Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen

Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2015-07-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

Forskriften har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff.

§ 2. Virkeområde

Forskriften regulerer håndtering av farlig stoff og utstyr og anlegg, herunder rørledninger med tilhørende systemer, som benyttes ved håndtering av farlig stoff. Forskriften regulerer prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff.
For rørsystem som har utgangspunkt til havs gjelder forskriften fra det punkt slikt rørsystem første gang krysser marbakken til fastland eller øy, og rørsystem med utgangspunkt på fastland, også når deler av rørsystem over land senere krysser fjorder, sund m.m.
Forskriften regulerer lasting, lossing og stasjonær oppbevaring av farlig stoff på skip, herunder omlasting fra skip til skip.

§ 3. Pliktsubjekt

Enhver som håndterer farlig stoff, plikter å oppfylle forskriftens krav.
Enhver som eier eller bruker utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff, plikter å oppfylle forskriftens krav.
Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, omsetter, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder og kontrollerer utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff, plikter å oppfylle forskriftens krav.

§ 4. Definisjoner

I denne forskrift skal følgende uttrykk forstås slik:
Anerkjent norm Standard, bransjenorm, veiledning mv. som er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent innenfor et fagområde.
Farlig stoff – Brannfarlig stoff: Fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som i kraft av sitt flammepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann.
– Reaksjonsfarlig stoff: Fast, flytende, eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som ved kontakt med vann, ved sitt trykk, temperatur eller andre kjemiske forhold, representerer en fare for farlig reaksjon, eksplosjon eller utslipp av farlig gass, damp, støv eller tåke.
– Trykksatt stoff: Annet fast, flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann- eller reaksjonsfarlig stoff, som er under trykk, og som derved kan representere en fare ved ukontrollert utslipp.
Definisjonen av farlig stoff er en innsnevring i forhold til brann- og eksplosjonsvernlovens definisjon i § 4 c) da denne også omfatter eksplosjonsfarlig stoff.
Nærmere kriterier for klassifisering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff er fastsatt i vedlegg 1.
Håndtering Enhver omgang med farlig stoff slik som tilvirkning, oppbevaring, behandling, omtapping, transport, lasting, lossing, handel, overføring og bruk.
Risiko Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene.
Virksomhet Ethvert offentlig og privat foretak uansett om foretaket er etablert med henblikk på forretningsmessig fortjeneste eller ikke.

Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser

§ 5. Krav til aktsomhet

Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges.
Bruk av ild eller andre tennkilder er forbudt der farlig stoff håndteres under slike forhold at brann, eksplosjon eller annen ulykke kan oppstå.
Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på sted hvor farlig stoff håndteres.
Brannfarlig gass kategori 1 og 2 skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng eller på loft.
Enhver som foretar gravearbeid skal før graving påbegynnes gjøre seg kjent med om det er rørsystemer som inneholder farlige stoffer i området og ta nødvendig hensyn til disse under gravingen. Befinner det seg slike rørsystemer i området, skal eier av rørsystemet varsles før graving påbegynnes. Rørledningen skal påvises før gravingen påbegynnes.

§ 6. Maksimal tillatt oppbevaring i visse typer av objekt

I boenhet kan det oppbevares inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.
I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.
I serveringssted, i overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt.

§ 7. Kompetanse

Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff skal ha nødvendig kompetanse. Tilsvarende gjelder enhver som håndterer farlig stoff utover det som er beregnet for vedkommendes personlige bruk.
Kompetansen skal omfatte kunnskap om aktuelt regelverk, om de farlige stoffene som skal håndteres og om teknisk utførelse og drift av utstyr og anlegg.
Der hvor det finnes anerkjente normer for kompetanse, skal innholdet i disse legges til grunn som et minimumsnivå.
Kompetansen skal vedlikeholdes slik at man er oppdatert på nytt regelverk, nye metoder og utvikling på fagområdet generelt.
Den som skal drifte kjelanlegg med ytelse over kriterier fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal ha særskilt kompetansebevis.
Virksomheten skal påse at ansatte har nødvendig kompetanse samt gi opplæring slik at alle arbeidsoppgaver kan gjennomføres på en sikker måte både ved normal drift og ved unormale situasjoner og driftsbetingelser. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker.

