Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatforskriften)

Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2026-01-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatforskriften)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Definisjoner

I denne forskriften menes med
  1. gjesteadvokat: person med utenlandsk advokatbevilling som utøver advokatvirksomhet i Norge på ikke-permanent basis
  2. advokatgruppe: enhver enhet, med eller uten status som rettssubjekt, som er dannet i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat eller Sveits, der personer med advokatbevilling driver sin yrkesvirksomhet i en gruppe under felles navn
  3. EØS-advokat: enhver som har rett til å utøve virksomhet under en av følgende profesjonelle titler fra sitt hjemland:
    • Belgia: Avocat/Advocaat
    • Bulgaria: Aдвoкат
    • Danmark: Advokat
    • Estland: Vandeadvokaat
    • Finland: Asianajaja/Advokat
    • Frankrike: Avocat
    • Hellas: Δικηγóρoς (Dikigoros)
    • Irland: Barrister/Solicitor
    • Island: Lögmaður
    • Italia: Avvocato
    • Kroatia: Odvjetnik/Odvjetnica
    • Kypros: Δικηγóρoς
    • Latvia: Zvērināts advokāts
    • Liechtenstein: Rechtsanwalt
    • Litauen: Advokatas
    • Luxembourg: Avocat-avoue
    • Malta: Avukat/Prokuratur Legali
    • Nederland: Advocaat
    • Norge: Advokat
    • Polen: Adwokat/Radca prawny
    • Portugal: Advogado
    • Romania: Avocat
    • Slovakia: Advokát/Komerčný právnik
    • Slovenia: Odvetnik/Odvetnica
    • Spania: Abogado
    • Sverige: Advokat
    • Tsjekkia: Advokát
    • Tyskland: Rechtsanwalt
    • Ungarn: Ügyvéd
    • Østerrike: Rechtsanwalt
  4. sveitsisk advokat: enhver som har rett til å utøve virksomhet under en av følgende profesjonelle titler fra Sveits:
    • Advokat/Rechtsanwalt/Anwalt/Fürsprecher/Fürsprech/Avocat/Avvocato

Kapittel 2. Advokatbevilling

§ 2. Advokatbevilling på grunnlag av praksis som advokatfullmektig

(1) For å få godkjent praksis som advokatfullmektig ved søknad om advokatbevilling, skal praksisen ha bestått i varierte arbeidsoppgaver, hovedsakelig av juridisk art. Praksisen skal ha vært utført under veiledning i henhold til § 12 første og andre ledd.
(2) Advokatfullmektigen skal ha ført minst tre saker som gir tilfredsstillende prosedyreerfaring (prosedyrekravet). Én av sakene skal være en hovedforhandling eller et rettsmøte til sluttbehandling i sivil sak av minst en halv dags varighet. De to øvrige sakene kan i tillegg være hovedforhandling i straffesak, rettsmekling, sak med forhandlingsmøte for Barneverns- og helsenemnda, sak med muntlig høring for Konkurranseklagenemnda eller en annen sak godkjent av Advokattilsynet.
(3) Prosedyrekravet gjelder ikke for bevillingssøkere med minst ett års praksis som dommer eller dommerfullmektig eller minst ett års praksis i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del. Tilsvarende gjelder for bevillingssøkere med minst ett års erfaring som rettsfullmektig i Trygderetten.

§ 3. Rettssakseksamen

(2) Rettssakseksamenen skal bestå av skriftlig forarbeid og muntlig behandling av en sivil sak. Den muntlige behandlingen av saken skal være av minst fire timers varighet. Ved eksamenen gis karakteren «bestått» eller «ikke bestått».
(3) Advokattilsynet kan godkjenne rettssakseksamen med tilsvarende innhold fra en annen arrangør.

§ 4. Advokatbevilling på grunnlag av annen juridisk praksis

(1) Praksis i minst to år som rettsfullmektig i Trygderetten, juridisk utreder i domstolene eller sysselmester eller assisterende sysselmester på Svalbard, kan godkjennes fullt ut som oppfyllelse av praksiskravet. Tilsvarende gjelder praksis i annen særlig relevant stilling.
(2) Praksis i andre juridiske stillinger kan godkjennes som delvis oppfyllelse av praksiskravet med inntil ett år.

§ 5. Advokatkurset

(1) Advokatkurset skal gi praktisk og teoretisk opplæring i emner av særlig viktighet for advokatyrket. Disse emnene er kommunikasjon, forhandlinger og alternativ konfliktløsning, opptreden i rettergang, opptreden utenfor rettergang, advokatetiske krav og regler og praktiske temaer.
(2) Advokatkurset skal bestå av ni dager obligatoriske samlinger og inntil to dager digital opplæring. De obligatoriske samlingene skal bestå av teoretisk undervisning og praktiske øvinger. Praktiske øvinger skal utgjøre minst halvparten av de obligatoriske samlingene. Alle deltakerne skal ha øving som prosessfullmektig i en sivil sak.
(3) Juristenes Utdanningssenter kan beslutte at de obligatoriske samlingene skal gjennomføres helt eller delvis digitalt for enkelte kurs.

§ 6. Ansvar for advokatkurset

(1) Advokattilsynet har det overordnede ansvaret for advokatkurset. Styret i Juristenes Utdanningssenter har ansvaret for tilrettelegging, utarbeiding og gjennomføring av kurset. Juristenes Utdanningssenter skal rapportere årlig til Advokattilsynet med en kort beskrivelse av kursaktiviteten.
(2) Advokattilsynet kan godkjenne gjennomføring av kurs med tilsvarende innhold fra en annen arrangør.
(3) For deltakelse på kurs som nevnt i første ledd, skal det betales kursavgift fastsatt av Juristenes Utdanningssenter. Kursavgiften skal være lik for alle deltakerne og skal ikke være høyere enn kostnadene ved å arrangere kurset.

§ 7. Opptak, gjennomføring og klageadgang

(1) Deltakerne på advokatkurset skal ha juridisk embetseksamen, mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende godkjent utenlandsk juridisk utdanning, jf. § 61.
(2) Den som har fravær fra advokatkurset uten gyldig grunn, skal som hovedregel ikke anses å ha fullført kurset. Deltakerne skal besvare en skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven gis karakteren «bestått» eller «ikke bestått».
(3) Juristenes Utdanningssenter utsteder vitnemål for bestått advokatkurs til deltakere som har fullført kurset og bestått den skriftlige hjemmeoppgaven. Deltakere som ikke har bestått kurset, kan klage til eksamenskomiteen. Klagefristen er tre uker fra det tidspunktet meldingen om at kurset ikke er bestått kom frem til deltakeren. Komitéens avgjørelse er endelig.
(4) Eksamenskomiteen skal bestå av tre medlemmer. Lederen skal være fra en utdanningsinstitusjon som tilbyr mastergraden i rettsvitenskap. Ett medlem skal være en advokat utpekt av Den Norske Advokatforening og ett medlem skal være fra Advokattilsynet.

Kapittel 3. Organisering av advokatvirksomhet

§ 8. Rapportering ved endring i eierforhold eller ledelsen for personer uten advokatbevilling

(1) Advokatforetak skal på forespørsel fra Advokattilsynet dokumentere at personer som nevnt i advokatloven § 22 første ledd uten advokatbevilling oppfyller kravet om hederlig vandel og å ikke anses uskikket.
(2) Ved endring i personkretsen som nevnt i første ledd, skal advokatforetaket uten ugrunnet opphold gi melding til Advokattilsynet dersom det er anmerket opplysninger i politiattesten til en person uten advokatbevilling som skal være eier eller delta i ledelsen i advokatforetaket. Slik melding skal også gis dersom advokatforetaket har vært i tvil ved vurderingen av om en slik person oppfyller vilkårene i advokatloven § 22 første ledd.

§ 9. Rett til å drive advokatvirksomhet i Norge fra filial eller kontor

(1) En advokatgruppe som er etablert i en annen EØS-stat eller i Sveits, og som skal drive advokatvirksomhet i Norge fra en filial eller et kontor, skal gi skriftlig melding om dette til Advokattilsynet før virksomheten settes i gang.
(2) Dersom de grunnleggende reglene for advokatvirksomhet i advokatgruppens hjemstat er uforenlige med grunnleggende norsk rett, skal advokatloven § 20 første til tredje ledd gjelde for virksomheten som utøves i Norge, og advokatloven § 21 andre til fjerde ledd, § 22 første og andre ledd og § 23 skal gjelde for advokatgruppen. Består advokatgruppen kun av EØS-advokater eller sveitsiske advokater, kan bestemmelsene som nevnt i første punktum likevel bare gjøres gjeldende dersom dette er nødvendig for å verne klienter eller tredjepersoner. En advokatgruppe anses for kun å bestå av EØS-advokater eller sveitsiske advokater dersom gruppens kapital kun eies av EØS-advokater eller sveitsiske advokater, advokatgruppens navn kun brukes av EØS-advokater eller sveitsiske advokater, og den juridiske og faktiske beslutningsmyndigheten i advokatgruppen kun utøves av EØS-advokater eller sveitsiske advokater.
(3) Advokattilsynet skal registrere advokatgruppen på grunnlag av den skriftlige meldingen og dokumentasjonen på at vilkårene i andre ledd er oppfylt. Advokatgruppen skal sende melding til Advokattilsynet dersom filialen eller kontoret flyttes eller opphører.
(4) Advokattilsynet kan forby advokatgrupper å drive advokatvirksomhet i Norge fra en filial eller et kontor dersom vilkårene i andre ledd ikke er oppfylt.

