Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger

Departement
Klima- og miljødepartementet Nærings- og fiskeridepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2026-03-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder for norske skip, herunder fritidsfartøy og for flyttbare innretninger. Med de begrensninger som følger av folkeretten, gjelder forskriften utenlandske skip og flyttbare innretninger som befinner seg
  1. i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen
  2. i Norges økonomiske sone
  3. på Norges kontinentalsokkel.
For utenlandske skip som frivillig befinner seg i norsk havn, ved installasjon på norsk kontinentalsokkel eller ved installasjon i norsk økonomisk sone, gjelder § 4 og § 7 for utslipp på det åpne hav.

§ 2. Tegninger, opplysninger mv.

Krav til anlegg, utstyr, innretninger mv. skal dokumenteres oppfylt ved tegninger. Tegningene skal være så detaljerte og tydelige at vurderingen av om kravene er oppfylt kan gjøres på bakgrunn av tegningene med eventuelle tilleggsopplysninger. Sjøfartsdirektoratet kan be om ytterligere opplysninger, herunder i hvilken form opplysningene skal legges fram.

§ 3. Dokumentasjon om den forurensende lasten

Skipsføreren eller rederiet skal motta dokumentasjon om den forurensende lasten før lasten tas om bord på skipet. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om
  1. korrekt teknisk betegnelse på den forurensende lasten med
    1. UN-numre når det finnes
    2. IMO-fareklassen i samsvar med internasjonale regler for frakt av pakket farlig last til sjøs (IMDG-koden), internasjonale regler for bygging og utrustning av skip som frakter farlige kjemikalier i bulk (IBC-koden), eller internasjonale regler for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk (IGC-koden)
  2. hvilken skipsklasse som kreves for å frakte den forurensende lasten i samsvar med de internasjonale sikkerhetsreglene for transport av pakket bestrålt kjernebrensel, plutonium og høyradioaktivt avfall på skip (INF-koden)
  3. mengden forurensende last
  4. transportenhetens identifikasjonsnummer når den forurensende lasten transporteres i andre transportenheter enn tanker
  5. nødnumrene til avskiperen eller en annen person eller instans som har kunnskap om den forurensende lastens fysisk-kjemiske egenskaper og om nødvendige tiltak i tilfelle en nødssituasjon.
Dokumentasjonen skal være tilgjengelig om bord på skipet.
For last som omfattes av § 4 skal informasjonen omfatte opplysninger som framgår av vedlegg 1.

§ 4. Hindring av oljeforurensing fra skip og flyttbare innretninger – MARPOL vedlegg I

Den internasjonale konvensjonen om hindring av forurensning fra skip (MARPOL) konsolidert utgave 2022 vedlegg I om hindring av oljeforurensning, unntatt regel I/42, som endret ved MEPC.343(78), MEPC.359(79) og MEPC.381(80) gjelder som forskrift.
Med «skip» menes i MARPOL også flyttbare innretninger.

§ 5. Framskyndet innføring av krav til dobbeltskrog

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56m (forordning (EU) nr. 530/2012) om framskyndet innføring av krav til dobbeltskrogdesign eller tilsvarende for oljetankskip gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 6. Utstyr for oppsamling av oljeholdig lensevann på skip med bruttotonnasje under 400

Skip med største lengde 15 meter eller mer og bruttotonnasje under 400 skal ha utstyr for oppsamling av oljeholdig lensevann og røropplegg for levering av lensevann til mottaksanlegg.
På skip med bruttotonnasje mellom 200 og 400 skal oppsamlingstanken plasseres under dekk. På skip med bruttotonnasje under 200 kan oppsamlingstanken plasseres på dekk. Skip med bruttotonnasje under 100 kan alternativt benytte forsvarlig festet oppsamlingsfat.
Sjøfartsdirektoratet kan i særlige tilfeller gi unntak fra første og annet ledd dersom rederiet i skriftlig begrunnet søknad godtgjør kompenserende tiltak som etter Sjøfartsdirektoratets vurdering opprettholder samme sikkerhetsnivå som forskriftens krav.

§ 7. Hindring av forurensing fra skadelige flytende stoffer i bulk – MARPOL vedlegg II mv.

