Forskrift om landtransport av farlig gods

Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2025-06-27

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om landtransport av farlig gods

Kapittel 1 – Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

Forskriften har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell, ulykker og uønskede tilsiktede hendelser ved landtransport av farlig gods.

§ 2. Virkeområde

Forskriften regulerer forberedelse til, gjennomføring og avslutning av enhver landtransport av farlig gods, herunder forflytting til eller fra en annen transportmåte, samt krav til kontroll- og opplæringsordninger.
ADR og RID er en del av forskriften.
ADR og RID gjelder likevel ikke for:
  1. transport av farlig gods som i sin helhet foregår innenfor et lukket område
  2. transport av farlig gods som foretas av mobile maskiner og det farlige godset brukes av den mobile maskinen selv
  3. militær transport av eksplosive stoffer og gjenstander i klasse 1, samt transport på militære kjøretøy av reservebeholdere med UN 1202 dieselolje, UN 1203 bensin, UN 1223 parafin eller UN 1863 jetdrivstoff fly
  4. politiets transport av farlig gods ved kontroll og annen myndighetsutøvelse
  5. tollvesenets transport av farlig gods ved kontroll og annen myndighetsutøvelse.

§ 3. Definisjoner

I forskriften skal følgende forstås slik:
ADR – den til enhver tid gjeldende utgave av den europeiske avtale om internasjonal veitransport av farlig gods, inngått 30. september 1957, med bilag A og B.
Farlig gods – gods klassifisert som farlig i henhold til ADR/RID, og som inndeles i følgende
klasser:
Klasse 1 Eksplosive stoffer og gjenstander
Klasse 2 Gasser
Klasse 3 Brannfarlige væsker
Klasse 4.1 Brannfarlige faste stoffer, selvreaktive stoffer, polymeriserende stoffer og faste eksplosivstoffer som er gjort ufølsomme
Klasse 4.2 Selvantennende stoffer
Klasse 4.3 Stoffer som utvikler brennbare gasser i kontakt med vann
Klasse 5.1 Oksiderende stoffer
Klasse 5.2 Organiske peroksider
Klasse 6.1 Giftige stoffer
Klasse 6.2 Infeksjonsfremmende stoffer
Klasse 7 Radioaktivt materiale
Klasse 8 Etsende stoffer
Klasse 9 Forskjellige farlige stoffer og gjenstander.
Kjøretøy – enhver motorvogn beregnet for bruk på vei, som har minst fire hjul og er konstruert for en maksimal hastighet på over 25 km/t og enhver tilhenger, med unntak av kjøretøy som går på skinner, og mobile maskiner, samt landbruks- og skogbrukstraktorer som ikke kjører raskere enn 40 km/t ved transport av farlig gods.
RID – den til enhver tid gjeldende utgave av det internasjonale reglement for transport av farlig gods på jernbane, som fremgår av vedlegg C i konvensjonen om internasjonal jernbanetransport (COTIF).
Tom, ikke rengjort tank – tank, inklusiv stasjonær tank, som inneholder mindre væske eller gass i væskefase enn 15 prosent av tankens volum, og maksimalt 1500 kg.

Kapittel 2 – Alminnelige bestemmelser

§ 4. Generelle krav til sikker gjennomføring av transport

Enhver som har befatning med farlig gods skal vise aktsomhet og opptre på en slik måte at skade på liv, helse, miljø eller materielle verdier forebygges, samt hindre at farlig gods kommer på avveie eller i urette hender.
Farlig gods må ikke overlates for transport til noen som åpenbart mangler kunnskap og ferdigheter, eller ikke har materiell for å kunne gjennomføre en forsvarlig transport.
Farlig gods skal være merket slik at de farlige egenskapene tydelig fremkommer.
Farlig gods skal være emballert på sikker måte slik at det ikke oppstår lekkasje eller annen farlig situasjon.
Utstyr og materiell som benyttes til transport av farlig gods skal være i slik stand at transporten kan gjennomføres på en sikker og forsvarlig måte.
Fylling og tømming av farlig gods skal foregå under kontinuerlig tilsyn.