§ 8. Utstyr og anlegg

Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal sørge for at dette gjøres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle påregnelige driftsforhold. Det skal tas særlig hensyn til de mekaniske belastninger, temperaturforhold og miljøpåvirkninger som kan oppstå under bruk.
Enhver som omsetter utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff skal påse at dette er formålstjenlig, sikkert og i tråd med anerkjent norm, samt at skriftlig monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning på norsk medfølger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan bestemme at utstyr som benyttes ved håndtering av farlig stoff ikke kan omsettes uten å være godkjent av direktoratet eller den direktoratet måtte bestemme.

§ 9. Kontroll

Ved konstruksjon, produksjon, installasjon, endring og reparasjon av utstyr og anlegg skal det gjennomføres kontroll for å påse at utstyr og anlegg er formålstjenlig og sikkert. Kravet til kontroll gjelder både nytt og brukt utstyr. Ved virksomheter som skal ha samtykke etter § 17 eller utstyr og anlegg som representerer en potensiell høy risiko, skal kontroll av utstyr og anlegg utføres av uavhengig kontrollør i form av teknisk kontrollorgan, brukerinspektorat eller akkreditert inspeksjonsorgan. Med utstyr og anlegg som representerer en høy potensiell risiko menes i denne paragraf
  1. kjeler som er beregnet for produksjon av damp eller hetvann med temperatur over 110 °C, og hvor produktet av trykk i bar og volum i liter er større enn 3 000 og hvor trykket er større enn 0,5 bar overtrykk og volumet er større enn 100 liter,
  2. anlegg som alene eller sammenkoblet inneholder mer enn 400 liter giftig gass kategori 1, 2 eller 3,
  3. gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri. Når slike gassanlegg er tilknyttet frittliggende eneboliger eller frittliggende fritidsboliger, og hvor trykket er maksimalt 100 mbar når gassen føres inn i boligen, kreves likevel ikke at kontrollen skal utføres av uavhengig kontrollør.
Eier og bruker skal sørge for at utstyr og anlegg underlegges systematisk tilstandskontroll for å påse at den tekniske tilstand er tilfredsstillende. Hyppighet og omfang av den systematiske tilstandskontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser. Systematisk tilstandskontroll av utstyr og anlegg skal utføres av uavhengig kontrollør dersom virksomheten skal ha samtykke etter § 17, eller utstyret og anlegget representerer en høy potensiell risiko, jf. første ledd.
Når gassanlegg i boliger er tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri, skal det til enhver tid foreligge avtale med kontrollør om gjennomføring av den systematiske tilstandskontrollen etter annet ledd.
Gassflasker for LPG skal gjennomgå periodisk kontroll etter prosedyrene som er fastsatt for slike flasker i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, ADR kapittel 4 og 6 og i overensstemmelse med fristen som fremkommer av merkingen på flasken. Nye og kontrollerte gassflasker for LPG skal merkes med dato for neste periodiske kontroll slik at kontrollintervallet blir på maksimalt 10 år, med følgende unntak:
  1. For gassflasker for LPG av komposittmateriale skal kontrollintervallet fastsettes av den myndigheten som har utstedt typegodkjenningen eller av et organ som denne myndigheten har utpekt.
  2. For sveisede gassflasker for LPG av stål kan kontrollintervallet etter søknad utvides til 15 år etter betingelsene i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, ADR 4.1.4.1 P200, (12).

§ 10. Drift, vedlikehold og opphør

Eier eller bruker av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff skal sørge for at utstyr og anlegg holdes i forsvarlig stand og vedlikeholdes slik at sikkerhetsnivået opprettholdes.
Når utstyr og anlegg ikke lenger er i bruk, skal dette enten fjernes eller sikres forsvarlig.

§ 11. Skilting og merking

Der farlig stoff håndteres skal det settes opp skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som opplyser om faren for brann, eksplosjon eller annen ulykke.
Der farlig stoff håndteres under slike forhold at brann eller eksplosjon lett kan oppstå skal det settes opp skilt med forbud mot bruk av åpen ild eller andre tennkilder.
Utstyr og rørsystemer skal ha formålstjenlig og varig identifikasjonsmerking.
Nedgravde transportrørledninger skal markeres tydelig og varig.
Krav til skilting omfatter ikke håndtering av mindre mengder farlig stoff for personlig bruk.