MARPOL konsolidert utgave 2022 vedlegg II om hindring av forurensning fra skadelige flytende stoffer i bulk som endret ved MEPC.344(78) og MEPC.359(79) gjelder som forskrift. Tilsvarende gjelder for skip som går i innenriksfart.
Skipsfører på skip som fører skadelige flytende stoffer i bulk og som enten skal kontrollere restmengder i lastetanker etter utlossing, eller plikter å foreta forvask eller konsentrasjonsmåling etter lossing, skal sørge for at melding om dette blir sendt til Sjøfartsdirektoratet før ankomst til lossehavn. Meldingen sendes elektronisk i Kystverkets meldingssystem.
Skip som brukes i en støttefunksjon i offshorevirksomhet som fører skadelige flytende stoff i bulk, og som følger FNs sjøfartsorganisasjons regelverk for transport og håndtering av skadelige flytende stoffer i bulk på offshore støttefartøy, jf. IMO-resolusjon A.1122(30) (OSV Chemical Code), kan unnlate å følge kravene i første ledd. Med et skip som brukes i en støttefunksjon, menes
  1. et skip som primært brukes til transport av forråd, materialer og utstyr til og fra en fast eller flyttbar boreinnretning eller installasjon og andre liknende offshoreinstallasjoner
  2. et skip, herunder et brønnstimuleringsfartøy, som primært brukes til å støtte driften av en offshoreinstallasjon. Flyttbare boreinnretninger, kranlektere, rørleggingslektere eller flytende boligenheter er ikke skip som brukes i en støttefunksjon.
Skip som er bygget før 1. januar 2021, som brukes i en støttefunksjon i offshorevirksomhet og som fører begrensede mengder av skadelige flytende stoffer i bulk, kan i stedet for kravene i tredje ledd følge IMO-resolusjon A.673(16), som endret ved MEPC.158(55).
Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip som er bygget på eller etter 19. april 1990 og før 1. januar 2021, fra ett eller flere av kravene i tredje ledd dersom rederiet søker skriftlig om unntak, og følgende krav er oppfylt:
  1. Skipet følger IMO-resolusjon A.673(16), som endret ved MEPC.158(55).
  2. Stabilitetskravene i OSV Chemical Code er oppfylt med utgangspunkt i stabilitetskravene ved skipets byggeår.
  3. Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravene i tredje ledd.
Skip som er omfattet av fjerde ledd kan frakte «offshore contaminated bulk liquid P» om de oppfyller kravene i kapittel 16 i A.1122(30) og føringsbetingelsene i MEPC.318(74). Krav til stabilitet og tankplassering for skips type 2 kan unnlattes å følges om tilsvarende krav i A.673(16) er oppfylt.
Skip som er omfattet av tredje og fjerde ledd og opererer på norsk kontinentalsokkel, kan unnlate å følge føringsbetingelsene til «offshore contaminated bulk liquid S» når returlasten har blitt behandlet for å forhindre utvikling av hydrogensulfidgass, jf. punkt 16.4.4.2.1 i A.1122(30) og MEPC.318(74), når
  1. returlasten inneholder mindre enn 0.8 % av H2S Scavenger,
  2. forutsetningene for «offshore contaminated bulk liquid P» kan opprettholdes under hele transporten, jf. punkt 16.4.4.2.2 i A.1122(30) og MEPC.318(74), og
  3. lastetankene er utstyrt med kontrollert ventilasjon og lukket nivåmålingssystem, jf. kapittel 7 og kapittel 11 i A.1122(30).
Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip i innenriksfart fra ett eller flere av kravene i første ledd dersom rederiet søker skriftlig om unntak og et av følgende krav er oppfylt
  1. det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at det anses sikkerhetsmessig forsvarlig
  2. det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.

