Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Departement
Landbruks- og matdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2022-09-26

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Generelle bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å gi økonomisk erstatning for å redusere belastningen ved ulike bekjempelsestiltak mot planteskadegjørere, dyresykdommer og smittestoffer.

§ 2. Virkeområde

Ved pålegg som gjelder husdyr kommer forskriften til anvendelse på eier av husdyr, bygningsmasse og eiendom som har rett til erstatning etter matloven § 22 første og andre ledd, og matloven § 31 jf. forskriften § 7 – § 10.
Ved pålegg som gjelder skog kommer forskriften til anvendelse på virksomhet som er berettiget tilskudd etter forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om miljøtiltak mv. i skogbruket.

§ 3. Generelle vilkår

Det er et vilkår for rett til erstatning etter denne forskriften at eieren eller annen som har ansvar for dyrene, plantene mv., ikke selv forsettlig eller grovt uaktsomt har forvoldt sykdommen, utlegget eller tapet. Varslingsplikt jf. matloven § 6 og vedtak gitt i eller i medhold av matloven må være fulgt.
For erstatning etter matloven § 22 tredje ledd og § 31 er det et vilkår at tapet ikke kan dekkes gjennom en allment tilgjengelig forsikringsordning, eller at søkeren ikke faktisk får dekket tapet gjennom forsikring eller på annen måte.

§ 4. Fradrag i erstatningen, minsteutbetaling og egenandel

Dersom oppgjør for slakteverdi, ullverdi og pristilskudd eller lignende utbetales, skal dette trekkes fra ved erstatningsberegningen.
Sparte kostnader som følge av pålegget, skal trekkes fra ved erstatningsberegningen.
Beregnet erstatning mindre enn 1 000 kroner blir ikke utbetalt.
For utmålt erstatning etter § 7 andre ledd skal den erstatningsberettigede dekke en egenandel på 20 % etter fradrag som nevnt i første ledd. For utmålt erstatning etter § 7 tredje ledd skal den erstatningsberettigede dekke en egenandel på 60 %.
For utmålt erstatning etter § 8 skal den erstatningsberettigede dekke en egenandel på 10 %.

Erstatning etter matloven § 22

§ 5. Erstatning etter offentlige pålegg

Eier har rett til erstatning for husdyr som avlives etter pålegg jf. matloven § 23, dør før slikt pålegg blir gitt eller dør som følge av pålagt behandling.
Virksomhet har rett til erstatning ved pålegg om destruksjon av egenproduserte planter eller plantedeler gitt med hjemmel i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere § 6 og § 40.
Når slike pålegg er gitt omfatter retten til erstatning også utgifter til gjennomføring av pålagte tiltak for å fjerne mulige smittestoffer.

§ 6. Utmåling av erstatning

Småfe, fjørfe, storfe og gris erstattes etter standardiserte satser jf. § 17–§ 20. Andre kategorier innen de enkelte husdyrslag som nevnt i første punktum, og andre husdyrslag, erstattes etter verdien i Norge på påleggstidspunktet.
Egenproduserte planter og plantedeler erstattes etter verdien på påleggstidspunktet.
Hus, husinnredning, fôr, gjødsel, redskaper, maskiner, annet materiell og inventar som er pålagt destruert erstattes med verdien på påleggstidspunktet. Det skal gjøres fradrag for slit, elde og standardheving.
Eget arbeid erstattes etter l.tr. 48 i statens regulativ.
Nødvendige utgifter til gjennomføring av pålagte tiltak dekkes etter dokumentasjon.

Erstatning etter matloven § 31

§ 7. Erstatning etter frivillig nedslakting av småfebesetninger

Virksomhet som får vedtak om restriksjoner mot sending av småfebesetning på fellesbeite på grunn av skrapesyke eller CAE/mædi-/visnaviruset, har rett til erstatning dersom det velger å slakte ned hele besetningen innen 6 måneder etter at slike restriksjoner er vedtatt. Det er et vilkår for rett til erstatning etter denne paragrafen at saneringstiltak fastsatt av Mattilsynet er gjennomført.
Småfe erstattes etter standardiserte satser fastsatt i § 17.
Materiellkostnader ved pålagt sanering beregnes etter reglene i § 6 tredje og femte ledd.

