Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip

Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2025-06-26

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Formål

Formålet med denne forskrift er å sikre at arbeid og fritid om bord tilrettelegges og organiseres slik at de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og fysiske og psykiske helse ivaretas i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet. Forskriften skal videre sikre at de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse beskyttes mot farer som oppstår eller kan oppstå ved eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer i arbeidsmiljøet.

§ 1-2. Virkeområde

(1) Denne forskriften gjelder for den som har sitt arbeid om bord på norsk skip, inkludert fiske- og fangstfartøy, med mindre vedkommende bare arbeider om bord mens skipet ligger i havn eller bare foretar inspeksjoner om bord. Det samme gjelder for flyttbare innretninger så langt ikke annet følger av arbeidsmiljøloven og den til enhver tid gjeldende forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.
(2) Bestemmelsene i kapittel 1-6 samt kapitlene 14-16 er generelle bestemmelser om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse. Kapitel 7-13 gir tilleggsbestemmelser.

§ 1-3. Plikter

(1) Rederiet, arbeidsgiveren, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og i denne forskriften. De som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse skal ivaretas i alle forhold som har tilknytning til arbeid eller fritid om bord.
(2) Rederiet skal påse at de i rederiets landorganisasjon som skal sørge for at bestemmelsene i forskriften gjennomføres om bord, har nødvendig kompetanse, herunder minimum opplæring som beskrevet i § 5-14.
(3) Tiltak i forbindelse med sikkerhet og helse om bord skal ikke under noen omstendighet påføre de som har sitt arbeid om bord utgifter.
(4) Reders plikter etter denne forskrift berøres ikke av de plikter som tilligger de som har sitt arbeid om bord og deres representanter. Dette gjelder også i forhold til plikter tillagt annen virksomhet om bord.

§ 1-4. Plikter vedrørende sikkerhet og helse i annen virksomhet om bord

(1) Dersom det drives annen virksomhet om bord, skal denne samordnes med fartøyets drift for øvrig, og være innrettet i samsvar med denne forskrift.
(2) Lederen av annen virksomhet om bord og dennes arbeidsgiver plikter også å påse at den virksomhet de har ansvar for, er innrettet i samsvar med denne forskrift.

§ 1-5. Fravik

(1) Sjøfartsdirektoratet kan, når det er verne- og helsemessig forsvarlig og ikke strider mot internasjonale forpliktelser, i særlige tilfeller treffe vedtak om fravik fra denne forskrift.
(2) Sjøfartsdirektoratet kan kreve at reder fremlegger sakkyndig uttalelse i forbindelse med søknad om fravik fra forskriften.
(3) Sjøfartsdirektoratet kan fastsette særlige vilkår ved slike fravik.

§ 1-6. Sikkerhetsstyringssystem

(1) For fartøy som skal ha sikkerhetsstyringssystem i henhold til de til enhver tid gjeldende forskrifter om sikkerhetsstyringssystem for passasjerskip og lasteskip, skal reder sikre at de krav som følger av denne forskrift ivaretas gjennom sikkerhetsstyringssystemet.
(2) For fartøy som ikke omfattes av første ledd, bør reder utarbeide en enhetlig overordnet plan som sikrer at de krav som følger av denne forskrift ivaretas.

Kapittel 2. Bestemmelser om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse

§ 2-1. Retningslinjer for arbeidsmiljø, sikkerhet og helse

(1) Følgende generelle retningslinjer skal legges til grunn ved gjennomføring av bestemmelsene i denne forskrift:
  1. risikomomenter skal unngås,
  2. enhver risiko som ikke kan unngås, skal vurderes særskilt,
  3. enhver risiko skal motvirkes ved kilden,
  4. det skal tas hensyn til tekniske fremskritt,
  5. felles vernetiltak av teknisk art eller tiltak, metoder eller prosedyrer knyttet til organiseringen av arbeidet skal om mulig gjennomføres framfor individuelle vernetiltak.
(2) Forholdene skal legges til rette slik at de som har sitt arbeid om bord gis rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeide.
(3) Det skal legges vekt på å tilrettelegge arbeid og fritid om bord slik at en oppnår sosiale og miljømessige forhold som bidrar til helse, trivsel og velferd for de som har sitt arbeid om bord.

§ 2-2. Risikovurdering

(1) Farer om bord skal avdekkes. Når faren er avdekket, skal det foretas en vurdering av den risiko faren utgjør. Slik risikovurdering skal foretas regelmessig og ved:
  1. innføring av nytt arbeidsutstyr eller ny teknologi, og
  2. øvrige endringer i organisering eller planlegging av arbeid som kan ha betydning for de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse.
(2) Resultatene av risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig.
(3) Dersom det avdekkes risiko for de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere farene.
(4) Dersom risiko ikke kan unngås på annen måte, skal hensiktsmessig personlig verneutstyr stilles til rådighet og benyttes.
(5) For den som har sitt arbeid om bord som er gravid, nylig har født eller ammer, skal det i tillegg foretas særskilt risikovurdering etter § 8-4.

§ 2-3. Tilrettelegging og organisering av arbeidet

(1) De tiltak og arbeidsmetoder, som iverksettes, skal sikre best mulig vernenivå og en stadig forbedring av de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse, og integreres i all aktivitet om bord. Planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet og gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak skal skje i samarbeid med de som har sitt arbeid om bord. Det skal bl.a. sørges for at:
  1. arbeidet tilrettelegges og organiseres under hensyn til den enkeltes alder, kyndighet og øvrige forutsetninger,
  2. arbeidet blir tilpasset den enkelte, spesielt med hensyn til utforming av arbeidsplassen, valg av arbeidsutstyr og arbeidsmetoder, og med sikte på å lette ensformig arbeid og gjentakelsesarbeid,
  3. de som settes til å lede og kontrollere arbeid om bord, har de nødvendige kvalifikasjoner samt kunnskaper om faremomenter mv. som er forbundet med arbeidet,
  4. det føres et effektivt tilsyn med at arbeidet utføres på en sikker og helsemessig forsvarlig måte,
  5. de som settes til arbeid, har hatt adgang til tilstrekkelig hvile.
(2) For den som har sitt arbeid om bord som er gravid, nylig har født eller ammer, skal det i tillegg foretas særskilt tilrettelegging etter § 8-5.

§ 2-4. Konsultasjon av de som har sitt arbeid om bord

De som har sitt arbeid om bord eller deres verneombud skal i forbindelse med alle spørsmål som kan få betydning for deres sikkerhet eller helse, bli konsultert og ha rett til å legge frem forslag.

§ 2-5. Informasjon til de som har sitt arbeid om bord

(1) Det skal sikres at de som har sitt arbeid om bord gis og har forstått nødvendig informasjon om sikkerhets- og helserisiko.
(2) Dokumentasjon for risikovurdering som angitt i § 2-2 skal til enhver tid være tilgjengelig for de som har sitt arbeid om bord eller deres verneombud.
(3) De som har sitt arbeid om bord skal informeres om alle tiltak som iverksettes, for forbedring av sikkerhet og helse om bord.

§ 2-6. Opplæring av de som har sitt arbeid om bord

(1) Hver enkelt som har sitt arbeid om bord skal få nødvendig opplæring:
  1. for å kunne utføre sitt arbeid på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
  2. før det gis adgang til områder med alvorlig eller særskilt risiko,
  3. ved innføring av ny teknologi.
(2) Opplæringen skal gjentas regelmessig og ved endret eller ny risiko.
(3) Gjennomgått opplæring skal dokumenteres skriftlig.

§ 2-7. Helsekontroll/helse

(1) Det skal fastsettes tiltak for å sikre at de som har sitt arbeid om bord får nødvendig helsekontroll i forhold til den sikkerhets- og helserisiko de blir utsatt for om bord.
(2) Det skal føres fortløpende kontroll med den som har sitt arbeid om bord sin helse når det er fare for at det kan utvikles helseskader på lang sikt.

Kapittel 3. Personlig verneutstyr

§ 3-1. Bestemmelser om personlig verneutstyr

(1) Dette kapittel fastsetter minimumskrav til bruk av personlig verneutstyr.
(2) Personlig verneutstyr skal brukes når det ikke lar seg gjøre å unngå eller begrense risikoen i tilstrekkelig grad ved felles vernetiltak av teknisk art eller ved tiltak, metoder eller prosedyrer knyttet til organiseringen av arbeidet.

§ 3-2. Definisjoner

(1) Med personlig verneutstyr forstås utstyr som den som har sitt arbeid om bord skal bære eller holde, for å beskytte seg mot en eller flere farer som kan true personens sikkerhet og helse, og ethvert tillegg eller tilbehør som tjener dette formål.
(2) Definisjonen i første ledd omfatter ikke:
  1. ordinære arbeidsklær og uniformer som ikke er spesielt beregnet på å verne den som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse,
  2. nødhjelps- og redningsutstyr,
  3. sportsutstyr og annet utstyr til bruk i forbindelse med fritidsaktiviteter,
  4. bærbare innretninger som påviser og signaliserer risiko og skadelige faktorer.

§ 3-3. Krav til personlig verneutstyr

(1) Alt personlig verneutstyr skal:
  1. være hensiktsmessig i forhold til de farer det skal forebygge, uten selv å føre til risiko,
  2. passe til eksisterende forhold på arbeidsplassen,
  3. ta hensyn til den som har sitt arbeid om bord sin helse,
  4. passe de som har sitt arbeid om bord, om nødvendig etter tilpasning.
(2) Verneutstyret skal vedlikeholdes, repareres og utskiftes for til enhver tid å være i tilfredsstillende stand.
(3) Verne- og sikkerhetsutstyr skal, når det ikke er i bruk, oppbevares i egne skap om bord.
(4) Hvis den som har sitt arbeid om bord må bruke flere forskjellige typer verneutstyr samtidig, skal utstyret kunne kombineres uten at det enkelte utstyrs verneeffekt nedsettes.
(5) Dersom omstendighetene krever at personlig verneutstyr blir brukt av flere som har sitt arbeid om bord, skal det treffes hensiktsmessige tiltak for å sikre at de som har sitt arbeid om bord sin helse og hygiene ivaretas.
(6) Vilkårene for bruk av personlig verneutstyr skal fastsettes på grunnlag av hvor alvorlig risikoen er, de særlige forhold ved den enkeltes arbeidssituasjon og verneutstyrets beskyttelsesevne.
(7) Personlig verneutstyr skal bare benyttes til angitte formål og i tråd med tilhørende anvisninger og bruksanvisninger.
(8) For å utføre arbeidsoppgaver som krever særskilt sikkerhetsutstyr, skal det om bord i ethvert fartøy i tillegg til det utstyr som er påbudt i øvrige forskrifter, være om bord et tilstrekkelig omfang av følgende utstyr:
  1. sikkerhetsbelter, sikkerhetsseler,
  2. hjelmer, tettsittende briller, ansiktsskjermer, hørselsvern,
  3. kjeledresser, oljeklær, hansker med lang mansjett, arbeidsflytevester,
  4. vernefottøy, trykkluftapparater og filtermasker.

§ 3-4. Anskaffelse av personlig verneutstyr

(1) Personlig verneutstyr skal oppfylle kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr, og være CE-merket.
(2) Dersom verneutstyr må anskaffes i en havn utenfor EØS-området, og det ikke er mulig å få CE-merket utstyr om bord innen rimelig tid, eller uten at dette medfører urimelige forsinkelser og omkostninger, kan annet likeverdig utstyr anskaffes.

§ 3-5. Informasjon og opplæring

(1) Den som har sitt arbeid om bord skal på forhånd informeres om risikoen det personlige verneutstyret beskytter mot.
(2) Den som har sitt arbeid om bord skal gis og ha forstått nødvendig informasjon om bruk av personlig verneutstyr.
(3) Den som har sitt arbeid om bord skal gis nødvendig opplæring og trening i bruk av det personlige verneutstyret.

Kapittel 4. Arbeidsutstyr

§ 4-1. Bestemmelser om arbeidsutstyr

Dette kapittel fastsetter minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med de som har sitt arbeid om bord sin bruk av arbeidsutstyr.

§ 4-2. Definisjoner

I dette kapittel betyr:
  1. Arbeidsutstyr; alle maskiner, apparater, redskaper eller installasjoner som brukes i arbeidet.
  2. Bruk av arbeidsutstyr; enhver arbeidsoperasjon som innebærer bruk av arbeidsutstyr, bl.a. igangsetting og stans av utstyret, bruk, transport, installering, montering, reparasjon, endringer, vedlikehold, service og renhold.

§ 4-3. Alminnelige plikter

(1) Arbeidsutstyr skal være konstruert og innrettet slik at de som har sitt arbeid om bord ved bruk er vernet mot skade på liv eller helse, herunder ulykker, belastningsskader og påvirkninger som kan utvikle helseskader på lang sikt.
(2) Ved valg av arbeidsutstyr skal det tas hensyn til arbeidsforholdene og arbeidets karakter slik at farer for de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse begrenses mest mulig.
(3) Når arbeidsutstyr ikke kan brukes uten risiko for de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet eller helse, skal det treffes nødvendige tiltak for å begrense risikoen mest mulig.
(4) Arbeidsutstyr skal bare brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold det er beregnet for.

§ 4-4. Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyret

(1) Dersom sikkerheten avhenger av arbeidsutstyrets installasjon og montering, skal det foretas en kontroll før det tas i bruk.
(2) Arbeidsutstyr som utsettes for påvirkninger, som forårsaker forringelse, som kan føre til farlige situasjoner, skal undergis tilstrekkelig kontroll for å avdekke og motvirke slike farer.
(3) Kontroll, som nevnt i første og annet ledd, skal dokumenteres.
(4) Arbeidsutstyr skal underlegges regelmessig vedlikehold slik at det er i forsvarlig stand.

§ 4-5. Arbeidsutstyr som medfører særlig fare

Ved bruk av arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare for skade på liv og helse, skal det utarbeides skriftlig arbeidsinstruks og treffes nødvendige tiltak for å sikre at:
  1. bruk begrenses til de som har sitt arbeid om bord som har dette som oppgave og har fått nødvendig opplæring,
  2. arbeidsutstyret ikke tas i bruk dersom feil eller slitasje kan føre til fare ved bruk.

§ 4-6. Informasjon til de som har sitt arbeid om bord

(1) Den som har sitt arbeid om bord skal gis og ha forstått nødvendig informasjon for sikker bruk av arbeidsutstyr.
(2) Det skal særlig sikres at det gis informasjon om:
  1. farer ved uregelmessigheter som kan oppstå,
  2. forholdsregler som må tas, på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret,
  3. de farer bruk av arbeidsutstyret kan medføre for øvrige som har sitt arbeid om bord som befinner seg i arbeidsområdet.

§ 4-7. Opplæring av de som har sitt arbeid om bord

(1) Den som har sitt arbeid om bord skal gis nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i bruk av arbeidsutstyr.
(2) De som har sitt arbeid om bord som har oppgaver i forbindelse med kontroll av arbeidsutstyr, skal gis nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon for å ivareta disse oppgavene.

Kapittel 5. Verneombud og verne- og miljøutvalg

§ 5-1. Valg av verneombud

(1) Verneombud velges av og blant de som arbeider om bord i forbindelse med fartøyets vanlige drift.
(2) Det skal være ett verneombud på fartøy med 3–7 personer som har sitt arbeid om bord, med mindre et flertall av de som har sitt arbeid om bord velger at verne- og miljøarbeidet om bord skal ivaretas uten eget verneombud.
(3) Det skal til enhver tid være minst:
  1. ett verneombud på fartøy med 8–14 personer som har sitt arbeid om bord,
  2. to verneombud på fartøy med 15–39 personer som har sitt arbeid om bord,
  3. tre verneombud på fartøy med minst 40 personer som har sitt arbeid om bord.
(4) Dersom andre enn reder samtidig driver virksomhet om bord, skal det være ett verneombud når denne del av de som arbeider om bord, er fra 4-14 personer og to verneombud når denne del av de som arbeider om bord, er på minst 15 personer. Verneombud valgt etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til verneombud valgt etter annet og tredje ledd.
(5) Verneombudet bør fortrinnsvis velges blant underordnede med erfaring fra et fagområde. Når det er flere verneombud om bord, bør disse velges fra forskjellige faggrupper. Skipsføreren, lederen av annen virksomhet om bord, departementsjef eller helsepersonell kan ikke velges til verneombud.
(6) Dersom det på fartøy med 3–7 personer som har sitt arbeid om bord ikke lar seg gjøre å velge verneombud blant de underordnede, kan departementsjef velges. Skipsføreren kan ikke velges til verneombud.
(7) Skipsføreren skal med assistanse fra en tillitsvalgt sørge for valg av verneombud. Verneombudet velges ved flertallsvalg. Opplysninger om valget føres inn i fartøyets dagbok.
(8) Hvis den som har sitt arbeid om bord motsetter seg å bli valgt til verneombud, utpeker skipsføreren verneombudet. Verneombud som skulle vært valgt etter bestemmelsene i fjerde ledd, utpekes etter samråd med lederen av den aktuelle virksomhet.

§ 5-2. Valg av verneombud på fartøy i lokalfart

(1) Dersom en reder har flere fartøy i lokalfart, herunder ferger og hurtigbåter, skal det velges ett verneombud på hvert fartøy med 3–7 personer som har sitt arbeid om bord. Om bord på fartøy med flere enn 7 som har sitt arbeid om bord kommer bestemmelsene i § 5-1 til anvendelse.
(2) Verneombudet har rett og plikt til, i den utstrekning det er mulig, midlertidig å gripe inn i et forhold som vedrører arbeidsmiljøet på et annet av rederens fartøy i lokalfart. Dette gjelder bare når fartøyet ikke har verneombud om bord som følge av skiftordning, sykdom o.l.
(3) Sjøfartsdirektoratet avgjør i tvilstilfeller hvilke fartøy som omfattes av bestemmelsene om lokalfart.

§ 5-3. Valg av hovedverneombud

(1) Dersom det er mer enn ett verneombud om bord til samme tid, skal det av og blant disse velges et hovedverneombud. Ved stemmelikhet foretas omvalg blant de som fikk flest stemmer. Ved fortsatt stemmelikhet velges hovedverneombud av verne- og miljøutvalget.
(2) Hovedverneombudet har ansvaret for å samordne verneombudenes virksomhet. Spørsmål om hvilket verneombud en sak hører inn under avgjøres av hovedverneombudet.
(3) For øvrig gjelder bestemmelsene som er fastsatt for verneombudet, tilsvarende for hovedverneombudet.

§ 5-4. Valg av hovedverneombud for fartøy i lokalfart

(1) For fartøy i lokalfart, hvor det er verneombud etter § 5-2, skal det velges et hovedverneombud for hvert fjerde av rederens fartøy. I den utstrekning det er mulig skal det tas hensyn til like fartøystyper og grupper av fartøy som har samme fartsområde.
(2) Hovedverneombudet velges av og blant verneombudene. Ved stemmelikhet foretas omvalg blant de som fikk flest stemmer. Ved fortsatt stemmelikhet velges hovedverneombudet av verne- og miljøutvalget. Så vidt mulig skal departementsjef, som er valgt til verneombud jf. § 5-1 sjette ledd, ikke velges til hovedverneombud.
(3) Hovedverneombudet har ansvar for å samordne verneombudenes virksomhet på de fartøy vedkommende er hovedverneombud for.
(4) For øvrig gjelder bestemmelsene som er fastsatt for verneombudet, tilsvarende for hovedverneombud.

§ 5-5. Verneombudets funksjonstid

(1) Verneombudet velges for ett år av gangen. Før valget finner sted kan det fastsettes at funksjonstiden skal være to år. Når et verneombud fratrer tjenesten om bord, skal det snarest mulig velges et nytt.
(2) På fartøy med skiftordninger eller fastsatte turnusplaner fortsetter et valgt verneombud når vedkommende på ny tiltrer tjenesten om bord. Dette gjelder hvis det ellers skulle vært valgt verneombud etter bestemmelsen i første ledd siste punktum.
(3) Verneombud som er utpekt av skipsføreren, kan pålegges funksjonstid inntil seks måneder av gangen.

§ 5-6. Verneombudets oppgaver

(1) Verneombudet skal ivareta de som har sitt arbeid om bord sine interesser i saker som angår arbeidsmiljøet om bord. Verneombudet skal se til at arbeidet om bord blir utført på en slik måte at hensynet til de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse er behørig ivaretatt og om nødvendig fremme forslag til nye vernetiltak.
(2) Verneombudet bør delta i utarbeidelse av prosedyrer og arbeidsbeskrivelser som har betydning for de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse. Verneombudet bør også delta i risikovurderinger som nevnt i § 2-2, og føre tilsyn med at nødvendige tiltak etter samme bestemmelse iverksettes.
(3) Verneombudet skal særlig ha oppmerksomheten rettet mot at:
  1. arbeidsutstyr, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter de som har sitt arbeid om bord for fare,
  2. verneinnretninger og personlig verneutstyr er i forsvarlig stand og blir brukt,
  3. de som har sitt arbeid om bord får nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring,
  4. arbeidet ellers blir tilrettelagt slik at de som har sitt arbeid om bord kan utføre arbeidet på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
(4) Blir verneombudet kjent med forhold som kan føre til ulykke eller helseskade, skal verneombudet straks gjøre hva det kan for å avverge faren. Kan faren ikke avverges, skal verneombudet umiddelbart gjøre skipsføreren eller dennes representant oppmerksom på forholdet. Skipsføreren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til henvendelsen, skal verneombudet underrette norsk myndighet f.eks. norsk utenriksstasjon eller Sjøfartsdirektoratet. Skipsføreren og arbeidsmiljøutvalget bør informeres før slik underretning blir gitt.
(5) I forbindelse med personulykker som dødsfall og yrkes- og helseskader, skal verneombudet snarest mulig avgi uttalelse om hvordan tilfellet vurderes og eventuelle vernetiltak som måtte være truffet, for å unngå slike skader. Uttalelsen skal undertegnes av verneombudet eventuelt hovedverneombudet. Slik uttalelse sendes på eget skjema til myndighet som er fastsatt.
(6) Ved tilsynsbesøk og andre inspeksjoner, eller undersøkelser herunder internkontroll og revisjoner som vedrører miljøet om bord, skal verneombudet om mulig delta. Skipsfører skal varsle verneombudet om slike besøk og legge forholdene til rette for at verneombudet kan delta. Verneombudet avgjør selv om det er mulig å delta. Hvis deltakelse i slike besøk ikke er mulig, skal verneombudet varsle skipsføreren om årsaken.
(7) Verneombudet skal gjøre nedtegnelser om sitt arbeid, f.eks. instruksjoner og henstillinger som er gitt, i en vernebok. Det samme gjelder henvendelser til skipsføreren. Verneboken fremlegges i arbeidsmiljøutvalgets møter.
(8) Verneboken skal oppbevares om bord i minst tre år etter at siste innførsel er foretatt.

§ 5-7. Retten til midlertidig å stanse farlig arbeid

(1) Hvis verneombudet mener at en arbeidsoperasjon kan føre til umiddelbar fare for den som har sitt arbeid om bord sitt liv eller helse, og faren ikke kan avverges på annen måte, skal verneombudet midlertidig stanse arbeidet. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet mener er nødvendig for å avverge faren eller hindre at en farligere situasjon oppstår. Dersom det er fastsatt sikkerhetsrutiner for fremgangsmåten ved stansing av arbeidsoperasjoner, skal disse rutiner, såfremt mulig, følges. Verneombudet skal snarest mulig melde fra til skipsføreren, som avgjør om arbeidsoperasjonen skal fortsette.
(2) Verneombud som stanser arbeid i samsvar med bestemmelsene i første ledd, er ikke erstatningsansvarlig for eventuell skade eller tap som følge av slik stansing.

§ 5-8. Plikten til å opprette verne- og miljøutvalg

(1) På fartøy som skal ha verneombud etter § 5-1, skal det, når det er minst 8 personer som har sitt arbeid om bord, opprettes arbeidsmiljøutvalg etter bestemmelsene i § 5-9.
(2) I rederier med fartøy som skal ha verneombud etter § 5-2, skal det etableres minst ett arbeidsmiljøutvalg etter bestemmelsene i § 5-10.

§ 5-9. Arbeidsmiljøutvalgets sammensetning

(1) Hovedverneombud, der dette skal velges, og inntil tre verneombud skal sammen med skipsfører, maskinsjef, stuert og eventuelt sikkerhetsoffiser, danne arbeidsmiljøutvalg. Hvis det i tillegg til hovedverneombud er flere enn tre verneombud om bord, velges de tre verneombudene som skal delta i utvalget, av verneombudene. Dersom andre enn reder samtidig driver virksomhet med minst fire som har sitt arbeid om bord, skal også lederen av slik virksomhet delta i utvalget.
(2) Der det på grunn av antall som har sitt arbeid om bord og sammensetningen av disse ikke er mulig å danne arbeidsmiljøutvalg etter første ledd, skal hovedverneombud, der dette skal velges, og verneombud sammen med skipsfører danne arbeidsmiljøutvalget.
(3) De forskjellige faggruppene om bord bør være representert i utvalget, og departementsjefene skal kunne tiltre utvalget. Utvalget bør ikke overstige 10–12 personer avhengig av bl.a. antall faggrupper og antall personer som har sitt arbeid om bord. Utvalget velger selv sin leder og kan også oppnevne en sekretær. I den utstrekning det finnes hensiktsmessig, kan utvalget pålegge enkelte av dets medlemmer spesielle oppgaver med hensyn til opplæring, rettledning eller andre forhold som faller inn under utvalgets oppgaver. Andre som har sitt arbeid om bord kan innkalles til utvalget etter behov.
(4) På fartøy som har etablert sikkerhetskomité e.l., kan arbeidsmiljøutvalget tilpasses denne på en slik måte at en sikrer en jevn representasjon fra underordnede og befal.
(5) Sykepleier eller annet helsepersonell kan bare delta i utvalget i en fri og uavhengig stilling som medlem uten stemmerett eller som sekretær.

§ 5-10. Arbeidsmiljøutvalgets sammensetning for fartøy i lokalfart

(1) Arbeidsmiljøutvalget skal bestå av hovedverneombudene eller inntil tre verneombud når det ikke er hovedverneombud, en representant for rederiadministrasjonen og to skipsførere. I tillegg kan det blant maskinsjefene velges en egen representant til utvalget. Andre som har sitt arbeid om bord kan innkalles til utvalgets møter etter behov.
(2) Arbeidsmiljøutvalget velger selv sin leder, og kan også oppnevne en sekretær. I den utstrekning det finnes hensiktsmessig, kan utvalget pålegge enkelte av dets medlemmer spesielle oppgaver med hensyn til opplæring, rettledning eller andre forhold som faller inn under utvalgets oppgaver.
(3) Arbeidsmiljøutvalget skal også behandle spørsmål som angår vernearbeidet på de av rederiets fartøy i lokalfart som ikke har eget verneombud.

§ 5-11. Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver

(1) Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av trygge og helsemessig forsvarlige forhold om bord og i denne forbindelse særlig beskjeftige seg med:
  1. spørsmål som angår den interne vernetjeneste og de som har sitt arbeid om bord sin helse og velferd,
  2. spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet som har betydning for å hindre yrkes- og helseskader i arbeid og fritid,
  3. kartlegging av arbeidssteder og arbeidsforhold som innebærer fare for ulykker og helseskader, herunder gjennomgå risikovurdering som nevnt i § 2-2 og vurdere om denne er tilstrekkelig for å avdekke de farer de som har sitt arbeid om bord utsettes for,
  4. søke årsaker til sykdom og dødsfall som kan ha sammenheng med miljøet om bord, og drøfte forslag til forebyggende tiltak,
  5. aktivt å medvirke til at vernearbeidet blir en del av arbeidsplanleggingen,
  6. å påse at nytilsatte gis betryggende rettledning og opplæring i vernespørsmål, og å påse om vedkommende vil kunne utsettes for særskilt risiko,
  7. å ta opp til drøfting forhold som har betydning for trivselen om bord, samværsformer, fritidsbeskjeftigelser mv.
(2) Arbeidsmiljøutvalget skal gå gjennom nye og endrede prosedyrer og arbeidsbeskrivelser som har betydning for de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse, og komme med forslag til forbedringer hvor dette anses påkrevd.
(3) Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om helseskader, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, og påse at det treffes tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal også gjennomgå tilsynsrapporter.
(4) Utvalget skal avholde minst seks møter i året. Dessuten bør utvalget avholde minst like mange vernemøter for samtlige som arbeider om bord.
(5) Nedtegnelser med hensyn til virksomheten i utvalget foretas i særskilt protokoll som skal underskrives av medlemmene. Protokollen skal oppbevares om bord i minst tre år etter at siste innførsel er foretatt.
(6) Verneombud og medlem av arbeidsmiljøutvalg skal gjøre seg kjent med gjeldende forskrifter, instrukser og bestemmelser som gjelder verne- og miljøarbeid.
(7) Utvalget kan sammenkalles på forlangende av to medlemmer for å diskutere spørsmål om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse.

§ 5-12. Taushetsplikt

(1) Arbeidsmiljøutvalget har taushetsplikt i saker som angår noens personlige forhold eller rederiets eller annen virksomhets drifts- eller forretningshemmeligheter, og der utvalget avgjør at det skal være taushetsplikt.
(2) I de saker arbeidsmiljøutvalget har taushetsplikt, plikter de som deltar i sakens behandling, å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de får vite om saken.

§ 5-13. Nødvendig tid til verne- og miljøarbeid

(1) Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget skal ha nødvendig tid til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte uten at dette går ut over den som har sitt arbeid om bord sin pålagte hviletid og i alminnelighet innenfor vanlig arbeidstid. Må vedkommende avbryte arbeidet, skal personen underrette sin nærmeste overordnede.
(2) Skipsføreren og rederiet skal sørge for at vervet som verneombud eller medlem av arbeidsmiljøutvalget ikke medfører inntektstap for de som har sitt arbeid om bord, eller på annen måte fører til at deres arbeids- og ansettelsesvilkår forringes.

§ 5-14. Opplæring

(1) Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget skal få den opplæring som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine verv på en forsvarlig måte. Utgifter til slik opplæring skal dekkes av rederiet.
(2) Opplæringen skal:
  1. omfatte en innføring i hvordan verne- og miljøarbeidet skal drives,
  2. gi kunnskaper om ergonomi, støy, belysning, klima og trivselskapende tiltak,
  3. gi kunnskaper om ulykkesvern, herunder forebyggende tiltak, bruk av personlig verneutstyr mv.,
  4. gi kunnskaper om risikovurdering av arbeidsoperasjoner som et grunnleggende ledd i det ulykkesforebyggende arbeidet,
  5. gi innføring og orientering om skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven og forskriften her,
  6. gi innføring om Sjøfartsdirektoratets oppbygging og rolle også i forhold til andre berørte myndigheter.
(3) Opplæringens varighet skal være minst 40 timer. Det kan avtales en kortere opplæring enn 40 timer dersom partene i felleskap er kommet fram til at det er forsvarlig ut fra en vurdering av problemenes karakter og omfang. Opplæringen skal dokumenteres.

