§ 6-1. (tildeling av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører for 2024 og 2025)
Luftfartøysoperatører som har hatt verifiserte utslipp i 2023 vil få tildelt vederlagsfrie kvoter for 2024 og 2025. Klimakvotemyndigheten treffer vedtak om tildeling av kvoter til luftfartøysoperatører administrert av Norge.
Tildelingen beregnes slik at den enkelte luftfartøysoperatør får en andel av tilgjengelige kvoter for tildeling til luftfart som er proporsjonal med deres andel av utslipp fra luftfartsaktivteter i EUs klimakvotesystem rapportert for 2023.
Luftfartøysoperatører kan få tildeling for verifiserte utslipp fra flygninger mellom lufthavner i en fjerntliggende region og lufthavner i et annet EØS-land, selv om disse flygningene først blir omfattet av EUs klimakvotesystem fra 1. januar 2024. Dersom en luftfartøysoperatør velger å rapportere slike utslipp, må de gjøre det i 2024 innen den ordinære fristen for utslippsrapportering i § 2-7. Skjema anvist av klimakvotemyndigheten skal benyttes.
§ 6-2. (forordning om tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff)
Forordning (EU) 2025/723 om beregning av tildeling for bruk av støtteberettigede flydrivstoff som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21app, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 6-3. (tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff i perioden 1. januar 2024–31. desember 2030)
Kommersielle luftfartøysoperatører kan årlig søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for sin bruk av støtteberettigede flydrivstoff på subsoniske flygninger som nevnt i § 1-4 for det foregående året i perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2031. Slik tildeling gis ikke for flygninger unntatt fra kvoteplikt i § 1-4a til § 1-4c. Operatørene søker om tildeling ved å levere utslippsrapport i henhold til § 2-7.
Et flydrivstoff er støtteberettiget dersom flydrivstoffet omfattes av en av drivstoffkategoriene i vedlegget til forordning (EU) 2025/723.
Luftfartøysoperatører kan få tildeling for 100 % av prisforskjellen mellom fossil jetparafin og støtteberettigede flydrivstoff påfylt på lufthavner
  1. som hadde maksimalt 800 000 passasjerer forrige kalenderår, eller hvor frakttrafikken var på maksimalt 100 000 tonn forrige kalenderår
  2. på øyer som er mindre enn 10 000 km2 og som ikke har vei- eller jernbaneforbindelse til fastlandet
  3. på Island
  4. i en fjerntliggende region.
For støtteberettigede flydrivstoff påfylt på andre lufthavner, kan luftfartøysoperatører få tildeling for den prosentandelen av prisforskjellen mellom fossil jetparafin og det støtteberettigede flydrivstoffet som er angitt i vedlegget til forordning (EU) 2025/723. Prisforskjellen mellom fossil jetparafin og et støtteberettiget flydrivstoff fastsettes i henhold til forordning (EU) 2025/723 artikkel 4.
Klimakvotemyndigheten treffer årlig vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med forordning (EU) 2025/723 artikkel 6. Klimakvotemyndigheten kan ved beregningen av tildeling etter denne bestemmelsen ta hensyn til eventuell støtte fra andre ordninger på nasjonalt plan.
Tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff er betinget av at det er tilgjengelig kvoter det aktuelle året. Dersom det for et gitt år totalt i EØS søkes om tildeling i et større omfang enn det antallet kvoter som er tilgjengelig, skal tildelingen reduseres med en lik faktor for alle luftfartøysoperatørene som har søkt om tildeling.