§ 5. Krav til virksomhet

Virksomheten skal kartlegge farer og problemer som kan oppstå med transport av farlig gods og på denne bakgrunn vurdere risiko. Vurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold, herunder uønskede tilsiktede hendelser. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.
Virksomheten skal sørge for at alle som har befatning med farlig gods har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre oppgavene på en sikker og forsvarlig måte.
Når ADR/RID krever at arbeidsgiver skal oppbevare dokumentasjon på gjennomgått opplæring, skal denne dokumentasjonen oppbevares gjennom hele ansettelsesperioden og minst ett år etter ansettelsesforholdets opphør.
Eier og bruker av kjøretøy, jernbanevogn og annet materiell plikter å holde dette i forsvarlig stand gjennom systematisk tilstandskontroll og vedlikehold.

§ 6. Varsling og rapportering av uhell og nestenuhell

Ved uhell hvor det har oppstått eller er fare for lekkasje eller brann, skal fører av kjøretøy, togfører/leder/lokomotivfører umiddelbart sørge for å varsle brannvesenet.
Virksomheter skal rapportere om uhell og nestenuhell som skjer i forbindelse med transport av farlig gods, når hendelsen har eller kunne ha fått konsekvenser for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Det skal rapporteres innen 8 dager og på et fastsatt skjema.

§ 7. Opphold under transport

Farlig gods skal transporteres og losses uten unødig opphold.
Dersom det likevel er påkrevet med opphold under transporten, skal oppholdet foregå på et egnet sted. Ved vurderingen av egnethet skal det både tas hensyn til sikkerheten for omgivelsene og sikring av lasten mot uvedkommende.
Brannvesenet kan i det enkelte tilfelle henvise kjøretøy med farlig gods til bestemte områder for opphold under transport.
Transportdokument skal forevises brannvesenet på oppfordring.

§ 8. Farlig gods på godsterminal

Ansvarlig for operativ drift av godsterminal skal på forespørsel fra brannvesen kunne anvise hvor farlig gods befinner seg på terminalen.

§ 9. Språk

For transporter som i sin helhet foregår i Norge, er det tilstrekkelig å bruke norsk språk på merking og i dokumentasjon. Skriftlige instruksjoner med tiltak for ulykker eller nødsituasjoner skal imidlertid være utformet på et språk som kjøretøyets mannskap kan lese og forstå.

§ 10. Sikkerhetsrådgiver

Virksomhet som kommer i befatning med transport av farlig gods skal utpeke en eller flere sikkerhetsrådgivere som skal ha ansvar for å medvirke til å verne liv, helse, miljø og materielle verdier, samt hindre uønskede tilsiktede hendelser knyttet til aktiviteter med farlig gods. Virksomheten skal sende melding om hvem den har utpekt som sikkerhetsrådgiver til DSB.
Virksomhet som kun utøver følgende aktiviteter er unntatt fra plikten til å utpeke sikkerhetsrådgiver og sende melding etter første ledd:
  1. transport av farlig gods som ikke krever merking med oransje skilt etter ADR/RID 5.3.2.
  2. sporadisk transport av farlig avfall definert som farlig gods i transportkategori 3 og 4 i ADR/RID kapittel 3.2 tabell A, under forutsetning av at virksomhetens hoved- eller sekundærvirksomhet ikke er transport, lasting eller lossing av farlig gods
  3. kontroll- og redningsoppgaver i forbindelse med transport av farlig gods
  4. militær transport av farlig gods
  5. transport av farlig gods som i sin helhet foregår innenfor et lukket område.