§ 5-15. Opplysningsplikt og årsrapport

(1) Verneombud og medlem av arbeidsmiljøutvalg er pliktig til å gi opplysninger til norsk utenriksstasjon og Sjøfartsdirektoratet. Det samme gjelder i forhold til spørsmål om utskrift av vernebok eller protokoll.
(2) Verneombud og medlem av arbeidsmiljøutvalg skal ha adgang til de opplysninger som er nødvendige, for å kunne utføre sine plikter. På ethvert fartøy bør det være litteratur om vernearbeid, som skal være tilgjengelig for alle.
(3) Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år innen 31. januar utarbeide en samlet rapport om verne- og miljøarbeidet om bord for det foregående kalenderåret. Rapporten skal sendes til Sjøfartsdirektoratet ved forespørsel fra direktoratet. Ved inspeksjon fra Sjøfartsdirektoratet skal rapporten for foregående kalenderår vises frem. Årsrapporten skal utarbeides på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
(4) På fartøy i lokalfart, som har opprettet arbeidsmiljøutvalg etter § 5-10, utarbeider hvert utvalg en samlet årsrapport.
(5) Verneombudet og skipsføreren skal på fartøy hvor det ikke skal være arbeidsmiljøutvalg, avgi årsrapport i samsvar med bestemmelsene i tredje ledd. Der det ikke er verneombud skal skipsføreren avgi årsrapport.

Kapittel 6. Den som har sitt arbeid om bord sin plikt til å medvirke

§ 6-1. Den som har sitt arbeid om bord sin medvirkning

Planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet og gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak skal skje i samarbeid med de som har sitt arbeid om bord.

§ 6-2. Den som har sitt arbeid om bord sine plikter

(1) Hver enkelt som har sitt arbeid om bord plikter å følge påbud og instrukser, herunder motta verv, vise varsomhet, og ellers på enhver måte gjøre sitt for å trygge liv, helse og velferd i samsvar med denne forskrift.
(2) Enhver skal bruke påbudt verneutstyr og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader.
(3) Fritiden skal innrettes slik at den som har sitt arbeid om bord er uthvilt og for øvrig i stand til å utføre sitt arbeid.
(4) Blir den som har sitt arbeid om bord oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, skal den som har sitt arbeid om bord såfremt faren ikke kan avverges så snart som mulig underrette ansvarlig om bord eller verneombudet.
(5) Enhver som har sitt arbeid om bord plikter å samarbeide med reder, skipsfører og øvrige som har sitt arbeid om bord for å sikre et godt og hensiktsmessig miljø, og nå de mål som følger av denne forskrift.

§ 6-3. Den som har sitt arbeid om bord sin rett til å stanse farlig arbeid

(1) Anser den som har sitt arbeid om bord at arbeidet ikke kan fortsette uten fare for liv eller helse, skal arbeidet avbrytes i samsvar med § 5-7 første ledd. Den som har sitt arbeid om bord skal snarest mulig melde fra til skipsfører som avgjør om arbeidet kan fortsette.
(2) Den som har sitt arbeid om bord som stanser arbeidet i samsvar med første ledd, er ikke erstatningsansvarlig for eventuell skade eller tap som følge av slik stansing.

Kapittel 7. Særregler for manuell håndtering av gjenstander

§ 7-1. Bestemmelser om manuell håndtering av gjenstander

Dette kapittel fastsetter minimumskrav til sikkerhet og helse ved manuell håndtering av gjenstander.

§ 7-2. Definisjoner

Med manuell håndtering av gjenstander forstås enhver løfting, nedsetting, skyving, trekking, bæring eller flytting av en gjenstand som på grunn av gjenstandens art, tyngde eller ugunstige ergonomiske forhold, kan føre til ryggskader eller andre skader hos de som har sitt arbeid om bord.

§ 7-3. Tilrettelegging av arbeidet

(1) Det skal iverksettes nødvendige tiltak eller benyttes hensiktsmessige hjelpemidler, særlig mekanisk utstyr, for å unngå manuell håndtering av gjenstander.
(2) I alle tilfeller der manuell håndtering av gjenstander ikke kan unngås, skal arbeidet tilrettelegges slik at håndteringen kan skje på forsvarlig måte, og at skade på de som har sitt arbeid om bord unngås.
(3) Ved tilrettelegging av arbeidet skal det foretas en vurdering av sikkerhets- og helsemessige forhold hvor det tas hensyn til gjenstandens art, tyngde, utforming av arbeidsmiljøet og arbeidsoppgaven som skal utføres. Det skal bl.a. legges vekt på at:
  1. det er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven,
  2. underlaget er jevnt og ikke for glatt for de som har sitt arbeid om bord sitt fottøy,
  3. arbeidsområdet gir de som har sitt arbeid om bord mulighet til å håndtere gjenstander i forsvarlig høyde eller i riktig stilling,
  4. temperatur, fuktighet, og ventilasjon kan påvirke sikkerheten,
  5. de som har sitt arbeid om bord selv får innflytelse på arbeidstempoet, og ikke blir utsatt for langvarig og hyppig fysisk anstrengelse eller hyppig fysisk anstrengelse alene som kan føre til skade.

§ 7-4. Informasjon og opplæring

(1) De som har sitt arbeid om bord eller deres verneombud skal informeres om den risikoen manuell håndtering av gjenstander innebærer, og om alle tiltak som iverksettes i denne forbindelse.
(2) De som har sitt arbeid om bord eller deres representanter skal få generelle anvisninger, og når det er mulig nøyaktig informasjon om:
  1. vekten av en gjenstand,
  2. tyngdepunktet eller den tyngste siden dersom vekten er ujevnt fordelt.
(3) De som har sitt arbeid om bord skal få nødvendig opplæring i riktig bruk av gjenstander.

Kapittel 8. Særregler for den som har sitt arbeid om bord som er gravid, nylig har født og ammer

§ 8-1. Virkeområde

Dette kapittel gjelder for den som har sitt arbeid om bord som:
  1. er gravid,
  2. nylig har født,
  3. ammer,

med de unntak og særbestemmelser som følger av den til enhver tid gjeldende forskrift om skipsarbeidslovens virkeområde.

§ 8-2. Definisjoner

I dette kapittel betyr:

Skade; enhver skadelig virkning på den gravides helse, fosteret eller ammingen.

§ 8-3. Informasjon til skipsfører eller reder

Dersom den som har sitt arbeid om bord som går inn under § 8-1 bokstav a, b eller c, har opplyst skipsføreren eller reder om sin tilstand, skal det foretas en risikovurdering etter § 8-4 og en vurdering av tiltak etter § 8-5.

§ 8-4. Risikovurdering

(1) Skipsføreren eller reder skal sørge for at det blir særlig vurdert om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi skade på den som har sitt arbeid om bord som går inn under § 8-1 bokstav a, b eller c. Vurderingene skal gjentas regelmessig og når det skjer endringer i forhold som kan ha innvirkning på risikoen for at den som har sitt arbeid om bord blir påført skade.
(2) Dersom slik risiko er til stede, skal skipsføreren eller reder sørge for at eventuelle skadelige påvirkninger bestemmes, og vurdere den samlede risikoen for skader og fastslå hvilke verne- og sikkerhetstiltak som skal iverksettes.
(3) Den som har sitt arbeid om bord skal underrettes om resultatene av vurderingene.

§ 8-5. Tilrettelegging og organisering av arbeidet

(1) Avdekker vurderingene etter § 8-4 risiko for skade, skal skipsføreren eller reder sørge for at slik risiko blir unngått ved nødvendig endring av så vel arbeidsforholdene som arbeidstiden.
(2) Dersom tiltakene som nevnt i første ledd ikke er mulige eller ikke med rimelighet kan gjennomføres, skal om mulig den som har sitt arbeid om bord som selv ønsker det, overføres til annet arbeid i reders tjeneste.
(3) Dersom tiltakene etter første og annet ledd ovenfor ikke er mulige å gjennomføre, skal reder dokumentere dette skriftlig.

§ 8-6. Gravides rett til permisjon

(1) Kan tiltakene i § 8-5 ikke med rimelighet gjennomføres, skal den som har sitt arbeid om bord som går inn under § 8-1 bokstav a, b eller c, gis permisjon for den perioden som er nødvendig, for å unngå risiko for skade.
(2) For øvrig vises det til den til enhver tid gjeldende forskrift om permisjon ved svangerskap, fødsel, adopsjon mv.

Kapittel 9. Særregler for sikkerhets- og vernetiltak

§ 9-1. Bruk av sikkerhets- og verneutstyr ved særskilte arbeidsoperasjoner

(1) Arbeid utenbords under fart må bare utføres når det er tvingende nødvendig. Vakthavende offiser skal være informert om arbeidet, og påse at forsvarlige sikkerhetstiltak iverksettes.
(2) Under fortøyning, lasting/lossing, og ved arbeid i lasterom, maskinrom, tanker samt når det arbeides på steder hvor noe kan falle ned, skal det anvendes hjelm og vernefottøy.
(3) Ved bruk av verktøy, maskiner, sprøyter etc. som kan medføre øyeskader, skal det brukes beskyttende briller, hvis ikke andre vernetiltak er tilstrekkelige.
(4) Når det under rengjøring anvendes produkter som kan være helsefarlige, skal det foreligge instruks om gjennomføringen av slikt arbeid. Det skal alltid anvendes nødvendig personlig verneutstyr som f.eks. hjelm, ansiktsskjerm, store forklær, hansker med lang mansjett, passende vernefottøy etc.
(5) Dersom reparasjoner må foretas hvor det kan være fare for asbeststøv eller støv fra asbestholdige materialer, skal det under arbeidet iverksettes vernetiltak som krever bruk av åndedrettsvern, avskjerming av arbeidsområdet, ventilering etc.

§ 9-2. Sikkerhetstiltak ved bruk av høytrykksutstyr, malersprøyter, sandblåsingsutstyr, spylearrangement m.m.

(1) Når skadelig støv eller gasser kan forekomme under arbeid, skal åndedrettsorganene beskyttes. Dersom sprøytemaling e.l. foretas i lukket rom, skal det anordnes forsvarlig kontinuerlig ventilasjon.
(2) Det skal være instruks om bruk av sprøytepistol, spyleapparat e.l.
(3) Avtrekker på bl.a. sprøytepistol, skal ikke kunne fastsettes i åpen stilling. Ventilen skal være sikret mot utilsiktet utløsning f.eks. ved en påsatt bøyle.
(4) Høytrykksslanger og utstyr som koples til disse skal være sertifisert for det arbeidstrykk og de væsker som anvendes. Skadet utstyr skal ikke anvendes.
(5) Tungt spyleutstyr med høyt trykk og stor rekyl skal festes til stativ som er anbrakt slik at det blir stående i samme posisjon selv om spyleutstyret slippes. Hvis spyleutstyret benyttes til å spyle gjennom rørledninger e.l., skal strålestykket festes til rørledningen før vanntrykket settes på.
(6) Den som har sitt arbeid om bord som arbeider med sandblåsing skal utstyres med nødvendig verneutstyr som f.eks. tettsittende briller, hjelm, ansiktsskjerm, friskluftutstyr mv. Anvendes luft fra kompressorer skal den renses gjennom filtre. Den som har sitt arbeid om bord som skal utføre sandblåsing eller betjene høytrykkssprøyter eller høytrykksspyleutstyr, skal være opplært i å anvende utstyret.
(7) Bruksanvisning skal medfølge høytrykkssprøyte og høytrykksspyleutstyr. Videre skal det om bord foreligge instruks om bruken av utstyret, der faremomentene ved bruk av høytrykkssprøyte og spyleutstyr skal fremheves. Anvisningene om bruk av utstyret skal nøye følges.

§ 9-3. Sikring av maskineri m.m.

(1) Bevegelige deler på maskiner o.l., skal være forsynt med nødvendige verneinnretninger. Innsiden av lokk, deksel eller annet vern som skal holdes stengt, samt farlige maskindeler, males med iøynefallende gul farge. Markeringen skal ikke være synlig når verneinnretningen er på plass.
(2) Når maskineri eller innretning er stanset for ettersyn eller reparasjon mv., skal det sikres mot utilsiktet igangsettelse.

§ 9-4. Arbeid i høyden

(1) Når det arbeides slik at det er fare for å falle ned, skal det brukes sikkerhetssele med tilhørende sikkerhetsline. Foregår arbeidet slik at sikkerhetssele og sikkerhetsline ikke kan brukes, skal det når dette er nødvendig, festes et nett eller tas like betryggende forholdsregler for å unngå ulykker.
(2) Stiger skal oppsettes slik at de er stødige i bruk. Stiger som henger skal festes på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.
(3) Bærende deler i stillas skal sikres mot utglidning, enten ved at de festes til underlaget, utstyres med en sklisikker innretning eller på andre, like effektive måter, og den belastede overflaten skal ha tilstrekkelig bæreevne. Stillaset skal være stabilt.
(4) Avhengig av hvilket arbeidsutstyr som velges, skal det fastslås hvilke tiltak som er egnet til å minimere risikoen de som har sitt arbeid om bord utsettes for. Ved behov skal det monteres sikringsinnretninger mot fall. Disse innretningene skal være utformet på en slik måte, og være så sterke at de kan hindre eller stoppe fall, og i størst mulig grad hindre at de som har sitt arbeid om bord skades.
(5) For øvrig gjelder kravene i vedlegg 1; Bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden.

§ 9-5. Bruk av sikkerhets- og verneutstyr ved særskilte arbeidsoperasjoner om bord på fiske- og fangstfartøy

I tillegg til bestemmelsene i § 9-1 – § 9-4 gjelder følgende bestemmelser:
  1. Ved arbeid på dekk om bord i fartøy med en person om bord, bør det benyttes sikkerhetssele eller belte med line, så fremt ikke forholdene om bord gjør slik bruk farlig eller særlig vanskelig.
  2. Det skal anvendes hjelm under fortøyning, ved lasting og lossing, når kraftblokkarrangement mv. er i bruk, ved arbeid på tråldekk og ved arbeid i lasterom, maskinrom og tanker, samt når det arbeides på andre steder hvor noe kan falle ned. Hvor det er fare for fotskader, skal det anvendes vernefottøy.
  3. Personer som arbeider på utsatt dekk skal være utstyrt med arbeidsflytevest eller flyteplagg.
  4. Det skal settes opp varselskilt på de steder hvor det er forbundet med spesiell fare å oppholde seg.
  5. Overtrekksregntøy som benyttes skal ha iøynefallende farge.
  6. Om bord på fartøy med største lengde på 15 meter og derover skal det være anordnet et pålitelig kommunikasjonssystem mellom styrehus og arbeidsdekk.
  7. Manøveranordning for vinsj, notrull, tørketrommel, kraftblokk og andre løfte- og/eller heisinnretninger skal automatisk gå tilbake til nøytral stilling (stopp) når den ikke betjenes, og den skal kunne sikres i nøytral stilling. Fra manøverplass skal det være oversiktlig eller TV-overvåking til eventuelt hiv og til løfte- og heisinnretning.
  8. Betjening av innretning som nevnt i bokstav g skal utføres av person over 18 år.
  9. Innhalingsutstyr for fiskeredskaper skal ha egnede sikkerhetsinnretninger for å hindre ulykker, herunder nødstoppanordninger. Nødstopp skal arrangeres slik at innhalingsutstyret stanser dersom en person dras inn mot dette.

§ 9-6. Kontroll av gassfare mv.

(1) Før noen går inn i tank, lasterom, trange innesluttede rom, tunneler eller andre rom der det er fare for at det kan være gass eller for lite oksygen, må det foretas nødvendig kontroll for å sikre at luften der inne er ufarlig. Målinger skal foretas i forskjellige høydenivåer og om nødvendig gjentatte ganger.
(2) Entring av lukket rom der det er mistanke om farlig atmosfære, skal bare tillates i forbindelse med måling av atmosfære eller for å ivareta skipets og besetningens sikkerhet. Rommet skal bare entres av personell som er iført luftforsynt åndedrettsvern, utstyrt med bærbart gassmålingsinstrument og trent i oppgaven.
(3) Kontroll etter første ledd skal utføres av person som er gitt dokumentert opplæring i oppgaven. Den som utfører kontrollen, skal også vurdere hvor ofte det bør gjennomføres ny kontroll, og hvilke tiltak som må iverksettes.
(4) For å utføre kontroll etter denne paragrafen skal det om bord være
  1. ett eller flere egnede godkjente bærbare gassmålingsinstrumenter som minimum kan måle innhold i atmosfæren av oksygen, brannfarlige gasser, brannfarlig damp, hydrogensulfid og karbonmonoksid
  2. tilgjengelig et godkjent luftforsynt åndedrettsvern med et tilstrekkelig antall reservebeholdere med trykkluft eller et særskilt fylleaggregat for trykkluftbeholderne.
(5) Forekomst av andre giftige gasser skal være risikovurdert, og utstyr for måling av disse skal være tilgjengelig om bord.

§ 9-7. Sikkerhetstiltak ved utførelse av inspeksjoner, arbeid mv.

(1) Før entring av lukket rom der det er fare for farlig gass eller for lite oksygen, skal det foretas grundig utlufting ved naturlig eller mekanisk ventilasjon. Så lenge inspeksjoner og arbeid mv. pågår, skal det være kontinuerlig ventilasjon.
(2) Et egnet system for kommunikasjon skal brukes av alle involverte.
(3) Så lenge det er personell i lukket rom, skal
  1. en utpekt person utstyrt med radiokommunikasjonsutstyr kontinuerlig oppholde seg ved entringspunkt
  2. luftforsynt åndedrettsvern, utstyr for redning og en lommemaske for hjerte-lungeredning være tilgjengelig ved entringspunkt.
(4) Personell trent i bruk av luftforsynt åndedrettsvern og redning fra lukket rom skal være tilgjengelig i umiddelbar nærhet, klar til innsats og informert om aktiviteten som pågår. Personen nevnt i tredje ledd bokstav a skal ikke brukes til denne oppgaven.

§ 9-8. Øvelser og trening mv.

(1) Øvelser i entring av og redning fra innelukkede rom skal planlegges og gjennomføres på en trygg måte.
(2) Hver øvelse i entring av og redning fra innelukkede rom skal omfatte
  1. kontroll og bruk av personlig verneutstyr nødvendig for entring
  2. kontroll og bruk av kommunikasjonsutstyr og -prosedyrer
  3. kontroll og bruk av instrumenter for måling av atmosfæren i innelukkede rom
  4. kontroll og bruk av redningsutstyr og -prosedyrer
  5. praktisering av førstehjelp og gjenopplivingsteknikker.

§ 9-9. Merking av tanker, rom mv.

(1) Alle dører, luker, mannlokk mv. i atkomster til gassfarlige rom eller rom hvor det kan være for lite oksygen, skal være tydelig merket med skilt eller plakater som informerer om farer som en kan være utsatt for i det enkelte rommet.
(2) På steder hvor skilt og plakater lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve døren, luken, mannlokket mv. i tillegg males i den samme fargekoden som skiltene.
(3) Varselskilt og klebeplakater skal være i samsvar med NS 6033 eller NS-ISO 3864-1 og med NS-ISO 3864-3 og ha norsk og engelsk tekst som klart uttrykker følgende:
FARE DANGER
OKSYGENMANGEL LACK OF OXYGEN
(symbol)
FARE DANGER
GIFTIG GASS POISON GAS
(symbol)
FARE DANGER
EKSPLOSIV ATMOSFÆRE EXPLOSIVE ATMOSPHERE
(symbol)
(4) Hvis arbeidsspråket om bord ikke er norsk, skal varselskiltene være på det arbeidsspråket som brukes om bord.

§ 9-10. Ventilering i lasterom o.l. når det blir brukt kjøretøy med forbrenningsmotor

(1) Kjøretøy og annet maskineri som drives med forbrenningsmotor, skal bare brukes i lasterom eller andre rom når rommet er forsynt med effektiv mekanisk ventilasjon. Ventilasjonen skal være i drift så lenge kjøretøy og annet maskineri med forbrenningsmotor brukes i rommene. Det skal påses at bensin-, propan- og dieselmotorer er riktig justert og godt vedlikeholdt.
(2) Kjøretøy og annet maskineri med forbrenningsmotor skal ikke forlates med motoren i gang.
(3) I rom hvor det brukes utstyr som nevnt i første ledd, skal det være skilt eller plakater med advarsel om fare for eksosforgiftning.
(4) På skip hvor det i lasterom skal brukes kjøretøy og annet maskineri som nevnt i første ledd, skal det være instrumenter om bord som kan måle konsentrasjon av karbonmonoksid (CO).
(5) Måleinstrumentene som kreves etter fjerde ledd, skal brukes når lasting og lossing foregår, og ved mistanke om at det finnes eksosgass i rommene.

Kapittel 10. Forbud mot bruk av asbest og visse giftige og helsefarlige stoffer

§ 10-1. Forbud mot bruk av asbest om bord i fartøy

(1) Om bord i fartøy bygget 1. juli 1987 eller senere er all bruk av asbest forbudt, unntatt prefabrikkerte asbestpakninger og friksjonsbelegg etc. som ikke trenger bearbeiding om bord.
(2) På eksisterende fartøy skal all asbest som trenger reparasjon eller fornyelse, utskiftes med likeverdige materialer som nevnt i første ledd.

§ 10-2. Forbud mot visse kjemikalier

Følgende kjemikalier er forbudt om bord:
  1. 2-naftylamin og salt av 2-naftylamin (CAS-nr. 91-59-8),
  2. 4-aminobifenyl og salt av 4-aminobifenyl (CAS-nr. 92-67-1),
  3. benzidin og salt av benzidin (CAS-nr. 92-87-5),
  4. 4-nitrobifenyl (CAS-nr. 92-93-3).

Kapittel 11. Bestemmelser om vern av de som har sitt arbeid om bord mot eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer

§ 11-1. Virkeområde

(1) Dette kapittel omfatter alle forhold hvor kjemikalier og biologiske faktorer skal brukes om bord eller oppstår, medregnet produksjon, håndtering, oppbevaring, fjerning, destruksjon og avfallsbehandling.
(2) Dette kapittel gjelder også ved transport av kjemikalier med mindre det fremgår av den enkelte bestemmelse at den kun omfatter kjemikalier som skal brukes om bord, eller det er gitt strengere eller mer spesielle bestemmelser i annet regelverk.

§ 11-2. Definisjoner

I dette kapittel betyr:
  1. Biologiske faktorer: Mikroorganismer, inkludert de som er genmodifisert, cellekulturer, humane endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker.
  2. Biologisk grenseverdi for bly: Bindende maksimumsverdi for konsentrasjonen av bly i blod.
  3. Cellekultur: Resultatet av in-vitro dyrkning av celler fra flercellede organismer.
  4. Eksponering: De skadelige virkningene av kjemikalier og biologiske faktorer de som har sitt arbeid om bord utsettes for, eller det er fare for at de blir utsatt for.
  5. Endoparasitter: Parasitter som lever hele eller deler av sitt liv i menneskekroppen.
  6. Grenseverdi: Maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en som har sitt arbeid om bord i en fastsatt referanseperiode på åtte timer.
  7. Inneslutning: Barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø.
  8. Kjemikalier: Grunnstoffer, kjemiske forbindelser og blandinger av slike som kan utgjøre en risiko for den som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse, enten kjemikaliet forekommer i naturlig tilstand, er industrielt fremstilt, brukes eller frigjøres, herunder frigjøring i form av avfall ved enhver arbeidsoperasjon, og uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke.
  9. Kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: Kjemikalier som tilfredsstiller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende i henhold til forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg I del 3.
  10. Levende biologiske faktorer: Enhver cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale.
  11. Mikroorganisme: Mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, som er i stand til replikasjon eller overførsel av genetisk materiale.

§ 11-3. Bestemmelser for vern av de som har sitt arbeid om bord mot eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer

(1) Eksponering av de som har sitt arbeid om bord for kjemikalier og biologiske faktorer skal unngås.
(2) Dersom det ikke er mulig å unngå eksponering skal eksponeringen reduseres til et nivå som er lavt nok til å gi tilstrekkelig vern for de berørte som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse.
(3) Mengden av kjemikalier som skal brukes om bord skal være så lav som mulig, og kjemikalier som innebærer en helsefare skal ikke brukes dersom de kan erstattes med prosesser og stoffer som ikke er farlige. Hvis dette ikke er mulig skal kjemikaliene erstattes med prosesser og stoffer som er mindre farlige for de som har sitt arbeid om bord.
(4) En helsefarlig biologisk faktor skal ikke brukes dersom den kan skiftes ut med en biologisk faktor som under de samme bruksbetingelser og i henhold til eksisterende kunnskap er ufarlig, eller mindre farlig for den som har sitt arbeid om bord sin helse.
(5) Felles vernetiltak av teknisk art eller tiltak, metoder eller prosedyrer knyttet til organiseringen av arbeidet skal om mulig gjennomføres fremfor individuelle vernetiltak.
(6) Ikke flere som har sitt arbeid om bord enn nødvendig, skal utføre arbeid eller på annen måte utsettes for risiko for eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer.

§ 11-4. Risikovurdering

(1) Enhver eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer som innebærer en helsefare for de som har sitt arbeid om bord skal avdekkes. Det skal bl.a. kartlegges:
  1. hvilke kjemikalier og biologiske faktorer de som har sitt arbeid om bord eksponeres for,
  2. hvordan og ved hvilke aktiviteter og i hvilke områder eksponering forekommer,
  3. hvilke konsentrasjoner eksponering forekommer i,
  4. varigheten av eksponering,
  5. antall personer som har sitt arbeid om bord som kan bli utsatt for eksponering.
(2) Når slik eksponering er avdekket skal det foretas en vurdering av den risiko eksponeringen utgjør. Slik risikovurdering skal foretas på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger, herunder:
  1. kjemikalienes farlige egenskaper,
  2. leverandørens informasjon om risiko for sikkerhet og helse,
  3. hvilke risikogrupper de biologiske faktorer er plassert i,
  4. opplysninger om sykdommer de biologiske faktorer kan forårsake hos de som har sitt arbeid om bord,
  5. informasjon fra fagmyndigheter,
  6. anbefalte vernetiltak og effekten av iverksatte tiltak,
  7. kunnskap om at sykdom hos den som har sitt arbeid om bord, som er påvist ved særlig helseundersøkelse eller på annen måte, kan ha direkte forbindelse med vedkommendes arbeid,
  8. forholdene om bord for øvrig.
(3) Ved aktiviteter som medfører eksponering for flere ulike kjemikalier og biologiske faktorer skal risikoen vurderes ut fra den faren kjemikaliene og de biologiske faktorene samlet representerer.
(4) Risikovurderingen skal foretas regelmessig og ved alle endringer i forholdene som kan ha innvirkning på de som har sitt arbeid om bord sin eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer.
(5) Risikovurderingen og resultatet av denne skal dokumenteres skriftlig, være tilgjengelig for de som har sitt arbeid om bord og fremlegges Sjøfartsdirektoratet på forespørsel.

§ 11-5. Tilrettelegging og organisering av arbeidet m.m.

(1) Dersom det avdekkes risiko for de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet eller helse skal nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere slik risiko iverksettes før arbeidet starter. Det skal bl.a. sørges for:
  1. skriftlige instrukser for å sikre forsvarlige rutiner for oppbevaring, håndtering, bruk og transport av kjemikalier og biologiske faktorer om bord,
  2. egnede målemetoder og måleutstyr som avdekker forhold som kan medføre risiko for eksponering for kjemikalier,
  3. nødvendige verneinnretninger og personlig verneutstyr, og at dette er i forsvarlig stand og tilpasset arbeidssituasjonen,
  4. nødvendige tekniske kontrolltiltak,
  5. nødvendig førstehjelpsutstyr og annet utstyr for å hindre eller begrense skader på de som har sitt arbeid om bord ved uhell og ulykker.
(2) Ventilasjonsanlegg skal utformes og dimensjoneres slik at konsentrasjonen av kjemikalier holdes på et forsvarlig nivå.
(3) Det skal benyttes advarsels- og sikkerhetsskilting for å angi områder, herunder røropplegg og tanker, hvor det er risiko for eksponering for kjemikalier.
(4) Det skal etableres skriftlige instrukser for å ta ut, håndtere og undersøke prøver fra mennesker og dyr, som kan inneholde helsefarlige biologiske faktorer.

§ 11-6. Hygieniske tiltak

(1) Det skal iverksettes tiltak for å sikre at de som har sitt arbeid om bord ikke spiser, drikker eller røyker i områder hvor det foreligger fare for eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer.
(2) Det skal foretas regelmessig rengjøring av gulv, vegger og andre overflater i områder som kan være forurenset av kjemikalier.
(3) De som har sitt arbeid om bord skal ha til rådighet egnede og tilfredsstillende toaletter og vaskerom hvor det om nødvendig skal være øyebadevann og antiseptiske hudmidler.
(4) Arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset av kjemikalier og biologiske faktorer skal om nødvendig tas av når de som har sitt arbeid om bord forlater arbeidsområdet, og oppbevares atskilt fra annet tøy inntil det er desinfisert, rengjort eller om nødvendig tilintetgjort.
(5) Beholdere eller liknende som inneholder forurenset arbeidstøy eller verneutstyr skal være tydelig merket.

§ 11-7. Helseundersøkelse

(1) Dersom risikovurderingen viser at det etter gjennomførte vernetiltak fortsatt foreligger fare for de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse skal den som har sitt arbeid om bord gjennomgå egnet helseundersøkelse.
(2) Helseundersøkelsen skal utføres før den som har sitt arbeid om bord begynner arbeidet, og deretter med regelmessige mellomrom. Lege avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens art, grad og varighet, og på bakgrunn av den som har sitt arbeid om bord sin helsetilstand. Det skal sikres at den som har sitt arbeid om bord får nødvendig informasjon om behovet for fremtidig helseundersøkelse.
(3) Dersom helseundersøkelsen viser at en som har sitt arbeid om bord lider av en sykdom som kan skyldes eksponering for kjemikalier eller biologiske faktorer om bord, skal det iverksettes tiltak for å undersøke helsetilstanden til alle som har sitt arbeid om bord som har vært utsatt for lignende eksponering.
(4) Den som har sitt arbeid om bord som skal arbeide med bly og blyforbindelser, skal gjennomgå obligatorisk helseundersøkelse før arbeidet begynner. Helseundersøkelsen skal omfatte klinisk undersøkelse og måling av blyinnholdet i blodet. Måling av blodblyinnholdet skal utføres hver 3. måned. Dersom tre etterfølgende kontroller viser blodblyverdier lavere enn 0,5 mikromol per liter blod for kvinner i fertil alder, og 1,0 mikromol per liter blod for øvrige som har sitt arbeid om bord, kan kontroll av blodblyinnholdet foretas en gang per år så lenge eksponeringsnivået og arbeidsforholdene er uendrede.
(5) De som har sitt arbeid om bord skal tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. De som har sitt arbeid om bord skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere.
(6) Når det utføres helseundersøkelse som nevnt i denne bestemmelse skal det sikres at helsejournal oppbevares i minst 10 år etter at eksponeringen er opphørt. For de som har sitt arbeid om bord som er eksponert for kreftfremkallende kjemikalier eller er utsatt for en særlig helserisiko skal det sikres at helsejournal oppbevares i minst 60 år etter siste kjente eksponering.

§ 11-8. Tiltak ved uforutsett eksponering

(1) Beredskapsplan skal utarbeides for uforutsette situasjoner og ulykker som kan forårsake unormalt høy eksponering. Ved bruk av biologiske faktorer skal slik beredskapsplan utarbeides for biologiske faktorer som i henhold til § 13-1 er klassifisert i gruppe 3 eller 4. Det samme gjelder øvrige tilfeller hvor det vurderes å kunne oppstå uforutsette situasjoner og ulykker som kan føre til spredning av biologiske faktorer som kan forårsake alvorlig infeksjon eller sykdom. Beredskapsplanen utarbeides på grunnlag av risikovurderingen og skal bl.a. inneholde:
  1. informasjon om særskilte farer som kan oppstå ved uforutsette situasjoner og ulykker,
  2. retningslinjer for varsling av hendelsen og tiltak for å få kontroll over situasjonen,
  3. retningslinjer for bruk av ekstern bistand eller redningstjeneste.
(2) Dersom en uforutsett situasjon eller ulykke inntreffer skal beredskapsplanen iverksettes umiddelbart. De som har sitt arbeid om bord skal så snart som mulig informeres om situasjonen, årsaken til eksponeringen og de tiltakene som er truffet.
(3) Beredskapsplaner skal være tilgjengelig for de som har sitt arbeid om bord og ekstern redningstjeneste.
(4) Øvelser i henhold til beredskapsplanen skal foretas regelmessig.
(5) Sjøfartsdirektoratet skal straks og på hurtigste måte underrettes om enhver ulykke eller ethvert uhell som kan ha ført til spredning av en biologisk faktor som kan fremkalle sykdommer hos mennesker.