Kapittel 7. Det norske registeret for klimakvoter

§ 7-1. (gjennomføring av registerforordningen)
§ 7-2. (generelle bestemmelser om åpning og disponering av kontoer i Det norske registeret for klimakvoter)
Den som søker om å åpne eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter (klimakvoteregisteret), skal i tillegg til å følge de krav som fremgår av registerforordningen kapittel 2, benytte de søknadsskjemaer som registermyndigheten gir anvisning om. Søkeren skal identifisere seg med elektronisk ID, med mindre registermyndigheten har godtatt annen ID.
§ 7-3. (særskilte vilkår for åpning av handelskonto)
Juridiske personer registrert med organisasjonsnummer i Norge og fysiske personer med fast bostedsadresse i Norge kan søke om å åpne handelskonto i klimakvoteregisteret.
Juridiske personer som søker om å åpne handelskonto, skal levere ordinær politiattest.
Juridiske personer som søker om å åpne handelskonto i klimakvoteregisteret, skal levere årsrapport godkjent av revisor til registermyndigheten. Selskaper som er unntatt revisjonsplikt, skal levere regnskapstall som er godkjent av selskapets styre. Nyetablerte selskaper som ikke har årsrapport, skal levere midlertidige regnskapstall.
§ 7-4. (krav til kontorepresentanter)
Krav til opplysninger i søknad om å bli kontorepresentanter følger av registerforordningen artikkel 21 nr. 2. For slike søknader gjelder ikke kravet om legalisering av kopier i registerforordningen vedlegg VIII nr. 7 andre setning for dokumenter nevnt i registerforordningen vedlegg VIII nr. 3, 4 og 5 dersom dokumentene er utstedt i EØS-området.
For handelskontoer og driftskontoer for anlegg, skal minst én av kontorepresentantene være bosatt i Norge.
§ 7-5. (utdeling av vederlagsfrie kvoter)
Registermyndigheten skal hvert år innen 30. juni dele ut det antallet kvoter som anlegg eller luftfartøysoperatør er berettiget til etter vedtak i medhold av denne forskriften, med mindre klimakvotemyndigheten har vedtatt at utdelingen skal utsettes i medhold av § 4-14.
Dersom en anleggsoperatør suspenderer driften til et anlegg, og det ikke er avklart om anlegget skal nedlegges etter § 4-11, deles kvotene først ut når driften gjenopptas.
§ 7-7. (suspensjon og stenging av konto)
Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til konto i tilfellene som nevnt i registerforordningen artikkel 30, eller dersom kontohaver eller kontorepresentanter har brutt sikkerhetskrav for kontoen, jf. § 7-2 siste ledd.
Registermyndigheten kan fatte vedtak om å stenge konto i tilfellene som nevnt i registerforordningen artiklene 24 til 28. Dersom det er gjenstående kvoter på kontoen på tidspunktet for stenging, skal registermyndigheten foreta de tiltak som er angitt i registerforordningen artikkel 29.
§ 7-8. (suspensjon av tilgang til klimakvoter ved mistanke om straffbare forhold)
Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til klimakvoter i tilfellene som nevnt i registerforordningen artikkel 66.
§ 7-9. (bruk av kvoter til oppgjør for kvoteplikt og gyldighet av klimakvoter)
Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i eller i medhold av EUs klimakvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
Kvoter som nevnt i første ledd er gyldige på ubestemt tid. Kvoter utstedt etter 1. januar 2021 kan ikke brukes til oppgjør i tidligere kvotehandelsperioder.
Kvoter fra andre kvotesystem godkjent i henhold til EUs klimakvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 25, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
Utslippsenheter fra utslippsreduserende aktiviteter etter avtale med tredjeland i henhold til regler gitt i klimakvotedirektivet artikkel 11a nr. 5 kan brukes til oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-10. (gjennomføring av forordninger om bruk av internasjonale kreditter)
Forordning (EU) 1123/2013 om fastsettelse av bruksretter for internasjonale kreditter i henhold til klimakvotedirektivet, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alh, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Forordning (EU) 550/2011 om fastsettelse av visse begrensninger for bruk av godskrevne internasjonale utslippsenheter fra prosjekter som omfatter industrigasser, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ale, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-11. (helligdager i klimakvoteregisteret)
Ved anvendelse av registerforordningen skal nasjonale fri- og helligdager ikke regnes som hverdager.

Kapittel 8. Auksjonering av klimakvoter

§ 8-1. (Auksjonering av klimakvoter)
Forordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ala, gjelder som forskrift, med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen gjelder med endringene som følger av