§ 12. Innmelding av farlig stoff

Enhver som oppbevarer farlig stoff i et anlegg eller transporterer farlig stoff i rørledning i mengde lik eller større enn mengdene fastsatt i vedlegg 2, skal sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Melding skal sendes i rimelig tid før utstyr og anlegg tas i bruk. Dersom det skal bygges nytt anlegg som skal oppbevare farlig stoff eller transportere farlig stoff i rørledning i mengde lik eller større enn mengdene nevnt i vedlegg 2, skal melding sendes i rimelig tid før bygging påbegynnes.
Ved endringer og opphør skal ny melding sendes tilsvarende.
Melding skal sendes elektronisk i den form Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bestemmer.

§ 13. Dokumentasjon

Den som er tillagt plikter etter forskriftens bestemmelser skal til enhver tid kunne dokumentere at kravene i forskriften er oppfylt.
Dokumentasjonen skal oppdateres og opprettholdes for hele utstyret og anleggets levetid.

Kapittel 3. Plikter i virksomhet med farlig stoff

§ 14. Risiko og risikovurdering

Eier eller bruker av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff og virksomheter som håndterer farlig stoff skal sørge for at risikoen er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle virksomhetens faser, herunder prosjektering, etablering, drift og avvikling.
Virksomheten skal kartlegge farer og problemer med hensyn på håndtering av farlig stoff og på denne bakgrunn vurdere risiko. Vurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger.
På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.

§ 15. Forebyggende sikkerhetstiltak

Virksomheten skal som et minimum iverksette følgende forebyggende sikkerhetstiltak relatert til bygg- og anleggstekniske forhold:
  1. Bygning der farlig stoff håndteres skal ha effektiv ventilasjon som sikrer mot brann, eksplosjon og annen ulykke.
  2. Bygning eller rom som er klassifisert som eksplosjonsfarlig område skal ha avlastningsflate(r) som er svekket i forhold til bygningskonstruksjonen forøvrig, og som skal fungere som trykkavlastning dersom eksplosjon inntreffer i bygningen. Avlastet trykk skal ledes bort i sikker retning.
  3. Oppføring eller vesentlig endring av bygg eller anlegg der gass skal håndteres skal prosjekteres.
  4. Gjennomføring for elektriske kabler, rør og lignende skal tettes effektivt for å beskytte mot gassinntrengning fra områder hvor eksplosjonsfarlig atmosfære lett kan oppstå.
  5. Lufterør fra utstyr skal føres ut i friluft med mindre særskilte forhold tilsier annen plassering.
  6. Rørbruddsventiler eller annet konsekvensreduserende utstyr skal monteres dersom konsekvensene for omgivelsene etter rørbrudd er store.
  7. Prosessikrings-, nødavstengnings- og nødstrømsystem tilpasset virksomhetens kompleksitet skal installeres dersom det er nødvendig for å forhindre at unormale tilstander utvikler seg til faresituasjoner.
  8. Trykkavlastningssystem skal installeres slik at utstyr og anlegg ikke utsettes for uakseptabelt trykk. Systemet skal lede bort farlig stoff på en sikker måte.
  9. Spill av farlig stoff skal tas hånd om slik at faresituasjoner ikke oppstår.
  10. Det skal gjennomføres sikringstiltak for å hindre at uvedkommende får tilgang til farlig stoff.
  11. Det skal utarbeides situasjonsplan samt nødvendige sikkerhets- og driftsinstrukser på norsk og i tillegg på et språk som ansatte og andre berørte i virksomheten forstår når disse ikke forstår norsk.
  12. Utstyr og anlegg skal oppstilles slik at kontroll, vedlikehold og reparasjoner kan gjennomføres.
Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for atmosfæriske tanker:
  1. Tank som fylles ved fast tilkopling, skal være utstyrt med overfyllingsvarsel. For tank hvor oppfyllingshastigheten er høy eller hvor konsekvensen ved overfylling er stor skal det monteres overfyllingsvern.
  2. Oppsamlingsarrangement tilpasset tankens volum og det farlige stoffets egenskaper skal etableres dersom et utslipp fra tank kan få store konsekvenser.
Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for brannfarlig gass:
  1. Brannfarlig gass som skal til forbruker, unntatt hydrogen og gass med naturlig lukt, skal være tilsatt luktstoff.
  2. Fylling av brannfarlig gass på løse beholdere skal kun skje ved anlegg beregnet for slik fylling og av personell med nødvendig kompetanse. Selvbetjening er ikke tillatt.
  3. Det skal ikke føres gass med uredusert trykk inn i bolig, fritidsbolig eller publikumsanlegg
Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for brannfarlig og reaksjonsfarlig stoff:
  1. Oksiderende stoffer skal oppbevares atskilt fra brannfarlige og brennbare stoffer og produkter.
  2. Organiske peroksider og selvreaktive stoffer skal oppbevares og transporteres i den emballasje som er lagt til grunn ved klassifisering og som er godkjent for transport.
  3. Organiske peroksider og selvreaktive stoffer skal håndteres slik at de ikke utsettes for temperatur høyere enn kontrolltemperatur, eller for støt, friksjon eller kontakt med stoffer som kan føre til farlig reaksjon.
  4. Forurenset oksiderende stoff, organisk peroksid eller selvreaktivt stoff som kan undergå farlig reaksjon (dekomponering) skal destrueres på betryggende måte.
  5. Stoffer som utvikler brannfarlig eller giftig gass i kontakt med vann, fuktighet eller andre stoffer, skal håndteres slik at det ikke kan oppstå farlig atmosfære.
Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for rørledning for transport av petroleum over land:
  1. Plan for rørsystemet som viser trasé skal utarbeides. Basert på risikovurdering skal planen omfatte arealmessige begrensninger i området rundt rørsystemet.
  2. For nedgravde rørledninger skal det etableres et system for instruksjon ved gravearbeid.
  3. Rørsystemet skal utstyres med korrosjonsbeskyttelse og korrosjonsovervåking som muliggjør sikker drift i hele levetiden.
  4. Rørsystemer med driftstrykk over 16 bar skal utstyres med sender- og mottakermuligheter for rense- og inspeksjonsverktøy. Slusene for sending og mottak skal designes slik at de ikke kan åpnes under trykk.
  5. Ved driftstrykk over 16 bar skal traséen deles inn i klasser basert på kartlagt risiko for å etablere et helhetlig sikkerhetsnivå for rørsystemer. Dette sikkerhetsnivået skal opprettholdes i hele levetiden for rørsystemer.
  6. Umiddelbart etter førstegangs landfall skal det for rørsystem med driftstrykk over 16 bar installeres en nødavstengingsventil.