§ 11-9. Register over de som har sitt arbeid om bord som er eksponert for kjemikalier og biologiske faktorer

(1) Det skal for hvert skip føres register over de som har sitt arbeid om bord som ved bruk eller på annen måte er eller kan bli eksponert for:
  1. kreftfremkallende kjemikalier,
  2. andre kjemikalier som i henhold til risikovurderingen utgjør en særlig helserisiko,
  3. biologiske faktorer klassifisert i henhold til § 13-1, i gruppe 3 eller 4.
(2) Registeret skal inneholde opplysninger om hvilke kjemikalier og biologiske faktorer den som har sitt arbeid om bord er eksponert for, hvordan den som har sitt arbeid om bord er blitt eksponert, eksponeringstid og eksponeringsstyrke.
(3) Registeret skal for de som har sitt arbeid om bord som har vært utsatt for eksponering for kjemikalier oppbevares i minst 60 år og for biologiske faktorer i minst 10 år etter at eksponeringen er opphørt.
(4) Dersom eksponering for biologiske faktorer kan føre til infeksjon:
  1. fra biologiske faktorer som er kjent for å kunne fremkalle vedvarende eller skjulte infeksjoner,
  2. som på bakgrunn av den nåværende viten ikke kan påvises før sykdommen bryter ut flere år senere,
  3. som har en særlig lang inkubasjonstid før sykdommen bryter ut,
  4. som medfører en sykdom som av og til blusser opp igjen over en lengre periode til tross for behandling, eller som kan medføre alvorlige følgesykdommer på lang sikt skal registeret oppbevares i minst 60 år.
(5) Den som har sitt arbeid om bord som er oppført i registeret skal gjøres kjent med dette og ha adgang til opplysninger som gjelder egen person. Ved opphør av arbeidsforholdet eller hvis den som har sitt arbeid om bord krever det skal opplysningene gis skriftlig.
(6) Lege som foretar helseundersøkelse som angitt i § 11-7 skal informeres om og ha tilgang til opplysninger som nevnt i første ledd.
(7) Registeret skal overføres til Sjøfartsdirektoratet dersom reder innstiller sin virksomhet.

§ 11-10. Oppbevaring, håndtering og transport av avfall som kan inneholde kjemikalier eller biologiske faktorer

(1) Det skal sikres at innsamling, oppbevaring og fjerning av avfall skjer uten at de som har sitt arbeid om bord utsettes for helsefare.
(2) Avfallet skal oppbevares i beholdere som er entydig merket på en lett synlig måte, og om nødvendig helt tette.
(3) Kjemisk avfall skal destrueres på forsvarlig måte eller leveres til godkjent mottak for spesialavfall.
(4) Biologisk avfall skal om nødvendig uskadeliggjøres ved passende forbehandling.

§ 11-11. Opplæring og informasjon

(1) Det skal sikres at de som har sitt arbeid om bord gis og har forstått nødvendig opplæring og informasjon slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. Opplæringen skal gis på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger og skriftlige instrukser etablert for å sikre forsvarlige rutiner for oppbevaring, håndtering og transport av kjemikalier og biologiske faktorer om bord.
(2) Ved opplæring og informasjon skal det særlig legges vekt på:
  1. bruk av stoffkartotek herunder hvilke helsefarlige stoffer som brukes og oppbevares om bord og risikoen for eksponering,
  2. den helsefare biologiske faktorer kan medføre,
  3. forholdsregler som skal treffes for å unngå eksponering,
  4. informasjon om foretatte målinger av forurensning i arbeidsatmosfæren og måleresultatene,
  5. regler om hygiene,
  6. hva slags verneutstyr som skal benyttes og hvordan det skal brukes,
  7. tiltak og beredskapsplaner som skal iverksettes ved uforutsette situasjoner og ulykker og uhell.
(3) Opplæringen skal gis før arbeidet igangsettes, gjentas regelmessig og tilpasses nye eller endrede forhold.
(4) Gjennomgått opplæring skal dokumenteres skriftlig.

Kapittel 12. Særregler for vern av de som har sitt arbeid om bord mot eksponering for kjemikalier

§ 12-1. Stoffkartotek

(1) Det skal føres et stoffkartotek som viser de kjemikalier som skal brukes om bord.
(2) Stoffkartoteket skal inneholde alle opplysninger om kjemikaliene som er nødvendig for den aktuelle bruk. Slike opplysninger kan bl.a. være helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad, øvrige opplysninger fra leverandør, informasjon fra fagmyndigheter og relevant litteratur.
(3) Stoffkartoteket skal oppbevares lett tilgjengelig for de som har sitt arbeid om bord.

§ 12-2. Merking

(1) Kjemikalier som skal brukes om bord skal være forsvarlig merket. Merkingen skal være i samsvar med opplysninger i helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad og skal bl.a. vise:
  1. teknisk navn, stoffnavn/produktnavn med angivelse av innhold,
  2. fareklasse og faresymbol,
  3. advarsel om farer og nødvendige forholdsregler,
  4. navn og adresse til produsent.
(2) Dersom kjemikaliene oppbevares i eget avlåst rom, skal oppbevaringsrommet tydelig merkes med fareklasse og faresymbol for de kjemikalier som er oppbevart.
(3) Merking som angitt i denne bestemmelse skal være på et eller flere språk som de berørte som har sitt arbeid om bord forstår.
(4) Det skal utarbeides instruks som sikrer at de krav som følger av denne bestemmelse til enhver tid er ivaretatt.

§ 12-3. Emballasje

Kjemikalier som skal brukes om bord skal oppbevares i opprinnelig emballasje eller annen tilsvarende og merket emballasje. Dersom opprinnelig emballasje er skadet eller kjemikaliet pakkes om, må det nyttes kjemikaliebestandig emballasje som ikke kan gi mulighet til forveksling.

§ 12-4. Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren

(1) Det skal foretas målinger av forurensning i arbeidsatmosfæren regelmessig, og ved alle endringer som kan påvirke de som har sitt arbeid om bord sin eksponering for kjemikalier.
(2) Måling skal utføres på en slik måte at den kan avdekke enhver eksponering de som har sitt arbeid om bord utsettes for.
(3) Måling av forurensning og måleresultat skal dokumenteres skriftlig.

§ 12-5. Grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren

(1) For forurensning i arbeidsatmosfæren skal grenseverdiene som følger av vedlegg 2 til forskriften her, ikke overskrides.
(2) Biologisk grenseverdi for bly som ikke må overskrides, er 0,5 mikromol per liter blod for kvinner i fertil alder og 1,5 mikromol per liter blod for øvrige som har sitt arbeid om bord.
(3) For en arbeidsperiode på 12 timer skal grenseverdiene for forurensning i arbeids-atmosfæren korrigeres med en sikkerhetsfaktor på 0,6.

§ 12-6. Tiltak ved overskridelse av grenseverdi for forurensninger i arbeidsatmosfæren

(1) Hvis grenseverdier i vedlegg 2 overskrides, skal det straks iverksettes forebyggende tiltak og vernetiltak for å bedre situasjonen.
(2) Berørte som har sitt arbeid om bord skal straks informeres om overskridelsen.

§ 12-7. Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende kjemikalier

(1) Kreftfremkallende kjemikalier og prosesser skal hvis mulig holdes i et lukket system.
(2) Hvis det ikke er teknisk mulig å benytte et lukket system, skal det sikres at eksponeringen blir så lav som mulig, og på et forsvarlig nivå.

§ 12-8. Særlige tiltak ved arbeid med sandblåsing

Sand og annet blåsemiddel som skal brukes om bord til sandblåsing, skal inneholde maksimalt 1 vektprosent kvarts eller andre krystallinske silika.

§ 12-9. Særlige tiltak i forbindelse med brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier og ustabile kjemikalier

(1) Det skal settes i verk tiltak for å hindre forekomst av farlige konsentrasjoner av brannfarlige kjemikalier eller farlige mengder av reaktive kjemikalier.
(2) Hvis det ikke er mulig å gjennomføre tiltak som nevnt i første ledd, skal det settes i verk tiltak for å unngå tennkilder som kan forårsake brann eller eksplosjon, eller andre forhold som kan medføre at reaktive kjemikalier kan føre til farlige situasjoner.
(3) Det skal iverksettes tiltak for å hindre at den som har sitt arbeid om bord blir skadet dersom brann eller eksplosjon oppstår, eller som følge av andre farlige situasjoner som kan forårsakes av reaktive kjemikalier.

§ 12-10. Journal

(1) Det skal føres en egen journal for kjemikalier som skal brukes om bord. Journalen skal inneholde opplysninger om innkjøp, oppbevaringsforhold og mengde av følgende kjemikalier:
  1. organiske løse- og rensemidler av enhver art,
  2. sterke/konsentrerte alkalier,
  3. insekt- og rottedrepende midler,
  4. kjølevesker for fryseanlegg,
  5. antifrostvæske,
  6. sterke/konsentrerte syrer,
  7. hydrazinhydrat,
  8. filmtec membrane preservative,
  9. kreftfremkallende kjemikalier og andre kjemikalier som i henhold til risikovurderingen utgjør en særlig helserisiko.
(2) Det skal fremgå av journalen hvem kjemikaliet er utlevert til, utlevert mengde og hva det skal brukes til. Den som har sitt arbeid om bord skal kvittere for mottakelsen, og at vedkommende er gjort kjent med helserisiko som bruk kan medføre og nødvendige vernetiltak.
(3) De som har sitt arbeid om bord skal ha adgang til opplysninger i journalen.
(4) Journalen skal oppbevares i minst 3 år.

§ 12-11. Omplassering

(1) Når det er nødvendig av hensyn til den som har sitt arbeid om bord sin helse, skal den som har sitt arbeid om bord om mulig, omplasseres til annet arbeid som ikke innebærer eksponering for kjemikalier.
(2) Den som har sitt arbeid om bord som arbeider med bly eller blyforbindelser, skal omplasseres i minimum 3 måneder dersom følgende grenseverdier overskrides:
  1. Kvinne som har sitt arbeid om bord i fertil alder som har blodblyverdier større enn 0,75 mikromol per liter blod eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 0,5–0,75 mikromol per liter blod, skal omplasseres til annet arbeid til blodblyverdiene har sunket til under 0,5 mikromol per liter blod.
  2. Øvrige som har sitt arbeid om bord som har blodblyverdier større enn 2,0 mikromol per liter blod eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 1,5–2,0 mikromol per liter blod, skal omplasseres til annet arbeid til blodblyverdiene har sunket til under 1,5 mikromol per liter blod.

Kapittel 13. Særregler for vern av de som har sitt arbeid om bord mot eksponering for biologiske faktorer

§ 13-1. Klassifisering av biologiske faktorer

(1) Levende biologiske faktorer klassifiseres i fire smitterisikogrupper ut fra den infeksjonsfaren de representerer:
  1. Smitterisikogruppe 1: En biologisk faktor som vanligvis ikke forårsaker infeksjonssykdom hos mennesker.
  2. Smitterisikogruppe 2: En biologisk faktor som kan forårsake infeksjonssykdom hos mennesker og være til fare for de som har sitt arbeid om bord. Det er usannsynlig at den vil spre seg til samfunnet og det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak (vaksiner) eller behandling (antibiotika).
  3. Smitterisikogruppe 3: En biologisk faktor som kan forårsake alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjøre en alvorlig fare for de som har sitt arbeid om bord. Det kan være risiko for spredning til samfunnet, men det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak (vaksiner) eller behandling (antibiotika).
  4. Smitterisikogruppe 4: En biologisk faktor som forårsaker alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjør en alvorlig fare for de som har sitt arbeid om bord. Det kan være stor risiko for spredning til samfunnet, og det finnes vanligvis ingen effektive forebyggende tiltak eller behandling.
(2) Liste over de biologiske faktorer som er klassifisert i risikogruppe 2, 3 og 4, er gitt i vedlegg nr. 3. Ved arbeid med mikroorganismer som er utelatt i listen skal det foretas en vurdering av risikogruppe på grunnlag av kriteriene gitt i første ledd.

§ 13-2. Varselskilting

(1) Områder hvor det er risiko for biologisk betinget helsefare merkes med følgende advarselsskilt:
(2) Symbolet er svart på gul bakgrunn omgitt av et svart triangel.

§ 13-3. Underretning til Sjøfartsdirektoratet

(1) Det skal gis forhåndsmelding til Sjøfartsdirektoratet om den første bruk av biologiske faktorer som i henhold til § 13-1 er klassifisert i gruppe 2, 3 eller 4.
(2) Uten hensyn til første ledd skal det gis forhåndsmelding til Sjøfartsdirektoratet om første gangs bruk av enhver ny biologisk faktor i gruppe 4, og første gangs bruk av enhver ny biologisk faktor i gruppe 3 dersom klassifisering er skjedd i henhold til § 13-1 annet ledd.
(3) Melding skal gis senest 30 dager før arbeidet påbegynnes.
(4) Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:
  1. navn og adresse til rederiet,
  2. navn og kjenningssignal på fartøyet,
  3. navn og stilling på den eller de personer som er ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet om bord,
  4. arten av den biologiske faktor,
  5. resultatet av risikovurdering foretatt i henhold til § 11-4,
  6. planlagte verne- og sikkerhetstiltak.
(5) Ny melding skal gis dersom det gjøres endringer som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet om bord, og som gjør innholdet i tidligere melding foreldet.

§ 13-4. Tiltak for inneslutning av biologiske faktorer

(1) Det skal iverksettes de inneslutningstiltak etter § 13-5 og § 13-6 som er nødvendige for å begrense faren for eksponering.
(2) På fartøy med laboratorier der de som har sitt arbeid om bord eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer, eller det håndteres forsøksdyr som med hensikt er blitt smittet med biologiske faktorer i gruppe 2, 3 eller 4, eller som er mistenkt eller mistenkes for å være bærer av slike faktorer, skal det for å begrense infeksjonsfaren mest mulig settes i verk følgende inneslutningstiltak:
  1. minst inneslutningsnivå 2 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i gruppe 2,
  2. minst inneslutningsnivå 3 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i gruppe 3,
  3. minst inneslutningsnivå 4 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i gruppe 4.
(3) I laboratorier, hvor det uten at det er laboratoriets hensikt å arbeide med biologiske faktorer, likevel håndteres materiale som kan inneholde biologiske faktorer som kan forårsake sykdommer hos mennesker, skal inneslutningsnivået minst være 2.
(4) Inneslutningsnivå 3 eller 4 skal anvendes i de tilfeller hvor dette i følge eksisterende kunnskap eller mistanke må anses som nødvendig.
(5) Ved industrielle prosesser hvor det anvendes biologiske faktorer i gruppe 2, 3 og 4 skal følgende tiltak iverksettes:
  1. de prinsipper for inneslutning som følger av annet ledd i denne bestemmelsen,
  2. tiltak som de ansvarlige myndigheter har bestemt skal iverksettes ved industriell bruk av biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 eller 4,
  3. for aktiviteter som omfattes av denne bestemmelsen, hvor det ikke har vært mulig å foreta en endelig klassifisering av en biologisk faktor, men hvor det foreligger indikasjoner om at den planlagte bruk kan medføre en alvorlig helsefare for de som har sitt arbeid om bord, skal arbeidet utføres i lokaler minst tilsvarende inneslutningsnivå 3.
(6) I isolasjonsenheter hvor det oppholder seg mennesker eller dyr, som er eller antas å være smittet med biologiske faktorer i gruppe 3 eller gruppe 4, skal de av inneslutningstiltakene som er nevnt i § 13-5 kolonne A, og som i henhold til risikovurderingen anses nødvendig iverksettes.

§ 13-5. Inneslutningstiltak i laboratorier

Inneslutningstiltak i forhold til inneslutningsnivå i laboratorier:
A B
Inneslutningstiltak Inneslutningsnivå
2 3 4
1. Arbeidslokalene skal være adskilt fra enhver annen aktivitet i samme bygning Nei Anbefalt Ja
2. Arbeidsplassens innluft og utluft skal filtreres ved hjelp av absolutte filtre eller lignende utstyr Nei Ja, utluften Ja, utluften
3. Bare utpekte som har sitt arbeid om bord skal ha adgang Anbefalt Ja Ja, via luftsluse
4. Arbeidsplassen skal ha avstengningsmekanismer som muliggjør desinfisering Nei Anbefalt Ja
5. Desinfeksjonsprosedyrer skal spesifiseres Ja Ja Ja
6. Trykket på arbeidsplassen skal være lavere enn atmosfærisk trykk Nei Anbefalt Ja
7. Det skal foretas effektiv kontroll med smittebærer, f.eks. gnagere og insekter Anbefalt Ja Ja
8. Overflater skal være vanntette og lette å rengjøre Ja, på arbeidsbenk Ja, på arbeidsbenk og gulv Ja, på arbeidsbenk, vegger, gulv og i tak
9. Overflater skal tåle syrer, alkaliske stoffer, løsemidler og desinfeksjonsmidler Anbefalt Ja Ja
10. Biologiske faktorer må oppbevares på et sikkert sted Ja Ja Ja, på sted med sikret adgang
11. Det skal finnes et observasjonsvindu eller en tilsvarende anordning som gjør det mulig å se dem som oppholder seg innenfor Anbefalt Anbefalt Ja
12. Hvert enkelt laboratorium skal ha komplett utstyr Nei Anbefalt Ja
13. Håndtering av infisert materiale og av alle dyr skal finne sted i et sikkerhetsrom, i et isolert avlukke eller i en annen passende inneslutning Om nødvendig Ja, dersom smitte spres gjennom luften Ja
14. Det skal finnes forbrenningsanlegg til destruksjon av dyrelik Anbefalt Ja (tilgjengelig) Ja, på stedet

§ 13-6. Inneslutningstiltak ved industrielle prosesser

Inneslutningstiltak i forhold til inneslutningsnivå i industrielle prosesser:
Inneslutningstiltak Inneslutningsnivå
2 3 4
1. Levedyktige mikroorganismer skal innesluttes i et system som fysisk avstenger arbeidsoperasjonen fra det omgivende miljø Ja Ja Ja
2. Gasser som avgis fra det avstengte systemet, skal behandles på en slik måte at spredning reduseres til et minimum spredning unngås spredning unngås
3. Prøvetaking, tilføring av stoffer til et avstengt system og overføring av levedyktige mikroorganismer til et annet avstengt system skal utføres på en slik måte at spredning reduseres til et minimum spredning unngås spredning unngås
4. Flytende medier skal ikke fjernes fra det avstengte systemet med mindre de levedyktige mikroorganismene er gjort uvirksom ved hjelp av anerkjente metoder gjort uvirksom ved hjelp av anerkjente kjemiske eller fysiske metoder gjort uvirksom ved hjelp av anerkjente kjemiske eller fysiske metoder
5. Avstengningsmekanismer skal utformes på en slik måte at spredning reduseres til et minimum spredning unngås spredning unngås
6. Avstengte systemer
6.1 Avstengte systemer skal plasseres i en avstengt sone Valgfritt Valgfritt Ja, sone konstruert for formålet
6.2 Skilt for biologisk fare skal settes opp Valgfritt Ja Ja
6.3 Bare utpekt personale skal ha adgang Valgfritt Ja Ja, via luftsluse
6.4 Personalet skal bære vernetøy Ja, arbeidstøy Ja Fullstendig omkledning
6.5 Personalet skal ha adgang til dekontamineringsanlegg og sanitæranlegg Ja Ja Ja
6.6 Personalet skal dusje før det forlater sonen Nei Valgfritt Ja
6.7 Spillvann fra vasker og dusjer skal samles opp og inaktiviseres før det slippes ut Nei Valgfritt Ja
6.8 Den kontrollerte sonen skal ha tilstrekkelig ventilasjon til å redusere luftforurensningen til et minimum Valgfritt Valgfritt Ja
6.9 Den kontrollerte sonen skal ha et trykk som er lavere enn atmosfærisk trykk Nei Valgfritt Ja
6.10 Den kontrollerte sonens innluft og utluft skal filtreres ved hjelp av et absolutt filter Nei Valgfritt Ja
6.11 Den kontrollerte sonen skal være utformet på en slik måte at den ved overløp fra det avstengte systemet kan holde på hele innholdet derfra Nei Valgfritt Ja
6.12 Den kontrollerte sonen skal ha avstengningsmekanismer som muliggjør utgassing Nei Valgfritt Ja
6.13 Behandling av spillvann skal finne sted før endelig uttømming Gjort uvirksomt ved hjelp av anerkjente metoder Gjort uvirksomt ved hjelp av anerkjente kjemiske eller fysiske metoder Gjort uvirksomt ved hjelp av anerkjente kjemiske eller fysiske metoder

Kapittel 14. Bestemmelser om vern mot mekaniske vibrasjoner

§ 14-1. Virkeområde

Dette kapittelet omfatter forhold hvor den som har sitt arbeid om bord eksponeres eller kan eksponeres for farer ved mekaniske vibrasjoner i forbindelse med arbeid og opphold om bord.

§ 14-2. Definisjoner

I dette kapittelet betyr:
  1. Hånd- og armvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overføres fra arbeidsutstyr til hånd eller arm og medfører risiko for skade på blodkar, skjelett, ledd, nerver eller muskler, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko,
  2. Helkroppsvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overføres til hele kroppen og medfører risiko for helseskade, særlig i ryggraden, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko,
  3. Daglig eksponeringsverdi: energiekvivalent middelverdi av den frekvensveide akselerasjonen gjennom arbeidsdagen korrigert til en referansetid på 8 timer
    (A(8)). A(8) = A(T)√T/8 hvor A(T) er daglig vibrasjonseksponering gjennom en arbeidsdag med samlet varighet T timer. For hånd-armvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-EN-ISO-5349-1 (2001), kapittel 4 og 5 og vedlegg A. For helkroppsvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-ISO-2631-1 (1997), kapittel 5 til 7 og vedlegg A og B som verdien for daglig vibrasjonseksponering i den akseretningen som gir høyest verdi når k-faktorer for sittende, liggende eller stående person benyttes,
  4. Grenseverdi for daglig eksponering, A(8): Daglig eksponeringsverdi som ikke skal overskrides,
  5. Tiltaksverdi for daglig eksponering, A(8): Daglig eksponeringsverdi som krever iverksetting av tiltak for å redusere risikoen til et minimum.

§ 14-3. Fravik

Bestemmelsene i § 14-9 kan fravikes.
Fravik kan innvilges fra bestemmelsene om helkroppsvibrasjoner. Det skal ved slikt fravik tas hensyn til at det tekniske nivået om bord og arbeidsplassens særlige karakteregenskaper er slik, at det ikke er mulig å overholde grenseverdien for eksponering, til tross for at det er truffet tekniske og/eller organisatoriske tiltak.
Fravik kan innvilges i tilfeller hvor:
  1. den som har sitt arbeid om bord sin eksponering for mekanisk vibrasjon vanligvis er under tiltaksverdiene, men varierer merkbart fra den ene arbeidsperioden til den andre slik at verdien av og til kan overstige grenseverdien,
  2. den gjennomsnittlige eksponeringen for vibrasjoner beregnet over en periode på 40 timer er mindre enn grenseverdien og
  3. den påviste risiko fra eksponeringsmønsteret er mindre enn risikoen fra eksponering ved grenseverdien.
Før fravik fra annet og tredje ledd tillates skal det innhentes eller foreligge uttalelse fra partene i arbeidslivet. For fravik etter denne bestemmelsen skal det settes vilkår som sikrer, at risiko som følge av vibrasjoner, begrenses til et minimum, og det skal innføres særskilte helseundersøkelser for de som har sitt arbeid om bord som blir berørt. Fravik kan ikke gis for lenger periode enn 4 år.

§ 14-4. Grenseverdier

Hånd-arm-vibrasjoner:

Grenseverdien for den daglige eksponeringen i en referanseperiode på 8 timer, A(8), er fastsatt til 5 m/s2 .

Helkroppsvibrasjoner:

Grenseverdien for den daglige eksponeringen i en referanseperiode på 8 timer, A(8), er fastsatt til 1,1 m/s2 .

§ 14-5. Tiltaksverdier

Hånd-arm-vibrasjoner:

Tiltaksverdi for den daglige eksponeringen i en referanseperiode på 8 timer, A(8), er fastsatt til 2,5 m/s2 .

Helkroppsvibrasjoner:

Tiltaksverdien for den daglige eksponering i en referanseperiode på 8 timer, A(8), er fastsatt til 0,5 m/s2 .

§ 14-6. Risikovurdering

De som har sitt arbeid om bord sin eksponering for mekaniske vibrasjoner skal vurderes. Hvis det er nødvendig, skal det foretas måling av vibrasjonseksponeringen. Risikovurderingene og målingene skal gjentas regelmessig og utføres av kvalifisert personell med kompetanse innen vibrasjonsmålinger og vurderinger av disse. Dersom virksomheten mangler kvalifisert personell, skal arbeidsgiver benytte kvalifiserte eksterne tjenester eller personer.
Resultatene av vibrasjonsmålingene og risikovurderingene skal oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.
Eksponering for mekaniske vibrasjoner kan vurderes ved observasjon av den konkrete arbeidsoperasjonen og på bakgrunn av opplysninger om den sannsynlige vibrasjonsstyrke som oppstår ved anvendelse av utstyret eller av utstyrstypen under særskilte forhold, medregnet opplysninger fra produsent av utstyret. Vurderingen etter denne bestemmelsen krever ikke særskilt måleinstrument eller målemetode.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:
  1. eksponeringens styrke, type og varighet, herunder eksponering for periodisk tilbakevendende vibrasjoner eller gjentatte støt
  2. grenseverdiene for eksponering og tiltaksverdiene for eksponering
  3. alle helse- og sikkerhetsmessige konsekvenser for den som har sitt arbeid om bord som utsettes for særlig fare
  4. alle indirekte virkninger på den som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet som er resultat av samspillet mellom mekaniske vibrasjoner og arbeidsstedet eller arbeidsutstyret
  5. opplysninger fra produsenten av arbeidsutstyret
  6. muligheten av å benytte annet arbeidsutstyr som er utformet for å redusere eksponeringen av mekaniske vibrasjoner
  7. særlige arbeidsforhold, som lave temperaturer m.m.
  8. eksponering for helkroppsvibrasjoner om bord etter arbeidstidens slutt
  9. relevante opplysninger i forbindelse med helseovervåking, herunder offentliggjorte opplysninger, i den grad dette er mulig.

§ 14-7. Måling av vibrasjoner

Hvis det foretas måling som grunnlag for risikovurdering, skal måleverdiene være representative for de som har sitt arbeid om bord sin eksponering for vibrasjoner. Målemetoder og måleutstyr skal være tilpasset miljøet og den type vibrasjoner som forekommer.
Måling av hånd-armvibrasjoner skal gjøres i samsvar med NS-EN-ISO-5349-2 (2001). Målingene skal gjøres for hver hånd dersom utstyret må holdes med begge hender. Det er den høyeste verdien i de to måleseriene som angir den som har sitt arbeid om bord sitt eksponeringsnivå.
Måling av helkroppsvibrasjoner skal gjøres i samsvar med NS-ISO-2631-1 (1997).

§ 14-8. Tiltak ved overskridelse av tiltaksverdiene

Hvis tiltaksverdien er overskredet, skal nødvendige tekniske og organisatoriske tiltak iverksettes for å redusere risikoen til et minimum. Det skal særlig sørges for:
  1. alternative arbeidsmetoder, som medfører lavere eksponering for mekaniske vibrasjoner
  2. valg av utstyr med en god ergonomisk utforming og med det lavest mulige vibrasjonsnivå for det arbeidet som skal utføres
  3. hjelpeutstyr som nedsetter risikoen for skader forårsaket av vibrasjoner, slik som seter som reduserer helkroppsvibrasjoner og håndtak som demper hånd-arm-vibrasjoner
  4. vedlikeholdsprogrammer for utstyr, betjeningsplassen med tilknyttede systemer
  5. utforming og innretning av betjeningsplassene og arbeidsstedene
  6. informasjon og opplæring av den som har sitt arbeid om bord med sikte på sikker og riktig bruk av utstyr slik at eksponering for mekaniske vibrasjoner reduseres til et minimum
  7. begrensning av eksponeringens varighet og styrke
  8. passende arbeidsperioder med nødvendige pauser
  9. utlevering av verneklær, når nødvendig, for å beskytte den som har sitt arbeid om bord mot kulde og fukt.

§ 14-9. Tiltak ved overskridelse av grenseverdiene

Hvis grenseverdiene er overskredet, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdien.
Årsaken til at grenseverdien ble overskredet skal utredes, og de nødvendige korrigerende tiltak skal settes i verk.

§ 14-10. Helseundersøkelse

Dersom risikovurderingen viser at den som har sitt arbeid om bord utsettes for vibrasjoner, som overskrider tiltaksverdiene for vibrasjoner i § 14-5, og som utgjør en fare for den som har sitt arbeid om bord sin helse, skal vedkommende gis tilbud om egnet helseundersøkelse. Den som har sitt arbeid om bord skal også tilbys egnet helseundersøkelse dersom eksponeringen er av en slik art at den kan knyttes direkte til en identifiserbar helseskade eller sykdom, det er sannsynlig at helseskaden eller sykdommen vil oppstå under spesielle arbeidsbetingelser, og det er testet ut teknikker som kan påvise helseskader og sykdom.
Helseundersøkelsen skal kunne påvise mulige helseeffekter forårsaket av vibrasjoner og gi grunnlag for forebyggende tiltak eller andre tiltak som kan redusere den som har sitt arbeid om bord sin risiko for helseskade.
Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsene på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet og på bakgrunn av den som har sitt arbeid om bord sin helsetilstand.
Den som har sitt arbeid om bord skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal den som har sitt arbeid om bord informeres om dette.

§ 14-11. Oppfølging av helseundersøkelsen

Dersom helseundersøkelsen påviser sykdom eller annen negativ helseeffekt som legen mener kan skyldes eksponering for vibrasjoner på arbeidsplassen, skal
  1. risikovurderingen revideres, herunder skal det tas hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet,
  2. det iverksettes tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter de som har sitt arbeid om bord for vibrasjoner,
  3. den som har sitt arbeid om bord informeres,
  4. de som har sitt arbeid om bord omplasseres i henhold til § 14-12,
  5. arbeidsgiver innføre fortsatt helseovervåking og sørge for en gjennomgang av helsetilstanden til enhver som har sitt arbeid om bord som har vært utsatt for liknende eksponering. I slike tilfeller kan legen, kompetent bedriftshelsepersonell eller Sjøfartsdirektoratet foreslå at eksponerte personer skal underkaste seg en medisinsk undersøkelse.

§ 14-12. Omplassering

Reder skal så langt det er mulig sørge for at de som har sitt arbeid om bord blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra vibrasjoner, når dette er nødvendig av hensyn til den som har sitt arbeid om bord sin helse.