§ 10. Rett til å bruke advokatgruppens navn

Uavhengig av hvordan personer med utenlandsk advokatbevilling praktiserer i Norge, kan de bruke navnet til advokatgruppen de tilhører i hjemstaten.

Kapittel 4. Grunnleggende krav til advokater

§ 11. Regler for god advokatskikk

Regler for god advokatskikk følger av vedlegg 1 til forskriften. Vedlegget gjelder som forskrift.

§ 12. Krav til den utpekte advokaten og prinsipalen

(2) Prinsipalen skal gi advokatfullmektigen forsvarlig faglig og praktisk veiledning i den enkelte saken, og skal sette av tilstrekkelig tid til råd og veiledning.
(3) Den utpekte advokaten skal sørge for at det utarbeides en skriftlig plan for advokatfullmektigperioden. Planen skal gjøres kjent for advokatfullmektigen senest en måned etter arbeidsforholdets begynnelse.

§ 13. Etterutdanning

(1) En advokat skal ha gjennomført minst 48 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Minst to av timene skal være etterutdanning i advokatetikk.
(2) Som etterutdanning regnes kurs innenfor juridiske emner og emner knyttet til utøving av advokatyrket, arrangert av universiteter og høyskoler i Norge og utlandet, Den Norske Advokatforening, utenlandske advokatforeninger, internasjonale advokatorganisasjoner, Norges Juristforbund og Juristenes Utdanningssenter. Å forelese på kurs etter dette eller tredje ledd, regnes som etterutdanning på lik linje med deltakelse.
(3) Advokattilsynet kan etter søknad godkjenne andre som arrangør av kurs som nevnt i andre ledd. Slike godkjente arrangører kan tilby kurs etter reglene i andre ledd. Advokattilsynet kan stille vilkår for godkjenningen og trekke denne tilbake dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt. Advokattilsynet kan godkjenne enkeltkurs fra andre etter søknad fra arrangøren.
(4) En advokat skal på forespørsel dokumentere etterutdanning fra og med det fjerde kalenderåret etter at vedkommende fikk advokatbevilling.

§ 14. Arkivhold og begrensninger i arkivplikten

(1) Kravet til oppbevaringstid i advokatloven § 36 første ledd andre punktum gjelder ikke for dokumenter som overleveres til klienten eller en annen berettiget person. Kravet til oppbevaringstid omfatter heller ikke dokumenter i saker som er endelig avgjort og som oppbevares av det offentlige. Advokaten kan oppbevare en kopi av et dokument dersom oppbevaringen er nødvendig for å ivareta advokatens interesser.
(2) Arkivplikten gjelder også for den som ikke lenger har advokatbevilling.

§ 15. Advokaters bidrag til Advokattilsynet og Advokatnemnda

(1) Justis- og beredskapsdepartementet fastsetter det årlige bidraget til Advokattilsynet etter forslag fra Advokattilsynets styre og det årlige bidraget til Advokatnemnda etter forslag fra Advokatnemnda.
(2) Bidragene skal betales innen 30. april eller senest den dagen advokatbevillingen utstedes. Hvis advokatbevillingen utstedes etter 1. juli, settes bidragene til det halve det aktuelle året. Advokattilsynet er ansvarlig for innkrevingen av bidragene og kan delegere dette ansvaret til Innkrevingsmyndigheten. Bidragene kan bare benyttes til Advokattilsynets og Advokatnemndas virksomhet.

Kapittel 5. Advokaters sikkerhetsstillelse

§ 16. Plikt til å stille sikkerhet

(1) Advokaten skal sørge for at sikkerhet er stilt i tråd med bestemmelsene i denne forskriften så lenge advokatvirksomheten pågår.
(2) Internadvokater plikter ikke å stille sikkerhet.

§ 17. Sikkerhetens form

(1) Sikkerheten stilles ved at et foretak som nevnt i finansforetaksloven § 1-3 første ledd bokstav a til d, gir en erklæring til Advokattilsynet. En slik erklæring kan også gis av et tilsvarende foretak som har hovedsete i, eller er gitt tillatelse til å drive virksomhet i, en annen EØS-stat eller Sveits, forutsatt at foretaket er underlagt myndighetstilsyn i en av disse statene.
(2) I erklæringen skal foretaket som nevnt i første ledd (sikkerhetsstilleren) påta seg å innestå for oppfyllelse av advokatens ansvar etter reglene i advokatloven og denne forskriften. I erklæringen kan det angis at sikkerhetsstilleren innestår for ansvaret med et bestemt beløp eller innenfor den rammen som til enhver tid følger av § 18, eventuelt begrenset oppad til et nærmere angitt beløp.
(3) Advokattilsynet kan nekte å godta en erklæring dersom det er tvil om den oppfyller kravene i første og andre ledd.

§ 18. Sikkerhetens størrelse

(1) Sikkerheten skal være minst 5 000 000 kroner.
(2) For en advokat som driver inkassovirksomhet, skal sikkerheten dessuten minst være lik 1/40 av den fordringsmassen advokaten hadde til inndriving ved det siste regnskapsårets slutt, og minst lik det dobbelte av summen av innkasserte, ikke utbetalte midler og andre midler som er betrodd advokaten under inkassovirksomheten, ved regnskapsårets slutt. Dersom kravet i første punktum ikke er oppfylt ved årsskiftet, skal sikkerheten bringes i samsvar med kravet innen det tidspunktet egenerklæring med revisoruttalelse for regnskapsåret skal leveres inn til Advokattilsynet, jf. § 36. Fordringsmassen og summen av innkasserte, ikke utbetalte midler og andre midler som er betrodd advokaten under inkassovirksomheten, skal fremgå av revisorerklæringen.
(3) Sikkerhetsstillerens ansvar per oppdrag per skadelidt kan begrenses ved avtale, men ikke til mindre enn 2 500 000 kroner.
(4) Hvis utbetaling fra sikkerhetsstilleren gjør at sikkerheten ikke lenger oppfyller kravene i første til tredje ledd, skal advokaten bringe sikkerheten i samsvar med kravene innen en måned fra det tidspunktet sikkerheten ikke lenger oppfyller kravene. Advokattilsynet kan i enkelttilfeller fastsette en annen frist.

§ 19. Hvilken sikkerhetsstiller som er ansvarlig overfor skadelidte

(1) Den sikkerhetsstilleren som advokaten har når skadelidte fremsetter et krav om erstatning, er ansvarlig overfor skadelidte. Dette gjelder selv om tapet ble forårsaket mens advokaten hadde en annen sikkerhetsstiller.
(2) Et erstatningskrav anses fremsatt på det tidligste av de to følgende tidspunktene: da advokaten eller sikkerhetsstilleren mottok melding om tapet med krav om erstatning, eller da advokaten eller sikkerhetsstilleren første gang mottok skriftlig melding fra sikrede eller skadelidte om forhold som kan ventes å føre til at erstatningskrav blir reist mot sikrede.
(3) Dersom advokaten ikke har en sikkerhetsstiller når kravet fremsettes, er advokatens siste sikkerhetsstiller ansvarlig.
(4) Den sikkerhetsstilleren som advokaten hadde da tapet ble forårsaket, er også ansvarlig overfor skadelidte, men kan kreve full regress hos den sikkerhetsstilleren som er ansvarlig etter første eller tredje ledd.

§ 20. Skadelidtes krav mot sikkerhetsstilleren

(1) Skadelidte kan kreve dekning direkte fra sikkerhetsstilleren uten først å rette krav mot advokaten. Sikkerhetsstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelsene advokaten selv kan gjøre gjeldende.
(2) Oppsigelse av sikkerheten eller annet bortfall av sikkerheten gjelder ikke overfor skadelidte før tre måneder etter at Advokattilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny sikkerhet før utløpet av denne perioden, gjelder bortfallet fra det tidspunktet ny sikkerhet er stilt.
(3) Sikkerhetsstilleren kan bare påberope overfor skadelidte at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten dersom Advokattilsynet er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted.
(4) Dersom sikkerheten ikke er tilstrekkelig til å dekke alle kravene, skal sikkerhetsstilleren foreta en forholdsmessig fordeling mellom de skadelidte. Påberoper sikkerhetsstilleren sikkerhetens størrelse overfor flere skadelidte, gjelder det høyeste sikkerhetsbeløpet overfor alle skadelidte.

§ 21. Deling av opplysninger mellom sikkerhetsstilleren og Advokattilsynet

(1) Sikkerhetsstilleren skal så raskt som mulig, og senest innen en måned etter å ha mottatt kravet, gi Advokattilsynet opplysninger om erstatningskrav som fremsettes under advokatens sikkerhetsstillelse, dersom sikkerhetsstilleren har grunn til å anta at opplysningene kan utløse tilsyn eller føre til en disiplinær reaksjon.
(2) Dersom det har oppstått et forhold som kan utløse tilsyn eller en disiplinær reaksjon, kan Advokattilsynet kreve opplysninger fra sikkerhetsstilleren om erstatningskrav som er fremsatt under advokatens sikkerhetsstillelse.