§ 15a. Gassflasker for LPG

Det er ikke tillatt å fylle gassflasker for LPG som er skadde, defekte, eller har forfalt til periodisk kontroll.
Virksomheter som fyller gassflasker med LPG skal
  1. kontrollere flaskene før fylling. Kontrollen skal sikre at gassflaskene ikke er påført fysiske, kjemiske eller mekaniske skader, og at påfyllingsventil, sikkerhetsventil og pakning er intakt
  2. merke flaskene ved fylling, slik at de er sporbare tilbake til fyllestedet. Merkingen skal motstå mekaniske, kjemiske og fysiske belastninger som kan oppstå ved normal bruk. Merkingen skal angi at flasken er kontrollert før fylling
  3. kontrollere flaskene etter fylling. Kontrollen skal sikre at bestemmelsene om fyllingsgrad er overholdt, at flaskene med utstyr er fri for lekkasje og at flaskene har påkrevd merking og identifikasjon.
Virksomheter som fyller eller omsetter gassflasker for LPG skal ta imot slike flasker kostnadsfritt fra forbrukere, herunder ta imot flasker som ikke kan fylles eller som forbrukere av annen årsak ønsker å levere fra seg.
Gassflasker for LPG som skal fylles skal være samsvarsmerket med π eller ε i henhold til forskrift 22. november 2012 nr. 1088 om transportabelt trykkutstyr. Ikke samsvarsmerkede gassflasker for LPG kan allikevel fylles dersom de oppfyller kravene i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods og ble brakt i omsetning i Norge før kravet om samsvarsmerking ble gjort gjeldende.

§ 15b. Bunkring av brannfarlig gass

§ 16. Arealmessige begrensninger

Det skal opprettes arealmessige begrensninger rundt utstyr og anlegg der dette er nødvendig etter § 14 for å sikre omgivelsene på en tilfredsstillende måte.