§ 14-13. Informasjon og opplæring

Den som har sitt arbeid om bord og verneombud skal ha informasjon og opplæring som er i overensstemmelse med resultatet av risikovurderingene. Det skal gis informasjon og opplæring om
  1. forebyggende tiltak for å fjerne risikoen for mekaniske vibrasjoner eller for å redusere risikoen til et minimum
  2. grenseverdiene og tiltaksverdiene
  3. resultatene av foretatte vurderinger og målinger og de skader som arbeidsutstyret kan medføre
  4. hvorfor og hvordan tegn på skade skal oppdages og hvordan de skal rapporteres
  5. når den som har sitt arbeid om bord har rett til helseundersøkelse
  6. hvordan utføre arbeidet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte som begrenser eksponering for mekaniske vibrasjoner.

§ 14-14. Overgangsbestemmelser

Gjennomføring av bestemmelsene § 14-9 for arbeidsutstyr, skal først komme til anvendelse 5 år fra den 6. juli 2005, hvis det benyttes arbeidsutstyr som ble stilt til de som har sitt arbeid om bord sin rådighet før 6. juli 2007 og som ikke kan overholde grenseverdiene for eksponering selv når det tas hensyn til de seneste tekniske framskritt og organisatoriske foranstaltninger.

Kapittel 15. Bestemmelser om vern mot støy

§ 15-1. Definisjoner

  1. «A-veid ekvivalent kontinuerlig lydnivå LAekv (T)»: A-veid lydtrykknivå av en kontinuerlig, konstant lyd som i måletiden T har samme midlere lydtrykk i kvadrat som en lyd som skal vurderes, og som varierer med tiden. Det angis i desibel A (dB(A)) og er gitt ved følgende ligning:
    $$L_{Aekv,T} = 10 \log \frac 1T \int_0^T \frac{pa(t)^2}{{p_0}^2} \cdot dt$$

    der: T = måletid
    pa (t) = A-veid momentant lydtrykk
    p0 = 20 μPa (referansenivået).
  2. «A-veid lydtrykknivå eller støynivå»: Verdi målt av en lydnivåmåler der frekvensresponsen er veid etter veiekurve A (se IEC 61672-1).
  3. «Brovinger»: De deler av fartøyets kommandobro som strekker seg ut mot fartøyssidene.
  4. «C-veid ekvivalent kontinuerlig lydnivå LCekv (T)»: C-veid lydtrykknivå av en kontinuerlig, konstant lyd som i måletiden T har samme midlere lydtrykk i kvadrat som en lyd som skal vurderes, og som varierer over tid. Det angis i desibel C (dB(C)) og er gitt ved følgende ligning:
    $$L_{Cekv,T} = 10 \log \frac 1T \int_0^T \frac{pc(t)^2}{{p_0}^2} \cdot dt$$

    der: T = måletid
    pc (t) = C-veid momentant lydtrykk
    p0 = 20 μPa (referansenivået).
  5. «C-veid lydtrykknivå eller støynivå»: Verdi målt av en lydnivåmåler der frekvensresponsen er veid etter veiekurve C (se IEC 61672-1 (2002-05)).
  6. «C-veid maksimalt lydnivå, LCmaks »: C-veid maksimalt momentant lydtrykknivå. Det uttrykkes i desibel C (dB(C)) og er gitt ved følgende ligning:
    $$L_{Cmaks} = 10 \log \frac{{p_{maks}}^2}{{p_0}^2}$$

    der: pmaks = C-veid maksimalt momentant lydtrykk
    p0 = 20 μPa (referansenivået).
  7. «Daglig støyeksponeringsnivå (Leks,8t) (dB(A) re. 20 μPa)»: Tidsveid gjennomsnitt av støynivåene for en nominell åttetimers arbeidsdag etter definisjonen i internasjonal standard ISO 1999:1990 punkt 3.6. Dette omfatter all støy på arbeidsplassen, herunder impulsstøy.
  8. «Daglig støyeksponeringsnivå (Leks,24t)» representerer det ekvivalente støyeksponeringsnivået for en periode på 24 timer.
    Leks,24t = LAekv,T + 10log(T/T0)
    der: T er effektiv varighet om bord
    T0 er referansevarigheten 24 timer.
    Det totale ekvivalente kontinuerlige A-veide lydtrykknivået (LAekv T) skal beregnes ved å bruke de forskjellige støynivåene (LAekv, Ti) og tilknyttede tidsperioder med følgende ligning:
    $$L_{Aekv,T} = 10 \log \left[ \frac 1T \sum\limits_{i=1}^n \left(T_i \times 10^{0{,}1L_{Aekv,T_i}} \right) \right]$$

    der:
    LAekv,Ti er det ekvivalente kontinuerlige A-veide lydtrykknivået, i desibel, midlet over tidsrommet Ti,
    $$T = \sum\limits_{i=1}^n T_i$$
    Leks,24t = LAekv,24t når de som har sitt arbeid om bord, befinner seg på fartøyet i en periode på 24 timer.
  9. «Dynamisk støttet fartøy»: Fartøy som kan operere på eller over vannoverflaten og som har egenskaper som skiller seg fra konvensjonelle deplasementsfartøy. Innenfor nevnte type, et fartøy som oppfyller en av følgende egenskaper:
    1. Vekten, eller en betydelig del av den, er balansert i én operasjonsmodus av andre krefter enn hydrostatiske krefter.
    2. Fartøyet kan operere ved slike hastigheter at funksjonen \(\frac{v}{\sqrt{gL}}\) er lik eller større enn 0,9, der «v» er maksimal hastighet, «L» er vannlinjelengden og «g» er akselerasjonen forårsaket av tyngdekraft, alt i konsistente enheter.
  10. «Grenseverdier»: Verdier for eksponering som krever øyeblikkelige tiltak hvis de overskrides.
  12. «Hørselstap»: Hørselstap evalueres i relasjon til en auditiv referanseverdi definert konvensjonelt i ISO-standard 389-1 (1998). Hørselstapet tilsvarer differansen mellom den auditive terskelverdien til personen som undersøkes, og den auditive referanseverdien.
  13. «Hørselsvern»: Personlig verneutstyr som brukes for å redusere støynivået som når ørene. Passive støyreduserende hodetelefoner blokkerer støy fra å nå øret. Aktive støyreduserende hodetelefoner genererer et signal som nøytraliserer romstøyen inne i hodetelefonene.
  14. «Impulsstøy»: Lyd med høy lydstyrke og svært kort varighet.
  15. «Integrerende lydnivåmåler»: En lydnivåmåler utformet for eller tilpasset til å måle nivået til et tidsmidlet, midlere A-veid og C-veid lydtrykk i kvadrat.
  16. «Kontinuerlig bemannede rom»: Rom der de som har sitt arbeid om bord, må oppholde seg kontinuerlig eller over lengre tid ved normal drift.
  17. «Lyd»: Energi som forplanter seg via trykkbølger i luft eller andre materialer, og som objektivt forårsaker oppfattelsen av å høre, det vil si hørselssansen.
  18. «Lydtrykknivå Lp »: Lydtrykknivå angitt i desibel (dB), av en lyd eller støy gitt ved følgende ligning:
    $$L_p = 10 \log \frac{p^2}{{p_0}^2}$$

    der: p = lydtrykk, i pascal
    p0 = 20 μPa (referansenivået).
  19. «Maksimalt lydtrykk (pmaks )»: Høyeste verdi av det C-frekvensveide momentane lydtrykket.
  20. «Maskinrom»: Alle rom som inneholder damp- eller forbrenningsmotormaskineri, pumper, luftkompressorer, dampkjeler, brennoljeenheter, større elektrisk maskineri, oljefyllingsstasjoner, trustere, maskineri til kjøleanlegg, stabilisatorer, styremaskiner, ventilasjon, klimaanlegg, mv., samt sjakter til slike rom.
  21. «Mudringsfartøy»: Fartøy som foretar operasjoner for utgraving av bunnsediment, der utgravingsutstyr er permanent installert på fartøyet.
  22. «Pålerammingsfartøy»: Fartøy som foretar operasjoner for å installere påler i havbunnen.
  23. «Rom i innredningen»: Lugarer, kontorer (for utføring av arbeid relatert til fartøyet), sykerom, messer, rekreasjonsrom (slik som salong, røykerom, kino, treningsrom, bibliotek og hobby- og spillrom) og åpne rekreasjonsområder som skal benyttes av de som har sitt arbeid om bord.
  24. «Støy»: I kapittelet her betyr støy all lyd som kan resultere i hørselsnedsettelse, eller som kan være skadelig for helsen eller på annen måte farlig eller forstyrrende.
  25. «Støynivå»: Se A-veid lydtrykknivå i nr. 2 i paragrafen her.
  26. «Støyindusert hørselstap»: Hørselstap som stammer fra nerveceller i ørets sneglehus, og som skyldes lydpåvirkning.
  27. «Tiltaksverdier»: Verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum.
  28. «Tjenestestasjoner»: Rom der hovednavigeringsutstyret, fartøyets radio eller nødstrømkilden befinner seg, eller der brannregistrerings- eller brannkontrollutstyret er sentralisert, samt rom som brukes til bysser, hovedpentrier, lagerrom (unntatt isolerte pentrier og skap), rom til post og oppbevaring av verdisaker, andre verksteder enn de som utgjør en del av maskinrommene, og lignende rom.
  29. «Ukentlig støyeksponeringsnivå (Leks,8t )»: Tidsveid gjennomsnitt av det daglige støyeksponeringsnivået for en nominell uke på fem arbeidsdager à åtte timer som definert i internasjonal standard ISO 1999:1990 punkt 3.6 (merknad 2).
  30. «Veid lydreduksjonstall, Rw »: En enkelt tallverdi angitt i desibel (dB) som beskriver den samlede lydisoleringseffekten (i laboratorium) som vegger, dører eller gulv gir (se ISO 717-1:1997 som endret ved 1:2006).

§ 15-2. Systematisk forebygging av støy

(1) Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at de som har sitt arbeid om bord, beskyttes mot støy. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt dette er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på en annen måte begrenses i varighet og intensitet.
(2) Tekniske innretninger skal oppstilles, brukes og vedlikeholdes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår.
(3) Risiko som skyldes støyeksponering skal reduseres på grunnlag av de generelle prinsippene for forebyggende arbeid i kapittel 2 i forskriften her, og det skal særlig tas hensyn til
  1. andre arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering,
  2. valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir fra seg minst mulig støy med tanke på det arbeidet som skal utføres, herunder muligheten til å gi de som har sitt arbeid om bord, tilgang til arbeidsutstyr som har redusert støyeksponering som mål eller virkning,
  3. utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidssteder,
  4. relevant informasjon og opplæring for å lære de som har sitt arbeid om bord å bruke arbeidsutstyret på riktig måte med sikte på å redusere deres støyeksponering til lavest mulig nivå,
  5. teknisk støyreduksjon gjennom
    1. reduksjon av luftstøy, for eksempel ved hjelp av skjermer, innbygging eller lydabsorberende materialer, og
    2. reduksjon av strukturstøy, herunder gjennom demping eller isolering,
  6. hensiktsmessige vedlikeholdsplaner for arbeidsutstyr, arbeidsplassen og eventuelle arbeidsplassystemer,
  7. støyreduksjon gjennom tilrettelegging av arbeid ved hjelp av
    1. begrensning av støyeksponeringstid og -intensitet, og
    2. arbeidsplaner med tilstrekkelige hvileperioder.

§ 15-3. Risikovurderinger

(1) Det skal gjennomføres risikovurderinger av de støynivåene som de som har sitt arbeid om bord, blir utsatt for. Kravene i kapittelet her om støygrenser, støymålinger, målemetoder, måleutstyr, og personell som skal utføre målingene, er en del av denne risikovurderingen. Risikovurderingene skal oppdateres jevnlig, og nye risikovurderinger skal alltid utføres hvis det har skjedd vesentlige endringer som har innvirkning på støyeksponeringen, og når resultater fra helseovervåking viser at det er nødvendig.
(2) Risikovurderingene skal særlig ta hensyn til
  1. støyeksponeringens nivå, type og varighet, herunder all eksponering for impulsstøy,
  2. de grenseverdiene og tiltaksverdiene for støyeksponering som er fastsatt i § 15-18,
  3. enhver virkning på helse og sikkerhet for særlig utsatte risikogrupper blant de som har sitt arbeid om bord,
  4. så langt det er teknisk mulig, enhver virkning på helsen og sikkerheten til de som har sitt arbeid om bord, som skyldes vekselvirkninger mellom støy og arbeidsrelaterte ototoksiske stoffer, og mellom støy og vibrasjoner,
  5. enhver indirekte virkning på helsen og sikkerheten til de som har sitt arbeid om bord, som skyldes vekselvirkninger mellom støy og varselsignaler eller andre lyder som må kunne høres for å redusere risikoen for ulykker,
  6. opplysninger om støyutslipp fra produsentene av arbeidsutstyret som brukes om bord,
  7. om det finnes alternativt arbeidsutstyr som er utformet med tanke på å redusere støyutslipp,
  8. støyeksponering etter normal arbeidstid,
  9. relevante opplysninger som er innhentet i forbindelse med helseovervåking, herunder offentliggjorte opplysninger, i den grad det er mulig,
  10. tilgjengeligheten av hørselsvern med tilstrekkelige dempningsegenskaper.
(3) Risikovurderingene skal oppbevares lett tilgjengelig for alle som har sitt arbeid om bord, slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.
(4) Ved utarbeidelse av individuelle risikovurderinger kommer lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) til anvendelse.

§ 15-4. Måleutstyr

(1) Måling av lydtrykknivå skal utføres ved bruk av integrerende presisjonslydnivåmålere som er etter kravene i kapittelet her. Slike målere skal være produsert i samsvar med standarden IEC 61672-1 (2002-05) type/klasse 1, etter hva som er relevant. Annen standard enn IEC 61672-1 (2002-05) kan brukes hvis rederiet fremlegger dokumentasjon for Sjøfartsdirektoratet som viser at standarden er likeverdig. Lydnivåmålere av type/klasse 1 som er produsert i samsvar med IEC 651/IEC 804, kan brukes inntil 1. juli 2016.
(2) Oktavfiltersett, som brukes enten alene eller sammen med en lydnivåmåler, skal være i samsvar med IEC 61260 (1995). Annen standard enn IEC 61260 (1995) kan brukes hvis rederiet fremlegger dokumentasjon for Sjøfartsdirektoratet som viser at standarden er likeverdig. Med «oktavfiltersett» menes oktavbånd- og fraksjonsoktavbåndfilter.
(3) Lydkalibratorer skal være i samsvar med standard IEC 60942 (2003-01), og skal være godkjent av produsenten av lydnivåmåleren som brukes.
(4) Kalibrator og lydnivåmåler skal verifiseres minst annethvert år av et norsk referanselaboratorium eller av et kompetent laboratorium akkreditert etter ISO/IEC 17025:2005/Cor 1:2006.
(5) En mikrofonvindskjerm skal brukes når målinger foretas ute, herunder på brovinger eller på dekk, og under dekk hvis det forekommer betydelige luftbevegelser.

§ 15-5. Måling av støy

(1) For fartøy som er omfattet av § 15-19, skal måling av støynivåer i alle rom spesifisert i § 15-19 annet ledd utføres ved fullføring av byggingen av fartøyet, eller så raskt som praktisk mulig deretter. Målingene skal utføres under driftsforholdene spesifisert i § 15-7, og skal registreres i en inspeksjonsrapport, jf. § 15-28.
(2) Målinger av det A-veide ekvivalente kontinuerlige lydnivået, LAekv (T) skal utføres, og målinger av det C-veide ekvivalente kontinuerlige lydnivået, LCekv (T) og det C-veide maksimale lydnivået LCmaks skal utføres i rom der LAekv (T) overskrider 85 dB(A).

§ 15-6. Personell som skal gjennomføre støymålinger

(1) Personer som utfører støymålinger, skal ha
  1. kunnskap innenfor fagfeltet støy, lydmålinger og håndtering av anvendt utstyr, og
  2. opplæring i prosedyrene spesifisert i kapittelet her.
(2) Måleinstitusjonene eller -ekspertene skal dokumentere sin kompetanse med hensyn til støymålinger.
(3) Testinstitusjoner som har et kvalitetsstyringssystem etter ISO 17020/25, oppfyller kravene i første og annet ledd.

§ 15-7. Driftsforhold ved sjøprøver

(1) Fartøyets kurs skal være så rett som mulig. De aktuelle forholdene under målingene skal registreres i støyinspeksjonsrapporten, jf. § 15-28.
(2) Støymålinger skal utføres ved normal marsjfart og, med mindre annet er fastsatt i paragrafen her, ikke mindre enn 80 % av høyeste kontinuerlige effekt (MCR). Eventuelle propeller med vridbar stigning og Voith-Schneider-propeller skal være i den normale sjøgående posisjonen. For spesielle fartøystyper og for fartøy med spesielle fremdrifts- og kraftkonfigurasjoner, slik som dieselelektriske systemer, kan det tas hensyn til aktuelle fartøysutformings- eller driftsparametere ved anvendelse av kravene her og i første ledd.
(3) Alt maskineri og alle navigeringsinstrumenter, radio- og radarsett mv. som vanligvis brukes ved normal sjøgående tilstand og nivåer, inkludert stumkobling, skal være i drift gjennom hele måleperioden. Verken energiforsynte tåkesignaler eller helikopteroperasjoner skal imidlertid forekomme under utførelsen av disse målingene.
(4) Målinger i rom som inneholder dieselmotordrevne nødgeneratorer, brannpumper eller annet nødutstyr som vanligvis kun vil være i drift i nødsituasjoner eller for testformål, skal foretas med utstyret i drift.
(5) Utstyr til mekanisk ventilasjon, oppvarming og klimaanlegg skal være i normal drift, og det skal tas hensyn til at kapasiteten skal være etter konstruksjonsbetingelsene.
(6) For trustere skal målinger foretas ved 40 % trustereffekt, og fartøyets hastighet skal være passende for trusterdrift. Målinger skal foretas ved posisjoner rundt slikt maskineri når det er i drift, og i tilstøtende tjenestestasjoner og rom i innredningen. Målinger skal foretas hvis slikt utstyr er ment for kontinuerlig drift, herunder stabilisatorer. Hvis slike systemer kun er ment for kortvarig, midlertidig bruk, for eksempel under havnemanøvre, er målinger kun relevant for å sikre samsvar med § 15-18 om støyeksponering.
(7) For fartøy med dynamisk posisjonering (DP) som er ment for bruk i normal arbeidstilstand, skal ytterligere støymålinger foretas i DP-modus på kontrollstasjoner, tjenestestasjoner og i rom i innredningen for å sikre at det maksimale støynivået i disse rommene ikke overskrides. Slike målinger skal foretas med minst 40 % belastning på DP-trustersystemet.

§ 15-8. Miljømessige forhold ved støymåling

(1) Ved målingen skal det kun tas hensyn til støykilder relatert til fartøyet, herunder maskineri og fremdriftsanlegg. Støy fra vind, bølger, is, alarmer, personvarslingsanlegg (PA-anlegg) mv. omfattes ikke.
(2) Følgende forhold skal noteres i støyinspeksjonsapporten, jf. § 15-28:
  1. vanndybde som er mindre enn fem ganger dypgangen, eller når det er store reflekterende overflater i nærheten av fartøyet,
  2. de meteorologiske forholdene slik som vind og regn, samt sjøgang, som påvirker målingene, og
  3. vindstyrke som er over 4 og bølgehøyde som er over 1 m.
(3) Det skal tilstrebes å sørge for at støy fra ytre kilder, slik som personer, underholdning, bygge- og reparasjonsarbeid, ikke påvirker støynivåer om bord på fartøyet ved måleposisjonene.

§ 15-9. Måleprosedyrer

(1) Under måling av støynivå skal kun personer som er nødvendig for driften av fartøyet, samt personer som foretar målingene, være til stede i det aktuelle rommet.
(2) Avlesninger av lydtrykknivå skal foretas i desibel ved hjelp av et A-veiefilter (dB(A)) og C-veiefilter (dB(C)), og om nødvendig også i oktavbånd mellom 31,5 og 8000 Hz.
(3) Støynivåmålingene skal foretas med den integrerende lydnivåmåleren ved hjelp av romlig gjennomsnittsutregning, jf. § 15-14 annet ledd, og over en tidsperiode frem til stabile avlesninger er funnet eller minst 15 s for å representere gjennomsnittsverdien fra variasjoner grunnet uregelmessig drift eller variasjoner i lydfeltet. Avlesninger skal kun foretas til nærmeste desibel. Hvis den første desimalen av dB-avlesningen er 5 eller høyere, skal avlesningen rundes opp til nærmeste heltall.
(4) For et fartøy som ikke er satt i drift, kan samsvar med kravene i § 15-19 verifiseres basert på sjøprøvingsmålinger av støynivåer ved beregning av den forventede støyeksponeringen for hver kategori av stillingsgrupper etter metoden beskrevet i § 15-10.

§ 15-10. Fastleggelse av støyeksponering

I tillegg til målingene av det kontinuerlige lydnivået skal støyeksponeringsnivået til de som har sitt arbeid om bord, fastlegges basert på ISO 9612:2009.

§ 15-11. Kalibrering og usikkerhet ved måling

(1) Lydnivåmåleren skal kalibreres med kalibratoren referert til i § 15-4 tredje ledd før og etter målinger.
(2) Usikkerheten ved målinger om bord i fartøy avhenger av flere faktorer, for eksempel måleteknikker og miljømessige forhold. Målinger foretatt i samsvar med kapittelet her resulterer med få unntak i standardavvik for reproduserbarhet av det ekvivalente kontinuerlige A-veide lydtrykknivået som er lik eller mindre enn 1,5 dB.
(3) Det tillates et avvik på støynivågrensene for lugarer på 1–3 dB(A) for opptil 15 % av antall lugarer, inkludert sykerom, og for opptil 20 % av arealet for oppholdsrom og kontorlokaler om bord.

§ 15-12. Målepunkter

(1) Målinger skal foretas med mikrofonen på en høyde på mellom 1,2 m (sittende person) og 1,6 m (stående person) fra dekket. Målinger skal ikke foretas nærmere enn 0,5 m fra grensene til et rom. Mikrofonposisjonene skal være som spesifisert i tredje ledd og § 15-13 til § 15-15. Målingene skal foretas ved posisjoner der personell arbeider, inkludert ved kommunikasjonsstasjoner.
(2) Støynivået skal måles ved alle punkter der arbeid utføres. Ytterligere målinger skal foretas i rom som inneholder tjenestestasjoner når variasjoner i støynivå er antatt å forekomme i nærheten av tjenestestasjonene.
(3) Ved måling av støynivåer skal mikrofonen, der dette er mulig, ikke plasseres innenfor en vinkel på 30° fra retningen av gasstrømmen, og på en avstand ikke mindre enn 1 m fra kanten av innløps- eller avtrekksåpningen til motorer, ventilasjon, klimaanlegg og kjølesystemer, og så langt borte som mulig fra reflekterende overflater.

§ 15-13. Målinger i maskinrom

(1) Målinger skal foretas ved hovedarbeids- og -kontrollstasjonene til de som har sitt arbeid om bord, i maskinrom og i eventuelle tilstøtende kontrollrom, der det gis spesiell oppmerksomhet til telefonplasseringer og til posisjoner der stemmekommunikasjon og hørbare signaler er viktig.
(2) Der det ikke er mulig å foreta målinger lenger unna enn 1 m fra maskineri i drift, eller fra dekk, skott eller andre store overflater, eller fra luftinntak, skal målinger foretas ved en posisjon som er midt mellom maskineriet og tilstøtende reflekterende overflate.
(3) Målinger fra maskineri som utgjør en lydkilde, skal foretas 1 m fra maskineriet.

§ 15-14. Målinger i navigeringsrom og innredningen

(1) Målinger skal foretas på begge brovingene.
(2) En av målingene skal utføres i midten av rommet. Mikrofonen skal beveges langsomt horisontalt og/eller vertikalt over en avstand på 1 m +/– 0,5 m, der det tas hensyn til målekravene i § 15-12 første ledd.
(3) Antallet lugarer som måles, skal ikke være mindre enn 40 prosent av det totale antallet lugarer. Lugarer som åpenbart er påvirket av støy, det vil si lugarer som tilstøter maskineri eller kapper, skal alltid vurderes.
(4) For fartøy med et stort antall lugarer for de som har sitt arbeid om bord, slik som passasjer-/cruiseskip, er det akseptabelt å redusere antall måleposisjoner. Utvalget av lugarer som skal testes, skal være representativt for gruppen lugarer som testes, ved å velge lugarene som ligger nærmere støykilder.
(5) På åpent dekk skal målinger foretas i alle områder som er ment for rekreasjon.

§ 15-15. Målinger i rom som vanligvis er ubesatt

(1) I tillegg til rommene referert til i § 15-12 til § 15-14 skal målinger foretas
  1. på alle steder med uvanlig høye støynivåer der de som har sitt arbeid om bord, kan være utsatt, selv i relativt korte perioder, og
  2. ved periodisk brukte steder i maskinrom.
(2) Det er ikke nødvendig å måle støynivåer for slike rom som vanligvis er ubesatt, lasterom, dekkområder, og andre rom som er fjernt fra støykilder.
(3) I lasterom skal det brukes minst tre mikrofonposisjoner i de deler av lasterommene der det er sannsynlig at personell utfører arbeid.

§ 15-16. Begrensning av støyeksponering

(1) De som har sitt arbeid om bord, skal ikke eksponeres for støy som overskrider grenseverdiene for støyeksponering i § 15-18.
(2) Hvis det konstateres at grenseverdiene for støyeksponering overskrides, skal rederiet
  1. øyeblikkelig iverksette tiltak for å redusere eksponeringen slik at den ligger under grenseverdiene for støyeksponering,
  2. kartlegge årsakene til at grenseverdiene for støyeksponering ble overskredet, og
  3. endre vernetiltak og forebyggende tiltak for å hindre ny overskridelse.

§ 15-17. Tiltak ved overskridelse av tiltaksverdiene

(1) Ved overskridelse av de øvre tiltaksverdiene for støyeksponering i § 15-18 skal nødvendige tekniske og/eller organisatoriske tiltak utarbeides og gjennomføres, slik at støyeksponeringen fjernes ved kilden eller reduseres til lavest mulig nivå.
(2) Tiltakene skal utarbeides på grunnlag av risikovurderingene som er utført etter § 15-3, og det skal tas særlig hensyn til tiltakene som nevnt i § 15-2 tredje ledd.

§ 15-18. Grenseverdier og tiltaksverdier for støyeksponering

(1) Grenseverdiene for daglig støyeksponeringsnivå og maksimalt lydtrykk er Leks,8t = 87 dB(A) og pmaks = 200 Pa (140 dB(C) i forhold til 20 μPa).
(2) Ved anvendelsen av grenseverdiene for støyeksponering skal det ved fastleggingen av den faktiske eksponeringen tas hensyn til dempningsvirkningen av personlig hørselsvern som brukes av de som har sitt arbeid om bord.
(3) Tiltaksverdiene for daglig støyeksponeringsnivå og maksimalt lydtrykk er
  1. øvre tiltaksverdi for eksponering: Leks,8t = 85 dB(A) og pmaks = 140 Pa (137 dB(C) i forhold til 20 μPa),
  2. nedre tiltaksverdi for eksponering: Leks,8t = 80 dB(A) og pmaks = 112 Pa (135 dB(C) i forhold til 20 μPa).
(4) Det skal ikke tas hensyn til virkningen av eventuelt hørselsvern i forbindelse med tiltaksverdiene for støyeksponering.
(5) Ved vurderingen av støynivåene som de som har sitt arbeid om bord, utsettes for, kan ukentlig støyeksponeringsnivå brukes ved anvendelsen av grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering i stedet for daglig støyeksponeringsnivå hva angår aktiviteter der den daglige støyeksponeringen varierer betydelig fra en dag til en annen, og forutsatt at
  1. hensiktsmessig overvåking viser at det ukentlige støyeksponeringsnivået ikke overskrider eksponeringsgrenseverdien 87 dB(A), og
  2. egnede tiltak iverksettes for å redusere risiko som er forbundet med disse aktivitetene til lavest mulig nivå.

§ 15-19. Grenser for støynivå

(1) Paragrafen her gjelder for fartøy med bruttotonnasje 1600 eller mer, hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn, 1. juli 2014 eller senere.
(2) Grensene for støynivå (dB(A)) i tabellen nedenfor skal ikke være høyere enn det som er spesifisert for de forskjellige rommene:
Betegnelse på rom Størrelse på fartøy
1600 opp til 10000 BT ≥10000 BT
1 Arbeidsrom
Maskinrom 110 110
Kontrollrom for maskineri 75 75
Andre verksteder enn de som utgjør en del av maskinrom 85 85
Ikke-spesifiserte arbeidsrom, herunder arbeidssteder på åpent dekk som ikke er maskinrom, og arbeidssteder på åpent dekk der kommunikasjon er relevant 85 85
2 Navigeringsrom
Kommandobro og kartrom 65 65
Utkikksposter, herunder brovinger og vinduer 70 70
Radiorom med radioutstyr i drift, uten at det produserer lydsignaler 60 60
Radarrom 65 65
3 Rom i innredningen
Lugarer og sykerom 60 55
Messer 65 60
Rekreasjonsrom 65 60
Åpne, utvendige rekreasjonsområder 75 75
Kontorer 65 60
4 Serveringsrom
Bysser, uten at matbearbeidingsutstyr er i gang 75 75
Anretningsrom og pentrier 75 75
5 Rom som vanligvis er ubesatt
Rom referert til i § 15-15 90 90
(3) Grensene for støynivå spesifisert i annet ledd skal anses som maksimale nivåer, og ikke som ønskelige nivåer. Når det er rimelig og praktisk mulig, er det ønskelig at støynivået er lavere enn de spesifiserte maksimale nivåene.
(4) Før fartøyet settes i drift, skal grensene for støynivå anslås ved måling av det ekvivalente kontinuerlige lydnivået for rommene spesifisert i annet ledd. I store rom med mange måleposisjoner skal de individuelle posisjonene sammenlignes med grensene for støynivå.
(5) Grensen for støynivå i maskinrom på 110 dB(A) etter annet ledd, forutsetter bruk av hørselsvern som gir beskyttelse som oppfyller kravene for hørselsvern i § 15-22.
(6) For fartøy som ikke er satt i drift, anses grensene for støynivå etter annet ledd å være oppfylt hvis sjøprøvingsmålingene etter § 15-9 fjerde ledd viser at de som har sitt arbeid om bord, ikke utsettes for en Leks (24) som overskrider 80 dB(A). Det vil si at den ekvivalente kontinuerlige støyeksponeringen ikke overstiger 80 dB(A) i løpet av hver dag eller en 24-timers periode.
(7) For fartøy som er utformet for og brukt på sjøreiser av kort varighet, eller i forbindelse med andre tjenester som innebærer korte driftsperioder for fartøyet, gjelder grensene for støynivå for rom i innredningen og serveringsrom etter annet ledd kun når fartøyet er i havnetilstand. Dette forutsatt at periodene i slik tilstand er tilstrekkelige for hvile og rekreasjon for de som har sitt arbeid om bord. Med «sjøreiser av kort varighet» menes her sjøreiser der fartøyet ikke er til sjøs så lenge at de som har sitt arbeid om bord, trenger søvn eller lange friperioder i løpet av sjøreisen. Med «havnetilstand» menes her tilstanden der alt maskineri som kun er nødvendig for fremdrift, er stanset.
(8) Følgende fartøy er unntatt fra paragrafen her:
  1. hurtiggående fartøy,
  2. fiske- og fangstfartøy,
  3. dynamisk støttet fartøy,
  4. bemannet lekter,
  5. flyttbare innretninger,
  6. skip som tilhører Forsvaret, og skip som benyttes i Forsvarets tjeneste,
  7. pålerammingsfartøy,
  8. mudringsfartøy,
  9. skip som ikke drives mekanisk.