§ 11. Unntak fra krav til ADR-kompetansebevis

Krav til kompetansebevis etter bestemmelsene i ADR gjelder ikke:
  1. ved reparasjoner og verkstedskontroll av tom, ikke rengjort tank
  2. for tjenestemenn i Statens vegvesen i tilknytning til kontroll
  3. for militært personell som transporterer drivstoff tilhørende klasse 3 dersom transporten er militær og føreren har gjennomgått militær opplæring og prøve som er godkjent av Forsvaret.

§ 11a. ADR-eksamen

Den som ikke består eksamen innen 1 år etter fullført opplæring mister retten til å avlegge eksamen. For å kunne avlegge eksamen må opplæringen gjennomføres på nytt.

Kapittel 3 – Særskilte krav til visse typer gods, emballasje, tanker og kjøretøy

§ 12. Transport av farlig avfall

Transport av inntil 500 kg netto farlig gods, klassifisert som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften, er ikke underlagt andre krav i ADR enn de som gjelder for emballasje, tanker, merking, samemballering, sikkerhetsrådgiver og transportdokumenter, når sjåføren er opplært i:
  1. bestemmelser for transport av farlig avfall
  2. hovedtyper av farer, inkludert merking og faresedler
  3. forebyggende tiltak og sikkerhetstiltak tilpasset de ulike typer farer
  4. sikker lasting, lossing og transport av farlig avfall
  5. funksjon og prosedyrer for drift av teknisk utstyr på kjøretøy
  6. grunnleggende kunnskap for å minimere sannsynligheten for uønskede hendelser
  7. beredskapsprosedyrer, herunder nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten til mannskapet samt publikum og miljøet
  8. bevissthet om sikring (security)
  9. bestemmelsene for transport av farlig gods i vegtunneler og aktuelle forebyggende tiltak og beredskapstiltak for slik transport.
Varigheten av opplæringen skal være minimum 6 timer. Dokumentasjon på opplæringen skal oppbevares av virksomheten og gjøres tilgjengelig for føreren eller vedkommende myndighet på forespørsel.
Ved innsamling av flytende farlig avfall levert i kanner, bokser eller lignende, kan det benyttes UN-godkjent fat, stiv IBC eller storemballasje som ytteremballasje. Rester av lim, maling, harpiksløsninger eller lignende i emballasje på inntil 10 liter, kan transporteres på pall med pallekarmer, og som i tillegg er tilfredsstillende sikret mot lekkasje.
Farlig avfall som inngår i henteordning fra husholdninger kan transporteres i spesielle kasser med sikret lokk. Slike kasser er tillatt merket «Farlig avfall». Kravene i ADR/RID om samemballering trenger ikke være oppfylt dersom det er truffet tilstrekkelige tiltak som hindrer farlige reaksjoner.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder likevel ikke for:
  1. eksplosive stoffer og gjenstander klasse 1
  2. infeksjonsfremmende stoffer klasse 6.2
  3. radioaktivt materiale klasse 7.

§ 13. Flyplasstankbil

Flyplasstankbil som ikke er beregnet for bruk på offentlig vei og som ikke har ADR godkjenningsattest, kan kjøre med tom ikke rengjort tank mellom flyplasser, til og fra verksteder, og gjennomføre testkjøring, dersom den er merket med oransje skilt og faresedler i henhold til ADR 5.3.

§ 14. Transport av brannfarlige væsker i klasse 3 som foretas av utenlandske militære styrker

Kravene i ADR gjelder ikke for utenlandske militære styrker som transporterer brannfarlige væsker i klasse 3, dersom de oppfyller et tilsvarende regelverk fra hjemlandet.
Kjøretøyene og tankene skal likevel være merket i samsvar med ADR.
Kjøretøyene, tankene og det tilhørende utstyret skal ha et tilsvarende sikkerhetsnivå som i ADR og gjennomførte kontroller skal kunne dokumenteres på forespørsel.
Føreren skal ha tilpasset opplæring, som også omfatter aktuelle kjøreforhold. Gjennomført opplæring skal kunne dokumenteres på forespørsel.