Kapittel 9. Gebyr

§ 9-1. (generelle bestemmelser om gebyrene)
I samsvar med § 9-2 til § 9-7 skal det betales gebyr til statskassen for klimakvotemyndighetens og registermyndighetens saksbehandling og kontroll i forbindelse med utslippsrapportering, kontoer i Det norske registeret for klimakvoter og tildeling av vederlagsfrie klimakvoter. For arbeid med tillatelser etter forurensingsloven § 11 andre ledd betales gebyr etter bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 39.
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige klimakvotemyndighetens og registermyndighetens kostnader ved saksbehandlingen, eller kontrollen.
Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle, med mindre annet er fastsatt i denne forskriften. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7, skal forventet ressursbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn.
Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten skal, så langt det er mulig, underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7.
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at operatøren har mottatt faktura fra klimakvotemyndigheten eller registermyndigheten.
§ 9-2. (gebyr for kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter)
§ 9-3. (gebyr for godkjenning av overvåkingsplaner)
For saksbehandling i forbindelse med godkjenning av nye overvåkingsplaner for luftfartøysoperatører, skipsoperatører, brenselsoperatører og avfallsforbrenningsanlegg som nevnt i § 1-3a andre ledd og endringer av disse, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-4. (gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon og søknad om virtuelt verifikasjonsbesøk)
§ 9-5. (gebyr for saksbehandling i forbindelse med tildeling av vederlagsfrie klimakvoter)
Utdeling av kvoter forutsetter at gebyr for vedtak om grunnlag for tildeling for eksisterende anlegg eller gebyr for vedtak om tildeling for nye anlegg og luftfartøysoperatører, er betalt.
§ 9-6. (gebyr for konto i Det norske registeret for klimakvoter)
For behandling av søknad om opprettelse av personkonto, auksjoneringskonto, driftskonto eller handelskonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriftens § 39-4.
For hvert kalenderår etter opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et årlig gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriften § 39-4 for å inneha konto i registeret.
Registermyndigheten kan vedta en høyere sats i det enkelte tilfellet dersom ressursbruken tilsier det.
§ 9-8. (unntak fra gebyr)
Når særlige grunner foreligger kan klimakvotemyndigheten og registermyndigheten redusere eller frafalle gebyr etter § 9-2 til § 9-7.

Kapittel 10. Generelle bestemmelser

§ 10-1. (maritim transport. Tvangstiltak ved brudd på plikt til å overføre kvoter til oppgjør)
Klimakvotemyndigheten kan, dersom en skipsoperatør har misligholdt sine forpliktelser i henhold til klimakvotelovens § 12 de to foregående rapporteringsårene:
  1. bortvise utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar fra norsk havn
  2. tilbakeholde norske skip under skiperoperatørens ansvar i norsk havn.
Klimakvotemyndigheten skal, dersom et EØS-land har truffet vedtak om bortvisning eller tilbakehold for et skip under skipsoperatørens ansvar for brudd på plikten til å overføre kvoter til oppgjør:
  1. bortvise utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar fra norsk havn
  2. nekte utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar adgang til norsk havn
  3. tilbakeholde norske skip under skipsoperatørens ansvar i norsk havn.
§ 10-1a. (maritim transport. Tvangstiltak ved brudd på plikten til å overvåke og rapportere)
For brudd på overvåking- og rapporteringsforpliktelser gjelder regler om tvangstiltak som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 20 (3).
§ 10-3. (meldeplikt ved beslutning om nedleggelse)
Anleggsoperatører, luftfartøysoperatører, skipsoperatører og brenselsoperatører skal gi melding til klimakvotemyndigheten dersom den aktiviteten som omfattes av EUs klimakvotesystem besluttes nedlagt.

Del II. Regler om klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem fra luftfarts- og maritim transportaktivitet

Kapittel 11. Luftfart. Regler for den markedsbaserte mekanismen Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation (CORSIA)