§ 9. Hindring av kloakkforurensing fra skip og flyttbare innretninger – MARPOL vedlegg IV

MARPOL konsolidert utgave 2022 vedlegg IV om hindring av kloakkforurensning som endret ved MEPC.359(79) gjelder som forskrift for skip med bruttotonnasje 400 eller mer eller som er sertifisert for mer enn 15 personer, på strekningen sør for Lindesnes (N 57° 58′ 8″ Ø 7° 3′ 4″) til delelinjen Norge-Danmark (N 57° 10′ 3″ Ø 7° 3′ 4″) og i farvannet derfra til svenskegrensen. Med «skip» menes her også flyttbare innretninger.
I tillegg til MARPOL vedlegg IV regel 9 om kloakkanlegg, gjelder for oppmalings- og desinfiseringsanlegg følgende krav
  1. oppmalt kloakk skal kunne passere en rist med største åpning 10 mm,
  2. anlegget skal ha kapasitet til midlertidig kloakkoppbevaring, og kapasiteten skal beregnes etter anerkjente normer og det skal tas hensyn til skipets drift, maksimalt antall personer om bord og andre relevante faktorer,
  3. oppsamlingstanken i anlegget skal ha visuell indikering av mengde og tilfredsstille konstruksjonskrav fra anerkjent klasseselskap eller forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere, og
  4. egnet desinfeksjonsmiddel eller saneringsvæske skal tilføres anlegget samtidig med kloakken.
Oppsamlingstank som nevnt i MARPOL vedlegg IV regel 9 (1) nr. 3 og regel 9 (2) nr. 2 skal ha tilstrekkelig kapasitet for oppsamling av all kloakk. Kapasiteten skal beregnes etter annet ledd bokstav b og oppsamlingstanken skal være konstruert for å oppfylle kravene i annet ledd bokstav c.

§ 10. Forbud mot utslipp av kloakk, vaskevann og lignende i norsk farvann

Det er forbudt å slippe ut kloakk, vaskevann og lignende i vassdrag.
Det er forbudt å slippe ut kloakk i norsk sjøområde nærmere enn 300 meter fra fastland og øyer. Utslipp fra kloakkrenseanlegg som oppfyller kravene i MARPOL regel IV/9.1.1, omfattes ikke av forbudet i første punktum.
I norske sjø- og kystområder fra svenskegrensen til fylkesgrensen mot Agder og ut til grensen for forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, inkludert alle sidefjorder og indre Oslofjord, gjelder forskrift om forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden.
Med kloakk menes
  1. avløp og annet avfall fra toalett, urinal og lignende,
  2. avløp fra vask, badekar og spygatt i lokaler som benyttes til medisinske formål,
  3. avløp fra rom som benyttes av levende dyr,
  4. annet avfallsvann når dette er blandet med avløp nevnt i bokstav a til c.
Sjøfartsdirektoratet kan for skip som ikke er omfattet av MARPOL regel IV/2 jf. § 9, i særlige tilfeller gjøre unntak fra første og annet ledd. Ved avgjørelsen av om det skal gjøres unntak skal det særlig legges vekt på om skipet er fredet eller har fått status som vernet av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bemyndiger, og om gjennomføring av kravene kommer i konflikt med skipets verneverdi.

§ 10a. Særlige regler om utslipp av kloakk og gråvann i verdensarvfjordene

For skip med bruttotonnasje 400 eller mer eller som er sertifisert for mer enn 15 personer, er det ikke tillatt å slippe ut kloakk i verdensarvfjordene.
For skip med bruttotonnasje 2500 eller mer og som er sertifisert for mer enn 100 personer, er det ikke tillatt å slippe ut gråvann i verdensarvfjordene. Med gråvann menes her vaskevann fra oppvask, håndvasker og andre vasker, dusjer, vaskeri og badekar og lignende.
Med verdensarvfjordene menes verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap, som her består av følgende sjøområder:
  1. Geirangerfjord-området: Geirangerfjorden/Sunnylvsfjorden sør for linjen mellom N 62° 13′ 42″ Ø 7° 2′ 30″ og N 62° 13′ 48″ Ø 7° 0′ 30″ unntatt Hellesylt vest for linjen mellom N 62° 5′ 42″ Ø 6° 54′ 18″ og N 62° 6′ 30″ Ø 6° 54′ 42″ og med tillegg av Tafjorden øst for linjen mellom N 62° 17′ 12″ Ø 7° 19′ 48″ og N 62° 17′ 36″ Ø 7° 20′ 12″.
  2. Nærøyfjord-området: Nærøyfjorden/Aurlandsfjorden sør for linjen mellom N 61° 3′ 36″ Ø 7° 2′ 54″ og N 61° 3′ 24″ Ø 7° 0′ 54″.
Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad fram til 2024 gi tidsavgrenset tillatelse til utslipp av kloakk i verdensarvfjordene til skip som betjener ruter på anbud, og til skip som driver etablert fjordcruise der.