Kapittel 6. Klientmidler

§ 22. Klientbankkonto

(1) Klientmidler i form av penger skal settes på en særskilt rentebærende bankkonto (klientbankkonto). Klientbankkontoen kan bare opprettes i en bank som i kontoavtalen har forpliktet seg til ikke å gjøre motregning gjeldende i klientbankkontoen.
(2) Klientbankkontoen skal opprettes i navnet til foretaket som advokaten yter bistanden fra. Eventuelle særskilte klientbankkonti for enkelte klienter skal i tillegg merkes med klientens navn. Klientmidler som er knyttet til eiendomsmeglingsvirksomhet, skal ikke blandes sammen med andre klientmidler, men settes inn på en særskilt klientbankkonto merket med advokatens navn.
(3) Advokaten er ansvarlig for enhver transaksjon med klientmidlene. Klientbankkontoen skal bare disponeres av advokaten som har ansvaret for klientmidlene, eller den som advokaten har gitt skriftlig fullmakt.
(4) Klientmidler kan bare utbetales til klienten, til andre etter fullmakt fra klienten, eller til advokaten dersom de alminnelige vilkårene for motregning er oppfylt. Det er som hovedregel ikke adgang til å motregne i innskudd på klientbankkonto som må anses øremerket for et bestemt formål eller av betaleren er forutsatt videreført uavkortet til klienten. Beløp som tas ut fra en klientbankkonto, skal ikke overstige klientens innestående midler på klientbankkontoen.
(5) Kontoutskrifter fra en klientbankkonto skal oppbevares som regnskapsmateriale.

§ 23. Klientbankkonto for forskuddsbetaling

(1) Klientmidler som er forskudd på salær eller forskudd på utlegg som advokaten skal betale og som påløper i forbindelse med utføringen av advokatoppdraget, skal settes på en klientbankkonto opprettet kun for dette formålet (forskuddsklientkonto).
(2) Fra forskuddsklientkontoen kan det bare overføres penger til advokatforetakets driftskonto eller tilbake til betaleren. Det skal ikke overføres penger mellom en forskuddsklientkonto og en annen type klientbankkonto.
(3) Ved utbetaling av salær skal klienten senest samtidig få salærregningen eller melding om avregning.

§ 24. Renter på klientbankkonto

(1) Renter på klientbankkontoen skal tilfalle klienten med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt. Advokaten plikter likevel ikke å avregne rentebeløp som for den enkelte klient i samme sak ikke overstiger et halvt rettsgebyr.
(2) Rentene utbetales til klienten ved avslutning av saken. Klienten kan likevel ikke kreve å få rentene utbetalt før disse er kreditert klientbankkontoen.

§ 25. Andre klientmidler enn penger

(1) Andre klientmidler enn penger skal oppbevares trygt. Det skal føres en protokoll med fortløpende registrering av mottak og utlevering av disse midlene.
(2) Klientmidlene kan bare utleveres til klienten eller til andre etter fullmakt fra klienten. Hvis ikke annet er avtalt, skal kjøp og salg av klientmidlene ikke skje uten at dette på forhånd er godkjent av klienten. Dette gjelder også fornyelse av pantobligasjoner.
(3) Klienten skal snarest få melding om salg eller kjøp av verdipapirer med nøyaktige opplysninger om verdipapirets art, forfall, rentefot, nummer og andre opplysninger som er nødvendige for identifikasjon av verdipapiret. Tilsvarende melding skal gis for andre klientmidler.

§ 26. Bokføring for klientansvar og klientmidler

(1) Det skal opprettes en konto for klientmidler som til enhver tid viser behandlingen av midlene og en konto for klientansvaret (klientgjelden). Bokføringen skal vise klientmidler for den enkelte klient.
(2) Saldo på klientbankkonto skal minimum annenhver måned avstemmes mot innestående på klientbankkonto og bokført saldo for klientansvar på samme tidspunkt. Avvik skal forklares. Avstemmingene skal dokumenteres og oppbevares som regnskapsmateriale.
(3) Bokføring av klientmidler og klientansvar fra eiendomsmeglingsvirksomhet skal holdes adskilt. Det samme gjelder for inkassovirksomhet.

§ 27. Opplysninger om klientmidler ved avleggelse av årsregnskap

(1) Ved avleggelse av årsregnskap skal klienten få utskrift av klientansvarsreskontroen. Utskriften skal sendes klienten innen utgangen av februar. Det skal også leveres utskrift av verdipapirprotokollen som føres i henhold til § 25 første ledd andre punktum. Sammen med utskriftene skal det leveres en redegjørelse for forvaltningen av klientmidlene det forrige året.
(2) Første ledd gjelder ikke klientmidler som er forskudd på salær og omkostninger.

§ 28. Oversikt over fordringsmassen advokaten skal inndrive for andre

Det skal føres en løpende oversikt over fordringsmassen som advokaten til enhver tid skal inndrive for andre som ledd i inkassovirksomhet, jf. § 18 andre ledd tredje punktum.

Kapittel 7. Regnskap og revisjon

§ 29. Fritak fra ansvaret for gjennomføringen av regnskapsplikten

(1) Advokattilsynet kan for et begrenset tidsrom eller inntil videre frita en ansatt advokat fra ansvaret for gjennomføringen av regnskapsplikten etter advokatloven § 42. Den som er eier, styremedlem, oppnevnt som advokatforetakets hvitvaskingsansvarlige eller som håndterer klientmidler på vegne av foretaket, kan ikke gis fritak. Advokaten som får fritak, skal avgi en erklæring som Advokattilsynet fastsetter utformingen og innholdet av.
(2) En advokat som har fritak etter første ledd, skal straks underrette Advokattilsynet dersom vilkårene for fritak ikke lenger er oppfylt.

§ 30. Presentasjon av klientansvar og klientmidler i årsregnskapet

(1) Klientmidler skal ikke presenteres i advokatforetakets balanse.
(2) Hvis innestående på konto for klientmidler overstiger klientansvaret (klientgjelden), regnes det overskytende som advokatforetakets eiendel og skal presenteres i foretakets balanse. Hvis klientmidlene ikke fullt ut dekker klientansvaret, er underdekningen advokatforetakets gjeld til klienten og skal presenteres som kortsiktig gjeld i foretakets balanse.

§ 31. Noteopplysninger i årsregnskapet

(1) I noter til årsregnskapet skal det opplyses om hvor mye klientmidler advokatforetaket oppbevarer og om størrelsen på klientansvaret (klientgjelden). Hvis klientmidlene ikke fullt ut dekker klientansvaret, skal underdekningen forklares. Tilsvarende gjelder hvis innestående på konto for klientmidler overstiger klientansvaret.
(2) Avvik skal spesifiseres særskilt for eiendomsmeglingsvirksomhet, inkassovirksomhet og den øvrige advokatvirksomheten.

§ 32. Særskilt regnskapsrapport til Advokattilsynet

Hvis særlige grunner tilsier en kontroll av advokatens regnskap, kan Advokattilsynet pålegge advokatforetaket å redegjøre for regnskapene basert på regnskapsoppgjør per annen dato enn 31. desember. I slike tilfeller kan Advokattilsynet beslutte at regnskapet skal revideres på samme tidspunkt.

§ 33. Særregnskap

(1) Særregnskap er regnskap som advokatforetaket fører for klienten når advokatene i foretaket håndterer klientens midler etter fullmakt. Reglene i denne forskriften gjelder også særregnskap, med mindre andre regler er gitt i eller i medhold av lov.
(2) Det skal føres en ajourført liste over særregnskapene i advokatforetaket.

§ 34. Revisors kontroll av advokatens særregnskap

(1) Revisor skal undersøke om det blir foretatt en egen revisjon av advokatforetakets særregnskap og om det blir rapportert ved regnskapsavleggelse eller ved annen underretning til tingrett, kreditorutvalg, arvinger eller den som har oppnevnt spesiell revisor.
(2) Er en egen revisor ikke oppnevnt for særregnskapene som advokatforetaket har ansvar for, skal advokatforetakets revisor kontrollere og uttale seg om hvorvidt behandlingen av klientmidlene er tilfredsstillende.
(3) Advokatforetaket skal sørge for at det er foretatt avstemming av totale klientmidler og klientansvar (klientgjeld) på samme tidspunkt for advokatregnskapet og eventuelle særregnskap. Advokatforetakets revisor skal kontrollere at slik avstemming er foretatt og revidere denne.

§ 35. Melding til Advokattilsynet om revisoroppdraget

En revisor som trekker seg i medhold av revisorloven § 9-6, skal straks gi en skriftlig begrunnelse for fratredenen til Advokattilsynet.

§ 36. Rapportering til Advokattilsynet for advokater i advokatforetak

(1) Advokater i advokatforetak skal avgi en egenerklæring sammen med advokatforetakets årsregnskap. Advokattilsynet beslutter hvordan egenerklæringen skal utformes og hva den skal inneholde.
(2) Ved revisjon av advokatforetakets årsregnskap skal revisor også gi en uttalelse om advokatenes egenerklæring. Uttalelsen skal gis i samsvar med standarden ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon.
(3) Advokatene skal senest 30. april hvert år sende årsregnskap, eventuell årsberetning, revisjonsberetning og egenerklæring med revisoruttalelse til Advokattilsynet. Advokattilsynet bestemmer innsendingsmåten.
(4) Fritak fra ansvaret for gjennomføringen av regnskapsplikten etter § 29 gir også fritak fra plikten til å rapportere til Advokattilsynet. Advokaten som får fritak, skal avgi en erklæring som Advokattilsynet fastsetter utformingen og innholdet av.