§ 15-20. Grenser for støynivå på hurtiggående fartøy

(1) Støynivået i fellesrom og rom for de som har sitt arbeid om bord, skal holdes så lavt som mulig for at det skal være mulig å høre personvarslingsanlegget (PA-anlegget), og skal generelt ikke overstige 75 dB(A).
(2) Høyeste støynivå i styrehuset skal generelt ikke overstige 65 dB(A).

§ 15-21. Bruk av hørselsvern

(1) Hvis risiko som oppstår ved støyeksponering ikke kan forebygges med andre midler, skal hensiktsmessig og korrekt tilpasset personlig hørselsvern stilles til rådighet for de som har sitt arbeid om bord, på følgende vilkår:
  1. Når støyeksponeringen overstiger de nedre tiltaksverdiene for eksponering, skal rederiet sørge for å stille personlig hørselsvern til rådighet for de som har sitt arbeid om bord.
  2. Når støyeksponeringen er lik eller overstiger de øvre tiltaksverdiene for eksponering, skal personlig hørselsvern brukes.
(2) Personlig hørselsvern skal være i samsvar med § 15-22, og velges slik at risikoen for hørselsskader fjernes eller reduseres til lavest mulig nivå.
(3) Rederiet skal påse at hørselsvern brukes, og har ansvar for å kontrollere effektiviteten av de tiltak som iverksettes etter første og annet ledd.

§ 15-22. Tekniske krav til hørselsvern

(1) Hørselsvern skal være av en slik type at de kan redusere lydtrykknivåer til 85 dB(A) eller mindre.
(2) Valg av egnet hørselsvern skal være i samsvar med HML-metoden beskrevet i ISO 4869-2:1994.
(3) Støyreduserende teknologi kan brukes hvis hodetelefonene har tilsvarende ytelse som hørselsvern når de ikke er i gang.

§ 15-23. Varselskilt

(1) Når støynivået i maskinrom eller andre rom er høyere enn 85 dB(A), skal innganger til slike rom ha varselskilt som omfatter symboler og utfyllende tekst på fartøyets arbeidsspråk, som tilsvarer eksempelet på varselskilt og symboler i paragrafen her.
(2) Berørte områder skal også avgrenses, og atkomsten til dem begrenses, der dette er teknisk gjennomførbart og risikoen for eksponering gjør det berettiget.
Skilt ved inngangen til støyende rom (eksempel på norsk)
80–85 dB(A) HØYT STØYNIVÅ – BRUK HØRSELSVERN
85–110 dB(A) FARLIG STØY – BRUK AV HØRSELSVERN PÅBUDT
110–115 dB(A) ADVARSEL: FARLIG STØY – BRUK AV HØRSELSVERN PÅBUDT – KUN OPPHOLD I KORTERE TID
>115 dB(A) ADVARSEL: MEGET FARLIG STØY – BRUK AV HØRSELSVERN PÅBUDT – HØYST 10 MINUTTERS OPPHOLD

§ 15-24. Helseovervåking og hørselskontroll

(1) Hvis noen som har sitt arbeid om bord, eksponeres for støy som overskrider de øvre tiltaksverdiene for støyeksponering i § 15-18 tredje ledd bokstav a, har vedkommende rett til å få hørselen kontrollert. Hørselskontrollen skal utføres av lege, eller av en annen person med tilstrekkelige kvalifikasjoner som står under en leges ansvar.
(2) Hvis noen som har sitt arbeid om bord, eksponeres for støy som overskrider de nedre tiltaksverdiene for støyeksponering i § 15-18 tredje ledd bokstav b, skal vedkommende få tilbud om forebyggende hørselskontroll når risikovurderingene og målingene som skal utføres etter § 15-3, viser at det foreligger en helserisiko.

§ 15-25. Oppfølging av helseovervåking

(1) Hvis det som resultat av helseovervåkingen viser seg noen av de som har sitt arbeid om bord, har en identifiserbar hørselsskade, skal en lege eller, når legen anser det som nødvendig, en spesialist vurdere om det er sannsynlig at skaden skyldes støyeksponering på arbeidsplassen.
(2) Når hørselsskaden skyldes støyeksponering på arbeidsplassen, skal rederiet
  1. påse at lege eller en annen tilstrekkelig kvalifisert person underretter den som har fått hørselsskaden om det resultatet som angår vedkommende personlig,
  2. gjennomgå risikovurderingen som er foretatt etter § 15-3,
  3. gjennomgå tiltakene som er iverksatt for å fjerne eller redusere risikoene i samsvar med § 15-2, § 15-21 og § 15-22.
  4. ta hensyn til råd fra en kvalifisert arbeidsmedisiner, en annen tilstrekkelig kvalifisert person eller vedkommende myndighet i forbindelse med gjennomføringen av de tiltak som anses som nødvendige for å fjerne eller redusere risikoene i samsvar med § 15-2, § 15-21 og § 15-22, herunder vurdere muligheten for å sette den som har fått hørselsskaden, til annet arbeid der det ikke foreligger risiko for videre støyeksponering, og
  5. organisere systematisk helseovervåking, og sørge for at helsetilstanden til andre som har sitt arbeid om bord, undersøkes på nytt hvis de har vært eksponert på samme måte.

§ 15-26. Informasjon og opplæring

(1) Når støynivået om bord medfører at noen av de som har sitt arbeid om bord, blir utsatt for støy som er lik eller overskrider de nedre tiltaksverdiene for støyeksponering på arbeidsplassen, skal rederiet sørge for å gi informasjon og opplæring til de som har sitt arbeid om bord, og eventuelle verneombud, om risikoer som oppstår i forbindelse med støyeksponering.
(2) Informasjonen og opplæringen etter første ledd skal særlig omfatte
  1. hva slags risiko støy kan medføre,
  2. de tiltak som er iverksatt etter dette kapittelet med sikte på å fjerne eller redusere risikoen på grunn av støy til lavest mulig nivå, deriblant hvilke omstendigheter tiltakene skal anvendes under,
  3. grenseverdiene og tiltaksverdiene for støyeksponering som er fastsatt i § 15-18,
  4. resultatene av de vurderinger og støymålinger som er utført etter § 15-3, samt en forklaring av deres betydning og om potensielle risikoer,
  5. riktig bruk av hørselsvern,
  6. hvorfor og hvordan tegn på hørselsskader skal oppdages og rapporteres,
  7. under hvilke omstendigheter de som har sitt arbeid om bord, har rett til helseovervåking, og formålet med helseovervåking, jf. § 15-24, og
  8. sikker arbeidspraksis som kan begrense støyeksponeringen mest mulig.

§ 15-27. Akustisk isolering mellom rom i innredningen

(1) Det skal legges vekt på den akustiske isoleringen mellom rom i innredningen for å gjøre hvile og rekreasjon mulig selv om det pågår aktiviteter i tilstøtende rom, herunder musikk, samtaler, håndtering av last.
(2) Luftlydisoleringsegenskapene til skott og dekk i innredningen skal minst oppfylle følgende lydreduksjonstall (Rw ) etter ISO-standard 717-1:1996 med endringer (1:2006), del 1:
Lugar til lugar Rw = 35
Messer, rekreasjonsrom, fellesrom og oppholdsrom tilknyttet lugar og sykerom Rw = 45
Korridor til lugar Rw = 30
Lugar til lugar med delt dør Rw = 30
(3) Luftlydisoleringsegenskapene skal fastlegges ved laboratorietester etter ISO 10140-2:2010.
(4) Følgende fartøy er unntatt fra paragrafen her:
  1. fartøy hvis kjøl er strukket, eller som var på et tilsvarende byggetrinn, før 1. juli 2014,
  2. fartøy med bruttotonnasje under 1600,
  3. hurtiggående fartøy,
  4. fiske- og fangstfartøy,
  5. dynamisk støttet fartøy,
  6. bemannet lekter,
  7. flyttbare innretninger,
  8. skip som tilhører Forsvaret, og skip som benyttes i Forsvarets tjeneste,
  9. pålerammingsfartøy,
  10. mudringsfartøy,
  11. skip som ikke drives mekanisk.

§ 15-28. Inspeksjonsrapport

(1) En støyinspeksjonsrapport skal alltid oppbevares om bord og være tilgjengelig for de som har sitt arbeid om bord.
(2) Rapporten skal omfatte informasjon om støynivåene i de forskjellige rommene om bord, og vise avlesningen på alle spesifiserte målepunkter. Målepunktene skal markeres på generalarrangementsplanen, på innredningstegninger vedlagt rapporten, eller skal på annen måte være identifisert.

§ 15-29. Dispensasjoner

(1) Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad gi dispensasjon fra ett eller flere av kravene i kapittelet her når det er verne- og helsemessig forsvarlig, og det er dokumentert at oppfyllelse av kravet eller kravene ikke vil være mulig på tross av relevante og rimelige tekniske støyreduksjonstiltak. Sjøfartsdirektoratet kan kreve at rederiet fremlegger sakkyndig uttalelse i forbindelse med søknaden, og kan fastsette særlige vilkår for dispensasjonen. Før slik dispensasjon gis, skal rederiet dokumentere at
  1. behovet for talekommunikasjon og for å høre lydalarmer er ivaretatt,
  2. støynivået ikke er til hinder for konsentrasjonen når avgjørelser skal tas på kontrollstasjoner, navigerings- og radiorom, samt bemannede maskinrom,
  3. de som har sitt arbeid om bord, er beskyttet fra støynivåer som kan medføre støyindusert hørselstap,
  4. det er en akseptabel grad av komfort i hvilerom, rekreasjonsrom og andre rom,
  5. det er sørget for egnede forhold for restitusjon fra virkningen av eksponering for høye støynivåer, og
  6. grenseverdier for støyeksponering og øvre tiltaksverdi for støyeksponering i § 15-18 ikke overskrides.
(2) I særlige tilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter søknad gi dispensasjon fra § 15-16 og § 15-21, hvis fullt og korrekt bruk av hørselsvern på grunn av arbeidets art vil kunne medføre en større risiko for sikkerhet og helse enn hvis hørselsvern ikke brukes. Slike dispensasjoner kan bare innvilges etter konsultasjon med partene i arbeidslivet, og eventuelt med norske helsemyndigheter. Dispensasjonen skal inneholde vilkår som sikrer at helserisikoen reduseres til lavest mulig nivå, og at de som er berørt av dispensasjonen får økt helseovervåking. Videre skal slik dispensasjon tas opp til fornyet vurdering hvert fjerde år, og tilbakekalles hvis årsakene til at dispensasjonen ble gitt, ikke lenger er til stede.

Kapittel 16. Bestemmelser om vern mot kunstig optisk stråling

§ 16-1. Virkeområde

Dette kapittelet gjelder for alle norske skip der de som har sitt arbeid om bord kan bli utsatt for kunstig optisk stråling i forbindelse med arbeid eller opphold om bord.

§ 16-2. Definisjoner

I dette kapittelet betyr:
  1. grenseverdier for eksponering: grensen for eksponering for optisk stråling som er direkte basert på fastsatte helsevirkninger og biologiske vurderinger. Overholdelse av grenseverdiene vil sikre at de som har sitt arbeid om bord som er eksponert for kunstige kilder for optisk stråling, vernes mot alle kjente helseskadelige virkninger,
  2. ikke-koherent optisk stråling: optisk stråling, unntatt laserstråling,
  3. irradians (E) eller innstrålingstetthet: effekten av den strålingen som treffer en flate pr. arealenhet, uttrykt iwatt pr. kvadratmeter (Wm-2 ),
  4. kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm-1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling og infrarød stråling:
    1. Ultrafiolett stråling: optisk stråling med bølgelengde i området 100 nm og 400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315-400 nm), UVB (280-315 nm) og UVC (100-280 nm),
    2. Synlig stråling: optisk stråling med bølgelengde i området mellom 380 nm og 780 nm,
    3. Infrarød stråling: optisk stråling med bølgelengde i området mellom 780 nm og 1 mm. Området deles videre i IR-A (780-1400 nm), IR-B (1400-3000 nm) og IR-C (3000 nm-1 mm),
  5. laser: («light amplification by stimulated emission of radiation» – lysforsterkning ved hjelp av stimulert strålingsemisjon): enhver innretning som kan fås til å produsere eller forsterke elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet for optisk stråling gjennom prosessen med kontrollert stimulert emisjon,
  6. laserstråling: optisk stråling fra laser,
  7. nivå (eksponering): den kombinasjonen av irradians, strålingseksponering og radians som en arbeidstaker eksponeres for. ().
  8. radians (L): strålingseffekt pr. romvinkelenhet pr. arealenhet, uttrykt i watt pr. kvadratmeter pr. steradian (Wm-2 sr-1 ),
  9. strålingseksponering (H): tidsintegralet av irradiansen, uttrykt i joule pr. kvadratmeter (Jm-2 ),

§ 16-3. Grenseverdier

For eksponering for kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling, skal grenseverdiene som følger av vedlegg 4 til forskriften her, ikke overskrides.
For eksponering for laserstråling skal grenseverdiene som følger av vedlegg 5 til forskriften her, ikke overskrides.

§ 16-4. Identifisering av eksponering og risikovurdering

Det skal kartlegges og dokumenteres i hvilken utstrekning de som har sitt arbeid om bord eksponeres for kunstig optisk stråling, og enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med kunstig optisk stråling skal vurderes. Vurdering, beregning og måling av eksponering i henhold til § 16-5, skal inngå som del av risikovurderingen.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:
  1. nivå, bølgelengdeområde og eksponeringstid i forbindelse med eksponering for kunstig optisk stråling,
  2. grenseverdiene for eksponering,
  3. virkninger på helsen og sikkerheten til de som har sitt arbeid om bord som tilhører særlig følsomme risikogrupper,
  4. virkninger på de som har sitt arbeid om bord sin helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger på arbeidsplassen mellom kunstigoptisk stråling og kjemiske stoffer som påvirker lysfølsomheten,
  5. indirekte virkninger, som for eksempel forbigående blending, eksplosjon eller brann,
  6. tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for kunstig optisk stråling,
  7. relevant informasjon fra helseovervåkingen, herunder offentliggjort informasjon så langt det er mulig,
  8. eksponering for kunstig optisk stråling fra flere kilder og,
  9. klassifiseringen av laserutstyr definert i samsvar med den relevante IEC-standarden, og for alle kunstige strålingskilder som kan forårsake skader lignende de som forårsakes av laser i klasse 3B eller 4, enhver tilsvarende klassifisering,
  10. informasjon fra produsenter av kilder for optisk stråling og tilhørende arbeidsutstyr.
Risikovurderingen skal oppdateres regelmessig, særlig med hensyn til endringer som har innvirkning på eksponeringen for kunstig optisk stråling eller organisering av arbeidet som kan innvirke på risikoen, eller dersom resultatene av helseovervåkingen viser at det er nødvendig.
Dokumentasjon fra risikovurderingen skal oppbevares lett tilgjengelig for alle som arbeider ombord slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.

§ 16-5. Vurdering, beregning og måling av eksponering

Nivåene av den kunstige optiske strålingen som de som har sitt arbeid om bord kan bli eksponert for, skal vurderes og om nødvendig måles og/eller beregnes, slik at man kan identifisere og gjennomføre de nødvendige tiltak for å redusere eksponeringen til nivåer under gjeldende grenseverdier.
Vurderingen, beregningen og/eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse innen kunstig optisk stråling og gjentas regelmessig.
Ved vurdering, beregning og måling skal den metoden som velges være i henhold til standarder fra:
  1. IECs (International Electrotechnical Commision) for laserstråling og
  2. CIEs (International Commision on Illumination) og CENs (European Committee for Standardization) anbefalinger for kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling.
Eksponeringssituasjoner som ikke omfattes av disse standardene og anbefalingene, skal vurderes, beregnes eller måles i henhold til vitenskapelig baserte internasjonale eller nasjonale retningslinjer.
Dataene som produsentene av utstyr har oppgitt kan tas hensyn til i vurderingen dersom utstyret omfattes av relevante EU-direktiv.
Resultatene fra vurderinger og eventuelle beregninger og målinger oppbevares lett tilgjengelig for alle som arbeider ombord slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.

§ 16-6. Systematisk forebygging av eksponering

Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at risikoen som er en følge av eksponering for kunstig optisk stråling fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå. Tiltak skal gjøres for å redusere risikoen ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen.

§ 16-7. Tiltak

Det skal utarbeides og gjennomføres en handlingsplan med tekniske og/eller organisatoriske tiltak hvis risikovurderingen viser en mulighet for overskridelse av grenseverdiene for eksponering.
Tiltakene skal hindre at eksponeringen overskrider grenseverdiene, og det skal særlig tas hensyn til:
  1. alternative arbeidsmetoder som reduserer risikoen i forbindelse med kunstig optisk stråling,
  2. valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som slipper ut mindre kunstig optisk stråling, under hensyn til det arbeidet som skal utføres,
  3. tekniske tiltak som reduserer kunstig optisk strålingsemisjon, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller liknende,
  4. hensiktsmessige planer for systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidslokaler og arbeidsstasjonssystemer,
  5. utforming og tilrettelegging av arbeidslokalene og arbeidsstasjonene,
  6. begrensning av eksponeringstid og -nivå,
  7. tilgjengeligheten til hensiktsmessig personlig verneutstyr,
  8. bruksanvisninger fra produsenter av utstyret.
Tiltakene skal bli tilpasset de som har sitt arbeid om bord som hører til særlig følsomme risikogrupper.

§ 16-8. Særskilte tiltak ved overskridelse av grenseverdiene

De som har sitt arbeid om bord skal under ingen omstendighet eksponeres for nivåer som ligger over grenseverdiene for eksponering. Dersom risikovurderingen likevel viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, på tross av de tiltak som rederiet har truffet, skal rederiet umiddelbart sørge for at det blir gjennomført nye tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. Rederiet skal sørge for at årsaken til overskridelsen blir fastsatt, og iverksette tiltak som hindrer at grenseverdiene overskrides igjen.
De deler av skipet hvor risikovurderingen viser at eksponering for kunstig optisk stråling kan overskride grenseverdiene skal merkes med skilt som klart opplyser om risikoen for eksponering for kunstig optisk stråling. De aktuelle områdene skal påvises, og adgangen til dem begrenses dersom det er teknisk mulig.

§ 16-9. Informasjon og opplæring

De som har sitt arbeid om bord som kan bli eksponert for kunstig optisk stråling, samt verneombud, skal få all nødvendig informasjon og opplæring basert på risikovurderingen, og særlig om:
  1. de tiltak som iverksettes for gjennomføringen av dette kapittelet,
  2. grenseverdiene for eksponering og forbundet mulig helsefare,
  3. resultatet av vurderinger, beregninger og målinger,
  4. hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og hvordan de skal rapporteres,
  5. når de som har sitt arbeid om bord har rett til helseundersøkelse,
  6. sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering mest mulig,
  7. riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.

§ 16-10. Helseundersøkelse

De berørte som har sitt arbeid om bord skal få tilbud om egnet helseundersøkelse når:
  1. eksponering for kunstig optisk stråling overskrider grenseverdiene
  2. når en som har sitt arbeid om bord har en kjent sykdom eller helseskadelige virkninger, som en lege eller arbeidsmedisinsk konsulent konstaterer at skyldes eksponering for kunstig optisk stråling på arbeidsplassen.
I begge tilfeller gjelder følgende:
  1. Helseundersøkelsen skal utføres av eller under kontroll av lege eller en kvalifisert arbeidsmedisiner.
  2. Legen eller arbeidsmedisiner avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av den som har sitt arbeid om bord sin helsetilstand.
Risikovurderingen skal være tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen.
Helseundersøkelsen skal kunne påvise negativ helseeffekt forårsaket av kunstig optisk stråling, og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten.
Den som har sitt arbeid om bord skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen og informasjon og råd om ethvert helse overvåkingstiltak som vedkommende bør gjennomgå etter at eksponeringen er over. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal den som har sitt arbeid om bord informeres om dette.
Rederi skal informeres om alle viktige resultater av helseovervåkingen, idet hensyn tas til medisinske krav til fortrolighet.
Det skal påses at:
  1. risikovurderingen som er foretatt blir revidert,
  2. de tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen blir iverksatt og senere revidert, herunder ta hensyn til råd fra arbeidsmedisinsk konsulent, annen kvalifisert person eller fra offentlig myndighet,
  3. løpende helseovervåking og undersøkelse av helsetilstanden blir iverksatt, og tilbud om egnet helseundersøkelse blir gitt, til alle andre som har sitt arbeid om bord som har vært utsatt for liknende eksponering.

Kapittel 17. Avsluttende bestemmelser

§ 17-1. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2005. Fra samme tidspunkt oppheves:
  5. § 6-17 – § 6-20 i kapittel 6 Beskyttelse av besetningen i forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover.

Vedlegg 1. Bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden

1. Generelle bestemmelser
1.1.
Dersom det i henhold til artikkel 6 i direktiv 89/391/EØF og artikkel 3 i direktiv 2001/45/EF ikke er mulig å utføre midlertidig arbeid i høyden på en sikker måte og under egnede ergonomiske forhold fra en passende overflate, velges det arbeidsutstyr som er best egnet til å sikre og opprettholde trygge arbeidsforhold. Kollektive vernetiltak skal prioriteres framfor personlige vernetiltak. Arbeidsutstyret skal være dimensjonert for arbeidet som skal utføres, og for forutsigbare belastninger, slik at de som har sitt arbeid om bord kan forflytte seg uten risiko.
Den mest hensiktsmessige atkomstveien til midlertidige arbeidsplasser i høyden velges ut fra hvor ofte de som har sitt arbeid om bord forflytter seg, atkomstveiens høyde og hvor lenge den er i bruk. Den valgte atkomstvei skal også kunne brukes til evakuering i en nødsituasjon. Forflytning mellom atkomstvei og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer må ikke medføre ytterligere risiko for fall.
1.2.
Bruk av stiger som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden skal begrenses til forhold der, med hensyn til nr. 1.1, annet og sikrere arbeidsutstyr ikke vil være hensiktsmessig fordi risikoen er liten og enten fordi bruk av stigen er kortvarig eller fordi det foreligger forhold på arbeidsplassen som arbeidsgiveren ikke kan endre.
1.3.
Bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger skal bare tillates når det av risikovurderingen framgår at arbeidet kan utføres på en sikker måte, og når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet, sikrere arbeidsutstyr.
På bakgrunn av risikovurderingen og særlig når arbeidets varighet og de ergonomiske belastninger tilsier det, skal det skaffes til veie et arbeidssete med egnet utstyr.
1.4.
Avhengig av hvilken type arbeidsutstyr som velges på bakgrunn av det foregående, skal det fastslås hvilke tiltak som er egnet til å minimere risikoen de som har sitt arbeid om bord utsettes for ved bruk av denne typen utstyr. Ved behov skal det monteres sikringsinnretninger mot fall. Disse innretningene må være utformet på en slik måte, og være så sterke, at de kan hindre eller stoppe fall og i størst mulig grad hindre at de som har sitt arbeid om bord skades. Kollektive fallsikringsinnretninger kan opphøre bare på atkomststeder med stiger eller trapper.
1.5.
Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave er nødvendig å midlertidig fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes effektive sikkerhetstiltak som kompenserer for dette. Arbeidsoppgaven kan ikke utføres før tiltakene er iverksatt. Når den bestemte arbeidsoppgaven er fullført, endelig eller midlertidig, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.
1.6.
Midlertidig arbeid i høyden kan utføres bare når værforholdene ikke utgjør en risiko for de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse.
2. Særlige bestemmelser om bruk av stiger
2.1.
Stiger skal oppstilles slik at de er stødige under bruk. Bærbare stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag i egnet størrelse slik at trinnene forblir vannrette. Stiger som henger skal festes på en sikker måte og, med unntak av taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.
2.2.
Bærbare stiger skal hindres fra å skli under bruk ved å sikre de nedre eller øvre endeklossene eller ved å bruke en sklisikker innretning, eller på andre måter som er like effektive. Ved atkomst fra stige skal stigen være tilstrekkelig mye høyere enn atkomstnivåets høyde, med mindre det er iverksatt andre tiltak som gjør at de som har sitt arbeid om bord kan holde seg fast på en sikker måte. Stiger som er satt sammen av flere deler, og skyvestiger skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre. Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk.
2.3.
Stiger skal brukes slik at de som har sitt arbeid om bord hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Særlig når de som har sitt arbeid om bord må bære noe mens de står på stige, er det viktig at de fremdeles kan ha et sikkert grep.
3. Særlige bestemmelser om bruk av stillaser
3.1.
Dersom dimensjonsberegningen for det aktuelle stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal det gjøres en styrke- og stabilitetsberegning, med mindre stillaset monteres i henhold til en allment anerkjent standardmodell.
3.2.
Avhengig av det valgte stillasets kompleksitet skal en kvalifisert person utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan utformes som en generell plan, med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset.
3.3.
De bærende delene i stillaset skal sikres mot utglidning, enten ved at de festes til underlaget, utstyres med en sklisikker innretning eller på andre, like effektive måter, og den belastede overflaten skal ha tilstrekkelig bæreevne. Stillaset skal være stabilt. Utilsiktet forflytning av rullestillaser ved arbeid i høyden skal forhindres ved hjelp av egnede innretninger.
3.4.
Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører, og bidra til at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk. Det skal ikke forekomme noen farlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette, kollektive fallsikringsinnretningene.
3.5.
Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal disse delene merkes med varselskilt i henhold til de nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktiv 92/58/EØF, og på en egnet måte avgrenses fysisk for å hindre atkomst til det farlige området.
3.6.
Montering, demontering eller store endringer av stillaser skal skje bare under tilsyn av en kvalifisert person og av de som har sitt arbeid om bord som har fått passende spesialopplæring i arbeidet som skal utføres, særlig med hensyn til mulige risikoer i følge bestemmelsene i artikkel 7 i direktiv 89/655/EØF, og særlig med hensyn til:
  1. forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,
  2. sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,
  3. tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,
  4. sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til det aktuelle stillaset,
  5. tillatte belastninger,
  6. all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.
Personen som har tilsynet og de berørte som har sitt arbeid om bord skal ha tilgang til monterings- og demonteringsplanen nevnt i 3.2 og eventuelle instruksjoner i den.
4. Særlige bestemmelser om bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger
4.1.
Ved bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger skal følgende vilkår være oppfylt:
  1. Systemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet brukes til atkomst, nedstigning og støtte (arbeidstau) og det andre til sikkerhet (sikkerhetstau).
  2. De som har sitt arbeid om bord skal være utstyrt med og bruke en egnet sele, som skal være festet til sikkerhetstauet.
  3. Arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning samt et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle dersom vedkommende mister kontrollen over bevegelsene sine. Sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger den som har sitt arbeid om bord sine bevegelser.
  4. Verktøy og annet utstyr som de som har sitt arbeid om bord bruker, skal være sikret til de som har sitt arbeid om bord sine seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte.
  5. Arbeidet skal planlegges og overvåkes grundig slik at de som har sitt arbeid om bord kan få øyeblikkelig hjelp i en nødssituasjon.
  6. De berørte som har sitt arbeid om bord skal i henhold til bestemmelsene i artikkel 7 i direktiv 89/655/EØF få egnet spesialopplæring i arbeidet som skal gjøres, særlig med henblikk på framgangsmåter under redningsarbeid.
I unntakstilfeller, dersom risikovurderingen tilsier at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan bruk av ett tau tillates, forutsatt at det er iverksatt egnede sikkerhetstiltak som garanterer sikkerheten i henhold til nasjonal lovgivning og/eller praksis.