§ 8. Erstatning for tap i en pålagt oppholdsperiode

Virksomhet som har fått pålegg om avliving av husdyr med hjemmel i matloven § 23 eller som frivillig har slaktet ned dyr, og som har fått pålagt en oppholdsperiode med hjemmel i matloven § 23, kan få erstatning for tapte produksjonstilskudd i oppholdsperioden. Det er et vilkår for erstatning etter denne paragraf at søker etablerer tilsvarende drift etter oppholdsperioden. Det kan gis erstatning fra og med 12 måneder og inntil tre år etter at pålegg om oppholdsperiode ble gitt. Det gis ikke erstatning for tapt tilskudd etter at virksomheten har startet opp drift etter en oppholdsperiode.
Erstatning beregnes på grunnlag av de satser for tilskudd til husdyr, tilskudd til dyr på beite, tilskudd til dyr på utmarksbeite, arealtilskudd og kulturlandskapstilskudd som gjelder på påleggstidspunktet.

§ 9. Erstatning ved flytterestriksjoner på bier

Virksomhet som driver med honningproduksjon og som har fått vedtak om flytterestriksjoner på produksjonskuber, har rett til erstatning når dette fører til svikt i honningproduksjon.
Erstatningen er produksjonssvikt i kg per bikube multiplisert med antall erstatningsberettigede kuber multiplisert med fastsatt sats for honning i kr/kg, jf. forskrift 15. september 2015 nr. 1054 om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon § 13.
Produksjonssvikten beregnes som virksomhetens dokumenterte gjennomsnittsproduksjon i kg per bikube siste tre år, fratrukket skadeårets dokumenterte produksjon i kg per bikube.

§ 10. Erstatning for nedfôringskostnader mv. som følge av radioaktivitet

Virksomhet som eier besetning hvor nedfôring er pålagt før slakting, på grunn av radioaktivitet i storfe og småfe, har rett til erstatning for økte utgifter som følge av den pålagte nedfôringen etter standardiserte satser, jf. § 21.
Dyr som dør eller må nødslaktes under pålagt nedfôring erstattes etter standardiserte satser, jf. § 17 og § 19. Veterinær eller kommune må skriftlig bekrefte at dyret har dødd eller er nødslaktet i nedfôringsperioden.
Dersom slakt ikke blir godkjent til menneskemat, gis det erstatning for dyret etter standardiserte satser, jf. § 17 og § 19.
Det er et vilkår for rett til erstatning at virksomheten har fulgt en godkjent nedfôringsplan og har meldt dyrene inn til slakting senest en uke etter at nedfôringsperioden er slutt. Nedfôringsplan og startdato for nedfôring må være godkjent av kommunen før nedfôring iverksettes.

Søknad og saksbehandling

§ 11. Søknad

Søknad om erstatning etter § 5 – § 10 skal sendes statsforvalteren, på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Nødvendig dokumentasjon skal vedlegges søknaden. Obligatoriske vedlegg er:
  • kopi av pålegg
  • bekreftelse på gjennomføring av pålegget
  • spesifisert dokumentasjon over tap og utgifter ved gjennomføringen.
Søknadsfristen er 6 måneder etter at pålagte tiltak er gjennomført og godkjent av Mattilsynet. Det kan fattes vedtak om delutbetaling etter dokumenterte utgifter eller tap.

§ 12. Vedtak, klage og dispensasjon

Statsforvalteren fatter vedtak om erstatning etter denne forskriften.
Vedtak fattet av statsforvalteren kan påklages til Landbruksdirektoratet etter bestemmelsene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. IV. Vedtak fattet av Landbruksdirektoratet kan påklages til Landbruks- og matdepartementet.
Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra § 11 andre ledd.