§ 37. Rapportering til Advokattilsynet for organisasjonsadvokater

Organisasjonsadvokater som oppbevarer klientmidler skal sende en egenerklæring med revisoruttalelse til Advokattilsynet senest 30. april hvert år.

Kapittel 8. Advokattilsynet

§ 38. Advokattilsynets styre og administrasjon

(1) Når Den Norske Advokatforening, Den Norske Dommerforening og Den Norske Revisorforening oppnevner medlemmer og varamedlemmer til Advokattilsynets styre, gjelder likestillings- og diskrimineringsloven § 28 tilsvarende. Advokattilsynets administrasjon skal koordinere oppnevningene til Advokattilsynets styre. Godtgjøringen til medlemmene og varamedlemmene fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet og dekkes av Advokattilsynet.
(2) Advokattilsynets administrasjon ledes av en direktør som ansettes av Advokattilsynets styre. Direktøren har ansvaret for den daglige driften av Advokattilsynet.

§ 39. Delegering av avgjørelsesmyndighet og saksbehandling

(1) Advokattilsynets styre kan delegere avgjørelsesmyndighet til administrasjonen eller til styrets leder. Avgjørelsesmyndigheten i prinsipielle eller særlig viktige saker kan ikke delegeres.
(2) Styret skal behandle saker i møte med mindre styrets leder bestemmer at saken kan behandles skriftlig. Dersom sakens art eller andre forhold tilsier det, kan Advokattilsynet beslutte at det skal avholdes møte med muntlig behandling og bevisførsel fra en part som ønsker det.
(3) Styret er beslutningsdyktig når alle medlemmene deltar. En beslutning av styret krever alminnelig flertall.

§ 40. Advokatregister og advokatfullmektigregister

(1) Advokattilsynet skal føre et register over alle advokater og advokatfullmektiger, jf. advokatloven §§ 50 og 51.
(2) Opplysninger om bortfall, tilbakekall og suspensjon av advokatbevilling skal være registrert i advokatregisteret så lenge opphøret gjelder. Dersom et vedtak om suspensjon eller tilbakekall av advokatbevilling ikke er endelig, skal dette fremgå. Opplysninger om den som tidligere har vært advokat, skal slettes fra advokatregisteret fem år etter at advokatbevillingen opphørte.
(3) Disiplinærreaksjoner som skal registreres i advokatregisteret, skal registreres uten ugrunnet opphold etter at avgjørelsen foreligger. Det skal fremgå av advokatregisteret dersom det er reist søksmål om gyldigheten av et disiplinærvedtak. Advokatnemnda kan beslutte utsatt registrering hvis advokaten reiser søksmål som nevnt i andre punktum.
(4) Andre og tredje ledd gjelder tilsvarende for advokatfullmektigregisteret. Advokatfullmektigregisteret skal i tillegg inneholde navn på de advokatene som advokatfullmektigen er autorisert for, jf. advokatloven § 11.

§ 41. Advokattilsynets deling av opplysninger

(1) Advokattilsynet kan dele opplysninger med Advokatnemnda dersom opplysningene kan være av betydning for oppgaver Advokatnemnda er tillagt i eller i medhold av lov. Opplysninger som nevnt i tvisteloven § 22-5 første ledd og straffeprosessloven § 119 første ledd kan deles dersom delingen er nødvendig for at Advokatnemnda skal kunne utføre sine oppgaver.
(2) Hvis Advokattilsynet blir kjent med forhold som åpenbart kan gi grunn til administrative eller strafferettslige tiltak mot en revisor, skal Finanstilsynet underrettes.
(3) Hvis Advokattilsynet ved tilsyn blir kjent med forhold som kan gi grunnlag for administrative eller strafferettslige tiltak mot en advokat som bostyrer, kan domstolen underrettes.

§ 42. Advokattilsynets oppbevaring av klientarkiv

(1) Advokattilsynets plikt til å oppbevare klientarkiv etter advokatloven § 49, er ikke til hinder for at advokaten gis tilgang til klientarkivet dersom det er nødvendig for advokatens ivaretakelse av egne interesser.
(2) Når Advokattilsynet ikke lenger har plikt til å oppbevare dokumenter etter advokatloven § 49, skal dokumentene enten makuleres på en betryggende måte eller tilbakeleveres til advokaten.
(3) Kostnadene ved oppbevaring av klientarkiv dekkes av Advokattilsynet. Advokattilsynet kan kreve utgiftene refundert av advokaten eller det boet som advokatvirksomheten inngår i.

§ 43. Samarbeid med utenlandske tilsyns- og disiplinærmyndigheter

(1) Advokattilsynet skal underrette den kompetente myndigheten i en EØS-stat eller Sveits dersom tilsynet vurderer å ilegge en reaksjon overfor en person med norsk eller utenlandsk advokatbevilling, og reaksjonen vil ha konsekvenser for vedkommendes utøving av yrket i denne staten. Advokattilsynet skal også orientere den kompetente myndigheten i en slik stat om en ilagt reaksjon som nevnt i første punktum. I andre tilfeller kan Advokattilsynet gi den kompetente utenlandske myndigheten opplysninger dersom opplysningene kan få konsekvenser for en persons utøving av advokatvirksomhet i denne staten.
(2) Dersom en norsk advokatbevilling gitt i medhold av §§ 64 og 65 blir tilbakekalt, skal Advokattilsynet underrette den kompetente myndigheten i hjemstaten.

§ 44. Språkkrav ved søknader til Advokattilsynet

Søknader til Advokattilsynet skal inngis på norsk, dansk, svensk eller engelsk. En oversettelse skal være utført eller bekreftet av en statsautorisert translatør.

Kapittel 9. Advokatnemnda

§ 45. Advokatnemndas sammensetning og sekretariat

(1) Når Den Norske Advokatforening og Den Norske Dommerforening oppnevner medlemmer og varamedlemmer til Advokatnemnda, gjelder likestillings- og diskrimineringsloven § 28 tilsvarende. Advokattilsynets administrasjon skal koordinere oppnevningene til Advokatnemnda. Godtgjøringen til medlemmene og varamedlemmene fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet og dekkes av Advokatnemnda.
(2) Advokatnemnda skal ha et sekretariat som forbereder saker for behandling i nemnda. Sekretariatsfunksjonen skal utøves av Den Norske Advokatforening. Den Norske Advokatforening skal innen 15. mars hvert år sende regnskap og melding om Advokatnemndas virksomhet til Justis- og beredskapsdepartementet.

§ 46. Delegering av avgjørelsesmyndighet

(1) Advokatnemnda kan, innenfor rammene av andre ledd, delegere avgjørelsesmyndighet til Advokatnemndas leder, nestleder, leder i den enkelte avdeling eller sekretariatet.
(2) Delegeringsadgangen gjelder avgjørelser om avvisning av saker og innsynssaker etter advokatloven § 54 andre ledd. Tilsvarende gjelder for avgjørelser om sakens realitet der det foreligger fast praksis eller prinsipiell avgjørelse fra Advokatnemnda i en lignende sak, og det er ubetenkelig at avgjørelsesmyndigheten delegeres.

§ 47. Saksbehandlingen i Advokatnemnda

(1) Advokatnemnda kan behandle saker i møte eller skriftlig. Dersom sakens art eller andre forhold tilsier det, kan Advokatnemnda beslutte at det skal avholdes møte med muntlig behandling og bevisførsel fra parter som ønsker det.
(2) Avgjørelser i Advokatnemnda krever alminnelig flertall.

§ 48. Ytterligere krav til saksbehandlingen i disiplinærsaker

(1) En disiplinærklage skal inneholde klagerens og innklagedes navn og adresse. Klagen skal også angi når forholdene klagen bygger på fant sted. Klageren skal vedlegge bevis av betydning for disiplinærsaken.
(2) Advokatnemnda skal gi partene anledning til å opplyse saken og imøtegå hverandres anførsler. Det skal være et rimelig forhold mellom betydningen disiplinærsaken har for partene og omfanget av partenes dokumentasjon. Advokatnemnda kan begrense partenes adgang til å fremlegge dokumentasjon.
(3) Advokatnemnda kan kreve at partene inngir et innlegg som oppsummerer disiplinærklagen og partens anførsler.

§ 49. Gjenåpning

(1) En gjenåpningsbegjæring skal angi navn og adresse på partene, avgjørelsen som kreves gjenåpnet og det påberopte grunnlaget for gjenåpning.
(2) En begjæring om gjenåpning av en disiplinæravgjørelse skal fremsettes for Advokatnemnda senest tre måneder etter at parten fikk eller burde ha fått kjennskap til de nye opplysningene som påberopes. Når fem år er gått fra avgjørelsen ble truffet, kan avgjørelsen ikke lenger gjenåpnes.
(3) Disiplinæravgjørelser som avviser en sak kan ikke gjenåpnes.