§ 17. Samtykke fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Virksomheter som omfattes av forskrift 17. juni 2005 nr. 672 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften), virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip, virksomheter som bunkrer passasjerskip med LNG (flytende naturgass) fra anlegg eller tankbil på land, og virksomheter som transporterer farlig stoff i rørledninger med driftstrykk høyere enn 16 bar skal innhente samtykke fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i rimelig tid før håndtering av farlig stoff påbegynnes.
Dersom det skal bygges nytt anlegg som nevnt i første ledd, skal samtykke innhentes i rimelig tid før bygging kan påbegynnes.
Ved vesentlige endringer skal tilsvarende samtykke innhentes.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan i særskilte tilfeller treffe vedtak om at også andre virksomheter vil kunne omfattes av krav om samtykke dersom virksomhetens plassering og utforming samt håndtering av farlig stoff tilsier det.
Virksomheter som pr. 13. desember 2013 bunkrer passasjerskip med LNG fra anlegg eller tankbil på land, og som ikke innehar samtykke fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter § 17 eller midlertidig samtykke etter § 27 annet ledd til slik håndtering, må innen 31. desember 2014 søke direktoratet om samtykke til bunkring av passasjerskip. Uansett overgangsordning som nevnt i første punktum, skal virksomheter som skal bunkre passasjerskip mens det er passasjerer om bord, innhente samtykke fra direktoratet til dette før slik bunkring kan iverksettes.

§ 18. Nabovirksomheter

Nabovirksomheter som hver for seg håndterer farlig stoff der en hendelse kan få konsekvens for nabovirksomhet, skal utveksle informasjon og samordne tiltak slik at sikkerheten blir ivaretatt.

§ 19. Beredskapsplikt

Virksomheter som håndterer farlig stoff skal utarbeide en beredskapsplan og etablere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner. Beredskapsplanen skal oppdateres jevnlig og redegjøre for ansvars-, oppgave- og ressursfordeling under innsats ved ulykker og andre uønskede hendelser. Beredskapsplanen skal inneholde alarmerings-, rømnings-, rednings- og slokkeinstrukser.
Meldepliktige virksomheter etter § 12 skal samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner slik at det kan etableres et samarbeid med berørte lokale myndigheter.
Egnet slokke- og beredskapsutstyr skal være lett tilgjengelig på steder der farlig stoff håndteres.
Beredskapen skal øves regelmessig.

§ 20. Varsling og rapportering av uhell og ulykker

Virksomheten skal umiddelbart varsle Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om større ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg.
Virksomheten skal etablere et system for registrering av uhell, ulykker og tilløp til slike i forbindelse med håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg.
Uhell og ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff skal snarest mulig rapporteres til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av hendelsen, analyse av årsaken til hendelsen og opplyse om hvilke tiltak virksomheten vil iverksette for å forhindre slike hendelser i fremtiden.

Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser

§ 21. Dispensasjon

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan i det enkelte tilfelle etter søknad dispensere fra bestemmelser i forskriften når særlige grunner foreligger, tilstrekkelig grad av sikkerhet kan opprettholdes og det vil være i tråd med forskriftens formål, jf. § 1.

§ 22. Begrensninger eller forbud

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og kommunen kan i det enkelte tilfelle fastsette nærmere begrensninger eller forbud mot håndtering av farlig stoff dersom det anses nødvendig for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff.

§ 23. Tilsyn

Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt.
I tillegg fører Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap alene eller i samarbeid med kommunen tilsyn med virksomheter som representerer en betydelig risiko eller der direktoratet anser det som nødvendig for å ha oversikt over risiko knyttet til håndtering av farlig stoff.
Ved utøvelsen av tilsynet gjelder lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver § 33 – § 36.

§ 24. Reaksjonsmidler

Ved overtredelsen av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsene i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver § 37 til § 40 og § 42 tilsvarende.

§ 25. Klage

Vedtak truffet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan påklages til Justis- og politidepartementet.
Vedtak truffet av kommunestyret kan påklages til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. For øvrige vedtak fattet av kommunen gjelder forvaltningslovens § 28 annet ledd.

§ 26. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 8. juni 2009.
Ved ikrafttredelse faller alle gitte tillatelser for brannfarlige og trykksatte stoffer bort.
For reaksjonsfarlig stoff gjelder denne forskriften fra 1. oktober 2009.

§ 27. Overgangsbestemmelser

Enhver som ved denne forskrifts ikrafttredelse oppbevarer eller transporterer farlig stoff i rørledning i mengde lik eller større enn mengdene nevnt i vedlegg 2, skal sende melding innen 31. desember 2009.
For virksomheter som omfattes av § 17 gis det midlertidig samtykke på de vilkår som ligger til grunn for tillatelsen som var gyldig ved ikrafttredelse av denne forskriften.
Tolv måneder etter denne forskrifts ikrafttredelse skal det kunne dokumenteres at krav etter denne forskrift utover det som fulgte av de etter § 26 annet ledd opphevede forskrifter er oppfylt.