§ 10b. Særlige regler om utslipp av karbondioksid (CO2) og metan (CH4) fra passasjerskip i verdensarvfjordene

Fra 1. januar 2026 skal passasjerskip i verdensarvfjordene med bruttotonnasje under 10 000 bruke energikilder som ikke gir direkte utslipp av karbondioksid (CO2) eller metan (CH4).
Fra 1. januar 2032 skal passasjerskip i verdensarvfjordene med bruttotonnasje 10 000 eller mer bruke energikilder som ikke gir direkte utslipp av karbondioksid (CO2) eller metan (CH4).
Drivstoff som gir direkte utslipp av klimagasser, kan benyttes i den grad det er nødvendig for å antenne energikilder nevnt i første og annet ledd.
Dersom lystgass (N2O) dannes ved bruk av energikilder som nevnt i første ledd og annet ledd, skal skipet benytte den best tilgjengelige teknologien for å redusere utslippet.
Hvor energikilden som benyttes for å oppfylle kravene i første og annet ledd er et fornybart drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse som definert i artikkel 2 andre ledd nr. 36 i direktiv (EU) 2018/2001 som sist endret ved forordning (EU) 2022/759, skal energikilden oppfylle kravene til klimagassreduksjoner i artikkel 25(2) i samme direktiv. Hvor energikilden som benyttes for å oppfylle kravene i første og annet ledd er et annet drivstoff, skal drivstoffet være sertifisert som beskrevet i forordning (EU) 2023/1805 artikkel 10(2).
Biogass kan benyttes som alternativ til kravene angitt i første og annet ledd. Biogassen skal holdes adskilt fra fossilt drivstoff fram til den bunkres. Biogassen skal bunkres i løpet av den siste måneden før seilas inn i verdensarvfjordene. Biogassen skal tilsvare energimengden som vil brukes i verdensarvfjordene. Biogassen skal oppfylle kriteriene for bærekraft og reduksjon av klimagassutslipp i artikkel 29 i direktiv (EU) 2018/2001 som sist endret ved forordning (EU) 2022/759, og kan heller ikke være laget av mat- og fôrvekster som definert i artikkel 2 andre ledd nr. 40 i samme direktiv.
I verdensarvfjordene skal passasjerskip bruke landstrøm der det er tilgjengelig.
Skipet skal ha dokumentasjon om bord som viser at kravene er oppfylt. Oppfyllelse av bærekraftegenskaper og klimagassreduksjoner for drivstoff skal dokumenteres gjennom sertifisering og dokumentasjon som beskrevet i forordning (EU) 2023/1805 artikkel 10(3).
Passasjerskip som settes inn i rutetrafikk med offentlig oppdragsgiver som følge av planlagt veiarbeid eller akutte beredskapssituasjoner, er unntatt fra denne bestemmelsen.
Fylkeskommunale hurtigbåter som opererer på offentlig kontrakt, er unntatt fra denne bestemmelsen.

§ 10c. Dispensasjon for passasjerskip med bruttotonnasje under 10 000 i verdensarvfjordene

Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad fra rederiet gi dispensasjon fra § 10b første ledd for passasjerskip med bruttotonnasje under 10 000 når følgende vilkår er oppfylt:
  1. Passasjerskipet har operert i verdensarvfjordene i 2024 og hvert år fram til søknadstidspunktet.
  2. Passasjerskipet oppfyller de øvrige særkravene for operasjon i verdensarvfjordene.
  3. Rederiet kan dokumentere at nullutslippskravene i § 10b ikke kan oppfylles som følge av manglende innvilgelse av tilgang til landstrøm.
  4. Rederiet kan dokumentere en plan for tilgang til landstrøm.
Dispensasjonsadgangen gjelder for det enkelte skip, og kan bare innvilges for inntil to år om gangen, likevel ikke lenger enn til 31. desember 2029.