Vedlegg 2: Liste over grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren

Listen inneholder følgende anmerkninger (anm.):
  1. Kjemikalier som skal betraktes som at de fremkaller allergi eller annen overfølsomhet i øynene eller luftveier, eller som skal betraktes som at de fremkaller allergi ved hudkontakt.
  2. EU har en veiledende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet.
  3. EU har fastsatt en bindende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet.
  4. Kjemikalier som kan tas opp gjennom huden.
  5. Kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende.
  6. Kjemikalier som skal betraktes som mutagene.
  7. Kjemikalier som skal betraktes som reproduksjonstoksiske.
  8. Korttidsverdi er en verdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker som ikke skal overskrides i en fastsatt referanseperiode. Referanseperioden er 15 minutter hvis ikke annet er oppgitt.
  9. Takverdi er en øyeblikksverdi som angir maksimalkonsentrasjon av et kjemikalie i pustesonen som ikke skal overskrides.
    CAS-nr. Navn ppm mg/m3 anm. Sist endret
    75-07-0 Acetaldehyd 25 45 K
    60-35-5 Acetamid 10 25 K
    67-64-1 Aceton 125 295 E
    75-05-8 Acetonitril 30 50 HE 2007
    Acetylentetrabromid se 1,1,2,2-tetrabrometan
    Acetylentetraklorid se 1,1,2,2-tetrakloretan
    50-78-2 Acetylsalisylsyre 5
    AES-ull 0,5 fiber/cm3 2007
    Akrolein se akrylaldehyd
    107-02-8 Akrylaldehyd 0,02 0,05 HE 2018
    0,05 0,12 S
    79-06-1 Akrylamid 0,03 HKMG 2020
    107-13-1 Akrylnitril 2 4 H K
    79-10-7 Akrylsyre 10 29 AE 2018
    20 59 S
    309-00-2 Aldrin 0,25 H
    Allylalkohol se 2-propen-1-ol
    107-11-9 Allylamin 2 5
    Allyl (2,3-epoksipropyl) eter se 1-allyloksy-2,3-epoksypropan
    Allylglycidyleter se 1-allyloksy-2,3-epoksypropan
    Allylklorid se 3-klorpropen
    106-92-3 1-allyloksy-2,3-epoksypropan 5 22 TA
    2179-59-1 Allylpropyldisulfid 2 12
    7429-90-5 Aluminiumpulver (pyroteknikk) 5
    Aluminiumløselige salter (beregnet som Al) 2
    Aluminiumalkyler 2
    1344-28-1 Aluminiumoksid 10 1
    Aluminium sveiserøyk 5
    141-43-5 2-aminoetanol 1 2,5 HE 2007
    2-aminopropan se 2-propylamin
    504-29-0 2-aminopyridin 0,5 2
    106-49-0 4-aminotoluen 1 4,5 HKE 2021
    2 8,9 S
    61-82-5 Amitrol 0,2 E 2018
    Ammat se ammoniumsulfamat
    7664-41-7 Ammoniakk 15 11 E2 2012
    50 36 S
    12125-02-9 Ammoniumklorid 10 1
    7773-06-0 Ammoniumsulfamat 10 1
    Amorf silisiumdioksid
    Respirabelt støv 1,5
    625-16-1 tert-amylacetat 50 260 E
    iso-amylalkohol se 3-metyl-1-butanol
    62-53-3 Anilin 1 4 HKAE 2021
    2 8 S
    o- og p-Anisidin se 2- og 4-metoksyanilin
    Anon se sykloheksanon
    Antimon og antimonforb. (beregnet som Sb) 0,5 K
    7803-52-3 Antimonhydrid 0,05 0,25 K
    Antu se 1-naftyltiourea
    Arsen, arsensyre og dets salter, og uorganiske arsenforbindelser (unntatt arsenhydrid) (beregnet som As), inhalerbar 0,005 KHG 2021
    7784-42-1 Arsenhydrid 0,003 0,01 K
    Arsin se arsenhydrid
    Asbest, alle former 0,1 fiber/cm3 GK
    8052-42-4 Asfalt (røyk) 5
    1912-24-9 Atrazin 5 K
    111-40-0 3-azapentan-1,5-diamin 1 4 HA
    3-azapentan-1,5-diol se 2,2'-iminodietanol
    86-50-0 Azinfosmetyl 0,2 H
    Aziridin se Etylenimin
    Barium og bariumforb. (unntatt bariumsulfat) (beregnet som Ba) 0,5 E
    17804-35-2 Benomyl 0,8 10 1
    71-43-2 Benzen 0,2 0,66 HKM 2020
    1,2-benzendiamin se o-fenylendiamin
    108-46-3 1,3-benzendiol 10 45 E 2007
    108-98-5 Benzentiol 0,5 2
    1,2,4-benzentrikarboksylsyre-1,2-anhydrid se benzen-1,2,4-trikarboksylsyre-1,2-anhydrid
    552-30-7 Benzen-1,2,4-trikarboksylsyre-1,2-anhydrid 0,005 0,04 A
    106-51-4 1,4-benzokinon 0,1 0,4
    94-36-0 Benzoylperoksid 5 A
    85-68-7 Benzylbutylftalat (BBP) 1 RE 2007
    Benzylklorid se α-klortoluen
    Beryllium og uorganiske berylliumforbindelser (beregnet som Be), inhalerbar 0,00002 KAG25 2021
    0,0002 S
    92-52-4 Bifenyl 0,2 1
    Bis (2,3-epoksypropyl) eter se 2,2'-[oksibis(metylen)] bisoksiran
    80-05-7 Bisfenol A, inhalerbar 2 ARE 2018
    Bis (2-kloretyl) se 2,2'-diklordietyleter
    Bis-klormetyleter se 1,1'-diklormetyleter
    Bly og uorg. blyforb. (beregnet som Pb) (støv og røyk) 0,05 GR
    301-04-2 Blyacetat (beregnet som Pb) 0,05 KR
    7446-27-7 Blyfosfat (beregnet som Pb) 0,05 KR
    7758-97-6 Blykromat (beregnet som Cr(VI)) 0,001 KRG 2021
    1335-32-6 Blysubacetat (beregnet som Pb) 0,05 KR
    Blytetraetyl se tetraetylbly
    Blytetrametyl se tetrametylbly
    Blåsyre se hydrogencyanid
    Bomullstøv, totalstøv 0,2 3
    Boraks se natriumtetraborat dekahydrat
    1303-86-2 Boroksid 10 1
    10294-33-4 Bortribromid 1 10 T
    7637-07-2 Bortrifluorid 1 3 T
    7726-95-6 Brom 0,1 0,7 E
    74-96-4 Brometan 5 22 H
    Bromoform se tribrommetan
    Brometylen se vinylbromid
    74-97-5 Bromklormetan 100 525
    2-brom-2-klor-1,1,1-trifluoretan se halotan
    74-83-9 Brommetan 5 20 HK
    7789-30-2 Brompentafluorid 0,1 0,7
    75-63-8 Bromtrifluormetan 500 3050
    106-99-0 1,3-butadien 1 2,2 KG 2020
    110-65-6 but-2-yn-1,4-diol 0,5 AE 2018
    106-97-8 Butan 250 600
    71-36-3 Butan-1-ol 25 75 HT 2007
    78-92-2 Butan-2-ol 25 75 HT 2007
    431-03-8 2, 3-butandion 0,02 0,07 AE 2018
    0,1 0,36 S
    Butanol (alle isomere) 25 75 HT 2007
    78-93-3 Butanon 75 220 E
    1338-23-4 2-butanonperoksid 1 T
    109-79-5 Butantiol 0,5 1,5
    2-butenal se (E)-2-butenal
    123-73-9 (E)-2-butenal 2 6 H
    111-76-2 2-butoksyetanol 10 50 HE
    2426-08-6 1-butoksy-2,3-epoksypropan 5 27 A
    112-34-5 2-2(butoksyetoksy)etanol 10 68 E 2007
    112-07-2 2-butoksyetylacetat 10 65 HE
    Butylacetat (alle isomere) 50 241 2021
    150 723 S
    n-butylacetat 50 241 E 2021
    150 723 S
    iso-butylacetat 50 241 E 2021
    150 723 S
    sec-butylacetat 50 241 E 2021
    150 723 S
    141-32-2 Butylakrylat 2 11 AE 2007
    Butylamin (alle isomere) 5 15 HT
    Butyletylketon se 3-heptanon
    Butyl (2,3-epoksypropyl) eter se 1-butoksy-2,3-epoksypropan
    Butylglycidyleter se 1-butoksy-2,3-epoksypropan
    Butylglykol se 2-butoksyetanol
    1189-85-1 tert-butylkromat (beregnet som CrO3) 0,1 HT
    138-22-7 Butyllaktat 5 25
    Butylmerkaptan se butantiol
    97-88-1 Butylmetakrylat 10 59 A 2007
    1634-04-4 tert-butylmetyleter (MTBE) 50 183,5 E 2011
    100 367 S
    p-tert-butyltoluen se 1-metyl-4-tert-butylbenzen
    2425-06-1 Captafol 0,1
    133-06-2 Captan 5 K
    1333-86-4 Carbon Black (lampesot) 3,5
    Cellosolve se 2-etoksyetanol
    Cellosolveacetat se 2-etoksyetylacetat
    21351-79-1 Cesiumhydroksid 2
    420-04-2 Cyanamid 0,6 1 HE 2007
    Cyanider (beregnet som CN) 5 H
    506-77-4 Cyanogenklorid 0,25 0,6 T
    13121-70-5 Cyheksatin 5
    Cyklo- se syklo
    50-29-3 DDT 1 K
    17702-41-9 Dekaboran 0,05 0,3 H
    Dekaner og andre høyere alifatiske hydrokarboner 40 275
    8065-48-3 Demeton 0,01 0,1 H
    867-27-6 Demeton-O-metyl 0,05 0,5 H
    57041-67-5 Desfluran 5 35 2010
    Diacetonalkohol se 4-hydroksy-4-metyl-2-pentanon
    1,2-diaminobenzen se o-fenylendiamin
    1,3-diaminobenzen se m-fenylendiamin
    1,4-diaminobenzen se p-fenylendiamin
    Diatoméjord (naturlig kieselguhr)
    Respirabelt støv 1,5
    333-41-5 Diazinon 0,1 H
    334-88-3 Diazometan 0,2 0,4 K
    Dibenzoylperoksid se benzoylperoksid
    19287-45-7 Diboran 0,1 0,1
    Dibrom se dimetyl-1,2-dibrom-2,2-dikloretylfosfat
    75-61-6 Dibromdifluormetan 50 430
    106-93-4 1,2-dibrometan 0,01 0,1 HKG 2021
    102-81-8 2-(dibutylamino)etanol 2 14 H
    Dibutylfosfat (alle isomere) 1 5
    84-74-2 Dibutylftalat 3
    460-19-5 Dicyan 10 22
    60-57-1 Dieldrin 0,25
    Dieseleksos (målt som elementært karbon) 0,05 KG22 , 23 2021
    Dietanolamin se 2,2'-iminodietanol 3 15
    109-89-7 Dietylamin 5 15 E 2007
    100-37-8 2-(dietylamino)etanol 10 50 H
    111-96-6 Dietylenglykoldimetyleter HR
    Dietylentriamin se 3-zapentan-1,5-diamin 2000
    60-29-7 Dietyleter 100 300 E 2007
    84-66-2 Dietylftalat 3
    117-81-7 Di-2-etylheksylftalat (DEHP) 1 R 2007
    Dietylketon se pentan-3-on
    Difenyl se bifenyl
    122-39-4 Difenylamin 5
    101-84-8 Difenyleter 1 7 E 2018
    2 14 S
    101-68-8 Difenylmetan-4,4-diisocyanat (MDI) 0,005 0,05 A4
    Difluordibrommetan se dibromdifluormetan
    75-71-8 Difluordiklormetan 500 2475
    75-45-6 Difluorklormetan 500 1750 E
    76-12-0 1,2-difluor-1,1,2,2-tetrakloretan 250 2085
    1314-56-3 Difosfor(V)oksid 1 E
    Diglycidyleter se 2,2'-[oksibis(metylen)] bisoksiran
    120-80-9 1,2-dihydroksybenzen 5 20
    1,3-dihydrokybenzen se 1,3-benzendiol
    Diisobutylketon se 2,6-dimetyl-4-heptanon
    Diisocyanater 0,005 A4
    108-18-9 Diisopropylamin 5 20 H
    108-20-3 Diisopropyleter 125 525
    7572-29-4 Dikloracetylen 0,1 0,4 T
    95-50-1 1,2-diklorbenzen 20 122 HE 2012
    50 306 S
    106-46-7 1,4-diklorbenzen 2 12 HKE 2018
    10 60 S
    111-44-4 2,2'-diklordietyleter 5 30 HK
    542-88-1 1,1'-diklordimetyleter 0,001 0,005 K
    118-52-5 1,3-diklor-5,5-dimetylhydantoin 0,2
    75-34-3 1,1-dikloretan 50 200 HE
    107-06-2 1,2-dikloretan 0,25 1 HKG 2021
    75-35-4 1,1-dikloreten 1 4 HKE 2018
    3 12 S
    540-59-0 1,2-dikloreten 100 395
    1,2-dikloretylen se 1,2-dikloreten
    94-75-7 2,4-diklorfenoksyeddiksyre 5
    136-78-7 2(2,4-diklorfenoksy)etylsulfat 5
    75-09-2 Diklormetan 15 50 HKE 2018
    45 150 S
    Diklormonofluormetan se fluordiklormetan
    594-72-9 1,1-diklor-1-nitroetan 2 12 HT
    78-87-5 1,2-diklorpropan 40 185
    75-99-0 2,2-diklorpropansyre 1 6
    542-75-6 1,3-diklorpropen 1 5 H
    2,2-diklorpropionsyre se 2,2-diklorpropansyre
    1,2-diklor-1,1,2,2-tetrafluoretan se 1,1,2,2-tetrafluor-1,2-dikloretan
    62-73-7 Diklorvos 0,1 1 HK
    85-00-7 Diquatdibromid 0,5
    109-87-5 Dimetoksymetan 500 1550
    127-19-5 N,N-dimetylacetamid 10 35 HE
    124-40-3 Dimetylamin 2 4 E 2000
    121-69-7 N,N-Dimetylanilin 5 25 H
    108-84-9 1,3-dimetylbutyl acetat 25 150
    300-76-5 Dimetyl-1,2-dibrom-2,2-dikloretyl fosfat 3
    115-10-6 Dimetyleter 200 384 E 2007
    598-56-1 Dimetyletylamin 2 6
    68-12-2 N,N-dimetylformamid 2 6 HRG26 2022
    10 30 S 2022
    131-11-3 Dimetylftalat 3
    108-83-8 2,6-dimetyl-4-heptanon 20 120
    57-14-7 1,1-dimetylhydrazin 0,01 0,02 HAK
    1,2-dimetylhydrazin 0,01 0,02 HK
    77-78-1 Dimetylsulfat 0,01 0,05 HK
    Dinitrobenzen (alle isomere) 0,15 1 H
    10024-97-2 Dinitrogenoksid 50 90 R 2000
    534-52-1 4,6-dinitro-o-kresol 0,2 H
    Dinitrotoluen (alle isomere) 0,15 HK
    123-91-1 1,4-dioksan 5 18 HKE 2011
    10 36 S
    117-84-0 Dioktylftalat 3
    138-86-3 Dipenten 25 140 A
    Dipropylenglykolmetyleter se (2-metoksymetyletoksy)-propanol
    Dipropylketon se heptan-4-on
    Disul se 2-(2,4-diklorfenoksy)etylsulfat
    97-77-8 Disulfiram 2
    10025-67-9 Disvoveldiklorid 1 6
    5124-30-1 Disykloheksylmetan-4,4'-diisocyanat 0,005 0,05 A4
    77-73-6 Disyklopentadien 5 30
    298-04-4 Disyston 0,1 H
    330-54-1 Diuron 5 K
    Divinylbenzen (alle isomere) 10 53
    Dursban se klorpyrifos
    64-19-7 Eddiksyre 10 25 AE 2018
    20 50 S
    108-24-7 Eddiksyreanhydrid 5 20 T
    Ekstraksjonsbensin (vesentlig n-heksan) 50 175
    Ekstraksjonsbensin (uspesifisert) 100 500
    115-29-7 Endosulfan 0,1 H
    72-20-8 Endrin 0,1 H
    13838-16-9 Enfluran 0,3 2,3 R 2000
    Epiklorhydrin se 1-klor-2,3-epoksypropan
    EPN se O-etyl-O-4-nitrofenylfenyltiofosfonat
    1,2-epoksy-3-fenoksypropan se fenylglycidyleter
    1,2-epoksypropan se 1,2-propylenoksid
    556-52-5 2,3-epoksy-1-propanol 25 75 A
    2,3-epoksypropyl fenyleter se fenylglycidyleter
    4016-14-2 2,3-epoksypropyl isopropyleter 25 120
    64-17-5 Etanol 500 950
    Etanolamin se 2-aminoetanol
    107-21-1 1,2-etandiol 20 52 HE5 2012
    40 104 S
    628-96-6 1,2-etandioldinitrat 0,03 0,18 H
    75-08-1 Etantiol 0,5 1
    Eter se dietyleter
    110-80-5 2-etoksyetanol 2 8 HRE 2011
    111-15-9 2-etoksyetylacetat 2 11 HRE 2011
    141-78-6 Etylacetat 200 734 E 2018
    400 1468 S
    140-88-5 Etylakrylat 5 21 HAKE 2011
    10 42 S
    75-04-7 Etylamin 2 4 E 2000
    Etyl-sek-amylketon se 5-metyl-3-heptanon
    100-41-4 Etylbenzen 5 20 HKE 2000
    Etylbromid se brometan
    107-15-3 Etylendiamin 10 25 A
    Etylendibromid se 1,2-dibrometan
    Etylendiklorid se 1,2-dikloretan
    Etylenglykol se 1,2-etandiol
    Etylenglykoldinitrat se 1,2-etandioldinitrat
    Etylenglykolmonobutyleter se 2-butoksyetanol
    Etylenglykolmonoetyleter se 2-etoksyetanol
    Etylenglykolmonoetyleteracetat se 2-etoksyetylacetat
    Etylenglykolmonometyleter se 2-metoksyetanol
    Etylenglykolmonometyleteracetat se 2-metoksyetylacetat
    151-56-4 Etylenimin 0,5 1 HK
    Etylenklorhydrin se 2-kloretanol
    75-21-8 Etylenoksid 1 1,8 HKG 2020
    109-94-4 Etylformiat 50 150
    Etylglykol se 2-etoksyetanol
    Etylglykolacetat se 2-etoksyetylacetat
    104-76-7 2-ethylhexanol 1 5,4 E 2018
    10 54 S
    Etylidenklorid se 1,1-dikloretan
    16219-75-3 5-etyliden-2-norbornen 5 25 T
    Etylklorid se kloretan
    97-63-2 Etylmetakrylat 50 250 A
    Etylmerkaptan se etantiol
    Etylmetanoat se etylformiat
    100-74-3 N-etylmorfolin 5 23 H
    O-etyl-O-(4-nitrofenyl) fenylmonotiofosfonat se O-etyl-O-4-nitrofenylfenyltiofosfonat
    2104-64-5 O-etyl-O-4-nitrofenylfenyltiofosfonat 0,5 H
    78-10-4 Etylsilikat 5 44 E 2018
    108-95-2 Fenol 1 4 HE 2011
    3 12 S
    92-84-2 Fenotiazin 5 H
    1,2-fenylendiamin se o-fenylendiamin
    1,3-fenylendiamin se m-fenylendiamin
    1,4-fenylendiamin se p-fenylendiamin
    Fenyleter se difenyleter
    108-45-2 m-fenylendiamin 0,1 HA
    95-54-5 o-fenylendiamin 0,1 HAK
    p-fenylendiamin 0,1 HA
    638-21-1 Fenylfosfin 0,05 0,25 T
    122-60-1 Fenylglycidyleter 1 5 A
    100-63-0 Fenylhydrazin 0,6 A
    Fenylmerkaptan se benzentiol
    98-82-8 2-fenylpropan se kumen
    98-83-9 2-fenylpropen 50 240 E
    14484-64-1 Ferbam 5
    12604-58-9 Ferrovanadium 1
    7782-41-4 Fluor 0,1 0,2 E
    Fluorider (beregnet som F) se uorganiske fluorider
    Fluormonoksid se oksygendifluorid
    75-43-4 Fluordiklormetan 10 42
    75-69-4 Fluortriklormetan 500 2800
    Fluss-syre se hydrogenfluorid
    298-02-2 Forat 0,05 H
    50-00-0 Formaldehyd 0,3 0,37 AKG 2021
    0,6 0,74 S
    1 1,2 T
    75-12-7 Formamid 10 18 H
    Fosdrin se mevinfos
    7803-51-2 Fosfin 0,1 0,15 E
    7723-14-0 Fosfor (gult) 0,1
    Forforoksyklorid se fosforylklorid
    10026-13-8 Fosforpentaklorid 1 E
    Forforpentaoksid se difosfor(V)oksid
    1314-80-3 Fosforpentasulfid 1 E
    7664-38-2 Fosforsyre 1 E
    Fosforsyreanhydrid se difosfor(V)oksid
    7719-12-2 Fosfortriklorid 0,2 1,5
    10025-87-3 Fosforylklorid 0,01 0,064 E 2021
    0,02 0,13 S
    75-44-5 Fosgen 0,05 0,2 TE 2012
    Freon 11 se fluortriklormetan
    Freon 12 se difluordiklormetan
    Freon 21 se fluordiklormetan
    Freon 22 se difluorklormetan
    Freon 112 se
    1,2-difluor-1,1,2,2-tetrakloretan
    Freon 113 se 1,2,2-trifluor-1,1,2-trikloretan
    Freon 114 se 1,1,2,2-tetrafluor-1,2-dikloretan
    626-17-5 m-ftalodinitril 5
    85-44-9 Ftalsyreanhydrid 2 A
    98-01-1 2-furaldehyd 2 8 H
    Furfural se 2-furaldehyd
    98-00-0 Furfurylalkohol 5 20 H
    7782-65-2 Germaniumtetrahydrid 0,2 0,6
    Glassfiber/polyester, totalstøv 5
    Glimmer
    Totalstøv 6
    Respirabelt støv 3
    111-30-8 Glutaraldehyd 0,2 0,8 AT
    Glutaraldehyd (alkalisk aktivert) 0,25 T
    55-63-0 Glyceroltrinitrat 0,01 0,09 HE 2018
    0,02 0,19 S
    Glycidol se 2,3-epoksy-1-propanol
    Grafitt, naturlig
    Totalstøv 5
    Respirabelt støv 2
    Grafitt, syntetisk
    Totalstøv 10
    Respirabelt støv 4
    7440-58-6 Hafnium 0,5
    151-67-7 Halotan 0,02 0,2 R 2000
    HDI se heksan-1,6-diisocyanat
    684-16-2 Heksafluoraceton 0,1 0,7 H
    Heksahydro-1,3,5-trinitro-1,s-triazin
    se perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5-triazin
    87-68-3 Heksaklorbutadien 0,02 0,24 H
    67-72-1 Heksakloretan 1 10 H
    1335-87-1 Heksaklornaftalen 0,2 H
    77-47-4 Heksaklorsyklopentadien 0,01 0,1
    Heksametylendiisocyanat se heksan-1,6-diisocyanat
    100-97-0 Heksametylentetramin 3
    110-54-3 n-heksan 20 72 RE 2007
    Heksan (unntatt n-heksan) 250 1050
    124-09-4 Heksandiamin 0,5 1 HT 2007
    822-06-0 Heksan-1,6-diisocyanat 0,005 0,035 A4
    2-heksanon se heksan-2-on
    591-78-6 Heksan-2-on 1 4 H
    sek-heksylacetat se 1,3-dimetylbutyl acetat
    4Heksylenglykol se 2-metyl-2,4-pentandiol
    76-44-8 Heptaklor 0,5 H
    142-82-5 Heptan 200 800 E
    123-19-3 Heptan-4-on 25 115
    110-43-0 2-heptanon 25 115 HE
    106-35-4 3-heptanon 20 95 E 2014
    50 250 S
    4-heptanon se heptan-4-on
    302-01-2 Hydrazin 0,01 0,01 AHKG 2020
    10035-10-6 Hydrogenbromid 2 7 STE 2014
    74-90-8 Hydrogencyanid 0,9 1 HE 2018
    4 5 S
    61788-32-7 Hydrogenert terfenyl 2 19 E 2018
    5 48 S
    7664-39-3 Hydrogenfluorid 0,6 0,5 HE 2010
    1,8 1,5 S
    Hydrogenfosfid se fosfin
    7647-01-0 Hydrogenklorid 5 7 TE
    7722-84-1 Hydrogenperoksid 1 1,4
    7783-07-5 Hydrogenselenid 0,01 0,05 E
    7783-06-4 Hydrogensulfid 5 7 E 2011
    10 14 T
    123-31-9 Hydrokinon 0,5 AK
    868-77-9 2-hydroksyetylmetakrylat 2 11 A 2007
    123-42-2 4-hydroksy-4-metyl-2-pentanon 25 120
    999-61-1 2-hydroksypropylakrylat 0,5 2,9 HA
    Ildfaste keramiske fibrer 0,1 fiber/cm3 KG 2020
    111-42-2 2,2'-iminodietanol 3 15
    2,2'-iminodi(etylamin) se 3-azapentan-1,5-diamin
    95-13-6 Inden 10 45
    Indium og indiumforb. (beregnet som In) 0,1
    Isoamylacetat se (3-metylbutyl)acetat
    Isoamylalkohol se 3-metyl-1-butanol
    Isobutylacetat se butylacetat (alle isomere)
    97-86-9 Isobutylmetakrylat 50 300 A
    Isocyanater se diisocyanater
    26675-46-7 Isofluran 2 15 R 2010
    78-59-1 Isoforon 5 25 T
    4098-71-9 Isoforondiisocyanat 0,005 0,045 A4
    26952-21-6 Isooktan-1-ol 25 135
    Isooktylalkohol se isooktan-1-ol
    78-78-4 Isopentan 250 750 E 2007
    123-92-2 Isopentylacetat 50 260 E
    Isopropanol se 2-propanol
    109-59-1 2-isopropoksyetanol 20 80
    2-isopropoksypropan se diisopropyleter
    108-21-4 Isopropylacetat 100 420
    Isopropylamin se 2-propylamin
    768-52-5 Isopropylanilin 2 11 H
    Isopropylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
    1309-37-1 Jern(III)oksid (beregnet som Fe) 3
    13463-40-6 Jernpentakarbonyl 0,01 0,08
    Jernsalter (beregnet som Fe) 1
    7553-56-2 Jod 0,1 1 T
    74-88-4 Jodmetan 1 5 H
    Jodoform se trijodmetan
    Kadmium og uorganiske kadmiumforbindelser (unntatt kadmiumoksid) (beregnet som Cd), inhalerbar 0,001 KG 2021
    1306-19-0 Kadmiumoksid (beregnet som Cd), inhalerbar 0,001 KG 2021
    0,02 T
    151-50-8 Kaliumcyanid 0,9 1 HE 2018
    4 5 S
    1310-58-3 Kaliumhydroksid 2 T
    156-62-7 Kalsiumcyanamid 0,5
    1305-62-0 Kalsiumhydroksid 1 E 2018
    Respirabelt støv 4 S
    1305-78-8 Kalsiumoksid 1 E 2018
    Respirabelt støv 4 S
    8001-35-2 Kamfeklor 0,5 H
    76-22-2 Kamfer (syntetisk) 2 12
    105-60-2 ε-kaprolaktam 10 40 E5 2012
    63-25-2 Karbaryl 5 H
    1563-66-2 Karbofuran 0,1 H
    124-38-9 Karbondioksid 5000 9000 E
    75-15-0 Karbondisulfid 5 15 HRE 2011
    630-08-0 Karbonmonoksid 20 23 RE 2018
    100 117 S6
    558-13-4 Karbontetrabromid 0,1 1,4
    Karbontetraklorid se tetraklormetan
    353-50-4 Karbonylfluorid 2 5
    Karbonylklorid se fosgen
    13466-78-9 δ-karen 25 140 A
    Katekol se 1,2-dihydroksybenzen
    463-51-4 Keten 0,5 0,9
    Kinon se 1,4-benzokinon
    Kleberstein
    Totalstøv 6
    Respirabelt støv 3
    7782-50-5 Klor 0,5 1,5 E 2007
    1 3 T
    107-20-0 Kloracetaldehyd 1 3 T
    532-27-4 α-kloracetofenon 0,05 0,3
    79-04-9 Kloracetylklorid 0,05 0,2 H
    108-90-7 Klorbenzen 5 23 E 2007
    2698-41-1 o-klorbenzylidenmalononitril 0,05 0,4 H
    Klorbrommetan se bromklormetan
    57-74-9 Klordan 0,5 H
    Klordifluormetan se difluorklormetan
    10049-04-4 Klordioksid 0,1 0,3
    106-89-8 1-klor-2,3-epoksypropan 0,5 1,9 HAKG 2021
    55720-99-5 Klorert difenyloksid 0,5 H
    Klorert kamfen se toksafen
    75-00-3 Kloretan 100 270 KE 2007
    107-07-3 2-kloretanol 1 3 HT
    Kloreten se vinylklorid
    74-87-3 Klormetan 20 40 KE 2021
    40 80 S
    Klormetylbenzen se α-klortoluen
    100-00-5 1-klor-4-nitrobenzen 1 H
    600-25-9 1-klor-1-nitropropan 2 10
    Kloroform se triklormetan
    Klorpikrin se triklornitrometan
    126-99-8 2-kloropren 1 3,6 H
    107-05-1 3-klorpropen 1 3 H
    2921-88-2 Klorpyrifos 0,2 H
    2039-87-4 o-klorstyren 25 140
    100-44-7 α-klortoluen 1 5 KT
    95-49-8 o-klortoluen 25 125 H
    7790-91-2 Klortrifluorid 0,1 0,4
    7440-50-8 Kobber
    Røyk 0,1
    Støv 1
    Kobolt (røyk) og uorg. koboltforb. (beregnet som Co, unntatt Co(II) 0,02 AR 2000
    Kobolt, Co(II)-forb. (røyk) og uorg. (beregnet som Co) 0,02 AKR 2000
    Kobolthydrokarbonyl (beregnet som Co) 0,1
    Koboltkabonyl (beregnet som Co) 0,1
    1319-77-3 Kresoler (alle isomere) 5 22 HE
    14464-46-1 Kristobalitt
    Totalstøv 0,15 K7
    Respirabelt støv 0,05 KG7 , 21 2021
    Krom og Cr2+ – og Crm3+ – forb. (beregnet som Cr) 0,5 E
    Kromsyre og Kromater (beregnet som Cr(VI)), se seksverdige kromforbindelser (beregnet som Cr(VI))