Vedlegg 1. Farlig stoff – kriterier for klassifisering

Stoffgruppene angitt i nedenstående tabell er omfattet av definisjonene av farlig stoff i henhold til § 4.
Tabellen er hovedsakelig basert på kriterier for klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger i det Globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS) utgitt av De forente Nasjoner (FN). GHS henviser til FNs test manual (Recommendations on the Transport of Dangerous Goods, Manual of Tests and Criteria) for tester som gjelder fysisk-kjemiske egenskaper.
Kriteriene gjelder både stoffer og stoffblandinger selv om det visse steder i tabellen eksempelvis kun er brukt ordet «stoff».
Dersom det foreligger menneskelig erfaring og denne erfaring ikke samsvarer med testresultatene, med hensyn på å avgjøre om et stoff eller stoffblanding faller inn under definisjonen av farlige stoffer slik disse er definert i § 4, skal klassifisering basert på menneskelig erfaring benyttes.
I tillegg vil det kunne være stoffer som er omfattet av definisjonen i § 4 selv om de ikke faller inn under kriteriene i denne tabellen.
Alkoholholdig drikk etter lov 2. juni 1989 nr. 27 om alkoholholdig drikk som er emballert til forbruker er ikke omfattet av forskriften.
For å bestemme om et stoff eller en stoffblanding er en gass, væske eller et fast stoff legges følgende til grunn:
  • En gass er et stoff som ved 50 °C har et damptrykk > 300 kPa, eller er i fullstendig gassfase ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa. Som gass under trykk regnes komprimerte gasser, gasser kondensert under trykk, oppløste gasser og nedkjølte flytende gasser.
  • En væske er et stoff som ved 50 °C har et damptrykk på høyst 300 kPa, eller ikke er i fullstendig gassfase ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa og som har et smeltepunkt eller begynnende smeltepunkt på 20 °C eller lavere ved standard trykk på 101,3 kPa. Viskøse stoffer skal vurderes i samsvar med standarden ASTM D 4359-90 eller penetrometertesten i regelverket for transport av farlig gods (ADR/RID) med hensyn på om stoffet skal regnes som fast eller flytende.
    Kriterier for klassifisering
    Trykksatt stoff
    Brannfarlig gass, kategori 1 Gass som ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa:
    a) kan antennes i en blanding på 13 % eller mindre med luft; eller
    b) har et eksplosjonsområde i luft på minst 12 prosentpoeng uavhengig av nedre eksplosjonsgrense,
    tilsvarende GHS kategori 1.
    Brannfarlig gass, kategori 2 Gass som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa og ikke er brannfarlig gass, kategori 1.
    Giftig gass, kategori 1 LC50 ≤ 100 ppmV, tilsvarende GHS kategori 1.
    Giftig gass, kategori 2 100 < LC50 ≤ 500 ppmV, tilsvarende GHS kategori 2.
    Giftig gass, kategori 3 500 < LC50 ≤ 2500 ppmV, tilsvarende GHS kategori 3.
    Oksiderende gass Gass som, generelt ved avgivelse av oksygen, kan forårsake eller bidra til forbrenning av andre materialer i større grad enn luft kan, tilsvarende GHS kategori 1.
    Brannfarlig aerosolbeholder, kategori 1 Brannfarlig aerosolbeholder som ved prøving medfører tilordning til GHS kategori 1.
    Brannfarlig aerosolbeholder, kategori 2 Brannfarlig aerosolbeholder som ved prøving medfører tilordning til GHS kategori 2.
    Brannfarlig stoff
    Brannfarlig væske, kategori 1 Væske med flammepunkt < 23 °C og kokepunkt 35 °C tilsvarende GHS kategori 1.
    Brannfarlig væske, kategori 2 Væske med flammepunkt < 23 °C og kokepunkt > 35 °C tilsvarende GHS kategori 2.
    Brannfarlig væske, kategori 3 Væske med flammepunkt ≥23 °C og ≤ 60 °C, tilsvarende GHS kategori 3.
    Diesel og fyringsoljer Gassolje, diesel og lett fyringsolje med flammepunkt ≥ 60 °C og 100 °C.
    Oppvarmet brannfarlig flytende stoff. Flytende stoff oppvarmet til en temperatur lik eller høyere enn flammepunktet.
    Brannfarlig fast stoff, kategori 1 Pulver, (metall)spon, granulat, pastaformig eller liknende fast stoff, som ved prøving medfører tilordning til GHS kategori 1.
    Brannfarlig fast stoff, kategori 2 Pulver, (metall)spon, granulat, pastaformig eller liknende fast stoff, som ved prøving medfører tilordning til GHS kategori 2.
    Stoff som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann, kategori 1 Stoff som i kontakt med vann avgir gass som spontant antenner eller som utvikler 10 liter eller mer gass pr. kg av stoffet pr. minutt. tilsvarende GHS kategori 1.