§ 11. Hindring av søppelforurensing fra skip og flyttbare innretninger – MARPOL vedlegg V

MARPOL konsolidert utgave 2022 vedlegg V om hindring av søppelforurensning som endret ved MEPC.360(79) og MEPC.382(80) gjelder som forskrift. Med «skip» menes i MARPOL også flyttbare innretninger.
Skip i Antarktisområdet sør for 60° S skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne oppbevare søppel som produseres om bord mens skipet er i området, og ha innretninger for overføring av søppel til mottaksanlegg.
Kravet om avfallsdagbok i MARPOL regel V/10.3 gjelder ikke når den flyttbare innretningen er i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og innretningen har et system for å loggføre avfallshåndteringen om bord.

§ 12. Hindring av luftforurensing fra skip og flyttbare innretninger – MARPOL vedlegg VI

MARPOL konsolidert utgave 2022 vedlegg VI om hindring av luftforurensning samt NOx Technical Code som endret ved MEPC.177(58), MEPC.217(63), MEPC.251(66), MEPC.272(69), MEPC.317(74) MEPC.361(79), MEPC.362(79), MEPC 385(81) og MEPC. 392(82) gjelder som forskrift. Med «skip» menes i MARPOL også flyttbare innretninger.
Skip i innenriksfart med bruttotonnasje 400 eller mer skal ha om bord en energieffektivtetsplan i henhold til retningslinjene for utvikling av Ship Energy Efficiency Management Plan (SEEMP) del I jf. MEPC.346(78).
Endret ved forskrifter 18 des 2012 nr. 1295 (i kraft 1 jan 2013), 31 juli 2013 nr. 938 (i kraft 1 aug 2013), 5 juni 2015 nr. 616 (i kraft 1 juli 2015), 31 aug 2015 nr. 1038 (i kraft 1 sep 2015), 23 nov 2016 nr. 1362 (i kraft 1 jan 2017), 1 sep 2017 nr. 1333, 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018), 5 juni 2018 nr. 842, 29 mai 2020 nr. 1124, 24 sep 2020 nr. 1957 (i kraft 1 okt 2020), 4 mars 2022 nr. 351 (i kraft 1 april 2022), 31 okt 2022 nr. 1912 (i kraft 1 nov 2022), 20 okt 2023 nr. 1680 (i kraft 1 nov 2023), 30 april 2024 nr. 764 (i kraft 1 mai 2024), 14 juli 2025 nr. 1532 (i kraft 1 aug 2025), 26 feb 2026 nr. 307 (i kraft 1 mars 2026).

§ 12a. Overvåking, rapportering og verifikasjon av klimagassutslipp fra skip

Fra 1. januar 2025 omfatter bestemmelsen stykkgodsskip med bruttotonnasje 400 eller mer som fører last til eller fra havn i EØS-området, og offshorefartøy med bruttotonnasje 400 eller mer som skifter besetning i en havn i EØS-området.

§ 13. Svovelinnhold i drivstoff som brukes ved kai eller for anker

Svovelinnholdet skal ikke overstige 0,10 vektprosent i drivstoff som brukes av skip eller flyttbare innretninger som er sikkert fortøyd ved kai eller sikkert for anker i et havneområde.
Bytte av drivstoff skal skje så raskt som mulig og loggføres i maskindagboken.
Første og annet ledd gjelder ikke når planlagt opphold ved kai etter publisert rutetabell er mindre enn to timer.