§ 11-1. (internasjonale luftfartsaktiviteter omfattet av CORSIA)
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for utslipp av karbondioksid (CO2) fra fly i forbindelse med flygninger mellom lufthavner i to land, utført av luftfartøysoperatører som
  1. enten har godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate) utstedt av et EØS-land eller som er registrert i et EØS-land, og
  2. har årlige CO2-utslipp på mer enn 10 000 tonn fra flygninger mellom lufthavner i to land.
Utslipp fra følgende flygninger skal ikke omfattes av dette kapittelet:
  1. Flygninger utført med fly med sertifisert maksimal take-off vekt på 5 700 kg eller mindre
  2. Statlige flygninger
  3. Militære flygninger
  4. Flygninger utført i forbindelse med humanitært arbeid
  5. Medisinske flygninger
  6. Flygninger utført i forbindelse med brannslukking
  7. Flygninger utført før eller etter flygninger i bokstav d til f, dersom flygningen ble utført med samme luftfartøy, og flygningen var nødvendig for å oppnå aktiviteten i bokstav d til f eller for å reposisjonere luftfartøyet for sin neste aktivitet.
§ 11-2. (forordning om overvåkning, rapportering og verifikasjon)
Forordning (EU) 2025/927 om overvåking, rapportering og verifisering av utslipp fra luftfart under CORSIA, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apm, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 11-3. (forordninger med liste over land som EU anser at deltar i CORSIA)
Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX kap. III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:
§ 11-3a. (forordning om beregning av kompensasjonsplikt)
Forordning (EU) 2024/1879 om beregning av kompensasjonskrav under CORSIA, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alw, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 11-4. (plikt til å kompensere for utslipp av CO2)
For perioden 2024 til 2026 skal luftfartøysoperatører kompensere en andel av sine CO2- utslipp dersom utslippene fra alle flygninger mellom land som deltar i CORSIA det aktuelle året overstiger 85 prosent av utslippene fra alle flygninger mellom tilsvarende land i 2019. Innen 30. november hvert år skal den administrerende myndigheten vedta om en luftfartøysoperatør har kompensasjonsplikt for det foregående året.
En luftfartøysoperatør skal ikke kompensere for flygninger som det skal leveres kvoter for under EUs klimakvotesystem.
Nye luftfartøysoperatører får først kompensasjonsplikt når ett av vilkårene i forordning (EU) 2024/1879 artikkel 3 nr. 4 er oppfylt.
§ 11-5. (beregning av kompensasjonsplikten)
I år hvor luftfartøysoperatører har kompensasjonsplikt etter § 11-4, skal den administrerende myndigheten samtidig vedta hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det foregående året etter regelen i andre ledd.
Hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det aktuelle året, beregnes ved at en årlig vekstratefaktor multipliseres med luftfartøysoperatørens CO2-utslipp fra følgende flygninger, i henhold til forordning (EU) 2024/1879 artikkel 3 nr. 3:
  1. flygninger mellom lufthavner i to forskjellige land som er inntatt på listen over land som EU anser at anvender CORSIA for formålene til EUs klimakvotesystem i den relevante forordningen i § 11-3
  2. flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og land i EØS-området
  3. flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og Sveits
  4. flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og Storbritannia
  5. flygninger mellom lufthavner i to forskjellige oversjøiske land eller territorier tilknyttet EU
  6. flygninger mellom lufthavner i oversjøiske land eller territorier tilknyttet EU og land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3, land i EØS-området, Sveits og Storbritannia.

Med oversjøiske land og territorier tilknyttet EU menes landene eller territoriene Grønland, Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, Sint Eustatius, Sint Maarten, Fransk Polynesia, De franske besittelser i de sørlige og antarktiske områder, Ny Caledonia, Saint-Barthélemy, Saint Pierre og Miquelon, og Wallis og Futuna.

Innen 30. november 2027 skal den administrerende myndigheten i tråd med forordning (EU) 2024/1879 artikkel 4 vedta luftfartøysoperatørens samlede kompensasjonsplikt for årene 2024 til 2026.
§ 11-6. (oppfyllelse av kompensasjonsplikten og frist for sletting av utslippsenheter)
Luftfartøysoperatører skal kompensere for sine utslipp ved å kjøpe og slette utslippsenheter gjennom godkjente ordninger. Hver utslippsenhet representerer utslipp av ett tonn CO2.
Luftfartøysoperatører skal innen 31. januar 2028 slette utslippsenheter i tråd med vedtaket til den administrerende myndigheten etter § 11-5 tredje ledd for årene 2024 til 2026.
Dersom omfanget av kompensasjonsplikten etter § 11-5 tredje ledd er mindre enn 3 000 tonn CO2, kan luftfartøysoperatøren be den administrerende myndigheten om å ikke få kompensasjonsplikt for den aktuelle perioden, jf. forordning (EU) 2024/1879 artikkel 4 nr. 4.
Luftfartøysoperatører skal innen 30. april 2028 levere inn en verifisert rapport for slettede utslippsenheter til den administrerende myndigheten for årene 2024 til 2026, jf. forordning (EU) 2025/927 artikkel 7.
§ 11-7. (luftfartøysoperatører under norsk administrasjon)
Norge er i tillegg administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i § 1A-1 første ledd:
  1. Luftfartøysoperatører med ICAO-kode utstedt på forespørsel fra Norge
  2. Luftfartøysoperatører som ikke har ICAO-kode, men som har godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate) utstedt av norske myndigheter
  3. Luftfartøysoperatører som hverken har ICAO-kode eller godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate), men som er registrert i Norge.
Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av CORSIA, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.
§ 11-8. (luftfartøysoperatørers rett til å anmode om aggregering av utslippsinformasjon)
Regelen om at luftfartøysoperatører kan anmode den administrerende myndigheten om at informasjonen i § 2-9 første ledd skal publiseres på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå i § 2-9 gjelder.