    Krotonaldehyd se (E)-2-butenal
    (E)-krotonaldehyd se (E)-2-butenal
    Kullstøv
    Totalstøv 4
    Respirabelt støv 1,5
    Kumen se 1-metyletylbenzen
    14808-60-7 Krystallinsk silika (SiO2), α-kvarts
    Totalstøv 0,3 K7
    Respirabelt støv 0,05 KG7 , 21 2021
    Kvikksølv og kvikksølvforb. (unntatt alkylforbindelser) (beregnet som Hg) 0,02 AE 2007
    Biologisk grenseverdi for urin 30 μg Hg/g kreatinin 8
    Kvikksølv, alkylforb. (beregnet som Hg) 0,01 AH
    Limonen se d-limonen, i-limonen og dipenten
    5989-27-5 d-limonen 25 140 A
    5989-54-8 i-limonen 25 140
    58-89-9 Lindan 0,5 H
    7580-67-8 Litiumhydrid Inhalerbar 0,02 SE 2018
    Loddetråd med harpiksholdig kjerne (beregnet som formaldehyd) 0,1
    Lystgass se dinitrogenoksid
    1309-48-4 Magnesiumoksid 10 1
    121-75-5 Malation 5 H
    108-31-6 Maleinsyreanhydrid 0,2 0,8 A
    7439-96-5 Mangan og uorganiske manganforb. (beregnet som Mn) 2018
    Inhalerbar fraksjon 0,2 E9
    Respirabel fraksjon 0,05 E9
    12079-65-1 Mangansyklopentadienyltrikarbonyl (beregnet som Mn) 0,1 H
    64-18-6 Maursyre 5 9 E
    MDI se difenylmetan-4,4'-diisocyanat
    Melstøv, inhalerbar 3 A10 2000
    Merkaptoeddiksyre se tioglykolsyre
    108-67-8 Mesitylen (trimetylbenzener) 20 100 E
    Mesityloksid se 4-metyl-3-penten-2-on
    79-41-4 Metakrylsyre 20 70
    Metakrylsyremetylester se metylmetakrylat
    67-56-1 Metanol 100 130 HE
    74-93-1 Metantiol 0,5 1
    90-04-0 2-metoksyanilin 0,1 0,5 HK
    104-94-9 4-metoksyanilin 0,1 0,5 H
    109-86-4 2-metoksyetanol 1 3,1 HRE 2011
    111-77-3 2-(2-metoksyetoksy) etanol 10 50 HRE 2007
    110-49-6 2-metoksyetylacetat 1 4,9 HRE 2011
    150-76-5 4-metoksyfenol 5
    72-43-5 Metosyklor 5
    34590-94-8 (2-metoksymetyletoksy)-propanol 50 300 HE
    107-98-2 1-metoksy-2-propanol 50 180 HE
    108-65-6 1-metoksy-2-propylacetat 50 270 HE
    1589-47-5 2-metyloksy-1-propanol 20 75 HR
    70657-70-4 2-metoksy-1-propylacetat 20 110 HR
    16752-77-5 Metomyl 2,5 H
    79-20-9 Metylacetat 100 305
    Metylacetylen se propyn
    Metylacetylen-propadien-blanding 500 900
    96-33-3 Metylakrylat 5 18 HAE 2011
    10 36 S
    126-98-7 Metylakrylnitril 1 3 HA
    74-89-5 Metylamin 10 12
    Metylamylalkohol se 4-metyl-2-pentanol
    Metylamylketon se 2-heptanon
    100-61-8 N-metylanilin 0,5 2 H
    75-55-8 2-metylaziridin 2 5 HK
    Metylbromid se brommetan
    3-metylbutanon se 3-metyl-2-butanon
    563-80-4 3-metyl-2-butanon 100 350 H
    123-51-3 3-metyl-1-butanol 5 18 HE 2021
    10 37 S
    626-38-0 1-metylbutylacetat 50 260 E
    3-metylbutylacetat se isopentylacetat
    98-51-1 1-metyl-4-tert-butylbenzen 10 60
    Metylbutylketon se Heksan-2-on
    137-05-3 Metyl-2-cyanoakrylat 2 8 A
    101-14-4 4,4'-metylenbis(2-kloranilin) (MOCA) 0,01 KHG 2021
    Metylen-bis-(4-syklo heksylisocyanat) se disykloheksylmetan-4,4'-diisocyanat
    Metylen-bis-fenyldiisocyanat se difenylmetan-4,4'-diisocyanat
    101-77-9 4,4'-metylendianilin 0,01 0,08 HAKG 2021
    Metylenklorid se diklormetan
    98-82-8 1-metyletylbenzen 10 50 HKE 2021
    50 250 S
    Metyletylketon se butanon
    Metyletylketonperoksid se 2-butanonperoksid
    Metylfenol se kresoler
    Metylformat se metylmetanat
    Metylglykol se 2-metaoksyetanol
    Metylglykolacetat se 2-metoksyetylacetat
    110-12-3 5-metyl-2-heksanon 20 95 E 2014
    50 250 S
    541-85-5 5-metyl-3-heptanon 10 53 E 2014
    20 107 S
    60-34-4 Metylhydrazin 0,01 0,02 HK
    Metylisobutylkarbinol se 4-metyl-2-pentanol
    Metylisobutylketon se 4-metylpentan-2-on
    624-83-9 Metylisocyanat 0,02 0,05 S (5 min.) AE11 2011
    Metylisopropylketon se 3-metyl-2-butanon
    Metyljodid se jodmetan
    Metylklorid se klormetan
    Metylkloroform se 1,1,1-trikloretan
    Metylmerkaptan se metantiol
    80-62-6 Metylmetakrylat 25 100 AE 2011
    100 400 S
    107-31-3 Metylmetanat 50 125 HE 2018
    100 250 S
    107-41-5 2-metyl-2,4-pentandiol 20 100 T
    872-50-4 N-metyl-2-pyrrolidon 5 20 HRE 2011
    20 80 S
    108-11-2 4-metyl-2-pentanol 20 80 H
    108-10-1 4-metylpentan-2-on 20 83 HE 2012
    50 208 S
    141-79-7 4-metyl-3-penten-2-on 10 40
    4-metylpentyl-2-acetat se 1,3-dimetylbutyl acetat
    78-83-1 2-metylpropan-1-ol 25 75 HT 2007
    75-65-0 2-metyl-2-propanol 25 75 HT 2007
    Metylpropylketon se 2-pentanon
    681-84-5 Metylsilikat 1 6
    α-metylstyren se 2-fenylpropen
    108-87-2 Metylsykloheksan 200 800
    Metylsykloheksanol (alle isomere) 25 120
    583-60-8 2-metylsykloheksanon 25 115 H
    12108-13-3 Metylsyklopentadienylmangantrikarbonyl (beregnet som Mn) 0,1 0,2 H
    479-45-8 N-Metyl-2,4,6-N-tetranitroanilin 1,5 HA
    7786-34-7 Mevinfos 0,01 0,1 H
    MMMF (Man Made Mineral Fibers) se ildfaste keramiske fibrer, tynne glassfibrer til spesialformål, mineralull og AES-ull
    Mineraloljer brukt som motorolje HKG24 2021
    Mineralull 1 fiber/cm3 12 2007
    Molybdenforbindelser, løselige (beregnet som Mo) 5
    Molybdenforbindelser, uløselige (beregnet som Mo) 10
    Monofluordiklormetan se fluordiklormetan
    110-91-8 Morfolin 10 36 HE 2007
    91-20-3 Naftalen 10 50 E
    3173-72-6 Naftalen-1,5-diisocyanat 0,005 0,04 A4
    86-88-4 1-naftyltiourea 0,3
    26628-22-8 Natriumazid 0,1 E 2014
    0,3 S
    Natriumbisulfitt se natriumhydrogensulfitt
    143-33-9 Natriumcyanid 0,9 1 HE 2018
    4 5 S
    62-74-8 Natriumfluoracetat 0,05 H
    7631-90-5 Natriumhydrogensulfitt 5
    1310-73-2 Natriumhydroksid 2 T
    7681-57-4 Natriummetabisulfitt (natriumpyrosulfitt) 5
    Natriumtetraborater:
    1330-43-4 Vannfritt 1
    1303-96-4 Dekahydrater 5
    12447-40-4 Pentahydrater 1
    463-82-1 Neopentan 250 750 E 2007
    Nikkel og nikkelforbindelser (beregnet som Ni) 0,05 AKR 2000
    Nikkelkarbonyl se nikkeltetrakarbonyl
    13463-39-3 Nikkeltetrakarbonyl 0,001 0,007 HKR
    54-11-5 Nikotin 0,5 HE
    100-01-6 p-nitroanilin 3 H
    98-95-3 Nitrobenzen 0,2 1 HKRE 2007
    79-24-3 Nitroetan 20 62 HE 2018
    100 312 S
    10102-44-0 Nitrogendioksid 0,5 0,96 E13 2018
    1 1,91 S
    10102-43-9 Nitrogenmonoksid 2 2,5 E14 2018
    Nitrogenoksid se nitrogenmonoksid
    7783-54-2 Nitrogentrifluorid 10 29
    Nitroglycerol se glyceroltrinitrat
    Nitroglykol se 1,2-etandioldinitrat
    p-nitroklorbenzen se 1-klor-4-nitrobenzen
    75-52-5 Nitrometan 50 125
    108-03-2 1-nitropropan 20 70
    79-46-9 2-nitropropan 5 18 KG 2020
    Nitrotoluen (alle isomere) 1 5,5 H
    111-84-2 Nonan 100 525
    144-62-7 Oksalsyre 1 E
    2-okso-heksametylenimin se kaprolaktam
    2238-07-5 2,2'-[oksibis(metylen)] bisoksiran 0,1 0,5 AT
    7783-41-7 Oksygendifluorid 0,05 0,1
    2234-13-1 Oktaklornaftalen 0,1 H
    111-65-9 Oktan 150 725
    2-oktanol se isooktan-1-ol
    Oljedamp 50
    Oljetåke (mineraloljepartikler) 1
    Organisk støv, totalstøv 5
    20816-12-0 Osmiumtetraoksid 0,0002 0,002
    10028-15-6 Ozon 0,1 0,2
    PAH (polyaromatiske hydrokarboner) 0,04 HKG15 , 16 2021
    8002-74-2 Parafin (røyk) 2
    4685-14-7 Parakvat 0,1 H
    56-38-2 Paration 0,05 H
    298-00-0 Paration-metyl 0,2 H
    1336-36-3 PCB (polyklorerte bifenyler) 0,01 HK
    19624-22-7 Pentaboran 0,005 0,01
    76-01-7 Pentakloretan 5 40 H
    87-86-5 Pentaklorfenol 0,05 0,5 HK
    1321-64-8 Pentaklornaftalen 0,5 H
    109-66-0 Pentan 250 750 E
    96-22-0 pentan-3-on 100 350
    Pentanol (alle isomere) 50 180
    107-87-9 2-pentanon 75 260
    3-pentanon se pentan-3-on
    620-11-1 3-pentylacetat 50 260 E
    628-63-7 Pentylacetat 50 260 E
    Pentylacetat (alle isomere) 50 260
    121-82-4 Perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5-triazin 1,5 H
    Perkloretylen se tetreakloreten
    Perklormetylenmerkaptan se triklormetansulfenylklorid
    7616-94-6 Perklorylfluorid 3 14
    Perlitt
    Totalstøv 10
    Respirabelt støv 4
    Persulfater 2 A
    88-89-1 Pikrinsyre 0,1 HE
    83-26-1 Pindon 0,1
    80-56-8 α-pinen 25 140 H
    127-91-3 β-pinen 25 140
    110-85-0 Piperazin 0,1 AE 2014
    0,3 S
    Pival se pindon
    2-pivalyl-1,3-indandion se pindon
    Platinaforbindelser, løselige (beregnet som Pt) 0,002
    7440-06-4 Platina, metallisk Ingen verdi vedtatt E 2012
    Plictran se cyheksatin
    Polyester/glassfiber, totalstøv 5
    74-98-6 Propan 500 900
    57-55-6 Propan-1,2-diol 25 79 2007
    6423-43-4 Propan-1,2-diyl dinitrat 0,05 0,3 H
    1,2-propandioldinitrat se propan-1,2-diyl dinitrat
    71-23-8 1-propanol 100 245 H
    67-63-0 2-propanol 100 245
    Propargylalkohol se 2-propyn-1-ol
    Propenal se akrylaldehyd
    107-18-6 2-propen-1-ol 2 5 HE
    79-09-4 Propionsyre 10 30 E
    57-57-8 β-propiolakton 0,5 1,5 K
    114-26-1 Propoxur 0,5
    2-propylacetat se isopropylacetat
    109-60-4 n-propylacetat 100 420
    75-31-0 2-propylamin 5 12
    1,2-propylenglykoldinitrat se propan-1,2-diyl dinitrat
    Propylenglykolmonometyleter se 1-metoksy-2-propanol
    2-propylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
    Propylenimin se 2-metylaziridin
    75-56-9 1,2-propylenoksid 1 2 AHKG 2020
    iso-propylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
    627-13-4 Propylnitrat 20 90
    74-99-7 Propyn 500 825
    107-19-7 2-propyn-1-ol 1 2,5 H
    8003-34-7 Pyretrin 1 E 2007
    110-86-1 Pyridin 5 15 E
    Pyrokatekol se 1,2-dihydroksybenzen
    Resorcinol se 1,3-benzendiol
    Respirabelt støv i silisiumkarbidindustri, i ovnshus og ovnshusrelaterte avdelinger i silisiumkarbidindustri 0,5
    7440-16-6 Rhodium 0,1
    Rhodiumforb., løselige (beregnet som Rh) 0,001
    299-84-3 Ronnel 5
    83-79-4 Rotenon 5
    7697-37-2 Salpetersyre 2 5 E 2007
    Saltsyre se hydrogenklorid
    Seksverdige kromforbindelser (beregnet som Cr(VI)) For blykromat, se egen oppføring. 0,001 AKG 2021
    Selen og uorganiske selenforbindelser (unntatt selensulfid, hydrogenselenid og selenheksafluorid) (beregnet som Se) 0,05 A 2000
    7783-79-1 Selenheksafluorid 0,05 0,4
    7446-34-6 Selensulfid 0,05 AK 2000
    28523-86-6 Sevofluran 5 35 2010
    7803-62-5 Silan 0,5 0,7
    7440-21-3 Silisium 10 1
    Silisiumkarbid fiber 0,1 fiber/cm3 K
    Silisiumkarbid se respirabelt støv i silisium karbidindustri
    Silisiumtetrahydrid se silan
    7646-85-7 Sinkklorid 1
    1314-13-2 Sinkoksid 5
    Sjenerende støv
    Totalstøv 10
    Respirabelt støv 5
    Stibin se antimonhydrid
    57-24-9 Stryknin 0,15 T
    100-42-5 Styren 25 105 M
    1395-21-7 Subtilisiner (vaskemiddelenzymer) 0,00006 T
    3689-24-5 Sulfotep 0,1 HE 2014
    2699-79-8 Sulfurylfluorid 5 20
    Sveiserøyk (uspesifisert) 5 17
    7446-09-5 Svoveldioksid 0,5 1,3 E18 2018
    1,0 2,7 S
    2551-62-4 Svovelheksafluorid 1000 6000
    Svovelmonoklorid se disvoveldiklorid
    5714-22-7 Svovelpentafluorid 0,01 0,1 T
    7664-93-9 Svovelsyreaerosol, torakal fraksjon 0,1 KE 2011
    7783-60-0 Svoveltetrafluorid 0,1 0,4
    110-82-7 Sykloheksan 150 525 E
    108-93-0 Sykloheksanol 25 100
    108-94-1 Sykloheksanon 10 40 HE 2014
    20 80 S
    110-83-8 Sykloheksen 150 510
    108-91-8 Sykloheksylamin 10 40 H
    Syklonitt se perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5-triazin
    542-92-7 1,3-syklopentadien 40 110
    Syntetiske mineralfibre se MMMF
    7440-22-4 Sølv, metallstøv og røyk 0,1 E
    Sølv, løselige forb. (beregnet som Ag) 0,01 E
    2,4,5-T se 2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre
    Talkum uten fiber
    Totalstøv 6
    Respirabelt støv 2
    TDI se 2,4- og 2,6-toluendiisocyanat
    13494-80-9 Tellur 0,1
    7783-80-4 Tellurheksafluorid 0,02 0,2
    TEPP se tetraetylpyrofosfat
    Terfenyler 0,5 4,5 T
    8006-64-2 Terpentin (vegetabilsk) 25 140 HA
    79-27-6 1,1,2,2-tetrabrometan 1 14
    Tetrabrommetan se karbontetrabromid
    78-00-2 Tetraetylbly 0,01 0,075 HR
    107-49-3 Tetraetylpyrofosfat 0,004 0,05 H
    76-14-2 1,1,2,2-tetrafluor-1,2-dikloretan 500 3500
    109-99-9 Tetrahydrofuran 50 150 HE
    79-34-5 1,1,2,2-tetrakloretan 1 7 H
    127-18-4 Tetrakloreten 6 40 HKRE 2018
    18 120 S
    Tetrakloretylen se tetrakloreten
    56-23-5 Tetraklormetan 1 6,3 HKE 2018
    3 19 S
    1335-88-2 Tetraklornaftalen 2 H
    75-74-1 Tetrametylbly 0,01 0,075 HR
    3333-52-6 Tetrametylsuccinonitril 0,5 3 H
    7722-88-5 Tetranatriumpyrofosfat 5
    509-14-8 Tetranitrometan 0,005 0,04 K
    Tetryl se N-metyl-2,4,6-N-tetranitroanilin
    Thallium og løselige thalliumforb. (beregnet som Tl) 0,1 H
    7719-09-7 Thionylklorid 1 5 T
    Tinnforbindelser, organiske (beregnet som Sn) 0,1 H
    Tinnforbindelser, uorganiske (beregnet som Sn) 2 E
    68-11-1 Tioglykolsyre 1 5
    137-26-8 Tiram 5 AM
    13463-67-7 Titandioksid 5
    TNT se 2,4,6-trinitrotoluen
    Toksafen se kamfeklor
    108-88-3 Toluen 25 94 HE
    584-84-9 2,4-toluendiisocyanat 0,005 0,035 AK4
    91-08-7 2,6-toluendiisocyanat 0,005 0,035 AK4
    95-53-4 o-toluidin 0,1 0,5 HKG 2020
    Trestøv fra harde eksotiske tresorter, eik og bøk 1 KG19 2020
    Trestøv fra nordiske tresorter unntatt eik og bøk, totalstøv 2 K
    75-25-2 Tribrommetan 0,5 5 HK
    126-73-8 Tributylfosfat 0,2 2,5
    Tri(cykloheksyl)tinnhydroksid se cyheksatin
    15468-32-3 Tridymitt
    Totalstøv 0,15 K7
    Respirabelt støv 0,05 KG7 , 21 2021
    102-71-6 Trietanolamin 5
    121-44-8 Trietylamin 2 8 HE
    112-24-3 Trietylentetramin 1 6 A 2007
    603-34-9 Trifenylamin 5
    115-86-6 Trifenylfosfat 3
    Trifluormonobrommetan se bromtrifluormetan
    76-13-1 1,2,2-trifluor-1,1,2-trikloretan 500 3800
    75-47-8 Trijodmetan 0,2 3
    120-82-1 1,2,4-triklorbenzen 2 15 HE 2014
    76-03-9 Trikloreddiksyre 0,75 5
    71-55-6 1,1,1-trikloretan 50 270 E
    79-00-5 1,1,2-trikloretan 10 54 H
    79-01-6 Trikloreten 6 33 HKG 2021
    30 164 S
    Trikloretylen se trikloreten
    Triklorfluormetan se fluortriklormetan
    93-76-5 2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre 5 H
    67-66-3 Triklormetan 2 10 HKRE
    594-42-3 Triklormetansulfenylklorid 0,1 0,8
    1321-65-9 Triklornaftalen 5 H
    76-06-2 Triklornitrometan 0,1 0,7
    96-18-4 1,2,3-triklorpropan 10 60 H
    Trimellitsyreanhydrid se benzen-1,2,4-trikarboksylsyre-1,2-anhydrid
    75-50-3 Trimetylamin 2 4,9 E 2021
    5 12 S
    526-73-8 1,2,3-trimetylbenzen 20 100 E
    95-63-6 1,2,4-trimetylbenzen 20 100 E
    Trimetylbenzen (alle isomere) se mesitylen
    121-45-9 Trimetylfosfitt 0,5 2,6
    118-96-7 2,4,6-trinitrotoluen 0,1 H
    78-30-8 Triortokresylfosfat 0,1
    Trisykloheksylhydroksytinn se cyheksatin
    Tynne glassfibrer til spesialformål 0,1 fiber/cm3 K 20 2007
    Uorganiske fluorider (beregnet som F) 0,5 E 2010
    Uran og uranforb. (beregnet som U) 0,2
    110-62-3 Valeraldehyd 25 90
    7440-62-2 Vanadium
    Røyk (beregnet som V) 0,05 T
    Støv (beregnet som V) 0,2
    108-05-4 Vinylacetat 5 17,6 KE 2011
    10 35,2 S
    Vinylbenzen se styren
    593-60-2 Vinylbromid 1 4 KG 2020
    Vinylidenklorid se 1,1-dikloreten
    75-01-4 Vinylklorid, monomer 1 2,6 KG 2020
    106-87-6 Vinylsykloheksendioksid 10 60
    Vinyltoluen (alle isomere) 50 240
    1304-82-1 Vismuttellurid 10 1
    Vismuttellurid (tilsatt selen) 5
    81-81-2 Warfarin 0,1
    White Spirit (aromatinnhold ≤ 22 %) 50 275
    White Spirit (aromatinnhold > 22 %) 25 120
    Wolfram og uløselige wolframforb. (beregnet som W) 5
    Wolframforb. løselige (beregnet som W) 1
    1330-20-7 Xylen (alle isomere) 25 108 HE
    108-38-3 m-xylen 25 108 HE
    106-42-3 p-xylen 25 108 HE
    95-47-6 o-xylen 25 108 HE
    1477-55-0 m-xylen-α-,α-diamin) 0,1 T
    Xylidin (alle isomere) 1 5 H
    7440-65-5 Yttrium 1
    Zirkoniumforb. (beregnet som Zr) 5
Fotnoter
1 Grenseverdien er fastsatt lik verdien for sjenerende støv.
2 For landbruket gjelder en grenseverdi lik 20 ppm i en overgangsperiode (2013-2024) for husdyrproduksjon i eldre driftsbygninger (driftsbygninger oppført før år 2002).
3 Grenseverdien gjelder for råbomull mindre enn 15 μm.
4 Korttidsverdien for diisocyanater er 0,01 ppm.
5 Grenseverdien er basert på beregning av summen av gass- og partikkelform (aerosol) av stoffet.
6 Fotnote som kun gjelder korttidsverdien: Enkelte bedrifter innen smelteverkindustrien vil av teknisk-økonomiske årsaker ikke kunne overholde denne korttidsverdien. Det er disse bedriftenes ansvar å dokumentere et forsvarlig arbeidsmiljø. Det skal utarbeides skriftlig instruks for arbeid i CO-atmosfære.
For bransjene gruvedrift under jord og tunnel-virksomhet gjelder følgende grenseverdi for karbonmonoksid frem til 21. august 2023: 25 ppm, 29 mg/m3, og kortvarige eksponeringer bør ikke overstige 100 ppm. Hvis dette kan forekomme, skal det utarbeides skriftlig instruks for arbeid i CO-atmosfære.
7 Støv som inneholder α-kvarts, kristobalitt og/eller tridymitt vurderes ut fra summasjonsformel. Samtidig må verdiene for sjenerende støv overholdes.
8 Målinger av overholdelse av denne biologiske grenseverdien forutsetter frivillighet hos arbeidstaker.
9 Enkelte bedrifter innen smelteverkindustrien vil av teknisk-økonomiske årsaker ikke kunne overholde grenseverdiene. Det er disse bedriftenes ansvar å dokumentere et forsvarlig arbeidsmiljø. Det forutsettes at bedriften(e) har en plan for reduksjon av eksponering og at man kan vise lavere verdier over tid. Arbeidstilsynet, ansattrepresentanter og verneombud skal konsulteres og informeres om årlige planer og oppnådde resultater.
10 Grenseverdien for melstøv er satt som verdi for inhalerbart støv.
11 Korttidsverdien er under luktegrensen.
12 Med mineralull menes glassull (unntatt tynne glassfibrer til spesialformål), steinull og slaggull.
13 Enkelte bedrifter vil av teknisk-økonomiske årsaker ikke kunne overholde grenseverdiene. Det er disse bedriftenes ansvar å dokumentere et forsvarlig arbeidsmiljø. Det forutsettes at bedriften(e) har en plan for reduksjon av eksponering og at man kan vise lavere verdier over tid. Arbeidstilsynet, ansatterepresentanter og verneombud skal konsulteres og informeres om årlige planer og oppnådde resultater.
For bransjene gruvedrift under jord og tunnel-virksomhet gjelder følgende grenseverdi for nitrogendioksid frem til 21. august 2023: 0,6 ppm, 1,1 mg/m3.
14 Enkelte bedrifter vil av teknisk-økonomiske årsaker ikke kunne overholde grenseverdiene. Det er disse bedriftenes ansvar å dokumentere et forsvarlig arbeidsmiljø. Det forutsettes at bedriften(e) har en plan for reduksjon av eksponering og at man kan vise lavere verdier over tid. Arbeidstilsynet, ansatterepresentanter og verneombud skal konsulteres og informeres om årlige planer og oppnådde resultater.
For bransjene gruvedrift under jord og tunnel-virksomhet gjelder følgende grenseverdi for nitrogenmonoksid frem til 21. august 2023: 25 ppm, 30 mg/m3.
15 Grenseverdien gjelder partikulært PAH samlet opp på filter og baserer seg på summen av de følgende 21 PAH-forbindelsene: Antracen (3), benz[a] antracen (2A), benzo[a] fluoren (3), benzo[b]fluoren (3), benzo[b] fluoranten (2A), benzo[j] fluoranten (2A), benzo[k]fluoranten (2A), benzo[a] pyren (1), benzo[e] pyren (3), benzo[ghi]perylen (3), dibenzo[a,h])antracen (2A), dibenzo[a,e] pyren (3), dibenzo[a,h]pyren (2A), dibenzo[a,i]pyren (2A), dibenzo[a,l]pyren (2A), fenantren (3), fluoranten (3), indenol((1,2,3-cd)pyren (2B), krysen (2A), pyren (3), og trifenylen (3).
16 Naftalen og bifenyl er gassformige PAH oppsamlet i absorbent. Disse vurderes enkeltvis mot grenseverdien for hver av disse to stoffene.
17 Sveiserøyk/metallrøyk inneholder ulike stoffer. I tillegg til grenseverdien for sveiserøyk (uspesifisert) skal verdiene for de enkelte stoffene i sveiserøyken overholdes.
18 Enkelte bedrifter vil av teknisk-økonomiske årsaker ikke kunne overholde grenseverdiene. Det er disse bedriftenes ansvar å dokumentere et forsvarlig arbeidsmiljø. Det forutsettes at bedriften(e) har en plan for reduksjon av eksponering og at man kan vise lavere verdier over tid. Arbeidstilsynet, ansatterepresentanter og verneombud skal konsulteres og informeres om årlige planer og oppnådde resultater.
19 Grenseverdien gjelder den delen av trestøvet som kan innåndes (inhalerbar fraksjon): dersom støv fra harde tresorter blandes med annet trestøv, skal grenseverdien gjelde for alt trestøv som finnes i blandingen.
21 For næringene 08 Bryting og bergverksdrift ellers og 42 Anleggsvirksomhet gjelder en grenseverdi lik 0,1 mg/m3 i en overgangsperiode fram til 1. februar 2022.
22 Grenseverdien skal gjelde fra 21. februar 2023. For gruve- og bergverksdrift og tunellarbeid skal grenseverdien gjelde fra 21. februar 2026.
23 I visse arbeidsmiljøer der det forekommer forurensing av elementært karbon fra andre kilder enn dieseleksos bør bestemmelsen av elementært karbon gjøres i en spesifikk aerosolfraksjon.
24 Anmerkningene for mineraloljer brukt som motoroljer gjelder for alle situasjoner hvor mineraloljer overtid utsettes for mekanisk påvirkning under høyt trykk og høy temperatur.
25 Fram til 11. juli 2026 gjelder en grenseverdi lik 0,0002 mg/m3. Etter denne datoen gjelder en grenseverdi lik 0,00002 mg/m3 og korttidsverdi lik 0,0002 mg/m3.
26 For N,N-dimetylformamid gjelder en beregnet 8-timers grenseverdi, DNEL (Derived No-Effect Level) regulert av Kommisjonsforordning (EU) 2021/2030. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:32021R2030