§ 14a. Forsøk med nye utslippsreduserende metoder

Sjøfartsdirektoratet kan gi tillatelse til forsøk med utslippsreduserende metoder om bord på norske skip og flyttbare innretninger eller utenlandske skip og flyttbare innretninger i norske farvann, for en periode på maksimalt 18 måneder.
Under forsøkene gis det fritak fra kravene i § 13 og § 14 under forutsetning av at alle de følgende vilkår er oppfylt:
  1. det installeres, og under hele testperioden benyttes, utstyr som er sikret mot inngrep, for kontinuerlig overvåking av røykgassutslipp
  2. det oppnås utslippsreduksjoner som minst tilsvarer de reduksjonene man ville oppnådd ved anvendelse av grenseverdiene for svovel i drivstoff fastsatt i forskriften her
  3. det finnes tilfredsstillende systemer for avfallshåndtering for alt avfall som oppstår på grunn av de utslippsreduserende metodene under hele forsøksperioden
  4. det foretas en vurdering av virkningene på havmiljøet, særlig på økosystemet i beskyttede havner, ved anløpssteder og elvemunninger, under hele forsøksperioden
  5. fullstendige rapporter gjøres offentlig innen seks måneder etter at forsøkene er avsluttet.

§ 14b. Særlige regler om utslipp av svoveloksider (SOx ) fra skip i verdensarvfjordene

Skip i verdensarvfjordene skal enten bruke
  1. drivstoff som ikke overstiger 0,10 vektprosent svovelinnhold,
  2. godkjent lukket eksosvaskeanlegg, eller
  3. godkjent hybrid eksosvaskeanlegg i lukket modus.
Skip som bruker eksosvaskeanlegg for å nå svovelkravet, skal ha i bruk en innretning for å redusere synlig utslipp til luft.

§ 14c. Særlige regler om utslipp av nitrogenoksider (NOx ) fra skip i verdensarvfjordene

Med unntak av skip som nevnt i annet ledd, skal skip med bruttotonnasje 1000 eller mer, uavhengig av kravene som gjaldt ved skipets byggeår, i verdensarvfjordene oppfylle:
  1. Nivå I-kravene, jf. MARPOL regel VI/13, fra 1. januar 2020,
  2. Nivå II-kravene, jf. MARPOL regel VI/13, fra 1. januar 2022,
  3. Nivå III-kravene, jf. MARPOL regel VI/13, fra 1. januar 2025.
Lasteskip med bruttotonnasje 1000 eller mer som seiler i verdensarvfjordene skal, uavhengig av kravene som gjaldt ved skipets byggeår, oppfylle Nivå III-kravene, jf. MARPOL regel VI/13, fra 1. januar 2030.
Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad fra rederiet gi dispensasjon til et skip fra kravene i første ledd bokstav a og b, dersom det kan dokumenteres at skipet vil innfri Nivå III-kravene senest fra første seilas i verdensarvfjordene i 2023.

§ 14d. Miljøinstruks for skip med bruttotonnasje 10 000 eller mer som seiler i verdensarvfjordene

Skip med bruttotonnasje 10 000 eller mer som seiler i verdensarvfjordene, skal ha en miljøinstruks som er spesielt tilpasset skipet og fart i disse områdene. Miljøinstruksen skal sikre at skipet opereres på en mest mulig miljøvennlig måte gjennom tekniske og operasjonelle tiltak og opplæring av mannskapet. Instruksen skal minst omfatte:
  1. operasjonelle og tekniske tiltak for reduksjon av partikkelutslipp og synlig røyk
  2. hastighet som tiltak for reduksjon av utslipp.

§ 14e. Særlige regler om forbrenning av avfall om bord i verdensarvfjordene

I verdensarvfjordene er forbrenning av avfall om bord i skip forbudt.

§ 14f. Særlige regler om skip vernet eller fredet av Riksantikvaren i verdensarvfjordene

Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra kravene i § 10a, § 10b, § 14b og § 14c til skip som er vernet eller fredet av Riksantikvaren. I vurderingen av om dispensasjon kan innvilges vektlegges det om gjennomføring av kravene kommer i konflikt med skipets verneverdi, om skipet har historisk tilhørighet til verdensarvfjordene, og formålet med den særskilte reguleringen av verdensarvfjordene.

§ 15. Prøvetaking av marin gassolje solgt i Norge til bruk i innenriks fart

Prøve som nevnt i MARPOL vedlegg VI regel 18 nr. 8.1 jf. § 12 kreves ikke av marin gassolje som er solgt i Norge til skip som går i innenriks fart.