§ 50. Advokatnemndas deling av opplysninger

(1) Advokatnemnda skal dele en fellende disiplinæravgjørelse med Advokattilsynet uten ugrunnet opphold etter at den er avsagt.
(2) Advokatnemnda skal underrette Advokattilsynet dersom den gjennom saksbehandlingen i en konkret sak får mistanke om kritikkverdige forhold som gjelder en advokats behandling av klientmidler, sikkerhetsstillelse eller andre forhold som angår en sak Advokattilsynet behandler.
(3) Advokatnemnda kan dele opplysninger med Advokattilsynet dersom opplysningene kan være av betydning for oppgaver Advokattilsynet er tillagt i eller i medhold av lov. Opplysninger som nevnt i tvisteloven § 22-5 første ledd og straffeprosessloven § 119 første ledd kan deles dersom delingen er nødvendig for at Advokattilsynet skal kunne utføre sine oppgaver.

Kapittel 10. Forvalterordningen

§ 51. Forvalterens oppgaver

Advokattilsynet fastsetter forvalterens oppgaver i den enkelte saken. Innenfor rammene av advokatloven § 47, har forvalteren de samme fullmaktene og rettighetene som den forvaltede advokaten har i advokatvirksomheten. I den grad det er nødvendig i det enkelte oppdraget, skal forvalteren blant annet
  1. skaffe seg oversikt over advokatvirksomheten og iverksette umiddelbare tiltak for å hindre at klienter lider rettstap i forbindelse med løpende saker
  2. undersøke om advokaten også har drevet annen virksomhet med naturlig tilknytning til advokatvirksomheten som er underlagt andre kontrollorganers tilsyn, og i så fall informere kontrollorganet om forvalteroppnevningen
  3. sørge for at advokatens klientbankkonti blir sperret
  4. sørge for at advokatens driftskonto blir sperret, dersom dette er nødvendig for å ivareta klientenes interesser
  5. sikre advokatens klientarkiv, databærere med videre
  6. sikre testamenter, ektepakter, verdipapirer og andre verdigjenstander som advokaten har til oppbevaring eller forvaltning
  8. føre løpende saker og klientmidler tilbake til klienten eller til en ny advokat etter avtale med klienten dersom det er nødvendig for å avverge skade eller tap, dersom forvalteren er oppnevnt med hjemmel i advokatloven § 46 første ledd bokstav c eller d
  10. veilede klientene slik at de kan ivareta sine interesser, herunder fremskaffe dokumentasjon som er nødvendig for at klientene skal kunne fremme krav under advokatens sikkerhetsstillelse eller forsikring
  11. sørge for forsvarlig oppbevaring av advokatens regnskapsmateriale
  12. legge til rette for at bostyrer og dødsbo får de opplysningene som er nødvendige for å inndrive utestående salær, ved advokatens eller advokatforetakets konkurs, eller ved advokatens død

§ 52. Plikter for advokaten under forvaltning

(1) Advokaten skal gi forvalteren adgang til advokatforetakets lokaler og lagerrom. Forvalteren skal også gis tilgang til datasystemer og andre elektroniske lagringsmedier som er eller har vært benyttet i advokatvirksomheten.
(2) Advokaten skal gi forvalteren tilgang til opplysninger og dokumentasjon om advokatvirksomheten som er nødvendig for utføringen av forvalteroppdraget, herunder advokatens klientarkiv, regnskap med bilag, kontrakter og korrespondanse med klienter og andre offentlige eller private aktører.

§ 53. Plikter for andre

(1) I den grad det er nødvendig for utføringen av forvalteroppdraget, kan forvalteren kreve at den forvaltede advokatens medhjelpere, herunder andre ansatte i advokatforetaket, regnskapsfører og revisor, gir forvalteren innsyn i opplysninger om den forvaltede advokatvirksomheten og klientene. Det samme gjelder offentlige og private organer, herunder banker.
(2) Banker skal gi forvalteren disposisjonsrett til advokatforetakets bankkonti.
(3) Tilbyder av posttjenester, teleoperatører, leverandører av dataløsninger og lignende skal legge til rette for automatisk videresending av advokatens fysiske og elektroniske korrespondanse direkte til forvalteren. Advokaten skal gis anledning til å være til stede ved åpningen av korrespondansen.
(4) Forvalteren skal gis samme tilgang som den forvaltede advokaten i domstolenes elektroniske kommunikasjonsløsning.

§ 54. Forvalterens forhold til advokatens klienter

§ 55. Forvalterens rapportering til Advokattilsynet

(1) Forvalteren skal informere Advokattilsynet om status for forvalteroppdraget senest tre måneder etter oppnevningen. Forvalteren skal deretter avgi en statusrapport hver tredje måned. Når forvalteroppdraget foreslås avsluttet, skal forvalteren sende en sluttrapport til Advokattilsynet.
(2) Forvalteren skal informere Advokattilsynet snarest ved mistanke om straffbare forhold eller andre kritikkverdige forhold som kan tilsi erstatningsansvar eller administrative tiltak mot den forvaltede advokaten.
(3) Dersom forvalteren har tilbakeført klientmidler til klientene, skal forvalteren senest i sluttrapporten fremlegge en komplett oversikt over tilbakeførte midler og eventuelle midler som er deponert i Norges Bank i henhold til deponeringsloven.
(4) Advokattilsynet kan når som helst innhente opplysninger om advokatvirksomheten fra forvalteren.

§ 56. Klageadgang

Forvalterens beslutninger i forbindelse med det løpende arbeidet med forvalteroppdraget eller avviklingen av advokatvirksomheten kan ikke påklages.

§ 57. Godgjøring

Advokattilsynet fastsetter godtgjøringen til forvalteren og revisoren for den forvaltede advokatvirksomheten.

Kapittel 11. Rettslig bistand fra jurister

§ 58. Juristers plikt til å stille sikkerhet

(2) For sikkerheten som nevnt i første ledd, gjelder § 16 første ledd, § 17, § 18 fjerde ledd, § 19, § 20 og § 21 tilsvarende. Sikkerheten skal være minst 3 000 000 kroner. Sikkerhetsstillerens ansvar per oppdrag per skadelidt kan begrenses ved avtale, men ikke til mindre enn 1 500 000 kroner.

§ 59. Juristers bidrag til Advokattilsynet

(2) Bidragets størrelse fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet etter forslag fra Advokattilsynets styre.
(3) Bidraget skal betales innen 30. april eller ved registrering i juristregisteret. Ved registrering etter 1. juli settes bidraget til det halve det aktuelle året. Bidraget kan bare benyttes til Advokattilsynets virksomhet.

§ 60. Juristregister

(1) Advokattilsynet skal føre et juristregister. Registeret skal være offentlig tilgjengelig og søkbart.
(2) En jurist som yter rettslig bistand i næringsvirksomhet og som har stilt sikkerhet etter § 58 og betalt bidrag etter § 59, har rett til å bli oppført i juristregisteret. Juristen skal gi melding til Advokattilsynet om at sikkerhet er stilt og dokumentere at vedkommende er jurist. Den som ikke lenger oppfyller vilkårene for å være oppført i juristregisteret, skal underrette Advokattilsynet.
(3) Juristen skal slettes fra registeret dersom vedkommende ikke lenger oppfyller kravene til sikkerhetsstillelse, bidragsplikten, eller selv ber om å bli slettet. Et begrenset forbud mot å yte rettslig bistand etter advokatloven § 70 første ledd tredje punktum, skal fremgå av registeret så lenge forbudet gjelder.

Kapittel 12. Godkjenning av utenlandsk juridisk utdanning

§ 61. Juristtittel på grunnlag av utenlandsk juridisk utdanning

(1) En person med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat, Sveits eller Storbritannia kan søke om godkjenning av sine yrkeskvalifikasjoner etter reglene i yrkeskvalifikasjonsloven. Dersom Advokattilsynet godkjenner søknaden, kan vedkommende bruke tittelen jurist.
(2) En person med yrkeskvalifikasjoner fra Danmark, Finland, Island eller Sverige kan søke om godkjenning av sine yrkeskvalifikasjoner etter vilkårene i overenskomst 24. oktober 1990 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om nordisk samarbeidsmarked for personer med yrkeskompetansegivende, høyere utdannelse av minst tre års varighet. Dersom Advokattilsynet godkjenner søknaden, kan vedkommende bruke tittelen jurist.
(3) Advokattilsynet kan i særlige tilfeller godkjenne at en person kan bruke tittelen jurist etter en samlet vurdering av vedkommendes avlagte eksamener og virksomhet, særlig virksomhet her i landet. Personen skal ha tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett.
(4) For alle søkere med yrkeskvalifikasjoner fra en annen stat kan Advokattilsynet stille krav om å ha bestått en egnethetsprøve som viser at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Før søkeren kan gjennomføre egnethetsprøven, skal Advokattilsynet ha vurdert og kommet til at de øvrige vilkårene for godkjenning av søknaden er oppfylt.

§ 62. Autorisasjon av advokatfullmektig på grunnlag av utenlandsk juridisk utdanning

Advokattilsynet kan gi en person med utenlandsk juridisk utdanning autorisasjon som advokatfullmektig dersom vedkommende har adgang til å bruke tittelen jurist, jf. § 61 og advokatloven § 67.