Opplysningsplikt, kontroll og avkorting

§ 13. Opplysningsplikt og kontroll

Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet kan kreve de opplysninger og den dokumentasjon, herunder regnskapsmateriale, forretningspapirer og lignende dokumenter, som er nødvendig for å behandle søknader, utøve kontroll og forvalte ordningene på en tilfredsstillende måte.
Kommunen, statsforvalteren og Landbruksdirektoratet fører kontroll med at utbetalinger etter forskriften er riktige og at forskriftens bestemmelser blir overholdt, og kan herunder foreta stedlig kontroll hos den som søker erstatning. Virksomheten plikter å yte bistand ved slik kontroll.

§ 14. Avkortning, tilbakebetaling og motregning

Oppfyller den erstatningsberettigede ikke vilkårene som forutsatt ved innvilgning av erstatningen, herunder plikten til å gjennomføre offentlig pålegg, eller dersom den erstatningsberettigede uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for urettmessig erstatningsutbetaling, kan erstatningen avkortes og utbetalt erstatning kreves tilbakebetalt.
Kravet kan motregnes i andre offentlige tilskudd og erstatninger mottakeren får i sin landbruksvirksomhet.
Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av den urettmessige erstatningen.

Standardiserte satser

§ 15. Definisjoner

I forskriften her gjelder følgende definisjoner:
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark.
Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Tung rase: Charolais, Simmental, Limousin, Blonde d'Aquitaine samt alle krysninger som inneholder 7/8 eller mer av disse raser.
Lett rase: Øvrige raser herunder Aberdeen Angus, Hereford, Høylandsfe, NRF og Tiroler Grauvieh.
Sone for distriktstilskudd: Områder slik de er angitt i, eller i medhold av, jordbruksavtalen.

§ 16. Fraktkostnader

Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting av dyr benyttet eller tiltenkt benyttet i egen avl, erstattes frakt av nye dyr tilbake til eiendommen etter følgende satser:

Småfe: 80 kroner per dyr.

Storfe: 130 kroner per kalv, 460 kroner per voksne dyr.

Gris: 20 kroner per smågris, 260 kroner per voksne dyr.

For fjørfe gis det ikke erstatning for frakt av dyr tilbake til eiendommen.

§ 17. Standardsatser for småfe

Følgende standardsatser gjelder for erstatning for småfe:
Lam ikke påtenkt i avl
Sone for distriktstilskudd 1 2 3 4 5
Kroner pr. dyr 1 510 1 605 1 655 1 765 1 775
Lam som pålegges slaktet mellom lamming og 1. september
Sone for distriktstilskudd 1 2 3 4 5
Veid sats, kr pr. lam 1 725 1 805 1 845 1 935 1 940
Livdyr (sau)
Sats
Værlam 3 100
Avlsværer 5 200
Søyelam 2 600
Søyer 3 100
Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 560 kroner per påbegynt måned i inntil 4 måneder. Når bedekning skjer i flokk beregnes drektighetstillegget per påbegynt måned etter at væren ble sluppet inn i flokken.
Geit
Sats
Geitekje 1 350
Geiter 2 600 (1. halvår: januar–juni)
1 900 (2. halvår: juli–desember)
Bukkelam 1 900
Avlsbukker 4 050
Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 270 kroner per påbegynt måned i inntil 4 måneder. Når bedekning skjer i flokk beregnes drektighetstillegget per påbegynt måned etter at bukken ble sluppet inn i flokken.