§ 17. Forbud mot bruk av organiske tinnforbindelser på skip og flyttbare innretninger

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56p (forordning (EF) nr. 782/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 536/2008) om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Fra 1. januar 2023 er det ikke tillatt å påføre bunnstoffsystem som inneholder stoffet cybutryn (CAS-nr. 28159-98-0).
Skip med bunnstoffsystem som inneholder cybutryn skal enten fjerne bunnstoffsystemet eller påføre en barriere som forhindrer utvasking fra underliggende bunnstoffsystem ved første planlagte fornyelse av bunnstoffsystemet etter 1. januar 2023, men ikke senere enn 60 måneder etter at bunnstoffsystemet først ble påført.
Etter godkjenning av vedkommende kyststat, gjelder ikke kravene etter tredje ledd for skip i utenriksfart med bruttotonnasje under 400.
Flyttbare innretninger med bunnstoffsystem som inneholder cybutryn skal enten fjerne bunnstoffsystemet eller påføre en barriere som forhindrer utvasking fra underliggende bunnstoffsystem ved første planlagte tørrdokk etter 1. januar 2023.

§ 19. Polarkoden del II-A

MEPC.264(68) om et internasjonalt regelverk for skip som opererer i polare farvann (polarkoden) del II-A, og de miljørelaterte bestemmelsene i innledningen, gjelder som forskrift.
Skip av kategori A bygget før 1. januar 2017 som ikke kan tilfredsstille kravene i polarkoden del II-A nr. 1.1.1 for olje eller oljeholdige blandinger fra maskinrom, og som opererer i arktiske farvann i mer enn 30 dager sammenhengende, skal oppfylle disse kravene senest ved første mellomliggende tilsyn eller første fornyelsestilsyn, dersom dette kommer først, etter 1. januar 2018. Frem til denne datoen skal disse skipene tilfredsstille utslippskravene i MARPOL vedlegg I regel 15.3.

§ 20. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2012.

§ 21. Endringer i andre forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i andre forskrifter:

Vedlegg 1. Material safety data sheets (MSDS) to be supplied to a ship prior to the loading of MARPOL Annex I type oil as cargo in bulk

Section Heading Content
1 Identification of the substance or mixture and of the supplier – Name of the category – see guidance in annex 21 for MARPOL Annex 1 type oil cargoes and oil fuels.
– The name of the substances.
– Trade name of the substances.
– Description on Bill of Lading (B/L), Bunker Delivery Note or other shipping document.
– Other means of identification.
– Supplier's details (including name, address, telephone number, etc.).
– Emergency telephone number.
2 Hazards identification – GHS2 classification of the substance/mixture and any regional information.
– Other hazards which do not result in classification (e.g., hydrogen sulphide) or are not covered by the GHS. See Guidelines in annex 2.
3 Composition/information on ingredients – Common name, synonyms, etc. on ingredients.
– Impurities and stabilizing additives which are themselves classified and which contribute to the classification of the substances.
– The chemical identity and concentration or concentration ranges of all ingredients which are hazardous within the meaning of GHS and are present above their cut-off levels. Cut-off level for reproductive toxicity, carcinogenicity and category 1 mutagenicity is 0.1 %. Cut-off level for all other hazard classes is 1 %. See Guidelines in annex 2.
4 First aid measures – Description of necessary measures, subdivided according to the different routes of exposure, i.e. inhalation, skin and eye contact and ingestion.
– Most important symptoms/effects, acute and delayed.
– Indication of immediate medical attention and special treatment, if necessary.
5 Fire-fighting measures – Suitable extinguishing media.
– Specific hazards arising from the chemical (e.g., nature of any hazardous combustion products).
– Special protective equipment and precautions for fire-fighters.
6 Accidental release measures – Personal precautions, protective equipment and measures emergency procedures.
– Environmental precautions.
– Methods and materials for containment and clean-up.
7 Handling and storage – Precautions for safe handling.
– Conditions for safe storage, including any incompatibilities.
8 Exposure controls/personal protection – Control parameters (e.g., occupational exposure personal protection limit values).
– Appropriate technical precautions.
– Individual protection measures, such as personal protective equipment.
9 Physical and chemical properties – See Guidelines in annex 2
10 Stability and reactivity – Chemical stability.
– Possibility of hazardous reactions.
– Conditions to avoid (e.g., static discharge).
11 Toxicological information – Concise but complete and comprehensible description of the various toxicological (health) effects and the available data used to identify those effects, including:
– Information on the likely routes of exposure (inhalation, ingestion, skin and eye contact);
– Symptoms related to the physical, chemical and toxicological characteristics;
– Delayed and immediate effects and also chronic effects from short- and long-term exposure.
– Numerical measures of toxicity (such as acute toxicity estimates).
– See Guidelines in annex 2.
12 Ecological information – Ecotoxicity (aquatiq and terrestial, where available)
– Persistence and degradability
– Bioaccumulation potential
– Mobility in soil
– Other adverse effects
– See Guidelines in Annex 2.
13 Disposal considerations – Description of waste residues and information on their safe handling and methods of disposal, in line with MARPOL requirements.
14 Transport information – UN number, where applicable
– UN Proper shipping name, where applicable
– Transport Hazard class(es), where applicable
– Special precautions which a user needs to be aware of or needs to comply with in connection with transport (e.g., heating and carriage temperatures)
– Note that this product is being carried under the scope of MARPOL Annex I.
15 Regulatory information – Safety, health and environmental regulations specific for the product in question.
16 Other information including information on preparation and revision of the MSDS – Version No.
– Date of issue
– Issuing source.
1 Se MSC.286(86).
2 Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals (GHS), United Nations (2007 edition, as revised).