§ 63. Advokatbevilling på grunnlag av utenlandsk juridisk utdanning

§ 64. Advokatbevilling på grunnlag av en tilsvarende rett i en annen EØS-stat eller Sveits

(1) Advokattilsynet kan utstede advokatbevilling til en statsborger i en EØS-stat, personer fra tredjeland som omfattes av direktiv 2004/38/EF eller en statsborger i Sveits dersom søkeren godtgjør en tilsvarende rett i en annen EØS-stat eller i Sveits, og vilkårene i andre eller tredje ledd er oppfylt. Med en tilsvarende rett menes rett til å utøve virksomhet under en av de profesjonelle titlene som nevnt i § 1 bokstav c og d. Retten til å utøve slik virksomhet skal ikke være tilbakekalt, suspendert eller fratatt.
(2) Advokattilsynet kan utstede advokatbevilling til en søker som nevnt i første ledd som godtgjør å ha utøvd faktisk og regelmessig advokatvirksomhet i Norge i minst tre år, forutsatt at virksomheten hovedsakelig har omfattet norsk rett. Det kan gjøres unntak fra kravet om at advokatvirksomheten hovedsakelig har omfattet norsk rett, dersom bevillingssøkeren på annen måte har opparbeidet seg tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett.
(3) Advokattilsynet kan også utstede advokatbevilling til en søker som nevnt i første ledd etter reglene i yrkeskvalifikasjonsloven. Advokattilsynet kan stille krav om at bevillingssøkeren har bestått en egnethetsprøve som viser at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Før bevillingssøkeren kan gjennomføre egnethetsprøven, skal Advokattilsynet ha vurdert og kommet til at de øvrige vilkårene for godkjenning av søknaden er oppfylt.

§ 65. Advokatbevilling på grunnlag av en internasjonal avtale

(1) Advokattilsynet kan utstede advokatbevilling til en person med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia etter reglene i yrkeskvalifikasjonsloven.
(2) Bestemmelsene i § 64 gjelder tilsvarende for statsborgere i en EØS-stat, personer fra tredjeland som omfattes av direktiv 2004/38/EF og statsborgere i Sveits med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia fra før 1. januar 2021.
(3) En person med yrkeskvalifikasjoner fra Danmark, Finland, Island eller Sverige kan søke om advokatbevilling etter vilkårene i overenskomst 24. oktober 1990 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om nordisk samarbeidsmarked for personer med yrkeskompetansegivende, høyere utdannelse av minst tre års varighet.
(4) Advokattilsynet kan stille krav om at bevillingssøkeren har bestått en egnethetsprøve som viser at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Før bevillingssøkeren kan gjennomføre egnethetsprøven, skal Advokattilsynet ha vurdert og kommet til at de øvrige vilkårene for godkjenning av søknaden er oppfylt.

Kapittel 13. Advokatvirksomhet i Norge på grunnlag av utenlandsk advokatbevilling

§ 66. Adgang for EØS-advokater og sveitsiske advokater til å utøve advokatvirksomhet i Norge på permanent basis

(1) EØS-advokater og sveitsiske advokater som skal utøve advokatvirksomhet i Norge på permanent basis, skal gi skriftlig melding om dette til Advokattilsynet før virksomheten settes i gang. Meldingen skal inneholde dokumentasjon på registrering ved den kompetente myndigheten i hjemstaten. Advokattilsynet kan kreve at dokumentasjonen ikke er mer enn 3 måneder gammel.
(2) Advokattilsynet registrerer personer som nevnt i første ledd på grunnlag av den skriftlige meldingen og informerer den kompetente myndigheten i hjemstaten om registreringen. Den registrerte skal sende melding til Advokattilsynet ved flytting eller opphør.
(3) Adgangen til å utøve advokatvirksomhet i Norge opphører dersom den utenlandske advokatbevillingen opphører.

§ 67. Adgang for andre personer med utenlandsk advokatbevilling til å utøve advokatvirksomhet i Norge på permanent basis

(1) Advokattilsynet kan gi andre personer med utenlandsk advokatbevilling tillatelse til å utøve advokatvirksomhet i Norge på permanent basis. Advokattilsynet kan stille vilkår og fastsette begrensninger i tillatelsen. Personen med tillatelse til å utøve advokatvirksomhet skal sende melding til Advokattilsynet ved flytting eller opphør.
(2) Adgangen til å utøve advokatvirksomhet i Norge opphører dersom den utenlandske advokatbevillingen opphører.

§ 68. Gjesteadvokaters advokatvirksomhet i Norge

(1) Gjesteadvokater kan utøve advokatvirksomhet i Norge.
(2) Når gjesteadvokaten utøver advokatvirksomhet i Norge, gjelder de grunnleggende kravene til advokater i advokatloven kapittel 8 og reglene for god advokatskikk i vedlegg 1 til denne forskriften. Når en EØS-advokat eller en sveitsisk advokat ikke representerer en klient ved rettergang eller overfor offentlige myndigheter, gjelder reglene for god advokatskikk i vedlegg 1 likevel bare i den grad de er nødvendige for å sikre korrekt utøving av advokatvirksomheten, advokatstandens omdømme og overholdelse av prinsippet om uforenelighet.
(3) Norske myndigheter og domstoler kan kreve dokumentasjon for at gjesteadvokaten har rett til å utøve advokatvirksomhet i hjemstaten. Når slik dokumentasjon er krevd, har personen ikke adgang til å utøve advokatvirksomhet i Norge før tilfredsstillende dokumentasjon er fremlagt, med mindre vedkommende myndighet eller domstol samtykker.
(4) Adgangen til å utøve advokatvirksomhet i Norge opphører dersom den utenlandske advokatbevillingen opphører.

§ 69. EØS-advokaters og sveitsiske advokaters adgang til å opptre i rettergang

(1) EØS-advokater og sveitsiske advokater kan opptre i rettergang.
(2) I saker med krav om at prosessfullmektigen eller forsvareren har møterett for Høyesterett, skal en person som nevnt i første ledd opptre i fellesskap med en advokat med møterett for Høyesterett.
(3) Dersom en person som nevnt i første ledd ikke behersker norsk språk tilfredsstillende, skal vedkommende opptre i fellesskap med en person med norsk advokatbevilling, med mindre retten samtykker i at vedkommende opptrer alene. Retten kan også i andre særlige tilfeller sette som vilkår at vedkommende skal opptre i fellesskap med en person med norsk advokatbevilling.
(4) Dersom hensynet til rikets sikkerhet tilsier det, kan retten ved kjennelse nedlegge forbud mot at en person som nevnt i første ledd opptrer i rettergang.

§ 70. Adgang for andre personer med utenlandsk advokatbevilling til å opptre i rettergang

Retten kan tillate at andre personer med utenlandsk advokatbevilling enn personene som nevnt i § 69, opptrer i rettergang. Begrensningene i § 69 gjelder tilsvarende.

Kapittel 14. Overtredelsesgebyr

§ 71. Utmåling, renter og innkreving

(1) Ved avgjørelsen av om en advokat skal ilegges overtredelsesgebyr og ved individuell utmåling av gebyret, kan det blant annet legges vekt på momentene i forvaltningsloven § 44 tredje ledd. Det skal legges vekt på konsekvensene av overtredelsen for klienter eller andre, graden av samarbeid med myndighetene og om det foreligger gjentakelse.
(2) Ved avgjørelsen av om et advokatforetak og en organisasjon eller enhet med organisasjonsadvokater skal ilegges overtredelsesgebyr og ved individuell utmåling av gebyret, kan det blant annet legges vekt på momentene i forvaltningsloven § 46 andre ledd. Første ledd andre punktum gjelder tilsvarende.
(3) Dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt innen forfall, skal det betales rente etter forsinkelsesrenteloven.

Kapittel 15. Sluttbestemmelser

§ 73. Overgangsregler

(2) Advokater skal oppfylle kravene til etterutdanning i § 13 fra og med 1. januar 2028.
(3) Plikten til å stille sikkerhet etter § 16 første ledd i overgangsperioden frem til 1. januar 2028, jf. advokatloven § 73 nr. 13, gjelder ikke advokater som er ansatt i stat eller kommune og som bare utfører oppdrag for sin arbeidsgiver. Adgangen til å begrense sikkerhetsstillerens ansvar per oppdrag per skadelidt i § 18 tredje ledd, gjelder fra 1. januar 2026. Før dette kan sikkerhetsstillerens ansvar per oppdrag per skadelidt begrenses til 2 000 000 kroner.
(6) Bestemmelsene i § 64 gjelder ut 2029 for statsborgere i Storbritannia, statsborgere i en EØS-stat, personer fra tredjeland som omfattes av direktiv 2004/38/EF og statsborgere i Sveits som var under utdanning i Storbritannia 31. desember 2019. Advokattilsynet kan ut 2029 gi personer som nevnt i første punktum autorisasjon som advokatfullmektig dersom vilkårene for å bruke tittelen jurist er oppfylt etter yrkeskvalifikasjonsloven kapittel 3 og kapittel 4 unntatt § 14.