§ 15. Forbud mot fylling og tømming av IBC på kjøretøy

Det er ikke tillatt å fylle eller tømme brannfarlig væske klasse 3 i eller fra IBC som står på et kjøretøy. Forbudet gjelder ikke brannfarlig væske i emballasjegruppe III.

§ 16. Utvidet brukstid for emballasje for enkelte etsende stoffer

Emballasje, unntatt IBC og storemballasje, som kun benyttes til transport av UN 3412 maursyre, kan brukes inntil 10 år fra produksjonsdato dersom den brukes i et kontrollert retursystem.
IBC av stiv plast (31H1) som kun benyttes til transport av følgende stoffer i klasse 8:
  1. UN 3412 maursyre
  2. UN 1824 natriumhydroksidløsning med høyst 52 prosent natriumhydroksid
  3. UN 2672 ammoniakkløsning med høyst 25 prosent ammoniakk
  4. UN 1791 natriumhypoklorittløsning med høyst 15 prosent natriumhypokloritt
  5. UN 1789 saltsyre

som brukes i et kontrollert og dokumentert retursystem kan benyttes i inntil 7,5 år fra produksjonsdato.

Det skal gjennomføres årlig tilstandskontroll for IBC som er eldre enn 5 år.

§ 17. Transport av farlig gods på buss

Dersom busselskapet tillater det, kan passasjerer ta med farlig gods som er til eget personlig bruk og emballert i originalemballasje.
Uavhengig av busselskapets vurdering er eksplosive stoffer og gjenstander, med unntak av publikumstilgjengelig fyrverkeri og håndvåpenammunisjon, ikke tillatt transportert på buss med passasjerer.

§ 18. Tanktransport med landbruks- eller skogbrukstraktor

For transporter i egen jord- eller skogbruksvirksomhet, i tank med landbruks- eller skogbrukstraktor med eller uten tilhenger, som ikke kjører raskere enn 40 km/t ved transport av farlig gods, skal bestemmelsene i ADR om brannslokningsmateriell, skriftlige instruksjoner, merking, tanker og utstyr, og for tanktilhengere krav til elektrisk utstyr, gjelde tilsvarende.
For transporter utenfor egen jord- eller skogbruksvirksomhet gjelder i tillegg kravet om ADR-kompetansebevis.
Traktor nevnt i første ledd skal ha nasjonal godkjenningsattest.
Ammoniakktank skal oppfylle alle krav i ADR 2005 del 6.8 eller senere utgaver inkludert kravene til periodisk kontroll. Ammoniakktank skal minst hvert sjette år gjennomgå magnetpulverprøving for å avdekke eventuelle sprekker.

§ 18a. Bruk av ekstra store kjøretøykombinasjoner

Kjøretøy som transporterer farlig gods og som skal ha godkjenning etter ADR del 9 som et FL, AT, EX/II eller EX/III-kjøretøy, skal ikke inngå i modulvogntog eller andre vogntog som overstiger de vekter og dimensjoner som er angitt i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-4.

§ 18b. Tanktransport av UN 3375, mellomprodukt for sprengstoff

Produkter klassifisert og godkjent som UN 3375 AMMONIUMNITRAT EMULSJON, LØSNING eller GEL, flytende eller fast stoff, og som har bestått testene a, b og c i testserie 8 i UN Testmanualen, del I seksjon 18, kan transporteres uten at egnetheten for transport i tank er ytterligere bevist ved prøving, dersom transporten skjer i tank som er tilvirket av aluminium. Når det benyttes aluminiumstank for UN 3375 på mobile tilvirkningsenheter for eksplosiver (MEMU), kreves det ikke sprengblekk eller andre særskilte trykkavlastningsordninger på tanken.
Denne bestemmelsen gjelder ikke for transport i multimodale tanker.

Kapittel 4 – Transport av eksplosive stoffer og gjenstander

§ 19. Forbud mot samlasting av sprengstoff og tennere

Samlasting av sprengstoff i forenlighetsgruppe D og tennere i forenlighetsgruppe B i samme kjøretøy er ikke tillatt.