Kapittel 11A. Maritim transport. Overvåking og rapportering av klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem

§ 11A-1. (virkeområde)
Følgende aktiviteter og klimagasser omfattes av dette kapitlet:
  1. fra 1. januar 2024 til og med 31. desember 2025: utslipp fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer, som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O)
  2. fra 1. januar 2025 til og med 31. desember 2026: utslipp fra offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O)
  3. fra 1. januar 2025: utslipp fra stykkgodsskip som transporterer last for kommersielle formål med bruttotonnasje mellom 400–4999 og offshoreskip med bruttotonnasje mellom 400–4999, og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).
Første ledd gjelder likevel ikke utslipp fra fiskefangst- eller fiskeforedlingsskip, krigsskip, forsvarets logistikk- og støttefartøy, treskip av primitiv konstruksjon, skip som ikke drives frem med mekaniske midler, og statseide skip brukt til ikke-kommersielle formål.
§ 11A-3. (tvangstiltak)
Ved brudd på forpliktelsen til å overvåke og rapportere i henhold til § 2-1a, gjelder regelen for tvangstiltak i § 10-1a.
§ 11A-4. (skipsoperatører under norsk administrasjon)
Regelen om norsk administrerende stat i § 1A-2 gjelder.

Del III. Innovasjonsfondet

Kapittel 12. Innovasjonsfondet

§ 12-1. (Innovasjonsfondet)

Del IV. Avsluttende bestemmelser

Kapittel 13. Felles bestemmelser for del I og II

§ 13-1. (myndighet etter loven)
Myndighet i henhold til klimakvoteloven og denne forskrift er:
  1. Klimakvotemyndigheten: Miljødirektoratet, med mindre annet følger av delegering fra departementet
  2. Registermyndigheten: Miljødirektoratet
  3. Administrerende myndighet etter klimakvotelovens og denne forskriftens regler om CORSIA: Miljødirektoratet
§ 13-2. (unntak)
Klimakvotemyndigheten eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften.
§ 13-3. (klage)
Vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

Vedlegg 1. Varer omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM)

Varene/produktene under følgende koder i den kombinerte nomenklatur (CN) er omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM):
Sement
CN-kode Beskrivelse
2507 00 80 Annen kaolinholdige leire
2523 10 00 Sementklinker
2523 21 00 Hvit portlandsement, også kunstig farget
2523 29 00 Annen portlandsement
2523 30 00 Aluminatsement
2523 90 00 Annen hydraulisk sement
Elektrisitet
CN-kode Beskrivelse
2716 00 00 Elektrisk energi
Gjødsel
CN-kode Beskrivelse
2808 00 00 Salpetersyre; nitrersyrer
2814 Ammoniakk, vannfri eller i vandig løsning
2834 21 00 Nitrater av kalium
3102 Nitrogengjødsel, mineralsk eller kjemisk
3105




Unntak:
3105 60 00		 Mineralsk eller kjemisk gjødsel som inneholder to eller tre av gjødselelementene nitrogen, fosfor og kalium; varer som hører under dette kapittel, i form av tabletter eller liknende former eller i pakninger med bruttovekt høyst 10 kg


Mineralsk eller kjemisk gjødsel som inneholder de to gjødselelementene fosfor og kalium
Jern og stål
CN-kode Beskrivelse
72

Unntak:
7202 2
7202 30 00
7202 50 00
7202 70 00
7202 80 00
7202 91 00
7202 92 00
7202 93 00
7202 99
7202 99 10
7202 99 30
7202 99 80
7204
 Jern og stål