§ 18. Standardsatser for fjørfe

For verpehøne er standardsatsen 54 kroner ved innsett. Satsen økes lineært til kr 97 kroner ved 24 ukers alder og holder seg konstant fram til 32 ukers alder. Deretter reduseres standardsatsen lineært til en nullverdi ved utrangering, normalt etter 78 ukers alder.
For rugeegghøner til slaktekyllingproduksjon er standardsatsen 192 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 302 kroner ved 24 ukers alder og holder seg konstant fram til 32 ukers alder. Deretter reduseres standardsatsen lineært ned til en nullverdi ved utrangering, normalt etter 60 ukers alder.
For slaktekyllinger er standardsatsen 6,35 kroner ved innsett. Standardsatsen øker lineært til 31,73 kroner fram til ordinær slakteferdig alder ved dag 37.
For spesialproduksjon av slaktekyllinger er standardsatsen 6,35 kroner ved innsett. Standardsatsen øker lineært til 31,73 kroner fram til dag 37. Etter dag 37 fastsettes standardsatsen lik den forventede slakteverdien.
For kalkun er standardsatsen 31 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 150 kroner fram til slakteferdig alder ved 12 uker.
For industrikalkun er standardsatsen 31 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 346 kroner fram til slakteferdig alder ved 4 måneder.

§ 19. Standardsatser for storfe

Standardsatser for melkeraser er:
Sone for distriktstilskudd 1 2 3 4 5
Okser under 3 md. 4 500 4 800 4 900 5 100 5 100
Okser 3–6 md. 9 600 10 100 10 400 10 800 10 800
Okser 6–9 md. 15 000 15 700 16 100 16 700 16 800
Okser 9–12 md. 17 600 18 600 19 200 19 900 20 000
Okser 12–15 md. 20 200 21 400 22 100 23 000 23 100
Okser 15–18 md. 22 900 24 400 25 200 26 200 26 400
Okser 18–21 md. 24 300 26 000 26 800 28 000 28 200
Okser 21–24 md. 25 500 27 300 28 300 29 600 29 800
Voksne okser 29 000 31 400 32 700 34 400 34 700
Kviger under 3 md. 3 600 3 800 3 900 4 100 4 100
Kviger 3–6 md. 5 300 5 600 5 800 6 000 6 000
Kviger 6–9 md. 8 500 8 900 9 200 9 500 9 600
Kviger 9–12 md. 12 300 13 000 13 300 13 800 13 900
Kviger 12–15 md. 13 400 14 200 14 600 15 200 15 300
Kviger 15–18 md. 16 300 17 200 17 700 18 400 18 500
Kviger 18–21 md. 17 000 18 000 18 500 19 300 19 400
Kviger 21–24 md. 17 400 18 500 19 200 20 000 20 100
Ku 21 200 22 700 23 400 24 400 24 600
Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 520 kroner per påbegynt måned i inntil 8 måneder.
Standardsatser for kjøttfe, lett rase er:
Sone for distriktstilskudd 1 2 3 4 5
Okser under 3 md. 5 600 5 800 6 000 6 200 6 200
Okser 3–6 m. 11 300 11 800 12 100 12 500 12 500
Okser 6–9 md. 16 600 17 500 17 900 18 500 18 600
Okser 9–12 md. 20 800 21 900 22 500 23 300 23 400
Okser 12–15 md. 22 300 23 600 24 300 25 300 25 500
Okser 15–18 md. 22 900 24 400 25 200 26 300 26 500
Okser 18–21 md. 24 200 25 900 26 800 27 900 28 100
Okser 21–24 md. 25 700 27 500 28 500 29 800 30 000
Voksne okser 26 800 28 900 30 100 31 600 31 900
Kviger under 3 md. 3 400 3 600 3 700 3 900 3 900
Kviger 3–6 md. 8 000 8 500 8 800 9 200 9 200
Kviger 6–9 md. 12 700 13 500 13 900 14 400 14 500
Kviger 9–12 md. 17 800 18 700 19 200 19 900 20 000
Kviger 12–15 md. 22 200 23 200 23 800 24 600 24 700
Kviger 15–18 md. 27 400 28 600 29 300 30 100 30 300
Kviger 18–21 md. 29 400 30 700 31 400 32 400 32 500
Kviger 21–24 md. 30 200 31 700 32 500 33 500 33 700
Voksne kyr 31 300 33 000 33 900 35 100 35 300
Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 660 kroner per påbegynte måned i inntil 8 måneder.
Standardsatser for kjøttfe, tung rase er:
Sone for distriktstilskudd 1 2 3 4 5
Okser under 3 md. 7 800 8 200 8 300 8 600 8 600
Okser 3–6 md. 14 000 14 600 15 000 15 400 15 500
Okser 6–9 md. 20 500 21 500 22 000 22 800 22 900
Okser 9–12 md. 24 700 26 100 26 900 27 900 28 100
Okser 12–15 md. 24 700 26 400 27 300 28 500 28 700
Okser 15–18 md. 26 500 28 300 29 400 30 700 30 900
Okser 18–21 md. 29 000 31 100 32 200 33 700 33 900
Okser 21–24 md. 31 400 33 600 34 800 36 500 36 700
Voksne okser 36 600 39 200 40 500 42 300 42 600
Kviger under 3 md. 5 500 5 700 5 900 6 100 6 100
Kviger 3–6 md. 11 800 12 300 12 600 13 100 13 100
Kviger 6–9 md. 16 600 17 400 17 900 18 500 18 600
Kviger 9–12 md. 23 700 24 800 25 400 26 300 26 400
Kviger 12–15 md. 28 700 30 000 30 700 31 700 31 800
Kviger 15–18 md. 31 600 33 000 33 800 34 800 35 000
Kviger 18–21 md. 34 400 36 000 36 900 38 000 38 200
Kviger 21–24 md. 39 800 41 500 42 400 43 700 43 900
Voksne kyr 41 400 43 300 44 300 45 700 45 900
Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 910 kroner per påbegynt måned i inntil 8 måneder.