Forskrift om advokater og andre som yter rettslig bistand vedlegg 1 – Regler for God Advokatskikk

1.
Innledning
1.1
Reglenes formål
Regler for god advokatskikk har som formål å sikre at advokatvirksomhet utføres etter etiske prinsipper som er grunnlag for advokatens virke i alle siviliserte rettssamfunn. Brudd på reglene er grunnlag for disiplinære følger for advokaten.
1.2
Advokatens oppgave
En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett.
Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig fordel eller risiko, politisk oppfatning, etnisitet, religion eller utenforliggende hensyn.
En advokat bør ikke identifisere seg med sin klient og har krav på ikke å bli identifisert med de standpunkter advokaten forfekter for sin klient og de interesser klienten har.
Advokaten plikter både å være rådgiver og talsperson for sin klient.
Advokaten avgjør selv om han eller hun vil påta seg et oppdrag.
1.3
Advokatens opptreden
En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade profesjonens og yrkets anseelse.
2.
Alminnelige prinsipper
2.1
Uavhengighet
2.1.1
For å leve opp til forpliktelsene som en advokat påtar seg, er det nødvendig at advokaten er uavhengig slik at hans eller hennes råd og handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn. Særlig er det påkrevet at advokaten ikke lar seg påvirke av egne personlige interesser eller press utenfra. Advokaten må unngå at egen uavhengighet svekkes og må ikke gå på akkord med sin profesjonelle standard for å tekkes sin klient, retten eller tredjepart.
2.1.2
En advokat må ikke påta seg oppdrag hvor advokatens personlige økonomiske interesser kan komme i konflikt med klientens interesser eller ha innflytelse på hans eller hennes frie og uavhengige stilling som advokat.
En advokat må ikke gjøre seg økonomisk interessert i utfallet av et oppdrag ved at klientens krav eller en del av dette overtas av advokaten. Advokaten må ikke påta seg kausjon for klienten. En advokat som representerer egne økonomiske interesser helt eller delvis – plikter å gjøre sine medkontrahenter og andre interesserte oppmerksom på dette.
2.1.3
En advokat må ikke organisere sin virksomhet på en måte som medfører at advokaten ikke fritt og uavhengig kan rådgi og bistå sine klienter eller slik at egen uavhengighet på annen måte blir svekket.
2.2
Tillitsforhold
I sin virksomhet er advokaten avhengig av tillit som bare kan oppnås når advokatens hederlighet og integritet er hevet over tvil.
2.3
Fortrolighet
2.3.1
Det er av sentral betydning for advokatens virke at klienter og andre kan gi advokaten opplysninger som advokaten er forpliktet til ikke å meddele videre. Advokatens plikt til å behandle opplysningene fortrolig er en nødvendig forutsetning for tillit og er derfor en grunnleggende og overordnet rett og plikt for advokaten.
Advokatens plikt til å bevare taushet om opplysninger han eller hun mottar, fremmer rettspleien så vel som klientens interesser og har derfor krav på en særlig beskyttelse fra statens side.
2.3.2
En advokat skal overholde den taushetsplikt som advokaten er pålagt gjennom lovgivningen.
Opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av den lovbestemte taushetsplikten. Plikten til fortrolighet er ikke tidsbegrenset.
2.3.3
Advokaten skal kreve at advokatfullmektiger, personale og enhver person som engasjeres i forbindelse med advokatvirksomheten, overholder den samme taushets- og fortrolighetsplikt.
2.4
Advokatens reklame og forhold til media
2.4.1
En advokats reklame skal i form og innhold være saklig og korrekt og følgelig ikke inneholde noe som er uriktig, misvisende eller villedende.
Det er tillatt å fremheve ett eller flere fagfelt innenfor advokatvirksomheten under forutsetning av at advokaten har særskilt innsikt og erfaring innen vedkommende felt.
Advokaten bør medvirke til å fremme objektiv informasjon om sitt yrke på en slik måte at dette kommer advokatprofesjonen og det rettssøkende publikum til gode.
2.4.2
En advokat plikter ved enhver omtale av rettssaker å ta tilbørlig hensyn til partenes interesser og domstolens verdighet, herunder hindre faren for påvirkning av dommere, meddommere og vitner. Advokaten skal vise særskilt tilbakeholdenhet når det gjelder medieomtale av forestående eller verserende rettssaker der advokaten selv er eller har vært engasjert.
I ethvert tilfelle der en advokat uttaler seg i en sak der vedkommende har eller har hatt oppdrag, må det gjøres uttrykkelig oppmerksom på dette.
3.
Forholdet til klienten
3.1
Aksept, gjennomføring og avslutning av oppdrag
3.1.1
En advokat må ikke påta seg oppdrag uten etter anmodning direkte fra klienten, fra en annen advokat på en klients vegne eller fra et kompetent organ.
Påtar en advokat seg et oppdrag i tilknytning til en økonomisk transaksjon skal advokaten undersøke identiteten til klienten eller medhjelper som advokaten påtar seg oppdrag for.
3.1.2
En advokat skal gi råd til klienten og ivareta klientens interesser raskt, samvittighetsfullt og påpasselig. Advokaten er personlig ansvarlig for å utføre de oppgaver han eller hun påtar seg. Advokaten skal holde klienten underrettet om sakens gang.
3.1.3
En advokat skal søke å oppnå minnelige ordninger i den utstrekning klientens interesser tilsier det.
3.1.4
En advokat skal ikke påta seg et oppdrag når advokaten vet eller bør vite at han eller hun mangler den nødvendige kompetanse. Dette gjelder likevel ikke hvis advokaten innen rimelig tid sørger for å skaffe seg den kunnskap eller innhente den kompetanse som er nødvendig for en faglig forsvarlig utførelse av oppdraget.
En advokat bør ikke påta seg nye saker dersom øvrig arbeidsbelastning gjør at sakene ikke kan bli behandlet med rimelig hurtighet.
3.1.5
Hvis omkostningene i forbindelse med et oppdrag må antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller de interesser saksforholdet gjelder, skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom på dette. Før en advokat engasjerer en annen advokat, sakkyndig eller andre i anledning av et oppdrag bør klientens samtykke innhentes.
3.1.6
En advokat som har påtatt seg et oppdrag, plikter å fullføre det hvis klienten ønsker dette, med mindre det viser seg:
  • at advokaten har fått feilaktige eller ufullstendige opplysninger
  • at klienten ikke vil følge advokatens råd i saken
  • at klienten ikke på anmodning betaler forskudd eller stiller sikkerhet for salær og omkostninger
  • at klienten ikke på anmodning betaler a konto-regning for utført arbeid og/eller påløpte omkostninger
  • at klienten forårsaker eller medvirker til offentliggjøring i strid med advokatens anmodning om å avstå fra slik offentliggjøring, eller
  • at det inntreffer slike omstendigheter at det ikke med rimelighet kan forlanges at advokaten fortsetter oppdraget.
Før advokaten frasier seg et oppdrag, plikter han eller hun å utføre det som ikke kan utstå uten at klienten utsettes for rettstap.
3.1.7
En advokat har rett til å nekte å utlevere dokumenter som advokaten har fått i sin besittelse i forbindelse med et oppdrag, så lenge klienten ikke har dekket advokatens utestående krav for utlegg og salær i vedkommende sak. Det gjelder likevel ikke når og så langt som tilbakeholdelsen vil medføre rettstap. Er kravet omtvistet kan Advokatnemndas leder eller den leder oppnevner, bestemme hvor stor del av kravet som skal dekkes, og at resten kan deponeres eller sikres på de betingelser vedkommende fastsetter.
3.1.8
En advokat skal frasi seg et oppdrag hvis advokaten får mistanke om at det omfatter en transaksjon som vil medføre hvitvasking av penger og klienten ikke er villig til å avstå fra å gjennomføre transaksjonen.
3.2
Interessekonflikter
3.2.1
(Hovedregel)
En advokat skal ikke påta seg oppdrag hvis det som følge av oppdraget oppstår risiko for brudd på advokatens lojalitet og fortrolighet overfor klientene eller brudd på advokatens plikt til uavhengighet.
3.2.2
(Dobbeltrepresentasjon)
I samme sak må ikke en advokat rådgi, representere eller handle på vegne av to eller flere klienter hvis det foreligger eller oppstår motstridende interesser mellom dem i saken eller det er en klar risiko for dette.
3.2.3
(Klientkollisjon)
En advokat kan bare ta oppdrag for en klient mot en av advokatens øvrige klienter dersom det må anses klart ubetenkelig som følge av oppdragenes forskjellige art eller type klient. Advokaten skal underrette oppdragsgiveren om forholdet.
3.2.4
(Oppdrag mot tidligere klient)
En advokat skal være varsom med å ta oppdrag mot en tidligere klient.
Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag mot en tidligere klient dersom advokatens kjennskap til den tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient.
3.2.5
(Betydningen av klientens samtykke)
Dersom en advokat ellers er avskåret fra å foreta handlinger eller aktiviteter for en eller flere klienter i henhold til dette punkt 3.2, skal dette bare gjelde i den utstrekning klienten eller klientene ikke har samtykket i at handlingen eller aktiviteten kan foretas.