Ferrosilisium
Ferrosilikomangan
Ferrosilikokrom
Ferromolybden
Ferrowolfram og ferrosilikowolfram
Ferrotitan og ferrosilikotitan
Ferrovanadium
Ferroniob
Andre:
Ferrofosfat
Ferrosilikomagnesium
Andre
Avfall og skrap av jern eller stål; blokker (ignots) fremstilt ved omsmelting av skarp av jern og stål
2601 12 00 Agglomerert jernmalm, også konsentrert, herunder røstet svovelkis
7301 Spundveggjern av jern eller stål, også med hull eller sammensatte; sveisede profiler av jern eller stål.
7302 Følgende skinnemateriell av jern eller stål, til jernbaner eller sporveger: skinner, motskinner og tannskinner, sporvekseltunger, sporkryss, sporvekselstag og andre deler til sporveksler, sviller, lasker, skinnestoler, stolkiler, underlagsplater, klemplater, traversjern og annet spesielt materiell til sammenføyning eller festing av skinner.
7303 00 Rør og hule profiler, av støpejern
7304 Rør og hule profiler, sømløse, av jern (unntatt støpejern) eller stål
7305 Andre rør (f.eks. sveisede, naglede eller falsede) med sirkelrunde tverrsnitt og med ytre diameter over 406,4 mm, av jern eller stål
7306 Andre rør og hule profiler (f.eks. med åpen søm, sveisede, naglede eller falsede), av jern eller stål
7307 Rørdeler (fittings) (f.eks. forbindelsesstykker, knær, muffer) av jern eller stål
7308 Jern- og stålkonstruksjoner (unntatt prefabrikkerte bygninger som hører under posisjon 94.06) og deler dertil (f.eks. bruer og bruseksjoner, sluseporter, tårn, master, tak, taksperrer, dører og vinduer samt rammer og karmer dertil og dørterskler, skodder, rekkverk, søyler og pilarer), av jern eller stål; plater, stenger, profiler, rør og liknende av jern eller stål, bearbeidde til bruk i konstruksjoner
7309 00 Tanker, kar og liknende beholdere, av jern eller stål, for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold over 300 liter, også fôret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr
7310 Tanker, fat, tromler, spann, bokser, esker og liknende beholdere, av jern eller stål, for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold høyst 300 liter, også fôret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr
7311 00 Beholdere av jern eller stål for komprimerte eller flytende gasser
7318 Skruer, bolter, muttere, skinneskruer (franske treskruer), skruekroker, nagler, kiler, splittpinner, underlagsskiver (herunder sprengskiver) og liknende varer, av jern eller stål
7326 Andre varer av jern eller stål
Aluminium
CN-kode Beskrivelse
7601 Ubearbeidet aluminium
7603 Pulver og flak av aluminium
7604 Stenger og profiler av aluminium
7605 Tråd av aluminium
7606 Plater og bånd av aluminium med tykkelse over 0,2 mm
7607 Folier av aluminium (også trykte eller med underlag av papir, papp, plast eller liknende materiale), med tykkelse høyst 0,2 mm (underlag ikke medregnet)
7608 Rør av aluminium
7609 00 00 Rørdeler (fittings) (f.eks. forbindelsesstykker, knær, muffer) av aluminium
7610 Konstruksjoner av aluminium (unntatt prefabrikkerte bygninger som hører under posisjon 94.06) og deler dertil (f.eks. bruer, bruseksjoner, tårn, master, tak, taksperrer, dører og vinduer samt rammer og karmer dertil og dørterskler, rekkverk, søyler og pilarer); plater, stenger, profiler, rør og liknende av aluminium, bearbeidete til bruk i konstruksjoner
7611 00 00 Tanker, kar og liknende beholdere, av aluminium, for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold over 300 liter, også fôret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr
7612 Tanker, fat, tromler, spann, bokser, esker og liknende beholdere, av aluminium (herunder rørformede beholdere og tuber), for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold høyst 300 liter, også fóret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr
7613 00 00 Beholdere av aluminium for komprimerte eller flytende gasser
7614 Tau, liner, kabler, flettede bånd og liknende varer, av aluminium, uten elektrisk isolasjon
7616 Andre varer av aluminium
Kjemikalier
CN-kode Beskrivelse
2804 10 00 Hydrogen

Vedlegg 2. Krav til energirevisjon

Anleggsoperatører for anlegg omfattet av kravene i § 4-7b andre ledd må gjennomføre en energirevisjon i tråd med kravene i dette vedlegget punkt 1 for å oppnå tilstrekkelig kunnskap om energibruken i anlegget og identifisere og kvantifisere kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak og avlegge en rapport om resultatene.
Energirevisjonen skal utføres på en uavhengig og kostnadseffektiv måte av kvalifiserte eksperter eller energirevisorer.