§ 20. Lasting og lossing av eksplosive stoffer og gjenstander klasse 1

Eksplosive stoffer og gjenstander klasse 1 kan lastes og losses på offentlig sted når dette er et brukersted eller et sted som har tillatelse til oppbevaring av eksplosiv vare.
Omlasting av eksplosive stoffer og gjenstander klasse 1 etter pålegg fra kontrollmyndigheten er tillatt på offentlig sted.

§ 21. Emballasje for pyroteknisk nødutstyr m.m. som skal til destruksjon

Pyroteknisk nødutstyr, kollisjonsputeladning, kollisjonsputeenhet og beltestrammer som skal til destruksjon kan transporteres i ytteremballasje bestående av UN-godkjent plastfat med avtakbart lokk, under forutsetning av at hver gjenstand:
  1. betraktes som tilhørende klassifiseringskode 1.3G
  2. er emballert i inneremballasje av plast.
Transportdokumentet skal indikere at emballeringsbestemmelse P101 er benyttet.

Kapittel 5 – Overgangsbestemmelser

§ 22. Nasjonal godkjenningsattest for kjøretøy som transporterer farlig gods

Kjøretøy som ikke oppfyller de relevante kravene i ADR kapittel 9 for det farlige godset som skal transporteres, men som er tillatt brukt i henhold til en nasjonal overgangsbestemmelse i denne forskriften, skal ha en nasjonal godkjenningsattest for kjøretøyet. Denne attesten er kun gyldig i Norge. Teknisk kontroll og fornyelse av attesten skal skje årlig slik det er foreskrevet for ADR-godkjente kjøretøyer i ADR avsnitt 9.1.2.3 og 9.1.3.4.

§ 23. Overgangsbestemmelse for tanker og tankkjøretøy

Tanker og tankkjøretøyer som ikke tilfredsstiller nåværende krav til konstruksjon, men som ble bygget før 1. januar 1997 i overensstemmelse med norske bestemmelser, kan likevel benyttes for innenlands transport frem til og med 31. desember 2019, dersom de tilfredsstiller de opprinnelige krav til sikkerhet samt at inspeksjon og prøver utføres i samsvar med bestemmelsene i ADR.

§ 26. Overgangsbestemmelse for mobil tilvirkningsenhet for eksplosiver (MEMU)

Mobil tilvirkningsenhet for eksplosiver (MEMU) som ble bygget og godkjent i henhold til nasjonale bestemmelser før 1. juli 2009, men som ikke oppfyller kravene i ADR til konstruksjon og godkjenning som gjaldt fra 1. januar 2009, kan benyttes med nasjonal godkjenningsattest for kjøretøyet.
Nasjonal godkjenningsattest for MEMU kan gis til kjøretøy som tilfredsstiller konstruksjonskravene som gjaldt da enheten ble bygget, samt betingelsene som er angitt i enhetens opprinnelige vedtak om godkjenning uavhengig av godkjenningens varighet.

Kapittel 6 – Tilsyn og kontroll

§ 30. Tilsyns- og kontrollmyndighet

DSB fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er fag- og tilsynsmyndighet for klasse 7 radioaktivt materiale.
DSB, Statens vegvesen, politi og tollvesen kan kontrollere transport av farlig gods på vei.
DSB, politi og tollvesen kan kontrollere transport av farlig gods på jernbane.
DSB kan hos virksomhet kontrollere forhold med direkte tilknytning til landtransport av farlig gods. Statens vegvesen og politiet kan hos virksomhet kontrollere farlig gods kjøretøy.
DSB kan benytte anerkjente kontrollorganer og annen sakkyndig bistand i forbindelse med kontrollen.