Vedlegg 3: Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper)

Listen inneholder kun biologiske faktorer som forårsaker infeksjonssykdommer hos mennesker. I tillegg gir listen en oversikt over følgende merknader:
  • A: kan forårsake allergiske reaksjoner
  • D: Registre over de som arbeider om bord og som utsettes for denne biologiske faktoren skal oppbevares i minst 10 år etter siste kjente eksponering
  • T: Toksindannende, kan forårsake toksiske reaksjoner
  • V: Effektiv vaksine finnes
    Bakterier og lignende Smitterisikogruppe Merknad
    Aggregatibacter actinomycetemcomitans (Actinobacillus actinomycetemcomitans) 2
    Actinomadura madurae 2
    Actinomadura pelletieri 2
    Actinomyces gerencseriae 2
    Actinomyces israelii 2
    Actinomyces pyogenes 2
    Actinomyces spp.1 2
    Anaplasma spp.1 2
    Arcanobacterium haemolyticum (Corynebacterium haemolyticum) 2
    Arcobacter butzleri 2
    Bacillus anthracis 3 T
    Bacteroides fragilis 2
    Bacteroides spp.1 2
    Bartonella bacilliformis 2
    Bartonella quintana (Rochalimaea quintana) 2
    Bartonella (Rochalimea) spp.1 2
    Bordetella bronchiseptica 2
    Bordetella parapertussis 2
    Bordetella pertussis 2 T, V
    Bordetella spp.1 2
    Borrelia burgdorferi 2
    Borrelia duttonii 2
    Borrelia recurrentis 2
    Borrelia spp.1 2
    Brachyspira spp.1 2
    Brucella abortus 3
    Brucella canis 3
    Brucella inopinata 3
    Brucella melitensis 3
    Brucella suis 3
    Burkholderia cepacia 2
    Burkholderia mallei (Pseudomonas mallei) 3
    Burkholderia pseudomallei (Pseudomonas pseudomallei) 3 D
    Campylobacter fetus subsp. fetus 2
    Campylobacter fetus subsp. venerealis 2
    Campylobacter jejuni subsp. doylei 2
    Campylobacter jejuni subsp. jejuni 2
    Campylobacter spp.1 2
    Cardiobacterium hominis 2
    Cardiobacterium valvarum 2
    Chlamydia abortus (Chlamydophila abortus) 2
    Chlamydia caviae (Chlamydophila caviae) 2
    Chlamydia felis (Chlamydophila felis) 2
    Chlamydia pneumoniae (Chlamydophila pneumoniae) 2
    Chlamydia psittaci (Chlamydophila psittaci) (aviære stammer) 3
    Chlamydia psittaci (Chlamydophila psittaci) (andre stammer) 2
    Chlamydia trachomatis (Chlamydophila trachomatis) 2
    Clostridium botulinum 2 T
    Clostridium difficile 2 T
    Clostridium perfringens 2 T
    Clostridium tetani 2 T, V
    Clostridium spp.1 2
    Corynebacterium diphtheriae 2 T, V
    Corynebacterium minutissimum 2
    Corynebacterium pseudotuberculosis 2 T
    Corynebacterium ulcerans 2 T
    Corynebacterium spp.1 2
    Coxiella burnetii 3
    Edwardsiella tarda 2
    Ehrlichia sennetsu (Rickettsia sennetsu) 2
    Ehrlichia spp.1 2
    Eikenella corrodens 2
    Elizabethkingia meningoseptica (Flavobacterium meningosepticum) 2
    Enterobacter aerogenes (Klebsiella mobilis) 2
    Enterobacter cloacae subsp. cloacae (Enterobacter cloacae) 2
    Enterobacter spp.1 2
    Enterococcus spp.1 2
    Erysipelothrix rhusiopathiae 2
    Escherichia coli2 2
    Escherichia coli, verocytotoksiske stammer f.eks. O157:H7 eller O103 33 T
    Flavobacterium meningosepticum 2
    Fluoribacter bozemanae (Legionella) 2
    Francisella hispaniensis 2
    Francisella tularensis subsp. holarctica 2
    Francisella tularensis subsp. mediasiatica 2
    Francisella tularensis subsp. novicida 2
    Francisella tularensis subsp. tularensis 3
    Fusobacterium necrophorum subsp. funduliforme 2
    Fusobacterium necrophorum subsp. necrophorum 2
    Gardnerella vaginalis 2
    Haemophilus ducreyi 2
    Haemophilus influenzae 2 V
    Haemophilus spp.1 2
    Helicobacter pylori 2
    Helicobacter spp.1 2
    Klebsiella oxytoca 2
    Klebsiella pneumoniae subsp. ozaenae 2
    Klebsiella pneumoniae subsp. pneumoniae 2
    Klebsiella pneumoniae subsp. rhinoscleromatis 2
    Klebsiella spp.1 2
    Legionella pneumophila subsp. fraseri 2
    Legionella pneumophila subsp. pascullei 2
    Legionella pneumophila subsp. pneumophila 2
    Legionella spp.1 2
    Leptospira interrogans (alle serotyper) 2
    Leptospira interrogans spp.1 2
    Listeria monocytogenes 2
    Listeria ivanovii subsp. ivanovii 2
    Listeria invanovii subsp. londoniensis 2
    Morganella morganii subsp. morganii (Proteus morganii) 2
    Morganella morganii subsp. sibonii 2
    Mycobacterium abscessus subsp. abscessus 2
    Mycobacterium africanum 3 V
    Mycobacterium avium subsp. avium (Mycobacterium avium) 2
    Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis (Mycobacterium paratuberculosis) 2
    Mycobacterium avium subsp. silvaticum 2
    Mycobacterium bovis 3 V
    Mycobacterium caprae (Mycobacterium tuberculosis subsp. caprae) 3
    Mycobacterium chelonae 2
    Mycobacterium chimaera 2
    Mycobacterium fortuitum 2
    Mycobacterium intracellulare 2
    Mycobacterium kansasii 2
    Mycobacterium leprae 3
    Mycobacterium malmoense 2
    Mycobacterium marinum 2
    Mycobacterium microti 33
    Mycobacterium pinnipedii 3
    Mycobacterium scrofulaceum 2
    Mycobacterium simiae 2
    Mycobacterium szulgai 2
    Mycobacterium tuberculosis 3 V
    Mycobacterium ulcerans 33
    Mycobacterium xenopi 2
    Mycoplasma hominis 2
    Mycoplasma pneumoniae 2
    Mycoplasma spp.1 2
    Neisseria gonorrhoeae 2
    Neisseria meningitidis 2 V
    Neorickettsia sennetsu (Rickettsia sennetsu, Ehrlichia sennetsu) 2
    Nocardia asteroides 2
    Nocardia brasiliensis 2
    Nocardia farcinica 2
    Nocardia nova 2
    Nocardia otitidiscaviarum 2
    Nocardia spp.1 2
    Orientia tsutsugamushi (Rickettsia tsutsugamushi) 3
    Pasteurella multocida subsp. gallicida (Pasteurella gallicida) 2
    Pasteurella multocida subsp. multocida 2
    Pasteurella multocida subsp. septica 2
    Pasteurella multocida 2
    Pasteurella spp.1 2
    Peptostreptococcus anaerobius 2
    Plesiomonas shigelloides 2
    Porphyromonas spp.1 2
    Prevotella spp.1 2
    Proteus mirabilis 2
    Proteus penneri 2
    Proteus vulgaris 2
    Providencia alcalifaciens (Proteus inconstans) 2
    Providencia rettgeri (Proteus rettgeri) 2
    Providencia spp.1 2
    Pseudomonas aeruginosa 2 T
    Rhodococcus hoagii (Corynebacterium equii) 2
    Rickettsia africae 3
    Rickettsia akari 33
    Rickettsia australis 3
    Rickettsia canadensis 2
    Rickettsia conorii 3
    Rickettsia heilongjiangensis 33
    Rickettsia japonica 3
    Rickettsia montanensis 2
    Rickettsia typhi 3
    Rickettsia prowazekii 3
    Rickettsia rickettsii 3
    Rickettsia sibirica 3
    Rickettsia spp.1 2
    Salmonella enterica (choleraesuis) subsp. arizonae 2
    Salmonella enteritidis 2
    Salmonella typhimurium 2
    Salmonella paratyphi A, B, C 2 V
    Salmonella typhi 33 V
    Salmonella (andre serotyper) 2
    Shigella boydii 2
    Shigella dysenteriae (Type 1) 33 T
    Shigella dysenteriae (bortsett fra type 1) 2
    Shigella flexneri 2
    Shigella sonnei 2
    Staphylococcus aureus 2 T
    Streptobacillus moniliformis 2
    Streptococcus agalactiae 2
    Streptococcus dysgalactiae subsp. equisimilis 2
    Streptococcus pneumoniae 2 T, V
    Streptococcus pyogenes 2 T
    Streptococcus suis 2
    Streptococcus spp.1 2
    Treponema carateum 2
    Treponema pallidum 2
    Treponema pertenue 2
    Treponema spp.1 2
    Trueperella pyogenes 2
    Ureaplasma parvum 2
    Ureaplasma urealyticum 2
    Vibrio cholerae (herunder El Tor) 2 T, V
    Vibrio parahaemoloyticus (Benecka parahaemolytica) 2
    Vibrio spp.1 2
    Yersinia enterocolitica subsp. enterolitica 2
    Yersinia enterocolitica subsp. palearctica 2
    Yersinia pestis 3
    Yersinia pseudotuberculosis 2
    Yersinia spp.1 2
    Virus Smitterisikogruppe Merknad
    Adenoviridae (F) 2
    Arenaviridae (F)
    Brazilian mammarenavirus 4
    Chapare mammarenavirus 4
    Flexal mammarenavirus 3
    Guanarito mammarenavirus 4
    Junín mammarenavirus 4
    Lassavirus (Lassa mammarenavirus) 4
    Lujo mammarenavirus 4
    Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (neurotrope stammer) 2
    Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (andre stammer) 2
    Mobala mammarenavirus 2
    Mopeia virus (Mopeia mammarenavirus) 2
    Tacaribe mammarenavirus
    Machupo virus (Machupo mammarenavirus) 4
    Whitewater Arroyo mammarenavirus 3
    Astroviridae (F) 2
    Caliciviridae (F)
    Norwalkvirus (Norovirus) 2
    Andre calicivirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
    Coronaviridae (F)
    Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-virus) 3
    Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus (SARS-virus) 3
    Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus-2 (SARS-CoV-2) 33
    Andre coronavirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
    Filoviridae (F)
    Ebolavirus 4
    Marburgvirus 4
    Flaviviridae (F)
    Australsk encerfalittvirus (Murrey VaIley-encefalitt) 3
    Sentraleuropeisk flåttspredd encefalitt-virus 33 V
    Fjerne Østen flåttspredd encefalitt-virus 3
    Sibirsk flåttspredd encefalitt-virus 3 V
    Absettarovvirus 3
    Hanzalovavirus 3
    Hyprvirus 3
    Kumlingevirus 3
    Denguevirus 3
    Hepatitt C-virus (Hepacivirus C) 33 D
    Japansk encefalitt-virus 3 V
    Kyasanur Forest-virus 3 V
    Louping ill-virus 33
    Negishi virus 3
    Omskvirus (flåttspredd encefalitt) 3
    Powassanvirus 3
    Rociovirus 3
    Russisk vår-/sommerencefalitt-virus (RSSE) (Flåttspredd encefalitt) 3 V
    St. Louis encefalitt-virus 3
    Wesselsbronvirus 33
    Vest-Nilen-feber-virus 3
    Gulfebervirus 3 V
    Zika virus 2
    Andre flavivirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
    Hantavirus (F)
    Andes ortohantavirus (virus som forårsaker pulmonar syndrom [HPS]) 3
    Bayou ortohantavirus 3
    Black Creek Canal ortohantavirus 3
    Cano Delgadito ortohantavirus 3
    Choclo ortohantavirus 3
    Dobrava-Belgrade ortohantavirus (virus som forårsaker hemorragisk feber med renalt syndrom [HFRS]) 3
    El Moro Canyon orthohantavirus 3
    Hantaan ortohantavirus (virus som forårsaker hemorragisk feber med renalt syndrom [HFRS], Koreansk hemoragisk feber) 3
    Laguna Negra orthohantavirus 3
    Seoul ortohantavirus (virus som forårsaker hemorragisk feber med renalt syndrom [HFRS]) 3
    Puumala ortohantavirus (virus som forårsaker nephropathia epidemica (NE)) 2
    Prospect Hill ortohantavirus 2
    Sin Nombre ortohantavirus (virus som forårsaker hantavirus pulmonar syndrome [HPS]) 3
    Andre hantavirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
    Hepadnaviridae (F)
    Hepatitt B-virus 33 V, D
    Hepeviridae (F)
    Hepatitt E-virus (Orthohepevirus A) 2
    Herpesviridae (F)
    Human betaherpesvirus 5 (Cytomegalovirus) 2
    Human gammaherpesvirus 4 (Epstein-Barr-virus) 2
    Herpesvirus simiae (Herpes B virus, Macacine alphaherpesvirus 1) 3
    Herpes simplex-virus, type 1 og 2 (Human alfaherpesvirus 1 og 2, Human herpesvirus 1 og 2) 2
    Herpesvirus varicella-zoster (human alfaherpesvirus 3) 2 V
    Humant B-lymphotrophic virus (Humant betaherpesvirus 6A) 2
    Humant betaherpesvirus 6B 2
    Humant betaherpesvirus 7 2
    Humant gammaherpesvirus 8 2 D
    Nairovirus (F)
    Kongo-krimfeber ortonairovirus 4
    Dugbe orthonairovirus 2
    Hazara ortonairovirus 2
    Nairobi sheep disease orthonairovirus 2
    Andre nairoviruses som man vet er sykdomsfremkallende 2
    Orthomyxoviridae (F)
    Influensa A virus fra 1918 H1N1 pandemien (e.g A/New York/1/18 (H1N1) 3
    Influensa A virus fra 1957 H2N2 pandemien (e.g. A/Singapore/1/57) 3
    Highly Pathogenic Avian Influensa Virus HPAIV (H5), e.g. H5N1 3
    Highly Pathogenic Avian Influensa Virus HPAIV (H7), e.g. H7N7, H7N9 3
    Low Pathogenic Avian Influensa Virus (LPAI) H7N9 3
    Influensa A virus – ikke nevnt over 2 V5
    Influensa B virus 2 V5
    Influensa C virus 2 V5
    Flåttspredde orthomyxoviridae: Dhori- og Thogotovirus 2
    Papillomaviridae (F) 2 D6
    Paramyxoviridae (F)
    Hendra henipavirus 4
    Nipah henipavirus 4
    Meslingvirus 2 V
    Kusmavirus (Mumps rubulavirus) 2 V
    Newcastle disease-virus 2
    Para influensavirus type 1 til 4 (humant respirovirus 1 og 3 og B114humant rubulavirus 2 og 4) 2
    Parvoviridae (F)
    Humant parvovirus (B 19) 2
    Peribunyaviridae (F)
    Bunyamwera ortobunyavirus (Germiston virus) 2
    Californiaencephalitt ortobunyavirus 2
    Germiston virus (se Bunyamwera ortobunyavirus)
    Oropouche ortobunyavirus 3
    Andre ortobunyavirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
    Phenuiviridae (F):
    Bhanja phlebovirus 2
    Punta Toro phlebovirus 2
    Rift Valley-feber phlebovirus 3
    Sandfluefeber Naples phlebovirus (Toscana virus) 2
    Toscanavirus (se Sandfluefeber Naples phlebovirus) 2
    SFTS phlebovirus (Alvorlig feber med trombocytopeni-syndrom-virus) 3
    Andre phlebovirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
    Picornaviridae (F)
    Saffold virus 2
    Cosavirus A 2
    Enterovirus A 2
    Enterovirus B 2
    Enterovirus C 2
    Enterovirus D, Human Enterovirus type 70 (akutt hemorragisk konjunktivitt virus) 2
    Hepatitt A-virus (humant enterovirus, type 72, hepatovirus A) 2 V
    Poliovirus, type 1 og 3 2 V
    Poliovirus, type 211 3 V
    Rhinovirus 2
    Aichivirus A (Aichi virus 1) 2
    Parechoviruses A 2
    Parechoviruses B (Ljungan virus) 2
    Andre picornaviridae som man vet er sykdomsfremkallende 2
    Pneumoviridae (F)
    Respiratorisk syncytialvirus (RS-virus, humant orthopneumovirus) 2
    Polyomaviridae (F)
    BK and JC virus (Humant polymavirus 1 og 2) 2 D6
    Poxviridae (F)
    Bøffelkoppevirus7 2
    Kukoppevirus 2
    Elefantkoppevirus8 2
    Melkeknutevirus 2
    Molluscum contagiosum-virus 2
    Apekoppevirus 3 V
    Orfvirus 2
    Kaninkoppevirus9 2
    Vacciniavirus 2
    Variola (major og minor)-virus 4 V
    Yatapox-virus (Tana og Yaba) 2
    Reoviridae (F)
    Banna virus 2
    Coltivirus 2
    Rotavirus 2
    Orbivirus 2
    Retroviridae (F)
    Humane immunsviktvirus (HIV), type 1 og 2 33 D
    Humane T-cellelymfotropevirus (HTLV), type 1 og 2 33 D
    SIV (Simianape-immunsviktvirus)10 2
    Rhabdoviridae (F)
    Australian bat lyssavirus 33 V
    Duvenhage lyssavirus 33 V
    European bat lyssavirus 1 33 V
    European bat lyssavirus 2 33 V
    Lagos bat lyssavirus 33
    Mokola lyssavirus 3
    Rabiesvirus (Rabies lyssavirus) 33 V
    Vesikulær stomatitt-virus (Alagoas vesiculovirus, Indiana vesiculovirus, New Jersey vesiculovirus) 2
    Piry vesiculovirus (Piry virus) 2
    Togaviridae (F)
    Alfavirus:
    Cabassouvirus 3
    Østamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V
    Bebaruvirus 2
    Chikungunyavirus 33
    Evergladesvirus 33
    Mayarovirus 3
    Mucambovirus 33
    Ndumuvirus 33
    O'nyong-nyongvirus 2
    Ross River-virus 2
    Semliki Forest-virus 2
    Sindbisvirus 2
    Tonatevirus 33
    Venezuelansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V
    Vestamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V
    Andre kjente alfavirus man vet kan være sykdomsfremkallende 2
    Rubellavirus (røde hunder) 2 V
    Uklassifiserte virus
    Hepatitt delta virus4 2 V, D
    Parasitter Smitterisikogruppe Merknad
    Acanthamoeba castellani 2
    Ancylostoma duodenale 2
    Angiostrongylus cantonensis 2
    Angiostrongylus costaricensis 2
    Anisakis simplex 2 A
    Ascaris lumbricoides 2 A
    Ascaris suum 2 A
    Babesia divergens 2
    Babesia microti 2
    Balamuthia mandrillaris 3
    Balantidium coli 2
    Brugia malayi 2
    Brugia pahangi 2
    Brugia timori 2
    Capillaria philippinensis 2
    Capillaria spp.1 2
    Clonorchis sinensis (Opisthorchis sinensis) 2
    Clonorchis viverrini (Opisthirchis viverrini) 2
    Cryptosporidium hominis 2
    Cryptosporidium parvum 2
    Cyclospora cayetanensis 2
    Dicrocoelium dentriticum 2
    Dipetalonema streptocerca 2
    Diphyllobothrium latum 2
    Dracunculus medinensis 2
    Echinococcus granulosus 33
    Echinococcus multilocularis 33
    Echinococcus oligarthrus 33
    Echinococcus vogeli 33
    Entamoeba histolytica 2
    Enterobius vermicularis 2
    Enterocytozoon bieneusi 2
    Fasciola gigantica 2
    Faciola hepatica 2
    Fasciolopsis buski 2
    Giardia lamblia (Giardia duodenalis, Giardia intestinalis) 2
    Heterophyes spp. 2
    Hymenolepis diminuta 2
    Hymenolepis nana 2
    Leishmania aethiopica 2
    Leishmania braziliensis 33
    Leishmania donovani 33
    Leishmania guyanensis (Viannia guyanensis) 33
    Leishmania infantum (Leishmania chagasi) 33
    Leishmania major 2
    Leishmania mexicana 2
    Leishmania panamensis (Viannia panamensis) 33
    Leishmania peruviana 2
    Leishmania tropica 2
    Leishmania spp.1 2
    Loa loa 2
    Mansonella ozzardi 2
    Mansonella perstans 2
    Mansonella streptocerca 2
    Metagonimus spp. 2
    Naegleria fowleri 3
    Necator americanus 2
    Onchocerca volvulus 2
    Opisthorchis felineus 2
    Opisthorchis spp.1 2
    Paragonimus westermani 2
    Paragonimus spp. 2
    Plasmodium falciparum 33
    Plasmodium knowlesi 33
    Plasmodium spp.1 (hos mennesker og hos aper) 2
    Sarcocystis suihominis 2
    Schistosoma haematobioum 2
    Schistosoma intercalatum 2
    Schistosoma japonicum 2
    Schistosoma mansoni 2
    Schistosoma mekongi 2
    Strongyloides stercoralis 2
    Strongyloides spp.1 2
    Taenia saginata 2
    Taenia solium 33
    Toxocara canis 2
    Toxocara cati 2
    Toxoplasma gondii 2
    Trichinella nativa 2
    Trichinella nelsoni 2
    Trichinella pseudospiralis 2
    Trichinella spiralis 2
    Trichomonas vaginalis 2
    Trichostrongylus orientalis 2
    Trichostrongylus spp. 2
    Tricuris trichiura 2
    Trypanosoma brucei brucei 2
    Trypanosoma brucei gambiense 2
    Trypanosoma brucei rhodesiense 33
    Trypanosoma cruzi 33
    Wuchereria bancrofti 2
    Sopp Smitterisikogruppe Merknad
    Aspergillus flavus 2 A
    Aspergillus fumigatus 2 A
    Aspergillus spp.1 2
    Blastomyces dermatitidis (Ajellomyces dermatitidis) 3
    Blastomyces gilchristii 3
    Candida albicans 2 A
    Candida dubliniensis 2
    Candida glabrata 2
    Candida parapsilosis 2
    Candida tropicalis 2
    Cladophialophora bantiana (Xylohypha bantiana, Cladosporium bantianum eller tridhoides) 3
    Cladophialophora modesta 3
    Cladophialophora spp.1 2
    Coccidioides immitis 3 A
    Coccidioides posadasii 3 A
    Cryptococcus gattii (Filobasidiella neoformans var. bacillispora) 2 A
    Cryptococcus neoformans (Filobasidiella neoformans var. Neoformans) 2 A
    Emmonsia parvavum var. parva 2
    Emmonsia parvavum var. crescens 2
    Epidermophyton floccosum 2 A
    Epidermophyton spp.1 2
    Fonsecaea pedrosoi 2
    Histoplasma capsulatum 3
    Histoplasma capsulatum var. farciminosum 3
    Histoplasma duboisii 3
    Madurella grisea 2
    Madurella mycetomatis 2
    Microsporum spp.1 2 A
    Nannizzia spp.1 2
    Neotestudina rosatii 2
    Paracoccidioides brasiliensis 3 A
    Paracoccidioides lutzii 3
    Paraphyton spp. 2
    Rhinocladiella mackenziei 3
    Scedosporium apiospermum 2
    Scedosporium prolificans (inflatum) 2
    Sporothrix schenckii 2
    Talaromyces marneffei (Penicillium marneffei) 2 A
    Trichophyton rubrum 2 A
    Trichophyton tonsurans 2 A
    Trichophyton spp.1 2
    Prioner (Ukonvensjonelle faktorer knyttet til overførbare spongiforme encefalopatier) Smitterisikogruppe Merknad
    Creutzfeldt-Jakobs sykdom 33 D6
    Variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom 33 D6
    Bovin spongiform encefalopai (BSE, kugalskap) og andre relaterte spongiforme encefalopatier (TSE-er) 33 D6
    Gerstmann-Sträussler-Scheinker syndromet (GSS) 33 D6
    Kuru 33 D6
    Skrapesyke 2
1 Betegnelsen «spp.» henviser til andre arter innen slekten som man vet er sykdomsfremkallende for mennesker.
2 Unntatt ikke-patogene stammer.
3 Smitter normalt ikke gjennom luften.
4 En infeksjon med hepatitt D-viruset fremkaller sykdom hos arbeidstakeren bare dersom infeksjonen inntreffer samtidig med eller etter en infeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset. Vaksinering mot hepatitt B-viruset beskytter derfor arbeidstakere som ikke er smittet av dette viruset, mot hepatitt D-viruset (delta).
5 Bare for type A og B.
6 Anbefalt for arbeid som medfører direkte kontakt med disse faktorene.
7 To virus er identifisert: en type buffalokoppevirus og en variant av vacciniaviruset.
8 Variant av kukoppeviruset.
9 Variant av vacciniaviruset.
10 Det foreligger i dag ingen bevis for at retrovirus som stammer fra aper kan forårsake sykdom hos mennesker. For arbeid som medfører eksponering for slike retrovirus anbefales inneslutningsnivå 3 som forebyggende tiltak.
11 Klassifisering i henhold til WHOs globale handlingsplan for å minimere poliovirusanleggsassosiert risiko etter typespesifikk utryddelse av ville poliovirus og sekvensiell avslutning av oral poliovaksinebruk. (Classification according to WHO Global Action Plan to minimize poliovirus facility-associated risk after type-specific eradication of wild polioviruses and sequential cessation of oral polio vaccine use.)

Vedlegg 4. Ikke-koherent optisk stråling

De biofysisk relevante eksponeringsverdiene for optisk stråling kan bestemmes ved hjelp av nedenstående formler. Formlene som skal benyttes, avhenger av området til strålingsemisjonen fra kilden, og resultatene bør sammenlignes med de tilsvarende grenseverdier for eksponering som er angitt i tabell 1.1. Det kan være relevant med mer enn en eksponeringsverdi og tilsvarende eksponeringsgrense for en gitt optisk strålingskilde.
Bokstav a) til o) viser til de tilsvarende radene i tabell 1.1.
a) \(H_{\text{eff}} = \int\limits_0^t \int\limits_{\lambda = 180 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda,t) \cdot S(\lambda) \cdot d \lambda \cdot dt\) (Heff er relevant bare i området 180 til 400 nm)
b) \(H_{\text{UVA}} = \int\limits_0^t \int\limits_{\lambda = 315 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda,t) \cdot d \lambda \cdot dt\) (HUVA er relevant bare i området 315 til 400 nm)
c), d) \(L_{\text{B}} = \int\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} L_{\lambda}(\lambda) \cdot B(\lambda) \cdot d \lambda\) (LB er relevant bare i området 300 til 700 nm)
e), f) \(E_{\text{B}} = \int\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda) \cdot B(\lambda) \cdot d \lambda\) (EB er relevant bare i området 300 til 700 nm)
g)-l) \(L_{\text{R}} = \int\limits_{\lambda_1}^{\lambda_2} L_{\lambda}(\lambda) \cdot R(\lambda) \cdot d \lambda\) (Se tabell 1.1 for egnede verdier av λ1 og λ2 )
m), n) \(E_{\text{IR}} = \int\limits_{\lambda = 780 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda) \cdot d \lambda\) (EIR er relevant bare i området 780 til 3000 nm)
o) \(H_{\text{skin}} = \int\limits_0^t \int\limits_{\lambda = 380 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda,t) \cdot d \lambda \cdot dt\) (Hskin er relevant bare i området 380 til 3000 nm)
I dette direktiv kan formlene ovenfor erstattes med følgende uttrykk, samtidig som de diskrete verdiene fastsatt i nedenstående tabeller benyttes:
a) \(E_{\text{eff}} = \sum\limits_{\lambda = 180 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot S(\lambda) \cdot \Delta \lambda\) og (Heff = Eeff · Δt)
b) \(E_{\text{UVA}} = \sum\limits_{\lambda = 315 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot \Delta \lambda\) og (HUVA = EUVA · Δt)
c), d) \(L_{\text{B}} = \sum\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} L_{\lambda} \cdot B(\lambda) \cdot \Delta \lambda\)
e), f) \(E_{\text{B}} = \sum\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot B(\lambda) \cdot \Delta \lambda\)
g)-l) \(L_{\text{R}} = \sum\limits_{\lambda_1}^{\lambda_2} L_{\lambda} \cdot R(\lambda) \cdot \Delta \lambda\) (Se tabell 1.1 for egnede verdier av λ1 og λ2 )
m), n) \(E_{\text{IR}} = \sum\limits_{\lambda = 780 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot \Delta \lambda\)
o) \(E_{\text{skin}} = \sum\limits_{\lambda = 380 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot \Delta \lambda\) og (Hskin = Eskin · Δt)
Merknader:
Eλ (λ,t), Eλ spektral irradians eller spektral innstrålingstetthet: effekten av den innfallende stråling på en flate per arealenhet, uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 nm-1 ]; verdiene for Eλ (λ, t) og Eλ er fra målinger eller kan fås fra produsenten av utstyret,
Eeff effektiv irradians (UV-området): beregnet irradians i UV-bølgelengdeområdet 180 til 400 nm, spektralt veid med S (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ],
H strålingseksponering: tidsintegralet av irradiansen, uttrykt i joule per kvadratmeter (Jm-2 ),
Heff effektiv strålingseksponering: strålingseksponering, spektralt veid med S (λ), uttrykt i joule per kvadratmeter [Jm-2 ],
EUVA total irradians (UVA): beregnet irradians i UVA-bølgelengdeområdet 315 til 400 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ],
HUVA strålingseksponering: tids- og bølgelengdeintegralet av irradiansen, eller summen, i bølgelengdeområdet 315 til 400 nm, uttrykt i joule per kvadratmeter [Jm-2 ],
S (λ) spektral veiing: det tas hensyn til at UV-strålingens helsevirkninger på øyne og hud avhenger av bølgelengden (tabell 1.2) [dimensjonsløs],
t, δt tid, eksponeringstid, uttrykt i sekunder [s],
λ bølgelengde, uttrykt i nanometer [nm],
δ λ båndbredde: beregnings- eller målingsintervallene, uttrykt i nanometer [nm],
Lλ (λ), Lλ kildens spektralradians: uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian per nanometer [Wm-2 sr-1 nm-1 ],
R (λ) spektral veiing: det tas hensyn til at den termiske skaden på øyne forårsaket av synlig stråling og IR-A-stråling avhenger av bølgelengden (tabell 1.3) [dimensjonsløs],
LR effektiv radians (termisk skade): beregnet radians, spektralt veid med R (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian [Wm-2 sr-1 ],
B (λ) spektral veiing: det tas hensyn til at den fotokjemiske skaden på øyne som skyldes stråling fra blått lys, avhenger av bølgelengden (tabell 1.3) [dimensjonsløs],
LB effektiv radians (blått lys): beregnet radians, spektralt veid med B (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian [Wm-2 sr-1 ],
EB effektiv irradians (blått lys): beregnet irradians, spektralt meid ved B (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter[Wm-2 ],
EIR total irradians (termisk skade): beregnet irradians i det infrarøde bølgelengdeområdet 780 til 3000 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ],
Eskin total irradians (synlig, IR-A og IR-B): beregnet irradians i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet 380 til 3000 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ],
Hskin strålingseksponering: tids- og bølgelengdeintegralet av irradiansen, eller summen, i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet 380 til 3000 nm, uttrykt i joule per kvadratmeter [Jm-2 ],
α vinkelmessig utstrekning: den vinkel som dannes av en synlig kilde, sett fra et punkt i rommet, uttrykt i milliradianer (mrad). Med synlig kilde menes den virkelige eller virtuelle gjenstand som danner det minst mulige bildet på netthinnen.

Tabell 1.1. Grenseverdier for eksponering for ikke-koherent optisk stråling

For å lese tabellen se her: (pdf)

Tabell 1.2. S (λ) [dimensjonsløs], 180 nm til 400 nm

For å lese tabellen se her: (pdf)

Tabell 1.3. B (λ), R (λ) [dimensjonsløs], 380 nm til 1400 nm

λ i nm B (λ) R (λ)
300 ≤ λ < 380 0,01 –
380 0,01 0,1
385 0,013 0,13
390 0,025 0,25
395 0,05 0,5
400 0,1 1
405 0,2 2
410 0,4 4
415 0,8 8
420 0,9 9
425 0,95 9,5
430 0,98 9,8
435 1 10
440 1 10
445 0,97 9,7
450 0,94 9,4
455 0,9 9
460 0,8 8
465 0,7 7
470 0,62 6,2
475 0,55 5,5
480 0,45 4,5
485 0,32 3,2
490 0,22 2,2
495 0,16 1,6
500 0,1 1
500 <λ≤ 600 100,02·(450-λ) 1
600 <λ≤ 700 0,001 1
700 <λ≤ 1050 – 100,002·(700-λ)
1050 <λ≤ 1150 – 0,2
1150 <λ≤ 1200 – 0,2·100,02·(1150-λ)
1200 <λ≤ 1400 – 0,02

Vedlegg 5. Optisk stråling fra laser

De biofysisk relevante eksponeringsverdiene for optisk stråling kan bestemmes ved hjelp av nedenstående formler. Formlene som skal benyttes, avhenger av bølgelengden til og varigheten av strålingsemisjonen fra kilden, og resultatene bør sammenlignes med de tilsvarende grenseverdiene for eksponering som er angitt i tabell 2.2 til 2.4. Det kan være relevant med mer enn en eksponeringsverdi og tilsvarende eksponeringsgrense for en gitt kilde for optisk stråling fra laser.
Koeffisientene som benyttes som beregningsfaktorer i tabell 2.2 til 2.4 er angitt i tabell 2.5, og korrigeringer for gjentatt eksponering er angitt i tabell 2.6.
$$E = \frac{dP}{dA} [Wm^{-2}]$$
$$H = \int\limits_0^t E(t) \cdot dt [Jm^{-2}]$$
Merknader:
dP effekt, uttrykt i watt [W],
dA flate, uttrykt i kvadratmeter [m2 ],
E(t), E irradians eller innstrålingstetthet effekten av den strålingen som treffer en flate per arealenhet, vanligvis uttrykt i watt per kvadratmeter (Wm-2 ). Verdiene for E(t) og E er fra målinger eller kan fås fra produsenten av utstyret,
H strålingseksponering tidsintegralet av irradiansen, uttrykt i joule per kvadratmeter (Jm-2 ),
t tid, eksponeringstid, uttrykt i sekunder [s],
λ bølgelengde, uttrykt i nanometer [nm],
γ begrensende konusvinkel for målefeltet , uttrykt i milliradianer [mrad],
γm målefelt, uttrykt i milliradianer [mrad],
α en kildes vinkelmessige utstrekning: uttrykt i milliradianer [mrad].
begrensende blender den sirkelformede flate der gjennomsnittlig irradians og strålingseksponering beregnes,
G integrert radians integralet av radiansen over en gitt eksponeringstid, uttrykt som strålingsenergi per arealenhet av en strålingsflate per romvinkelenhet av emisjonen, uttrykt i joule per kvadratmeter per steradian [Jm-2 sr-1 ],

Tabell 2.1. Strålingsrisikoer

Bølgelengde nm λ Strålingsområde Berørt organ Risiko Tabell der grenseverdien for eksponering er angitt
180 til 400 UV Øye fotokjemisk skade og termisk skade 2.2, 2.3
180 til 400 UV Hud rødme av huden 2.4
400 til 700 synlig Øye skade på netthinnen 2.2
400 til 600 synlig Øye fotokjemisk skade 2.3
400 til 700 synlig Hud termisk skade 2.4
700 til 1400 IR-A Øye termisk skade 2.2, 2.3
700 til 1400 IR-A Hud termisk skade 2.4
1400 til 2600 IR-B Øye termisk skade 2.2
2600 til 106 IR-C Øye termisk skade 2.2
1400 til 106 IR-B, IR-C Øye termisk skade 2.3
1400 til 106 I-RB, IR-C Hud termisk skade 2.4

Tabell 2.2. Grenseverdier for lasereksponering av øyet – Kort eksponeringstid < 10 s

For å lese tabellen se her: (pdf)

Tabell 2.3. Grenseverdier for lasereksponering av øyet – Lang eksponeringstid ≥ 10 s

For å lese tabellen se her: (pdf)

Tabell 2.4. Grenseverdier for lasereksponering av huden

For å lese tabellen se her: (pdf)

Tabell 2.5. Anvendte korreksjonsfaktorer og andre beregningsparametrer

Parameter i henhold til ICNIRP Gyldig spektralområde (nm) Verdi
CA λ < 700 CA = 1,0
700-1050 CA = 10 0,002(λ-700)
1050-1400 CA = 5,0
CB 400-450 CB = 1,0
450-700 CA = 10 0,02(λ-450)
CC 700-1150 CC = 1,0
1150-1200 Cc = 10 0,018(λ-1150)
1200-1400 CC = 8,0
T1 λ < 450 T1 = 10 s
450-500 T1 = 10 · [10 0,02(λ-450) ] s
λ > 500 T1 = 100 s
Parameter i henhold til ICNIRP Gyldig for biologisk virkning Verdi
αmin alle varmevirkninger αmin = 1,5 mrad
Parameter i henhold til ICNIRP Gyldig vinkelområde (mrad) Verdi
CE α < αmin CE = 1,0
αmin < α < 100 CE = α/αmin
α > 100 CE = α2 /(αmin · αmax ) mrad med αmax = 100 mrad
T2 α < 1,5 T2 = 10 s
1,5 < α < 100 T2 = 10 · [10 (α-1,5)/98,5 ] s
α > 100 T2 = 100 s
Parameter i henhold til ICNIRP Gyldig eksponeringstidsrom (s) Verdi
Γ t ≤ 100 γ = 11 [mrad]
100 < t < 104 γ = 1,1 t 0,5 [mrad]
t > 104 γ = 110 [mrad]

Tabell 2.6. Korreksjon for gjentatt eksponering

Hver av følgende tre generelle regler bør anvendes på alle gjentatte eksponeringer som skyldes gjentatte laserimpulser eller laserskanning:
  1. Eksponeringen for enhver enkeltimpuls i et impulstog skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for en enkeltimpuls av denne impulsvarigheten.
  2. Eksponeringen for enhver impulsgruppe (eller undergruppe av impulser i et impulstog) innenfor et tidsrom t skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for tidsrommet t.
  3. Eksponeringen for enhver enkeltimpuls i en gruppe impulser skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for en enkeltimpuls multiplisert med en korreksjonsfaktor for akkumulert varmevirkning Cp =N-0,25, der N er antallet impulser. Denne regelen gjelder bare eksponeringsgrenser som skal gi beskyttelse mot termisk skade der alle impulser avgitt i et kortere tidsrom enn Tmin anses som en enkeltpuls.
    Parameter Gyldig spektralområde (nm) Verdi
    Tmin 315 < λ ≤ 400 Tmin = 10 -9 s (= 1 ns)
    400 < λ ≤ 1050 Tmin = 18· 10 -6 s (= 18 μs)
    1050 < λ ≤ 1400 Tmin = 50· 10 -6 s (= 50 μs)
    1400 <λ≤ 1500 Tmin = 10 -3 s (= 1 ms)
    1500 <λ≤ 1800 Tmin = 10 s
    1800 <λ≤ 2600 Tmin = 10 -3 s (= 1 ms)
    2600 <λ≤ 106 Tmin = 10 -7 s (= 100 ns)

Refereres av

4 dokument(er) refererer hit.