1. Minimumskriterier for energirevisjon

Energirevisjonen skal baseres på følgende retningslinjer:
  1. den skal baseres på ajourførte, målte og sporbare driftsdata om energiforbruk og (for elektrisitet) forbruksprofil
  2. den skal omfatte en detaljert gjennomgang av energiforbruksprofilen i bygninger eller grupper av bygninger, industrielle aktiviteter eller anlegg, herunder transport
  3. den skal, når det er mulig, bygge på en analyse av livssykluskostnader istedenfor enkle tilbakebetalingsperioder for å ta hensyn til langsiktig sparing, restverdier av langsiktige investeringer og diskonteringsrenter
  4. den skal være forholdsmessig og tilstrekkelig representativ for å kunne gi et troverdig bilde av samlet energiytelse og på en pålitelig måte kunne identifisere de viktigste mulighetene for forbedringer.
Energirevisjonen skal gi mulighet for detaljerte og validerte beregninger for de foreslåtte tiltakene slik at det kan oppnås nøyaktige opplysninger om potensiell/mulig sparing. Dataene som anvendes i energirevisjonen skal kunne oppbevares med tanke på historisk analyse og oppfølging av resultater.

2. Oppfyllelse av kravene ved sertifisert energiledelsessystem

Anlegg som implementerer et sertifisert energi- eller miljøledelsessystem av et uavhengig organ i henhold til relevante europeiske eller internasjonale standarder, er unntatt kravet om å gjennomføre en egen energirevisjon, forutsatt at det aktuelle ledelsessystemet inkluderer en energirevisjon som inneholder minimumskriteriene gitt i punkt 1 i dette vedlegget.