§ 31. Gjennomføring av kontroll på vei

Kontroll skal gjennomføres som stikkprøver over en så stor del av veinettet som mulig. Stedet der kontrollmyndigheten anser det nødvendig å holde kjøretøy tilbake eller henvise kjøretøyet til, skal være egnet for formålet og ikke innebære uakseptabel risiko.
Kontroll av kjøretøy skal gjennomføres i henhold til sjekklisten i direktiv (EU) 2022/1999 vedlegg I. Kontrollmyndigheten skal gi fører av kjøretøyet et eksemplar av sjekklisten eller en attest som viser resultatet av kontrollen. Sjekklisten/attesten skal på anmodning fra kontrollmyndigheten fremvises ved senere kontroller slik at ytterligere kontroll kan forenkles eller så vidt mulig unngås.
Kontrollmyndigheten kan kreve fremlagt de dokumenter som skal følge med ved transport av farlig gods, og kreve innsyn i lasten. Dersom det ikke innebærer uakseptabel risiko kan kontrollmyndigheten ta ut prøver av godset for nærmere undersøkelser i laboratorier anerkjent av DSB.
Kontrollen skal ikke overstige rimelig tid.
Ved overtredelse av bestemmelser i denne forskriften, og særlig ved overtredelser som listet i direktiv (EU) 2022/1999 vedlegg II, kan kontrollmyndigheten enten holde tilbake kjøretøy eller henvise kjøretøy til et passende sted inntil kjøretøyet er brakt i overensstemmelse med reglene. Avhengig av omstendighetene eller av hensynet til sikkerheten kan kontrollmyndigheten også pålegge andre nødvendige tiltak før transporten kan gjenopptas. Kontrollmyndigheten kan på stedet trekke tilbake en godkjenningsattest for et norskregistrert kjøretøy dersom det er i en slik forfatning at fortsatt bruk er uforsvarlig.

§ 32. Samarbeid med andre land om kontroll på vei og tilsyn

Alvorlige og gjentatte overtredelser som utgjør en sikkerhetsrisiko for transport av farlig gods som begås av en virksomhet som er hjemmeværende i et annet land som er omfattet av EØS-avtalen, skal rapporteres/meldes til myndighetene i det landet hvor kjøretøyet er registrert eller hvor virksomheten er etablert.
Myndighetene i det landet hvor alvorlige og gjentatte overtredelser er konstatert, kan anmode myndighetene i det landet hvor kjøretøyet er registrert eller hvor virksomheten er etablert, om å iverksette passende tiltak overfor overtrederen. Myndighetene i det landet hvor kjøretøyet er registrert eller hvor virksomheten er etablert skal i så fall underrette myndighetene i det landet hvor overtredelsen er konstatert om hvilke tiltak som er iverksatt overfor transporten eller virksomheten.
Hvis det ved en veikontroll av et kjøretøy som er registrert i et annet land, konstateres forhold som gir grunn til å anta at det er begått alvorlige eller gjentatte lovovertredelser som ikke kan påvises på grunn av manglende bevis ved denne kontrollen, bistår myndighetene i de berørte landene hverandre med å klarlegge situasjonen. Dersom det i denne sammenheng avlegges et kontrollbesøk i virksomheten, underrettes det andre berørte landet om resultatet av kontrollen.

Kapittel 6a – Kontrollorganer som skal godkjenne, kontrollere og prøve emballasje, tanker og bulkcontainere

§ 32a. Virkeområde

Dette kapittelet gjelder utpeking og krav til kontrollorganer som etter reglene i forskriften, herunder ADR/RID, skal godkjenne, kontrollere og prøve emballasje, tanker og bulkcontainere for lovlig transport av farlig gods. Kapittelet gjelder ikke godkjenning, kontroll og testing av emballasje, tanker og bulkcontainere til klasse 7 radioaktivt materiale.
Tilføyd ved forskrift 16 mai 2022 nr. 859 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskrift del II for overgangsregler).