    Stoff som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann, kategori 2 Stoff som i kontakt med vann utvikler 20 liter eller mer gass pr. kg av stoffet pr. time. Tilsvarende GHS kategori 2.
    Stoff som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann, kategori 3 Stoff som i kontakt med vann utvikler 1 liter eller mer, men mindre enn 20 liter, gass pr. kg av stoffet pr. time. Tilsvarende GHS kategori 3.
    Selvantennende væske Væske som i kontakt med luft selvantenner innen 5 minutter, eller som antenner eller forkuller et filterpapir innen 5 minutter, tilsvarende GHS kategori 1.
    Selvantennende fast stoff Fast stoff som i kontakt med luft selvantenner innen 5 minutter, tilsvarende GHS kategori 1.
    Selvopphetende stoff, kategori 1 Fast stoff som ved reaksjon med luft får en sterk temperaturøkning, men ikke antennelse, i stoffet uten at det er tilført energi. Tilsvarende GHS kategori 1.
    Selvopphetende stoff, kategori 2 Fast stoff som i stor mengde ved reaksjon med luft får en sterk temperaturøkning, men ikke antennelse, i stoffet uten at det er tilført energi. Tilsvarende GHS kategori 2.
    Oksiderende væske, kategori 1 Væske, som selv ikke nødvendigvis er brennbar, som kan forårsake eller bidra til forbrenning av andre stoffer, ofte ved å avgi oksygen. Tilsvarende GHS kategori 1.
    Oksiderende væske, kategori 2 Væske, som selv ikke nødvendigvis er brennbar, som kan bidra til forbrenning av andre stoffer, ofte ved å avgi oksygen. Tilsvarende GHS kategori 2.
    Oksiderende væske, kategori 3 Væske, som selv ikke nødvendigvis er brennbar, som kan bidra til forbrenning av andre stoffer, ofte ved å avgi oksygen. Tilsvarende GHS kategori 3.
    Oksiderende fast stoff, kategori 1 Fast stoff, som selv ikke nødvendigvis er brennbart, som kan forårsake eller bidra til forbrenning av andre stoffer, ofte ved å avgi oksygen. Tilsvarende GHS kategori 1.
    Oksiderende fast stoff, kategori 2 Fast stoff, som selv ikke nødvendigvis er brennbart, som kan bidra til forbrenning av andre stoffer, ofte ved å avgi oksygen. Tilsvarende GHS kategori 2.
    Oksiderende fast stoff, kategori 3 Fast stoff, som selv ikke nødvendigvis er brennbart, som kan bidra til forbrenning av andre stoffer, ofte ved å avgi oksygen. Tilsvarende GHS kategori 3.
    Selvreaktivt stoff Termisk ustabilt stoff som kan undergå en kraftig eksoterm dekomponering selv uten oksygentilførsel (lufttilførsel). Omfatter selvreaktive stoffer som angitt i GHS av type C til F.
    Organisk peroksid Organisk stoff med den bivalente -O-O-bindingen. Kan betraktes som avledet av hydrogenperoksid der ett eller begge hydrogenatomene er erstattet av organiske radikaler. Omfatter organiske peroksider som angitt i GHS av type C til F.
    Reaksjonsfarlig stoff
    Stoff som utvikler giftig gass i kontakt med vann, kategori 1. Stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass av kategori 1 og 2 med gassutvikling ≥ 1 liter/kg/time.
    Stoff som utvikler giftig gass i kontakt med vann, kategori 2. Stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass av kategori 1 og 2 med gassutvikling ≤ 1 liter/kg/time men ≥ 0,1 liter/kg/time, eller stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass kategori 3 med gassutvikling ≥ 1 liter/kg/time.
    Stoff som utvikler giftig gass i kontakt med vann, kategori 3. Stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass av kategori 1 og 2 med gassutvikling < 0,1 liter/kg/time men ≥ 0,01 liter/kg/time, eller stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass kategori 3 med gassutvikling < 1 liter/kg/time men ≥ 0,1 liter/kg/time.
    Giftig stoff med innåndingsfare av damp, støv eller tåke, kategori 1. Stoff som avgir damp med LC50 ≤ 0,5 mg//l og stoff med LC50 ≤ 0,05 mg/l i støv eller tåkeform. Tilsvarende GHS kategori 1.
    Giftig stoff med innåndingsfare av damp, støv eller tåke, kategori 2. Stoff som avgir damp med 0,5 < LC50 ≤ 2,0 mg/l og stoff med 0,05 < LC50 ≤ 0,5 mg/l i støv eller tåkeform. Tilsvarende GHS kategori 2.
    Giftig stoff med innåndingsfare av damp, støv eller tåke, kategori 3. Stoff som avgir damp med 2,0 < LC50 ≤ 10 mg/l og stoff med 0,5 < LC50 ≤ 1,0 mg/l i støv eller tåkeform. Tilsvarende GHS kategori 3.