§ 20. Standardsatser for gris

Følgende standardsatser gjelder for erstatning for gris:
Smågris
Alder Nord-Norge Resten av landet
Smågris under 1 md. 645 570
Smågris 1–2 md. 900 795
Smågris 2–3 md. 1 285 1 135
SPF-besetninger får et tillegg på kr 35 pr. stk.
Slaktegris
Alder Agder, Vestland og Møre og Romsdal Nord-Norge Resten av landet
3–4 md. 1 660 1 760 1 620
4–5 md. 2 130 2 280 2 065
5 md. eller mer 2 720 2930 2 625
Livdyr
Alder Nord-Norge Resten av landet
Småpurker 18 uker 4 275 3 775
Ubedekte ungpurker 22 uker 5 285 4 785
Purker 6 200 5 500
Ungråner 4–6 md. 3 125 3 125
Råner 6 250 6 250
Småpurkene får et tillegg på kr 185 pr. uke over 18 uker. Ubedekte ungpurker får et tillegg på kr 185 pr. uke fra 22 til 34 uker. Landsvin får et reinrasetillegg på kr 550. SPF-besetninger får et tillegg på 20 %.
Etter de første 14 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det i Nord-Norge et drektighetstillegg på 1040 kroner per påbegynt 14. dag i inntil 14 uker. For resten av landet er satsen 920 kroner.

§ 21. Standardsatser for nedfôring på grunn av radioaktivitet

Satsen for nedfôring av radioaktivitet i småfe er 10 kroner per dyr per dag. Fra og med 8. nedfôringsuke er satsen 11 kroner per dyr per dag. Det gis ikke erstatning for den første uken etter at småfe er satt på nedfôring.
Satsen for nedfôring av radioaktivitet i storfe er 37 kroner per dyr per dag.

§ 22. Tapt arbeidsfortjeneste ved måling av dyr

Tapt arbeidsfortjeneste og lignende i forbindelse med ekstraordinær samling eller nødvendig transport i forbindelse med besetningsmåling kompenseres med en fast sats på 150 kroner per målt dyr.

Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser

§ 23. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 3. juni 2016. Fra samme tid oppheves forskrift 21. juli 2004 nr. 1131 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon.

§ 24. Overgangsbestemmelse

Denne forskrift kommer til anvendelse på vedtak om pålegg gitt 3. juni 2016 eller senere. Standardsatsene i § 18 kommer til anvendelse på vedtak om pålegg gitt 13. november 2021 eller senere.

Refereres av

3 dokument(er) refererer hit.