§ 32b. Utpeking av kontrollorganer

Virksomheter som vil bli kontrollorgan for emballasje, tanker og bulkcontainere etter denne forskriften, kan etter søknad til DSB bli utpekt som kontrollorgan.
Kontrollorganer skal ha norsk organisasjonsnummer og være akkrediterte for oppgavene.
Kontrollorganer for tanker og bulkcontainere skal være akkrediterte etter EN ISO/ IEC 17020 type A (unntatt avsnitt 8.1.3). Kontrollorganer for emballasje skal være akkrediterte etter EN ISO/IEC 17020 type A (unntatt avsnitt 8.1.3) eller EN ISO/IEC 17025.
Virksomheter skal i søknaden til DSB dokumentere med et akkrediteringssertifikat fra et nasjonalt akkrediteringsorgan at kravet i andre og tredje ledd er oppfylt. Akkrediteringsdokumentene skal vise til de godkjenningene, kontrollene og prøvene i ADR/RID som kontrollorganet kan utføre.
En utpeking som kontrollorgan er gyldig inntil akkrediteringen utløper eller trekkes tilbake, eller inntil utpekingen omgjøres etter § 32j andre ledd.
Tilføyd ved forskrift 16 mai 2022 nr. 859 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskrift del II for overgangsregler).

§ 32c. Organisatoriske krav til kontrollorganer

Kontrollorganer skal
  1. ha ansatte med relevant opplæring og gode faglige kvalifikasjoner,
  2. ha tilgang på hensiktsmessige lokaler og utstyr,
  3. opprettholde et klart skille mellom kontrollorganfunksjoner og andre aktiviteter,
  4. ha et dokumentert system for kvalitetskontroll, og
  5. opprettholde et effektivt og hensiktsmessig rapport- og dokumentarkiv.
Tilføyd ved forskrift 16 mai 2022 nr. 859 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskrift del II for overgangsregler).

§ 32d. Kontrollorganers oppgaver

I henhold til utpekingen skal kontrollorganene utføre oppgavene med godkjenning, kontroll og prøving etter ADR/RID del 4 og del 6.
Tilføyd ved forskrift 16 mai 2022 nr. 859 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskrift del II for overgangsregler).

§ 32e. Kontrollorganers sertifisering av kontrollører for IBC

Kontrollorganer for emballasje kan sertifisere kontrollører for førstegangskontroll og periodisk kontroll av IBC. Kontrollorganer skal sørge for at sertifiseringsordningen er forsvarlig og utstede kompetansebevis med gyldighet på fem år til kontrollører som har gjennomført kurs og bestått prøve.
Tilføyd ved forskrift 16 mai 2022 nr. 859 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskrift del II for overgangsregler).

§ 32f. Kontrollorganers godkjenning og overvåking av internorganer

Kontrollorganer for tanker kan godkjenne og overvåke internorgan for periodiske-, mellomliggende- og ekstraordinære kontroller av atmosfæriske tanker etter ADR kapittel 6.8.2.4.2, 6.8.2.4.3 og 6.8.2.4.4.
Reglene i ADR kapittel 1.8.7 gjelder tilsvarende for godkjenning og overvåking av internorganer for kontroll av atmosfæriske tanker for vegtransport av brannfarlige væsker i klasse 3.
Internorganets kontroller av atmosfæriske tanker skal ikke gjennomføres av personell som har utført reparasjon eller vedlikehold på den samme tanken.
Med atmosfæriske tanker forstås faste tanker eller løstanker for transport av væsker med damptrykk ikke over 110 kPa (1,1 bar) (absolutt) ved 50 °C som er konstruert i samsvar med bestemmelsene i ADR 6.8.1.1.14 a), og som er utstyrt med luftesystem i henhold til 6.8.2.2.6.
Tilføyd ved forskrift 16 mai 2022 nr. 859 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskrift del II for overgangsregler).