Vedlegg 3. CN- og CRF-koder for brenselsoperatørers rapportering

Tabell 1: Ved rapportering av tilgjengeliggjort brensel etter § 2-7 skal brensel identifiseres med følgende koder i den kombinerte nomenklatur (CN) i tråd med forordning (EU) 2018/2066 art. 75t.
CN-kode Beskrivelse
Animalske, vegetabilske eller mikrobielle oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks
1507 Soyaolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede
1508 Jordnøttolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede
1509 Olivenolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede
1510 Andre oljer og deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede
1511 Palmeolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede
1512 Solsikkeolje, saflorolje og bomullsfrøolje samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede
1513 Kokosolje (kopraolje), palmekjerneolje og babassuolje samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede
1514 Raps-, rybs- og sennepsolje samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede
1515 Andre ikke-flyktige vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer (herunder jojobaolje), samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede
1516 Animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer, samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede helt eller delvis hydrogenererte, interforestrede, reforestrede eller elaidiniserte, også raffinerte, men ikke videre bearbeidde.
1517 Margarin; spiselige blandinger og produkter av animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer, eller av fraksjoner av forskjellige fettstoffer og oljer som hører under dette kapittel, unntatt spiselige fettstoffer og oljer, samt deres fraksjoner, som hører under posisjon 15.16.
1518 Animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer, samt deres fraksjoner, kokte, oksiderte, dehydrerte, sulfurerte, blåste, polymeriserte med varme i vakuum eller i inert gass eller på annen måte kjemisk omdannede, unntatt de som hører under posisjon 15.16; uspiselige blandinger eller produkter av animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer eller oljer, eller av fraksjoner av forskjellige fettstoffer eller oljer som hører under dette kapittel, ikke nevnt eller innbefattet annet sted.
Mineralsk brensel, mineralske oljer og destillasjonsprodukter derav; bituminøse stoffer; mineralsk voks
2701 Steinkull; briketter og liknende fast brensel fremstilt av steinkull.
2702 Brunkull, også agglomerert, unntatt gagat (jett).
2704 Koks og halvkoks av steinkull, brunkull eller torv, også agglomerert; retortkull.
2705 Lysgass, vanngass, generatorgass og liknende gasser, unntatt jordoljegasser og andre gassformige hydrokarboner.
2706 Steinkull-, brunkull- og torvtjære samt annen mineralsk tjære, også dehydrert eller delvis destillert, herunder rekonstituert tjære.
2707 Oljer og andre destillasjonsprodukter av høytemperaturtjære av steinkull; liknende produkter, hvor vekten av de aromatiske bestanddeler overstiger vekten av de ikke-aromatiske bestanddeler.
2708 Bek og bekkoks fremstilt av steinkulltjære eller annen mineralsk tjære.
2709 Jordolje og oljer utvunnet av bituminøse mineraler, rå.
2710 Oljer utvunnet av jordolje eller av bituminøse mineraler, unntatt råoljer; produkter ikke nevnt eller innbefattet annet sted, som inneholder minst 70 vektprosent jordolje eller oljer utvunnet av bituminøse mineraler, og med disse oljer som basis for produktene; spilloljer.
2711 Jordoljegasser og andre gassformige hydrokarboner.
2712 Vaselin; parafinvoks, mikrokrystallinsk jordoljevoks, «slack wax», ozokeritt, montanvoks, torvvoks og annen mineralsk voks samt liknende produkter fremstilt syntetisk eller på annen måte, også farget.
2713 Petrolkoks, jordoljebitumen og andre reststoffer fra jordolje eller fra oljer utvunnet av bituminøse mineraler.
2714 Naturlig bitumen og naturasfalt; bituminøs skifer eller oljeskifer samt tjæresand; asfaltitter og asfaltholdige bergarter.
2715 Bituminøse blandinger på basis av naturasfalt, naturlig bitumen, jordoljebitumen, mineralsk tjære eller mineraltjærbek (f.eks. bituminøs mastiks, «cut-backs»).
Organiske kjemikalier
2901 Asykliske hydrokarboner
2902 Sykliske hydrokarboner
2905 11 00 Metanol (metylalkohol)
Nitrogengjødsel, mineralsk eller kjemisk.
3102 10 Urea, også i vandig oppløsning
Såpe, organiske, overflateaktive stoffer, vaskemidler, smøremidler, kunstig voks og tilberedt voks, poler- eller skuremidler, lys og liknende varer, modellermasse, «dentalvoks» og dentalpreparater på basis av gips
3403 Tilberedte smøremidler (herunder tilberedte bore- og skjæreoljer, preparater til løsning av bolter eller muttere, rusthindrende eller korrosjonshindrende preparater og formslippmidler, på basis av smøremidler) samt preparater av det slag som brukes til olje- eller fettbehandling av tekstilmaterialer, lær, pelsskinn eller andre materialer, men unntatt produkter som inneholder som grunnbestanddel minst 70 vektprosent jordolje eller oljer utvunnet av bituminøse mineraler.
Diverse kjemiske produkter
3811 Preparater for tilsetning i mineraloljer (herunder bensin) eller i andre væsker som brukes til de samme formål som mineraloljer, for å forbedre viskositeten, motvirke motorbank, oksydasjon, korrosjon, sotdannelse eller liknende.
3817 Blandede alkylbenzener og blandede alkylnaftalener, unntatt produkter som hører under posisjon 27.07 eller 29.02.
3824 99 86 Blandinger som hovedsakelig består av dimetylmetylphosphonat, oksiran og difosforpentaoxid.
3824 99 92, 3824 99 93, 3824 99 96 Kjemiske produkter eller preparater, hovedsakelig sammensatt av organiske forbindelser, som ikke er spesifisert eller inkludert andre steder
Unntak: Antirustpreparater som inneholder aminer som aktive bestanddeler og uorganiske komposittløsningsmidler og tynnere for lakk og lignende produkter.
3826 Biodiesel og blandinger derav, som ikke inneholder eller som inneholder mindre enn 70 vektprosent jordoljer eller oljer utvunnet av bituminøse mineraler.
Tabell 2: Ved rapportering etter § 2-7 skal sektorene brensel er tilgjengeliggjort i identifiseres med følgende koder i FNs common reporting format (CRF) i tråd med forordning (EU) 2018/2066 art. 75t.
CRF-kode Navn Beskrivelse
1A1a ii Kraftvarmeverk Utslipp fra produksjon av varme og elektrisitet fra primærprodusenter for salg til offentligheten
1A1a iii Varmeverk Produksjon av varme fra primærprodusenter for salg via fjernvarmenett
1A3b Veitransport Alle utslipp av CO2 fra forbrenning av brensel i veitrafikk, unntatt bruk av landbrukskjøretøy på asfaltert vei.
1A4a Næringsbygg og offentlige bygninger Utslipp fra forbrenning av brensel i næringsbygg og offentlige bygninger
1A4b Boliger Alle utslipp fra forbrenning av brensler i husholdninger
1A1 Energiindustrier Utslipp av CO2 fra forbrenning av brensel i industri som utvinner brensler eller produserer energi.
1A2 Industriell produksjon og bygg- og anleggsvirksomhet Utslipp fra forbrenning i av brensel i industri, samt forbrenning for å produsere strøm og varme for eget bruk i industri.

Vedlegg 4 – 21 (Opphevet)

Refereres av

4 dokument(er) refererer hit.