Selv om klientene gir samtykke, er advokaten likevel avskåret fra å handle dersom advokatens plikt til lojalitet eller fortrolighet overfor en klient eller advokatens plikt til uavhengighet derved blir brutt.
Et samtykke fra klienten er bare gyldig dersom det er gitt på grunnlag av en henvendelse fra advokaten som gir klienten fullstendig og oppriktig opplysning om hva interessekonfliktproblemet består i.
En advokat som med klientenes uttrykkelige samtykke opptrer som mekler eller voldgiftsdommer mellom to eller flere klienter med motstridende interesser, skal ikke anses for å overtre reglene i punkt 3.2. Dersom meklingen ikke fører til en løsning av tvisten, kan advokaten ved tvistens videre behandling ikke representere noen av partene.
3.2.6
(Reglenes anvendelse på fellesskap)
Driver en advokat virksomhet i selskap, kontorfellesskap eller lignende fellesskap, gjelder reglene i 3.2.1–3.2.5 om interessekonflikter for fellesskapet og alle dets deltakere.
3.3
Salærberegning
3.3.1
Klienten har krav på å få opplyst hvordan advokaten har beregnet sitt salær. Salæret skal stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten.
3.3.2
En advokat må ikke inngå avtale med klienter eller andre om at advokaten skal motta salær beregnet som prosent eller andel av sakens resultat eller gjenstand, enten dette gjelder et pengebeløp eller annen form for vederlag.
Unntak fra denne regel kan bare finne sted i de tilfeller der lovgivningen eller offentlige forskrifter hjemler slik adgang.
3.3.3
En advokat må ikke inngå avtale med klienter eller andre om at advokaten skal motta salær i form av aksjer eller andre eierandeler i selskap hvor aksjenes eller andelenes verdi vil bli påvirket av resultatet i saken. Heller ikke i andre tilfeller må det inngås avtale om en slik oppgjørsform hvis dette vil kunne påvirke advokatens frie og uavhengige stilling under utførelsen av oppdraget.
3.3.4
Hvis en advokat krever forskuddsbetaling av salær og/eller utlegg, må slik betaling ikke overstige det beløpet som etter rimelig skjønn vil kunne medgå til å dekke salær og utlegg.
3.4
Rettshjelpsordninger
En advokat plikter å opplyse sin klient om eksisterende muligheter for offentlig rettshjelp og rettshjelpforsikring.
3.5
Klientmidler
Klientmidler skal behandles i henhold til Justisdepartementets forskrift om behandling av betrodde midler.
En advokat som blir bedt om å forvalte midler, skal ikke motta eller håndtere midler som ikke har en navngitt kilde.
3.6
Ansvarsforsikring for advokaten
Advokaten skal til enhver tid være ansvarsforsikret mot erstatningskrav som retter seg mot hans eller hennes yrkesutøvelse under hensyn til virksomhetens art og omfang.
4.
Advokatens forhold til domstolene og andre konfliktløsende organer
4.1
Opptreden overfor retten
En advokat skal opptre korrekt i henhold til prosesslovgivningen. Advokaten skal vise retten respekt og høflighet, men samtidig forsvare sin klients interesser ærlig, uten frykt og uten hensyn til egne interesser eller konsekvenser for seg eller andre. Advokaten har både rett og plikt til å utøve kritikk av retten i en sømmelig form.
4.2
Rettferdig rettergang
Enhver sak skal opplyses ved åpen og saklig bevisførsel og ved prosedyre for den samlede rett. Advokaten må ikke på noen måte søke å påvirke rettens medlemmer underhånden.
En advokat skal ikke bevisst gi uriktige eller villedende opplysninger til retten.
4.3
Aktiv innsats
En advokat plikter å sette seg ordentlig inn i saken og drive denne med den omsorg og det tempo som god prosesskikk tilsier. Forespørsler, anmodninger og pålegg fra retten skal besvares uten unødig opphold.
4.4
Forsvarlig oppdragsmengde
En advokat bør påse at oppdragsmengden ikke utvikler seg slik at det hindrer advokaten i å oppfylle et rimelig krav til tempo under saksforberedelse, eller til å kunne ta berammelse av rettsmøter i løpende saker.
4.5
Forlikstilbud
En advokat må i en prosess ikke uten motpartens samtykke påberope seg forlikstilbud som er fremsatt av motparten eller dennes advokat, eller nevne at disse har sagt seg villig til å forlike saken. Dette gjelder enten motparten eller dennes advokat har tatt slikt forbehold eller ikke.
En advokat har alltid adgang til å påberope seg forlikstilbud som advokaten selv har fremsatt, hvis det ikke er sluttet avtale om noe annet. Forutsetningen er likevel at egne forlikstilbud fremsettes i en slik form at eventuelle forlikstilbud fra motparten eller dennes advokat ikke røpes.
4.6
Forhold til vitner og sakkyndige mv.
En advokat har adgang til å henvende seg til enhver som kan tenkes å ha opplysninger å gi av betydning for en sak, uansett om vedkommende allerede er oppgitt av motparten som vitne. Gjelder det vitner som har særlig tilknytning til motparten, bør henvendelse ikke skje uten at motpartens advokat er varslet på forhånd.
I sivil tvist bør henvendelse til oppnevnt sakkyndig skje gjennom retten. Direkte henvendelse kan likevel skje hvis det etter forholdene er ubetenkelig og en henvendelse gjennom retten byr på vanskeligheter. Retten og motparten må i så fall samtidig underrettes om henvendelsen og må også meddeles svaret.
4.7
Saker hvor advokaten kan bli ført som vitne
En advokat bør vise varsomhet med å motta verv som prosessfullmektig i en sak hvor det på forhånd må anses sannsynlig at advokaten vil kunne bli ført som vitne i saken.
4.8
Voldgiftsrett og andre konfliktløsende organer
Reglene om advokatenes forhold til domstolene i 4.1 til 4.6 gjelder tilsvarende så langt de passer i sak for voldgiftsrett og andre konfliktløsende organer.
5.
Forholdet mellom advokater
5.1
Kollegial tillit
Kollegial tillit og samarbeid mellom advokater er nødvendig så vel i klientenes interesse som for å unngå unødige tvister.
Overfor kolleger skal en advokat alltid opptre med den hensynsfullhet og imøtekommenhet som er forenlig med klientens interesse.
5.2
Henvisningshonorar
En advokat skal verken av advokater eller andre kreve eller motta noen form for honorar eller vederlag for å henvise eller anbefale en klient. Advokaten skal heller ikke betale noen form for honorar eller vederlag for å få henvist en klient til seg.
5.3
Henvendelser til motpart
En advokat skal ikke henvende seg direkte til motparten når denne er representert ved advokat i den sak henvendelsen gjelder, uten at sterke grunner taler for det og det ikke har vært mulig å få kontakt med advokaten. Motpartens advokat skal snarest orienteres om henvendelsen og grunnen til den.
5.4
Tvist mellom advokater
Hvis en advokat finner at en kollega har handlet i strid med regler for god advokatskikk, skal advokaten gjøre kollegaen oppmerksom på dette. Kritikk av kollegers arbeid må være saklig og korrekt. Tvister mellom advokater av yrkesmessig karakter bør søkes løst i minnelighet. Rettssak om forhold som nevnt ovenfor mot utenlandsk kollega bør ikke innledes før de respektive advokatorganisasjonene er blitt orientert og har hatt mulighet for å bidra til en løsning av tvisten.
5.5
Utilbørlig påvirkning
En advokat må ikke reise spørsmål om ansvar for en kollega, for derved å søke å påvirke kollegaens forsvarlige ivaretakelse av klientens interesser.
5.6
Opplæring
For å opprettholde og styrke advokatprofesjonens faglige og etiske standard plikter en advokat å sørge for at advokatens ansatte får nødvendig opplæring og utviklingsmuligheter.
5.7
Advokatfullmektig
Mellom advokat og advokatfullmektig skal det være et reelt ansettelsesforhold. Advokatfullmektigen skal arbeide på prinsipalens kontor. Det skal foreligge et skriftlig kontraktsforhold hvor advokatfullmektigen blant annet sikres en fast rimelig avlønning. Prinsipalen må føre tilsyn med advokatfullmektigens virksomhet, og sørge for at vedkommende får forsvarlig veiledning i sitt arbeid.
5.8
Skifte av advokat
En advokat som engasjeres for å representere en klient til erstatning for en annen advokat i en bestemt sak, skal påse at klienten har underrettet den andre advokaten om dette, eventuelt selv gi slik underretning. Dersom klientens interesser krever at det iverksettes hastetiltak, må slik underretning skje snarest mulig etter at slike tiltak er truffet.
5.9
Ansvar for honorar til utenlandsk advokat
Når en advokat selv engasjerer en utenlandsk advokat til en bestemt sak eller søker dennes råd, blir advokaten personlig forpliktet, selv om klienten er insolvent, til å betale den utenlandske advokats honorar og utlegg. Advokatene kan imidlertid ved engasjementets begynnelse avtale særordninger i slike saker. Dessuten kan den advokat som har engasjert en annen, til enhver tid begrense sitt personlige ansvar til størrelsen av det honorar og utlegg som er påløpt frem til det tidspunkt advokaten meddeler den andre advokat at han eller hun ikke lenger påtar seg ansvar. Et slikt ansvar gjelder ikke i de tilfeller advokaten begrenser seg til å anbefale en annen advokat eller til å introdusere advokaten for klienten.
6.
Regler for advokatvirksomhet over landegrensene
6.1
Forholdet til CCBE Code of Conduct
En norsk advokat som driver advokatvirksomhet over landegrensene innenfor EØS-området, er bundet av CCBE Code of Conduct.

Refereres av

1 dokument(er) refererer hit.