§ 32g. Kontrollorganers rapporteringsplikt til DSB

Kontrollorganer skal innen første kvartal hvert år fremlegge en rapport til DSB om
  1. godkjenninger, kontroller og prøver som er utført i medhold av utpekingen,
  2. avslag, restriksjoner, suspensjoner eller tilbaketrekkinger av typegodkjenningssertifikater,
  3. eventuelle forhold som påvirker omfanget og betingelsene for utpekingen, og
  4. gjennomførte kurs for kontrollører av IBC.
Tilføyd ved forskrift 16 mai 2022 nr. 859 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskrift del II for overgangsregler).

§ 32h. Gebyr

Kontrollorganer kan ta gebyr for godkjenning, kontroll og prøving etter denne forskriften. Gebyrets størrelse skal stå i rimelig forhold til kontrollorganets utgifter ved gjennomføringen av oppgavene.
Tilføyd ved forskrift 16 mai 2022 nr. 859 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskrift del II for overgangsregler).

§ 32i. Tilsyn med kontrollorganer

DSB kan føre tilsyn med kontrollorganer som er utpekt etter dette kapittelet.
Tilføyd ved forskrift 16 mai 2022 nr. 859 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskrift del II for overgangsregler).

§ 32j. Reaksjoner mot kontrollorganer

DSB kan gi kontrollorganer de pålegg som er nødvendige for å sikre at kontrollene utføres i samsvar med denne forskriften. Om nødvendig kan det gis pålegg om stansing av kontrollvirksomheten til avvik er rettet eller til vedtak om omgjøring av utpeking er avgjort.
DSB kan midlertidig eller permanent omgjøre en utpeking av et kontrollorgan dersom det avdekkes:
  1. vesentlige eller gjentatte avvik fra kravene i § 32b til § 32h,
  2. vesentlige eller gjentatte avvik fra kravene til kontrollenes innhold, metode og vurderinger etter ADR/RID,
  3. at pålegg som er nødvendig for å sikre at kontrollene utføres i samsvar med forskriften, ikke etterkommes eller at skriftlig advarsel ikke tas til følge,
  4. at kontrollorganet unndrar seg tilsyn, eller
  5. at det utføres kontroller som kontrollorganet ikke er utpekt for.
Tilføyd ved forskrift 16 mai 2022 nr. 859 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskrift del II for overgangsregler).

Kapittel 7 – Avsluttende bestemmelser

§ 33. Eksamensadministrator

DSB utpeker eksamensadministrator for sikkerhetsrådgiver og ADR-kompetansebevis. Eksamensadministrator utarbeider og gjør kjent de nødvendige administrative rutiner for gjennomføring av eksamen og utstedelse av bevis. Eksamensadministrator kan kreve gebyr for gjennomføring av eksamen, for ikke oppmøte til eksamen og for utstedelse av bevis.

§ 34. Klage

Enkeltvedtak truffet av DSB kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet.
Enkeltvedtak truffet av eksamensadministrator, Statens vegvesen, politi, tollvesen, og kontrollorganer, kan påklages til DSB.
Klagen skal fremsettes overfor den myndigheten eller det kontrollorganet som har truffet enkeltvedtaket.

§ 35. Reaksjonsmidler

Ved overtredelse av denne forskriftens bestemmelser eller vedtak fattet i medhold av den gjelder bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernloven § 37§ 40 og § 42 tilsvarende.
DSB kan trekke tilbake ADR-kompetansebevis ved overtredelse av bestemmelser i lov, forskrift eller dersom særlige grunner tilsier det. DSB avgjør når og på hvilke vilkår kompetansebeviset kan gis tilbake etter en slik tilbaketrekking.

§ 36. Fravik

DSB kan fravike bestemmelsene i denne forskriften i enkelttilfeller når særlige grunner foreligger og det ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge har inngått. Fravik må være begrenset i tid og gjelde for tydelige definerte transportoperasjoner. Det kan settes særskilte betingelser for slike fravik. Ved vurderingen av om fravik skal gis legges spesielt vekt på at sikkerhetsnivået opprettholdes på tross av et fravik.

§ 37. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2009.

Refereres av

10 dokument(er) refererer hit.