Vedlegg. 2 Melding av farlig stoff

Stoffgruppe Mengde
Trykksatt stoff
Brannfarlig gass, kategori 1 og 2 0,4 m3
Oksiderende gass 4,0 m3
Giftig gass, kategori 1, 2 og 3 0,4 m3
Brannfarlig aerosolbeholder, kategori 1 og 2 3,0 m3
Vanndamp eller hetvann under trykk *
Brannfarlig stoff
Brannfarlig væske, kategori 1 og 2 6,0 m3
Brannfarlig væske, kategori 3 12,0 m3
Diesel og fyringsoljer 100,0 m3
Oppvarmet flytende stoff, oppvarmet til en temperatur lik eller høyere enn flammepunktet 12,0 m3
Brannfarlig fast stoff, kategori 1 og 2 12,0 tonn
Stoff som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann, kategori 1, fast 3,0 tonn
Stoff som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann, kategori 1, flytende 3,0 m3
Stoff som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann, kategori 2, fast 6,0 tonn
Stoff som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann, kategori 2, flytende 6,0 m3
Stoff som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann, kategori 3, fast 12,0 tonn
Stoff som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann, kategori 3, flytende 12,0 m3
Selvantennende væske 1,0 m3
Selvantennende fast stoff 1,0 tonn
Selvopphetende stoff, kategori 1 3,0 tonn
Selvopphetende stoff, kategori 2 12,0 tonn
Oksiderende fast stoff, kategori 1 3,0 tonn
Oksiderende fast stoff kategori 2 og 3 6,0 tonn
Oksiderende væske, kategori 1 3,0 m3
Oksiderende væske, kategori 2 og 3 6,0 m3
Selvreaktivt stoff type C-F, fast 3,0 tonn
Selvreaktivt stoff type C-F, flytende 3,0 m3
Organisk peroksid type C-F, fast 3,0 tonn
Organisk peroksid type C-F, flytende 3,0 m3
Reaksjonsfarlig stoff
Stoff som utvikler giftig gass i kontakt med vann, kategori 1, fast 1,0 tonn
Stoff som utvikler giftig gass i kontakt med vann, kategori 1, flytende 1,0 m3
Stoff som utvikler giftig gass i kontakt med vann, kategori 2, fast 3,0 tonn
Stoff som utvikler giftig gass i kontakt med vann, kategori 2, flytende 3,0 m3
Stoff som utvikler giftig gass i kontakt med vann, kategori 3, fast 6,0 tonn
Stoff som utvikler giftig gass i kontakt med vann, kategori 3, flytende 6,0 m3
Giftig stoff med innåndingsfare av damp, støv eller tåke, kategori 1, fast 3,0 tonn
Giftig stoff med innåndingsfare av damp, støv eller tåke, kategori 1, flytende 3,0 m3
Giftig stoff med innåndingsfare av damp, støv eller tåke, kategori 2 og 3, fast 6,0 tonn
Giftig stoff med innåndingsfare av damp, støv eller tåke, kategori 2 og 3, flytende 6,0 m3
* Kriterium for innmelding av kjelanlegg: Gjelder kjeler som er beregnet for produksjon av damp eller hetvann med temperatur over 110 °C, og hvor produktet av trykk i bar og volum i liter er større enn 3 000 og hvor trykket er større enn 0,5 bar overtrykk og volumet er større enn 100 liter.

Refereres av

3 dokument(er) refererer hit.