Forordninger

Konsolidert forordning (EF) nr. 417/2002

Konsolidert forordning (EF) nr. 782/2003

Polarkoden del II

For å lese Polarkoden del II se her: pdf-fil

MARPOL

MARPOL vedlegg I

For å lese MARPOL vedlegg I se her: pdf-fil.

MARPOL vedlegg II

For å lese MARPOL vedlegg II se her: pdf-fil

MARPOL vedlegg III

For å lese MARPOL vedlegg III se her: pdf-fil

MARPOL vedlegg IV

For å lese MARPOL vedlegg IV se her: pdf-fil

MARPOL vedlegg V

For å lese MARPOL vedlegg V se her: pdf-fil.
Endret ved forskrifter 18 des 2012 nr. 1295 (i kraft 1 jan 2013), 31 juli 2013 nr. 938 (i kraft 1 aug 2013), 23 nov 2016 nr. 1362 (i kraft 1 jan 2017), endret uten kunngjøring i Norsk Lovtidend 12 sep 2017, endret ved forskrifter 29 mai 2020 nr. 1124, 24 sep 2020 nr. 1957 (i kraft 1 okt 2020), 31 okt 2022 nr. 1912 (i kraft 1 nov 2022), endret uten kunngjøring i Norsk Lovtidend 1 nov 2023, 30 april 2024 nr. 764 (i kraft 1 mai 2024), 19 des 2024 nr. 3397 (i kraft 1 jan 2025), 26 juni 2025 nr. 1372 (ikke innarbeidet i PDF).

MARPOL vedlegg VI

For å lese MARPOL vedlegg VI se her: pdf-fil
Endret ved forskrifter 18 des 2012 nr. 1295 (i kraft 1 jan 2013), 31 juli 2013 nr. 938 (i kraft 1 aug 2013), 5 juni 2015 nr. 616 (i kraft 1 juli 2015), 31 aug 2015 nr. 1038 (i kraft 1 sep 2015), 23 nov 2016 nr. 1362 (i kraft 1 jan 2017), endret uten kunngjøring i Norsk Lovtidend 12 sep 2017, endret uten kunngjøring i Norsk Lovtidend 13 juni 2018, endret ved forskrifter 29 mai 2020 nr. 1124, 24 sep 2020 nr. 1957 (i kraft 1 okt 2020), 4 mars 2022 nr. 351 (i kraft 1 april 2022), 31 okt 2022 nr. 1912 (i kraft 1 nov 2022), endret uten kunngjøring i Norsk Lovtidend 1 nov 2023, 30 april 2024 nr. 764 (i kraft 1 mai 2024), 26 juni 2025 nr. 1372 (ikke innarbeidet i PDF).

Refereres av

11 dokument(er) refererer hit.